REGULERINGSPLAN FOR SVARTHAMRAN HYTTEOMRÅDE

Beskrivelse og reguleringsbestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR SVARTHAMRAN HYTTEOMRÅDE Privat planforslag 06.05.2011 Rennebu kommune

Forord Plankontoret har på oppdrag fra Berit og Ola T. Lånke (Gnr 14 Bnr 1) utarbeidet forslag til for endring av reguleringsplan for Ånegga, ved å utarbeide en plan for Svarthamran hytteområde i Ånegga på Nerskogen. Reguleringsplanen er en endring av reguleringsplan for Ånegga og deler av reguleringsplan for Granslettet hyttegrend gnr 13 bnr 1 for å få vei frem til tomtene 13/20-21-22. Intensjonen med planen er å regulere inn atkomstveier til eksisterende hyttetomter samt å regulere inn nye hyttetomter. Planforslaget er utarbeidet av Plankontoret ved naturforvalter Ragnhild Grefstad. Berkåk den 06.05.2011 2

Innhold 1.0 PLANPROSESSEN... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Samråd og medvirkning... 4 1.3 Innspill fra sektormyndigheter... 4 1.4 Innspill fra berørte parter... 5 2.0 PLANOMRÅDET... 8 2.1 Beliggenhet og avgrensning... 8 2.2 Landskap og bebyggelse... 8 2.3 Grunnforhold... 9 2.4 Teknisk infrastruktur... 9 2.5 Landbruk... 10 2.6 Reindrift... 11 2.7 Kulturminner... 11 2.8 Biologisk mangfold... 11 2.9 Friluftsliv... 12 3.0 GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER... 13 3.1 Kommuneplan Rennebu... 13 3.2 Reguleringsplaner... 14 4.0 PLANFORSLAGET... 15 4.1 Plankart... 15 4.2 Arealbruk... 16 4.3 Byggeområde fritidsbebyggelse... 16 4.4 Samferdsel og teknisk infrastruktur... 16 4.5 Avløp og strømforsyning... 17 5.0 KONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK... 17 5.1 Barn og unge, trafikksikkerhet... 17 5.2 Landbruk... 17 5.3 Folkehelse... 17 5.4 Landskap... 18 5.4 Vilt og naturområder... 18 5.5 Reindrift... 18 5.6 Samfunnssikkerhet... 18 BESTEMMELSER... 19 3

1.0 PLANPROSESSEN 1.1 Bakgrunn En del hytteeiere i området ønsker å få regulert inn atkomstvei til eksisterende hyttetomter og grunneierne Berit og Ola T. Lånke (Gnr 14 Bnr 1) ønsker å regulere inn nye hyttetomter med tilhørende infrastruktur i Svarthamran hytteområde som ligger nord i Ånegga, Nerskogen. 1.2 Samråd og medvirkning Det har vært kunngjort oppstart av planarbeidet i Opdalingen 14. oktober 2009, på www.rennebu.kommune.no og www.plankontoret.net. Brev ble sendt ut til naboer og sektormyndigheter. Det ble oppfordret til å komme med innspill til planarbeidet innen 10.11.2009. 1.3 Innspill fra sektormyndigheter Det har innkommet følgende innspill til planarbeidet: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev 30.10.2009: Landbruk og bygdeutvikling, samfunnssikkerhet, sosial og helse: Ingen merknader Miljøvern: Viser til veileder Planlegger av fritidsbebyggelse, som fokuserer på å forbedre kvaliteten på fritidsbebyggelse og hvordan konfliktnivået rundt hytteutbyggingen kan reduseres. Sikre nasjonale og regionale verdier knyttet til natur, landskap og kulturmiljø og sikre hytteområder med langsiktig positive virkninger for lokalsamfunnet. Fylkesmannen forutsettes at vegene blir lagt slik at de blir minst mulig synlig i terrenget. Fylkesmannen kommer tilbake med endelig uttalelse når planen legges ut til offentlig ettersyn. Tar forbehold om at det kan komme til nye momenter som endrer forutsetninger til vurderingen av planforslaget. Sametinget, brev 26.10.2009: Sametinget har ingen merknader til planforslaget, men bemerker at hvis det skal oppdages eldre gjenstander så skal arbeidet stanses og sametinget varsles jf kulturminneloven (kml) 8 andre ledd. Minner også om kml 4 annet ledd som omhandler at samiske kulturminner over 100 år er automatisk freda. Sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet skal ikke skades eller skjemmes jf kml 3 og 6. Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark, brev 09.11.2009: 4

Det går en viktig flyttlei i området, som vil kunne komme i konflikt med planforslaget. I landskapsanalysen av området (Plankontoret Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu) sies det at det er svært viktig at passasjen mellom Ånegga og Kreklingen ikke sperres. Det sies også at området fra nord i Ånegga ned til Grana ikke tåler flere hytter. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev 27.10.2009: Finner det nødvendig å foreta en registrering på planområdet før uttalelse da det er sannsynlig at det kan finnes både skjulte og synlige kulturminner i området. Registreringen vil bli foretatt sommeren 2010. Brev 25.06.2010: Det ble funnet to fangstgroper som er automatisk freda kulturminner etter kml 4, samt tre tjæremiler i myr og en kullbrennertomt som behandles som freda kulturminner på grunn av at de har en uavklart vernestatus. Det er i tilegg funnet 3 reismiler og 3 tjæremiler av nyere tid i området. Disse er ikke omfattet av kml, men det oppfordres til at disse også blir beholdt urørt. Trollheimen reinbeitedistrikt: Planområdet ligger i umiddelbar nærhet av drivingslei. Plankartet i oppstartsvarslet viste bare omtrentlig avgrensning og graden av påvirkning på drivningsleia er vanskelig å avgjøre ut fra det. Vei og tilhørende grøfter kan komme i konflikt med driving av rein, vinterbrøyting vil også kunne skape store problemer. Inngjerding av hyttetomter må unngås i området. Norges vassdrags- og energidirektorat, 17.11.2009: NVE vektlegger følgende: Om det er tatt hensyn til drift og vedlikehold på eksisterende og evnt. planlagte høyspent overføringsanlegg. At tiltakshaver har vurdert de planlagte nye fritidsboligene til å være tilfredsstillende sikra mor flom og erosjon. At tiltakshaver har vurdert eventuell forverring av flom og erosjon i området ved gjennomføring av det planlagte tiltaket. 1.4 Innspill fra berørte parter Det er kommet innspill fra vannverket og eiere av eksisterende fritidseiendommer i planområdet: Svartbekken vassverk BA v/ Tor Landløpet, 16.10.2009: Nevner noen momenter i forhold til vassverket som de ber blir tatt med videre i planarbeidet: - Svartbekken vassverk har kapasitet til å levere vann til nye hytter - Nye abonnenter tilkobles kum med montert stengekran. Samle nye abonnenter på ny stikkledning til vannverkets ledningsnett. 5

- Ber om at det ved veibygging tas hensyn til vannverkets ledningsnett med tanke på frostog telefare og andre belastninger - Tilknytningsavgift betales til Kraftverkene i Orkla. Waldemar Blumer: Blumer mener at veibygging i området vil forringe kvaliteten på området, og motsetter seg sterkt veibygging og spesielt forbi egen hytte. Videre sier han at grunnlaget for valget av hyttetomt forsvinner ved å legge ut flere tomter i området, da det i utgangspunktet var et område med lav tetthet av hytter. Mener at fortetting av hytteområdet vil forringe kvaliteten på de eksisterende hyttene. Blumer er generelt skuffet over den sterke utbyggingen av hyttefelt innover fjellet i Rennebu kommune. Tore Brurok, brev 15.10 2009: Bemerker at han er imot veibygging i området på grunn av at han mener at det vil forringe området, og motsetter seg spesielt veibygging til eller forbi egen hytte. Hjørdis Cappelen og Otto Skovholt, brev 18.10.2009: Bemerker at grunnen for valg av hyttetomt var fraværet fra biler sommer og vinter og motsetter seg utbygging av veier i området. Bemerker spesielt ulempen med høye brøytekanter på vinterstid. Cappelen og Skovholt verdsetter muligheten for barn til å ferdes trygt i et område uten trafikk høyt. Åslaug og Einar Strømsnes, brev 19.10.2009: Bemerker at de er imot veibygging i området på grunn av at de mener at det vil forringe området, og motsetter seg spesielt veibygging til eller forbi egen hytte. Harald Wold, brev 31.10.2009: Bemerker at veier som må krysses om vinteren er en ulempe og biltrafikk vil gjøre området mindre attraktivt. Videre sier Wold at det er parkeringsplasser i nærheten av hyttene som gjør at det bør være mulig å gå. Tore Scheistrøen, brev 23.11.2009: Er generelt imot veibygging i hytteområdet da dette vil forringe kvaliteten på området. Er spesielt i mot veibygging forbi egen hytte. Bjørn Johannes Hansen: Bemerker at han er imot veibygging i området på grunn av at han mener at det vil forringe området, Hansen motsetter seg spesielt veibygging til eller forbi egen hytte. Kommentar fra forslagstiller: Det synes som at eiere av eksisterende fritidsboliger i området er delt i to, de som ønsker veg og de som ikke ønsker veg. Rennebu kommune har lagt til grunn at det skal planlegges veg 6

fra til alle hytter og at det skal legges til rette for at det kan legges inn vatn og ordnes avløp. Dersom det skal legges inn vatn, må det veg fram til tomtene. 7

2.0 PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet omfatter deler av eiendommene Gnr/Bnr 14/1 og 13/1, og ligger ca 380 m vest for Nerskogveien ved Svarthamran på Nerskogen. Planområdet er ca 263 daa. Fv 512 går sør for planområdet. Granasjøen ligger ca. 1 km sør for planområdet. Kommunegrensen til Oppdal er litt over 9 km sørvest for planområdet. Planområdets lokalisering på Nerskogen. Planområdet er markert med rød stiplet strek. Kilde: www.gislink.no. 2.2 Landskap og bebyggelse Terrenget faller fra 685 m.oh i sørvest i til 620 mo.h. i nordøst. Landskapet er åpent med noe spredt bjørk og furu. Av eksisterende hyttebebyggelse ligger 18 hytter nokså spredt på planområdet. To eksisterende tomter som er fraskilt er ikke bebygd og ikke oppmålt. Avgrensingen på de ikke oppmålte tomtene er og inntegnet grense for disse er usikre. Den eksisterende bebyggelsen er utført i materialer og farger som glir godt inn i omgivelsene og de fleste hyttene er plassert slik at de ligger naturlig plasser i terrenget. 8

Kartutsnitt som viser avgrensningen av planområdet. Ekvidistansen er 5 m. 2.3 Grunnforhold Berggrunnen i området består av kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer, garbenskifer og gneis. Løsmassene i området består av tykk morene. (kilde: www.ngu.no) Området har god infiltrasjonsevne og har ikke forekomst av kvikkleire. 2.4 Teknisk infrastruktur Hyttetomter på planområdet skal ha adkomst fra Nerskogveien (Fv 512) via S9 som går inn til planområdet frem til parkeringsplassen. Parkeringsplassen er felles parkering for eiendommene 14/1 og 13/1. De eksisterende hyttene har atkomst fra stier som går fra parkeringsplassen. I reguleringsbestemmelsene er det foreslått at det skal settes av plass til to biler for hver tomt. Håndtering av utgifter i forbindelse med bruk av vei og parkeringsplasser, vedlikehold, brøyting må avtales gjennom privatrettslige avtaler. Området har begrenset grunnvannspotensial, og middels infiltrasjonsevne. Det er lagt elektrisk strømkabel og vannledning gjennom feltet. Svartbekken vassverk har kapasitet til å levere vann til nye hytter, og det er lagt til rette for at nye abonnenter kan tilkobles kum. Det forutsettes at det skal anlegges vann og avløp på de nye hyttene. Det må lages vann og avløpsplan for området før nye tomter kan deles fra. En av de nederste eksisterende hyttene i området har fått utslippstillatelse og har etablert septikløsning med tett tank. 9

Over vises ledningskart for Svartbekken vassverk. 2.5 Landbruk Området består av produktiv skogsmark og myr. De eksisterende hyttene ligger i skogsområdene. De nye tomtene vil også ligge i de skogkledde områdene. Myra vil i liten grad bli berørt, kun på et område vil myrområdet bli krysset av planlagt kjørevei. Arealressurskart over området med antall dekar for hvert markslag.(kilde: www.skogoglandskap.no) 10

2.6 Reindrift Planområdet ligger innenfor sekundærområdet for reindrift og hyttefeltet ligger inntil en drivlei. Det er påpekt at passasjen mellom Ånegga og Kreklingen ikke sperres i landskapsanalysen for Ånegga- Sørøyåsen. 2.7 Kulturminner Det er kartlagt fangstgroper, tjæremiler og reismiler i området. Fangstgropene samt 3 tjæremiler og en kullbrennertuft er freda etter kulturminnelovens 4, de andre tjæremilene og reismilene er av nyere dato, men det oppfordres til å la disse stå urørte som vitnesbyrd over tidligere generasjoners bruk av utmarka. Myra i området med milene bør bevares mest mulig inntakt på grunn av at milene er tilknytta denne naturtypen. 2.8 Biologisk mangfold Området er ikke avmerka som et viktig viltområde og ligger utenfor landskapsvernområdet. Det er ikke registrert sjeldne arter i området i Artsdatabanken, men det er sannsynlig at det i likhet med nærliggende områder er en del skogsfugl i området. 11

2.9 Friluftsliv Planområdet ligger i nærheten av et viktig sopp- og bærområde, men utbyggingen berører ikke dette området direkte. Det går flere skiløyper i området. I grensen til eiendommen mot sør kjøres det opp skiløype. Denne blir ikke direkte berørt av utbyggingen. Det er ikke planlagt veger som krysser skiløypa, og det er lagt en buffersone på 25 meter fra skiløype til nye hyttetomter. Over vises utsnitt av skiløypekart for Rennebu 2010. 12

3.0 GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER 3.1 Kommuneplan Rennebu Kommuneplanen fastsetter de langsiktige politiske mål for kommunens virksomhet og skal være retningsgivende for arbeidet både i de politiske organ og i kommunens administrasjon. En av målsettingene er å videreutvikle et kreativt næringsmiljø med hovedvekt på natur- og kulturbasert næringsutvikling. Kommunen ønsker å være en hyttekommune, som legger til rette både for eksisterende og framtidig hyttebygging. Planområdet ligger innenfor område som er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneplanen 2009-2020. En av de eksiterende tomtene (14/34) omfattes av hensynssone for reindrift. 13

3.2 Reguleringsplaner I reguleringsplan for Ånegga -Sørøyåsen som ble vedtatt i Rennebu kommunestyre 28.09.1995 (se kartutsnitt til høyre) består planområdet av landbruksområde samt planlagt fritidsbebyggelse og eksisterende fritidsbebyggelse. Parkeringsplassen som vises på dette reguleringsplankartet videreføres også i den nye reguleringsplanen. Deler av planområdet (13/1) dekkes i tilegg av reguleringsplan for Granslettet hyttegrend som ble vedtatt i Rennebu kommunestyre 13.11.2009. Rød stipla linje viser omtrentlig avgrensing av planområdet som dekkes av reguleringsplan for Granslettet. Planforslaget innebærer at denne også må endres. 14

4.0 PLANFORSLAGET Reguleringsplanen består plankart og bestemmelser som er juridisk bindende. Bestemmelsene finnes bakerst i dette heftet. 4.1 Plankart Forslag til reguleringsplankart med tegnforklaring (ikke i målestokk). 15

4.2 Arealbruk Det fremlagte reguleringsforslaget omfatter til sammen 264daa. Tabellen under viser arealbruk fordelt på formål: Kode Reguleringsformål Areal Nye tomter Eksisterende 1120 Fritidsbebyggelse 29,0daa 28,1daa 2011 Kjøreveg 12,2daa 2082 Parkeringsplasser 1,1daa 5110 LNFR 183,0daa 1542 Avløpsanlegg 1daa Totalt 263,8 570 Hensynssone-kulturmiljø 8,2daa 520 Hensynssone- reindrift 5,7 daa 13,9daa 4.3 Byggeområde fritidsbebyggelse Planforslaget omfatter 22eksisterende tomter og 21 nye hyttetomter. 18 av de eksisterende tomtene er bebygd. De nye tomtene, F1-F21, er alle ca. 1,5 dekar store. Eksisterende tomter er benevnt med eksisterende gnr/bnr. Alle tomtene benytter eksisterende atkomstveg og avkjørsel fra Nerskogsveien fram til eksisterende parkeringsplass nordøst i planområdet. 4.4 Samferdsel og teknisk infrastruktur Adkomstveien fra Nerskogsveien er regulert som privat vei i reguleringsplan for Ånegga / Sørøyåsen. Den eksisterende felles parkeringsplassen inngår i planforslaget. Denne er foreslått utvidet slik at den har plass for oppstilling av biler for de nye tomtene også. Det er forelått å legge til rette for at det kan bygges veg fram til alle tomtene fra felles parkeringsplass. Veger er regulert som privat kjørevei. Bestemmelsene krever at det vises parkering for 2 biler inne på hver tomt i situasjonsplaner. Når det gjelder bruk av denne veien, framtidige brøyte- og vedlikeholdsutgifter o.l. må dette sikres ved privatrettslige avtaler. Vegene kan av hensyn til reindrift opparbeides med grøfter som er maks 0,5 m dype. 16

4.5 Avløp og strømforsyning Avløpsanlegg Det anlegges et avløpsrenseanlegg i den lavest beliggende delen av hyttefeltet. Bestemmelsene krever at det skal utarbeides plan for vannforsyning og avløp som skal godkjennes i kommunen før tomter kan fradeles og utbygging kan igangsettes. Det må foreligge en utslippstillatelse på hver enkelt tomt før det legges inn vann i hyttene. Avløpsrenseanlegget må ha kapasitet for å håndtere det omsøkte utslipp. Tømming skal skje jf. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Det er regulert 1 daa for avløpsanlegg for nye og eksisterende tomter. Arealet er stort nok til at flere kan tilknyttes anlegget og at det er noe fleksibilitet for plassering innenfor det regulerte området. Avfall leveres i henhold til den til enhver tid gjeldende renovasjonsordning i Rennebu kommune. Strøm fram til den enkelte hytte anbefales lagt som jordkabel. 5.0 KONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK 5.1 Barn og unge, trafikksikkerhet Grensa til hytteområdet ligger ca 250m fra fylkesvei 512. De nye hyttetomtene blir lagt noe lengre unna fylkesveien. Det er barrierer i form av et vann og myrområder som gjør at ferdselen utenom grusveien ned til fylkesveien blir ledet i motsatt retning av mer trafikkert vei. Planforslaget berører ikke viktige lekeområder for barn og unge. 5.2 Landbruk Planforslaget berører ikke dyrka mark. De eksisterende hyttene ligger i et skogområde, det er en del flekker med myr innimellom skogholtene i området. Også de nye hyttetomtene er planlagt å ligge i glenner i skogholtene. 5.3 Folkehelse Fortetting av hyttefeltet vil ikke avskjære noen ferdselsårer eller ha negativ effekt på viktige friluftsområder. Det er ikke planlagt nye veger som berører skiløypa og nye tomter ligger i forholdsvis god avstand, 25 m, fra løypa. 17

5.4 Landskap Veger og tomter er plassert slik at de blir minst mulig synlig i terrenget. Tomter er lagt i områder der det er tørt og slik at vegetasjon skjermer. Veger tar i stor grad utgangspunkt i eksisterende traseer i terrenget, og er planlagt slik at hver meter veg utnyttes best mulig. 5.4 Vilt og naturområder Et stykke sørvest for planområdet ligger Minilldalsmyrene naturreservat. Planområdet ligger såpass langt unna naturreservatet at fortetting av dette hyttefeltet samt anlegging av vei ikke vil ha noen negativ effekt på naturreservatet gjennom økt ferdsel. Området er ikke spesielt viktig for vilt og det foreligger ingen kjente registreringer av sårbare eller trua arter. 5.5 Reindrift Området ligger innenfor sekundærområdet for reindrift og i nærheten av en drivingslei. Det er viktig at hyttebeboerne viser hensyn til reindrifta i de periodene det drives rein forbi området. Som avbøtende tiltak er det foreslått i bestemmelsene maks 500 m2 av tomta kan gjerdes og at veggrøfter ikke skal være dypere enn 0,5 m slik at veger og gjerder ikke skal være til hinder for driving av rein gjennom området. 5.6 Samfunnssikkerhet Det er ikke registrert noen form for fare skred i området på NGUs skreddatabase (www.ngu.no/kart/skrednett). Planforslaget berører ikke bekker og vassdrag i området direkte. Planområdet er ikke vurdert å være utsatt for flom. Vassdrag skal ikke kanaliseres, men renne naturlig. En anser heller ikke at gjennomføring av planforslaget vil føre til økt fare for flom eller erosjon. 18

Reguleringsplan for Svarthamran hyttefelt gn/bnr 14/1, Rennebu kommune BESTEMMELSER SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Utarbeidet 06.05.2011 RG Kunngjøring om oppstart av planarbeidet 14.10.2009 SE 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 27.04.2011 Offentlig ettersyn fra.. til.. 2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets vedtak PlanID:20100015 1. Fellesbestemmelser Eksisterende terreng og vegetasjon skal bevares i størst mulig grad. 2. Byggeområde for fritidsbebyggelse 2.1 Ved byggesøknad skal det følge situasjonskart som skal vise hyttas plassering, to biloppstillingsplasser, framtidige bygg samt terrengprofil før og etter bygging. 2.2 Det kan kun oppføres en hytteenhet på hver tomt. Bygningene skal plasseres mest mulig samlet hvor hovedbygningen framstår som den største og mest sentrale. Fritidsboligen og sekundærbygg skal være planlagt sammen, slik at det fremstår med et godt og enhetlig preg. Material- og fargebruk skal ha en samhørighet med naturen og nærliggende hytter. Sterke og/eller lyse farger som gir kontraster til de bygde omgivelser og til det naturgitte landskapet tillates ikke. 2.3 Maksimalt tillatt bruksareal (BRA) pr tomt er 150 m2. Overbygde balkonger og terrasser inngår i BRA. 2.4 Maks mønehøyde er 7 m over gjennomsnittlig planert terreng. 2.5 Taktekking skal utføres med tekkemateriale som gir en matt og mørk virkning. Bebyggelsen skal ha saltak med vinkel 22-30 grader og tilpasses byggets hovedform. 2.6 Terrasser med ferdig golv mer enn 80 cm over gjennomsnittlig terreng, tillates ikke. 2.7 Inngjerding av tomter tillates ikke. 2.8 Fradeling av tomter tillates ikke før det foreligger godkjent vann- og avløpsplan som omfatter F1-F21. 19

2.9 Strøm fram til den enkelte hytte skal legges som jordkabel. 3. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veggrøfter skal ikke være dypere enn 0,5 m under kjørebanen. 4. Hensynssone kulturmiljø Innen hensynssone bevaring av kulturmiljø og kulturminner hvor det finnes fangstgroper, tjæremiler i myr og en kullbrennertuft må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen hensynssonen må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av regional kulturminnemyndiget (fylkeskommunen). 5. Hensynssone reindrift Innenfor hensynssone for reindrift skal det ikke settes opp gjerder og det skal ikke graves grøfter som er dypere enn 0,5 meter. 20