Notat av 15.10.2013 utarbeidet av Torleif B. Jensen, Strategiavdelingen, Hamar kommune, oppdatert av Lise Urset, Strategiavdelingen 26.01.15. Klimahandlingsplan 2009 Måloppnåelse og status per 26.01.15 Beskrivelse av måloppnåelse og status framstår innrammet eller i egen tabellkolonne. Visjon Hamar kommune På lag med naturen. Langsiktige mål - 2020 SMAT: En av målsetningene i SMAT er å arbeide for å redusere klimagassutslippene i Hamarregionen. Retningslinjene for dette arbeidet er: Bruk av fossilt brensel til oppvarming av boliger, forretningsbygg og innen industrien skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. Utslipp fra transportsektoren skal stabiliseres innen 2020 på nivået i 2008. Utslipp av metangass skal reduseres betydelig i samsvar med avfallsplan for husholdningsavfall og håndtering av gjødsel fra landbruket Det skal gjennomføres tiltak for å redusere utslipp av lystgass fra jordbruket i regionen. Hamar kommune: Hamar kommune har sluttet seg til målsettingen i SMAT for reduksjon av klimagassutslipp med om lag 20% fra 2006-nivået innen 2020*. Dette innebærer: 80% reduksjon av fossilt brensel i stasjonær forbrenning 10% reduksjon fra landbruk 10% reduksjon fra avfallsdeponi Stabilisere utslipp fra vegtrafikk på 2008-nivå Konkrete mål 2015 Innen 2015 skal Hamar kommune oppnå følgende: Alle kommunale virksomheter Miljøfyrtårnsertifisert. Pr. 26.01.15 er 35 kommunale virksomheter miljøfyrtårnsertifisert og 7 er i prosess. Det forventes at målet nås i løpet av 2015. Redusert energiforbruket i eksisterende kommunale bygg med 20%. Basert på rapport utarbeidet av Entro, så har det samlete energiforbruket i kommunale bygg økt med 5 % i perioden 2009 til 2012. Dette til tross for at det er foretatt en rekke ENØK-tiltak, blant annet installering av varmepumper. Hva skyldes dette? - Informasjon om oljeforbruket i ulike bygg i 2009 har ikke blitt lagt inn (manglende data) og følgelig slår dette negativt ut, da energiforbruk på utgangstidspunktet ikke er fullstendig.
- En annen årsak kan ligge i at bygninger som rehabiliteres får oppdaterte tekniske anlegg, dimensjonerte etter dagens krav, og at disse har høyere energiforbruk enn gamle anlegg (balansert ventilasjon osv) - Økning av oppvarmet areal - Økningen på enkelte bygg kan på nåværende tidspunkt ikke forklares (datagrunnlaget fra 2009 er heller ikke kvalitetssikret). Måltallet bør konkretiseres/presiseres, slik at utviklingen kan følges opp uten mye ekstra arbeid. 50% utfasing av fossilt brensel i kommunale bygg. - Barnehager: I 2009 hadde tre barnehager olje som primær energikilde. I 2013 gjenstår 1 barnehage. (66% reduksjon) -Skoler: I 2009 hadde 2 skoler oljefyring som primær energikilde. Ridabu skole varmes nå opp med jordvarmeanlegg. Greveløkka er tilknytter fjernvarme levert av eidsiva bioenergi, og ikke Ankerskogen som da hadde oljefyring. (100% reduksjon) -Pleie og omsorgshjem: I 2009 hadde ett sykehjem (Finsal) olje som primær energikilde. Finsal har nå fått jordvarmeanlegg. ( 100%) -Idrettsbygg: Ankerskogen svømmehall har koblet seg til fjernvarme. (100%) -Olsrud benytter Olje til å ta eventuell spisslast. -Boliger: I 2009 hadde ca 5 eneboliger oljefyring. En bolig kobles til fjernvarme i 2013. (20%) Konklusjon: Mål er nådd Reiser til fots og med sykkel økt med 100 %, koordinert med veg- og transportplan. Måltallet er vanskelig å måle. Som et ledd i Sykkelbyen Hamar er det etablert 3 faste tellerpunkter (Stangevegen, Vangsvegen og Bryggerigata) som har registrert antall sykkelpasseringer f.o.m. 2012. Ser man på totaltallene for årets 8 første måneder (jan.-aug.) så har det vært en nedgang fra 195.000 i 2012 til 151.000 i 2013. Dette kan bl.a. skyldes at vi hadde en sen vår, kald og våt forsommer i 2013. Uketallene viser at sykkelbruken startet for fullt i uke 12 i 2012, mens den først startet for fullt i uke 16 i 2013. Det er vist at sykkeltellerne ikke alltid teller som de skal og det er derfor knyttet stor usikkerhet til tallene nedgangen kan rett og slett skyldes feil på tellerne. Høsten 2014 ble det utført en sykkelbyundersøkelse av SINTEF. Den konkluderer med at sykkelbruken i Hamar har økt med 25 % siden tilsvarende undersøkelse ble utført før prosjektet Sykkelbyen Hamar startet. Måltallet bør konkretiseres/presiseres, slik at utviklingen kan følges opp uten mye ekstra arbeid. Perioden fram til 2015 blir viktig mht. at kommunen må bruke denne tida for å vise veg og feie for egen dør. Handlingsplan Helhetlige klimatiltak Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, 6.1.1. Innarbeide klimamål i kommuneplanen 6.1.2. Utarbeide årlig miljørapport og innføre miljøledelse i Hamar kommune. (lederopplæring) Miljøledelse Rådm. stab. Strategiavd 2010- Status 1/9-2013 Gjennomført Ikke gjennomført
6.1.3. Sette i gang arbeidet med å sertifisere Hamar Rådhus som en Miljøfyrtårnvirksomhet. 6.1.4. Klukhagan og Vestenga barnehager jobber med å bli Miljøfyrtårnbarnehager. 6.1.5. Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen 2015. 6.1.6. Deltakelse i INTER-REG-prosjekt Klimanettverk. 6.1.7. Innføring av en miljøpris under medarbeiderdagen. Innbyggerne/næringslivet/andre aktører 6.1.8. På lag med naturen -Lokal klimakampanje: Stimulere innbyggere, bedrifter, lag og foreninger til å ta klima - utfordringen på alvor og få en grønnere hverdag. Videreformidle tilskuddordninger, evt. kommunale tilskuddsordninger, sykkelsatsing, temadager m m. 6.1.9. Legge til rette for miljøsertifisering av bedrifter og organisasjoner i Hamar kommune. Anslag kostnad kr.10.000,- Årlig behov for min.kr.100.000,- til gjennomføring Strategiavd. Arealplan avd. TDA - Eiendomsavd Gjennomført. Rådhuset er sertifisert. Gjennomført. Disse to og alle de andre barnehagene er sertifisert I rute. Pr. 26.01.15 er 35 kommunale virksomheter er sertifisert. Noen få gjenstår og blir sertifisert i løpet av 2015. Ble avlyst Generell miljøpris er ikke innført, men arbeidsmiljøpris er innført. Det er ikke avsatt penger og tiltaket er ikke gjennomført i planlagt omfang. Gjennom Sykkelbyprosjektet, Sykle til jobben aksjonen og Miljøfyrtårnsertifiseringen er det gjort en del. Gjennomføres løpende. I tillegg til kommunale virksomheter er det sertifisert 2 fylkeskommunale, 5 statlige og 31 private virksomheter i Hamar pr 26.01.15. Tiltak stasjonær energibruk Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Status 1/9-2013 6.2.1. Utarbeide ENØK-analyser og gjennomføre ENØK- tiltak i kommunale bygg og anlegg (idrettsanlegg, lysløyper, VARanlegg og veglys). 5 mill kr. årlig i 3 år (fra 2007-2009) til lønnsomme Enøk tiltak i kommunale bygg. Eiendomsavd. 2009-2012 Energimerking og energivurdering er foretatt i alle tjenestebygg. Basert på energi-vurderingene er det foretatt ENØK-analyse i et utvalg relevante bygg. Første tiltak knyttet til ENØK-analysene er gjennomført. 6.2.2. Lage plan for konvertering fra Kun Sagatun barnehage
oljefyring og el-oppvarming til miljøvennlige-/fornybare løsninger i kommunale bygg. 6.2.3. Revidere Lokal energiutredning (LEU) for Hamar kommune 2. hvert år. 6.2.4. Planlegge og gjennomføre opplæring i energikompetanse og energiledelse. 6.2.5. Sette krav om fornybar energi ved utbygging og rehabilitering av større kommunale bygg. Innbyggere/næringsliv/andre aktører 6.2.6. Legge til rette for fjernvarme med fornybar energi med nødvendig plantilrettelegging. 6.2.7. Vedta forskrift om tilknytningsplikt for fjernvarme. Ansvaret for LEU er tillagt konsesjonshaver Eidsiva. Strategiavd. Er bidragsyter. 2009 -> Anslag kr. 50.000,- til saksbehandling, møter og kurs. Rådm. stab Eiendomsavd./TDA. 2010 -> F. eks. fjernvarme, jordvarme, biobrensel. Tas inn som bestemmelse i arealdelen i Kommuneplan. 2009 -> Dialog med Fjernvarmeselskapet og aktører i bygge- markedet. Tilrettelegge for fjernvarme ved regulering/ utbygging. Strategiavd. og Arealplanavd. 2009 -> har nå oljefyring. Ener u- skole benytter olje til å ta topplast, men har varmepumpe som primær energikilde. Det er fortsatt noen boliger med olje-fyring. Speiderhust tilknyttes fjern-varme i nær fremtid. Gjennomføres. Ble sist laget i 2012. Nå lovforslag om å endre forskriften slik at man ikke lenger behøver å lage LEU. Kurs i bruk av Energioppfølgings-system (EOS) er gjennomført hos vaktmesterne på tjenestestedene. Ivaretas i TEK 10. Står også i kommuneplanens arealdel. 8 bygg tilknyttes fjernvarme i 2013/14 Gjennomføres Gjennomført Tiltak transport og arealbruk Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, Status 1/9-2013 6.3.1. Sykkelby Hamar Sykkelbyprosjektet (2010-2013) er gjennomført og er nå inne i sluttfasen av opprinnelig prosjekt. Videreføringen er under planlegging/avklaring og det er forventet 1 mill.kr. i fylkeskommunal innsats og 1 mill.kr. over Hamar kommunes budsjett i noen
6.3.2. Planlegge og gjennomføre bysykkel -prosjekt 6.3.3. Gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp fra reiser i arbeidstida. 6.3.4. Legge til rette for bruk av el-bil i Hamar. 6.3.5. Oppfølging av veg- og transportplan (VTP) 6.3.6. Videreføre tiltak i SMAT areal - bruk, fortetting, transport, etc. Krever organisering og deltakelse fra næringslivet, handelsstanden, Jernbaneverket. 2010 -> Behov for min. kr. 100.000,- Aktuelle tiltak: Ecodriving, innkjøp av tjenestesykler, legge vekt på CO2-utslipp ved bilinnkjøp m.m. Behov for min. kr. 100.000,- til kurs i Ecodriving Info, møter, konferanser, kampanjer. Utarbeide handlingsplan for samordning av Veg- og transport-plan. Fylkeskommunen, Statens vegvesen, andre org., er viktige samarbeidspartnere Informasjon, møter, konferanser, kampanjer. år til. Videreført i driften med Arne Willy (areal) som ansvarlig koordinator Det er ikke avsatt penger eller prioritert oppstart av prosjektet ennå. Tjenestesykler og el-sykler er kjøpt inn til rådhuset. EL-bil er under utprøving i Pleie og omsorg. Utslipp vurderes v/bilkjøp. Mange har hatt Ecodrivingkurs. Er gjennomført. Totalt er det nå 37 ladepunkter (kommunale og private) for EL-bil i Hamar. EL-biler kan parkere gratis på off. p- plasser. VTP er fulgt opp med ulike tiltak innen veg, kollektivtransport, parkering og trafikksikkerhet. Tiltak prioriteres i fm. handlings- og økonomiplan. SMAT-planen ligger til grunn for areal og transportplanleggingen i kommunen. Særlige oppfølgingstiltak og revidering av SMAT er ikke iverksatt. Tiltak forbruk og avfall Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, 6.4.1. Innarbeide rutiner for å etterspørre varer og tjenester med minst mulig miljøbelastning ved innkjøp, og stille miljøkrav til underleverandører. Revidere innkjøpsreglementet for å legge spesiell vekt på miljøhensyn. Opplæring og bevisstgjøring. Status 1/9-2013 Som miljøfyrtårn-bedrift etterspør kommunen dokumentasjon på miljøvennlige leverandørløsninger, for eksempel returordninger for ulike typer avfall.
6.4.2. Utarbeide felles avfallsinstruks for å redusere forbruk og avfall i organisasjon 6.4.3. Utdeling av bærenett til unger i barnehager og skoler. (1.-4. kl.) 6.4.4. Samarbeide med HIAS om tiltak i den nye avfallsplanen. (er under arbeide) Samarbeide med org. gjennom Miljøfyrtårnsertifisering. Første utdeling gjennomført ved skolestart høsten 2009 Møter, kampanjer Innkjøpsreglementet er nesten ferdig revidert og det er gjort MYE med rutinene for innkjøp. Gjennomført eller gjennomføres som del av miljøfyrtårnsertifiseringen. Gjennomført en gang. Gjennomført. Revidert avfallsplan er vedtatt i 2013. Tiltak landbruk Nr. Tiltak Forutsetninger, kostnader, 6.5.1. Klimaoptimal gjødsling. Ta initiativ ovenfor næringa gjennom informasjon/ holdningskampanje for klimaoptimal gjødslings prosess Anslag kostnad kr. 25.000,- 6.5.2. Redusert jordarbeiding. Informasjon, holdingskampanjer for betydning av redusert jordarbeideing, bidra til opprettholdelse av tilskudd, etc. Anslag kostnad kr.10.000,- 6.5.3. Satsing på gardsvarmeanlegg. Fortsatt fokus på og jobbe for at flere etablerer miljøvennlig gårdsvarmeanlegg. Arr.kurs/ fagdager. Status 1/9-2013 Følges opp løpende gjennom utarbeidelse av gjødselplaner enten fra Hedmarken Landbrukskontor (HLK) eller Hedmark Landbruksrådgiving Nytt regionalt miljøprogram for landbruket i Hedmark (2013-16) er vedtatt. Det medfører endringer i tilskuddsordningene. Komplett oversikt over miljø-programmet finnes hos Fylkesmannen i Hedmark. Hedmarken Landbrukskontor (HLK) har kontroll- og tilsynsansvar. Det gis fortsatt tilskudd til utsatt jordarbeiding, grasdekte vannveier, grasdekte vegetasjonssoner og vedlikehold av fangdammer. HLK gir løpende informasjon etter at det tidligere er arrangert kurs 6.5.4. Gjennomføre prosjektetet Tiltak for å redusere Prosjektet er gjennomført
Luktulemper fra landbruket med hovedvekt på svin. luktulemper fra landbruket. 6.5.5. Unngå nydyrking av myr. Restriktive med søknad om nydyrkning av myr. 6.5.6. CO2 opptak i skog. Kartlegge/informere om potensialet for CO2 opptak i skogen. 6.5.7. Koordinering av klimatiltak for landbruket i Hamar, Stange og Løten komm. I tråd med bl.a strategi for skog og tresektoren i Hedmark og Oppl og regionalt miljøpr.gram (RMP) og ble avsluttet i 2010 HLK har ikke mottatt søknader fra Hamar om nydyrking av myr. HLK gir løpende informasjon i forbindelse med skogdager som arrangeres for skogeierne i kommunen. Regionalt miljøprogram for jordbruket praktiseres likt i alle tre kommuner. I skogbruket er målet å øke produksjon og bruken av biomasse. Utnyttelsen av skogen skal bidra til å nå nasjonale klimamål. Tilskudd til skogkultur og utdrift av skogsvirke til bioenergi ligger innenfor HLK s myndighetsområde.