for
Til notater.
Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen. Denne energiutredningen er utarbeidet av Nettkonsult og E1. Forskrift om energiutredninger er nedfestet i følgende forskrifter: Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06-02) I henhold til forskriften skal områdekonsesjonær minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. I tilknyting til rapporten blir det derfor innkalt til et energiutredningsmøte. Formålet med lokale energiutredninger er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Lokale energiutredninger er et pålegg fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) som skal medvirke til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og derved bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. Den lokale energiutredningen skal beskrive nå-situasjonen når det gjelder energibruk i kommunen. Dette omfatter både produksjon, energioverføring og stasjonært bruk av energi. Videre skal den beskrive den forventede energietterspørselen på ulike energibærere i kommunen, og til slutt angi de muligheter man har for å møte den forventede energietterspørselen. skal ihht. Plan- og bygningsloven bidra til å bygge samfunnsriktige løsninger i kommunen. Dette kan eksempelvis være forhold som fremmer hensiktsmessige løsninger for energi. Energi 1 Follo Røyken ønsker å takke kommunen og andre aktører som har bidratt med innspill til årets utredning. Vi vil samtidig be om tilbakemelding på resultatene i rapporten. Energi 1 Follo Røyken Eilert Henriksen Administrerende direktør Anders Lie Sjefsingeniør 3
Innhold Sammendrag... 5 1. Utredningsprosessen... 6 2. Informasjon om kommunen... 7 3. Dagens lokale energisystem...11 3.1. Infrastruktur for energi...11 3.1.1. Elektrisitet...11 3.1.2. Annen energi...13 3.2. Stasjonært energiforbruk...14 3.2.1. Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere...14 3.2.2. Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper...17 3.2.3. Indikatorer for stasjonært energiforbruk...20 3.2.4. Fjernvarme...21 3.3. Vannbåren varme...21 3.4. Lokale energiressurser...22 3.4.1. Vannkraft...22 3.4.2. Biobrensel...23 3.4.3. Avfall...23 3.4.4. Spillvarme...24 3.4.5. Solenergi...24 3.4.6. Grunnvarme...24 3.4.7. Temperatur på uteluften og vann...24 3.5. Energiflyt i kommunen...25 4. Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk...26 5. Alternative energiløsninger, energiomlegging og energieffektivisering...28 5.1. Innledning...28 5.2. Energiløsninger...28 5.3. Energieffektive løsninger for nybygg...29 5.4. Energieffektivisering i eksisterende bygg...30 5.4.1. Mulige energieffektiviseringstiltak...30 5.4.2. Konvertering av varmekilde...31 5.5. Investeringsstøtte fra Enova...31 5.6. Kommunal bygningsmasse...33 5.7. Normtallsanalyse for kommunal bygningsmasse...34 6. Potensialet for nye små vannkraftverk...35 6.1. Potensial i Østfold og Akershus...35 6.2. Potensial i Nesodden...35 7. Statistikkunderlag...36 7.1. Temperaturkorrigert forbruk (GWh)...36 7.2. Reelt forbruk (GWh)...38 4
Sammendrag Som områdekonsesjonær skal Energi 1 Follo Røyken lage lokale energiutredninger for alle kommunene hvor de eier distribusjonsnettet. Det omfatter Akershus-kommunene Ski, Enebakk og Nesodden, samt Buskerud-kommunen Røyken. Energiutredningene skal nå oppdateres hvert annet år, og dette er sjette året de kommer ut. Nettkonsult har fått oppdraget med årets oppdatering. Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd i kommunen, med mulighet for omkobling ved feilsituasjoner. Forholdet mellom ikke-levert og levert energi var i 2010 0,012 %, noe som er litt lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Energi 1 Follo Røyken (0,013 %), kommunene i Fortum Distribution (0,010 %) og landsgjennomsnittet (0,010 %). Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen i 2009 var 240 GWh, derav var 201,1 GWh elektrisitet, 16,3 GWh petroleumsprodukter, 0,8 GWh gass og 21,8 GWh biobrensel. Husholdningene stod for 68,2 % av energiforbruket i kommunen, tjenesteyting stod for 22,2 %, fritidsboliger for 1,4 %, primærnæring for 6 % og industri for 2,2 %. Det er potensial for mer utnyttelse av avfall, omgivelsesvarme og solenergi i Nesodden. Det er ingen småkraftverk i drift i kommunen, og det er ikke søkt om konsesjon for utbygging av vannkraftverk i kommunen. I følge NVE er det ikke potensial for små vannkraftverk i kommunen. Med de forutsetninger som er gjort i dette arbeidet, kan man anta en økning i energiforbruket i kommunen på omtrent 47 GWh fram mot 2025. Forbruket per innbygger er satt konstant for husholdninger, tjenesteyting og primærnæring, så økningen vil følge befolkningsutviklingen. Det forventes økt forbruk av elektrisitet. Normtallsanalysen i rapporten viser at har et energieffektiviserende potensial på 3, 3 GWh, eller 33 % av opplyst energiforbruk. 5
1. Utredningsprosessen Som områdekonsesjonær skal Energi 1 Follo Røyken utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og oppdatere og offentliggjøre denne hvert annet år. Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid. Dette er en oppdatering av energiutredning fra 2009. Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Energi 1 Follo Røyken (E1), Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges geologiske undersøkelser (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og renovasjonsselskaper. I tillegg har det vært skriftlig og telefonisk kontakt mellom Nettkonsult og kommuneadministrasjonen. For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art flyttet over i et eget dokument Vedleggsdel" som også blir liggende på Energi1 Follo Røyken sin hjemmeside. I kapitler i energiutredningen henvises det til Vedleggsdelen for mer informasjon. Vedleggsdelen inkluderer forklaring av utvalgte ord og uttrykk brukt i utredningen, og informasjonskilder benyttet i utredningsarbeidet. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Nettkonsult AS www.nettkonsult.no Arild Olsbu 909 48 345 arild.olsbu@nettkonsult.no Energi 1 Follo Røyken www.energi1nett.no Anders Lie 416 69 332 Anders.Lie@energi1nett.no www.nesodden.kommune.no Marlen Grønlie Marlen.gronlie@nesodden.kommune.no 6
2. Informasjon om kommunen er en landlig bo og oppvekstkommune. Kommunens areal er på 60 km 2 og kystlinjen er på hele 36 km. Nesodden er en kommune i vekst, og barnefamilier er den typiske innflytteren. Kommunens fremste kvaliteter som bosted er nærheten til sjøen og Nesoddmarka, samt den korte avstanden til Oslo. Befolkning Pr 1. januar 2011 hadde 17 515 innbyggere. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på rundt 1,2 % årlig. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal øke med gjennomsnittlig 1,1 % årlig i perioden 2012-2030. Se Figur 1. Til sammenligning har innbyggertallet i Akershus hatt en gjennomsnittlig økning på 1,5 % årlig de siste ti årene, og SSB forventer en årlig økning på 1,3 % i perioden fram mot 2030. Figur 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Tangen, Fjellstrand og Fagerstrand er de største tettstedene i kommunen. Tangen er kommunesenteret hvor mye av servicetilbudene er konsentrert. I 2011 bodde 88 % av innbyggerne i tettbygde strøk. Til sammenligning bodde 90 % av innbyggerne i Akershus og 79 % av innbyggerne i landet i tettbygde strøk. Kartet i Figur 2 viser bosetningsmønsteret i kommunen. Figur 2.2 Bosetningsmønster 7
Tabell 2.1 Informasjon om befolkningsstruktur Nesodden Akershus Norge BOLIGTYPE 2011 Enebolig 63 % 49 % 52 % Tomannsbolig 6 % 11 % 9 % Rekkehus og lign. 25 % 17 % 12 % Boligblokk 5 % 20 % 23 % Bygning for bofellesskap 0 % 1 % 2 % Andre bygningstyper HUSHOLDNINGER, 2011 Andel av husholdningene som besto av en person TETTBYGD, 2011 Andel av befolkningen i tettbygd strøk 1 % 3 % 3 % 32 % 34 % 40 % 88 % 90 % 79 % Andelen av boliger i kommunen som er eneboliger var 63 % i 2011. Se Tabell 2.1. Det er litt høyere enn gjennomsnittet for fylket og landet. Dette gjør at boligarealet per person er relativt stort, og energibehovet til oppvarming øker. 32 % av husholdningene i kommunen besto i 2011 av én person. Tilsvarende tall for Østfold er 37 % og for hele landet er det 40 %. Gjennomsnittlig antall personer pr husholdning var i 2011 2,4, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 2,2. Husholdningene i Norge blir generelt mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger, og samlet boligareal øker. Dermed brukes det også mer energi til oppvarming av boliger. Klimatiske forhold ligger sørvest i Akershus fylke, og grenser til Oslofjorden. Kommunen er en kystkommune med en relativ varm sommer og mild vinter. Figur 2.3 viser hvordan oppvarmingsbehovet har variert de siste 11 årene, sett i forhold til normalen. Normalen er middeltallet for perioden 1971-2000. Den lyseblå linja viser gjennomsnittet for 2000-2010. I 2010 var oppvarmingsbehovet 11 % høyere enn normalen, mens alle de øvrige årene har vært mildere enn normalt. Figur 2.3 Oppvarmingsbehov sett i forhold til normalen for 1971-2000, basert på graddagstall Oppvarmingsbehovet er beregnet ved hjelp av graddagstall. Graddagstallet for en dag er forskjellen mellom middeltemperaturen utendørs og en basistemperatur som er satt til 17 C. Tallene summeres over hele året og blir totalt graddagstall for ett år. Graddagstallene benyttes til temperaturkorrigering. 8
Næringsliv Figur 2.4 Sysselsetting 4. kvartal 2009 I er bygg- og servicenæringen, som inkluderer varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet, den største næringen målt etter antall ansatte. Figur 2.4 viser at hele 43 % av arbeidsplassene i kommunen tilhører denne sektoren. Helse- og sosialtjenester og undervisning er også viktige sektorer i kommunen med henholdsvis 20 % og 10 % av arbeidsplassene. Utslipp av klimagasser Kyoto-avtalen legger føringer for hvor store utslipp av klimagasser de forskjellige landene som har ratifisert avtalen kan ha. Norge kan etter avtalen øke utslippene av klimagasser med 1 % i forhold til utslippsnivået i 1990 som var 49,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Avtalen trådte i kraft 16. februar i 2005 og gjelder perioden 2008-2012. I perioden 1990-2010 økte de samlede klimagassutslippene i Norge med omtrent 8 %. Det totale utslippet i Norge 2010 var på ca. 53,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I forbindelse med nasjonalbudsjettet 2011 er det utarbeidet prognoser som tilsier at dersom tiltak ikke iverksettes vil utslippet være 57,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2020. Dette er en økning på 16 % i forhold til 1990-nivå. Prognosen inkluderer full rensing av CO 2 -utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Klimagassutslippene deles inn i prosessutslipp og utslipp fra stasjonær og mobil forbrenning. Stasjonær forbrenning vil si bruk av fossile brensler til oppvarming og elektrisitetsproduksjon. Sett bort fra utslippene fra olje- og gassutvinning står stasjonær forbrenning for 21 % av de nasjonale utslippene. 9
Figur 2.5 viser hvordan de stasjonære utslippene per person i 2009 fordeler seg på de ulike sektorene, for hver kommune i Fortums konsesjonsområde sammenlignet med snittet for Østfold og Norge. Nesodden har lave utslipp fra alle sektorene sammenlignet med andre kommuner i Fortums konsesjonsområde. Figur 2.5 Stasjonære klimagassutslipp fordelt på kilder 2009 Aktuelt energi- og klimaarbeid i kommunen utarbeidet i 2008 en Klima- og energiplan. Målsettingen i planen er: skal ha ambisiøse mål for effektiv utnyttelse av energiressursene, kutt i klimagassutslippene og miljøvennlig drift av kommunen. 10
3. Dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi inkluderer blant annet elektrisitetsnettet, fjernvarmenettet og rørnettet for gassdistribusjon. 3.1.1. Elektrisitet Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca 85 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er 50 kv, 66 kv og 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Figur 3.1 Skisse av elektrisitetsnettet Figur 3.1 viser en illustrasjon av elektrisitetsnettet i Norge. Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd i kommunen. Lokalt høyspentnett er bygget opp som både luftlinje- og kabelnett. I tettstedene er nettet i hovedsak utført som kabelnett. Høyspentnettet er i stor grad oppbygget med mulighet for omkobling i feilsituasjoner. Dette gir mulighet for omkobling og rask gjeninnkobling ved feil. Nettet forsyner i dag 8 146 kunder. Lokalnettet består i dag av 51 km 20 kv luftlinje, 79 km 20 kv kabelnett, 267 km lavspent luftnett, 180 km lavspent kabelnett og 250 nettstasjoner. Eksempler på gjennomførte tiltak: Nettstasjon ombygging (Bekkeveien, Sollivei, Urtehagen, mastetrafo betjening fra bakken) Kabel/linje (Kirkeveien) 11
Planlagte tiltak i nettet fremover er: Tilknytning av nye kunder Generelt vedlikehold av nettet. Ombygging/utskifting av mastearrangement til bakkebetjente anlegg dette avsluttes 2016 Utskifting av råtebefengte lavspentmaster Erstatte plastisolerte (PEX) høyspentkabler som er av dårlig kvalitet, blant annet mellom Nystuen og Tangen og ved Sundås sykehjem. Erstatte alle dagens strømmålere med såkalt Avanserte målings- og styringssystemer, (AMS) frem til 2017. Etablere ring forbindelser og forsterke lavspenningsnett under enkelte transformatorkretser Tabell 3.1 Avbruddsstatistikk Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett, Energi 1 Follo Røyken og Norge i perioden 2007-2010 Antall avbrudd/ Varighet totalt timer/ Ikke levert energi i Kommune rapporteringspunkt rapporteringspunkt % av levert energi 2007 2008 2009 2010 2007 2008 2009 2010 2007 2008 2009 2010 Aremark 5,6 5,2 2,1 2,7 7,1 6,0 3,2 3,5 0,060 0,043 0,020 0,028 Askim 0,8 1,2 1,9 0,8 0,7 1,6 2,6 1,0 0,003 0,005 0,020 0,007 Eidsberg 0,9 1,2 1,3 0,2 0,7 2,5 1,3 0,3 0,008 0,015 0,007 0,002 Enebakk 6,4 6,3 1,1 4,0 2,7 6,3 1,0 3,4 0,015 0,070 0,005 0,024 Fredrikstad (kommunedel 1,7 1,6 1,3 0,4 2,2 2,0 2,1 0,4 0,017 0,016 0,020 0,007 Onsøy) Fredrikstad (unntatt Onsøy) 1,9 1,6 1,1 1,9 1,5 1,3 0,5 1,3 0,008 0,006 0,006 0,012 Halden 1,9 2,0 1,4 2,1 2,8 1,3 1,0 2,5 0,010 0,006 0,008 0,014 Hobøl 2,6 0,8 0,9 2,1 2,4 0,9 0,3 3,1 0,022 0,009 0,003 0,020 Hvaler 5,7 3,6 3,4 7,8 8,2 3,4 6,5 8,9 0,074 0,034 0,066 0,123 Marker 3,9 2,9 2,7 4,7 3,1 2,1 1,6 2,2 0,031 0,012 0,009 0,012 Moss 0,4 0,9 0,6 0,5 0,5 1,3 0,5 0,3 0,003 0,008 0,007 0,004 Nesodden 5,8 0,9 1,6 1,3 1,8 0,7 1,0 1,3 0,014 0,005 0,012 0,012 Rømskog 4,8 8,1 4,3 3,2 8,5 7,6 1,5 2,0 0,098 0,066 0,016 0,026 Sarpsborg 3,0 1,4 2,2 2,6 4,1 1,8 2,4 2,2 0,022 0,008 0,016 0,012 Ski 0,3 1,3 1,8 1,5 0,3 2,2 1,7 1,7 0,001 0,013 0,007 0,007 Skiptvet 2,5 2,1 3,9 0,4 1,5 1,9 1,8 0,2 0,010 0,013 0,011 0,001 Spydeberg 1,8 1,1 1,5 0,9 2,2 1,2 1,4 1,0 0,014 0,009 0,017 0,010 Røyken 2,8 3,0 1,6 1,1 2,8 2,3 4,0 1,9 0,027 0,021 0,049 0,020 Våler 3,2 3,5 3,9 3,5 2,8 4,6 3,6 2,5 0,020 0,045 0,038 0,028 Energi 1 Follo Røyken totalt Fredrikstad EnergiNett totalt Fortum totalt Distribution 3,1 2,6 1,6 1,8 1,7 2,7 2,1 2,0 0,011 0,019 0,018 0,013 2,6 2,0 1,5 2,9 2,8 1,7 1,6 2,6 0,012 0,007 0,010 0,020 2,1 1,8 1,8 1,7 2,5 2,0 1,7 1,6 0,013 0,010 0,013 0,010 Norge 2,9 3,0 2,5 2,1 3,8 3,9 3,0 2,5 0,013 0,014 0,012 0,010 12
Tabell 3.1 viser hovedtallene fra Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 Follo Røyken sin avbruddsstatistikk for årene 2007-2010. Statistikken dekker de 18 kommunene, og Fredrikstad er delt opp i Fredrikstad (kommunedel Onsøy) som ligger i Fortum Distributions konsesjonsområde og Fredrikstad (unntatt Onsøy) som ligger i FENs område. Statistikken viser hvor mange avbrudd det er registrert pr rapporteringspunkt (trafo), hvor lenge avbruddene totalt har vart i timer pr rapporteringspunkt og hvor mange prosent ikke levert energi på grunn av avbrudd utgjør i forhold til total levert energimengde. Avbrudd som registreres må ha en varighet på lenger enn 3 minutter. Tabellen viser at det var færre avbrudd i Nesodden enn gjennomsnittet for Energi 1 Follo Røyken og Norge alle årene med unntak av 2007. Ikke-levert energi i prosent av levert energi har ligget ca på gjennomsnittene, men lå mye lavere i 2008. Figur 3.2 viser forholdet mellom ikke-levert og levert elektrisitet for kommunene, nettselskapene og Norge. Figur 3.2 Forhold mellom ikke-levert og levert elektrisitet, for 2010 og gjennomsnittet 2007-2010 (%) 3.1.2. Annen energi Det er ikke bygd ut noen annen infrastruktur for energi i. 13
3.2. Stasjonært energiforbruk Dette kapitlet presenterer utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk, fordelt på energibærere og brukergrupper. Se Vedleggsdelen for en nærmere beskrivelse av hvordan dataene er innhentet og bearbeidet. For fritidsboligene er det kun registrert elektrisitetsforbruk. Fjernvarme blir presentert i et eget kapittel 3.2.4 basert på data oppgitt fra fjernvarmeprodusentene. 3.2.1. Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Figur 3.3 Utvikling i bruk av energibærere Figur 3.3 viser totalt stasjonært energiforbruk i kommunen for perioden 2000-2009 fordelt på energibærere. Forbruket har vært nokså stabilt gjennom hele perioden, med en liten bunnotering i 2003 på 220,1 GWh. I 2009 var det totale forbruket på 240,0 GWh, noe som var 8,4 GWh (4 %) høyere enn i 2000. Elektrisitetsforbruket har økt med 21,1 GWh (12 %) i løpet av perioden, mens bruken av de andre energibærerne har gått ned. Det gjør at elektrisitetsforbruket står for en større andel av det totale stasjonære energiforbruket. Tabell 3.2 viser forbruk og fordeling mellom energibærerne. Tabell 3.2 Energiforbruket fordelt på energibærere i 2009 Energibærer Prosentandel Energiforbruk [GWh] Elektrisitet 83,8 201,1 Petroleumsprodukter 6,8 16,3 Gass 0,4 0,8 Biobrensel 8,9 21,8 14
Figur 3.4 Bruk av energibærere i 2009 Figur 3.4 viser hvordan energiforbruket fordeles på de ulike energibærerne i 2009. Elektrisitet er den klart mest brukte energibæreren og husholdningene sto for 69 % av elektrisitetsforbruket. Husholdningene brukte også alt biobrenselet. Elektrisitet ble også mye brukt innen tjenesteyting. Forbruket av elektrisitet er mange ganger større enn forbruket av de andre bærerne, så skalaen på de neste grafene vil være ganske ulik. Elektrisitet Forbrukstallene for elektrisitet er hentet fra Energi 1 Follo Røyken sin kundedatabase. Elektrisitetsforbruket vises for perioden 2000-2010. E1 bearbeider forbrukstallene fortere enn SSB, og har følgelig også forbrukstall for 2010. Det er noe usikkerhet knyttet til elektrisitetstallene for 2000-2002, samt fordeling 2004. Figur 3.5 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene Figur 3.6 Prioritert og uprioritert elektrisitet Figur 3.5 viser det stasjonære elektrisitetsforbruket i brukergruppene i perioden 2000-2008. Forbruket har hatt en generell økning gjennom perioden, men hadde en forbruksreduksjon i 2003. Husholdningenes forbruk var lavt i 2003 og 2004, men har siden 2006 vært på mellom 130 og 140 GWh per år. Forbruket innen tjenesteyting har variert. Det steg fram til 2005, for så å gå ned igjen i 2006. Deretter har forbruket gått opp igjen og var i 2009 på samme nivå som 2004/2005. Figur 3.6 viser fordelingen på prioritert og uprioritert kraft. Uprioritert kraft utgjør kun en liten del av totalen. 15
Petroleumsprodukter Figur 3.7 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene I Figur 3.7 ser man hvordan petroleumsforbruket utviklet seg fra 2000 til 2009. Forbruket nådde en topp i 2003, dette skyltes en økning i samtlige sektorer. Dette kan ha sammenheng med de høye strømprisene ved årsskifte 2002-2003. en hadde en forbrukstopp i 2007. Reduksjon i bruk av petroleumsprodukter fra 2003 kan sees i sammenheng med økt bruk av elektrisitet i Figur 3.5. Husholdningene og tjenesteyting har omtrent halvert forbruket i forhold til 2003. Gass Figur 3.8 Forbruk av gass i brukergruppene Figur 3.8 viser utviklingen i gassforbruket i perioden 2000 til 2009. Forbruket har vært lavt gjennom hele perioden, og sto i 2009 for kun 1 % av kommunens totale stasjonære energiforbruk, se Tabell 3.2. Tjenesteyting hadde en forbrukstopp i 2007, som også medførte en generell forbrukstopp dette året. 16
Biobrensel Figur 3.9 Forbruk av biobrensel i brukergruppene Figur 3.9 viser utviklingen i biobrenselforbruket i perioden 2000 til 2009. Forbrukstallene for biobrensel er hentet fra SSB som får prognoser fra de ulike kommunene. Dette fører til en viss usikkerhet i tallmaterialet. Det er i all hovedsak husholdningene som benytter seg av biobrensel, og forbruket varierte noe i starten av perioden, men har de siste årene vært nokså stabilt. 3.2.2. Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Det totale stasjonære energiforbruket er fordelt på de fem brukergruppene husholdninger, tjenesteyting, primær, fritidsboliger og industri. Kun de brukergruppene som forbruker energi i kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. Figur 3.10 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk Figur 3.10 viser hvordan forbruket i de ulike brukergruppene utviklet seg i perioden 2000 til 2009. Forbruket har vært nokså stabilt med en svak økning totalt sett. Denne økningen har hovedsakelig vært innen tjenesteyting, som har økt forbruket med 12,4 GWh (30 %) siden 2000. Forbruket i den største brukergruppen, husholdningene, har variert med en bunnotering i 2003, men var i 2009 tilbake på 2000-nivå. Tabell 3.3 viser forbruk og fordeling mellom brukergruppene i 2009. 17
Tabell 3.3 Energiforbruket fordelt på brukergrupper i 2009 Brukergruppe Prosentandel Energiforbruk [GWh] 68,2 163,8 Tjenesteyting 22,2 53,3 Primær 6,0 14,3 1,4 3,3 2,2 5,3 Figur 3.11 Forbruket i de ulike brukergruppene i 2009 Figur 3.11 viser hvordan energiforbruket til brukergruppene ble fordelt på de ulike energibærerne i 2009. Elektrisitet var den mest brukte energibæreren i alle brukergruppene bortsett fra industri, og sto for over 80 % av forbruket i husholdningene og i tjenesteyting. Husholdningene benyttet seg også av en del biobrensel. Fritidsboligene står kun oppført med elektrisitetsforbruk, siden SSB ikke skiller ut disse i sine statistikker. Figur 3.12 Energibruk i husholdningene Figur 3.12 viser hvordan forbruket i husholdningene utviklet seg fra 2000 til 2009. Forbruket hadde en markant bunn i 2003, men har siden økt slik at det de siste årene har vært på samme nivå som i 2000. Bruken av biobrensel har vært forholdsvis stabil, mens forbruket av petroleumsprodukter er omtrent halvert i løpet av perioden. 18
Tjenesteytende sektor Figur 3.13 Energiforbruk i tjenesteytende sektor Figur 3.13 viser hvordan energiforbruket i tjenesteytende sektor har utviklet seg i perioden 2000-2009. Figuren viser at forbruket har hatt en generell økning, for så å synke merkbart i 2006, før det igjen har økt litt de siste årene. Det er variasjoner i elektrisitetsforbruket som virker mest inn på hovedtrenden, men man kan også se at bruken av petroleumsprodukter nesten er halvert i forhold til toppnoteringen i 2003. Figur 3.14 Energibruk i industrien Figur 3.14 viser utviklingen av energiforbruket i industrien for perioden 2000 til 2009. står bare for 2,2 % av kommunens totale stasjonære energiforbruk, se Tabell 3.3. Etter en betydelig økning i petroleumsforbruket i 2006 og 2007, har forbruket gått ned igjen de siste to årene. Bruken av elektrisitet er redusert i løpet av perioden. 19
3.2.3. Indikatorer for stasjonært energiforbruk Dette kapittelet viser utvalgte trender for hvordan energiforbruket utvikler seg i kommunen samt sammenligning av kommunens energiforbruk med nabokommuner, området og landet som helhet. Indikatorene som presenteres her er: Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per husholdning 2009 (kwh/husholdning) Stasjonært energiforbruk i tjenesteytende sektor per innbygger 2009 (kwh/innbygger) Figur 3.15 Totalt stasjonært energiforbruk per innbygger Figur 3.15 viser det totale stasjonære energiforbruket i kommunen per innbygger for perioden 2000-2009. I 2009 var det totale stasjonære energiforbruket i kommunen 14 014 kwh/innbygger. Forbruket har hatt noen mindre variasjoner i løpet av perioden. Interessant er det å se at lavere forbruk av elektrisitet i 2003 ble delvis kompensert med økning i forbruk av petroleum og biobrensel. Figur 3.16 Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger Figur 3.16 viser det stasjonære energiforbruket i husholdningene i kommunen per innbygger for perioden 2000-2009. I 2009 var det stasjonære energiforbruket i husholdningene 9 562 kwh/innbygger. Også i husholdningene er det forbruket av elektrisitet som har variert mest i løpet av perioden. 20
Figur 3.17 Energiforbruk i husholdningen per husholdning 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.17 viser stasjonært energiforbruk i husholdningen per husholdning i 2009 for kommunene i Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 Follo Røyken sitt konsesjonsområde. har et snitt i energiforbruk i husholdningene på 22 681 kwh/husholdning. Snittet i kommunene i hele området i 2009 var 20 616 kwh/husholdning, mens snittet i Norge var 21 154 kwh/husholdning. Figur 3.18 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.18 viser stasjonært energiforbruk i tjenesteyting per innbygger i 2009 for kommunene i Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 Follo Røyken sitt konsesjonsområde. Nesodden hadde et forbruk på 3 033 kwh/innbygger. Snittet i kommunene i hele området i 2009 var 5 062 kwh/innbygger, mens snittet i Norge som helhet var 6 224 kwh/innbygger. 3.2.4. Fjernvarme Det er ikke registrert fjernvarme i. 3.3. Vannbåren varme Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke romoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme står man fritt til å velge energibærer, forutsatt at man har en kjel som er tilpasset energibæreren. Dermed har man et fleksibelt system som gjør det mulig å endre energibærer ved å bytte kjel eller å ha et system med flere kjeler. Dette har blitt mer aktuelt de senere år, ettersom strømprisen har økt. Biobrensel, gass, olje og elektrisitet, samt fjernvarme, er energibærere som brukes i vannbårne systemer. 21
Utbredelse av vannbåren varme i bolighus, har også økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge. I 2007 hadde andelen økt til ca 45 %. Dette tyder på en utvikling mot et mer energifleksibelt privatmarked. Det er imidlertid for næringsbygg og større boligkomplekser at fleksibel oppvarming kan få størst betydning i forhold til utbygging av ny infrastruktur for varmeforsyning. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg er mangelfull. Størrelsene i Tabell 3.4 gir en indikasjon på hvor stort det fleksible energiforbruket er. Tabell 3.4 Fleksibelt energiforbruk Forbrukskategori Mengde i 2009 (GWh) Stasjonær forbrenning av petroleumsprodukter og gass innen tjenesteyting og industri 9,7 Uprioritert kraft, dvs. energibruk i elektrokjeler hovedsaklig i sentralvarmeanlegg 12,9 Fjernvarme 0 Totalt 22,6 TEK 10 i den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt 26.mars 2010 med ikrafttreden fra 1.juli 2011. TEK 10 i den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt 26.mars 2010 med ikrafttreden fra 1.juli 2011. TEK10 stiller krav til energiforsyning til ny utbygging over 500m 2 ved at minimum 60 % av netto varmebehov (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann) skal dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Ved utbygging mindre enn 500 m 2 er kravet 40 %. Det er ikke lenger tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. som normalt vil kreve en vannbåren distribusjon av varmen. Dersom bygningens netto varmebehov er mindre enn 15 000 kwh/år eller det kan påvises negativ nåverdi for ulike relevante alternativer, kan kravene til energiforsyning fravikes for boligbygning. Kravet kan også fravikes dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille karvet. Boligbygning som er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Unntak er boenheter under 50 m 2 eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. 3.4. Lokale energiressurser Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i. Mer generell informasjon om energikilder finnes i Vedleggsdelen. 3.4.1. Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I er det ingen kraftverk i drift. Det er ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk i kommunen. 22
3.4.2. Biobrensel Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i halmressurser fra kornareal i kommunen samt tilveksten av skogvirke. Generell informasjon om biobrensel tas for seg i Vedleggsdelen Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brensel. Totalt dekket kornproduksjonen i Nesodden 3 470 dekar i 2010. Dersom all halmen kan nyttes til energiformål gir dette en energimengde på 3,5 GWh. Antagelser som er gjort i beregningene er 250 kg halm/ daa dyrkningsareal og 4 kwh/kg halm. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Figur 3.19 viser at avvirkning av spesielt gran falt mye på 2000-tallet, for så å ta seg opp i 2010. Avvirkning for salg i kommunen var da på 7 000 m 3. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i 2006. For 2005 var energimengden i veden avvirket for salg 0,4 GWh. Figur 3.19 Kvantum skogavvirkning i 3.4.3. Avfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2010 produsert 532 kg husholdningsavfall per innbygger i kommunen. Det er høyere enn gjennomsnittet for Akershus og Norge som var på henholdsvis 449 og 424 kg. er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Follo Ren IKS som eies av kommunene Frogn, Oppegård, Ås, Nesodden og Ski. De leverer avfallet til forbrenningsanlegget på Klemetsrud der det benyttes til fjernvarme. har en høyere sorteringsgrad enn gjennomsnittet i fylket og landet. 56 % ble utsortert i kommunen, mens fylkesgjennomsnittet ligger på 52 %, og landsgjennomsnittet på 53 %. Restavfallet representerer et energipotensial på 12,2 GWh ved forbrenning i gjenvinningsanlegg. 23
Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra juli 2009 ble det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge. I 2010 ble 6 % av husholdningsavfallet i Norge deponert. Det er 60 % mindre enn året før. For ytterligere informasjon om energigjenvinning fra avfall, se Vedleggsdelen. 3.4.4. Spillvarme Spillvarme er overskuddsvarme fra for eksempel bedrifter som benyttes som varmekilde. Det er ikke tilgjengelig informasjon om spillvarmeprodusenter i. Det står mer om spillvarme i Vedleggsdelen. 3.4.5. Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til flere energiformål. Dette kan være solcellepanel som produserer elektrisitet, solfangere som varmer opp vann eller direkte solinnstråling til belysning og oppvarming. I er det potensial for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. Det står mer om solenergi i Vedleggsdelen. 3.4.6. Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Det kan redusere behovet for innkjøpt energi til oppvarming med 70 %. Tilsvarende kan innkjøpt energi til kjøling reduseres med 75-98 %. Disse teknologiene beskrives nærmere i Vedleggsdelen. NVE har fått utarbeidet rapporten Grunnvarme i Norge Kartlegging av økonomisk potensial. Alt varme- og kjølebehov kan i utgangspunktet dekkes med grunnvarme, men grunnforholdene avgjør i hvilken grad det er økonomisk. Rapporten innholder økonomisk potensial på fylkesnivå, og kommunevis oversikt over bygningsmasse fordelt mot grunnforhold. Opplysninger om energibrønner er hentet fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), der alle typer energiboringer skal registreres. Fram til og med 2008 var det registrert 32 grunnvarmeanlegg i enkelthusholdninger i kommunen. Det er ikke tilgjengelig oppdaterte tall på kommunenivå, men på landsbasis har antallet økt med 50 % i perioden 2008-2010. Det er per april 2011 ikke registrert noen større anlegg i. På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunen være høyere enn angitt ovenfor. Geografisk plassering av brønnene kan man se på NGUs kartløsning for grunnvannsdatabasen GRANADA. 3.4.7. Temperatur på uteluften og vann Temperaturen i uteluften og sjøvann er ressurser som kan utnyttes i varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens fersk- og saltvann benyttes i vann-til-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra varmekilden til varmepumpen og forsterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt vann. For mer informasjon, se Vedleggsdelen. 24
3.5. Energiflyt i kommunen Tabell 3.5 viser energiflyten i Nesodden i 2009, som en oppsummering av kapitlene foran. Den sammenligner forbruk og produksjon av ulike energibærere. Overskudd av en energibærer fører til eksport, mens underskudd fører til import. Tabell 3.5 Energiflyt i kommunen (GWh) Energikilde Forbruk Importert Egenprodusert Eksportert Elektrisitet 201,1 X Petroleum 16,3 X Gass 0,8 X Biobrensel 21,8 X X Avfall - X 25
4. Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk I årets energiutredning er det utarbeidet prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen basert på føringer fra NVE. Fremtidig energibruk vil først og fremst bli påvirket av: Befolkningsutvikling Utvikling av husholdningenes energiforbruk Utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat) Utvikling av industriell virksomhet Utvikling i fjernvarmeproduksjon NVE har kommet med klare føringer for prognosen i veilederen for de lokale energiutredningene som ble revidert våren 2009. Prognosen for forventet utvikling i stasjonært energiforbruk i kommunen er basert på følgende: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM) Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden Figur 4.1 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Figur 4.1 viser prognosen fordelt på energibærere. Her kommer det fram at elektrisitet fortsatt vil være den viktigste energibæreren framover, og økningen i energiforbruk er lagt til denne bæreren. Også biobrensel og petroleumsprodukter vil fortsatt være viktige, men forbruket av disse er satt konstant. Prognosen viser et totalforbruk på 287 GWh i år 2025. Det er en økning på 47 GWh fra 2009. 26
Figur 4.2 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på brukergruppe Figur 4.2 viser utvikling i forbruk fordelt på brukergrupper. Det er altså innen husholdninger, primær og tjenesteytende sektor at forbruket øker, i takt med befolkningsøkningen. Hvis det blir en økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi, kan man forvente en annen utvikling. Forbruket vil da reduseres noe, og andelen biobrensel vil øke på bekostning av petroleumsprodukter og elektrisitet. 27
5. Alternative energiløsninger, energiomlegging og energieffektivisering 5.1. Innledning I forbindelse med revisjon av plan- og bygningsloven i de senere år er det innført nye statlige planretningslinjer for energi og klimaplanlegging. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere og eiendomsbesittere. De har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Kommunene plikter å utarbeide en energi- og klimaplan som skal innholde følgende punkter av energimessig betydning: Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. Alle kommunene i konsesjonsområdet til Fortum Distribution, Fredrikstad Energinett og Energi 1 har vedtatt eller er i ferd med å fullføre sin energi- og klimaplan. For å bli tilkjent støtte fra Enova-programmet må alle planer være godkjent innen 31.12.2011. De lokale energiutredningene har vært et nyttig grunnlagsdokument i arbeidet med å utvikle energi- og klimaplaner i den enkelte kommune og vil også kunne benyttes ved oppfølging og kontroll av måloppnåelse. Energiutredningene har fokus på alternative energiløsninger som et ledd i arbeidet med utnyttelse av lokale energiressurser til oppvarming av bygg og boliger. 5.2. Energiløsninger Energiutredningene har fokusert på alternative energiforsyningsløsninger for aktuelle utbyggingsområder i den enkelte kommune. En viktig målsetting har vært å få en effektiv og lønnsom utnyttelse av tilgjengelige lokale energiressurser. Generelt er det nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med lokale energiressurser Områder med større utbredelse av vannbåren varme 28
Enkelte områder egner seg spesielt godt for de ulike lokale energikilder. Dette kan være områder i tilknytning til: industri med spillvarme, sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt, lokal tilgang på treavfall eller sekundærprodukter fra trebearbeidende industri eller skogbruk. restavfall som i dag legges på deponi. Andre områder kan også være aktuelle i forbindelse med avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. bebyggelse nær avfallsdeponier med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere. Der det er planlagt større bygg bør man vurdere om man skal bygge ut et nærvarmeanlegg som forsyner det nye bygget og eventuelle andre store bygg i nærheten. Nye boligfelt krever ny energitilgang. Utbygging skjer gradvis, og i tidlig fase bør felles varmesentral med fjernvarmenett vurderes. Dersom boligfeltet kun består av eneboligbebyggelse, og det i tillegg er omfattende sprengningsarbeid, vil fjernvarmeløsninger være mindre aktuelle. I de tilfeller der individuelle løsninger er mest aktuelle, kan man imidlertid samarbeide om innkjøp av for eksempel pelletskaminer, rentbrennende ovner, individuelle varmepumper m.m. Kommunen kan da enten selv eller gjennom krav til utbygger stå for koordineringen av slike løsninger. 5.3. Energieffektive løsninger for nybygg Når man skal vurdere mulighetene for felles energiløsninger er det av stor betydning å gjennomføre en detaljert beregning av energibehovet. Felles energiløsninger med andre eksisterende bygg i samme område bør også vurderes. I de senere år har det vært en betydelig innskjerping av kravene til energieffektive byggverk gjennom tekniske forskrifter (TEK10) og denne utviklingen vil fortsette. Det er innført forbud mot installasjon av oljekjel som grunnlast i alle nye bygg. I tillegg skal minst 60 % av oppvarmingsbehovet i bygg større enn 500 m 2 dekkes av andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass. For å oppfylle dette kravet vil det normalt være behov for et vannbårent distribusjonssystem i alle nybygg. I henhold til EUs bygningsdirektiv er det nå også innført krav om energimerking av bygg i Norge. Alle bygg skal energimerkes og det blir gitt karakter fra A til G avhengig av bygningsfysikken og direkte utnyttelse av energi fra sol, berg/sjø og uteluft. Alle bygg skal også ha et varmemerke som viser graden av energitilførsel fra nye fornybare energikilder. Det vil bli stadig sterke fokus på energieffektive nybygg. Fra statens side legges det opp til at det fra 2015 skal det legges opp til bygging av mer passivhusstandard EU parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal være energinøytrale eller plusshus. Plusshus betyr at huset skal produsere mer energi enn det forbruker over året. En stadig reduksjon av energiforbruket i nye bygg og boliger vil ha stor betydning for valg av energiløsninger. 29
5.4. Energieffektivisering i eksisterende bygg Norge har en stor bygningsmasse i ulik alder. Energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen har et stort potensial. 5.4.1. Mulige energieffektiviseringstiltak En energianalyse av de enkelte bygg bør gjennomføres for å identifisere konkrete tiltak. En energianalyse er et godt verktøy for kartlegging av det totale varmebehov. Det er mulig å søke om støtte til energianalyser gjennom kommuneprogrammet til Enova. Se kap 5.5. Energioppfølging: - Et energioppfølgingssystem hvor man overvåker energibruken kan ha god effekt. Automatisering: - I større bygg anbefales det å ha et SD anlegg som styrer varme, lys og ventilasjon etter behov. - Det bør tilstrebes å ha et jevnt effektuttak over døgnet. Varmeanlegg - Dersom ikke SD anlegg er installert anbefales det å ha et styringssystem som tar hånd om varmebehov. - En jevnlig service av kjelanlegg gir et effektivt anlegg - Utvendige varmekabler bør ha behovsstyring. Ventilasjon: - Luftmengder bør justeres etter behov. Det er god økonomi i å redusere luftmengdene i et anlegg på kveldstid dersom bygget ikke er i bruk. - Avtrekksanlegg bør erstattes med balanserte anlegg med roterende varmegjenvinner. - Varmegjenvinnere bør være av roterende type for å få best mulig virkningsgrad - Et jevnlig bytte av filter og støvsuging av kanaler gir et effektivt anlegg. Belysning: - Dersom ikke SD anlegg er installert kan man installere bevegelsessensorer. - Dersom lyskilder må skiftes ut bør lavenergiløsninger velges, gjerne med automatikk for konstant lysstyrke. - Utvendig belysning bør ha fotocelle. - Holdningsendring hos brukerne hvor man slår av lyset når man forlater et rom er effektivt. Bygningsmessig: - Etterisolering - Bytte av vinduer - Bytte av dører 30
5.4.2. Konvertering av varmekilde Mange større bygg har elektrokjel installert. Disse er ofte tilkoblet en nettariff med uprioritert energi. Det vil si at de kan kobles vekk fra nettet dersom nettet skulle være overbelastet. Behovet for anlegg som kan utkobles er relativt lite, derfor vil denne tariffen bli utfaset i løpet av 2012. Resultatet av denne utfasingen er at bruk av elektrokjelen vil medføre en kostnadsøkning for byggeieren. Dersom man har et relativt stort varmebehov vil konvertering til andre energikilder være et aktuelt tiltak å gjennomføre. Konvertering av olje- og elektriskbasert energi til en bærekraftig løsning er i seg selv ikke et energieffektiviserende tiltak, men et tiltak hvor man reduserer klimaet for skadelige gasser. En bærekraftig løsning kan for eksempel være vurdering av biobrensel i form av pellets eller flis. Fordelen med biobrensel er at det er klimanøytralt og at prisnivået etter all sannsynlighet er mer stabilt (billigere) enn prisutviklingen på olje og/eller elektrisk kraft i framtiden. Dersom man velger å konvertere til varmepumpe vil det være dager hvor denne ikke klarer å levere nok effekt. I de tilfeller bør el.kjelen beholdes og brukes som spisslast når det er nødvendig. En utredning er nødvendig for å vurdere det økonomiske perspektivet ved å erstatte en elektrokjel med biobrensel eller varmepumpe. 5.5. Investeringsstøtte fra Enova Den 1. juni 2010 lanserte Enova nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg. Støtteordningene er utformet slik at støtteandelen er påvirket av ambisjonsnivået. Programtilbudet er delt opp i to markedsområder Offentlige bygg (søkere): o Offentlige virksomheter: Stat, fylkeskommuner og kommuner som utvikler, bygger, eier og leier formålsbygninger og anlegg. Forretningsmessig drift er ikke et definert hovedmål. De regionale helseforetakene Næringsbygg (søkere): o Selskaper med privat og/eller offentlig eierskap der ett av hovedmålene er forretningsmessig drift. Aktører som på kommersiell basis utvikler, bygger, eier, leier eller selger bygninger og anlegg i et åpent marked Statlige selskaper som sorterer under kategori 1-4 i Statens Eierberetning Stiftelser Kartleggingsstøtte energieffektiviserings- og konverteringstiltak i kommunale bygg og anlegg Gjennom dette programmet gis det støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg og til utredning av mulige 31
prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. Bakgrunnen for programmet er at Enova ønsker å gi kommunene mulighet til å videreføre ideer og prosjekter som blant annet har blitt identifisert gjennom energi- og klimaplanen. Støtteprogram for lokale energisentraler Man kan gjennom programmet for lokale energisentraler søke om støtte til etablering og konvertering av ny varmeproduksjon. Varmeproduksjonen skal ha basis i fornybare energikilder som varmepumpe, biobrensel eller termisk solvarme. Målgruppen er aktører som ønsker å etablere eller å konvertere til fornybar oppvarming av bygninger fra lokale energisentraler. Flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg er potensielle bygningstyper. For å beregne investeringen så har Enova laget en investeringskalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Enova har stort fokus på å unngå overdimensjonering av det aktuelle varmeanlegget. Alle søkere oppfordres derfor til å vurdere prosjektets varmebehov nøye ved beregning av lønnsomhet og å ta hensyn til mulige energieffektiviserende tiltak. Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet gjelder investeringsstøtte til tiltak i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Det er mulig å sende søknad pr bygning / anlegg, eller for en større portefølje av bygninger / anlegg. Energireduserende tiltak må ha et årlig reduksjonsmål på over 100 000 kwh. Reduksjonsmålet må være minimum 10 % Prosjekter med størst energiresultat per krone omsøkt støtte prioriteres, deretter prioriteres kortest nedbetalingstid. Faktisk merkostnad ved gjennomføring skal dokumenteres i forbindelse med prosjektrapporteringen. Etter gjennomføring av tiltak i bygg skal faktisk energibruk rapporteres til Enovas byggdatabase. Støtte til passivhus og lavenergibygg Enova har som mål at all bygging og omfattende rehabilitering innen 2020 skal skje på passivhusnivå. Programmet gjelder investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg. Både nye og omfattende renoveringsprosjekter innenfor alle bygningskategorier kan oppnå støtte. Det er mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre gode løsninger. Støttebeløpet er avhengig av størrelse på bygget, ambisjonsnivået og bygningskategorien. Vurderingen av utløsende støttenivå er gjort på generelt grunnlag og det oppgis et maksimalt støttenivå per kvadratmeter oppvarmet areal (BRA). Dersom merkostnaden blir lavere enn oppgitt grense i kontrakten vil støttebeløpet blir redusert pro rata med 60 %. Støtte til utredning av passivhus Programmet er laget for å kunne ha et godt beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Prosjektene må være i tidligfase for å identifisere kostnader og tiltak ved prosjektering og bygging på passivhusstandard. 32
5.6. Kommunal bygningsmasse Kommunen har blitt bedt om å fremskaffe informasjon om bygningsmasse og energiforbruk. Med bakgrunn i mottatt informasjon er det utført en normtallsanalyse. I de kommunene hvor normtallsanalyse er gjennomført foreligger denne i kapittel 5.7. Mer informasjon om metoden finnes i Vedleggsdelen. Det er mange feilkilder i en normtallsanalyse i forhold til nøyaktigheten i oppvarmet areal og ved bruk av andre energibærere enn elektrisitet. Tallene må derfor tas som en indikasjon på spesifikt energiforbruk. Spesifikt energiforbruk er et hjelpemiddel for oppfølging av energieffektivisering. Figur 5.1 Spesifikt energiforbruk i kommunal bygningsmasse 2008 Figur 5.1 oppsummerer det totale spesifikke energiforbruket for kommunene som rapporterte inn kommunalt forbruk i 2008. Det totale spesifikke energiforbruket er beregnet ut ifra det rapporterte totale energiforbruket for 2008 og totalt areal for de byggene som kommunen har oppgitt areal for. 33