Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri

Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Dato: 19.09.06 Ansvarlig: Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling Saksbehandler Elin Røsnes Rapport-nr.: 15/2006 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 1

Forord Statens landbruksforvaltning utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen innen økologiske landbruksvarer i Norge. Ut fra oppdraget etterstrebes det å gi et så komplett bilde som mulig av markedsforholdene innen økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden, - med fokus på produksjon og omsetning. Dataene omfatter hovedsakelig den delen av norsk produksjon som omsettes gjennom de store markedsaktørene. Det er lagt politiske føringer for å stimulere til økt produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. I Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetting om at 10 prosent av landets totale jordbruksareal skal være økologisk innen 2010, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. På bakgrunn av Stortingsmeldingen er det utarbeidet en Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning, med aktuelle strategier og målsettinger for å nå 10 prosentmålet. I regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005, Soria Moriaerklæringen, slår regjeringen fast at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Rapporten presenterer utviklingstrekk per 1. halvår 2006 med hensyn til produksjonsarealer med økologisk drift og produserte mengder av økologiske landbruksvarer på landsbasis og for ulike regioner. Rapporten viser også hvor mye melk, kjøtt og egg som brukes til økologisk merkede landbruksvarer. Denne rapporten gir også detaljert informasjon om omsetningen av økologiske landbruksvarer i Norge, både norskproduserte og importerte, gjennom de store dagligvareaktørene. Rapporten er også tilgjengelig i elektronisk versjon på www.slf.dep.no. 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

Innholdsfortegnelse Sammendrag...5 1 Økologisk produksjon og forvaltning...8 1.1 Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk...8 1.2 Produksjonsgrunnlaget...9 2 Korn...12 2.1 Korn...12 2.2 Priser på økologisk korn...12 3 Melk...21 3.1 Innveid og anvendt økologisk melk...21 3.2 Regionale variasjoner i produksjonen...24 3.3 Sesongvariasjoner...25 3.4 Omsetning av økologiske meieriprodukter...25 4 Kjøtt...27 4.1 Innveid økologisk kjøtt...27 4.2 Bruken av det økologiske slaktet...31 5 Egg og fjørfe...34 5.1 Innveide og anvendte mengder økologiske egg...34 6 Poteter og grønnsaker...36 6.1 Hagebruksundersøkelsen...36 7 Importtillatelser...38 7.1 Oster...38 7.2 Konserverte grønnsaker og safter...39 8 Omsetning av økologiske varer...41 8.1 Omsetningstall 1. halvår 2006...41 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 3

8.2 Vareutvalget for økologiske varer 1. halvår 2006...44 8.3 Utvikling av andel økologisk omsetning i dagligvare- og faghandelen...44 8.4 Andel norsk vare av økologisk omsetning...45 8.5 Økologisk omsetning for utvalgte varer...46 9 Internasjonal utvikling...52 9.1 Arealer og produksjon...52 9.2 Markedsutvikling...52 Vedlegg 1: Kategorioversikt for omsetningstall økologisk...55 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

Sammendrag Utviklingen for økologisk produksjon av landbruksvarer 1. halvår 2006 varierer mellom sektorene. Produksjon av økologisk korn og slaktekjøtt har hatt en negativ utvikling siste halvår. Økologisk melk og egg viser derimot økning i produksjonen, samt relativt høy utnyttelse av økologisk råvare til økologiske produkter hos sluttforbrukeren. Markedet for økologiske landbruksvarer vokser, men utgjør fortsatt en meget liten del av den totale omsetningen. Arealer og husdyrproduksjoner Ved utgangen av 2005 var 4,2 prosent av totale jordbruksarealer i Norge i økologisk drift, hvorav 3,5 var ferdig omlagt økologisk og 0,7 prosent under omlegging (karens). Sett under ett økte de økologiske arealene med 146 prosent fra 1999-2005. Eng-, beite- og fôrplanter utgjør hoveddelen av de økologiske arealene (drøye 80 prosent). Den sterkeste prosentvise økningen i økologiske arealer fra 1999-2005 har vært innenfor korn og oljevekster, der arealene nesten er seksdoblet. De økologiske husdyrene utgjør ved utgangen av 2005 forholdsvis små mengder av totalt antall husdyr. For melkekyr er andelen 2,1 prosent, for ammekyr 4,8 prosent, for sau og lam 1,3 prosent, og for verpehøns 1,0 prosent. Korn I sesongen 2005-2006 ble det levert totalt 8 278 tonn økologisk korn, erter og oljefrø. Dette er et noe lavere kvantum (tilsvarer 23 prosent nedgang) enn rekordsesongen 2004-2005, da det ble levert 10 798 tonn. Mer spesifikt ser det ut til å være en betydelig reduksjon i mengden økologisk rug (67 prosent), havre (47 prosent) og hvete (27 prosent), mens mengden bygg har økt noe sammenlignet med 2004-2005. Årsaken til denne utviklingen har sannsynligvis sammenheng med redusert pris til primærprodusent i forkant av sesongen 2005-2006. Innveide mengder av økologisk korn både til fôr og mat økte frem til og med kornåret 2004-2005, men har blitt redusert siste år. Av totalt innveid økologisk korn i 2005-2006 gikk om lag 82 prosent til dyrefôr. Til sammenligning gikk om lag 80 prosent til dyrefôr året før. Økologisk korn og oljefrø utgjør fremdeles en meget liten andel av det totale kornet som produseres i Norge. Andelen økologisk var 0,7 prosent i 2005-2006, en nedgang på 0,1 prosent fra sesongen før. Salget av økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller var på 1 638 tonn i 2005, og over halvparten av dette besto av siktet hvetemel. Det selges også en god del sammalt hvetemel. Det er for tiden økende import av mel, og det ble importert om lag 1 200 tonn økologisk mel. Norskprodusert økologisk brød er i dag i stor grad basert på importert mel eller mel produsert av importert økologisk korn. Melk I 1. halvår 2006 ble det levert 13,1 mill. liter økologisk kumelk til TINE. Dette er en liten økning i forhold til 1. halvår 2005. Andelen økologisk melk økte også litt fra 1,6 til 1,7 prosent. Totalt var det 273 godkjente økologiske produsenter som leverte til TINE 1. halvår 2006, hvorav 238 av produsentene ligger i klyngeområder for økologisk produksjon. 7,1 mill. liter økologisk melk ble benyttet i produksjon av økologiske produkter i 1. halvår 2006, opp 1,4 mill. liter fra 1. halvår 2005. Anvendelsesgraden (andelen av den innveide økologiske melken som Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 5

benyttes til økologisk merkede produkter) økte fra 45 prosent i 1. halvår 2005 til 54 prosent i 1. halvår 2006. Produksjonen av økologisk melk har hatt en relativt jevn økning fra 2001, mens anvendelsen av den økologiske melken til økologisk videreforedling ikke har økt tilsvarende. I perioden 2001-2004 var det lite endring i volumene anvendt økologisk melk. I 2005 gikk imidlertid også anvendelse av den økologiske melken i ferdigvarer kraftig opp da TINE la om sin kefirproduksjon til utelukkende å være basert på økologisk råvare. TINE er den største mottakeren av økologisk melk og den største produsenten av økologiske meieriprodukter. Av TINEs økologiske produkter er lettmelk av størst volum, mens yoghurt er det økologiske produktet fra TINE med minst salg. Kjøtt Det har vært en klar økning i produksjonen av økologisk storfeslakt (per 1. halvår) helt frem til 2005, mens 1. halvår 2006 med totalt slaktet 360 tonn, ligger nærmere nivået i 2004. Dette er en reduksjon på 16 prosent fra 1. halvår 2005. I denne perioden ble det slaktet økologisk sau/lam og gris i svært beskjedne mengder sett i forhold til storfe. Det er totalt registrert 31 tonn økologisk sau/lammeslakt og 3 tonn økologisk griseslakt 1. halvår 2006, hvilket vil si en nedgang fra 1. halvår 2005 på 27 prosent for sau/lam. Generelt er det små mengder økologisk slakt sett i forhold til det konvensjonelle. Kun 0,38 prosent av totalt slakt (for alle dyreslag samlet) var økologisk per 1. halvår 2006. Dette er en nedgang på 0,1 prosent fra 1. halvår 2005. Nedgangen skyldes at andelen slakt av både økologisk storfe og sau/lam er mindre i år enn hva som var tilfellet i 2005. De prosentvise andelene økologisk slakt for storfe, lam/sam, geit og gris var 1. halvår 2006 på henholdsvis 0,85, 0,94, 0,52 og 0,01 prosent. Av totalt slaktet økologisk kjøtt omsettes ca. 30 prosent som økologisk vare, hvilket tilvarer rundt 100-120 tonn slakt for 1. halvår 2006. Den største delen av omsetningen av økologisk kjøtt 1. halvår 2006 var i form av stykket kjøtt som biffer og fileter, eller foredlet kjøtt som for eksempel karbonader. Kun 16 prosent ble omsatt som hele og halve slakt. Gilde Norsk Kjøtt BA har en dominerende posisjon i markedet for mottak av slakt totalt, og da også for økologisk kjøtt. I 1. halvår 2006 sto Gilde for 75,5 prosent av det totale økologiske slaktet. Gilde tar i mot relativt sett noe mer økologisk kjøtt sammenlignet med andre ikke-samvirkeslakterier, og da særlig på gris. Egg I 2005 ble Prior Norge BA ledende aktør innen mottak og omsetning av økologiske egg. Fra Prior og Norgården ble det innveid 317 011 kg økologiske egg 1. halvår 2006. Dette tilsvarer 1,3 prosent av totalt innveide egg. Mengden innveide økologiske egg doblet seg i perioden 2000-2004, gikk deretter betydelig tilbake i 2005, for så å øke igjen i 1. halvår 2006. Nedgangen i innveide økologiske egg i 2005 må i hovedsak tilskrives at Norgården mistet en viktig omsetningskanal for sine økologiske egg i begynnelsen av året, da en lavpriskjede kuttet ut økologiske egg fra sitt sortiment. Det er generelt en langt høyere andel av det som veies inn av økologiske egg som blir videresolgt som økologisk produkt enn det som er tilfelle for de øvrige landbruksvarene. Anvendelsesgraden av økologiske egg har vært historisk svært høy de to siste halvårene, med henholdsvis 100 og 96 prosent. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

Omsetning av økologiske varer Den samlede omsetning av økologiske varer i dagligvareforretninger og fra en større aktør i helsekostbransjen utgjorde i underkant av 230 mill. kroner 1. halvår 2006. Dette gir et representativt, men noe underestimert, bilde av den totale omsetningen av økologiske produkter i de store omsetningskanalene i Norge. Meierivarer er den klart største produktgruppen av økologiske varer målt i omsatte kroner, ca. 94 mill. kroner, fulgt av frukt og grønt (41 mill. kroner) og barnemat (13 mill. kroner). Mel, gryn og andre kornprodukter, cerealer og bakekomponenter sto for til sammen 20 mill. kroner. Fersk og dypfryst, langtidsholdbart og tørt brød ble omsatt for over 14 mill. kroner. Omsetningen av de økologiske varene målt i kg/liter utgjorde 0,64 prosent av den totale omsetningen innen varekategoriene med økologiske varer 1. halvår 2006. Omsetningen målt i kroner viser samme tendens, med en økologisk andel på 0,63 prosent av total omsetning. Omsetningen av økologiske varer innen produktgruppene meierivarer, egg, kjøtt (fersk og behandlet), og brød (fersk og behandlet), består i all hovedsak av norskproduserte varer. Andre økologiske produktgrupper, for eksempel mel, gryn, pasta, erter og bønner, barnemat, div. drikker (juice, saft m.m.), krydder, kaffe, te, fersk frukt og grønt, og tørket frukt, inneholder hovedsakelig eller kun importerte varer. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 7

1 Økologisk produksjon og forvaltning Dette kapitlet er i hovedsak en kortere versjon av kapittel 1 i rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - Rapport 2005. Det vises til omtalte rapport for en utdypning av begrepet økologisk produksjon samt en redegjørelse for ansvarsområdene til henholdsvis Mattilsynet, Debio og Statens landbruksforvaltning (SLF) med hensyn til økologiområdet. Videre har forrige rapport en mer detaljert fremstilling av produksjonsgrunnlaget med antall produsenter, produksjonsarealer og antall husdyr, samt regionale variasjoner. Tall for tilskudd til økologisk landbruk og oversikt over arealer og husdyr er oppdatert med endelige tall for siste år. 1.1 Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk Det er satt ambisiøse mål for norsk landbruk med hensyn til økologisk produksjon og forbruk. I Stortingsmelding nr. 19, (1999-2000) om landbruk og matproduksjon, er det nedfelt en målsetning om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet i løpet av en tiårsperiode skal være lagt om til økologisk areal, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. I regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005, Soria Moria-erklæringen, slår regjeringen fast at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Utviklingen i den økologiske produksjonen innen ulike landbruksvarer vil presenteres i påfølgende kapitler. Videre vil kapittel 8 presentere omsetningstall for økologiske produkter i de store distribusjonskanalene i Norge. Utbetalte tilskudd fra SLF til økologisk landbruk økte hvert år fra 2001 til og med 2004. Utbetalingene for direktetilskudd og utviklingstiltak i perioden 2001-2003 var på henholdsvis 30,1, 84,7 og 91,7 mill. kroner. Tabell 1 viser en oversikt over utbetalingene i 2004 og 2005, samt budsjett for 2006. Det ble utbetalt til sammen 66,7 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk landbruk i 2005. Videre ble det utbetalt 33,5 mill. kroner til utviklingstiltak, samt 8 mill. kroner til forskning på økologisk landbruk (finansiert av Jordbruksoppgjøret, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd). Nedgangen i utbetalt direkte tilskudd fra 2004 til 2005 skyldtes nesten en halvering av omleggingstilskuddet. Derimot har arealtilskuddet økt, og tilskudd til økologisk husdyrhold har holdt seg relativt stabilt. Gitt de totale direkte tilskuddene til økologisk landbruk, har det skjedd en vridning i størrelsesforholdet mellom omleggings- og arealtilskuddet de to siste årene. Av de totale direkte tilskuddene var andelen til omleggingstilskudd størst i 2004, mens andelen til arealtilskudd var størst i 2005. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

Tabell 1 Utbetalt tilskudd til økologisk landbruk 2001-2005 og budsjett 2006-2007, i millioner kroner Utbetalt Utbetalt 2004 2005 Økologisk landbruk, omleggingstilskudd 43,9 24,8 Økologisk landbruk, husdyrtilskudd 11,5 11,7 Økologisk landbruk, arealtilskudd 25,4 30,2 Rev. budsjett 2006 Budsjett 2007 Sum Direkte tilskudd til primærprodusenter 80,7 66,7 68,0 94,7 Tilskudd økologisk lammeslakt 1,2 Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk 30,8 33,5 38,0 40,0 Forskningsmidler øremerket økologisk 11,0 8,0 8,0 8,0 landbruk 1 Nedskriving av økologisk kornoverskudd, 3,0 engangstiltak Veiledningstiltak økologisk sau og lam 3,5 Ekstra prisnedskriving økologisk korn 2,8 Sum direktetilskudd, forskningstilskudd, 122,5 108,2 117,5 146,7 utviklingstiltak og prisnedskriving korn 1 Regnskapstallene med hensyn til forskning innen økologisk produksjon omfatter finansiering fra forskningsmidlene over Jordbruksavtalen, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd. Kilde: SLF, Årsrapport 2005, del 1 Statsregnskapet, kap. 1150 post 74 underpost Tilskudd til økologisk landbruk, St.prp.nr. 66, Om jordbruksoppgjøret 2004 - endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m., St.prp.nr. 69, Om jordbruksoppgjøret 2005 - endringer i statsbudsjettet for 2005 m.m., Rapport, Landbrukets utviklingsfond (LUF). St.prp.nr. 68 (2005-2006), Om jordbruksoppgjøret 2006 endringer i statsbudsjettet for 2006. 1.2 Produksjonsgrunnlaget I dette kapitlet presenteres statistikk over primærproduksjon og arealer fra Debio og SLF. Statistikken fra Debio og SLF med hensyn til økologiske arealer og husdyr er ikke helt sammenfallende, da det kan avvike hvor mange som ønsker godkjenning av Debio og hvor mange som søker produksjonstilskudd. For å få innvilget søknad om tilskudd til økologisk landbruk må produksjonen være i tråd med bestemmelsene i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Forskrift forvaltes av Mattilsynet, som har delegert inspeksjon og godkjenning til Debio. Tilskudd til økologisk landbruk gis kun til søkere som er medlemmer i Debio. 1.2.1 Arealer Økologiske jordbruksarealene øker stadig i omfang, men arealutviklingen synes noe lav i forhold til å nå de politiske målsetningene. Tabell 2 på neste side viser at den prosentvise andelen økologiske jordbruksareal av totale jordbruksarealer (basert på søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, SLF) øker fra år til år, og utgjorde 3,5 prosent i 2005. Inkludert arealene under omlegging (karensareal) utgjorde arealene 4,2 prosent. Figur 1 viser at de økologiske arealene har økt relativt jevnt i hele perioden 1999-2005. Sett under ett økte de økologiske arealene med 146 prosent fra 1999- Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 9

2005. Veksten var noe lavere fra 2000 til 2001, og viser en stagnasjon i 2004 og særlig i 2005. Karensarealene har ligget relativt stabilt på samme nivå de siste årene, med noen små svingninger fra år til år. Den kraftige nedgangen i 2000 skyldtes endringer i karens-/tilskuddsbetingelser. Eng-, beite- og fôrplanter utgjør hoveddelen av de økologiske arealene (drøye 80 prosent). Den sterkeste prosentvise økningen i økologiske arealer fra 1999-2005 har vært innenfor korn og oljevekster, der arealene nesten har seksdoblet seg. Tabell 2 Økologisk areal i dekar og prosent av totalt jordbruksareal i perioden 1999-2005 1 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Totale jordbruksareal 10 321 538 10 380 113 10 380 320 10 424 894 10 312 917 10 316 019 10 317 260 Totalareal økologisk 148 305 180 840 197 900 252 488 310 945 349 412 365 101 Totalt økologisk- og karensareal Prosentandel økologisk av totale jordbruksareal 186 530 205 227 266 731 325 359 384 729 411 932 430 029 1,44 1,74 1,91 2,42 3,02 3,39 3,54 Prosentandel økologisk 1,81 1,98 2,57 3,12 3,73 3,99 4,17 og karens av totale jordbruksareal 1 Totale jordbruksareal og økologiske arealer er summeringer av arealer i drift og ute av drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær fra 2002, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. Kilde: Økologiske arealer fra Debio per 31.12.05, (hentet ut av databasen per 28.08.06). Totale jordbruksarealer fra SLF, PT- 900 Produksjonstilskudd i jordbruket, Liste over produksjoner per 31.07.05, Oppdatert 26.04.06 og PT-910 Jordbruksarealer i drift og antall søkere per 31.7. Figur 1 Utvikling i økologiske arealer og karensarealer i perioden 1999-2005 400000 350000 300000 250000 Dekar 200000 150000 100000 50000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Totalareal økologisk Karensareal Kilde: Debio 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

1.2.2 Husdyr I Økologisk produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - Rapport for 2005, ble utviklingen i antallet økologiske husdyr fra 2000-2005 presentert. Noen husdyrslag har hatt en jevn vekst, mens andre har gått ned siste året. Samlegruppen økologisk storfe viste sterk vekst i denne perioden, men svak nedgang siste året. Det har vært en positiv utvikling i antallet økologiske griser, men denne kategorien er fortsatt svært liten. Antallet økologiske sauer/lam har økt for perioden 2000-2005 sett under ett. Det har vært en sterk vekst i antallet økologiske høns frem til 2004, for deretter å synke kraftig i 2005. Samme tendenser gjelder for økologiske geiter, griser, kalkuner og hester, med vekst fra 2000-2004, for deretter å gå ned i 2005. De økologiske husdyrene utgjør små mengder av totalt antall husdyr. Tabell 3 nedenfor viser at andelen økologisk varierer mellom ca. 0,1-4,6 prosent innen husdyrslagene. Tabell 3 Økologiske dyr i prosent av totalt antall husdyr i 2005 Husdyrslag Antall økologiske dyr 1 Antall karensdyr Totalt økologisk og karens Antall dyr totalt 2 Andel økologisk av totalt dyr Andel økologisk og karens av totalt dyr Melkekyr 5 461 151 5 612 265 124 2,06 2,12 Ammekyr 2 538 141 2 679 55 342 4,59 4,84 Øvrig storfe 10 534 614 11 148 611 683 1,72 1,82 Sauer og lam 31 838 793 32 631 2 398 364 1,33 1,36 Avlspurker 66 0 66 60 077 0,11 0,11 Slaktegris 272 2 274 433 455 0,06 0,06 Verpehøns over 20 uker 32 680 0 32 680 3 354 102 0,97 0,97 1 Kilde: Debio per 31.12.05 (hentet ut av databasen 28.8.06). 2 Kilde: SLF, PT-900 Produksjonstilskudd i jordbruket. Liste over produksjoner per 31.7.05, oppdatert 26.4.06 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 11

2 Korn 2.1 Korn Kornåret regnes fra den 1. juli i høsteåret, til den 30. juni i det påfølgende år. Sesongen 2005-2006 ga store avlinger av norsk korn, selv om de var noe mindre enn i rekordåret 2004-2005. Store avlinger med konvensjonelt dyrket korn betyr normalt sett også store avlinger av økologisk dyrket korn. I sesongen 2004-2005 ble det levert rekordhøye 10 798 tonn økologisk korn, erter og oljefrø. Sesongen 2005-2006 endte med et noe lavere kvantum på totalt 8 278 tonn. Inntil 2004 var økologisk korndyrking ansett som en flaskehals innen utvikling av økologisk landbruk, og forholdet var hovedsakelig knyttet til utfordringer med å få tilstrekkelig norsk korn til kraftfôr. Virkemidler ble derfor satt inn for å stimulere til økt kornproduksjon, og prisen på økologisk korn inneholdt en betydelig premie sammenlignet med konvensjonelt dyrket korn. I 2004 oppsto en overproduksjonssituasjon som hovedsakelig skyldtes store kornavlinger i forhold til generell etterspørsel etter økologisk korn, og spesielt mindre etterspørsel etter kraftfôr enn forventet. Kornkjøperne rapporterte om overskudd på ca. 4 400 tonn økologisk korn i 2004-2005. For å få overskuddet ut av det økologiske markedet, ble det i Jordbruksoppgjøret 2005 satt av til sammen 3 mill. kroner til nedskrivning av overskuddet av økologisk korn som et engangstiltak. I tillegg ble det gitt klare signaler om markedstilpasning. Det understrekes at produksjonen av økologisk korn framover må styres av markedsaktørene gjennom kontraktsdyrking og markedsrettet prising av det økologiske kornet." (St.prp.nr. 69 (2004-2005) Om jordbruksoppgjøret 2005) For å tilpasse seg markedet reduserte aktørene merprisen for økologisk korn betydelig fra 1. juli 2005. I Jordbruksoppgjøret 2006 ble det foretatt nye endringer i lys av den generelle satsingen på økologiske produkter. For å gjøre det norske økologiske kornet mer konkurransedyktig mot importert vare, ble det vedtatt å heve prisnedskrivingstilskuddet på norskprodusert økologisk korn med 28,2 øre til 60,0 øre per kg. Den nye satsen ble satt til å virke fra 1. juli 2006, og vil derfor få betydning først i kornåret 2006-2007. Aktørene har fulgt opp signalet om satsing på økologisk med å heve merprisen på økologisk vare med 10-20 øre for sesongen 2006-2007. 2.2 Priser på økologisk korn Økologisk produsert korn mottar et tillegg i prisen sammenlignet med konvensjonelt produsert vare. I tillegg til basispris ved mottak på kystanlegg og øvrige betingelser, utbetales økotillegget. Når det gjelder mathvete, benyttes pris for klasse 1 med ordinære proteintillegg som grunnlag før økologisk pristillegg legges til. Størrelsen på det økologiske pristillegget er vist i tabellen under for de ulike artene av korn, erter og oljefrø siste to kornår, samt for inneværende år (2006-2007). Pristilleggene er hentet fra Felleskjøpet Øst Vest (FKØV), Norges største kornhandler. SLF antar at de andre aktørene har om lag samme prisstruktur som FKØV, da det er kjent at dette er tilfellet for konvensjonelt dyrket korn. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

Tabell 4 Økologisk tillegg utbetalt hos Felleskjøpet Øst Vest i sesongene 2004-2005, 2005-2006 og 2006-2007, angitt i kr/kg Tillegg for økologisk korn (kr/kg) 2004-2005 2005-2006 2006-2007 Hvete, mat 1,20 0,30 0,40 Hvete, fôr 1,20-0,40 Rug, mat 1,20-0,40 Rug, fôr 0,85-0,40 Bygg 1,15 0,50 0,60 Havre 0,95 0,20 0,40 Rughvete - - 0,40 Erter 0,85 0,50 0,50 Åkerbønner - 0,50 0,50 Oljefrø - 0,50 0,50 Spelt 5,50 4,50 3,80 Kilde: Kornguiden 2004, Kornguiden 2005, Kornguiden 2005 (FKØV), samt opplysninger fra FKØV 04.09.06. Fra FKØV har det blitt opplyst at manglende etterspørsel etter økologisk dyrket matkorn var årsaken til lavt pristillegg for både hvete og rug i sesongen 2005-2006. Uten store muligheter for videresalg av kornet, var det heller ikke ønske om mottak av mer korn enn de var sikre på å få omsatt. 2.2.1 Produserte mengder økologisk korn I sesongen 2005-2006 ble det totalt innveid 8 278 tonn økologisk korn og erter. Det har vært produsert mest økologisk bygg denne sesongen (3 650 tonn), dernest havre (2 228 tonn) og hvete (1 630 tonn). Tabell 5 Avregnet mengde økologisk korn, erter og oljefrø fordelt på kornslag fra vekstsesongen 1997 til og med 2005, målt i antall kilo Kornår 1997-1998 2000-2001 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 Hvete 90 700 480 400 643 624 810 846 2 222 686 1 630 056 Rug 77 400 45 100 55 025 333 829 571 592 189 851 Bygg 136 100 180 000 672 060 1 715 332 3 166 939 3 650 380 Havre 109 900 430 300 1 055 433 3 117 627 4 212 206 2 227 816 Rughvete - - 14 826 1 316 - - Erter 1 - - 72 219 128 290 624 215 454 730 Oljefrø - - - - - 124 751 Totalt 414 100 1 135 800 2 513 187 6 107 240 10 797 638 8 277 584 1 Ertene går kun til fôr. Kilde: SLF Både tabell 5 og figur 2 viser økning i mottaket av økologisk korn frem til 2005-2006. I 2005-2006 ble imidlertid det totale kvantumet av økologisk dyrket korn redusert sammenlignet med foregående kornår. Mer spesifikt ser det ut til å være en betydelig reduksjon i mengden økologisk rug (67 prosent), havre (47 prosent) og hvete (27 prosent), mens mengden bygg har økt noe sammenlignet med 2004-2005. For bygg har det vært en økning på nær 500 tonn. Det er en økning på 15 prosent Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 13

sammenlignet med året før, og økologisk bygg utgjorde omlag halvparten av det økologiske produserte kornet i 2005-2006. For proteinvarene ser en at volumet av erter er begrenset og har i tillegg blitt noe redusert, mens det for første gang er avregnet økologiske oljefrø. Når det gjelder erter utgjorde volumet av økologiske erter om lag 13 prosent av det som totalt ble avregnet i Norge i 2005-2006. Dette har trolig sammenheng med at erter er en proteinråvare som det er stort behov for ved produksjon av økologisk kraftfôr, samt at det er en positiv kultur å dyrke på økologiske arealer på grunn av sin nitrogenbindende effekt. Erter fungerer derfor som en form for grønngjødsling. Figur 2 Innveid mengde (i tonn) økologisk korn, erter og oljefrø de fire siste kornårene 4500 4000 3500 3000 Tonn 2500 2000 1500 1000 500 0 Hvete Rug Bygg Havre Rughvete Erter Oljefrø 2002/2003 2003/2004 2004/2005 2005/2006 Kornåret 2005-2006 ble som nevnt et bra kornår totalt sett, og total mengde konvensjonelt dyrket korn ble 11 prosent lavere enn 2004-2005. Mengden økologisk produsert korn ble imidlertid redusert med 23 prosent i forhold til året før. Årsaken til denne utviklingen har sannsynligvis sammenheng med redusert pris til primærprodusent i forkant av sesongen 2005-2006. Nedgang i pris er et klart signal til primærprodusentene, og er en mulig årsak til at trenden med stadig økende mengder økologisk korn ble brutt. Dersom en ser på enkeltarter har imidlertid bygg og oljefrø økt. For sesongen 2005-2006 fant det sted en reduksjon i arealet av økologisk hvete, rug og havre, mens det var en betydelig økning i arealene for bygg sammenlignet med sesongen 2004-2005. Det har derfor funnet sted en arealforskyvning mellom de økologiske arealene i tillegg til at prismekanismen trolig har fått noen til å kutte ut sin produksjon av økologisk korn, ettersom konvensjonell korndyrking tradisjonelt gir noe større avlinger enn økologisk. Tabell 4 viste at det økologiske tillegget i 2005-2006 var høyest for bygg (50 øre/kg). Dersom signaler om manglende marked for mathvete og prisendringene for inneværende kornår nådde produsentene før de sådde kornet som ble høstet i 2005, vil dette være en medvirkende årsak til arealforskyvningen især fra havre til bygg. SLF er kjent med at minst en stor aktør var tidlig ute med å signalisere ønske om overgang fra produksjon av havre til bygg. Avlingene for bygg per dekar er vesentlig mindre enn avlingene for økologisk havre. Dette er årsaken til at bygg stimuleres mest gjennom pristillegget. Tabell 6 å neste side viser at økologisk korn og oljefrø fremdeles utgjør en liten andel av det totale kornet som produseres i Norge. Andelen økologisk økte i forhold til total mengde innveid korn fra 0,2 prosent sesongen 2002-2003, til 0,8 prosent i 2004-2005. Andelen gikk imidlertid ned til 0,7 prosent i 2005-2006. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

Tabell 6 Innveide mengder korn totalt og økologisk korn i 2005-2006, og andel økologisk av totalt innveid korn, erter og oljefrø i kornårene fra 2002-2003 til 2005-2006, i kilo Kornår/ kornslag Totalt innveid korn Økologisk korn Andel (%) økologisk Andel (%) økologisk Andel (%) økologisk Andel (%) økologisk 2005-06 2004-05 2003-04 2002-03 Hvete 377 807 644 1 630 056 0,4 0,6 0,2 0,3 Rug 33 211 059 189 851 0,6 1,5 1,9 0,8 Bygg 555 863 524 3 650 380 0,7 0,5 0,3 0,1 Havre 264 020 264 2 227 816 0,8 1,2 1,0 0,4 Rughvete 223 407 0 0 0 0,2 1,7 Erter 3 399 660 454 730 13,4 25,2 12,2 14,6 Oljefrø 11 220 089 124 751 1,1 0 0 0 Totalt 2005-06 1 245 745 647 8 277 584 0,7 0,8 0,5 0,2 Kilde: SLF Siden produksjonen av økologisk korn er liten sammenlignet med det konvensjonelle, styres det økologiske kornet inn mot enkelte kornmottak for å samle leveransene. For FKØV dreier dette seg om i alt fem anlegg. Statlig frakttilskudd ytes for frakt av økologisk korn fra produsent til nærmeste mottaksanlegg som kan ta i mot den aktuelle arten. Det sendes ut tilbud om kontraktsproduksjon til Debio-godkjente dyrkere. SLF har i tillegg fått opplysninger om at all spelt som leveres FKØV er økologisk dyrket, og at de kjøpte inn om lag 148 tonn matspelt og 73 tonn fôrspelt i 2005-2006. Spelthvete dyrkes på kontrakt, og FKØV tar i mot dette kornet kun ved Eiker Mølle i Hokksund. Det er kun matspelt som mottar tillegget for spelt som er oppgitt i tabellen ovenfor, mens spelt av fôrkvalitet mottar samme pristillegg som fôrhvete. 2.2.1.1 Regionale variasjoner Tabell 7 og figur 3 viser innveide mengder økologisk korn i ulike fylker. Den regionale fordelingen viser at det hovedsakelig er levert økologisk korn på Østlandet, samt i Trøndelagsfylkene. Det finnes økologiske kornarealer også i fylker som ikke er nevnt her, og dette har sammenheng med at det kun er korn levert til et kornmottak som er registrert i våre tall. Korn som for eksempel høstes før det er modent for å benyttes til eget fôr (hjemmemaling) eller eget såkorn vil ikke være registrert i innveide mengder økologisk korn. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 15

Tabell 7 Innveid mengde økologisk korn og erter fordelt etter fylker 1 for kornåret 2005-2006,i kilo Landet Hvete Rug Bygg Havre Erter Totalt Østfold 344 418 16 226 7 760 134 748 102 900 606 052 Akershus 296 171 140 192 316 290 806 120 728 900 161 Hedmark 285 176 66 816 283 445 438 186 93 129 1 166 752 Oppland 129 703 540 911 74 175 37 399 782 188 Buskerud 345 491 58 998 360 590 276 995 78 095 1 120 169 Vestfold 218 583 47 671 210 954 30 940 19 929 528 077 Telemark 6 240 15 872 22 112 Aust-Agder 7 573 7 573 Vest-Agder 822 822 Rogaland 33 823 35 377 69 200 Møre og Romsdal 9 975 9 975 Sør-Trøndelag 771 624 424 819 1 196 443 Nord-Trøndelag 4 274 1 214 715 521 770 2 550 1 743 309 Nordland 0 Sum landet 1 630 056 189 851 3 650 380 2 227 816 454 730 8 142 858 1 Det er kun tatt med de fylker hvor det har vært leveranser av økologisk korn i 2005-2006. Kilde: SLF Figur 3 Innveid mengde (tonn) økologisk korn og erter fordelt på kornslag for kornåret 2005-2006, foreløpige tall 1400 1200 Hvete Rug Bygg Havre Erter 1000 Tonn 800 600 400 200 0 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Rogaland Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag 1 Det er kun tatt med de fylker hvor det har vært leveranser av mer enn 50 tonn økologisk korn i 2005-2006. Kilde: SLF Figuren over viser at økologisk mathvete og rug hovedsakelig dyrkes på Østlandet, mens Trøndelagsfylkene er tunge på økologisk bygg. Over halvparten av økologisk bygg er produsert der. Det produseres også mye havre i Trøndelag, og i alt 42 prosent av den økologiske havren ble innveid på kornmottak i disse to fylkene. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

2.2.1.2 Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Av totalt innveid økologisk korn i 2005-2006 gikk om lag 82 prosent til dyrefôr. Til sammenligning gikk om lag 80 prosent til dyrefôr året før. Tabellen nedenfor viser at innveide mengder av økologisk korn til både fôr og mat økte frem til og med kornåret 2004-2005, men har blitt redusert siste år. Tabell 8 Korn til mat og fôr. Utvikling i innveide mengder økologisk korn siste fire kornår fordelt på de ulike kornslagene, målt i antall kilo og prosentandel Kornår/kornslag Økologisk Andel (%) Økologisk Andel (%) Sum matkorn matkorn fôrkorn fôrkorn korn 2002/2003 Hvete 329 722 51,2 313 902 48,8 643 624 Rug 27 335 49,7 27 690 50,3 55 025 Bygg 672 060 100 672 060 Havre 25 147 2,4 1 030 286 97,6 1 055 433 Rughvete 14 826 100 14 826 Erter 72 219 100 72 219 Totalt 2002/2003 382 204 15,2 2 130 983 84,8 2 513 187 2003/2004 Hvete 595 801 73,5 215 045 26,5 810 846 Rug 293 035 87,8 40 794 12,2 333 829 Bygg 40 421 2,4 1 674 911 97,6 1 715 332 Havre 61 726 2,0 3 055 901 98,0 3 117 627 Rughvete 1 316 100 1 316 Erter 128 290 100 128 290 Oljefrø 0 Totalt 2003/2004 990 983 16,2 5 116 257 83,8 6 107 240 2004/2005 Hvete 1 618 822 72,8 603 864 27,2 2 222 686 Rug 453 987 79,4 117 605 20,6 571 592 Bygg 17 520 0,6 3 149 419 99,4 3 166 939 Havre 62 477 1,5 4 149 729 98,5 4 212 206 Rughvete 0 Erter 624 215 100 624 215 Oljefrø 0 Totalt 2004/2005 2 152 806 19,9 8 644 832 80,1 10 797 638 2005/2006 Hvete 1 274 752 78,2 355 304 21,8 1 630 056 Rug 189 711 99,9 140 0,1 189 851 Bygg 12 501 0,3 3 637 879 99,7 3 650 380 Havre 30 027 1,3 2 197 789 98,7 2 227 816 Rughvete 0 Erter 454 730 100 454 730 Oljefrø 7 280 5,8 117 471 94,2 124 751 Totalt 2005/2006 1 514 271 18,3 6 763 313 81,7 8 277 584 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 17

Etter flere år med økende matandel og avtagende fôrandel, ser det ut til at trenden nå er snudd. Dette har sammenheng med redusert produksjon av mathvete og matrug, som igjen sannsynligvis har sammenheng med den reduserte oppgjørsprisen til produsentene. Andelen av den økologiske hveten som holder matkvalitet øker imidlertid fortsatt, og 99,9 prosent av den økologiske rugen holdt matkvalitet i 2005-2006. Figur 4 Utviklingen i produksjon av økologisk mathvete og fôrhvete de siste fire kornårene, angitt i tonn 1 800 1 600 1 400 1 200 tonn 1 000 800 600 400 200 0 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 Økologisk mathvete Økologisk fôrhvete Figur 5 Utviklingen i produksjon av økologisk matrug og fôrrug de siste fire kornårene, angitt i tonn 500 400 Tonn 300 200 100 0 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 Økologisk matrug Økologisk fôrrug 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

Figur 6 Utviklingen i produksjon av økologisk matkorn og fôrkorn de siste 4 kornårene, angitt i tonn Tonn 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 Økologisk mat Økologisk fôr Kilde: SLF Tabell 9 Fordeling av korn til mat og korn til fôr i 2005/2006 for totalt innveid korn og økologisk korn, i kilo og prosent Totalt innveid Andel til mat og fôr Innveid økologisk Andel til mat og fôr Matkorn 381 168 876 30,6 1 514 271 18,3 Fôrkorn 864 730 959 69,4 6 763 313 81,7 Sum 1 245 899 835 100,0 8 277 584 100,0 Kilde: SLF Tabell 9 viser at det er en betydelig større andel av konvensjonelt dyrket korn som avregnes som matkorn sammenlignet med det økologisk produserte kornet. Mens bare 18 prosent av det økologisk produserte kornet var matkorn i 2005-2006, var tilsvarende andel for totalt innveid korn betydelig høyere (31 prosent). Ses dette i sammenheng med figur 6 som viste at det var større matandel i foregående kornår, betyr det at det er et potensial for økt produksjon av økologisk matkorn. Fra bransjen er det også meldt om økende interesse for produksjon av økologisk matkorn foran sesongen 2006-2007, etter nedgangen som følge av overproduksjonen i 2004 omtalt i innledningen. Dette betinger at de norske matmelmøllene etterspør norsk økologisk korn for å produsere økologisk mel til bruk i økologisk bakverk. SLF har fått opplyst at det satses på en leveranse på om lag 1000 tonn økologisk mathvete til en av de store møllene i 2006-2007, og FKØV forventer levering av betydelig større kvantum økologisk korn i 2006-2007 sammenlignet med året før. Når det gjelder spelt forventer FKØV leveranser på totalt 200-250 tonn i 2006-2007. Dette kornet ble stort sett tresket tidlig høsten 2006 mens innhøstingsforholdene ennå var gunstige. 2.2.2 Import I 2004 benyttet møllene 1 498 tonn importert mathvete, mens de i 2005 benyttet 1 326 tonn. Forbruket av norsk økologisk mathvete i 2004 var 93 tonn, mens det hadde økt til 113 tonn i 2005. Salget av økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller var på totalt 1 638 tonn i 2005, og over halvparten av dette besto av siktet hvetemel. Det selges også en god del sammalt hvetemel. Totalt melsalg fra norske møller i 2005 var til sammenligning 285 714 tonn, og en ser dermed at den økologiske andelen er forvinnende liten. SLF har ikke tall for melsalg for 1. halvdel av 2006. Cerealia, Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 19

Norgesmøllene, Helios, Kvelde mølle, Volda, Ottadalen og Møllehuset solgte norskprodusert økologisk mel i 2005. Det er fortsatt en utfordring når det gjelder tilgang på tilstrekkelig økologisk matkorn i ulike kvalitetsklasser for at møllene skal få en optimal og stabil sammensetning på melet over tid. Stabil melkvalitet er en viktig faktor i produksjonen av bakverk, ettersom prosessene blir stadig mer automatiserte. Siden det er små kvanta norsk økologisk mathvete, blir ulike kvaliteter ofte blandet sammen av logistikkhensyn, fremfor å sorteres i kvalitetsklasser. Dette er medvirkende til at det er vanskelig å utnytte ulike matkvaliteter maksimalt, og følgelig vanskelig å anvende hele produksjonen av mathvete til mat. Norskprodusert økologisk brød er i dag derfor i stor grad basert på importert mel, eller mel produsert av importert økologisk korn. Import av økologisk korn har skapt betydelige utfordringer i forhold til avsetning av norskprodusert økologisk matkorn. Det skilles per i dag ikke mellom konvensjonelt og økologisk korn ved tolladministrering. Med dagens tollbestemmelser og den høye merprisen som har vært på norsk økologisk korn, har det i enkelte tilfeller vært billigere å importere fremfor å benytte norsk økologisk vare. Siden merprisen på det norske økologiske kornet ble vesentlig redusert fra 1. juli 2005, har dette problemet blitt mindre enn tidligere. I Jordbruksoppgjøret 2006 ble det som nevnt innledningsvis foretatt endringer i lys av den generelle satsingen på økologiske produkter. For å gjøre det norske økologiske kornet mer konkurransedyktig mot importert vare, ble det vedtatt å heve prisnedskrivingstilskuddet på norskprodusert økologisk korn med 28,2 øre til 60,0 øre per kg. Den nye satsen ble satt til å virke fra 1. juli 2006, og vil derfor få betydning først i kornåret 2006-2007. Dette er et tilskudd til kornhandler som skriver ned prisen på kornvaren før den går videre til bruk i mel eller ferdig kraftfôr, og ikke et tilskudd som gis til de økologiske produsentene. Importen av finmalt mel er økende, og SLF anslår at om lag halvparten av melimporten i 2005, dvs. om lag 1 200 tonn, var økologisk ferdig mel. Til sammenligning var salget av norskprodusert økologisk mel i 2005 1 638 tonn - mel som hovedsakelig er produsert av importert økologisk korn. Det er for tiden økende import av mel, og SLF antar at dette i stor grad er spesialmel og spesialblandinger. Totalt er det importert 2 236 tonn mel 1. halvår. Gitt samme fordeling for importen av mel i 2006 som for 2005, betyr det at importen av økologisk mel og speltmel 1. halvår 2006 har vært om lag 783 tonn. Omsetning av økologisk korn og melprodukter i dagligvare og helsekostbutikk blir for øvrig presentert i kapittel 8. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

3 Melk Tine BA tar i mot all økologisk melk som produseres i Norge, med unntak av Haugaland meieri som er en liten privat avtager av økologisk melk. Tine, Rørosmeieriet og Haugaland meieri er de eneste foredlerne av økologisk melk i Norge. Rørosmeieriet er deleid av Tine. Totalt var det 273 godkjente økologiske produsenter som leverte til TINE 1. halvår 2006. Av disse var det 238 produsenter som lå i klyngeområder for økologisk produksjon. Sju nye produsenter ble godkjent for å levere økologisk melk 1. juli. I følge TINE er det få bruk under omlegging, og derfor forventer de ikke en særlig økning til neste år. 245 av disse produsentene har avtale om å levere økologisk melk til Tine. De som har avtale med TINE om leveranser av økologisk melk, får 60 øre per liter mer enn produsenter av konvensjonell melk. Produsenter som har levert økologisk melk siden før 31. desember 2002, får 30 øre per liter ekstra. Dette gjelder ut 2006. Etter dette vil de ikke få pristillegg sammenlignet med konvensjonell melk. TINE gir ikke noen merpris for økologisk geitemelk fra 1. januar 2006, og registrerer heller ikke hvor mye som leveres til selskapets anlegg. 3.1 Innveid og anvendt økologisk melk I 1. halvår 2006 ble det levert 13,1 mill. liter økologisk kumelk til TINE, jamfør tabell 10 nedenfor. Dette er en liten økning i forhold til 1. halvår 2005. Andelen økologisk melk økte også litt fra 1,6 til 1,7 prosent. I tillegg til TINEs leveranser, kommer leveranser til Q-meieriene i 1. halvår 2006 på om lag 30 mill. liter konvensjonell melk. Dette har liten innvirkning på andelen økologisk melk av total mengde innveid kumelk. Tabell 10 Innveid kumelk til TINE BA og andel økologisk melk, mill. liter Totalt innveid kumelk Økologisk melk Andel økologisk melk 1. halvår 2. halvår Sum 1. halvår 2. halvår Sum 1. halvår 2. halvår Sum 2001 787 729 1 516 7,1 7,8 14,9 0,90 % 1,06 % 0,98 % 2002 765 728 1 493 7,6 9,6 17,2 0,99 % 1,32 % 1,15 % 2003 782 737 1 519 10,0 10,7 20,7 1,28 % 1,45 % 1,36 % 2004 797 722 1 520 11,8 12,5 24,3 1,48 % 1,74 % 1,60 % 2005 788 702 1 490 12,8 12,9 25,6 1,62 % 1,84 % 1,72 % 2006 767 13,1 1,71 % Kilde: TINE BA Tabell 11 og 12 på neste side viser innveide og anvendte mengder kumelk per måned for perioden 2001-1. halvår 2006. Med anvendt menes her økologisk melk som brukes til økologisk merkede produkter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 21

Tabell 11 Innveid økologisk kumelk per måned, liter 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Januar 1 210 240 1 276 317 1 646 271 1 959 885 2 162 879 2 246 036 Februar 1 010 842 1 069 882 1 496 032 1 809 450 1 919 450 1 978 805 Mars 1 120 852 1 127 611 1 618 426 1 926 114 2 167 616 2 188 726 April 1 097 022 1 267 968 1 675 332 1 907 862 2 119 123 2 124 467 Mai 1 298 232 1 392 585 1 771 949 2 063 962 2 225 827 2 296 588 Juni 1 351 881 1 441 314 1 810 846 2 125 504 2 163 016 2 244 670 1. halvår 7 089 069 7 575 677 10 018 856 11 792 777 12 757 911 13 079 292 Juli 1 358 889 1 503 449 1 854 745 2 126 864 2 145 152 August 1 309 359 1 544 440 1 786 788 2 157 190 2 207 559 September 1 246 875 1 569 068 1 759 620 2 059 848 2 070 837 Oktober 1 272 454 1 676 938 1 670 970 1 982 023 2 133 032 November 1 269 440 1 613 442 1 677 392 2 098 202 2 129 122 Desember 1 307 823 1 712 586 1 967 020 2 113 623 2 196 471 2. halvår 7 764 840 9 619 923 10 716 535 12 537 750 12 882 173 Sum 14 853 909 17 195 600 20 735 391 24 330 527 25 640 084 Kilde: TINE BA Tabell 12 viser at 7,1 mill. liter økologisk melk ble benyttet i produksjon av økologiske produkter i 1. halvår 2006, opp 1,4 mill. liter fra 1. halvår 2005. Anvendelsesgraden (andelen av den innveide økologiske melken som benyttes til økologisk merkede produkter) økte fra 45 prosent i 1. halvår 2005 til 54 prosent i 1. halvår 2006, tilsvarende en økning på 9 prosent, jamfør tabell 13. I tabell 11, 12 og 13 kan man se at produksjonen av økologisk melk har hatt en relativt jevn økning fra 2001 og frem til nå, mens anvendelsen av den økologiske melken ikke har hatt samme utvikling. Fra 2001 og til 2004 var det ikke noen stor økning av volumene anvendt økologisk melk. Da TINE i begynnelsen av 2005 la om sin kefirproduksjon til å bli utelukkende basert på økologisk råvare, gikk også anvendelsesgraden av den økologiske melken i ferdigvarer kraftig opp. Dette fremgår av tabellene samt illustrert i figur 7. 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

Tabell 12 Anvendt økologisk melk (salg omregnet til helmelk), liter 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Januar 350 972 562 275 568 500 515 545 529 238 1 155 668 Februar 359 848 845 235 529 373 531 053 983 161 1 132 120 Mars 565 588 498 321 549 938 580 662 1 037 193 1 291 245 April 487 239 592 024 500 243 507 778 1 038 134 1 061 929 Mai 537 701 561 067 538 190 496 304 1 054 369 1 223 894 Juni 467 511 517 457 465 796 459 082 1 065 509 1 212 666 1. halvår 2 768 860 3 576 380 3 152 041 3 090 424 5 707 603 7 077 522 Juli 419 268 466 665 441 636 426 199 984 779 August 558 980 515 532 466 659 485 190 1 142 156 September 500 588 594 843 529 301 537 274 1 147 609 Oktober 568 862 618 289 580 222 523 490 1 103 135 November 644 948 552 231 509 534 547 631 1 153 126 Desember 494 954 506 722 489 085 520 352 1 058 981 2. halvår 3 187 600 3 254 281 3 016 437 3 040 137 6 589 785 Sum 5 956 460 6 830 661 6 168 478 6 130 561 12 297 388 Kilde: TINE BA Tabell 13 Anvendt økologisk melk i prosent av innveid mengde økologisk melk 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Januar 29 % 44 % 35 % 26 % 24 % 51 % Februar 36 % 79 % 35 % 29 % 51 % 57 % Mars 50 % 44 % 34 % 30 % 48 % 59 % April 44 % 47 % 30 % 27 % 49 % 50 % Mai 41 % 40 % 30 % 24 % 47 % 53 % Juni 35 % 36 % 26 % 22 % 49 % 54 % 1. halvår 39 % 47 % 31 % 26 % 45 % 54 % Juli 31 % 31 % 24 % 20 % 46 % August 43 % 33 % 26 % 22 % 52 % September 40 % 38 % 30 % 26 % 55 % Oktober 45 % 37 % 35 % 26 % 52 % November 51 % 34 % 30 % 26 % 54 % Desember 38 % 30 % 25 % 25 % 48 % 2. halvår 41 % 34 % 28 % 24 % 51 % Sum 40 % 40 % 30 % 25 % 48 % Kilde: TINE BA Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 23

Figur 7 Innveid og anvendt økologisk melk og anvendelsesgrad for 1. halvår 2001-2006 14 60 % 12 50 % millioner liter 10 8 6 4 2 0 Anvendt Innveid Anvendelsesgrad % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 per 1. halvår 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % anvendelsesgrad Kilde: TINE BA 3.2 Regionale variasjoner i produksjonen Det er TINE Meieriet Øst som mottar mest økologisk melk, mens TINE Midt-Norge er en god nummer to. Disse to meieriselskapene er også de som har en økning i den økologiske melkemengden sammenlignet med 1. halvår 2005. TINE Meieriet Vest har også en økning, men har en langt mindre andel av den økologiske produksjonen. Tabell 14 Regional fordeling av innveid økologisk melk, liter Meieriselskap 1. halvår 2006 Andel av total Økning fra 1. halvår 2005 TINE Meieriet Øst 6 259 828 48 % 3,2 % TINE Meieriet Sør 1 644 623 13 % -3,8 % TINE Meieriet Vest 750 486 6 % 1,1 % TINE Midt-Norge 4 049 926 31 % 4,8 % TINE Meieriet Nord 374 429 3 % -0,2 % Landet 13 079 292 100 % 2,5 % Kilde: TINE BA Når man ser på andelen økologisk produksjon utgjorde i 2005, er det TINE Meieriet Øst og TINE Midt-Norge som har høyest andel. TINE Meieriet Sør er en god nummer tre, men har likevel en vesentlig lavere mengde økologisk melk totalt. Sammenlignet med TINEs egen ambisjon om å nå et nivå på den økologiske produksjonen på fire prosent innen 2010, er TINE Meieriet Øst nær målet. 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

Tabell 15 All innveid melk og innveid økologisk melk per regionselskap i 2005, mill.liter Meieriselskap Total leveranse kumelk Økologisk leveranse Andel økologisk TINE Meieriet Øst 353,3 12,39 3,51 % TINE Meieriet Sør 282,1 3,50 1,24 % TINE Meieriet Vest 249,7 1,24 0,50 % TINE Midt-Norge 423,6 7,74 1,83 % TINE Meieriet Nord 162,1 0,76 0,47 % Landet 1470,8 25,64 1,74 % Kilde: TINE BA 3.3 Sesongvariasjoner Det kan ikke sies å være vesentlige sesongvariasjoner i leveransene av økologisk melk. I figur 8 under er leveransene i snitt per måned for perioden 2001-1. halvår 2006 satt opp. Februar er den måneden som kommer ut med det laveste nivået. Dette er likevel ikke så lavt at det begrenser en jevn tilførsel av økologiske meieriprodukter til markedet. Figur 8 Sesongvariasjoner, innveid mengde økologisk melk i snitt per måned for perioden jan. 2001-juni 2006 2,0 1,8 1,6 1,4 millioner liter 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Kilde: TINE BA 3.4 Omsetning av økologiske meieriprodukter TINE er den største mottakeren av økologisk melk og den største produsenten av økologiske meieriprodukter. TINEs produkter er lettmelk, kefir, Norvegia, yoghurt og lettrømme. Rørosmeieriet produserer Tjukkmjølk, Røros Smør, Gourmet Rømme og Røros Gom. Haugaland meieri er en tredje Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006 25

aktør, men langt mindre, som produserer Fest-ost (fetalignende ost) og krydrete marinerte oster. I tillegg til disse tre er det også andre Debio-godkjente produsenter som driver i noe mindre skala. Av TINEs økologiske produkter er lettmelk det største, jamfør tabell 16 nedenfor. Fra 1. halvår 2005 til 1. halvår 2006 har salget økt fra 2,4 mill. liter til 3,2 mill. liter, som tilsvarer 30 prosent økning. Salget av økologisk kefir har i den samme perioden vært stabilt, men er fremdeles det nest største økologiske produktet til TINE. Produksjon av 1 kg Norvegia krever omlag 10-11 liter melk. Det vil si at Norvegia er det tredje største økologiske produktet foran rømme. Yoghurt er det økologiske produktet fra TINE med minst salg. Tabellen viser videre at for alle produktene, unntatt Norvegia, er det direkte salg fra TINE til dagligvarebutikker som er den dominerende omsetningskanalen. Økologisk Norvegia omsettes hovedsakelig gjennom grossister. Tabell 16 Salg av økologiske meieriprodukter fra TINE per 1. halvår 2006, liter hvis ikke annet nevnt Totalt 1. halvår 2006 Totalt 1. halvår 2005 Endring fra 1. halvår 2005 Dagligvare Storhusholdning Industri Grossister TINE Intern Lettmelk 2 527 578 597 249 24 048 1 631 2 722 3 153 227 2 426 461 30 % Kefir 2 388 152 285 081 28 720 67 966 0 2 769 919 2 773 209 0 % Rømme 410 570 1 166 1 001 18 70 412 825 344 987 20 % Yoghurt 70 785 1 280 3 0 0 72 068 62 033 16 % Norvegia, kg 1 324 7 312 4 047 29 893 0 42 577 40 361 5 % Kilde: TINE BA Produsentpris for konvensjonell melk levert til TINE var 3,64 kr/liter i 2005. Hvis vi legger på 60 øre/liter kan vi anta at en produsent av økologisk melk, som har leveranseavtale med TINE, får 4,24 kr/liter. Dette er 116 prosent av prisen for konvensjonell melk. I tabell 17 under er engrospriser på TINEs økologiske meieriprodukter sammenlignet med priser for konvensjonelle produkter. Tabell 17 Pris til detaljist for TINEs økologiske produkter sammenliknet med tilsvarende konvensjonelle produkter, i kroner Produkt Økologisk Konvensjonelt Økologisk/ konvensjonelt Lettmelk, 1 liter 9,38 7,88 119 % Kefir 1, 1 liter 12,22 10,29 119 % Lettrømme, 3 dl 12,44 10,36 120 % Fruktyoghurt, 4x125 g 11,83 9,86 120 % Norvegia, 550g 27% sk.f 44,12 38,20 115 % 1 Kefir selges kun som økologisk, pris på konvensjonelt produkt gjelder Kulturmelk Kilde: TINE BA 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006