Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005

Transkript

1 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005 Rapport-nr.: 11/ september 2005

2 Statens landbruksforvaltning 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

3 Statens landbruksforvaltning Tittel: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005 Avdeling handel og industri Dato: Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere: EAR, GSØ Rapport-nr.: 11/2005 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1

4 Forord Statens landbruksforvaltning utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet årlige rapporter med opplysninger om hva som er produsert og solgt av økologiske landbruksvarer. Dataene omfatter hovedsakelig den delen av produksjonen som omsettes gjennom de store markedsaktørene. Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001, hvor oppdraget er formulert på følgende måte: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. Ansvaret for å utvikle et slikt system ble tillagt Landbrukets Priscentral. Det forutsettes at SLF viderefører arbeidet med å videreutvikle dette systemet. Det skal rapporteres til Landbruks- og matdepartementet per og hvert år. Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Tidligere rapporter er evaluert i møter med Landbruks- og matdepartementet, hvor det er framkommet ønske om å innhente merpris på varer i de ulike leddene utover i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske varer. I Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetting om at 10 prosent av landets totale jordbruksareal skal være økologisk innen 2010, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. På bakgrunn av Stortingsmeldingen er det utarbeidet en Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning med aktuelle strategier og målsettinger for å nå 10 prosentmålet. I denne rapporten vil vi gi en samlet oversikt over produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter i 1. halvdel av I tillegg blir det presentert statistisk materiale på områder som det ikke har vært systematisert informasjon om tidligere. Det vil bli en fremstilling av importstatistikk på økologiske oster og konserverte grønnsaker/bær. Dessuten kommer en presentasjon av økologisk omsetningsstatistikk fra norsk dagligvarehandel. 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

5 Statens landbruksforvaltning Innholdsfortegnelse Forord...2 Innholdsfortegnelse...3 Sammendrag Produksjonsgrunnlag Arealer Husdyr Husdyrprodukter Melk Kjøtt Egg og fjørfe Planteprodukter Korn Grønt Import Oster Individuelle tollnedsettelser på økologiske konserverte grønnsaker og safter Omsetning av økologiske produkter i dagligvarekjeder...38 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 3

6 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

7 Statens landbruksforvaltning Sammendrag Denne rapporten inneholder en oversikt over produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i Norge i 1. halvår Hovedtendensene er at den økologiske produksjonen av planteprodukter, melk, kjøtt og egg øker, mens det varierer mer mellom disse kategoriene hvordan videresalget av økologiske produkter utviklinger seg. Rapporten starter med en kort oppsummering av produksjonsgrunnlaget for 2004 fra årsrapporten for Den prosentvise andelen økologisk av totalt jordbruksareal er liten men økende, og var på i underkant av 4 prosent i 2004 inklusiv karensarealer. Det ble levert inn 12,8 mill. liter økologisk melk 1. halvår Dette utgjør 1,6 prosent av den totale innveide melkemengden. Fra 1. halvår 2004 til 1. halvår 2005 har anvendelsen av den økologiske melken til økologiske produkter økt betydelig, noe som har ført til at anvendelsesgraden (anvendt mengde til økologisk produksjon i prosent av innveid mengde) av melken har økt fra 26 prosent til 45 prosent. Denne positive utviklingen skyldes først og fremst at all Kefirproduksjon er lagt om til økologisk fra 1. februar Det ble levert inn 471,6 tonn økologisk kjøtt til slakteri 1. halvår Dette tilsvarer 0,48 prosent av totalt slaktet kjøtt i landet. Produksjonen av økologisk storfe har økt kraftig siden 1996, og utgjør hoveddelen av det økologiske kjøttet. 1. halvår 2005 ble det produsert mest økologisk storfe (391 tonn), noe sau (41 tonn) og gris (39 tonn) og minimale mengder geit (0,6 tonn). Undersøkelse av et representativt utvalg aktører viste at det ble omsatt ca. 80 tonn økologisk slakt fra slakteri i perioden. Dette tilsvarer at 25 prosent av det økologiske slaktet ble benyttet i produksjon av økologiske produkter. Dette er en betydelig forbedring fra samme periode i fjor, da anvendelsesgraden kun var 13,5 prosent, grunnet økt etterspørsel fra industri, dagligvarehandel og storkjøkken. Innen egg er det en betydelig høyere utnyttelse av den økologisk produksjon enn for de andre husdyrproduksjonene. Det ble innveid til pakkeri 317 tonn økologiske egg, og solgt 190,2 tonn økologisk merkede egg 1. halvår Anvendelsen av de økologiske eggene var dermed på 60 prosent. Siden 2002 har anvendelsesgraden av de økologiske eggene sunket fra 82 prosent, og dette skyldes først og fremst at økningen i innveide mengder har vært kraftigere enn økningen i anvendelsen av økologiske egg. Innveide mengder økologiske egg til pakkeri utgjorde 1,17 prosent av totalt innveid siste året. Det ble innveid tonn økologisk korn til mølle i kornåret 2004/2005. Det økologiske kornet utgjorde 0,76 prosent av alt innveid korn. Innveid mengde økologisk korn har økt betraktelig de siste tre årene, og særlig gjelder dette økologisk korn til fôr. For kornåret 2004/2005 gikk hele 80,5 prosent av det økologiske kornet til fôr. Det ble sist kornår produsert mest havre (4 212,2 tonn), bygg (3 166,9 tonn) og hvete (2 126, 1 tonn). Fylkene med høyest produksjon av økologisk korn var Nord- Trøndelag, Hedmark, Sør-Trøndelag, Akershus, Østfold og Buskerud. Til slutt blir det en presentasjon av omsetning av økologiske produkter i norske dagligvarekjeder. Omsetningen har økt betydelig de siste fem årene, og var på 134,2 millioner kroner i Dette utgjorde 0,76 prosent av den totale omsetningen i de samme produktgruppene. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 5

8 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

9 Statens landbruksforvaltning 1 Produksjonsgrunnlag Produksjonsgrunnlaget for økologisk landbruksproduksjon vil her si de arealer og det antallet husdyr som er i produksjon for økologiske landbruksvarer. Det vil i dette kapittelet gjengis en kort oppsummering fra produksjonsgrunnlaget for 2004 fra Statens landbruksforvaltning sin rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 2004, Rapport-nr.: 8/ Arealer De økologiske arealene utgjør en liten, men voksende andel av det totale jordbruksarealet i Norge. Ved utgangen av 2004 utgjorde de økologiske arealene rundt 3 prosent av de totale jordbruksarealene, og rundt 4 prosent hvis vi tar med karensarealet, jamfør tabell 1. Tabell 1 Økologisk areal i dekar og prosent av totalt jordbruksareal Totalt jordbruksarealer Totalareal økologisk Karensareal Andel økologisk av totalt 1,44 1,74 1,91 2,27 2,90 3,39 jordbruksareal Andel økologisk og karens av totalt jordbruksareal 1,81 1,98 2,57 2,94 3,58 3,98 1 Det totale jordbruksarealet er summen av jordbruksarealer i drift og ute av drift. 2 I de økologiske og karensarealene til Debio er juletrær fratrukket. Kilde: Debio på økologisk. Statens landbruksforvaltning, PT-900 Produksjonstilskudd i jordbruket, på totalt jordbruksareal. Det gjøres oppmerksom på at prosenten økologisk av totalt jordbruksareal avviker noe fra Debio s beregninger (som var anslagsvis 3,3 prosent i 2004, Debio meldinger, nr. 1/2005- februar) grunnet at beregningene avviker noe med hensyn til hva slags arealer som er medregnet. Det totale økologiske arealet i 2004 var på dekar. I tillegg ble det registrert dekar i karens. For hele 5-årsperioden har de økologiske arealene økt med dekar, eller 136 prosent. Veksten har variert noe fra år til år i denne perioden. Som vi ser i tabell 2 nedenfor står gruppen eng-, beite- og fôrvekster for hoveddelen av de økologiske arealene, og utgjorde 81 prosent i Gruppen korn og oljevekster utgjorde 16 prosent av de økologiske arealene. Poteter utgjorde 0,5 prosent, grønnsaker 0,4 prosent og frukt og bær 0,4 prosent, engfrø og andre frø 0,6 prosent og andre planter og areal utgjorde 0,9 prosent av de økologiske arealene i De største økologiske arealene i 2004 er i Sør-Trøndelag ( daa), Hedmark ( daa), Oppland ( daa), Nord-Trøndelag ( daa) og Buskerud ( daa), jamfør graf 1. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 7

10 Tabell 2 Økologisk areal i dekar fordelt på enkeltkulturer Kultur Sum eng-, beite- og fôr Sum korn og oljevekster Engfrø og annet frø Poteter Sum grønnsaker Sum frukt og bær Sum annet planter og areal Totalt økologisk areal Karensareal Sum økologisk- og karensareal Kilde: Debio per Graf 1 Omlagte økologiske arealer fordelt på fylker Dekar Kilde: Debio ØSTFOLD OSLO/AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

11 Statens landbruksforvaltning 1.2 Husdyr Det er foreløpig få økologiske gårdsbruk som driver uten husdyr i Norge. Forbud mot bruk av kunstgjødsel gjør at de økologiske brukene i større grad holder drøvtyggere, dels fordi de produserer gjødsel og fordi grasvekster gir en gjødseleffekt, og er en naturlig kultur i et vekstskifte for gårder med stor- eller småfe. Som vi ser i tabell 3 er andelen økologisk av det totale antallet husdyr i 2004 relativt liten, men varierer en del mellom ulike dyreslag. Andelen økologiske dyr er lavest blant gris og høyest blant storfe, og da særlig ammekyr. Trenden er at antallet og andelen økologiske dyr er økende. Tabell 3 Økologisk og karensdyr i prosent av totalt antall husdyr i 2004 Husdyrslag Antall økologiske dyr 1 Antall karensdyr Totalt økologisk og karens dyr Antall dyr totalt 2 Andel økologisk av totalt dyr Andel økologisk og karens av totalt dyr Melkekyr ,08 2,13 Ammekyr ,68 5,36 Øvrig storfe ,72 1,89 Sauer og lam ,39 1,42 Avlspurker ,15 0,16 Slaktegris ,11 0,11 Verpehøns over 20 uker 1 Kilde: Debio ,68 1,68 2 Kilde: Statens landbruksforvaltning, per Det gjøres oppmerksom på at opplysningene om økologiske sauer og lam er korrigert siden fremstillingen i Statens landbruksforvaltning sin rapport for 2004, da det ved en registreringsfeil var overrapportert antall økologiske dyr med dyr. Feilen ble oppdaget av Debio etter at deres rapport for 2004 var publisert. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 9

12 2 Husdyrprodukter 2.1 Melk TINE BA tar i mot så godt som all økologisk melk i landet. TINE BA og Rørosmeieriet, som TINE BA er delvis eier av og har distribusjonsavtale med, er eneste større utbydere av norske økologiske meieriprodukter. TINE BA startet med produksjon av økologisk melk under navnet Dalsgården i I 2001 ble produktet relansert, grunnet svakt salg, under navnet TINE økologisk. I 2004 var det 323 økologiske melkeprodusenter som leverte til TINE BA. TINE BA har siden januar 2002 hatt et betalingssystem for økologiske melkeprodusenter basert på klyngeområder. Systemet ble opprettet for å legge til rette for gode økologiske produsentmiljøer, samt forenkle oppsamling og inntransport av melken. Klyngeområdene finnes hovedsakelig på flatbygdene øst og sør for Mjøsa. Differensieringen av merprisen har hatt stor virkning i utviklingen av leveransene på økologisk melk, og har ført til en stor avskalling av produsenter utenfor klyngeområdene. Produsentene i de definerte klyngeområdene har rett på leveranseavtale, og får et pristillegg på 60 øre per liter. Andre produsenter kan få leveranseavtale dersom det er behov for melken. Det var til sammen 231 produsenter med leveranseavtale i 2004, og de sto for 78 prosent av leveransene. Produsenter utenfor klyngeområdene som startet opp før , uten avtale, får et pristillegg på 30 øre per liter frem til og med Dette dreide seg om 85 produsenter i 2004, og de hadde 19,6 prosent av leveransene. Det gis ikke pristillegg til produsenter som ble godkjent etter uten leveranseavtale. Dette gjaldt 7 produsenter i 2004 (TINE BA). Nytt betalingssystem med virkning fra ble tatt opp i TINE BAs konsernstyre Tillegget på 30 øre til produsenter som ble godkjent før , uten avtale, vil forlenges med 1 år - altså fortsette ut Produsenter med leveranseavtale får tillegg på 60 øre fram til 2011 (TINE BA). Innveid og anvendt økologisk melk Kumelk Det ble levert inn 12,8 mill. liter økologisk melk til TINE BA 1. halvår Som vi ser i tabell 4 nedenfor, ble det levert inn totalt 788,1 mill. liter kumelt, og melken fra økologisk godkjente produsenter utgjorde 1,6 prosent av den totalt innveide melkemengden. Den prosentvise andelen av økologisk melk har vist en svak økning i perioden Av den innveide økologiske melken ble 5,7 tonn liter økologisk melk benyttet i produksjon av økologiske produkter. Dette tilsvarer en anvendelsesgrad på 45 prosent. Som det fremkommer av tabellene 5-7 og graf 2 nedenfor, som viser tall per 1. halvår hvert år, har mengden innveid økologisk melk hatt en sterk økning fra 2002, men viser en noe lavere veksttakt siste året. Mengden anvendt økologisk melk gikk noe ned fra perioden Det har vært en kraftig økning i mengden anvendt økologisk melk 1. halvår 2005 sammenlignet med samme periode i fjor, og dette skyldes hovedsakelig at kefir blir produsert på økologisk melk fra 1. februar i år. I tillegg har de andre økologiske produktene økt og bidratt til økt anvendelse, dette gjelder særlig lettrømme. Dette har ført til et kraftig hopp i anvendelsesgraden av den økologiske melken. I 2004 var det den laveste anvendelsesgraden i hele perioden , grunnet økende mengder innveid økologisk melk og samtidig synkende mengde anvendelse av melken. Med omlegging til økologisk kefir har denne negative trenden snudd i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

13 Statens landbruksforvaltning Tabell 4 Totalt innveid kumelk til TINE BA og prosentvis andel økologisk melk, liter Totalt innveid kumelk Økologisk i prosent av total kumelk 1. halvår 2. halvår Totalt for året 1. halvår 2. halvår Totalt for året ,90 1,06 0, ,99 1,32 1, ,28 1,45 1, ,48 1,74 1, ,62 Kilde: TINE BA Tabell 5 Innveid økologisk kumelk i liter Måned Januar Februar Mars April Mai Juni halvår Juli August September Oktober November Desember halvår Totalt Kilde: TINE BA Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 11

14 Tabell 6 Anvendt økologisk kumelk (salg omregnet til helmelk) i liter Måned Januar Februar Mars April Mai Juni halvår Juli August September Oktober November Desember halvår Totalt Kilde: TINE BA Tabell 7 Anvendt økologisk kumelk i prosent av innveid mengde Måned Januar 29,00 44,05 34,53 26,30 24,47 Februar 35,60 79,00 35,39 29,35 51,22 Mars 50,46 44,19 33,98 30,15 47,85 April 44,41 46,69 29,86 26,62 48,99 Mai 41,42 40,29 30,37 24,05 47,37 Juni 34,58 35,90 25,72 21,60 49,26 1. halvår 39,06 47,21 31,46 26,21 44,74 Juli 30,85 31,04 23,81 20,04 August 42,69 33,38 26,12 22,49 September 40,15 37,91 30,08 26,08 Oktober 44,71 36,87 34,72 26,41 November 50,81 34,23 30,38 26,10 Desember 37,85 29,59 24,86 24,62 2. halvår 41,05 33,83 28,15 24,25 Totalt 40,10 39,72 29,75 25,20 Kilde: TINE BA 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

15 Statens landbruksforvaltning Graf 2 Innveid og anvendt mengde økologisk kumelk per 1. halvår i , liter Innveid Anvendt Liter Kilde: TINE BA Regionale variasjoner i produksjonen Den innveide mengden økologisk melk for 1. halvår 2005 fordeler seg relativt jevnt ut over månedene, med en liten nedgang i februar. Vi ser i tabell 8 og graf 3 nedenfor at det er TINE Meieriet Øst som mottar i underkant av halvparten av all innveid melk, etterfulgt av TINE Meieriet Midt-Norge. Tabell 8 Innmålt økologisk kumelk 1.halvår 2005 per måned og region Januar Februar Mars April Mai Juni SUM Øst Sør Vest Midt Nord SUM Kilde: TINE BA Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 13

16 Graf 3 Innveid økologisk kumelk 1. halvår 2005 fordelt på måned og regioner Øst Vest Nord Sør Midt Liter Januar Februar Mars April Mai Juni Kilde: TINE BA Geitemelk Innveide mengder geitemelk har vært relativt konstante i perioden , jamfør tabell 9 nedenfor. Hoveddelen av melken blir innveid på våren. Det ble innveid totalt liter økologisk geitemelk 1. halvår 2005, jamfør tabell 10. Den økologiske geitemelken utgjorde 1. halvår ,7 prosent av all geitemelk. Som vi ser i tabellen ble det meste innveid i april til og med juni, og det meste kom fra TINE Meieriet Vest. Tabell 9 Innveid totalt geitemelk i perioden 2001 til 1. halvår 2005 i liter 1. halvår 2. halvår Totalt i året Kilde: TINE BA 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

17 Statens landbruksforvaltning Tabell 10 Innmålt økologisk geitemelk per 1. halvår 2005 i liter Januar Februar Mars April Mai Juni Sum Øst Sør Vest Midt Nord Sum Kilde: TINE BA Omsetning av økologiske melkeprodukter Tabell 11 nedenfor viser omsetningen fra TINE BA i liter/kg for 1. halvår Vi ser at hoveddelen av omsetningen er fra økologisk lettmelk og økologisk kefir, med henholdsvis 2,4 og 2,8 mill. liter. Tabellen viser også at de økologiske meieriproduktene i all hovedsak omsettes gjennom dagligvarebutikker. Kun noen få prosenter av totalsalget går gjennom storhusholdning, med unntak av Norvegiaosten der 28 prosent av totalomsetningen går gjennom storhusholdning. I reelle mengder er det den økologiske lettmelken som det omsettes mest av til storhusholdning. Tabell 11 Salg av økologiske meieriprodukter fra TINE BA, per 1. halvår 2005 i liter/kg Produkter Totalt salg liter/kg Salg til dagligvare liter/kg Prosentandel til dagligvare Salg til storhusholdning liter/kg Prosentandel til storhusholdning Endringer i omsetningen i prosent sml. med 1. halvår 2004 TINE Melk lett , ,3 101,68 økologisk TINE økologisk , ,7 147,4 Rømme TINE økologisk , ,3 1 Kefir TINE økologisk , ,4 111,7 Norvegia TINE økologisk yoghurt ,0 0 0,0 105,57 1 Kefiren ble produsert med konvensjonell melk frem til 1. februar 2005, da den ble lagt om til økologisk melk. Kilde: TINE BA Den siste kolonnen i tabell 11 ovenfor viser utviklingen i salget av de økologiske produktene fra 1. halvår 2004 til 1. halvår Lettmelk, rømme, Norvegia og yoghurt har hatt en positiv salgsutvikling i denne perioden. Særlig har rømmesalget økt betydelig. Derimot viser kefir en negativ utvikling, når en ser totalomsetningen 1. halvår 2005 mot 1. halvår Mesteparten av kefirsalget 1. halvår 2005 var økologisk, mens alt 1. halvår 2004 var Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 15

18 konvensjonelt. Selv om dette er to ulike produkter har Statens landbruksforvaltning valgt å sammenligne omsetningen av de to varene med hverandre. Omsetningen av kefir har gått ned med ca 7 prosent (nedgang på liter) fra 1. halvår 2004 til 1. halvår Kefir har, som nevnt, blitt omlagt til økologisk fra 1. februar Nedgangen i salget av kefir antas å ha en sammensatt årsaksforklaring, som går på både at noen forbrukere ikke ønsker å kjøpe økologisk, omleggingen førte til ny produksjonsprosess med færre anlegg og mer standardisert produksjon som har medført at kefiren smaker annerledes sammenlignet med tidligere i noen områder, og at TINE BA hadde en del negativ oppmerksomhet i mediene på samme tid som omleggingen. Det gjenstår å se utviklingen i salget på kefir for 2. halvår Nedenfor vises priser i butikk på TINEs økologiske meieriprodukter og konvensjonelle produkter. Prisene på de økologiske produktene ligger generelt litt over de konvensjonelle, unntaket er skolemelken. Tabell 12 Priser til detaljist fra TINE BA på økologiske og konvensjonelle meieriprodukter for våren Varenavn Økologisk Konvensjonell TineMelk Lett, 1 liter 8,57 7,27 TineMelk, 1/4 liter (skolemelk) 2,11 2,11 TINE Lettrømme, 3 dl 12,31 10,26 TINE Fruktyoghurt, 4 *125 g 11,36 9,71 TINE Kefir 2 10,77 Utgått Norvegia, 500 gram 33, ,09 1 Prislisten for flytende produkter til dagligvare/storhusholdning er fra 1. september Prislisten for faste produkter til dagligvare/storhusholdning er fra 1. februar Nye lister kom 1. juli Kefir ble lagt om fra å produseres av konvensjonell kumelk til å produseres av økologisk kumelk per Norvegia økologisk omregnet fra 460 gram til 500 gram. Kilde: TINE BA 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

19 Statens landbruksforvaltning 2.2 Kjøtt Økologisk kjøttproduksjon omfatter hovedsakelig produksjon av storfe og lam. Kraftfôrkrevende produksjoner, som svineproduksjon, har hittil vært mindre aktuelle å legge om til økologisk drift, blant annet på grunn av prisnivået og tilgangen på økologisk kraftfôr, samt strenge krav i forhold til dyrevelferd. De siste årene har det blitt en viss produksjon av økologisk gris også, selv om dette er lite sammenlignet med de andre kategoriene. Se omtale av krav til fôr til økologisk kjøttproduksjon under avsnitt 3.1. Tabell nedenfor viser utviklingen i totalt slakt og økologisk slakt (i antall og kilo) for sau, geit/kje, storfe og gris, per 1. halvår i perioden Graf 4 og 5 nedenfor fremstiller utviklingen av økologisk storfe og sau i antall dyr og slaktemengde i kilo. Ser vi på totalt slakt i kilo, ser vi at det var mest produksjon av gris ( tonn) og storfe ( tonn) per 1. halvår I sammenligning var det en relativt liten produksjon av sau (3 096 tonn), og geit utgjør svært lite av totalen (125 tonn). Når det gjelder den økologiske produksjonen i kilo, er det desidert mest storfe (391 tonn 1. halvår 2005). Det ble produsert 41 tonn sau, 39 tonn gris og kun 0,6 tonn geit 1. halvår Det har skjedd svært mye i produksjonen av økologisk kjøtt siden 1996, da det kun var litt storfeproduksjon, jamfør tabell og graf 4 og 5 nedenfor. Produksjon av økologisk gris har først tatt seg opp de siste årene, men er i ferd med å nå samme nivå som økologisk sau. Det er innenfor produksjon av sau at vi finner den høyeste prosentvise andelen økologisk (1,3 prosent per 1. halvår 2005). Storfe hadde en økologisk andel på 0,9 prosent, geit 0,5 prosent og gris den laveste prosentvise andelen økologisk med 0,07 prosent samme periode. Tabell 13 Innveid all sau i antall slaktede dyr og kg, per 1. halvår Antall slakt totalt Antall slakt økologisk Andel økologiske dyr Slakt i kg totalt Slakt i kg økologisk Andel økologisk i kg , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,32 Kilde: Fagsenteret for kjøtt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 17

20 Tabell 14 Innveit geit/kje i antall slaktede dyr og kg, per 1. halvår Antall slakt totalt Antall slakt økologisk Andel økologiske dyr Slakt i kg totalt Slakt i kg økologisk Andel økologisk i kg , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,51 Kilde: Fagsenteret for kjøtt Tabell 15 Innveid storfe i antall slaktede dyr og kg, per 1. halvår Antall slakt totalt Antall slakt økologisk Andel økologiske dyr Slakt i kg totalt Slakt i kg økologisk Andel økologisk i kg , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 Kilde: Fagsenteret for kjøtt Tabell 16 Innveid totalt gris i antall slaktede dyr og kg, per 1. halvår 2005 Antall slakt totalt Antall økologiske slakt Andel økologiske dyr Slakt i kg totalt Slakt i kg økologisk Andel økologisk i kg , ,07 Kilde: Fagsenteret for kjøtt 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

21 Statens landbruksforvaltning Tabell 17 Innveide og anvendte mengder slakt totalt og økologisk slakt i kilo, per 1. halvår 2005 Slakt i kg totalt Økologisk slakt, kg Andel økologisk Storfe ,93 Sau ,32 Geit ,51 Gris ,07 Sum ,48 Kilde: Fagsenteret for kjøtt Som vi ser i tabell 17 ovenfor, utgjorde økologisk slakt 0,48 prosent av totalt slaktet kjøtt i Norge per 1. halvår Graf 4 Innveid antall økologisk storfe og sau, per 1. halvår Storfe Sau Antall dyr Kilde: Fagsenteret for kjøtt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 19

22 Graf 5 Innveid økologisk storfe og sau i kilo, per 1. halvår Storfe Sau Kilo Kilde: Fagsenteret for kjøtt Kjøttsamvirket mottok 1. halvår ,5 prosent av alt slakt i Norge, mens de ikke-samvirkeeide slakteriene mottok 28,5 prosent (Statens landbruksforvaltning, Fylkesstatistikk 2005, Tilskuddsberettiget slaktemengde). Når det gjelder økologisk slakt per 1. halvår 2005 mottok kjøttsamvirket en noe høyere andel enn for slakt totalt, og de ikke-samvirkeeide slakteriene en noe lavere andel. Gilde Norsk Kjøtt mottok 76,2 prosent, Fatland 7,1 prosent, Norsk Slakt 7,5 prosent og andre ikke-samvirkeeide slakterier 9,2 prosent (totalt ikke-samvirkeeide slakterier 23,8 prosent). Fordelingen av slakt på de ulike slakteriene varierer en del mellom kjøttvariantene. Gilde Norsk Kjøtt sto for 99,7 prosent av slaktingen av økologisk gris, 64 prosent av økologisk sau, 75,3 prosent av økologisk storfe og 72,7 prosent av økologisk geit (Fagsenteret for kjøtt). Statens landbruksforvaltning har innhentet opplysninger blant et representativt utvalg av de norske slakteriene om innveide og anvendte mengder økologisk slakt. Resultatene viser at det blir solgt ca 80 tusen kilo, eksklusiv svinn, av økologisk merkede kjøttprodukter 1. halvår Av det som slakteriene omsetter av økologisk kjøtt går en liten del tilbake til produsent, og resten omsettes til dagligvare, storhusholdning og industrikunder. Graf 6 nedenfor viser hvordan totalmengden av økologiske kjøttprodukter fordeler seg på ulike produkttyper produsert av et representativt utvalg slakterier. Det omsettes mest helt storfe (48 prosent), dernest stykket storfe (26 prosent), kjøttdeig (11 prosent), småfe i helt slakt (7 prosent), svin, stykket (5 prosent), fårepølse (2 prosent) og lam, stykket (1 prosent) per 1. halvår Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

23 Statens landbruksforvaltning Graf 6 Omsetning av ulike økologiske produkter fra slakteri i kilo, per 1. halvår 2005 Purke, helt slakt 0 % Småfe (sau, lam, vær, geit), helt slakt 7 % Div ku, helt slakt 48 % Storfe, s tykket 26 % Lam, stykket 1 % Fårepølse 2 % Kjøttdeig 11 % Svin, stykket 5 % Av det slaktede økologiske kjøttet ble 25 prosent benyttet og omsatt videre som økologiske produkter (anvendelsesgrad) 1. halvår Tilsvarende var anvendelsesgraden på 13,5 prosent 1. halvår Det har skjedd store endringer siden 1. halvår 2004 med hensyn til videresalg av økologisk kjøtt fra slakteriene, noe som den sterke økningen i anvendelsesgraden indikerer. Mengden økologisk slakt har hatt en svak nedgang det siste året, mens omsatte mengder med økologisk merket kjøtt har nesten doblet seg. Særlig har salg fra slakteriene på helt slakt økt betydelig fra 1. halvår 2004 til 1. halvår 2005 (tre dobling av salget). Hoveddelen av økningen i salget av helt slakt har gått til industrikunder, som igjen bruker slaktet til produksjon av mer bearbeidede økologiske produkter. Dette betyr at i sluttmarkedet vil det være en større prosentandel bearbeide produkter enn vist i graf 6 ovenfor. Det har også vært en dobling i omsatte mengder stykket økologisk kjøtt fra slakterier fra 1. halvår 2004 til 1. halvår Salget av foredlet økologisk kjøtt har hatt en liten reduksjon i samme periode. Salgsøkningen på økologisk stykket kjøtt skyldes økt etterspørsel fra dagligvarehandel og storkjøkken. Det har også blitt et større produktspekter innen stykningsdeler på økologisk kjøtt. De ulike slakteriene har sine særegne betalingssystemer for slakt, og tillegg for økologisk slakt. I boksen på neste side presenteres Gilde Norsk Kjøtt sitt gjeldende betalingssystem. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 21

24 Leveransevilkår økoslakt til Gilde Norsk Kjøtt Storfe: Ett pristillegg på kr 1,- ligger som i dag innbakt i prisen på dyr som er merket med Debio sine Økologiske øremerker (metallklyper). Kalv: Det er ikke pristillegg på økologisk kalv fordi kvantumet er for lite til å forsvare egen varestrøm. Lam: Ett pristillegg på kr 0,50 ligger som i dag innbakt i prisen på dyr som er merket med Debio sine Økologiske øremerker (metallklyper). Ung sau, sau, vær, geit, kje, purke, råne og hest: Disse produktene har ikke økologisk varestrøm og får ingen tillegg i prisen. Slaktegris: Pristillegg for økogris gis bare til produsentene som deltar i "Korn svin prosjektet" på Østlandet. Innmelding Alle produsenter med Debio-godkjenning kan melde inn øko-dyr til slakt. Forutsetningen er at det blir opplyst om at det er øko-dyr ved innmelding. Det gjøres oppmerksom på at det er kun dyr innmeldt på leveranseavtale som vil få utbetalt en eventuell etterbetaling for økoslakt (se punktet under). Ved innmelding av slaktedyr på leveranseavtale 3 uker på forhånd for økologisk storfe og 2 uker på forhånd for økologisk lam gis kr 0,80 i pristillegg, som for øvrige slakt. Slakteriet kan bestemme at økoslakting bare skal foregå i bestemte uker. Produktregnskap og etterbetaling Det føres et produktregnskap for økologisk kjøtt i Kjøttsamvirke. Dersom Gilde Norsk Kjøtt ved utgangen av året har tatt ut mer av markedet enn det som er utbetalt til produsentene i avregningsprisen, vil dette bli etterbetalt på nyåret året etter. Oppdatert Gilde Norsk Kjøtt. ( ) 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

25 Statens landbruksforvaltning 2.3 Egg og fjørfe De største aktørene innen produksjon og pakking av egg og fjørfe er Prior Norge BA og Norgården AS. Prior Norge BA er markedsregulator av egg og fjørfe. Prior Norge BA er en samvirkebedrift, og er eid av bønder som er produsenter og leverandører av over tonn egg og nesten tonn hvitt kjøtt. Prior Norge BA driver i dag 6 pakkerier og 3 fjørfeslakterier, Prior Hærland AS og Prior Eggprodukter AS som er landets ledende foredlingsbedrifter innen hvitt kjøtt og egg Norgården AS er en privateid leverandør av egg i Norge, og mottar egg fra ca. 75 produsenter. Norgården AS har i flere år vært en tung aktør på egg fra frittgående høns og økologiske egg. Selskapet omsatte for 135 millioner i I månedsskifte mars/april 2005 solgte eierne av Norgården AS sine aksjer til Prior Norge BA. Norgården AS skal fortsette som et eget selskap med egen profil. Dette vil styrke ytterligere Prior Norge BAs posisjon innenfor produksjon og pakking av egg og fjørfe i Norge. Konkurransetilsynet har gjort vedtak om gjennomføringsforbud, noe som betyr at selskapene ikke kan integreres før Konkurransetilsynet har gjort vedtak i saken. Prior Norge har kommet med forslag som imøtegår Konkurransetilsynets innvendinger om konkurransebegrensninger. Saken ligger nå i Konkurransetilsynet til behandling. I 2004 ble det totalt innveid til pakkerier tonn egg per 1. halvår, og totalt tonn egg for hele året. Per 1. halvår 2005 ble det totalt innveid tonn egg, en liten nedgang fra samme periode i fjor. Prior Norge BA mottok nesten 65 prosent av totalt innveide egg 1. halvår 2005, samme prosentandel som i I 2004 utgjorde økologiske egg 648 tonn, som tilsvarer 1,34 prosent av totalen. Direktesalg fra gård kommer utenom denne statistikken. Innhentede opplysninger fra de to største markedsaktørene innen egg viser at det ble innveid 317 tonn økologiske egg 1. halvår 2005, jamfør tabell 18 nedenfor. De økologiske eggene utgjorde da 1,17 prosent av totalt innveide egg. Det ble solgt 190 tonn økologisk merkede egg, noe som betyr at 60 prosent av de økologiske eggene blir videresolgt som økologiske egg. Vi ser i tabell 18 nedenfor at hoveddelen av de økologiske eggene blir innveid 2. halvår hvert år. Mengden innveide økologiske egg i perioden har variert en del, med nedgang i 2002, men har hatt en relativt kraftig stigning siden Solgte mengder økologiske egg har steget noe mer moderat og jevnt. Dette har ført til at andelen som blir solgt som økologiske egg har gått ned siden Denne trenden ser vi som et økende gap mellom innveide og solgte mengder økologiske egg både i graf 8 som viser utviklingen i hele år fra og i graf 7 som viser utviklingen per 1. halvår Tabell 18 Totalt innveide og solgte mengder økologiske egg fra pakkerier per 1. halvår og totalt for 2003, 2004 og 1. halvår 2005, kilo 1. halvår 2003 Totalt halvår 2004 Totalt halvår 2005 Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk 77,4 79,8 69,6 59,9 60,0 Kilde: Prior Norge og Norgården Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 23

26 Graf 7 Totalt innveide og solgte mengder økologiske egg fra pakkeri per 1. halvår Tonn Innveid mengde Solgt mengde 1. halvår halvår halvår 2005 Kilde: Prior Norge og Norgården Graf 8 Totalt innveide og solgte mengder økologiske egg fra pakkeri Tonn Innveid mengde Solgt mengde Kilde: Statens landbruksforvaltning, Prior Norge og Norgården 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

27 Statens landbruksforvaltning Gjennomsnittlig pristillegg til produsent for økologiske egg (til ordinært konsum) var kr 10,70 1. halvår Prior Norge BA har i 2005 satset sterkt på å få opp salget av økologiske egg. Det har vært et helt nytt fokus på økologisk sammenlignet med tidligere, med satsningen mot de butikkene som de har avtale med for å øke distribusjonen. Prior har endret design på pakningen, samt hatt annonse i fagbladet Dagligvarehandelen for økologiske produkter. Det har vært priskampanjer med kr 10 til forbrukerne for å øke fokuset på økologiske egg og få opp distribusjonsgraden. Satsningen har bidratt sterkt til et økt salg av økologiske egg fra Prior. Fokuset og satsningen på økologiske egg vil fortsette i I samme periode har Norgården hatt en motsatt utvikling med hensyn til økologiske egg, med sterk nedgang i både innveid mengde og salg av økologiske egg. Halveringen i omsetningen av økologiske egg fra Norgården blir i fagbladet Dagligvarehandelen begrunnet av adm.dir. Inger Solberg med at deres hovedkunde, som er en av de fire store dagligvarekjedene i Norge, har endret sortiment på sine ulike kjedekonsepter. Dagligvarekundens lavpriskjede, som utgjør det meste av omsetningen i kjeden, har fått et enda sterkere lavprisfokus og har av den grunn kuttet ut økologiske egg fra standardsortimentet (Dagligvarehandelen, Inger Solberg i Nordgården: - Dramatisk for øko-produksjonen, nr , tirsdag 23. august). Ingen av de store markedsaktørene hadde økologisk fjørfe 1. halvår Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 25

28 3 Planteprodukter 3.1 Korn Kornåret regnes fra den 1. juli i høsteåret til den 30. juni i det påfølgende år. Selv etter at kornåret er avsluttet kan det skje mindre justeringer i innveide mengder på grunn av at møllene i noe grad etterrapporterer partier med korn. Derfor kan tallene variere noe ut fra når kjøringen av statistikken er foretatt. Tabell 19 nedenfor viser hvor mye som ble innveid til norske møller totalt, og hvor mye av dette som var økologisk korn, for kornårene 2002/ /2005. Tabell 19 Innveide mengder korn totalt og økologisk per kornslag for kornårene 2002/ /2005 Kornår/kornslag Totalt innveid Økologisk Andel økologisk 2002/2003 Hvete ,26 Rug ,76 Bygg ,12 Havre ,40 Rughvete ,65 Erter ,61 Oljefrø Totalt 2002/ , /2004 Hvete ,24 Rug ,93 Bygg ,31 Havre ,98 Rughvete ,15 Erter ,17 Oljefrø Totalt 2003/ , /2005 Hvete ,54 Rug ,44 Bygg ,52 Havre ,18 Rughvete Erter ,57 Oljefrø Totalt 2004/ ,76 Kilde: Statens landbruksforvaltning, per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

29 Statens landbruksforvaltning Som vi ser av tabellen har det vært en bra økning i innveide mengder korn totalt i løpet av de tre siste kornårene. I denne treårsperioden økte innveide mengder med henholdsvis 13,3 og 14,6 prosent fra første til andre år og fra andre til tredje år. De to siste kornårene har vært veldig bra, og det var rekordavlinger sist kornår og overproduksjon. Utviklingen for økologisk korn i samme periode viser en sterk økning fra et lavt nivå i 2002/2003. I denne treårsperioden økte innveide mengder med hele 142,5 prosent fra første til andre år og med 75,2 prosent fra andre til tredje år. Graf 9 viser utviklingen i innveid mengde korn per kornslag for de tre siste kornårene. Vi ser at både havre, bygg og hvete har hatt sterk økning de tre siste kornårene. Graf 9 Utviklingen i innveide mengder økologisk korn per kornslag og erter for kornårene 2002/ / / / /2005 Tonn Hvete Rug Bygg Havre Rughvete Erter Kilde: Statens landbruksforvaltning Korn til mat og fôr Den sterke økningen i innveide mengder økologisk korn kan også sees i tabell 20 og graf 10 nedenfor, som splitter opp i korn til mat og fôr. Som vi ser så ble det produsert mest økologisk korn til fôr og det har også vært kraftigst vekst i fôrkorn i de siste tre kornårene. Økningen kan sees i sammenheng med krav om 100 prosent økologisk fôrkorn til husdyrdrift som er godkjent som økologisk, jamfør omtale i boks bakers i avsnittet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 27

30 Graf 10 Utviklingen i innveide mengder økologisk korn til mat og fôr for kornårene 2002/ / Økologisk mat Økologisk fôr Tonn / / /2005 Kilde: Statens landbruksforvaltning Tabell 20 Utvikling i mengde innveid økologisk korn til mat og fôr for kornårene 2002/ /2005 Kornår Økologisk matkorn Andel til matkorn Økologisk fôrkorn Andel til fôrkorn 2002/ , , / , , / , , Kilde: Statens landbruksforvaltning Sum Tabell 20 viser også at av det totale økologiske kornet sist kornår gikk hele 80,5 prosent til fôr og 19,5 prosent til mat. Den relative andelen økologisk korn til mat har økt i perioden fra 15,2 prosent i 2002/2003. Tabell 21 nedenfor viser at det var forskjell mellom det totale innveide kornet og det økologiske kornet med hensyn til hvor mye som gikk til henholdsvis mat og fôr. Av det økologiske kornet gikk hele 80,5 prosent til fôr, mens av det totale innveide kornet gikk 73,9 prosent til fôr i 2004/ Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

31 Statens landbruksforvaltning Tabell 21 Fordelingen av korn til mat og fôr for korn totalt og økologisk korn per 2004/2005 Totalt innveid Andel til mat og fôr Innveid økologisk Andel til mat og fôr Matkorn , ,5 Fôrkorn , ,5 Sum Kilde: Statens landbruksforvaltning Regionale variasjoner Tabell 22 og graf 11 nedenfor viser fordelingen av innveide mengder av ulike kornslag og erter fordelt på fylker. Det ble produsert mest havre i Norge i kornåret 2004/2005 (4 212,2 tonn innveid), dernest bygg (3 166,9 tonn innveid) og hvete (2 126 tonn innveid), og relativt små mengder rug og erter. Det er først og fremst fylkene Hedmark, Akershus og Østfold som hadde store mengder havre. Bygg ble hovedsakelig dyrket i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Det ble produsert mest hvete i Buskerud, men også en rekke andre fylker hadde mye hveteproduksjon. Tabell 22 Innveid økologisk korn og erter per fylke, kornåret 2004/2005 Landet Hvete Rug Bygg Havre Erter Totalt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sum landet Kilde: Statens landbruksforvaltning Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 29

32 Graf 11 Innveid økologisk korn og erter per fylke i kornåret 2004/ Hvete: Rug: Bygg: Havre: Erter: Tonn Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Statens landbruksforvaltning Pristillegget for økologisk korn til produsenter godkjent av Debio kan variere i mindre grad mellom kornhandlerne. Følgende pristillegg for økologisk korn ble gitt av en av de store aktørene i kornåret 2004/2005: Mathvete Matrug Fôrhvete Fôrrug Bygg Havre Erter kr. 1,20 per kg kr. 1,20 per kg kr. 1,20 per kg kr. 0,85 per kg kr. 1,15 per kg kr. 0,95 per kg kr. 0,85 per kg Produksjonen av økologisk korn her i landet er større enn det som registreres hos møllene. En del av kornet benyttes direkte på gårdene som fôr eller såkorn, og en del selges videre ved direktesalg til andre produsenter eller byttes mot husdyrgjødsel. Hvor store mengder dette dreier seg om finnes det ingen oversikt over. 30 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

33 Statens landbruksforvaltning Overskudd av økologisk korn Det ble i 2004 konstatert et overskudd av økologisk korn. Kornkjøperne rapporterte våren 2005 at forbruket av økologisk korn i 2004 lå på ca tonn, og at de ville ha et overskudd på ca tonn korn ved inngangen til kornåret 2005/2006. Hovedvekten av overskuddet er havre. Overskuddet vil i stor grad dekke behovet for råvarer til kraftfôr og matmel for sesongen 2005/2006. Kornkjøperne signaliserer derfor at det vil være lite behov for kontrakter på økologisk korn i kornåret 2005/2006. Overskuddet skriver seg hovedsaklig fra kornåret 2004/2005, da prognosene viste innkjøp av ca tonn økologisk korn, noe som er dobbelt så mye som reelt forbruk. Etter Statens landbruksforvaltning sin vurdering er de store kornavlingene i inneværende kornår, og at tidspunktet for innføring av 100 prosent økologisk kraftfôr i husdyrproduksjonen ble flyttet fra januar til august 2005, de viktigste forklaringene til at produksjonen er større enn forbruket. Et lite utviklet marked for økologisk kjøtt og melk og liten etablering av kraftfôrkrevende økologisk produksjon er også medvirkende. Anvendelse av (i utgangspunktet se omtale i boks nedenfor) 100 prosent økologisk kraftfôr i husdyrproduksjonen fra august dette året vil etter Statens landbruksforvaltning sitt anslag og vurderinger øke etterspørselen etter økologisk korn og bedre balansen i markedet. Situasjonen må, ut fra ovennevnte, kunne betegnes som spesiell. Kornkjøperne har, etter hva Statens landbruksforvaltning er kjent med, betalt økologisk kvalitetstillegg for den varen som er omsatt. For at disse skal kunne inngå kontrakter med produsentene for kornåret 2005/2006, må overskuddet av økologisk korn anvendes til konvensjonelt kraftfôr og matmel. For at kornkjøperne ikke skal tape økonomisk på en slik transaksjon, må merkostnadene disse har hatt dekkes. Forholdet ble spilt inn til jordbruksforhandlingene I St.prp. nr. 69 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2005 endringer i statsbudsjettet for 2005 m.m. ble det avsatt 3 mill. kroner i 2005, som et engangstiltak, til nedskriving av overskuddet av økologisk korn. Kornkjøperne vil få kompensasjon i form av prisnedskrivning av økologisk korn til konvensjonell vare beregnet ut fra dokumenterte mengder overskuddskorn. Beregninger per august 2005, basert på rapportering fra kornkjøperne, viste at de har totalt tonn i overskudd. Prisnedskrivningskompensasjonen ble utbetalt til kornkjøperne i begynnelsen av september Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 31