15/15 INNLEDNING KOMMUNESTYRET 15.04.2015. Kommunestyret behandlet i møte 15.04.2015 Kommunestyret vedtak: Kommunestyret behandling Innkallingen ble godkjent uten merknader. Mosjøen vg. skole v/ Ståle Reinåmo orienterte om planer for ny vg. skole Mosjøen ungdomsteater viste 2 scener fra Forandring fryder. SPONTANSPØRREHALVTIME Bjørn Larsen stilte følgende spørsmål: Hvordan står saken med reguleringsendring på Øya sør? Ordføreren og rådmannen v/ Kaggerud besvarte spørsmålet. Franziska Wika stilte følgende spørsmål: Vefsn kommune har i følge rapporten «I samme båt» årlige utgifter til gatelys på kr. 1.707.900. - Ansvar 66300 Gatelys. Dette er drift av gatebelysning. Ca. 1 mill. kr er strømutgifter. Øvrig kostnadsbruk er lampeskift og øvrig vedlikehold. Det er vurdert slik at mulig innsparing ligger i kortere belysningstid. Dette har tidligere vært vurdert. Driftstid på gatelys styres av fotoceller. Gatelys tennes nå i sesongen ca 15. august og slukkes ca 1. juni. Ved å foreta slukking ca. 15. april vil det kunne bli en redusert strømkostnad på ca. 100.000,- kr årlig.
Det har vakt stor oppsikt blant befolkningen at gatelyset i Mosjøen ble slukket allerede i uke 13. Følgende var å lese på Vefsn kommunes nettside: Gatelysene slukkes i uke 13. Gatelysene vil være slukket fram til skolestart. Kommunestyret har besluttet at gatelysene i kommunen skal være slukket i perioden 1. april til skolestart i august. På grunn av den stille uke i påsken blir gatelysene i år slukket i uke 13. Kommunestyrets vedtak i Økonomiplan 2015-2018: Tiltak 86: Gatelys reduksjon belysningstid 1,5 mnd Ca. 1 mill. kr er den årlige kostnaden til strøm for gatelys. Øvrig kostnadsbruk er lampeskift og øvrig vedlikehold. Det er vurdert slik at mulig innsparing ligger i kortere belysningstid. Dette har tidligere vært vurdert. Driftstid på gatelys styres av fotoceller. Gatelys tennes nå i sesongen ca 15 august og slukkes ca 1 juni. Ved å foreta slukking ca. 15 april vil det kunne bli en redusert strømkostnad på ca. 100.000,- kr årlig. Tiltaket kan gjennomføres fra 2015. Konsekvens: Gatelys tennes ikke i perioden 15.4 30.05. Mosjøen har lignet en spøkelsesby over påsken og det er ikke ufarlig å ferdes i gatene i mørket så tidlig på året. Mitt spørsmål er: Var slukkingen av gatelyset allerede 26. mars klarert med kommunestyret/ordføreren og hva var grunnen til at slukkingen trodde i kraft 3 uker før vedtatt tid som er 15. april? Hva er beløpet på innsparingen i denne perioden? Rådmannen v/ Kaggerud besvarte spørsmålet. May Anne Brand stilte følgende spørsmål: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015 ble det vedtatt å jobbe for at Vefsn skulle bli en realfagskommune, hvordan er status for det arbeidet? Rådmannen v/ Meidell besvarte spørsmålet. Franziska Wika stilte følgende spørsmål: Broen over E6 ved Hamarheim ble revet ned i vinter. Det medfører en betydelig omvei for skolebarn og andre fotgjengere og syklister fra området Austerbygdveien og Andåsen. Mange benytter snarveien over E6 for å komme seg til Kippermoområdet. Hva er tidfristen for å reparere broen?
Rådmannen v/ Kaggerud besvarte spørsmålet. +++ Peter Lawrence orienterte fra ungdomsrådets arbeid. Randolf Brattli orienterte fra eldrerådets arbeid. Eirin Horrigmoe orienterte fra samfunnsutvalgets arbeid. Saklisten ble vedtatt med følgende merknad: Det mangler en del protokoller fra omsorgsutvalget på enkelte saker. Det er ønskelig at interpellasjoner gjøres kjent for forsamlingen på forhånd. Interpellasjoner Gunnvald Lindset fremmet følgende interpellasjon: Interpellasjon i kommunestyret 15.04. Fra 1. januar i år ble det innført en ny ordning før uføre. Det har vært stor usikkerhet blant mange uføre hvordan dette ville slå ut. Første utbetaling 20. januar viste at mange taper. Dette innvirker på økonomien til en god del innbyggere også i vår kommune, men er uansett noe som kommunestyret bør bry seg om. Beregninger fra Skattedirektoratet viser nå at 127000 uførepensjonister får en nedgang i nettoinntekten på grunn av uførereformen, selv om det var en forutsetning fra Stortingets side at de skulle sitte igjen med ytelser på samme nivå som tidligere. Tidligere har Nav anslått at to av ti uføre, om lag 62 000 av de 310 000 uførepensjonistene her til lands, ville få en inntektsreduksjon på grunn av reformen. Dette bekrefter det vi har sagt hele tida. Langt flere enn det Nav og andre har påstått, taper på uførereformen, konstaterer Laila Sandbekk, leder i Uføres Landsorganisasjon (ULO). Skattedirektoratets beregninger viser store variasjoner. Over 49 000 vil få inntil 2000 kr. mindre i året etter skatt. Over 33 000 vil tape 4000-6000 kr. I underkant av 30 000 vil tape mer enn 6000 kr., men det vil delvis bli kompensert gjennom en overgangsordning fram til 2018. Over 14 000 uføre som ikke omfattes av denne ordningen, vil tape fra 6000 kr. til mer enn 24 000 kr.
Det at så mange taper på uførereformen framkommer også av et brev fra arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Han sendte dette brevet til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget i forkant av stortingsdebatten om reformen tirsdag 7. april. Komiteen tok initiativ til denne debatten etter «usedvanlig mange henvendelser fra uføre som forteller at de har kommet dårligere ut økonomisk», opplyste Aps Dag Terje Andersen til Dagsavisen 14. februar. Det var aldri meningen med uførereformen, påpekte han. Under debatten i Stortinget ble det mye snakk om de 83 000 uføre som taper mindre enn 6000 kr. i året på uførereformen. Statsråd Robert Eriksson mente at en reduksjon i inntektene på 500 kr. i måneden, er noe uføre bør klare å takle uten store problemer. 500 kroner måneden er mye for de som har minst fra før av. Hvordan ville vi som står i jobb ha reagert hvis vi fikk tilsvarende lønnsnedslag? I tillegg faller fradrag for høye medisinutgifter m.m. helt bort fra 2015. Vi snakker da om medisinutgifter på 30-60 000 kr. pr. år i ekstra utgifter. På langt nær all medisin dekkes av Egenandelskort tak 1. Det er også et problem at når uføretrygdede får høyere bruttoinntekt (men høyere skatt) vil det medføre at de faller utenfor flere stønadsordninger som gis på bakgrunn av inntekt, og de risikerer å måtte betale høyere egenandeler, f.eks. til hjemmehjelp eller barnehage/sfo hvis de har barn. Det vil gi mange ytterligere nedgang i realinntekt. På toppen av det hele er det mange uføre som har bostøtte. Den er knyttet til bruttoinntekt, og derfor vil de få redusert bostøtte fra 2016 etter dagens regler i husbanken. En ung ufør med husleie på 70 000 kr. i året vil for eksempel kunne tape over 20 000 kr. neste år. Husbanken sier de ikke vet hva som skjer etter 2016. Det eneste akseptable er å endre husbankens regler slik at alle med bostøtte fortsatt får den! Når mange uføre får dårligere økonomi kan de bli nødt til å søke om hjelp fra sosialkontoret, selv om nok de fleste vil kvie seg i det lengste for å gjøre det. Økt sosialhjelp må betales over kommunens budsjett, og dermed skyver staten mer utgifter over på kommunene. La oss vise solidaritet og kollektivt ansvar, og sende et klart signal til Stortinget og regjeringa om at forutsetningen i Stortingets vedtak om at de uføre skulle sitte igjen med ytelser på samme nivå som tidligere, må bli fulgt opp. På bakgrunn av dette vil jeg stille ordføreren følgende spørsmål: 1. Vil ordføreren ta et initiativ overfor Nav og be dem skaffe en oversikt over hvor mange uføretrygdede i Vefsn kommune som får redusert inntekt på grunn av uførereformen? 2. Kan ordføreren også be Nav gi en vurdering av hvordan dette kan innvirke på utbetaling av sosialhjelp hvis dette ikke rettes opp?
3. Vil ordføreren støtte forslaget til uttalelse fra Rødt som er vedlagt? Forslag til uttalelse. Uførereformen ble vedtatt av Stortinget i 2011, og trådte i kraft 1. januar 2015. Det uttalte målet var å legge til rette for at flere uføretrygdede som har arbeidsevne skal kunne bruke denne. Vefsn kommunestyre konstaterer at beregninger fra Skattedirektoratet viser at 127 000 uførepensjonister får en nedgang i nettoinntekten på grunn av uførereformen. Dette framkommer også i et brev fra arbeids- og sosialminister Robert Eriksson til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget i forkant av stortingsdebatten om reformen tirsdag 7. april. Vefsn kommunestyre viser til at det var en forutsetning fra Stortingets side at de uføretrygdede skulle sitte igjen med ytelser på samme nivå som tidligere. Når offisielle beregninger nå viser at 127000 uførepensjonister får en nedgang i nettoinntekten, er Stortingets forutsetninger ikke oppfylt Vefsn kommunestyre ber derfor regjeringa og Stortinget om å gjennomføre tiltak som gjør at reformen sikrer at løftene til de uføretrygdede blir overholdt. Ordføreren besvarte interpellasjon. Sverre Kulstad ble nå permittert og forlot møtet. 32 i salen. Verken møteleder eller forsamling motsatte seg at saken ble behandlet. Vedtak: Forslag til uttalelse vedtas enstemmig. +++ Carola Karl Urvik fremmet følgende interpellasjon: Gi innbyggerne i Vefsn reell innsyn i de politiske prosessene Ordfører! Åpenhet om maktutøvelsen er grunnleggende i et demokrati. I ytterste konsekvens vil mangel på åpenhet kunne medføre maktmisbruk og korrupsjon. Ved siden av kommunens tjenester er de politiske og demokratiske prosessene kommunens viktigste oppgave. Åpenhet i demokratiutfoldelsen har vært en bærebjelke i Venstres historie.
Større åpenhet og mer innsyn er en styrke for lokaldemokratiet. Mange norske kommuner har gått over til å videooverføre sine formannskaps- eller hovedutvalgsmøter på lik linje med kommunestyre- eller bystyremøtene. For mange yrkesaktive, studenter eller eldre er det vanskelig å kunne følge disse møtene fysisk og overføring på lik linje med kommunestyremøtene vil kunne bøte på dette. Dette gir innbyggerne våre større innsyn i de politiske beslutningsprosessene. I disse møtene foregår det dessuten ofte en debatt som ikke fremkommer i møtereferatene, men som likevel er av allmenn interesse. Det vil for uten å kunne legge til rette for mer åpenhet rundt saksbehandlingen, også føre til at kommunens innbyggere kan sette seg inn i og engasjere seg i saker som er til behandling. Vefsn kommune har en nyoppusset, flott formannskapssal hvor det meste ligger tilrette for at innbyggerne våre skal kunne følge med møtene på nettet. Mitt spørsmål til ordføreren: Vil ordføreren sørge for at det fra og med høsten 2015 blir videooverføring, lagring og webpublisering av formannskaps- og planutvalgsmøtene på lik linje med kommunestyremøtene? Ordføreren besvarte interpellasjon.