Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår

122 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår Cereal cyst nematodes (Heterodera spp.) in Vestfold county Results of the first project year Ricardo Holgado 1) / ricardo.holgado@planteforsk.no, John Ingar Øverland 2) / john.ingar.overland@lfr.no 1) Planteforsk, Plantevernet 2) Vestfold forsøksring Nøkkelord : Cystenematoder CCN. Heterodera avenae, H. filipjev i, patotypes, Vestfold utbredelse, korn Key words: Cyst nematodes, CCN. Heterodera avenae, H. filipjev i, pathotypes, Vestfold distribution, cereals Sammendrag I Norge har korncystenematode Heterodera spp.(ccn) vært kjent siden 1925. Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. I Vestfold har en i alle år hatt skifter hvor det opptrer flekker med dårlig vekst i korn. Ved observasjoner av nematoderesistente kornsorter vinteren 1999, og høsten 2000 ble det undersøkt 14 jordprøver på forskjellige steder i Vestfold. Det ble funnet H. avenae og/eller H. filipjevi i 13 av prøvene. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det startet et 3 årig prosjekt, Utbredelse av, og tiltak mot korncystenematode i Vestfold. Målsettingen for prosjektet var å undersøke utbredelsen av CCN i Vestfold, og å finne tiltak for korndyrkere. Prosjektet startet i januar 2002. Det ble tatt ut 57 jordprøver hos 30 korndyrkere. I 31 av prøvene ble det funnet arter av CCN, mens det ikke ble funnet CCN i 26 av prøvene. Etter første år i nematodeprosjektet har vi erfart at CCN er en vanlig forekommende skadegjører på sandige jordarter med dårlig

R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 123 vekst i kornåker. I tillegg til dette ble det gjort feltforsøk hos 3 kornprodusenter (lokaliteter :Kvelde, Stokke, Sandefjord) i Vestfold. Resultatene viser forskjeller i avling og oppformering når en sammenligner de 2 cystenematodeartene. Summary In Norway Cereal cyst Nematodes Heterodera spp. (CCN) are common pests of cereal crops, and their occurrence is reported since 1925. Symptoms of CCN in cereals are usually shown as patches of pale and stunted plants. In the county of Vestfold these patches in cereal fields have been observed for many years. Studies on nematode resistant cereal cultivars in winter 1999, and the CCN analysis in autumn 2000 of 14 soil samples from different places in Vestfold showed H. avenae and /or H. filipjev i in 13 samples. With these studies as background a 3year project started Distribution of and possible remedial actions against cereal cyst nematodes in Vestfold. The aim of the project is to study the distribution of CCN- complex, and to investigate the possible means of control. The project started in January 2002. A total of 57 soil samples from 30 farmers were collected and analysed, in 31 samples CCN were detected, in 26 samples CCN were not found. Work in the first year has demonstrated that CCN is common in sandy soils with cereals where stunted plants are present. In addition 3 experimental fields in Vestfold (Kvelde, Stokke, Sandefjord) were carried out and the results showed differences in yield and reproduction rate when two CCN species are compared. Nematoder Nematoder er mikroskopiske rundormer som lever i jord, planter og dyr. De fleste er saprofytter, men noen framkaller alvorlige skader på kulturplantene ved at de suger på røtter, utløpere, knoller og andre plantedeler. Dreneringen av næring samtidig med at enzymer sprøytes inn i plantene fører til avlingstap, kvalitetsfeil og misvekst. Noen nematoder er spesialisert til visse vertsplanter, mens andre arter har mange vertsplanter. Det finnes ingen direkte bekjempingsmetoder mot planteparasittære nematoder i frilandskulturer. Vekstskifte er det viktigste praktiske tiltaket i dag. Skadene av nematoder på kulturplantene synes å være større i Norge enn i nabolandene. Norge har høg nedbør, mildt klima og svært begrenset dyrkingsareal sammenlignet med andre fennoskandiske land. Dette i

124 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 kombinasjon med utilstrekkelig vekstskifte forsterker skadene. Et lavt bevissthetsnivå om nematoder som skadegjørere medfører også at nematodeskader ofte oppdages alt for seint. Korncystenematoder Kort historikk- CCN komplekset Havrecystenematoden H. avenae (CCN) ble rapportert av Kühn fra Tyskland allerede i 1874 da han rapporterte funn av betecystenematoden Heterodera schachtii på korn. (Franklin 1940, 1951), Senere viste det seg at den nematoden Kühn hadde observert skille seg fra H. schachtii både morfologisk og biologisk, og den ble derfor benevnt H. schachtii var. avenae i Danmark (Mortensen, 1908). Schmidt (1930-31) beskrev denne nematoden som under arten H. schachtii subsp. major (Franklin 1940, 1951). Det ble senere klart at H. schachtii var. avenae og H. schachtii subsp. major var identiske. Wollenwerber i 1924 ga en beskrivelse av nematoden, som sammen med kjennskap til vertsplanten gjorde det mulig å identifisere denne arten. I dag CCN er kjent som vanlig skadegjører på korn i alle europeiske land. Også fra andre deler av verden som Australia, India, Canada m.fl. meldes det om skader av CCN ((Meagher 1977, Meagher 1982, Ritter 1982, Rivoal & Cook 1993). På verdensbasis er det beskrevet flere arter av korncystenematoder innen det som kalles "Heterodera avenae-komplekset" (Stone & Hill 1982). Dette inkluderer artene H. arenaria Cooper, H. avenae Wollenweber (CCN), H. bifenestra Cooper, H. filipjevi Madzhidov, H. hordecalis Andersson, H. iri Matthews, H. latipons Franklin, H. mani Matthews og Heterodera pratensis Gäbler, Sturhan, Subbotin & Rumpenhorst. (Stone & Hill 1982, Sturhan & Rumpenhorst 1996, Gäbler et al. 2000). Flere av disse artene er blitt påvist som skadegjørere på korn (Andersson 1985, Ireholm 1990). H. filipjevi ("Gotlandstypen av havrecystnematoden") er funnet i forbindelse med skade på rug i Sverige (Andersson 1972), og den er også rapportert som skadegjører fra kornfelt i Russland, Tyskland, Spania, og Storbritannia (Valdeolivas & Romero 1990, Evans & Rowe 1991,1998, Andersson & Ireholm 1995, Sturhan & Rumpenhorts 1996, Subbotin et al. 1996). H. hordecalis gjør skade i bygg og rug. (Andersson & Ireholm 1995), mens arten H. bifenestra kan gjøre skade i hvete, havre og bygg, men ikke på rug (Andersson & Ireholm 1995). I Norge har CCN vært kjent siden 1925 (Schøyen 1927). I perioden 1955-1998 ble nematoden funnet på områder med korndyrkning fra Sør-Norge til Nordland 65,5ºN (Støen 1963, Holgado et al. 1999). I 1999 ble det rapportert funn av H. filipjevi for første gang i Norge i Sandefjord i Vestfold (Holgado & Magnusson 2000, Holgado et al. 2000b). Etter dette har H. filipjevi vist seg å

R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 125 være vanlig i Vestfold, og forekommer også i Østfold hvor det ble gjort funn i Fredrikstad i forbindelse med skader i korn (Holgado upubl.). De to artene H. hordecalis og H. bifenestra som det er gjort funn av i Sverige, er enda ikke funnet her i landet. Skadebilde og skadeomfang Symptombilde Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. Generelt kan man se at felt som er angrepet har ujevn vekst (bilde 1). Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel og ugunstig ph. At kornet spirer dårlig tidlig om våren kan være et symptom på angrep av korncystenematoder (Andersson & Ireholm 1995). I felt vil en infeksjon med H. avenae gi veksthemning, og det dannes færre skudd per plante (Rivoal & Cook 1993). Bladene blir klorotisk gule, og vil senere vise nekroser og dårlig vekst ved sterke angrep. Røttene blir ofte deformerte og sterkt forgreinet slik at rotvolumet reduseres (Baldwin & Mundo-Ocampo 1991). Et indirekte symptom på nematodeangrep kan være at feltet inneholder unormalt mye ugras. Dårlig spiring og vekst i vår sesongen kan indikere angrep av korncystenematoder (Andersson & Ireholm 1995). Skadene forårsaket av CCN kan variere, avhengig av klima, region, jordtype, kornart/-sort, patotype og forekomsten av naturlige fiender. CCN gjør mest skade når en lang kald og fuktig vår etterfølges av en varm og tørr sommer. Når våren er kald utvikles plantene sent og den høge jordfuktigheten gir nematodene gode vilkår for å infisere røttene. En varm og tørr sommer forsterker skadene på grunn av redusert rotsystem og lavt vann nivå (Andersson & Ireholm 1995). I motsatt fall vil en fuktig sommer minske skadeomfanget Bilde 1. Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. Ujevnt vekst i vårhvete pga. CCN angrep. Picture 1. Symptoms of damage by cyst nematodes in spring wheat, patches of pale and stunted plants. (Foto: John Ingar Øverland)

126 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Forekomst av patotyper Korncystenematodene er et kompleks av arter med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. Innen enkelte arter finnes også flere raser eller patotyper hvilke defineres ut fra sin skadelighet på en internasjonalt definert samling av kornsorter. Innen arten CCN er i Norge foreløpig konstatert patotypene Ha11, Ha12 og Ha51. Innen H. filipjevi i Vestfold er funnet den såkalt "Gotlandstypen av havrecystnematoden patotype vest ( Holgado et al. 2000b). Forekomsten av øvrige arter gjenstår å undersøke (Holgado et al. 2000a). Både i Sverige og Norge er notert arter som avviker fra nå kjente arter i CCN-komplekset (Holgado & Magnusson 2000, Holgado et al. 2000a). Korrekt kjennskap til art- og patotype er grunnleggende for tilrådinger om dyrkingsopplegg og sortsvalg for den enkelte dyrker. Naturlige fiender Skadeomfanget kan også påvirkes av infeksjonstrykket fra naturlige fiender, så kalt antagonister, til nematodene. Enkelte jordboene sopper anses å ha stor betydning som antagonister til CCN. Soppen Nematophthora gynophila parasitterer hunner, mens soppen Verticillium chlamydosporium angriper cyster og egg. Disse parasittene finnes naturlig i flere europeiske land og kan begrense nematodenes oppformering (Kerry 1982, Kerry & Andersson 1983, Stirling 1991). I Norge er det også funnet naturlige fiender, i Vestfold er Verticillium chlamydosporium påtruffet (Holgado 2001 in litt.). Biologi Cystenematoder finnes i jorden hele året, og smitten utgjøres av de egg som finnes i cystene (de døde hunnene). Vanligvis inneholder en CCN-cyste 200-300 egg (Rivoal & Cook 1993, Andersson & Ireholm 1995,). Tidlig på våren klekkes en viss andel av juvenilene (larvene) i det andre utviklingsstadiet og forlater cystene. Det kan ta flere år før en cyste er tom for egg (Andersson & Ireholm 1995). Nematoden går i gjennom fire juvenile stadier i utviklingen mot et voksent individ (Thorne 1961). Heterodera spp. har vanligvis en generasjon per år (Rivoal & Cook 1993), og det er cysten med egg som markerer begynnelsen og slutten på nematodens livssyklus (bilde 2). I Nord- Europa er den årlige klekkingen under brakk, ikke-vertsplanter og resistente kornsorter 70-85 % av cysteinnholdet (Andersson 1982). Juvenilene klekkes uten stimulans fra vertsplantenes røtter (Støen in litt.), men styres av temperaturen (Rivoal & Cook 1993). Det første juvenile stadiet er ofte synlig gjennom eggskallet og er foldet inne i egget. Det andre juvenile stadiet klekkes fra egget, og er det eneste juvenile stadiet som finnes fritt i jorden.

R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 127 Juvenilene trenger inn i rotsystemet rett bak rotspissen og passerer gjennom plantevevet for å finne sentralsylinderen. Der påvirkes planten til utvikling av et næringsvev, kalt "syncytium", som sørger for at nematodens næringsbehov dekkes. Hunnene svulmer opp og blir synlige på rotoverflaten der de oppsøkes av hannene for parring. Når det gjelder CCN synes lett sandjord å være et miljø hvor denne arten trives godt (Støen in litt.). Bilde 2. Cyster av korncystenematoder på røttene Picture 2. Cereal cyst nematodes in roots (Foto: John Ingar Øverland) Skadeterskelen Heterodera spp. er funnet i forbindelse med skade i alle kornartene her i landet (Holgado et al. 1999). Tidligere fantes det resistens mot den vanligste patotypen (Ha 51) i norske sorter av bygg og havre, og H. avenae ble derfor ikke ansett som noe stort problem. I senere år ser det derimot ut til at flere av sortene er blitt mottakelige og at resistensen forsvinner (Holgado et al. 1999). En annen grunn til at skadeomfanget hos korncystenematoder øker er ensidig korndyrking, hvor vekstskiftene domineres av korn. Skadeomfanget vil øke dersom det dyrkes en mottakelig kornsort etter en annen god forgrøde for nematoden. Det er derfor viktig å unngå mottakelig korn etter havre eller hvete i vekstskiftet (Holgado et al. 1999). Ved høy populasjonstetthet anbefales det at 2/3 av vekstskiftet består av ikke vertsplanter (Andersson & Ireholm 1995). Skadeterskelen for hvete og havre ligger toleransen for smitte så lavt som 1 egg per gram jord, mens mottakelig

128 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 bygg kan tolerere opptil 3 egg per gram jord. (tabell 1) (Andersen 1961, Andersson 1982, Andersson & Ireholm 1995). Tabell 1. Avlings reduksjon i prosent i havre og bygg ved forskjellig nematodetetthet Table 1. Yield reduction in different cereals with different nematode densities Antall Egg eller Prosent av avlings reduksjon ved bruk av: juveniler per gram jord Havre (Mottakelig Bygg Bygg eller resistent sorter) (Mottakelig sorter) (Resistent) 1 2-5 0 0 3 5-10 2-5 0 10 15-25 5-10 0 30 25-40 10-15 2-5 Kilde: Andersson og Ireholm 1995 Bekjempelse av korncystenematoder Vekstskifte er en av mest effektive metodene å bekjempe korncystenematoder. Når nematoden ikke har tilgang på vertsplanter vil populasjonen gå ned med inntil 70 prosent per år (Andersson, 1982, Andersson & Ireholm 1995). Det vil derfor være lønnsomt å dyrke vekster som er ikke vertsplanter eller som har toleranse eller resistens. Ved høy populasjonstetthet anbefales det at 2/3 av vekstskiftet består av ikke vertsplanter (Andersson 1982, Andersson & Ireholm 1995).Generelt vil alle tiltak som gir plantene bedre vekstforhold redusere avlingstapene, for eksempel gjødsling, vanning og ugraskontroll Resistente sorter Siden begynnelsen av 1900-tallet har resistens i kornsorter vært kjent. Arbeide gjort i Sverige viser resistens mot havrecystenematoder i byggsorter (Nilsson-Ehle 1907). Dette gjorde det mulig å fremstille noen resistente sorter. I Norge har testing for å finne resistente sorter foregått frem til ca. 1985 (Støen in litt.). I Sverige har denne type testing foregått jevnlig til begynnelsen av 1990-tallet. De siste årene har skader forårsaket av korncystenematoder økt, og i Sverige har videre testing igjen blitt nødvendig (Andersson in litt.). I tabell 2 vises sorter med resistens, resultat av arbeide gjort i Norge og Sverige. For å starte en bekjempelse ved hjelp av resistente sorter av korn, er det viktig å vite hvilke arter og patotyper som finnes i jorda, så en kan benytte riktig kornsort. Ved hjelp av resistente sorter vil nematodetettheten reduseres. Tidligere erfaring har viste at resistent bygg er svært tolerant, og kan dyrkes ved høye nematodetettheter (Andersen 1961, Andersen &

R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 129 Andersen 1982). Ulempen er at resistente sorter kan få avlingsreduksjon og det finnes ulike grader av resistens. Det er påvist flere arter og patotyper av korncystenematoder og per i dag finnes ingen kornsorter som er resistente mot alle disse (Andersen & Andersen 1982). Allikevel ved bruk av riktig kornsort med resistens mot CCN vil resistensen hos planten sannsynligvis ikke brytes raskt ned, slik at bruk av resistente sorter kan være en trygg bekjempningsstrategi. Ved dyrking av fórvekster (gras + korn ) bør benyttes resistente kornsorter etter som gresset har en viss tendens til å opprettholde eller bremse nedgangen av nematodetettheten (Andersson 1982). Skadeomfanget vil øke dersom det dyrkes en mottakelig kornsort etter en annen god forgrøde for nematoden. Det er derfor viktig å unngå mottakelig korn etter havre eller hvete i vekstskiftet. Tabell 2. Kornsorter som er resistente mot korncystenematoder Table 2. Cereal cultivars with resistance against cereal cyst nematodes aart Sort H. avenae H. avenae H. filipjevi H. filipjevi Ha 51 Ha11/Ha12 Vest Øst Bygg Blenheim +(1) Brewster +(1) City +(1 Etna +(1) Filippa +(1) Goldie +(1) Margit +(1) Meltan +(1) Mentor +(1) Optic +(1) Pernilla +(2) +(1) Yngve +(1) +(1) Otira +(3) Baronnesse +(3) Ida +(2) Gunilla +(2) Stange +(2) Havre Gråkall +(2) Matilda +(1) Moholt +(2) Mustang +(2) Pol +(2) Puthi +(2) Svea +(2) Titus +(2) Weikus +(2) Sanna +(1) +(1) +(1) Vital +(1) +(1) Kilde: Tester gjennomført av M. Støen og S. Andersson (1) Andersson 1999, (3) Andersson per.medl. test gjennomført i 2001, (2) Støen 1985

130 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Nematopatogene sopper Det finnes to nematopatogene sopper; Nematophtora gynophila og Verticillium chlamydosporium, som kan redusere populasjonen til H. avenae betydelig. Det finnes ingen kommersielle produkter av disse i market Ved bruk av biologiske kontrollmetoder er man avhengig av at populasjon har en viss tetthet for at bekjempningen skal bli vellykket, og bruk av slike midler har derfor vist varierende resultater (Davis,1998). Den strategi for å bekjempe korncystenematoder Oppsummering av strategien for å bekjempe korncystenematoder kan samles i følgende punkter: Bekjempelse av korncystenematoder må ha som målet å redusere nematodepopulasjonen så mye at den økonomiske skadeterskelen ikke overskrides. Normalt bør man beholde sitt etablerte vekstomløp, kontrollere korncystenematoder ved hjelp av resistente sorter av bygg og havre. Det kan likevel av og til være rimelig å dyrke en ikke-vertsplante for å få ned svært høye nematode tettheter. Nematodetilstand og dermed behovet for å sette inn nematode resistente sorter bør følges opp gjennom jordprøveundersøkelser. CCN i Vestfold Korncystenematoder har vært kjent i Vestfold siden begynnelsen av 1960- tallet. Ha 51 var den patotypen som var kjent frem til 1980-tallet. Da ble det også gjort funn av Ha 11. På grunnlag av dette funnet ble det dyrket 3 felt med 3 nematoderesistente byggsorter i Vestfold i 1986. (Seim&Fjeld, 1986). Sorten Kara ble dyrket på skiftet hvor det var konstatert CCN patotype Ha 11, og problemet ble borte en periode, men har dukket opp på nytt senere. De siste par årene er den nematoderesistente sorten Otira benyttet på skifter hvor CCN patotype Ha 11 har vært et problem, men dette har gitt varierende resultater. På slutten av 1990-tallet ble det i tillegg gjort funn av en ny art, H. filipjevi patotype vest i forbindelse med skader på høstrug. I tillegg til dette har det blitt funnet andre H. avenae patotyper (Holgado & Magnusson 2000). Nematodeprosjektet i Vestfold Bakgrunn En har i alle år hatt skifter hvor det opptrer flekker med dårlig vekst i korn. Når dette oppstår på lette jordarter, sand og morene, så har det ofte blitt satt i sammenheng med næringsmangel eller løsjordskade. To settepotetdyrkere

R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 131 i Lågendalen fikk konstatert korncystenematode i sine jordprøver for potetcystenematode. Samme sted hadde en i flere år hatt vekstproblemer i kornet. De ønsket å undersøke om nematoderesistente kornsorter kunne bidra til å redusere problemet med CCN. Høsten 1998 ble det hentet jord fra to kornprodusenter med CCN, og vinteren 1999 ble 26 kornsorter dyrket i potter i denne jorden. Ved modning av kornet ble pottene visuelt undersøkt for cyster på utsiden av rotballen. Undersøkelsen viste at kornsorter med nematoderesistens som brukes i Sverige, syntes å være resistente mot CCN som var i jorda fra disse to brukene (Øverland, in litt). Høsten 2000 ble det gjort en undersøkelse hvor det ble tatt ut 14 jordprøver på forskjellige steder i Vestfold. Det ble funnet CCN i 13 av prøvene, 7% av prøvene hadde 3 arter av CCN, 43% hadde 2 arter og 43% hadde 1 art. Med bakgrunn i disse undersøkelsene mente en det var grunnlag for å søke om et prosjekt for å kunne undersøke hvor stor utbredelsen er av CCN er i Vestfold, og å finne best mulige tiltak for korndyrkere med CCN-problem. Prosjektet Utbredelse av, og tiltak mot korncystenematode i Vestfold startet 1. januar 2002 og er tenkt som et 3 årig prosjekt. Mål for prosjektet: Finne utbredelse av CCN i Vestfold, og hvilke arter av CCN en har (i den grad en kan skille artene). Gjennom forsøk finne et best egnet vekstskifte for korndyrkere med CCN. Informere om CCN til kornprodusenter, veiledningstjeneste og såkornforretninger slik at kunnskapsnivået om denne skadegjøreren øker på alle nivå. Bidra til at det blir laget veiledning for uttak av jordanalyse. Bidra til at det blir laget bedre dyrkingsveiledning for kornprodusenter med CCN. Prosjekt Fremdrift I 2002 ble det tatt ut 57 jordprøver hos 30 korndyrkere i Vestfold (en av korndyrkerne leier areal i Buskerud, og det ble tatt ut prøver på noe av dette arealet). Jordprøvene for CCN ble tatt ut i midten av september og sendt til undersøkelse ved Planteforsk plantevernet. Alle prøvene er koordinatfestet ved hjelp av GPS-mottaker slik at en kan finne tilbake til prøvestedene (fig 1). Det ble tatt ut parallelle prøver som ble analysert for ph fordi lav ph kan gi symptomer som ligner skade av CCN. Det er gjennomført 3 feltforsøk, og disse er planlagt å gå i 3 år. Det er også gjennomført markvandringer med CCN som tema (bilde 3), i tillegg til at CCN har vært med som deltema på andre markvandringer i korn gjennom vekstsesongen.

132 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Bilde 3. Markvandring i Vestfold Picture 3. Field day in Vestfold (Foto: John Ingar Øverland) Erfaringer første prosjektår Utbredelse av korncystenematode I 31 av prøvene ble det funnet arter av CCN, mens det ikke ble funnet CCN i 26 av prøvene. I 15 av prøvene med CCN funn ble det funnet arten H. filipjevi, hvor 14 av prøvene var en blanding med andre nematoder i H.avenae gruppen. H. filipjevi er en art som for få år siden ikke var kjent i Norge. Denne undersøkelsen viser at utbredelsen av H. filipjevi i Vestfold er omtrent like vanlig som andre nematoder i H. avenae gruppen. I flere tilfeller er det tatt ut jordprøver på skifter inntil hverandre hvor artene på disse skiftene er forskjellige. Av 26 prøver uten funn av CCN hadde 7 prøver ph lavere enn 5,8 og 5 hadde ph over 6,5. Totalt blir dette 46% av prøvene med ugunstig ph. Dette kan tyde på at flere av disse vekstproblemene skyldes ph. Tilsvarende for prøver med funn av CCN var 5 prøver med ph lavere enn 5,8 og 3 prøver med ph over 6,5, som totalt utgjør 26%. 4 av prøvene hvor det ikke ble funnet CCN, er tatt ut på arealer hvor det tidligere er funnet CCN, men hvor den da ikke ble artsbestemt (Tabell 3 og figur 1). I prøvene uten funn av CCN ble det i tillegg undersøkt for de frittlevende

R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 133 nematodene, Pratylenchus spp. (Rotsår-nematoder) og Tylenchoryhnchus (Stunt-nematoder). I 15 av disse prøvene ble det funnet til dels store mengder av disse frittlevende nematodene. Som også forårsaker skader Det er ikke gjort analyse for jordartsbestemmelse på jordprøvene. Ved hjelp av koordinatfestingen av jordprøvene vil det være mulig å finne jordarten ut fra jordsmonnskart. Imidlertid var samtlige av funnene av CCN på sand eller morenejordarter. Noen få jordprøver ble tatt ut på tyngre jordarter, men det ble ikke funnet CCN i disse. Jordprøvene som ble tatt ut i kystsonen hadde en større andel med funn av CCN, jorden i disse prøvene er hovedsakelig grovsand/morene. En har så langt i undersøkelsen ikke hentet inn og sett på vekstskiftet hos de enkelte kornavlerne, men samtlige prøver ble tatt ut på jord hvor det er dyrket korn i året før prøveuttak. Figur 1. Geografisk fordeling av prøvene: Hver svart firkant på kartet representer en jordprøve. Figure 1. Geographical distribution of soil samples: Each dark square in the map indicates a soil sample

134 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Tabell 3. Geografisk fordeling av prøvene: Prøvene ble tatt ut i 9 forskjellige kommuner Table 3. Geographical distribution of soil samples: Samples were taken in 9 municipalities Antall prøver % med Antall med funn funn av Kommune Prøver av CCN CCN Hof 5 0 0 Horten 9 8 89 *Kongsberg 4 0 0 Lardal 12 4 33 Larvik 6 5 83 Nøtterøy 1 1 100 Sandefjord 8 6 75 Stokke 3 0 0 Tønsberg 9 7 78 Sum 57 31 54 (* i Buskerud) Avlingskontroll På fire felter ble det gjort en avlingskontroll i tilknytning til uttak av jordprøven. Avlingskontrollen ble gjort i kanten av felt med vekstproblemer slik at den skulle være mest mulig representativ for områder skadet av CCN. Så nær dette stedet som mulig, hvor veksten var tilnærmet normal, ble det tatt en avlingskontroll for å se på avlingsnivået i forhold til der det var skade. Også her ble det tatt ut jordprøve for undersøkelse av CCN. Ved en av disse avlingskontrollene ble det ikke funnet CCN, denne er ikke tatt med i tabellen under. (Tabell 4) Tabell 4. Avlingskontrollene i Havre og Hvete Table 4. Yield control in Oats and Wheat Havre (Oats) Hvete (Wheat) Middel av 3 felt Avling Cyster Avling Cyster Avling Cyster Kg/da Relativ Antall Kg/da Relativ Antall Kg/da Relativ Antall Liten skade 315 100 0 440 100 2 398 100 1,3 Stor skade 157 50 3 228 52 4 204 51 3,7 Diskusjon Vi har i Norge i dag begrenset mulighet til å skaffe kornsorter som er resistente mot H. avenae og mot H. filipjevi. Aktuelle sorter som er resistente mot begge arter vil være vanskligere å skaffe. Bestemmelsen av nematodeart og pathotype skal være en hjelp for å kunne velge riktig kornsort. For mange korndyrkere vil et forholdsvis ensidig kornomløp være det mest aktuelle dyrkingsopplegget, oljevekster er aktuelt, men kan ikke dyrkes mer

R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 135 enn hvert 6.-7. år. Nematoderesistente kornsorter vil derfor være eneste mulighet for å holde smittenivået under terskelen for skade for disse dyrkerene. Fra praktisk dyrking har vi sett gode resultater med en slik strategi. I nesten halvparten av prøvene finner en 2 arter, på disse skiftene vil en vanskelig kunne gi en anbefaling om valg av sort med resistens mot den ene eller andre arten. I tillegg har vi sett at forskjellige arter CCN blir funnet på skifter som ligger inntil hverandre, det er derfor nærliggende å tro at begge artene vil finnes på begge skiftene selv om de ikke er funnet i den jordprøvene som er tatt ut. Så langt vet vi ikke om det er forskjell på CCN-artenes reproduksjonspotensiale. Vi vet heller ikke om noen av kornsortene som har resistens mot en CCN art kan ha en viss motstandskraft også mot andre nematodearter. Kunnskap om dette kan hjelpe en til å finne fram til en best mulig egnet kornsort selv om en ikke har tilgjengelige sorter som er resistente mot begge CCN-arter som er mest utbredd. Konklusjon for kartleggingen Etter første år i nematodeprosjektet har vi erfart at CCN er en vanlig forekommende skadegjører på sandige jordarter med dårlig vekst i kornåker. Ved uttak av jordprøve for undersøkelse av CCN, må en også ta ut en prøve for ph analyse på grunn av de forholdsvis like skadesymptomene. Funn av en art CCN i jordprøven utelukker ikke at det kan finnes andre arter andre steder på skiftet. Forekomst av CCN i Vestfold er så vanlig at det er behov tilstede for CCNresistente kornsorter, ikke minst sorter som er resistente mot flere arter. Det er behov for å vite mer om CCN-artenes reproduksjonspotensiale ved bruk av forskjellige kornsorter. Dette er et arbeid som er for omfattende til å bli en del av nematodeprosjektet i Vestfold. Felter med skade av CCN vil føre til minst en halvering av avlingen, hvor stor utbredelse CCN har på skiftet avgjør hvor stort det totale tapet blir. Forgrødeforsøk på skifter med CCN Det ble lagt ut 3 feltforsøk i tre forskjelle lokaliteter hvor en ønsker å finne den best egna vekstfølgen for korndyrkere med CCN. I det ligger at en skal ha både et best mulig økonomisk resultat og en best mulig kontroll med CCN problemet. Feltene skal ligge i 3 år. I forsøksleddene brukes det kun sorter/arter som er tilgjengelige fra frøfirma. Det ble valgt ut feltverter hvor en hadde bestemt CCN-art ved tidligere jordprøver, to av feltene var på skifter med arten H. avenae patotype Ha11

136 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 lokalisert i Kvelde og Stokke og et felt på skifte med arten H. filipjevi patotype vest (HG V) lokalisert i Sandefjord. Avle vårhvete brukes som kontrollsort for mottakelig sort i alle felt, Otira som kontrollsort for resistent sort i felt med patotype Ha11 og Baronesse som kontrollsort i felt med HG V. Oljevekster er med i alle felt som vekstskiftevekst første år. Forsøket har 5 (4 i et felt)ledd og 3 gjentak. Det ble tatt ut rutevise jordprøver om våren for å bestemme startpopulasjon (Pi) og etter høsting for bestemmelse av sluttpopulasjon (Pf). Reproduksjonsfaktoren, Rf, = Pf/Pi. Dersom Rf<1 så har populasjonen gått ned, motsatt dersom Rf>1. I tabellen under tas med ledd som er like i alle felt + potet som kun er med i et felt (Tabell 5). Tabell 5. Reproduksjonsfaktoren, Rf* for 3 felter i Vestfold 2002 Table 5. Reproduction rate Rf* for three fields in Vestfold 2002 Lokalitet (CCN-art) Vekst Kvelde (Ha11) Sandefjord (HG V) Stokke (Ha11) Middel 3 felt Mottakelig korn 9,33 0,50 0,67 3,50 Resistent korn 0,67 0,51 0,00 0,39 Oljefrø 0,67 0,41 0,00 0,36 Potet 0,33 P-verdi 0,070-0,111 0,037 (*Rf = populasjon initial/populasjon final) (*Rf = population initial/population final) Reproduction rate Rf* for three fields in Vestfold 2002 Gjennomsnittlig startpopulasjon var 1,0 egg/g jord hos feltvert i Kvelde, 7,2 hos feltvert i Sandefjord og 0,93 hos feltvert i Stokke. Mottakelig art/sort har reduserte det lave smittenivået i feltene med Ha11 ytterligere. I feltet med HG V (Sandefjord) var sluttpopulasjonen lavere for alle leddene. I to av gjentakene med Avle ble det en markant oppgang i CCN-populasjonen i feltet i Kvelde (Tabell 6) Tabell 6. Avling kg per daa korn med 15%vann Table 6. Yield kg per 0,1ha grain with 15% water content Kvelde Sandefjord Stokke Kornsort (Ha11) (HG V) (Ha11) Avle 228 112 364 Otira 253 219 489 Baronesse 304 513 P-verdi - 0,010 0,010 Avlingene i det første året er av forholdsvis liten interesse. Som forventet kommer Avle dårligst ut i alle felt. Baronesse har gjort det bedre enn Otira, også i felt hvor den er mottakelig (Stokke), imidlertid har Baronesse opprettholdt populasjonen i motsetning til Otira i dette feltet.

R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 137 Vi vil ikke trekke noen konklusjoner foreløpig, men vi ser det er tendenser til at resistente kornsorter kan holde CCN-populasjonen nede på samme måte som ikke mottakelige arter kan. Referanser Andersen, S. 1961. Resistens mot havreål, Heterodera avenae. Medd. Kongel. Vet.- og Landbohøjskoles afdeling for landbrugets plantekultur No. 68: 1-179 Andersen, K. & Andersen, S. 1982. Classification of Plants Resistent to Heterodera avena. EPPO Bull. 12 : 435-437. Andersson, S. 1972. En sannolikt ny cystnematod på stråsäd, Väkstskyddsnotiser 37: 74-76. Andersson, S. 1982. Population Dynamics and Control of Heterodera aveane A Review with some Original Results EPPO 1982: 463 475. Andersson, S. 1985. Inventering av Stråsädescystnematoder (Heterodera spp.) Växtskyddsrapporter. Jordbruk 32: 25-49. Andersson, S. 1999. Cystenematoder på stråsäd i Sverige. Grønn forskning 2: 27-37. Andersson, S. & Ireholm, A. 1995. Cystenematoder på stråsäd. Sveriges landbruksuniversitet. Faktablad om väkstskydd, Jordbruk 74J: 4s. Baldwin, J. G. & Mundo-Ocampo, M. 1991. Heteroderinae, Cyst- and Non-Cyst Forming Nematodes. I: Nickle, W.R. (red.) Manual of Agricultural Nematology. Marcel Dekker, INC. USA: 257-362. Davies, K. G. 1998. Natural parasites and biological controll. I: Sharma, S. B. (red.) The Cyst Nematodes. Chapman & Hall, London, UK: 369-387. Evans, K & Rowe, J.A. 1991. Morphological Identification of Cyst Nematodes Relevant to Western European Agriculture. IACR-Rothamsted: 12-29 Evans, K. & Rowe, J. A. 1998. Distribution and economic importance. I: Sharma, S. B. (red.) The cyst Nematodes. Chapman & Hall, London, UK: 1-11. Franklin, M. T. 1940. On the Specific Status of the so-called Biological Strains of Heterodera schachtii Schmidt. Journal of Helminthology 18: 193-208. Franklin, M. T. 1951. The Cyst-forming species of Heterodera. Farnham Royal, A technical communication of the Commonwealth Agricultural Bureau, 147 pp. Gäbler, C., Sturhan, D., Subbotin, S. A. & Rumpenhorst, H. J. 2000. Heterodera pratensis sp. n., a new cyst nematode of the H. avenae complex (Nematoda: Heteroderidae). Russian Journal of Nematology 8: 115-126. Holgado, R., Magnusson, C. & Hammeraas, B. 1999. Forekomst av cystenematoder Heterodera spp. I kornfelt i Norge Foreløpige resultater. Grønn Forskning 1/1999: 112-121. Holgado, R. & Magnusson, C. 2000. Arts- og patotyper innen korncystenematodekomplekset i Norge Foreløpige resultater. Grønn Forskning 2/2000: 347-349. Holgado, R., Rowe, J., Andersson, S. & Magnusson, C. 2000. The CNN complex in Scandinavia. Abstrakt: A one day conferenca at The Linnean Society of London on 12 December 2000: 1s

138 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Holgado, R., Rowe, J., Andersson, S. & Magnusson C. 2000. Cyst nematodes Heterodera spp. in cereals fields in Norway preliminary results. Nematologica Vol. 2: 763. Ireholm, A. 1990. Pathotypes av Stråsädescystnematoder, Heterodera spp., i Sverige. Resultat från patotyptester utförda 1981-1988. Växtskyddsrapporter. Jordbruk 58: 1-70. Kerry, B. R. 1982. The decline of Heterodera avenae populations. EPPO Bull. 12:(4) pp. 491-496. Kerry, B. R. and S. Andersson 1983. Nematophthora gynophila och Verticillium chlamydosporium, svampparasiter på cystnematoder, vanliga i svenska jordar med förekomst av stråsädescystnematoder, Växtskyddnotiser, 47: pp. 79-81. Meagher, J. W. 1977. World dissemination of the cereal-cyst nematode (Heterodera avenae) and its potential as a pathogen og wheat. Journal of Nematology 9: 9-15. Meagher, J. W. 1982. Yield Loss Caused by Heterodera avenae in Ceral Crops Grown in a Mediterranean Climate. EPPO Bull. 12: 325-331. Nilsson-Ehle, H. 1908. Om olika angrepp af hafreålen (Heterodera schachti) på olika kornsorter. Sveriges Utsädesföreninggs Tidskrift 13: pp 179-196. Ritter, M. 1982. Importance des nématodes à kystes des céréales. EPPO Bull. 12: 307-312. Rivoal, R. & Cook, R. 1993. Nematode Pests of Cereals. I: Evans, K. Trudgill, D. L. & Webster J. M. (red.) Plant Parasitic Nematodes in Temperate Agriculture. CAB International, University Press, Cambridge, UK: 259-303 Schøyen, T.H. 1927. Beretninger om de offentlige foranstaltninger til landbrukets fremme i året 1925 med tillegg A-P. Utgitt av Landbruksdirektøren. Grøndahl & Søns Boktrykkeri, Oslo 1927: C pp.1-31. Seim, G & Fjeld, A. 1986. Nematoderesistente byggsorter. Vestfoldringen for forsøk og driftsplanlegging, Årsmelding nr. 15: pp 16. Stirling, G.R. 1991. Biological Control of Plant Parasitic Nematodes- Progress, Problems and Prospects. CAB International, Wallingford, UK: 282 pp. Stone, A. R. & Hill, A. J. 1982. Some Problems Posed by the Heterodera avenae Complex. EPPO Bull. 12: 317-320. Sturhan, D. & Rumpenhorst, H.J. 1996. Untersuchungen über den Heterodera avenae Komplex. Mitt.Biol.Bundesanst. Land-Forstwirtsch. Berlin- Dahlem 317: 75-91. Støen, M. 1963. Hav renematode, Heterodera avenae, og andre cystedannende nematoder i monokultur av korn. Nordiske jordbrugsforkeres forening - kongressen Helsingfors, suppl 8: pp.390-392 Subbotin, S.A., Rumpenhorst, H.J. & Sturhan, D. 1996. Morphological and electrophoretic studies on populations of the Heterodera avenae complex from the former USSR. Russian Journal of Nematology 4: 29-38. Valdeolivas, A. and M. D. Romero 1990. Morphometric relationships of some members of the Heterodera avenae complex (Nematoda Heteroderidae). Nematologica 36: pp. 292-303.