Ernæringsløft Buskerud 2015 1

Like dokumenter
Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

L S: S : H i H sto t ri r kk

Pasientforløp kols - presentasjon

Risør Frisklivssentral

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Alstahaug Sandnessjøen, Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Bydel Grorud, Oslo kommune

Etablering av lærings og mestringssentre i kommunene

Prosjekt læring og mestring Knutepunkt Sørlandet. Fagdag rehabilitering Ingeborg Landén

Samhandlingsreformen -

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

KOMPETANSEMODULER VED LMS

Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte!

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrag s- eller formål skode kan endres uten departementets godkjenning.

Presentasjon av tilskudd til Etablering og utvikling av kommunale friskliv-, lærings- og mestringstilbud.

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

KOMPETANSEMODULER VED LMS

Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Bodø Frisklivssentral

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Frisklivssentralen Levanger kommune

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Nittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017

Diabetesforum Rogaland, Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

Risør Frisklivssentral

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Statusrapport DiaHelse 1

FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING. Tirsdag 5. juni 2012 Lister vgs., studiested Kvinesdal.

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim

Sammen om mestring - læring for livet

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

«Å leve med diabetes»

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Sluttrapport Bridge for Livet

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Sluttrapport Inderøy Kommune

Regional rehabiliteringskonferanse

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

KOMPETANSEMODULER VED LMS

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal

Kompetanseplan

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Prosjekt Friskliv 2-12

Frisklivs- og mestringssenter

Lene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Flyktningkontoret Bærum kommune

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Heving av vurderingskompetanse

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring.

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

VELKOMMEN NETTVERKSAMLING FOLKEHELSE. Tyrifjord 17. november 2015

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Transkript:

Prosjektnummer 2014/4729 Tilskuddsordning Tilskudd til utvikling av kommunale oppfølgingstilbud for personer med kroniske lidelser over statsbudsjettet Kap.762 post 60-tildeling høsten 2014 Kommune Modum kommune Kommunenr 0623 Kontaktpersoner Jorunn Killingstad, Leder frisklivssentralen, Modum Kommune Gjennomføring Maylinn Holmby Lykken, B.S. ernæring, Hilde Nysæther Frantzen, M.S. ernæring, Catrin El Hage Wenus, M.S. ernæring Dato for innlevering 17.12.15 Ernæringsløft Buskerud 2015 1

Forord Vi ønsker å takke alle som arbeider i frisklivssentralene som viser interesse for ernæring og bidrar positivt i det praktiske arbeidet. Takker også instanser som Modum kommune, fylkesmannen og fylkeskommunen, og alle andre som jobber i forebyggende helsetjenester og spesialisthelsetjenesten som ser verdien av å løfte ernæring i Buskerud. Ernæringsløft Buskerud 2015 2

Sammendrag Hensikten med Ernæringsløft Buskerud har vært å bidra til økt fokus på ernæring som del av forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten, og som en oppfølging av nasjonal strategi for å redusere forekomst av ikke-smittsomme sykdommer. Nasjonale data, og tall fra Buskerud 2014 har vist at et er behov for økt ernæringsfaglig kompetanse i primærhelsetjenesten. Mål: Prosjektet har hatt fire målsettinger: 1. Styrke ernæringsfaglig kompetanse for ansatte i forebyggende helsetjenester i kommuner i Buskerud. 2. Utvikle gode modeller for læring- og mestringstilbud innen ernæring for personer i risiko for, eller som har utviklet, livsstilsykdom. 3. Utvikle tilbud til barn, unge og deres familier. 4. Bidra til at innbyggerne i Buskerud i større grad kjenner til nasjonale kostråd. Metoder: Kartlegging (ved SurveyMonkey), dialogmøter, kursdager med workshops, ernæringsfaglig rådgivning pr. e-post, webmøter, webside, google documents og evaluering av tiltak har vært benyttet som metoder. Tiltak: Kartlegging av ressurser og behov for ernæringsfaglig kompetanse i Frisklivssentralene i Buskerud. Ressursgruppemøte med tema barn og unge med overvekt, og deres familier. Fagdag med tema ernæring barn og unge, Revidert kostholdskurset Bra Mat ved livsstilssykdom Kursdag for kursledere til Bra Mat ved livsstilsykdom. Laget egen fane for prosjektet på nettsidene til frisklivssentralen i Modum. Resultater: Tre av 14 frisklivssentraler har ansatt personer med ernæringsfaglig kompetanse. 43% har tilbud til barn og unge og deres familier, 57 % har ikke det. 12 av 14 sentraler mente det er behov for diagnoseretta kostholdskurs. Ressursgruppemøte viste at det generelt lite fokus i forhold til kosthold/ ernæring, og stor variasjon i tilbud til barn og unge med overvekt og deres familier. Over 60 ansatte i primærhelsetjenesten deltok på fagdag ernæring barn og unge, og skalerte dagen til 4,4 (skala 1-5) på spørsmål om relevans for arbeidsituasjonen, og nesten ⅔ oppga at de ville bruke verktøyene ukentlig. Fire frisklivssentraler holdt Bra Mat ved livsstilssykdom for tilsammen 34 personer. Deltakerne oppga selv i sin evaluering at kurset har bidratt til kostholdsendringer og at de opplevde kurset som svært nyttig. Konklusjon: Prosjektet har i henhold til oppsatt plan, kurs, workshops og møter bidratt til å løfte fokus på ernæring i Buskerud. Kartlegging, evalueringer, og tilbakemeldinger tyder på at det er stort behov for ernæringsfaglig kompetanse i kommunene, noe prosjektgruppen med sin solide ernæringsbakgrunn har kunnet bidra til å dekke noe av. Det er avgjørende å fortsette dette arbeidet for oppnå resultater. Prosjektet videreføres i 2016. Ernæringsløft Buskerud 2015 3

Innholdsfortegnelse Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Mål og metode... 7 Mål... 7 Metoder... 7 Tiltak... 8 Kartlegging... 8 Ressursgruppemøte... 8 Fagdag... 8 Kurs: Bra Mat ved livsstilssykdom... 8 Måloppnåelse... 9 Forutsetninger og utfordringer for måloppnåelse... 9 Parallelle aktiviteter... 10 Konklusjon og anbefalinger for videre arbeid... 10 Ernæringsløft Buskerud 2015 4

Vedlegg Vedlegg I. Milepælsplan Vedlegg II. Resultater fra kartlegging av spørreundersøkelse blant frisklivssentraler i Buskerud. Vedlegg III. Fagdag Ernæring for barn og unge Vedlegg IV. Bra Mat ved livsstilsykdom Ernæringsløft Buskerud 2015 5

Innledning Ernæringsløft Buskerud med midler fra Fylkesmannen i Buskerud har utført og evaluert flere tiltak med mål om å løfte kompetanse og faget ernæring i kommunene i Buskerud. Prosjektgruppen har bestått av prosjektleder Catrin El Hage Wenus, prosjektmedarbeidere Hilde Nysæther Frantzen og Maylinn Holmby Lykken. Det har vært ukentlige møter på frisklivssentralen i Modum. Prosjektansvarlig og leder ved Modum frisklivssentral Jorunn Killingstad har blitt løpende orientert om prosjektet underveis. Det ble utarbeidet en plan som skjematiserte fordeling av ressurser og tidsplan for de ulike tiltakene (vedlegg I). I oppstartsfasen ble det gjort en kartleggingsjobb over hva som finnes av ernæringstilbud, og behov ved frisklivssentraler i Buskerud i forhold til kunnskap om ernæring. Det ble også gjennomført et ressursgruppemøte på frisklivssentralen i Modum med representanter fra spesialisthelsetjenesten og ulike kommuner med kompetanse på barn og overvekt. Etter innsamling av informasjon rundt hva man bør ha fokus på ernæringsmessig, ble det planlagt og gjennomført en fagdag for alle frisklivssentraler og helsesøstre i skolehelsetjenesten og på helsestasjon med tema ernæring for barn og unge. I tillegg ble det parallelt kjørt kurs rettet mot personer med diabetes type 2, KOLS og hjerte-karsykdom ved frisklivssentraler som ønsket dette. Bakgrunn Nasjonale strategier har satt mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025 (Helse- og omsorgsdepartementet. NCD (Non Communicable Diseases)-strategi 2013-2017). For å nå dette målet er det viktig å styrke kommunenes arbeid knyttet til ernæring, og bidra til systematisk innsats når det gjelder kompetanse og kvalitet på tjenestetilbudet. Tilgangen på kvalifisert ernæringsfaglig rådgivning er begrenset og behovet er stort, og anbefaling er en klinisk ernæringsfysiolog pr 10 000 innbyggere i Norges kommuner (Ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten 2012 IS- 2032). I forbindelse med prosjektet Kommunehelsesamarbeid knyttet til ernæring i Buskerud i 2014, kom det frem at 82 % ønsket hjelp til ernæringsveiledning i sin kommune, og 69 % ønsket et videre kurstilbud innen ernæring. Ernæringsløft Buskerud ble etablert som prosjekt i 2015, som en videreføring av ernæringsprosjektet i 2014 med mål om utvikle tilbud for å forebygge livsstilssykdommer til brukere og ansatte i kommunehelsetjenesten. Ernæringsløft Buskerud 2015 6

Mål og metode Mål Prosjektet hadde følgende fire målsettinger: Styrke ernæringsfaglig kompetanse for ansatte i forebyggende helsetjenester i kommuner i Buskerud. Utvikle gode modeller for lærings- og mestringstilbud innen ernæring for de som er i risiko for, eller allerede har utviklet sykdom relatert til levevaner. Utvikle tilbud til barn, unge og familier som har risiko for, eller allerede har utviklet overvekt. Bidra til at innbyggerne i Buskerud i større grad kjenner til og følger nasjonale kostråd. Metoder Spørreundersøkelse: SurveyMonkey ved kartlegging av ernæringskompetanse og behov i frisklivssentralene i Buskerud. Tverrfaglige samlinger: Arbeidsgruppa har arrangert ressursgruppemøte der aktører i kommuner og spesialisthelsetjenesten bidro med, og utvekslet erfaringer om, tiltak for barn og unge med overvekt. Workshop: I forbindelse med fagseminaret Ernæring for barn og unge, og i kurslederkurs for Bra Mat ved livsstilssykdom. Evaluering av tiltak via spørreskjema. Møtevirksomhet: Fysiske møter, webmøter via Skype og Google Documents har vært brukt for å samle prosjektgruppen og effektivisere arbeidet i en travel hverdag. Ernæringsløft Buskerud 2015 7

Tiltak Kartlegging Ved spørreskjema via web (Suvey Monkey) ble ressurser og behov for ernæringsfaglig kompetanse kartlagt i Frisklivssentralene i Buskerud. Tre av 14 frisklivssentraler har ansatt personer med ernæringsfaglig kompetanse. Det er i hovedsak fysioterapeuter (11 sentraler) som har kostveiledning / Bra Mat kurs. 43 % har tilbud til barn og unge og deres familier, 57 % har ikke det. 12 av 14 sentraler mente det er behov for diagnoserettet kostholdskurs (se vedlegg II). Ressursgruppemøte Ressursgruppemøte med tema barn og unge med overvekt, og deres familier. Deltakere var representanter både fra kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og brukere. I ressursgruppemøte kom det fram at det er stor variasjon i kommunene om det er gruppetilbud til barn unge med overvekt og deres familier. Tiltak som har vært gjennomført i kommuner i Buskerud spenner i målgrupper (alder) og innhold. Det er generelt lite i forhold til kosthold/ ernæring. Fagdag I prosjektperioden er det gjennomført en fagdag for ansatte i forebyggende helsetjenester. Tema var generell ernæring til barn, verktøy for kartlegging og for veiledning (se vedlegg III). Presentasjoner og materiell som ble brukt på fagdagen ligger på www.frisklivssentralen.no. Evaluering av fagdagen viste et vellykket seminar som ifølge deltakere var meget relevant for deres arbeid (gjennomsnitts score på 4,4 (skala fra 1-5) ). Andel som oppga at de kommer til å bruke material fra fagdag ukentlig var 58 %. Flest svarte at tema ernæring og verktøy var mest relevant. Deltakerne hadde forslag til tema for flere fagdager, blant annet: kosthold i andre kulturer, ernæring i forhold til sykdommer, medisiner, allergier, motivasjonsarbeid. Kurs: Bra Mat ved livsstilssykdom Ernæringskurs for personer med hjerte karsykdom, diabetes type 2, KOLS ble revidert våren 2015. Kurskonseptet fikk tittelen «Bra Mat ved livsstilssykdom» (se vedlegg IV). Det ble arrangert et kurslederkurs for frisklivssentraler som ønsket å gjennomføre kurset i sin kommune. Fire sentraler (Aktiv Eiker, Modum, Hole, Ål ) som dekket 15 kommuner, gjennomførte kurset for tilsammen 34 deltakere. Resultatene etter evaluering av kurset viser at deltakerne syntes kurset var nyttig, blant annet fordi de fikk anledning til å stille spørsmål, og få svar på sine ernæringsutfordringer i forhold til sine diagnoser. Flere deltakere oppga selv at de hadde gjennomført kostholdsendringer underveis i kurset. Ifølge flere av kurslederne opplevde deltakerne mestring flere ganger underveis i kurset. Kurslederne har benyttet ulike verktøy (se vedlegg IV). Kursleder har kunnet rådføre seg med klinisk ernæringsfysiolog som har vært tilgjengelig på e-post som faglig rådgiver underveis i kurset som en kvalitetssikring. Ernæringsløft Buskerud 2015 8

Måloppnåelse Tiltakene fagdagen og Bra mat ved livsstilssykdom ansees som bidrag til målsettingen om økt ernæringsfaglig kompetanse for ansatte i primærhelsetjenesten i Buskerud (kulepunkt 1 under mål). Bra mat ved livsstilssykdom er også en måloppnåelse i forhold til modell for lærings- og mestringstilbud innen ernæring (mål- kulepunkt 2). Mål om å utvikle et tilbud for barn, unge og familier som er i ferd med å utvikle eller har etablert overvekt (kulepunkt 3), kan ikke sies å ha blitt gjennomført. Prosjektgruppen vurderer fagdagen som et introduksjon til verktøy som kan brukes i tiltak for behandling/ veiledning overfor barn, unge og deres familier. Til siste kulepunkt i målene; «Bidra til at innbyggerne i Buskerud i større grad kjenner til og følger nasjonale kostråd», mener prosjektgruppen at fagdag for primærhelsetjenesten er et ledd i dette. Kompetanseheving av helsesøstre og ansatte ved frisklivssentraler bidrar indirekte til å nå ut til innbyggerne i Buskerud. I tillegg har alle frisklivssentraler i Buskerud fått tilbud om å abonnere på Norsk Tidsskrift for Ernæring (NTFE). Dette for å sikre tilgang på kvalitetssikret informasjon om ernæring. En ny side om prosjektet under nettsidene til frisklivssentralen ( http://frisklivssentralen.no/verktoy/) skal bidra til informasjonsspredning, samt øke tilgjengelighet av ernæringsmateriell og -verktøy som kan brukes av alle. Forutsetninger og utfordringer for måloppnåelse Forutsetninger: Prosjektgruppen som består av personer med solid ernæringsfaglig bakgrunn. Godt planlagt og forutsigbar milepælsplan Godt og tett samarbeid med prosjektansvarlig Utfordringer: Det har vært få ressurser totalt: 70% prosjektstilling fordelt på tre personer med ernæringsfaglig bakgrunn som til daglig jobber i ulike kommuner og fylker. Dette er mindre enn halvparten sammenlignet med fjorårets ernæringsprosjekt hvor det var 180% stilling. Ernæringsløft Buskerud 2015 9

Parallelle aktiviteter Prosjektgruppen har deltatt i seminar ved Unicare friskvernklinikk i Asker tema Overvekt og barn og unge, samt på en to-dagers konferanse i Oslo om behandling av overvekt og fedme blant barn og unge. Parallelt med vårt prosjekt har Maylinn Lykken gjennomført flere Bra Mat kurs som er åpne for alle i Modum kommune. Samt tilpassede Bra Mat kurs til helsepersonell, ansatte i barnehager, foreldre med barn i barnehagen og brukere av NAV. Her har det blitt brukt både teoretiske og praktiske metoder for læring, samt benyttet flere verktøy. Prosjekt Ernæringsløft Buskerud har blitt presentert ved nettverkssamling for frisklivssentraler i Buskerud og Nordland, og frisklivssamling i Vestfold, samt ved Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum. Konklusjon og anbefalinger for videre arbeid Kartlegging, evalueringer, tilbakemeldinger tyder på at det er stort behov for ernæringsfaglig kompetanse i kommunene, noe prosjektgruppen med sin solide ernæringsbakgrunn har kunnet tilby. Evaluering av fagdagen indikerer også at det er nyttig for helsepersonell å få bedre kjennskap til kvalitetssikrede verktøy for ernæringskartlegging og veiledning. Det er likevel usikkert i hvilken grad det vil bli brukt og med hvilke resultater. Dette bør følges opp. Kompetansehevende tiltak innen ernæring anbefales videre i primærhelsetjenesten helst ledet av personer med ernæringsfaglig bakgrunn. I møte med ressursgruppen kom det fram at det er få tilbud til barn og unge med overvekt, og at det er lite fokus på kvalitetssikret ernæringsoppfølging. Det diagnoserettede kostholdskurset har igjen vist seg å bidra til økt mestring hos brukere med livsstilsykdom, og bør tilbys årlig ved de ulike frisklivssentralene. For å oppnå resultater er det avgjørende å fortsette arbeidet som er startet, i forhold til kartlegging av behov, samhandling og involvering innen faget ernæring på tvers av kommuner, nivåer og tjenester. Å etablere strukturer for samarbeid knyttet til brukermedvirkning og med regionale aktører som fylkeskommunen, helseforetakene og utdanningsetater er sentralt. Ernæringsløft i Buskerud fortsetter i 2016, og vil bli representert i et overordnet nettverk for barn og unge som er etablert mellom fylkene Akershus og Buskerud. Ernæringsløft Buskerud 2015 10

Vedlegg I. Fremdrifts og Milepælsplan 2015 Måned 2015 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Mål Planlegging Arbeidsgruppemøte Ressursgruppe møte( 2x/ år) Milepælsplan Kartlegging ressurs og behov spørreskjema til FLS søke midler 1 Utvikle modell barn og unge Oversikt over det som finnes for overvektige barn v/ og utenom FLS Mål og målgruppe Planlegging av innhold og modell og verktøy Bra mat for foreldre og barn Pilot Gjennomføring 1.1 Evaluering og kvalitetsikring Ernæringstilbud til barn og unge v/ FLS og LMS 2 Videreføre tilbud til NCD Planlegge videreføring med FLS Ernæringskurs ved FLS fra 2014 3 Heving av ernæringskompetanse Definer Målgruppe Tema og metode for evaluering Ernæringskurs i primærhelsetjeneste 3.1 Evaluering 4 Økt kunnskap om nasjonale kostråd Rapport skriving Rapport levering Ernæringsløft Buskerud 2015 11

Vedlegg II. Resultater fra kartlegging til frisklivssentralene i Buskerud Figur 1. Andel som har tilbud om ulike typer kostveiledning. Figur 2: Utdanning blant de som holder kostholdskurs ved FLS i Buskerud, antall Annet: Ergoterapeut, Fysisk aktivitet og helserådgiver NIH. (Norges Idrettshøyskole). Figur 4: Områder der ernæringskompetansen bør styrkes. Ernæringsløft Buskerud 2015 12

Vedlegg III. Program fagdag Innhold workshop: ernæringsverktøy kartlegging og veiledning; Kostanamnese, 24 timers recall, frekvensskjema, matdagbok, kostateljen, matvaredeklarasjon Ernæringsløft Buskerud 2015 13

Vedlegg III. Evalueringsskjema fagdag Ernæring barn og unge Ernæringsløft Buskerud 2015 14

Vedlegg IV. Invitasjon til Bra Mat ved livsstilssykdom Ernæringsløft Buskerud 2015 15

Vedlegg IV. Verktøy brukt i kurset Bra mat ved livsstilsykdommer Spisebrikke Ernæringsløft Buskerud 2015 16

Vedlegg IV. Revidert oppskriftshefte Bilde av kostateljen Ernæringsløft Buskerud 2015 17

Vedlegg IV. Evaluering Bra Mat ved livsstilssykdom Kommuner: Hole, Modum, Ål/Hallingdal, Øvre/Nedre Eiker Antall deltakere på kurs: - Fordeling menn: - Fordeling kvinner: 34 17 17 Diagnoser: Majoritet diabetes type 2 Hjerte-karsykdom: høyt kolesterol, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerteoperert KOLS Verktøy brukt: Skjema/ark og annet: - KOR - Demonstrert midjemål - Nøkkelhull - Brødskala - Varedeklarasjon - Faktaark fra kosholdskurset Bra Mat for bedre helse - Videoer på internett - Demonstrert Matportalen.no - Applikasjoner til smarttelefon i forhold til matinnkjøp og pris - Evalueringsskjema Utstyr og matvarer (praktisk): - Matvekt - Tallerkenmodellen (spisebrikke) - Brødskala-test med brød - Blindtest dipp og grønnsaker - Varedeklarasjon med emballasje - Kostateljen Ernæringsløft Buskerud 2015 18