Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Miljø- og teknisk komité Møtested: Holmen - Kommunehuset Dato: 1.5.212 Tidspunkt: 16: Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1
Saksnr Innhold PS 29/12 Godkjenning av protokoll fra møte i Miljø- og teknisk komité 12.4.12 PS 3/12 Drøfting av handlingsprogram 213-216 PS 31/12 Høringsuttalelse - Landbruksmelding for Aust-Agder Kl. 16. 16.45 felles for alle komitéene: Orientering om Årsberetningen v/else Skjellum Side 2
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 211/172- Arkiv: 33 Saksbeh: Eva Swane Dato: 13.4.212 Godkjenning av protokoll fra møte i Miljø- og teknisk komité 12.4.12 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/12 Miljø- og teknisk komité 1.5.212 Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Miljø- og teknisk komité 12.4.12 godkjennes. Side 3
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 212/786- Arkiv: 151 Saksbeh: Else Skjellum Dato: 27.4.212 Drøfting av handlingsprogram 213-216 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/12 Kommuneorganisasjonskomitéen 1.5.212 3/12 Miljø- og teknisk komité 1.5.212 24/12 Oppvekstkomitéen 1.5.212 14/12 Nærings- og kulturkomitéen 1.5.212 15/12 Helse- og omsorgskomitéen 1.5.212 Rådmannens innstilling: Saken legges frem for drøfting. Side 4
Vedlegg: Årsberetning 211 sendes med saksdokumentene og kan hentes på kommunens hjemmesider (Planer/rapporter Årsberetning/Regnskap) Handlingsprogram og økonomiplan 212 215 tidligere utdelt og kan hentes på kommunens hjemmesider (Planer/rapporter Handlingsprogram/Økonomiplan) Kort resymé Rådmannen har startet arbeidet med handlingsprogrammet for perioden 213-216 og ber komiteene drøfte tiltak som ønskes innarbeidet i programmet. Saksopplysninger Etter Kommunelovens 44 skal kommunen en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Etter plan og bygningslovens 11-2 til 11-4 skal kommunen i tillegg ha en handlingsdel av kommunedelplaner eller sektorplaner. Handlingsdelen skal som angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig Rådmannen har startet arbeidet med handlingsprogrammet for perioden 213-216 og ber komiteene drøfte tiltak som ønskes innarbeidet i programmet. Drøftingen gjøres på bakgrunn av Årsberetningen for 211 og vedtatt Handlingsprogram og økonomiplan 212-215. Vurderinger Resultatene fra komiteenes drøftinger vil tas med videre i administrasjonens arbeid med Handlingsprogram og økonomiplan for perioden 213 216. De vil også behandles av formannskapet ift. koordinering og prioritering. Forslag til handlingsprogram og økonomiplan for perioden 213 216 vil behandles av formannskap og bystyret i august. Side 5
RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 212/535- Arkiv: V Saksbeh: Liv Kirsten Eide Dato: 25.4.212 Høringsuttalelse - Landbruksmelding for Aust-Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/12 Miljø- og teknisk komité 1.5.212 Rådmannens innstilling: Miljø og teknisk komité tar meldingen til etterretning med følgende kommentarer: - Under hver målsetting tilrås at det fremkommer hvem som er aktuelle samarbeidspartnere - Jordvern/omdisponering og drifts- og arronderingsmessige hensyn bør nevnes i meldingen i kapittel 6 om satsingsområder knyttet opp mot for eksempel grovfôrbaserte produksjoner og levende kulturlandskap. Risør kommune forutsetter at meldingens mål innarbeides i handlingsplaner/årsplaner og budsjett og at aktuelle samarbeidsparter involveres slik at målene kan nås. Side 6
Vedlegg: Landbruksmelding for Aust-Agder pr 1.3 212 Kort resymé I forbindelse med at Fylkeskommunen har utarbeida landbruksmelding er den sendt på høring. Det er foreslått et par tilleggsmomenter til meldingens kapittel 6 Satsingsområder og innspill til nasjonal politikk som kommunens innspill til høringen. Saksopplysninger Landbruksmeldingen er en overordnet melding for landbruket i Aust-Agder som er utarbeidet av Fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Meldinga skal gi kunnskap om landbruket og skape felles forståelse for landbrukets utfordringer samt peke på hvordan landbruket kan bidra til å nå visjonene i regionplan Ager 22. Videre skal den sette landbruket på den regionalpolitiske dagsorden, identifiserer satsingsområder som kan styrke og utvikle landbruket i Aust-Agder og være et verktøy for å utforme regional landbrukspolitikk. Meldingen er ingen handlingsplan. Den får bare gjennomslagskraft dersom viktige aktører legger den til grunn for egne strategidokumenter, handlingsplaner og beslutninger. Samhandling og helhetstenkning skal være viktige grep for å gjennomføre tiltak. Landbruksmeldingen er ingen arealplan, men gir kunnskap om betydningen av, og knappheten på dyrka mark, og danner slik et bakteppe for fylkeskommunens vektlegging av jordvern i arealplan saker. De nasjonale målene for jordvern og kulturlandskap skal følges opp gjennom areal- og samfunnsplanleggingen. I kapitlene 2 5 gir meldingen oss fakta og kunnskap om landbrukets utvikling og rammevilkår som danner grunnlaget for målene som er satt i kapittel 6. Målene i kapittel 6 er knyttet opp mot Regionplan Agder 22 og visjoner. Regionplan Agder 22 er regionens plan og visjon for samfunnsutviklingen fram mot 22. Landbruksmeldingen beskriver landbrukets plass i dette bildet. Hva landbruket kan bidra med for at visjonene i regionplanen skal nås presenteres som 15 satsingsområder knyttet opp mot 5 del tema i Regionplanen: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Meldingen ligger ved saken som vedlegg og en gjengir derfor ikke regionplanens visjoner og meldings mål her. Vurderinger Formålet med meldingen er å gi kunnskap for og danne et godt grunnlag for regional politikk og næringsutvikling. Videre pekes det på at for å nå målene kreves det samhandling mellom om ulike aktører. For hver visjon er det sett opp ulike mål der landbruket kan bidra. Side 7
Hvem er det som kan påvirke at målet nås? Kan en tenke seg at en i meldingen også laget er oversikt over aktuelle samarbeidsparter for å nå de ulike målsettingene? Vår erfaring er at der landbruket er en del av løsningen, for eksempel inn på tunet, er det ofte slik at landbruket ser mulighetene, men der andre aktører ikke gjør det. I meldingen er det pekt på landbruket som del av turismen for eksempel og kortreist mat samt flere lokale matprodukter. Her må landbruket jobbe sammen med noen for å få dette til. Hvem er noen? Meldingen legger ikke opp til å være en arealplan, men viser knappheten av matjord, utfordringene med jordvern og reduksjon i omdisponeringen av dyrka mark. Dette er ikke nevnt i forbindelse med målsettingene i kapittel 6. Fradeling i nær tilknytting til dyrket mark fører til drifts- og arronderingsmessige utfordringer noe en mener bør nevnes i forbindelse med flere av målsettingene i meldingen. Det er viktig at arbeidet fortsetter og at målene konkretiseres i handlingsplaner/årsplaner og budsjetter fremover slik at arbeidet fortsetter. En er kjent med at det for å nå målene i Regionplan Agder 22o er satt ned en arbeidsgruppe og det vil være naturlig at denne også kjenner til og har meldingen med som grunnlag for sitt videre arbeid. Rådmannens konklusjon Meldingen tas til etterretning med merknader som nevnt under vurderingene. Side 8
HØRINGSUTKAST Utkast pr. 1.3.212 LANDBRUKSMELDING FOR AUST-AGDER ffilv AUST-AGDER 11111E11~lJ. 731M~.- Side 9
Mieff AUST-ALDER FYIKESKOMMUNE Landbruksmelding for Aust-Agder Innhold Sammendrag 4 1 Innledning 6 1.1 Om meldinga 6 2 Landbrukets betydning i Aust-Agder 6 2.1 Jord bruk 7 2.2 Skogbruk 9 2.3 Bygdenæringer 1 2.4 Ringvirkninger 11 3 Rammevilkår 12 3.1 Naturgitte rammevilkår 12 3.1.1 Arealene 12 3.1.2 Klimaet 12 3.2 Politiske rammevilkår 13 3.2.1 Internasjonale rammevilkår 13 3.2.2 Nasjonal landbrukspolitikk 13 3.2.3 Regional politikk 15 4 Utviklingstrekk og status 17 4.1 Økonomi 17 4.2 Areal og struktur 18 4.3 Planteproduksjon 21 4.4 Veksthus 23 4.5 Husdyrproduksjon 24 4.6 Skogbruk 26 4.7 Bygdenæringer 28 4.8 Kompetanse 29 5 Dilemmaer og muligheter for landbruket i Aust-Agder 31 5.1 Sterke sider 31 5.2 Svake sider 31 5.3 Muligheter 31 5.4 Trusler 31 5.5 Forutsetninger for å tykkes 31 6 Satsingsområder og innspill til nasjonal politikk 32 6.1 Klima: høye mål - lave utslipp 32 6.1.1 Skogproduksjon 32 Side 2 av 6 Side 1
1111". AUST ACDER MY FVLKESKOMMUNE Landbruksmelding for Aust-Agder 6.1.2 Trevi rke 33 6.1.3 Bioenergi 33 6.1.4 Vann- og vindkraft 33 6.2 Det gode livet: Agder for alle 33 6.2.1 Grovfårbaserte husdyrproduksjoner 34 6.2.2 Kraftfårbaserte husdyrproduksjoner 34 6.2.3 G røntproduksjoner 34 6.2.4 Inn på tunet 35 6.2.5 Juletre og pyntegrønt 35 6.3 Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap 35 6.3.1 Bedre fagutdanning 36 6.3.2 Etterutdanning 36 6.4 Kommunikasjon: de viktige veivalgene 37 6.4.1 Effektiv transport av tømmer og andre landbruksvarer 37 6.5 Kultur: Opplevelser for livet 38 6.5.1 Hestenæring 38 6.5.2 Levende kulturlandskap 38 6.5.3 Lokat mat 39 6.5.4 Grønt reisetiv 39 7 Vedlegg 4 7.1 Mer om utviktingstrekk og status 4 7.1.1 Gjennomsnittsalder og kvinneandel blant brukerne 4 7.1.2 Inntekt, arbeidsinnsats og investeringer 41 7.1.3 Strukturen i jordbruket 43 7.1.4 Strukturen innen planteskole og veksthus 44 7.1.5 Planteproduksjon 45 7.1.6 økologisk tandbruk 47 7.1.7 GrovfOrbasert husdyrhold, grovfårareat og engavting 47 7.1.8 Husdyrhold 5 7.1.9 Skogbruk 55 7.1.1 Kompetanse 56 7.2 Ordforklaringer 58 Side 3 av 6 Side 11
AUST ACDER Landbruksmelding for Aust-Agder Sammendrag Landbruksmelding for Aust-Agder skal gi kunnskap om næringen i fylket og danne grunnlag for regional politikk og næringsutvikling. Landbruket er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø. Samlet årlig verdiskaping i jordbruket inkludert tilskudd ligger rundt 142 millioner kroner. Grimstad er største jordbrukskommunen (hagebruk, potet og korn) er jordbruksproduksjonen med størst verdiskaping mens melkeproduksjonen har størst sysselsettingseffekt. i Aust-Agder med Arendal som nummer to. Planteproduksjon Saueholdet er tredje største produksjon både når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. Sau og storfe er viktige produksjoner for å holde kulturlandskapet åpent. Verdiskapingen i skogbruket varierer etter økonomiske konjunkturer. Årlig verdiskaping i primærskogbruket i Aust-Agder i treårsperioden 28-21 var 52 millioner kroner. De store skogbrukskommunene er Birkenes, Froland, Åmli og Vegårshei. Aust-Agder har dessuten en betydelig treindustri. og kan erstatte fossilt brensel og mindre miljøvennlige Skogen er viktig for miljø og klima ved at den binder karbon byggematerialer. Mange bedrifter innen landbruk driver med andre bygdenæringer. Årlig verdiskaping fra disse er beregnet til 7 millioner kroner. I tillegg regner veksthusnæringen i Aust-Agder med 75 millioner kroner i stipulert årlig salgsverdi. Landbruk genererer dessuten arbeidsplasser i andre næringer, for eksempel blant næringsdrivende i distriktene, og varemottakere. leverandører Rammevilkårene for landbruket ligger både i naturen, markedet og politikken. Aust-Agder har lite dyrka mark. En stor del av jordene er små og ligger spredt. Klimaet i ytre strøk er gunstig for jordbruksproduksjon. Aust-Agder har gode forhold for skogbruk. WM-avtalen og ES-avtalen regulerer vår internasjonale handel med matvarer. Jordbruksavtalen regulerer målpriser og tilskuddsordninger i norsk landbruk. I desember 211 la regjeringen fram ny stortingsmelding som skal gi føringer for landbruks- og matpolitikken framover. Partnerskapet, som består av Fylkesmannen, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, bondelaget og bonde- og småbrukerlaget, utformer regional næringspolitikk. Sammenlignet med landet for øvrig er Aust-Agder et lite jordbruksfylke, skogbruk. En større andel av jordbruksbedriftene men stor innen driver med bygdenæringer i Aust-Agder enn i landet for øvrig. Jordbruksbedriftene i Aust-Agder har mindre areal, driftsomfang og inntekt enn landsgjennomsnittet. Aust-Agder har større andel grønnsaksareal og mindre andel kornareal enn landsgjennomsnittet. Husdyrproduksjonene i Aust-Agder er små sett i forhold til resten av landet. Skogeierne i Aust-Agder har utmerket seg ved høy aktivitet innen ungskogpleie. Utviklingen de siste ti årene har gått i retning færre og større jordbruksbedrifter. Effektiviseringen har vært betydelig målt i arbeidsinnsats per dekar. Innen jordbruksproduksjonene har det vært nedgang i produksjonen innen sau og korn. Engarealene har blitt ekstensivert med lavere avlingsnivå og færre grovfårdyr. Skogbruket i Aust-Agder har en utvikling tilsvarende andre skogdistrikter. Pris og etterspørsel påvirker aktiviteten i skogen og finanskrisen førte til ett fall i avvirkningen. Side 4 av 6 Side 12
= AUST-ACDEP Landbruksmelding for Aust-Agder Ulike satsingsområder for landbruket i Aust-Agder blir i dette dokumentet definert under måtene i Regionplan Agder 22: Klima: høye mål - lave utslipp Skogproduksjon Trevirke Bioenergi Vann- og vindkraft Det gode livet: Agder for alle Grovfårbaserte husdyrproduksjoner Kraftfårbaserte husdyrproduksjoner Grøntproduksjoner Inn på tunet Juletre og pyntegrønt Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Bedre fagutdanning Etterutdanning Kommunikasjon: de viktige veivalgene Effektiv transport av tømmer og andre landbruksvarer Kultur: Opplevelser for livet Hestenæring Levende kulturtandskap Lokat mat Grønt reiseliv Side 5 av 6 Side 13
AUST-ACOER Landbruksmelding for Aust-Agder 1 Innledning Landbruksmeldinga er en overordnet melding for landbruket i Aust-Agder som gir kunnskap om landbruket og skaper felles forståelse for landbrukets utfordringer. Meldinga peker på hvordan landbruket kan bidra til å nå visjonene i Regionplan Agder 22. Den skal sette landbruket på den regionalpolitiske dagsorden, identifisere satsingsområder som kan styrke og utvikle landbruket i Aust-Agder og være et verktøy for å utforme regional landbrukspolitikk. Noen utdrag av Regionplan Agder 22 (vedtatt juni 21): Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Gjennom samhandling skal vi oppnå mer. Vi skal ta hele landsdelen i bruk, med vekt på en balansert utvikling og helhetstenkning. Det viktigste grepet i planen er derfor økt samhandling - fordi det bare er gjennom fellesskap vi kan nå ambisiøse mål. 1.1 Om meldinga På samme måte som for Regionplan Agder 22 er ambisjonen at landbruksmeldinga skal samle viktige aktører til felles innsats. Både Fylkesmannen og Innovasjon Norge har deltatt aktivt i utforminga av meldinga i kraft av innsats i arbeidsgruppe og sekretariat. Landbruksbransjen har gjennom møter i referansegruppa, innspill og høringsuttalelser hatt stor betydning for innholdet i meldinga. Meldinga er ingen handlingsplan. Meldinga får bare gjennomslagskraft dersom viktige aktører legger den til grunn for egne strategidokumenter, handlingsplaner og beslutninger. Samhandling og helhetstenkning skal være viktige grep for å gjennomføre tiltak. Landbruksmeldinga vil brukes ved fylkeskommunens utøvelse av eierskap i Innovasjon Norge, utforming av regionale planstrategier, forvaltning av regionalt forskningsfond, regionale utviklingsprogram og tildeling av tilskudd til rekruttering, likestilling og etterutdanning i landbruket. Landbruksmeldinga for Aust-Agder er ikke en arealplan, men gir kunnskap om betydningen av, og knappheten på dyrka mark, og danner slik et bakteppe for fylkeskommunens vektlegging av jordvern i arealplansaker. De nasjonale målene for jordvern og kulturlandskap skal følges opp gjennom areal- og samfunnsplanleggingen. 2 Landbrukets betydning i Aust-Agder I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB 21) er det i alt registrert 5 526 landbrukseiendommer i Aust-Agder. Av dem har 84 % boligbygning. I 21 var 1 159 (25 %) av landbrukseiendommene med bolighus uten fast bosetting. Aust-Agder ligger på landstoppen i gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom. Jordbruket i Aust-Agder er sterkt preget av kombinasjonen med skogbruk. Landbruket er fortsatt viktig for bosetting, verdiskaping og sysselsetting. Det er en viktig faktor for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i mange bygdesamfunn i Aust- Agder. I motsetning til tidligere er det ikke så mange som har landbruk som eneste, eller viktigste leveveg, men bosetting på de gamle driftsenhetene er en viktig faktor for å opprettholde folketallet i mange bygder. Det er også en viktig forutsetning for skjøtsel av kul- Side 6 av 6 Side 14
AUST-AGOER FYIKESKOMMUNE Landbruksmelding for Aust-Agder turlandskapet og utvikting av nye gårdstitknytta næringer. 2.1 Jordbruk Aust-Agder-jordbruket er variert med utike former for planteproduksjon og husdyrhold. Selv om Aust-Agder generett ikke har like sterke produksjonsmiljø som Rogaland, Trøndelag og de store jordbruksfylkene på Østlandet, finnes det sterke miljø innen enkelte produksjoner. For tidligproduksjon av grønnsaker, potet og bær har Aust-Agder gjennom mange år lagt helt i fremste linje, og i dag er produksjonsmiljøet innen tidligpotet tedende på landsplan. Videre har leveranser tit konservesindustrien vært en viktig og avgjørende faktor for oppbygging av et sterkt miljø for grønnsaksproduksjoner. hagebruksproduksjoner. Grimstad er størst i fylket innen alle Samtidig har Aust-Agder hatt et godt miljø innen engfrøavt. Kornproduksjonen liten del av Aust-Agder-jordbruket og inngår ofte kun som tedd i vekstskifte. utgjør en Husdyrproduksjonen i fylket er svak sammentignet med de store husdyrfylkene. Melk er den viktigste produksjonen etterfulgt av sau og ammekyr. Arendat er kommunen med størst produksjonen av melk i fylket. I følge Notat 211-8 fra Norsk landbruksøkonomisk institutt (NILF) om verdiskaping i jordbruket i Aust-Agder og Vest-Agder, er total verdiskaping for jordbruket i Aust-Agder 142,5 millioner kroner. Verdiskaping er lik nettoprodukt medregnet tilskudd. Nettoproduktet er betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapitat. Verdiskaping i ulike jordbruksproduksjoner Hagebruk, potet og korn Kumelk Sauehold Ammeku 9,3 19,4 46,8 53, Kom og svin 4, Eggproduksjon 3,8 Birøkt 3,7 Fjørfekjøtt 1,3 Pelsdyr,9 Kom,6 2 4 6 Millioner Verdiskapingen i produksjonene i jordbruket i 29. Kilde: NILF Side 7 av 6 Side 15
AUST-AGOER --. FYIKESKOMMUNE Landbruksmelding for Aust -Agder Arbeidsinnsats for ulike driftsgrener i jordbruket Metkeproduksjon Hagebruk Sauehald Ammekyr Birøkt 18 Fjørfe 14 Svinehald 11 Petsdyr 4 49 149 '191 185 5 1 15 2 25 Årsverk Arbeidsinnsats i årsverk i utike driftsgrener i jordbruket i 29. Kilde: NILF. Verdiskaping i jordbruket i kommunene Grimstad Arendal Evje og Hornnes 9,9 Åmli 8,12 Birkenes Vatte Tvedestrand 5,91 Littesand 573 Bygland 5,18 Froland 4,93 Iveland 3, Gjerstad 3,4 Risør 3,2 Vegårshei 1,59 Bykle 1,54 19,5 56 65 1 2 3 4 5 6 Nettoprodukt, mill. kr Verdiskaping i jordbruket i kommunene i 29. Kilde: NILF. Frilandshagebruk er viktig for verdiskapingen i kystkommunene, mens sauehold er viktigst for innlandskommunene. Grimstad har størst verdiskaping fra jordbruket med 56,7 millioner kroner, og det er et stort sprang ned til neste kommune Arendal, med 19,1 millioner kroner. Side 8 av 6 Side 16
AUST-AGOER Landbruksmelding for Aust -Agder Sysselsetting i jordbruket i kommunene Grimstad Arendat Evje og Homnes 48 Åm Li 45 Valle 45 Birkenes 3 Bygland 3 Frotand 28 Littesand 25 Tvedestrand 24 Gjerstad 16 Iveland 16 Risør 14 Bykle 1 Vegårshei 9 8 189 5 1 15 2 Antall årsverk Sysselsetting i jordbruket i Aust-Agder-kommunene, årsverk. Kilde: NILF. Sysselsettinga i jordbruket utgjorde i 29 622 årsverk. Et årsverk i jordbruket beregnes til 1845 timer. Hagebruksproduksjon er arbeidskrevende, og det er Grimstad som har størst arbeidsinnsats i jordbruket med 189 årsverk. 2.2 Skogbruk Avvirkningen og investeringene har de siste årene gått ned med den følge at skognæringen har fått mindre samfunnsbetydning. Avvirkning til salg og industriell produksjon i 21 ble i alt 312 m3 til en verdi av 17 millioner kroner. I tillegg kommer ved og tømmer til skogeiernes eget bruk. I Aust-Agder er det mulig å øke den årlige avvirkningen fra dagens nivå på vel 3 m3 og opp mot 45 m3. Økt avvirkning forutsetter furu og lauvtre og større etterspørsel mer hogst av etter virke til bioenergi. Utviklingen i tømmerpris og etterspørselen etter trevirke bestemmer nivået på avvirkningen. Erfaring viser at skognæringen reagerer raskt på økt etterspørsel og høyere tømmerpris. I følge Notat 211-8 fra Norsk landbruksøkonomisk institutt (NILF) er verdiskapingen innen primærskogbruket beregnet til 39,2 millioner kroner i 29. Sysselsettingen i primærskogbruket utgjorde 98 årsverk. 29 gir imidlertid et feil bilde da finanskrisen førte til at avvirkningen falt til det laveste registrerte nivå siden 1947. Dersom 3-årsperioden 28-21 legges til grunn, blir årlig verdiskaping i primærskogbruket 52 millioner kroner. De store skogbrukskommunene i Aust-Agder er Birkenes, Froland, Åmli og Vegårshei. I Agderfylkene er det en betydelig treindustri som dekker hele verdikjeden fra videreforedling av tømmer til trelast, elementproduksjon, tremasse, plater, vinduer, dører, trapper, møbler og innredning. I følge en verdiskapingsanalyse utført av Agder tresenter i 29 ut- Side 9 av 6 Side 17
giaust-agoer Landbruksmelding for Aust-Agder gjorde samtet omsetning i treindustrien på Agder ca. 3,7 milliarder kroner med 21 ansatte. Ca. halvparten av denne omsetningen og sysselsettingen er i Aust-Agder. CO2-regnskap for Aust-Agder Mobile kilder / transport Stasjonær forbrenning Prosessutslipp 21CO2-binding i skog -6-4 -2 2 4 6 1 tonn CO2-ekvivatenter CO2-binding i skog sammenlignet opptaket i skog. Kilde, utslipp: SSB, 28/29. med utslipp av CO2. Prosjekt Grønn varme på Agder har beregnet Skogen har ftere funksjoner i klimasammenheng. Den gir karbonbinding, fornybar energi og miljøvenntige byggematerialer. Skogøkosystemene representerer store karbontagre, og norske skoger binder årtig tilnærmet halvparten av Norges utslipp av klimagasser fordi tilveksten er betydelig større enn avvirkningen. Et aktivt skogbruk er viktig i arbeidet for å begrense de menneske skapte klimautslippene. Siden vi avvirker under halvparten av titveksten i Norge er det mulig å øke bruken av skogråstoff tit energi- og byggemateriater. Økt bruk av trevirke kan fortrenge fossite klimagassutslipp og bidra med utslippsreduksjoner. 2.3 Bygdenæringer Bygdenæring eller tilleggsnæring er definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonett jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket. Det gjelder innsats av areal, bygninger, maskiner etc., men ikke personressurser etter kompetanse. Bygdenæringer er viktige for landbruket i Aust-Agder. Mange bedrifter med andre næringer enn tradisjonett på gardsbruk driver jord- etter skogbruk. I alt 69 % av jordbruksbedriftene driver med landbruksretaterte tilleggsnæringer. Dette er over gjennomsnittet for landet som er 57 % (SSB 21). Dette stadfester bildet av Aust-Agder-bonden som en mangesyster. Årsaker kan være en sterk skogbruksnæring, mye turisme i tandsdelen og mange jordbruksbedrifter med nærhet til byer. Det kan også ha betydning at det er mange små jordbruksbedrifter i fylket. Tit små areal er det lite lønnsomt å holde maskinparken sjøl. Dette er en av årsakene tit at leiekjøring er utbredt. Foredling av eget skogsvirke, som f.eks. salg av ved, er også ei viktig tilleggsnæring for mange bønder. Aust-Agder-bonden har muligheter og behov for ftere bein å stå på. Side 1 av 6 Side 18
11.11-111! AUST-AGDER Landbruksmelding for Aust-Agder I følge Notat 211-8 fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) om verdiskaping i jordbruket i Aust-Agder og Vest-Agder er verdiskapingen fra tilleggsnæringer beregnet tit 7 mittioner kroner i Aust-Agder. Tit sammentigning er verdiskapingen i jordbruket bare det dobbelte av dette. NILF har beregnet sysselsettingen i tilleggsnæringer til 16 årsverk. 2.4 Ringvirkninger I tillegg til verdiskaping og sysselsetting i jord- og skogbruk og tilleggsnæringer, kommer ringvirkninger av næringsaktivitet i landbruket for andre næringer. Mange foretak leverer varer og tjenester tit landbruket. Eksempler er forhandlere av gjødsel, kraftfår og landbruksutstyr. Landbruksbedriftene er viktige kunder for håndverkere og entreprenører i distriktene. Landbrukstjenester Sør betjener Aust-Agder med avløsere og landbruksvikarer. I 211 arbeidet 275 avløsere og/eller landbruksvikarer hos 224 jordbruksbedrifter. De utførte tit sammen 29,5 årsverk med sykdomsavløsning og avløsning ved ferie og fritid. Regner vi med att landbruksrelatert arbeid og annen virksomhet hos eierne av jordbruksbedriftene blir tallene 33 personer og 4,1 årsverk. Det er betydelig virksomhet knyttet til foredling og omsetning av tandbruksvarer. I Aust- Agder har vi for eksempet stakteriet Jens Eide AS i Litlesand, Grimstad konserves og TINE meieriet Sør sitt anlegg i Byglandsfjord. Innen skognæringen har vi for eksempel Bergene Holm AS i Årnti, ANS Byglandsfjord Sag i Bygland og Rygene-Smith og Thommesen AS i Arendat. NILF har ikke gjort egne studier av ringvirkningene av landbruket i Aust-Agder. Beregninger gjort i andre fylker viser at et årsverk i landbruket genererer fra 1,6 tit 2,5 årsverk i andre næringer. Landbruket i fylket bidrar også til andre verdier for samfunnet - gjennom forvattning betydelige arealressurser, kulturlandskapspleie, levende bygder og bomiljø. av Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 1,5 % av befolkningen i Aust-Agder er bosatt på landbrukseiendommer. Andelen varierer fra 4 % i Arendal kommune til 44,5 % i Valle kommune. Side 11 av 6 Side 19
AUST-ACOER Landbruksmelding for Aust-Agder 3 Rammevilkår 3.1 Naturgitte rammevilkår Aust-Agder strekker seg fra kyst til fjell, og det er stor variasjon i temperatur, nedbør, topografi, berggrunn og løsmasser. Følgelig blir de naturlige vilkår for landbruk i fylket meget vekslende. 3.1.1 Arealene Aust-Agder har i følge kart ca. 142 dekar dyrka jord og ca. 3,7 millioner dekar produktiv skog (Skog og landskap, AR5 årsversjon 21). Aust-Agder har ca. 1 % av det dyrka arealet og ca. 5 % av skogarealet i landet. Bare 1,3 % av det samlede landarealet i fylket er dyrka mark. Innmarksbeite og fjellbeite og annet utmarksbeite kommer i tillegg. Store deler av jordbruksarealet i Aust-Agder er best egnet til eng og beite. Hele 86 % av jordbruksarealet i søknader om produksjonstilskudd er grovfår. Landbruket i Aust-Agder er og har vært sentrert rundt produksjon av kjøtt og melk basert på utnyttelse av grovfôrressursene i innmark og utmark. Beiteressursene i utmarka har stor betydning for saueholdet. Av naturgitte årsaker er mange av de dyrka arealene i fylket små, spredte og tungdrevne sett i forhold til f.eks. Rogaland, Trøndelag og Østlandet. De største sammenhengende jordbruksarealene og den mest produktive jorda ligger i de ytre bygdene under marin grense, dvs, lavere enn 1 moh. Ellers er de beste jordbruksarealene på elvesletter langs vassdragene, særlig Nidelva og Otra. Åmli har f.eks. mange store og godt arronderte jordbruksarealer. 3.1.2 Klimaet Nedbøren er forholdsvis stor over hele fylket, ca. 11-12 mm. Den er størst i midtfylket og lavest øverst, i Bykle. Den beste klimasonen for planteproduksjoner er langs kysten. Dette området er også godt egnet for matkorndyrking. I normale år er her et gunstig klima for planteproduksjon med relativt høye vår- og sommertemperaturer. Innover i landet reduseres de klimatiske betingelsene for planteproduksjon med høyden over havet. Aust-Agder har blant landets beste forhold for tidligproduksjon av grønnsaker, potet og bær i ytre deler av fylket. Klimaet gir gode muligheter for dyrking av grønnsaker som både har krav til høy temperatur og lang veksttid. Enkelte år kan det forekomme forsommertørke, men med god tilgang til vanningsanlegg er ikke dette lenger noen begrensning innen dyrking av hagebruksvekster og tidligpotet. Klimaet i Aust-Agder er gunstig for skogen. Den høye nedbøren fører sammen med en forholdsvis høy middeltemperatur i vekstsesongen til gode betingelser for skogproduksjon. FNs klimapanel slår fast at klimaet er i endring. Landbruket globalt erfarer allerede i dag mer ekstremvær, stormer og intense tørkeperioder. På nordlige breddegrader gir klimaendringene lengre vekstsesong med muligheter for økt avkastning og dyrking av nye typer vekster. For eksempel vil noen planter som nå hovedsakelig dyrkes i lavereliggende områder sør i Europa, som mais, solsikkeolje og soyabønner, kunne dyrkes lenger mot nord og i høyereliggende områder. Klimaendringene kan gi bedre rammevilkår for landbruket i regionen, men også nye utfordringer for produksjonene. Side 12 av 6 Side 2
AUST AGDER Landbruksmelding for Aust-Agder 3.2 Politiske rammevilkår 3.2.1 Internasjonale rammevilkår Internasjonale avtaler og prosesser legger føringer for utformingen av den nasjonale landbrukspolitikken. Utviklingen i retning av en mer åpen verdenshandel innen matområdet og økt internasjonal konkurranse stiller norsk landbruk og næringsmiddelindustri overfor store utfordringer. Den gjeldende WTO-avtalen for landbruk trådte i kraft i 1995 og er bindende for alle medlemsland. Konkret innebærer avtalen forpliktelser knyttet til bl.a. markedsadgang, eksportstøtte og samlet støtte til jordbruket. Spørsmål rundt landbruk og handel er blant de mest utfordrende i forhandlingene om en ny WTO-avtale. Regjeringen arbeider i WHOforhandlingene for å sikre landbrukets framtidige rammevilkår, slik at vi kan ha et levedyktig landbruk over hele landet. EØS-avtalen regulerer handelen med bearbeidede landbruksvarer og en del tradisjonelle landbruksvarer mellom Norge og EU. EØS-avtalens Artikkel 19 har som utgangspunkt at man på sikt ønsker en gradvis liberalisering av handelen med utvalgte landbruksvarer mellom Norge og EU. EØS-avtalen harmoniserer også regelverket innen mattrygghet i EØS-området. 3.2.2 Nasjonal landbrukspolitikk Regjeringen la 2. desember 211 fram en ny melding om landbruks- og matpolitikken, Meld. St. 9 (211-212) Landbruks- og matpolitikken. Meldinga erstatter St. meld. nr. 19 (1999-2) Om norsk landbruk og matproduksjon. Meldinga legger opp til økt matproduksjon og vektlegger bruk av norske ressurser. Produksjonen skal vokse i takt med økende folketall. Dette betyr at vi skal øke vår matproduksjon med ca. 1 % per år. Inntektsmulighetene i landbruket skal videreutvikles, og kapitaltilgangen skal bedres. Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for at hogsten i norske skoger kan økes. Meldinga formulerer følgende fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk de kommende årene: matsikkerhet landbruk over hele landet økt verdiskaping bærekraftig landbruk For hvert av disse hovedmålene er det blinket ut områder vi må satse på for at målene skal nås - se oppstillingen i tabellen. Side 13 av 6 Side 21
AUST-ACOER Y Landbruksmelding for Aust - Agder Matsikkerhet Økt bærekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Økt verdiskaping Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljø Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Konkurransedyktige inntekter Sikre naturmangfold Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Redusere forurensningen fra jordbruket De fire overordnede målene som er beskrevet ovenfor nås gjennom at sektoren produserer en kombinasjon av fellesgoder og andre varer og tjenester. Eksempler på fellesgoder er matsikkerhet, bosetting, kulturlandskap og jord og skog som karbontager. De fleste av fetlesgodene er unike for landbruket, og produksjonen skjer samtidig med produksjonen av ordinære landbruksvarer og -tjenester. Noen punkter i regjeringens melding om landbruks- og matpolitikken kan ha særlig betydning for Aust-Agder: Mer regionalt tilpasset landbruks- og matpotitikk og styrket regionalt handlingsrom. Tydeligere distriktsprofil i virkemidlene. Distriktsprofiten skat styrkes i områdene hvor utviktingen er særlig bekymringsfull. Dette gjelder i deter av Agder/Telemark, kyst og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge. Næringsutviktingsmidlene skat i større grad forvaltes regionalt. Opprette regionale bygdeutviklingsprogram (næringsutvikting, regionate miljøtiltak, skogtiltak). Overføring av midler fra nasjonale programmer tit regionalt nivå. Utnytting av utmarksbeitene tit produksjon av mat og kulturlandskap skat økes. Jordbruksavtalen er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag. I jordbruksforhandlingene fastsetter avtalepartene maksimalpriser for jordbruksvarer. Avtalen omfatter også tilskudd til velferdstiltak som avløserordning, forskning m.m. Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket av 195. Landbruks- og matdepartementet har laget målformuleringer og strategier for seks satsingsområder innen landbruksbasert næringsutvikling. Nærmere beskrivelse av disse finnes i Ta landet i bruk! - Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikting 27-29, Smaken av Norge - LMD's matstrategi og Verdifulle opplevelser regjeringens reisetivsstrategi. Satsingsområdene med tithørende måtformuteringer er: Mat: Økt verdiskaping basert på råvarer fra det norske landbruket. Side 14 av 6 Side 22
11,1 AUSLACDER FY1KESKOMMUNE Landbruksmelding for Aust-Agder Økologisk matproduksjon og forbruk:15 % av matproduksjon og matforbruket skat være økologisk innen 22. Trevirke: Økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hete verdikjeden. Bioenergi: Økt sysselsetning og økte inntekter for landbruket, og i tilknyttede virksomheter. Reiseliv og opplevelsesproduksjon: Økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. Lokal mat og matspesialiteter: 2 % av norsk matproduksjon skal innen 22 være matspesialiteter. Inn på tunet: Økt lønnsomhet gjennom langsiktige avtater for gode kvatitetssikrede tjenester. Klimaendringene har gitt en økt erkjennelse av at samfunnet får fellesgoder som en positiv effekt av landbruksproduksjonen. Sammenhengen mellom landbruk og klima er grundig utredet i St. meld. nr. 39 (28-29) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. All matproduksjon fører tit utslipp av klimagasser. Meldinga understreker behovet for mer forskning for å kunne redusere landbrukets utslipp av klimagasser. Samtidig er landbruket en del av løsningen på klimautfordringene gjennom produksjon av fornybar energi og ved at sektoren bidrar tit lagring av karbon. Rammevilkårene for landbruket påvirkes også av nasjonal rovvittpolitikk. Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 15 (23-24) Rovvilt i norsk natur og Inst. S. nr. 174 (23-24), ble det bestemt at landet skat deles inn i åtte forvattningsområder. Aust-Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold utgjør region 2. Hver region tedes av en rovvittnemnd som oppnevnes av Miljøverndepartementet etter forstag fra fylkestinget. Rovvittnemndene har ansvaret for forvattning av gaupe, jerv, bjørn og utv og skat gjennomføre vedtatt nasjonal rowittpolitikk innenfor sin region. En av nemndas påtagte oppgaver er å utarbeide en forvattningsplan for rovvilt. Denne skal danne grunnlaget for rovvittnemndas og Fylkesmennenes forvaltning av rowilt i regionen og gi størst mulig forutsigbarhet for alle berørte parter. Stortinget inngikk den 17. juni 211 et enstemmig rovviltfortik, som viderefører den todette målsettingen om å ivareta beitenæringens interesser samtidig som man skat sikre en bærekraftig forvattning av rovvittet. 3.2.3 Regional politikk Gjennom Ot.prp nr. 1 (28-29) om endringer i forvattningslovgivningen og i oppgavefordetingen mellom ulike forvaltningsaktører er fylkeskommunene gitt et medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. På landbruks- og matområdet skal fylkeskommunene ivareta oppgaver innen verdiskaping i landbruket, klima og samfunnsplantegging samt rekruttering og kompetanseheving. Fylkeskommunene har et særtig ansvar for tiltak for å bedre kompetanse, rekruttering og likestilling og for å forvatte avsatte midler i jordbruksoppgjøret til disse formål. Utfordringen framover vit være å utvikle naturbruksutdanningen og sikre rekrutteringen tit utdanningen. Det vit også være et stort behov for utvikting av gode etter- og videreutdanningstilbud for landbruksnæringen. Side 15 av 6 Side 23
AUST-AGDER Landbruksmelding for Aust-Agder Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok 15. juni 21 Regionplan Agder 22 som strategisk styringsdokument for de neste årene. Dokumentet erstatter de tidligere fylkesplanene samt dokumentet Felles mål for Sørlandet. For å gi planen størst mulig gjennomstagskraft er det etablert et likeverdig samarbeid mellom de to fylkeskommunene og Kristiansand og Arendat kommuner. Disse partene har et særlig ansvar for planen og å bidra tit en balansert regional utvikting i hete Agder. Planen har fem satsingsområder: Klima: høye mål - lave utslipp Det gode tiv: Agder for alle Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: Kultur: opplevelser for livet de viktige veivalgene Regionplan Agder 22 er en overordnet plan som gir retning til de viktigste utfordringene. Regionplanen er ikke et detaljert handlingsprogram. Planen er først og fremst en prioritering av viktige måt. Store skogressurser på Agder kan brukes mer aktivt som «CO2-støvsuger». Det er et stort potensial for økt trebruk og økt bruk av bioenergi. økt aktivitet i skogbruket vit ha en positiv klimaeffekt og være viktig for næringstivet, ikke minst i distriktene. Energiplan Agder har mål og 2 TWh ny fornybar energi innen 214. Det er også målfestet overgang innen oppvarming fra olje og elektrisitet Landbruks- og matdepartementet tit bioenergi. har gitt Fylkesmannen ansvar for å koordinere utformingen av en strategi for tandbruksretatert næringsutvikling og koordinere bruken av de fylkesvise Bygdeutviktingsmidlene (BU-midtene). Strategisk plan for landbruksretatert næringsutvikling i Aust-Agder er utarbeidet i samråd med det regionale partnerskapet i Aust- Agder bestående av Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Fylkeskommunen, bonde- og småbrukertaget. bondetaget og Hovedformålet med strategien er at den skal tegge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser og landbrukseiendommen spesielt. Årtige handlingsplaner for bruken av BU-midlene bygger på denne planen. Innovasjon Norge Agder forvatter de bedriftsrettede BU-midlene. Tildeling av midler skjer på grunnlag av strategisk plan for landbruksbasert næringsutvikling og den årtige handtingsplanen. Det offentlige virkemiddelapparatet skal støtte opp om, ta initiativ til og løfte fram næringsutvikting i bygdene. Landbruks- og matdepartementet og KS har oppfordret kommunene til å lage landbruksplan og peke ut kjerneområder for landbruket i kommunen. I Aust-Agder har kommunene Arendat, Frotand, Grimstad og Gjerstad utarbeidd landbruksplaner. Side 16 av 6 Side 24
AUST-AGDER xami, Landbruksmelding for Aust-Agder 4 Utviklingstrekk og status Kilde: De fleste tallene er hentet fra Statens landbruksforvaltning (SLF), (mest fra søknader om produksjonstilskudd) og Statistisk sentralbyrå (SSB). 4.1 Økonomi Brukere etter inntekt fra jordbruket 4 kroner og over 25-399 999 kroner 1-249 999 kroner 5-99 999 kroner Hele tandet Aust-Agder 1-49 999 kroner Utan positiv inntekt %1% 2% 3% 4% Brukere fordett etter næringsinntekt fra jordbruk i 29, prosent. Med persontige brukere menes innehavere av enkettpersonforetak som søker produksjonstilskudd i jordbruket. Kilde: SSB, tabell 54. Aust-Agder har en større andel brukere med lave årsinntekter og færre brukere med høye årsinntekter enn resten av landet. Dette gjenspeiler strukturen i næringen i fylket med mange små jordbruksbedrifter og få store. Støtte til investeringer og bedriftsutikling 35, Tilskudd Rentestøtte 3 25 -c;"2 15 1 5 25 26 27 28 29 21 211 Tilskudd fra bygdeutviktingsmidter og rentestøtte, samla sum pr. år til tradisjonelt landbruk og tilteggsnæringer. Kilde: Innovasjon Norge Høy rentestøtte i 21 skyldes ekstra bevilgninger under finanskrisen i 29. Side 17 av 6 Side 25
11 AUST-AGOER FYIKESKOMMUNE Landbruksmelding for Aust-Agder Investeringstilskuddene ligger i snitt rundt 2 % av samta investering, og vi kan dermed anslå samta investeringer. Tilskudd tit investeringer siste tre år tyder på rundt 28 millioner kroner i årlige investeringer innen tradisjonelt landbruk og rundt 16 millioner kroner innen tilleggsnæringer. I tillegg kommer investeringer utenom sakene tit Innovasjon Norge, ofte mindre investeringer. 4.2 Areal og struktur Areal og enheter - siste ti år eemejordbruksareat * Jordbruksbedrifter 2 12 1 :a5, 15 4., - ca 8.., "cu 1:1 Ln 4.1:1 1 6 ta.ki C1) 1:1 rn 4, ō 5..-, 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 2 76 4-j Antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i Aust-Agder, 21-21. Kilde: SLF, produksjonstilskudd. Jordbruksarealet holder seg forholdsvis stabilt. Antall jordbruksbedrifter har gått ned første del av tiårsperioden. Siste årene har antallet vært ganske stabilt. 25 Areal pr. jordbruksbedrift * Aust-Agder* 1---Hele tandet 2,... 15 o3 cu 1 5 2 21 Endring i hvor stort areal jordbruksbedriftene driver. *Bedrifter med birøkt uten areal er tatt bort fra Aust-Agder-tallene. (Disse utgjør en utslagsgivende andel i Aust-Agder, men en forsvinnende liten andel på landsplan.) Side 18 av 6 Side 26
AUST-AGDER Landbruksmelding for Aust-Agder I Aust-Agder er jordbruksbedriftene små, men størrelsen har økt med 56 % eller 59 dekar siste ti år. På landsplan har økningen vært 38 % eller 6 dekar. Jordbruksbedriftene i Aust-Agder leier 59 % av jorda de driver. Dette er høyeste leiejordsandel i landet. Landsgjennomsnittet er 42 %. Høyere leiejordsandel kan bety høyere transportkostnader og mindre investeringer i jorda, f.eks. til drenering. Arbeidsinnsats pr. dekar 18 16 14 12 ig3 1 i= 8 6 Aust-Agder Hete tandet 4 2 1999 21 Arbeidsinnsats pr. dekar i jord- og hagebruk. Kilde: JordbruksteRingen 21, SSB, tabell 8848 og SLF, produksjonstilskudd. 1999 og LandbruksteRingen Jordbruksnæringen i Aust-Agder har redusert arbeidsinnsatsen pr. dekar med 37 % fra 1999 til 21. Redusert arbeidsinnsats pr. dekar er i hovedsak et utslag av en betydelig effektivisering innen jord- og hagebruk. Fallende dyretall kan også medvirke til lavere arbeidsinnsats. Redusert kornareal i Aust-Agder virker i motsatt retning fordi dette innebærer overgang til mer arbeidskrevende drift. At arbeidsforbruket i Aust-Agder er større enn landsgjennomsnittet skyldes at fylket har større andel intensiv grøntproduksjon også arbeidskrevende. og lavere andel kornareal. Spredde og små jorder er Side 19 av 6 Side 27
AUST-ACDER 9 Landbruksmelding for Aust-Agder Omdisponering av dyrka jord 3 25 2 mark 15 dyrka 1 Dekar 5 O.6') 1 \9' >\ # 94 x9 c?` \9' &`) OD O\ '\.'f' '-ii Ob " ' \9.4 fx9 om halvering til 21 i for- Omdisponering av dyrka mark i Aust-Agder 24-21 og jordvernmålet hold til nivået i perioden 1994-23. Kilde: KOSTRA, SLF. Regjeringen har med tilslutning fra Stortinget, fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark innen 21. Målet om halvering ble første gang politisk markert i 24. Omdisponering blir derfor vurdert opp mot situasjonen i 1- årsperioden 1994-23. Snitt for perioden 1994-23 var i Aust-Agder 183 dekar. Jordvernmålet om halvering for Aust-Agder blir således 91 dekar. I 21 nådde Aust-Agder jordvernmålet om en halvering i forhold til gjennomsnittet i perioden 1994-23, men det må drives en meget restriktiv politikk framover for å holde omdisponeringen under 91 dekar. I følge tall fra produksjonstilskuddssøknadene er bare 1,1 % av arealet i Aust-Agder aktivt drevet dyrka jord, dvs. ca.,9 dekar pr. innbygger. På landsbasis er 2,6 % av landarealet aktivt drevet dyrka jord, ca. 1,7 dekar pr. innbygger. Under 1/3 av jordbruksarealet i landet er egnet til matkornproduksjon. I følge Rapport 2/211 Jordsmonnstatistikk for Aust-Agder og Vest-Agder fra Skog og landskap er jordbruksarealene i Agderfylkene stort sett godt egnet til jordbruksproduksjon. Kun en liten andel av fylkenes jordbruksareal har store begrensninger for kulturplanters vekst og for maskinell drift av arealene. Side 2 av 6 Side 28
AUST-AGDER FYIKESKOMMUNE Landbruksmelding for Aust-Agder Nydyrka areal 7 6 5 4 n 3 2 1 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Areal i godkjente søknader om nydyrking i Aust - Agder 21-21. De siste årene har areatet tit nydyrking økt. Særtig i kommunene Amti, Bygland og Evje og Hornnes har aktiviteten vært stor. 4.3 Planteproduksjon Aust-Agders andel av landets Nomareat av vekstgruppe befolkning --jordbruksareal i alt 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % GrovfOr Kom Potet Grønnsaker Frukt og bær* Aust-Agders andel av landets areal innen de ulike vekstgruppene i 21. Kilde: SSB og SLF. * Planteskole (i 21 inkl. ferdigplen) regnes med i vekstgruppe frukt og bær. Aust-Agder har en forholdsvis stor andet produksjon av grønt. Innen korn er vi små. Side 21 av 6 Side 29
Ip AUST-AGOER Landbruksmelding for Aust-Agder 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Areal - grovfår og korn elg rovfor Kom (inkt. frø).: \ ' sz'' -\ 9:, c:n o':. \Q' '1, 11, r V r V r V ', '\, `1, 11, Utvikling i areal innen vekstgruppene grovfår og korn (inkl. engfrøavl). Kilde: SLF, produksjonstilskudd. Grovfårarealet er stabilt, mens kornarealet går ned. Det blir færre og større driftsenheter. Se vedlegg, kapittel 7.1.5. Areal - grøntproduksjon 3 25 2 'e3 _,c 15 a.) 1 5 Potet E G rønnsake r Frukt og bær* 6.) otx O' o'c' o'\ c :' q rx.\ -, o ', o rx, c, -, o '. o o o o o '. '. '' Utvikling i areal innen vekstgruppene potet, grønnsaker og frukt og bær. Kilde: SLF, produksjonstilskudd. * Planteskole (t.o.m. 21 inkl. ferdigplen) regnes med i vekstgruppe frukt og bær. Areatene varierer noe fra år til år. Det er en nedgang innen bær. Antallet produsenter har gått ned, særlig innen potet. Det har foregått en profesjonalisering innen potetproduksjonen. Se vedlegg, kapittel 7.1.5. Side 22 av 6 Side 3
AUST-AGDER Landbruksmelding for Aust -Agder 4.4 Veksthus Veksthus - areal og bedrifter Veksthusareat * Antalt bedrifter 9 8 7 3 25 6 5 4 3 2 1 1999 21 2 15 1 5 bedrifter Antall Veksthusareal og antall bedrifter i Aust-Agder. Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbruksteffing 21, SSB. I Aust-Agder har vi noen få store bedrifter som har utvidet og har en stor andel av veksthusarealet i Aust-Agder. 4,2 % av landets veksthusareal ligger i Aust-Agder, og bedriftsstørrelsen målt i areal er 126 % av landsgjennomsnittet. Veksthus - sysselsetting og salgsverdi 8 Ime Stipulert salgsverdi ie Sysselsetting 8 7 7 6 6 5 5 4 4 efi 3 3 2 2 1 1 1999 21 Utvikling i stipulert salgsverdi og sysselsetting i Aust-Agder. Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbrukstelling 21, SSB og Norges Gartnerforbund. Side 23 av 6 Side 31
9 AUST-AGDER Landbruksmelding for Aust-Agder 4.5 Husdyrproduksjon Aust-Agders andel av landets husdyrproduksjon befolkning jordbruksareal 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % ns, <" C-Sst' ' k-s4) e 1:.S., ek-s4) 4 ke (c'bs.i *\ c" - S <<"242..1 :72 Aust-Agders andel av landets husdyrproduksjon i 21 sett i forhold til befolkning og jordbruksareal. Kilde: SSB, SLF og Norges birøktertag. * For honning brukes gjennomsnittstall for 24-28 fordi årsvariasjonen er stor, og tall for 29 og 21 mangler. Innen honningproduksjon har Aust-Agder vært stor. Men etter at sykdommen åpen yngelråte førte til sanering av mange bigårder er det nok en del som ikke starter opp igjen, og produksjonen kan gå ned. Aust-Agder har en del eggproduksjon, og denne vokser. Aust- Agder er fortsatt et sauefylke til tross for nedgang de siste årene. Melkeproduksjon Ubenyttet kvote "IMelkeleveranse * Produsenter 16 25 14 12 2 1 15 8 6 1 4 5 2 2 21 Utviklingen innen melkeproduksjonen, antall produsenter, tonn kvote og leveranse. Kilde: Statens landbruksforvaltning og TINE. Antallet melkeprodusenter er halvert på ti år, men produksjonen er stabil. Side 24 av 6 Side 32
.1111 AUST-ACOER Landbruksmelding for Aust-Agder Grovfårbasert husdyrproduksjon Sto rfe kjøtt Fårekjøtt Ult 14 12 1 8 I 6 4 2..\' Q"\ O) sz, b h ko '\ 11, 'L '1, (1, '1, '1, 11, '1, Årsproduksjon innen storfekjøttproduksjon og sauehold. Kilde: Statens landbruksforvattning (stakteristatistikk 21-21, uttstatistikk to.m. uttåret 1.9.27-31.8.28). Innen de grasbaserte produksjonene er det en nedgang i antall produsenter, særlig innen sau. Se vedlegg, kapittel 7.1.8. Produksjonen holder seg oppe innen storfe, mens saueholdet er redusert. Hesteinteressen er stigende. Antallet medlemmer i rideklubber har økt fra 887 i 21 til 1275 i 21. Fullstendig statistikk over antall hester finnes ikke. Se mer i vedlegg, kapittel 7.1.8. Det har vært en nedgang innen grovfårbasert på eng i Aust-Agder er lavt og fallende. Se vedlegg, kapittel 7.1.7. husdyrhold de siste ti årene og avlingsnivået Dette tyder på ekstensivering av arealene og fare for mer gjengroing. Men variasjonen mellom kommunene er stor. Særlig i kommunene Vegårshei, Froland og Birkenes kan arealene utnyttes bedre. Mye grovfårareal pr. storfeenhet indikerer fare for gjengroing av dyrka mark. Tallene viser et potensiale for økt produksjon av saue- og storfekjøtt. Høy til hester i Aust-Agder kan i større grad produseres lokalt i stedet for å hente det fra Østlandet og Sverige. Side 25 av 6 Side 33
AUST-AGOER Landbruksmelding for Aust-Agder Kraftfårbasert husdyrproduksjon Svinekjøtt Fjørfekjøtt Egg 14 12 1 8 F- 6 4 2,, lo '\ 4) o 6 6. " so'' o o., s:p sol o'' o 'N. ', e\. r, ev 11, 'N. "1, r, ', Årsproduksjon med slaktegris, kylling og verpehøns. Kilde: Statens landbruksforvattning (slakteristatistikk 21-21, eggstatistikk 22-21). Økt konsesjonsgrense har ført til færre og større driftsenheter fram til 26. De siste årene har det kommet noen store nyetableringer innen gris og fjørfe. Innen eggproduksjon forventes en økning i 211 og 212. 4.6 Skogbruk Aust-Agders del av landets elm skogaktivitet befolkning produktivt skogareal 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Avvirking Ungskogpleie Planting Skogsveibygging Skogaktiviteten i Aust-Agder i 21 sett i forhold til befolkning og produktivt skogareal. Kilde: SSB. Vi kan utnytte skogen bedre ved å øke hogsten. Økt avvirkning forutsetter mer hogst av furu og lauvtre og større etterspørsel etter virke til bioenergi. Innen ungskogpleie er Aust-Agder på landstoppen. Det lave aktivitetsnivået innen planting skyldes delvis at Aust-Agder er et furu-fylke, og furu kan frø seg naturlig. Samtidig burde skogeierne plante mer gran på god mark for å øke tilveksten. Side 26 av 6 Side 34