Årsberetning 213 Skedsmo kommune
2 Årsberetning Skedsmo kommune 213
Innhold Innhold Side Rådmannens kommentar... 5 Om Skedsmo kommune... 6 Kommunens ledelse... 1 Driftsregnskapet... 11 Investeringsregnskapet... 12 Balanseregnskapet... 13 Økonomisk analyse... 14 Sentraladministrasjonen... 21 Utdanningssektoren... 27 Helse- og sosialsektoren... 36 Kultursektoren... 42 Teknisk sektor... 52 Oversikt over bruk av eiendomsskatten i 213... 6 Vedlegg: Kostra nøkkeltall 213... 62 Årsberetning Skedsmo kommune 213 3
4 Årsberetning Skedsmo kommune 213
Rådmannens kommentar Stram prioritering er nødvendig for å lykkes I 213 er det gjennomført viktige diskusjoner om hvordan kommunen skal utvikles og se ut i framtiden. Vi forventer at veksten i Skedsmo vil fortsette og Lillestrøm befeste posisjonen som byen på Romerike. Det er enighet om at byutviklingen i kommunen skal skje i triangelet Lillestrøm- Strømmen-Kjeller. Det gir korte avstander til kollek tivtilbud for beboerne og følger slik sett statens føringer for tettstedsutvikling. Hvordan byen skal utformes inkludert høyder på husene, og hvilke arealer innenfor triangelet som skal benyttes, skal besluttes i den pågående kommuneplanprosessen som avsluttes høsten 214. En rapport som ble laget i 213 basert på KOSTRAtall viser at Skedsmo kommune leverer tjenester med kostnader på linje med, og i mange tilfelle lavere enn, kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Selv om noen kommuner bruker mindre ressurser enn Skedsmo på enkeltområder, mener rådmannen at Skedsmo kommune leverer tjenester til riktig kostnad. I slike undersøkelser er ikke kvalitet trukket inn og kan være en av årsakene til nyanser i ressursbruken. Rådmannen mener at Skedsmo kommunens tjenester er godt tilpasset kommunens behov med kvalitet og omfang basert på de ressurser vi har til rådighet. Kommunen brukte 3,1 milliarder kroner til driftsoppgaver og investerte for 437 mill. kroner i 213. Rådmannen er fornøyd med at målene som kommunestyret vedtok og de standarder som er satt for driften i stor grad er oppfylt, og at det nok en gang gjenstår en liten udisponert sikkerhetsmargin, denne gangen på vel 1%. Omsorgsboligene for eldre og demente på Husebyjordet med 34 plasser ble tatt i bruk i 213, og avhjelper et stort behov for slike botilbud i kommunen. Samtidig ble byggeprogrammet for Kjerulfsgate bo- og aktivitetssenter vedtatt. Dette prosjektet skal være ferdig i 215. Begge disse prosjektene, og en betydelig vekst i hjemmebasert omsorg, er et resultat av en langsiktig satsing på eldreomsorg i kommunen. Befolkningsveksten gir også utslag i behov for flere skoleplasser, og i 213 ble spaden stukket i jorden for byggingen av skolen på Bråtejordet. Dette er et stort anlegg som skal omfatte skole, barnehage og vei/vann/avløp. I alt er utbyggingen beregnet å koste 454 mill. kroner, som nominelt er den største enkeltinvesteringen som noen gang er gjort i Skedsmo kommune. Ungdomsundersøkelsen fra 213 viser at de fleste ungdommene i Skedsmo er veldig fornøyd med foreldrene sine, og opplever dem som viktige i hverdagen. De har venner de kan stole på, og de er tydelig fornøyde med sitt lokalmiljø. De trives på skolen, og opplever den som et godt sted å være. Resultatene viser også at ungdommene er optimistiske med tanke på framtida. Mange tror de kommer til å ta høyere utdanning, de tror de vil få jobb i framtida, og tre av fire sier de kommer til å få et lykkelig liv. Dette er positive tilbakemeldinger som viser at Skedsmo kommune er et godt sted å vokse opp. Det viser også at kommunens satsing på barn og unge gir resultater. Skedsmo kommune har lange tradisjoner for å samhandle med nabokommunene om viktige oppgaver. Slik vil det fortsette inntil kommunene i området blir slått sammen. I 213 kom det i gang samarbeid mellom alle kommunene på nedre Romerike for å håndtere felles utfordringer som samhandlingsreformen innebærer. Videre ble det etter en lang forberedelsesprosess vedtatt at samarbeidet om felles brannvesen utvides til å omfatte alle kommunene på nedre Romerike. Skedsmo kommune har også i år gjennomført stramme prioriteringer og vært nødt til å legge til side tjenester som mange mener at kommunen burde utføre. Dette er hverdagen for en vekstkommune med en ressursramme som i Skedsmo, og er helt avgjørende for å kunne levere de tjenestene som ivaretar kommunens forpliktelser og som samlet sett også ivaretar tjenestebehovet med høyest prioritet i befolkningen. Torstein Leiro rådmann Årsberetning Skedsmo kommune 213 5
Om Skedsmo kommune Befolkningsutvikling I Skedsmo kommune var det 51.188 innbyggere pr. 31.12.213. Befolkningsveksten i 213 var på 656 innbyggere (1,3%). Skedsmo kommune er den 14. største kommunen i Norge. Samlet vekst var i 213 lavere enn de foregående årene på tross av økt innflytting. Dette skyldes en noe større økning i utflytting fra kommunen og en ytterligere nedgang i fødselstall. Gjennomsnittet for de siste fire årene blir da 864, dvs. noe under beregnet vekst på 9 innbyggere pr. år i HP-perioden. Befolkningsendringer 21-213 År 21 211 212 213 Folketallet 1. januar 47.723 48.752 49.698 5.532 Fødte 596 65 584 546 Døde 312 355 355 333 Fødselsoverskudd 284 25 229 213 Innflyttinger 4.494 4.533 4.598 4.61 Utflyttinger 3.734 3.834 3.987 4.14 Nettoflytting inkl. inn- og utvandring 76 699 611 461 Folketilvekst 1.29 946 834 656 Folketallet ved utgangen av året 48.752 49.698 5.532 51.188 Kilde: SSB Kommuneplanen I løpet av 213 er det utarbeidet utkast til høringsdokumenter for «Kommuneplan 214-226» - samfunnsdel og arealdel. Planutkastet ble begynt bearbeidet gjennom en intern prosess med sektorene, og vil bli lagt fram som forutsatt til behand ling og offentlig høring primo 214. Prosessen forutsetter politisk sluttbehandling i løpet av 214. Planforslaget vil i henhold til de føringer som kommunestyret har lagt i planprogram og planstrategi (212), bygge på de hovedgrep og overordnede strategier for utvikling som allerede ligger i kommunens gjeldende styringsdokumenter. Boligbygging og byutvikling Mer enn 9% av boligbyggingen de siste 12 år har vært byboliger sentralt i Lillestrøm og Strømmen. I 213 ble det bygd 34 leiligheter (off. matrikkel). Dette er under gjennomsnittet for siste 15 år (ca 4). Det pågår et omfattende arbeid (områdereguleringer) med tilrettelegging for ytterligere boligbygging i sentrale områder av Lillestrøm og Strømmen, og byggevirksomheten har i 213 tatt seg noe opp etter den markerte nedgangen som kommunen opplevde i tilknytning til finanskriseårene 28-9. Næringsutvikling Skedsmo I 213 ble det i Skedsmo registrert 67 nyetableringer av næringsvirksomhet, mot 643 i 212 (SSB). Fordi et betydelig antall virksomheter hvert år opphører, har netto økning i antall virksomheter i privat sektor ligget på 2-3 årlig. Skedsmo hadde 27.782 arbeidsplasser pr januar 213. 76% av arbeidsplassene er i privat sektor. Antall arbeidsplasser har de siste femten år økt med vel 3%. Selv om offentlig sektor i denne perioden har økt noe raskere i Skedsmo enn privat sektor, så har offentlig sektor fortsatt en mindre andel av arbeidsplassene her enn på landsbasis. Skedsmo er en av tre kommuner i med netto innpendling, og er en næringsmessig vekstkommune både i landssammenheng og i sammenligning med kommuner i -området. Denne posisjonen fortsatte kommunen å styrke i 213. I Skedsmo har det vært betydelig økning i handel/ besøksnæring og byggenæring, mens industrien fortsetter å gå tilbake, og utvikling av spesialisert kunnskapsintensivt næringsliv og kontorarbeidsplasser har vært forholdsvis svak (Kilde: Telemarksforskning 214). Regionalt samarbeid Kommunen har i 213 deltatt aktivt i plansamarbeidet - regional plan for samordnet areal og transport. Skedsmo kommune har i dette arbeidet vært representert i både politiske og administrative utvalg. Planforslaget vil bli sendt på høring i 214, og skal endelig vedtas av kommunestyre og fylkestinget primo 215. SNRkommunene har samarbeidet om felles innspill til det utarbeidede plangrunnlaget som har vært på høring i 213. 6 Årsberetning Skedsmo kommune 213
Om Skedsmo kommune Internasjonalt prosjektsamarbeid I interregprosjektet «Next Move» samarbeider Skedsmo kommune med Hynor Lillestrøm og andre partnere om formidling av kunnskap om hydrogen som miljøvennlig drivstoff. Av øvrige partnere kan nevnes Kunnskapsbyen Lillestrøm, København kommune, Malmø kommune, Region Skåne og Vätgas Sverige. Skedsmo kommune ble partner i juni 212. Prosjektperioden er forlenget fram til 3.9.214. Formålet er å være tidlig brukere av utslippsfrie kjøretøy, gjøre teknologien kjent, samt påvirke markedskreftene i forhold til produksjon av kjøretøy og etablering av nye hydrogenstasjoner. Kommunen har med tilskudd fra Transnova og interregmidler anskaffet en hydrogendrevet bil som del av dette samarbeidsprosjektet. Hydrogenbilen ble overlevert juni 213 og benyttes i tjeneste av ansatte på rådhuset i tillegg til ulike markedsføringsarrangementer. Deltakelse i Next Move har gitt kommunen nasjonale og nordiske kontakter innen miljøvennlig samferdsel. Erfaringen vi har fått, gir et godt utgangspunkt for videre deltakelse i prosjekter innen klima og transport og for kommunens arbeid med tilretteleggelse. Kommunens hydrogenbil har gitt Skedsmo oppmerksomhet som foregangskommune. Det ble i 212 tatt skritt for å etablere et EU-finansiert prosjektsamarbeid mellom Lillestrøm og den polske byen Czestochowa i fortsettelsen av STRAKKS-prosjektet. Det ble fremmet en søknad om et felles byutviklings-/kulturprosjekt som ble behandlet av programsekretariatet i 213. Prosjektet oppnådde ikke å bli godkjent for støtte i det angjeldende EU-programmet. En alternativ, mindre omfattende versjon av dette, med kulturutveksling over en uke i hver by har vært fremsatt, men heller ikke dette oppnådde EU-finansiering. Natur og miljø Generelt Kommunens energi- og klimaplan fra 211 inneholder en mengde tiltak som tar sikte på å redusere energiforbruket og utslippet av klimagasser. Ett av tiltakene er å få utvidet området for levering av fjernvarme i kommunen. Forskningsmiljøet på Kjeller satser på fornybar energi som én av sine forsknings- og utviklingsmessige spydspisser for framtida. Alt dette vil gi Skedsmo et godt utgangspunkt for å bli en ledende energi- og klimakommune. For å ivareta verdifulle kulturlandskap og naturområder og jordverninteresser, har kommunen en strategi for store deler av kommunens åpne arealer, ved at disse arealene i gjeldende kommuneplan er markert som hensynssoner, hvor det skal tas særlig hensyn til landskap, natur- og kulturmiljø. I disse områdene, samt i Marka og langs Nitelva og Leira, er det en restriktiv holdning til inngrep. I tillegg har kommunen, sammen med øvrige kommuner langs vassdragene, gjennom mange år arbeidet for å bedre vannkvaliteten i Leira, Nitelva og Sagelva. Energi og klimaplan I arbeidet med ny kommuneplan jobbes det med å få inn elementer fra energi- og klimaplanen. Særlig fokus har det vært på å legge til rette for el-biler og å sikre gode energiløsninger i bygg. I arbeidet med energi- og klimaplanen har nettverksbygging vært viktig i 213. Energi- og klimarådgiveren har ledet klimanettverket på nedre Romerike, der Kunnskapsbyen Lillestrøm og fylkeskommune er representert i tillegg til kommunene. Kommunen har samarbeidet med miljøorganisasjoner og regionens Europakontor. Samarbeid med fylkeskommunen for å nå felles klima- og energimål er en viktig strategi i arbeidet med energi- og klimaplanen. Kommunen har i 213 jobbet med å etablere et regionalt energikontor sammen med klimanettverket på nedre Romerike og fylkeskommunen. Energikontoret ligger frem i tid, men en tjeneste for objektiv og gratis energiveiledning på nettet er kommet i gang. Like over nyttår ble en prøveordning for direkte og gratis energirådgivning, som også omfattet hjemmebesøk, satt ut i livet. Ordningen skal munne ut i en rapport der en legger frem nøkkeltall, erfaringer fra prosjektet og drøfter arbeid med ENØK-rådgivning. Årsberetning Skedsmo kommune 213 7
Om Skedsmo kommune Utsikt fra Skedsmo kirke. Energi- og klimarådgiver var prosjektleder for Mobility Week i Skedsmo. Arrangementet omfattet en bred presentasjon av miljøvennlige transportmidler der blant annet bysyklene, hydrogenbilen og kommunens nye el-sykler ble omtalt. Eiendomsavdelingen har i 213 satt i gang en EPC-prosess for kommunale bygg der energi- og klimarådgiver var initiativtaker og koordinator i den første fasen. Anbudsrunde og forhandlinger med tre tilbydere ble gjennomført i løpet av høsten og vinteren. Analysefasen gjennomføres våren 214 og EPC-pakken skal politisk behandles høsten 214. Det er nå 26 kommunale objekter knyttet til fjernvarme, hovedsakelig bygg, men også gatevarme og kunstgressbaner. Fjernvarmeforbruket utgjorde 29% av kommunens totale energiforbruk i 213, i 212 var andelen på 27%. 8 Årsberetning Skedsmo kommune 213 Foto: Birgit Wærstad Vannkvaliteten i Nitelva og Leira Av overvåkingsresultatene for 213 går det fram at ved alle prøvetakingsstasjonene i Skedsmo er vannkvaliteten generelt dårlig. Det må gjennomføres mange tiltak både i Skedsmo og i de øvrige kommunene som elvene går gjennom, for at vassdragene våre skal få god økologisk tilstand, slik EUs vanndirektiv og den norske vannforvaltningsforskriften krever. De 12 kommunene innenfor det som kalles Vannområde Leira - Nitelva har derfor gått sammen for å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. Det er utarbeidet en ny tiltaksanalyse felles for begge vassdragene i 213/214. Dessverre vil det ta en del tid før man får gjennomført alle nødvendige tiltak og enda lengre tid før man fullt ut ser effekten av tiltakene i vassdragene. I likhet med de andre kommunene langs de to vassdragene skifter Skedsmo kommune gradvis ut gamle avløpsledninger. Politikerne i Skedsmo vedtok i 212 at denne utskiftingen skal være fullført i løpet av 15 år.
Om Skedsmo kommune Et viktig miljøtiltak for å redusere erosjon og avrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruksareal er å unngå høstpløying. I 213 ble ca. 35 % av kornarealene i Skedsmo omfattet av miljøtiltak med redusert eller utsatt jordarbeiding. Dette er en nedgang fra 42 % foregående år. Ca. 1,3 % av jordbruksarealet ble økologisk dyrket, dette er 1 % økning fra foregående år. Avfallshåndtering i Skedsmo I 213 samlet ROAF inn 14 769 tonn avfall (restavfall og papp/papir) fra husholdningene i Skedsmo, fordelt på ca. 1.943 tonn restavfall og ca. 3.826 tonn papp og papir. En del avfall, mesteparten næringsavfall fra virksomheter i og utenfor kommunen, bl.a. fra sorteringsanlegg og gjenvinningsstasjoner i og nabokommunene, deponeres på Bøler avfallsdeponi. Totalt ble det deponert 22.5 tonn avfall i 213. Driften av deponiet er i tråd med tillatelsen fra Fylkesmannen i og, og ny tillatelse ble gitt ROAF i desember 213. På deponiet samles sigevannet opp og forbehandles før det ledes til renseanlegget til NRA. Deponigassen inneholder mye metan. Den samles opp, og noe av dette blir benyttet til energiproduksjon ved EnergiPark. I 213 kjøpte ROAF en hydrogenbil, som bl.a. går på gass fra deponiet. Fra alle kommunene ble det samlet inn ca. 77. tonn husholdningsavfall. Dette er ca. 2 tonn mer enn i 212, og tilsvarer ca. 457 kg/per innbygger i ROAF-området, noe som er 4 kg/innbygger mer enn i 212. Fra alt mottatt avfall i 213 ble 1% levert til ombruk, 3,5 % levert til materialgjenvinning, 66% levert til energigjenvinningen og 2,5% gikk til Bøler deponiet. ROAF bygget et høyteknologisk sorteringsanlegg i 213, som skal sortere matavfall i grønne poser, og plast i fem ulike kvaliteter. I tillegg kan sorteringsanlegget ta ut andre avfallstyper, som metall og papir. Sorteringsanlegget ble tatt i bruk januar 214. ROAF tar miljøansvar på alvor, og har satt krav om at alle renovasjonsbilene i ROAF skal gå på gass, euroklasse 6, fra september 214. Nitelva. Årsberetning Skedsmo kommune 213 9
Kommunens ledelse Skedsmo formannskap Foran fra venstre: Formannskapssekretær Iren Hagen, Ole Jacob Flæten (A), Tone Liljeroth (Frp), Jørgen Vik (A), Anne-Marie Lervik (A), rådmann Torstein Leiro. Bak fra venstre: Trine Reitehaug (H), Kåre Mæland (SV), Øyvind Lensnes (FrP), Trine Nordstrøm (H), Martine H. R. Wood (A) vara medlem, Bjørn Arne Tronier (H), Kjartan Berland (H), Lisbeth Gamre Skulstad (KrF), Boye Bjerkholt (V). Kommunestyrets sammensetning Parti Antall Arbeiderpartiet... 19 Høyre... 14 Fremskrittspartiet... 5 Sosialistisk Venstreparti... 2 Venstre... 2 Folkets Røst By- og bygdeliste.. 2 Kristelig Folkeparti... 1 Pensjonistpartiet... 1 Senterpartiet... 1 Sum... 47 Formannskapets sammensetning Parti Antall Arbeiderpartiet... 4 Høyre... 4 Fremskrittspartiet... 2 Kristelig Folkeparti... 1 Sosialistisk Venstreparti... 1 Venstre... 1 Sum... 13 Politiske utvalgsledere Kommunestyret Ordfører Ole Jacob Flæten (A) Formannskap Ordfører Ole Jacob Flæten (A) Hovedutvalg for helse- og sosial Ann-Kristin Fiskerud (SP) Hovedutvalg for utdanning Lisbeth Gamre Skulstad (KrF) Hovedutvalg for teknisk sektor Ulf Erik Bakke (A) Hovedutvalg for kultur, miljø og landbruk Marius Sæther (V) Kontrollutvalget Asle Johansen (H) Skedsmo formannskap Ordfører: Ole Jacob Flæten (A) Varaordfører: Boye Bjerkholt (V) Runhild Aae Klausen (A) Jørgen Vik (A) Anne-Marie Lervik (A) Kjartan Berland (H) Trine Nordstrøm (H) Bjørn Arne Tronier (H) Trine Reitehaug (H) Tone Liljeroth (Frp) Øyvind Lensnes (Frp) Kåre Mæland (SV) Lisbeth Gamre Skulstad (KrF) Kommunens ledergruppe Fra venstre: Rådmann Torstein Leiro, kommununaldirektør helse- og sosial Arild Hammerhaug, org- og personaldirektør Anne Hellandsjø, økonomidirektør Erik Nafstad, kommunal direktør teknisk Tor Inge Guttelvik, kommunaldirektør kultur Anne Berit Haavind, kommunaldirektør utdanning Helge Dulsrud, eiendomssjef Hans Tokvam. 1 Årsberetning Skedsmo kommune 213
Driftsregnskapet Beløp i 1 kr Note Regn 213 Oppr bud 213 Regn 212 Skatteinntekter... -1 31 537-1 291 1-1 222 439 Rammetilskudd... -947 67-95 597-9 819 Eiendomsskatt... -37 127-36 -36 254 Andre salgs- og leieinntekter... 1-923 126-717 267-846 69 Sum driftsinntekter... -3 28 857-2 994 964-3 6 22 Lønn... 1 896 476 1 847 671 1 773 259 Kjøp av varer/tjenester i kommunens tjenesteproduksjon... 447 497 48 76 426 576 Kjøp av varer/tjenester som erstatter kommunens tj.produksjon... 45 266 423 984 426 733 Overføringer... 23 935 237 49 226 373 Avskrivninger... 113 429 115 19 73 Fordelte utgifter... -53 766-47 363-47 259 Sum driftsutgifter... 3 84 837 2 984 776 2 915 412 Brutto driftsresultat... -124 2-1 188-9 79 Renteutgifter... 6 25 61 4 61 869 Renteinntekter... -37 849-31 835-34 78 Avdrag... 16 472 18 265 18 235 Mottatte avdrag... -28-1 -4 13 Motpost avskrivninger... -113 429-115 -19 73 Netto driftsresultat... -18 65 12 632-69 138 Anvendelse av netto driftsresultat:... Finansiering av investeringer... 5 666 11 1 11 353 Bruk av avsetninger... 2-78 822-34 553-73 298 Avsatt til fond... 3 99 736 1 821 86 5 Anvendelse av netto driftsresultat... 71 58-12 632 24 15 Regnskapsresultat... -37 7-45 33 Noter til driftsregnskapet 1 Fordeler seg slik: Regn 213 Regn 212 Gebyrer og salgsinntekter -289 81-274 198 Refusjon sykepenger/svangerskap -81 426-76 33 Øvrige refusjoner -266 542-231 498 Overføringer fra staten -121 622-11 21 Overføringer fra andre -5 82-4 457 Brukerbetalinger -158 634-15 23 Sum driftsinntekter -923 126-846 69 2 Fordeler seg slik: Regn 213 Regn 212 Bruk av disposisjonsfond -67 4-64 263 Bruk av bundne driftsfond -11 422-9 35 Sum bruk av fond -78 822-73 298 3 Fordeler seg slik: Avsetning til disposisjonsfond 82 816 73 754 Avsetning til bundne driftsfond 16 919 12 296 Sum avsetning til fond 99 736 86 5 Årsberetning Skedsmo kommune 213 11
Investeringsregnskapet Beløp i 1 kr Note Regn 213 Oppr bud 213 Regn 212 Sentraladministrasjon... 317 255 346 8 138 183 Utdanning... Helse og sosial... 1 755 2 2 1 98 Kultursektoren... 31 7 43 9 43 575 Teknisk sektor... 86 8 77 59 843 Brutto investeringsutgifter... 1 437 51 469 9 242 699 Øvrig finansieringsbehov... Utlån og kjøp av aksjer og andeler... 2 37 565 4 77 8 Avdrag på lån... 3 38 879 1 9 23 931 Avsetninger... 39 779 23 94 Dekning av tidligere års udekket... 21 616 Sum finansieringsbehov... 575 35 52 8 367 543 Finansiering:... Fremmedkapital:... - Bruk av lån... -44 964-474 1-265 742 - Andre inntekter og refusjoner... 4-36 895-18 6-3 7 - Tilskudd til investeringer... 5-31 -859 Egenkapital:... - Overføring fra driftsregnskapet... -5 666-11 1-11 353 - Salg av driftsmidler og fast eiendom... 6-23 588-9 1-25 49 - Mottatte avdrag etableringslån... -25 259-7 9-2 528 - Bruk av fond... -3 482-18 696 - Bruk av tidligere års udisp overskudd... Sum finansiering... -572 164-52 8-345 927 Udekket... 3 186 21 616 Noter til investeringsregnskapet 1. Investeringene er hovedsakelig knyttet til nybygg og rehabilitering av skolebygg, kjøp/ombygging av kommunale boliger, investeringer i idrettsanlegg og investeringer i teknisk sektor. En detaljert oversikt over brutto utgifter for investeringene finnes i sektorkommentarene. 2. Består av: Videreutlån av etableringslån 36 974 Egenkapitalinnskudd KLP 591 37 565 3. Avdrag startlån 11 479 Ekstraordinært avdrag egne lån 27 4 38 879 4 Investeringstilskudd fra Husbanken - Huseby omsorgsboliger -22 664 Tilskudd fra Husbanken - SKB boliger -4 867 Fra Statens vegvesen - Lillestrøm sykkelby -2 Fra Statens vegvesen - sykkelvei -2 94 Fra Statens vegvesen - aksjon skolevei -57 Biloppstillingsplasser -4 359 Refusjon garantiarbeider -96 Refusjon Husebyjordet - fra kommunalteknisk -96 Refusjon fra Energi/fjernvarme -39 Refusjon fra private -65-36 895 5 Tippemidler uteanlegg Sørum fritidsgård -31 6 Fordeler seg slik: Regn 213 Regn 212 Salg av SKB-boliger -5 773 Tomtefelt - salg av eiendom -2 537-8 669 Tomt Husebyjordet -12 745-1 437 Salg av maskiner/transportmidler -33-17 Tomt Romerike krisesenter IKS -5 228 Tomt Folkets hus kvartalet (1%) -2 775 Sum -23 588-25 49 12 Årsberetning Skedsmo kommune 213
Balanseregnskapet Beløp i 1 kr Note 213 212 Anleggsmidler Faste eiendommer... 3 884 617 3 558 331 Maskiner/transportmidler... 45 926 43 562 Langsiktige utlån... 1 33 24 318 584 Aksjer/andeler... 2 21 372 33 957 Pensjonsmidler... 2 418 57 2 176 591 Sum anleggsmidler... 6 699 996 6 131 25 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer... 142 54 134 741 Bank, obligasjoner, sertifikater... 1 73 36 941 554 Sum omløpsmidler... 1 215 863 1 76 295 SUM EIENDELER... 7 915 858 7 27 32 Egenkapital: Fondsmidler... 3-531 417-456 174 Regnskapsmessig mindreforbruk... -37 7-45 33 Konto regulering regnprinsipp... 16 547 16 547 Udekket i kapitalregnskapet... 3 186 21 616 Kapitalkonto... -1 343 48-1 334 979 Sum egenkapital... -1 891 82-1 798 23 Gjeld Pensjonsforpliktelse... -3 27 359-2 96 71 Langsiktig gjeld... -2 41 348-2 12 754 Kortsiktig gjeld... 4-415 349-382 472 Sum gjeld... -6 24 56-5 49 297 SUM GJELD OG EGENKAPITAL... -7 915 858-7 27 32 Balansens nettosum... Noter til balanseregnskapet 1 Fordeler seg slik: 213 212 Husbanken, videreutlån 211 328 199 574 Utlån til fylkeskommunen (Idrettshall) 17 Utlån til private 99 14 116 454 Div. borettsinnskudd 2 556 2 556 Sum 33 24 318 584 2 Fordeler seg slik: 213 212 Aksjer i Lillestrøm kultursenter 13 499 13 499 Egenkapitalinnskudd KLP 4 22 3 629 Øvrige aksjer/andeler 3 653 3 991 SKB-andeler og innskudd 12 838 Sum 21 372 33 957 3 Fordeler seg slik: 213 212 Disposisjonsfond -253 387-199 144 Ubundne kapitalfond -9 625-93 45 Bundne kapitalfond -68 56-5 223 Bundne driftsfond -118 899-113 42 Sum -531 417-456 174 4 Fordeler seg slik: 213 212 Påløpte renter (ikke bet) -11 543-9 241 Forskuddstrekk -57 134-55 27 Feriepenger -148 375-138 418 Arb.g.avg -57 713-53 668 Leverandørgjeld -119 853-114 391 Periodiseringer 8 592 2 45 Trekk rammetilskudd -4 63-1 13 Variabel lønn des 212 (bet jan 213) -16 31-15 51 Div. annen kortsiktig gjeld -8 689-6 663 Sum -415 349-382 472 Årsberetning Skedsmo kommune 213 13
Økonomisk analyse Økonomisk analyse Fordeling av driftsinntekter (i %) Kommunens regnskap viste et overskudd på 37,1 mill. kroner i 213. Overskuddet besto av følgende (resultatet er sett i forhold til revidert budsjett): Samlet overskudd i sektorene 23, mill. kroner Merinntekter skatt og rammetilskudd 6,9 mill. kroner Merinntekter renteinntekter 9,3 mill. kroner *Variabel lønn m.m for desember 213felleskapittel - 2,8 mill. kroner Sum merinntekter/mindreutgifter div fellesposter -,7 mill. kroner Sum regnskapsmessig overskudd 37,1mill. kroner *Påløpt variabel lønn for desember 213(som utbetales i januar 214), er kostnadsført i regnskapet for 213på felleskapitlet, og ikke på sektorene der utgiftene er påløpt. Beløpet inkl. avskrivning sykepenger. 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 4 % 41 % 4 % 28 % 3 % 3 % 32 % 29 % 3 % 211 212 213 Andre dr. inntekter i % Rammetilskudd i % Skatteinntekter i % Det samlede overskuddet i sektorene fordeler seg slik: Sentraladministrasjonen 6,7 mill. kroner (overskudd) Utdanningssektoren 13,1mill. kroner (overskudd) Helse- og sosialsektoren 2,6 mill. kroner (overskudd) Kultursektoren - 1,8 mill. kroner (underskudd) Teknisk sektor 2,4 mill. kroner (overskudd) Sum avvik 23, mill. kroner (overskudd) I sektorkommentarene vil årsaken til avvikene på hver enkelt sektor forklares nærmere. Driftsinntekter Totale driftsinntekter var 3.28 mill. kroner i 213. Skatt og rammetilskudd utgjorde 7,% av inntek - tene, mens salgs- og leieinntekter utgjorde 28,8%. Eiendomsskatten utgjorde 1,2%. Driftsinntektene er økt med 6,7% fra 212. De samlede driftsinntektene ble 213,8mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjett. I tillegg til merinntektene på skatt/rammetilskudd/renter på fellesområdet (16,2 mill), skyldes dette hoved - sakelig at vi har fått merinntekter på postene for refu sjon sykefravær/foreldrepenger (68 mill. kroner), momskompensasjon (62 mill. kroner), merinntekter statstilskudd (4 mill. kroner) og refusjon fra andre kommuner/fylkeskommune (18 mill. kroner). Merinntektene fra stat og andre kommuner/fylkeskommuner består i hovedsak av øremerkede prosjektmidler, yktningetilskudd, tilskudd til ressurskrevende brukere og refusjon for barnehagebarn som bor i andre kommuner. Resterende netto merinntekter (9,6 mill) er summen av ere mindre poster både sentralt og i sektorene. Størstedelen av de merinntektene som er nevnt ovenfor er disponert i løpet av året eller avsatt til 14 ÅrsberetningSkedsmokommune213 2 1 5 1 5 Fordeling av driftsutgifter 1 627 774 946 512 1 773 259 (i 1 kr) 1 896 476 1 32 423 1 74 932 Regnskap i tabell (art 1 tom 14999) Sentraladministrasjon 344 852, 11,6 % 332 337 1,83 % Helse- og sosial 1 221 567, 39,16 % 1 216 415 39,65 % Teknisk 338 126, 211 1,84 % 323 212 847 213 1,56 % Utdanning 1 74 941, 34,46 % 1 64 889 34,71 % Kultur 139 871, Lønn 4,48 % Andre 13 326 driftsutgifter 4,25 % 3 119 357, 1, % 3 67 814 Felles 4 752 3 72 566 Sektorenes andel av brutto driftsutgifter 34% OBS. JEG HAR BRUKT TALLENE I REGNSKAPSTABELLE NE, DA KOMMER OGSÅ AVSETNING TIL FOND MED. OG INTERNE OVERFØRINGER. 11% 4% Sentraladministrasjon Helse- og sosial Teknisk Utdanning Kultur 14 12 1 8 6 4 2 11% Utvikling i netto driftsresultat 139 19 69 138 39% (i 1 kr) 211 212 213 18 65
Økonomisk analyse fond, så den økonomiske nettoeffekten i regnska - pet er begrenset til regnskapsresultatet på 37,1mill. kroner. Driftsutgifter Totale driftsutgifter (eks. avskrivninger) var 2.971 mill. kroner i 213. Driftsutgiftene er økt med 5,9% fra 212. Totale driftsutgifter ble 11mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjett, og må i hovedsak sees i sammenheng med merinntektene som vist til over. Driftsutgifter - lønn Lønnsutgiftene var på 1.896 mill. kroner og utgjorde 63,8 % av de totale driftsutgiftene i 213. I 212utgjorde lønnsandelen 63,2%. Samlede lønnsutgifter økte med 6,9 % fra 212til 213. Summen av lønnsutgifter og refusjon sykepenger/ fødselspenger viser en netto besparelse på 19 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett og 28 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Disse netto merinntektene er delvis gått til å dekke utgifter til innleide vikarer som opprinnelig var budsjettert med,8 mill. kroner, men som viser et forbruk på 22,9 mill. kroner. Det var satt av 2,3 mill. kroner til årets lønns - oppgjør. Resultatet ble omtrent som budsjettert, dog med noe mindre utgifter i utdanningssektoren. Driftsutgifter - drift De største avvikene, når man ser bort fra utgifter med tilhørende inntekter, har vært følgende: Netto merutgifter ca. 19 mill. kroner til tiltak i barnevernet, både til forebyggende tiltak og til høyere utgifter til plassering av barn i institusjon. Kommunen har hatt en samlet besparelse på 6,2 mill. kroner i energikostnader (strøm og fjernvarme) i forhold til opprinnelig budsjett. Skatteinntekter og rammetilskudd Kommunens skatteinntekter ble 1.31,5mill. kroner i 213, noe som var 1,4 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Skatteinntektene i 213økte med 6,4% i forhold til regnskapet for 212. Gjennomsnittlig vekst for alle kommunene i var 6,7 %. Økte skatteinntekter er beregnet å føre til et trekk i rammetilskuddet tilsvarende ca. 6% av mer- 5 4 3 2 1 2 5 2 1 5 1 5 5 4 3 2 1 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Utvikling i kommunens investeringer (i 1 kr) 244 741 242 699 211 212 213 Avdrag i % av langsiktig gjeld/total gjeld 5,29 % 21 388 Brutto investeringsutgifter 1 934 58 4,51 % 5,66 % 5,57 % 4,78 % 21 211 212 Avdrag i % av langsiktig gjeld 238 14 437 51 Netto investeringsutgifter Utvikling i langsiktig lånegjeld (i 1 kr) 1 719 221 2 12 754 1 875 312 2 41 348 211 212 213 Brutto langsiktig lån Netto langsiktig lån Brutto/netto langsiktig lån pr. innbygger 38 927 34 593 41 969 37 111 211 212 213 Brutto langsiktig gjeld pr.innbygger Netto langsiktig gjeld pr. innbygger 46 912 Avdrag i % av total gjeld 4,72 % 396 65 2 129 885 41 69 ÅrsberetningSkedsmokommune213 15
Økonomisk analyse inntektene. Trekket i rammetilskuddet for Skedsmo ble 3,5 mill. kroner. Sum merinntekt på skatt og rammetilskudd endte på 6,9 mill. kroner for 213. Tabellen nedenfor viser skatt/rammetilskudd andel av totale driftsinntekter de siste årene: Skatt/rammetilskudd i % av totale driftsinntekter 28 29 21 211 212 213 55,86%59,6% 58,21% 68,22%* 7,63% 7,7% *endringen skyldes at barnehagetilskuddet ble gjort om til rammetilskudd I 211. Netto driftsresultat Netto driftsresultat i 213 ble 18,6 mill. kroner, noe som utgjør 3,4 % av inntektene, opprinnelig budsjett var -,4 %. Fylkesmannen anbefaler et driftsresultat på minimum 3-5 % av inntektene. Det må bemerkes at momskompensasjon for investeringer (inkl. eiendomsskatteprosjekter) er inntektsført med 5,9 mill. kroner i 213, og utgjør en stor del av netto driftsresultat. Midlene er disponert til egenkapital for investeringen på Bråtejordet (skole og barnehage), og momskompensasjon for eiendomsskatteprosjekter er avsatt til eiendomsskattefond. Investeringer Brutto investeringsutgifter var 437,5 mill. kroner i regnskapet for 213. Det finnes en detaljert talloversikt over investeringene i sektorkommentarene. De største utbetalingene i 213 var knyttet til utbyggingen av ny skole/barnehage på Bråtejordet (124,9 mill. kroner), til investeringer i teknisk sektor (83,7 mill. kroner), til utbyggingen av omsorgsboliger på Husebyjordet (76,7 mill. kroner) og til innkjøp av nye utleieboliger SKB (Skedsmo kommunale boliger) (75 mill. kroner). Investeringsregnskapet er gjort opp med 3,2 mill. kroner for 6 prosjekter som udekket, og det vil legges fram forslag for kommunestyret om inndekning av underskuddet. Det største avviket er på prosjekt 92 Startlån der avviket er på 2,2 mill. kroner. Totalt er 371,9 mill. kroner av investeringsbudsjettet i 213 overført til 214 på grunn av at prosjektene er forsinket i forhold til det som ble lagt inn i budsjettet for 213. De største overføringene er knyttet til utbyggingen av skole/barnehage på Bråtejordet (11 mill. kroner er overført), ny hall og park på Slora (93 mill. kroner er overført) og investeringer i teknisk sektor (53 mill. kroner er overført). Gjeld, renter og avdrag Kommunens totale langsiktige gjeld pr. 31.12.13 er på 2.41,3 mill. kroner når pensjonsforpliktelsen holdes utenfor. Brutto lånegjeld er økt med 28,6 mill. kroner i 213. Det er tatt opp nye lån på 425,9 mill. kroner, mens det er betalt 145,3 mill. kroner i avdrag. De nye lånene som er tatt opp i 213 er knyttet til ny ungdomsskole Bråtejordet (218 mill. kroner), tekniske investeringer (75, mill. kroner), omsorgsboliger Husebyjordet (27,6 mill. kroner), rehabilitering av kommunale bygg (24 mill. kroner), kjøp av SKB boliger (15,6 mill. kroner), summen av diverse mindre investeringer (28,6 mill. kroner) og startlån i Husbanken (37,5 mill. kroner). Ubrukte lånemidler pr. 31.12.13 var på 251,7 mill. kroner. Brutto langsiktig lånegjeld pr. innbygger ved årsskiftet var kr. 46.912,-. Tilsvarende tall for 212 var 41.969,- og kr. 38.927,- i 211. Skedsmo kommunes lånegjeld hadde en gjennomsnittlig lånerente i 213 på 2,7 %. Gjennomsnittlig 3 måneds flytende pengemarkedsrente har i 213 vært 1,75 %. Pr. 31.12.13 er 34,2% % av gjeldsporteføljen fastrentelån, mens andelen var 34,8% pr. 31.12.12. Når vi ser hele finansporteføljen under ett (både lån og rentebærende likviditet) har vi vurdert den finansielle risikoen til å være moderat og håndterlig. Ved risikovurderingen tas det også hensyn til at vi har lån som også generer inntekter, slik som startlån, lån med statlig rentekompensasjon og selvkostlån i teknisk sektor. Andelen flytende/ faste lån vurderes fortløpende. I 213 ble regnskapet belastet med 117,9 mill. kroner i ordinære avdrag og 6,2 mill. kroner i renter, totalt 178,1 mill. kroner. I tillegg ble det betalt 27,4 mill. kroner i ekstraordinære avdrag. Det ekstraordinære avdraget ble finansiert av salgsinntekter fra tomt på Husebyjordet (23 mill. kroner), og besparelse på et lånefinansiert teknisk prosjekt i Rettenveien (4,4 mill. kroner). Utgiftene til renter og avdrag ble omtrent som budsjettert, men med noe lavere utgifter til SKB-lån som sky- 16 Årsberetning Skedsmo kommune 213
Økonomisk analyse ldes at det tar litt tid før omsøkte husbanklån blir innvilget. Lavere utgifter i SKB gir ingen resultatmessig effekt i kommuneregnskapet, siden resultatet i SKB-regnskapet føres mot fond. Beregnet minimumsavdrag i 213 etter kommuneloven er ca. 9 mill. kroner. Av de 117,9 mill. kroner i ordinære betalte avdrag, er 11,4 mill. kroner knyttet til startlån. Avdrag for kommunens egne lån var dermed 16,5 mill. kroner, og det betyr at vi betalte (16,5 9 =) ca. 17 mill. kroner mer i avdrag i 213 enn det vi var forpliktet til i henhold til forskriftene. Skedsmo kommune har garantiansvar for lån på 181,9 mill. kroner pr. 31.12.13. Startlån Den samlede gjelden til Husbanken for startlån pr. 31.12.13 er 271,4 mill. kroner, men vi har fått tilbakebetalt 66 mill. kroner fra låntagere som foreløpig er balanseført, men som skal gå til nedbetaling av gjeld. I 213 ble det lånt ut 37 mill. kroner i startlån. Kommunen søkte om 4 mill. kroner fra Husbanken, men fikk innvilget 37,5 mill. kroner, og det innebar at midlene var disponert allerede i oktober måned. Praksis med hensyn til hvem som får innvilget startlån er endret. Det blir gitt flere fullfinansieringer, og færre toppfinansieringer, noe som er i tråd med de politiske signalene og føringer fra Husbanken. Det fokuseres på økonomisk vanskeligstilte grupper som uførepensjonister, enslige forsørgere og barnefamilier med store økonomiske utfordringer. Når flere får fullfinansiering fører det til færre har fått lån. Det er registrert redusert pågang av nye søknader, noe som skyldes at det er krav om at søkeren må være bosatt i kommunen, og flere får også informasjon på forespørsel om at de ikke er i målgruppen for startlån. Total utlånsportefølje startlån pr. 31.12.13 er 211 mill. kroner. Restanse og lån til overvåkning er ca 1,1 mill. kroner. Endring i kommunens fond Kommunens fondsmidler består av både bundne og ubundne fond, og er delt inn i driftsfond og kapitalfond. De bundne fondene er øremerkede midler, og kan bare brukes til det formålet de er avsatt til. Kapitalfondene kan kun brukes i investeringsregnskapet. Kommunens disposisjonsfond (ubundne driftsfond) har i sum økt med 54,2 mill. kroner, og er pr. 31.12.13 regnskapsført med 253,3 mill. kroner. Av disse er 93,9 mill. kroner momskompensasjon investeringer og eiendomsskattemidler, som i all hovedsak allerede er disponert. Bufferfondet er på 76,4 mill. kroner. I regnskapet for 213 er det brukt 28,5 mill. kroner og avsatt 82,8 mill. kroner, og består av mange avsetninger/bruk. De største netto avsetningene er 34,1 mill. kroner til bufferfond som følge av regnskapsmessig overskudd i 212, det er satt av 12 mill. kroner av momskompensasjon investeringer/eiendomsskatt, og 6,9 mill. kroner er avsatt til vedlikeholdsfond SKB. Når det gjelder bruk av fond er det stort sett mindre beløp fordelt på en rekke prosjekter. Kommunens ubundne kapitalfond er i sum redusert med 2,7 mill. kroner, og er pr. 31.12.13 regnskapsført med 9,6 mill. kroner. Den største nettobruken er 6,4 mill. kroner fra fond tomtesalgsinntekter, som er brukt til ekstraordinær nedbetaling av lån etter vedtak i kommunestyret. De bundne fondene er i sum økt med 23,7 mill. kroner, og er pr. 31.12.13 regnskapsført med 187,4 mill. kroner. Hoveddelen består av avsetning til fond på grunn av ekstraordinært innfridde startlån, og øremerkede statstilskudd. Likviditet Kommunen har hatt god likviditet i 213. Likviditetsbeholdningen har gitt 26,8 mill. kroner i renteavkastning, noe som er 8,9 mill. kroner høyere enn budsjettert. Årsaken til meravkastningen skyldes i hovedsak at likviditetsbeholdningen i snitt har ligget 3 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Nivået på likviditetsbeholdningen utover budsjett, skyldes at ubrukte lånemidler har vært høyere enn forventet på grunn av lavere forbruk på investeringsprosjektene. Likviditetsbeholdningen har hele året vært plassert i bank. Eiendomsskatt Det ble utskrevet eiendomsskatt på til sammen 37,1 mill. kroner, noe som var 1,1 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Av disse midlene er 2,5 mill. kroner brukt til drift av ordningen. Det finnes en egen tabell over bruken av eiendomsskattemidlene på side 6-61. Årsberetning Skedsmo kommune 213 17
Økonomisk analyse Øvrige forhold Antall årsverk Kommunen hadde totalt 2833,5 budsjetterte årsverk i 213. Dette er fordelt slik mellom sektorene: sentraladministrasjonen (271,6 årsverk), utdanningssektoren (1267,9 årsverk), helse- og sosialsektoren (189,1 årsverk), kultursektoren (85,9 årsverk) og teknisk sektor (119 årsverk). Antall årsverk økte med 5 % fra 212 til 213. Sykefravær 213 Sykefraværet i 213 var på 7,8 %. Sykefraværet på årsbasis har hatt følgende utvikling: 28: 9,3% 29: 9,1% 21: 9% 211: 8,2% 212: 7,8% 213: 7,8% Skedsmo kommune er en IA-bedrift, og da IAavtalen ble inngått i 21 var sykefraværet på 1,2 prosent. Målsettingen i IA-avtalen var å redusere fraværet med 2% ned til 8,2%, og det målet ble nådd i fjor. Målet for 213 var å få sykefraværet ned til 7,5% samlet for kommunen, og dette målet ble ikke nådd. Det arbeides mye ute i sektorene med å få ned sykefraværet, bl.a. i samarbeid med NAV og kommunens attføringskonsulent. Det er satt i gang flere tiltak. Dette omfatter alt fra kostholds- og aktivitetstilbud til tiltak for å påvirke tankemønstre og handlingsvalg. Likestilling Alder, lønn og stillingsstørrelser Det er 78,8% andel kvinner (79,4% i 212, 79,7 i 211 og 8,1% i 21) og 21,2% andel menn (2,6% i 212, 2,3 i 211 og 19,9% i 21) ansatt i kommunen. Aldersfordelingen for fast ansatte i Skedsmo kommune (i prosen): Aldersgrupper 213 212 <2 år,1,2 2-29 år 1,8 1,2 3-39 år 23,8 24, 4-49 år 27,5 28,1 5-59 år 24,6 24,4 6-69 år 13, 13, >7 år,2,2 Kjønnsfordeling pr. stillingsnivå viser at det er 29 % kvinner i rådmannens ledergruppe, mens det er 75 % på de to neste ledernivåene. På det øverste ledernivået er gjennomsnittslønnen kr. 841.,- for kvinner og kr. 861.,- for menn. Tabellen nedenfor viser snittlønnen på ledernivå fordelt på kvinner og menn: Kvinner Menn Avdelingssjef 696.6 69. Avdelingsleder 573.12 611.399 Rektor 692.222 692.3 Styrer 553.999 - Gjennomsnittlig lønn for alle ansatte i kommunen er kr. 432.344,- for menn og kr. 411.49,- for kvinner. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelse er 78,8% for menn og 74,8% for kvinner. Fravær sykt barn og uttak av velferds permisjon: Kvinner Menn Fravær sykt barn,4%,3% Uttak av velferdspermisjon,3%,3% Bruk av Skedsmo kommunes seniorordning Siden tiltakene startet i 23 har 243 ansatte vært på seniorordning. Det var 14 aktive avtaler i 213. Pr. 31.12.213 er det 118 ansatte som har avtaler som blir med over til 214. Skedsmo kommune har omtrent samme antall aktive senioravtaler i 213 som i 212 (119 avtaler) og 211 (122 avtaler). Tabellen viser fordeling av seniortiltak fordelt på kjønn: Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent Bonuslønn 31 3,7 17 43,7 8-1 ordning 7 69,3 22 56,4 Sum 11 1, 39 1, Menn velger bonuslønn oftere enn hva kvinnene gjør, men valg av tiltak holder seg stabilt fra år til år. 18 Årsberetning Skedsmo kommune 213
Økonomisk analyse Likestillingsaktiviteter: Oversikter som viser gjennomsnittslønn pr. kjønn og stillingskategori blir brukt som underlagsmateriale i de lokale lønnsforhandlingene. Ved utlysning av ledige stillinger, vurderes enhetens kjønnssammensetning, og i en del tilfeller oppfordres det ene kjønnet spesielt å søke. Det er egne rutiner for oppfølging av gravide ansatte. Alle gravide innkalles til samtale med leder og jordmor for å tilrettelegge på best mulig måte, slik at den gravide kan være i arbeid lengst mulig. Velferdspermisjoner kan benyttes fleksibelt ved omsorgsoppgaver i alle livsfaser, og kan ses på som et likestillingstiltak. Ulike opplæringstiltak kan være viktig for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling. I kommunens veileder for rekruttering oppfordres ledere til å vie rekruttering av innvandrere spesiell oppmerksomhet. Skedsmo kommune har som arbeidsgiver en oppgave med å bidra til at innvandrere får innpass i arbeidslivet. Under lokale lønnsforhandlinger gis lønnstillegg på bakgrunn av relevant utdanning fra hjem selv om det ikke er NOKUT godkjent. Skedsmo kommune tar inn mange på praksisplass/arbeidstrening. Mange av disse var innvandrere som fikk kombinert arbeids- og språktrening. Det tilrettelegges for fri på ulike religiøse helligdager. Det er gjennomført språkopplæring for minoritetsspråklige ansatte i barnehagene i 213. Språkopplæringen har mange positive effekter: Deltakerne deltar mer sosialt med kollegaer på jobben, får økt selvtillit i oppgaver som f.eks telefonsamtaler med foreldre, ser (mer) på norske nyhetssendinger og det gir økt interesse for utdanning. Ny gruppe fra barnehagene og gruppe av ansatte fra helse- og sosialsektoren startes i 214. Skedsmo kommune har gjennomført flere tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming av nettløsninger: Skedsmo kommune har fokus på å gjøre sine nettløsninger tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. Seniorpolitiske tiltak: Tiltakene retter seg mot begge kjønn. Men ettersom kommunen er en stor kvinnearbeidsplass er flere av tiltakene særlig viktig for kvinner. Kommunen har innført 8-1 ordning (inntil 2 % redusert stilling med 1 % lønn) for at ansatte over 62 år skal kunne stå i jobb ut yrkeskarrieren. Disse tiltakene gjør at kvinner kan stå lenger i jobb, og understøtter dermed full opptjening av pensjonsgrunnlaget. Alternativet er lønnstillegg, som bonuslønn, et tiltak som vurderes hvert år. Ellers er det lagt opp til økt fleksibilitet/justering av arbeidsoppgaver for å finne gode løsninger. Uønsket deltid: Det er foretatt kartlegging av uønsket deltid i 212 i helse- og sosialsektoren og i utdanningssektoren i 213. Det er et lederansvar å kontinuerlig arbeide med deltidsproblematikken, og det ble i 29 vedtatt retningslinjer for dette arbeidet. Diskriminering Skedsmo kommune har innbyggere med ulik bakgrunn og kultur, og det legges stor vekt på at alle skal gis samme muligheter. Det er en rekke tiltak som settes i verk innenfor mange av de kommunale tjenesteområdene for å ivareta dette. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er aktiv deltaker i kommuneorganisasjonen, og bidrar til at nødvendige hensyn blir ivaretatt spesielt ved utforming av alle nye, men også i de daglige driftsfunksjoner. Rådets deltakelse i ulike prosesser er nedfelt i kommunens interne retningslinjer for saksbehandlingen. Etikk og intern kontroll Etikk Skedsmo kommune har etiske retningslinjer som gjelder for ansatte og folkevalgte. Retningslinjene omfatter blant annet disse punktene: Hensynet til innbyggerne Hensynet til kommunens omdømme Lojalitet Varsling Åpenhet Ytringsfrihet Taushetsplikt Habilitet/upartiskhet Mottak av gaver og andre fordeler Diskriminering mv. Oppfølging/lederansvar Kontaktpersoner Årsberetning Skedsmo kommune 213 19
Økonomisk analyse Skedsmo kommunes etiske retningslinjer ble i oktober 213 oppdatert på kommunens hjemmeside. Nyansatte går gjennom et opplæringsprogram for å bli kjent med kommunen og dens verdigrunnlag. Rådmannen vil jobbe for å øke bevisstheten rundt dette temaet både overfor nyansatte og alle andre i organisasjonen. Internkontroll Begrepet internkontroll kan oppfattes som samtlige tiltak kommunen gjør for å unngå uønskede hendelser. Gjennom ulike særlover og forskrifter stilles krav til etablering og utforming av internkontroll. Internkontroll omfatter alle tenkelige skader/uhell/ulykker/feil som kan gå ut over personer, bygninger, økonomi, natur, miljø og samfunnet generelt. Internkontroll er således ikke noe som en bestemt avdeling ivaretar på vegne av hele kommunen, men er summen av det vi alle gjør for å sikre god faglig kvalitet på kommunens tjenesteproduksjon. Kommunen kan ikke sikre seg 1 % mot uforutsette eller uheldige hendelser, men gjennom en styrket internkontroll har man bedre forutsetninger for målrettet forebygging. Tiltak som er gjennomført: Av viktige tiltak som er på plass ved utgangen av 213 nevnes (ikke uttømmende): Økonomireglement, finansreglement, personalreglement, etiske retningslinjer, varslingsregler, datainstruks, reiseregninger system og prosedyrer, HMS håndbok i eiendomsavdelingen, HMS system QM+, prosedyrer for innkjøp, prosedyrer for budsjettarbeid, diverse rutiner i sektorene (utdanningssektoren har samlet disse elektronisk i MLG). Tiltak som er planlagt: Videreutvikle innsiden til å gi god oversikt over sektorenes praksis (formalisering). Samarbeide om internkontroll på tvers av sektorene (kunnskapsdeling). Øke bevisstheten om etiske regler (kommunikasjon, introduksjonskurs for nyansatte). Delta i nettverk for store kommuner arrangert av Transparency International og Kommunenes sentralforbund (internkontroll og etikk). Synliggjøre internkontroll bedre i eksisterende styringsdokumenter. Organisering av internkontroll Økonomiavdelingen, eiendomsavdelingen og organisasjons- og personalavdelingen understøtter sektorenes arbeid med å sikre tilfredsstillende intern kontroll. Avvik, tips og varsler om mulige feil håndteres via organisasjons- og personalavdelingen. En omfattende kurs- og opplæringsaktivitet tilbys for å sikre god kvalitet og unngå uønskede hendelser. Rådmannen er aktivt engasjert når ulike tilsynsmyndigheter evaluerer kommunens virksomhet. Derved høstes løpende erfaringer til konkrete forbedringer i organisasjonen. 2 Årsberetning Skedsmo kommune 213
Sentraladministrasjonen Rådmann Torstein Leiro Økonomidirektør Erik Nafstad Organisasjons- og personaldirektør Anne Hellandsjø Eiendomssjef Hans Tokvam Plan- og næringssjef Andreas Bjørnnes VIRKSOMHETSRESULTATER/ STATUS I FORHOLD TIL MÅLENE 213 Det skal være utarbeidet forslag til revidert samfunnsdel til kommuneplan 226. Denne skal være underlagt formell utleggelse til ettersyn etc. sammen med k-planforslagets øvrige dokumenter. Det er nedsatt arbeidsgrupper som arbeider med de enkelte tema. Arbeidet forventes å gå som forutsatt. Det er gjennomført E-handel som et prøveprosjekt med et utvalg av våre leverandører. Kommunen er med i interkommunalt samarbeid på Nedre Romerike om ehandel. I løpet av året har kommunen valgt å ta i bruk en ehandelsløsning fra CapGemini/ DIFI kalt eordre. Utrulling er startet opp og ledergruppen har vedtatt at full utrulling forsøkes gjennomført i løpet av 214. Aktuelle aktiviteter i kommunens energi- og klimaplan følges opp. Rådhuset og 5 andre kommunale virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifisert i løpet av 213. Er i gang med Miljøfyrtårnsertifisering av Rådhuset. Valg av ytterligere virksomheter er ikke gjort. Organisasjons- og personalavdelingen initierer tiltak innen organisatorisk struktur, prosesser og kultur (merkantil støtte, enhetsstørrelse, deligeringskultur, god opplæring i IT systemer, bedre tilpasset informasjon), slik at lederne i kommunen får frigjort tid fra administrativt arbeid til mer tid på personalledelse, utvikling og strategi. En tverrsektoriell arbeidsgruppe har vurdert ulike tiltak. Vi har planlagt en forenklet og helhetlig HMS-prosess med oppstart 214. Det er gjennomført samlinger med tema «helsefremmende ledelse» med sterkt fokus på delegering. KS har gjennom konsulentfirmaet Rambøll gjennomført en større kartlegging. Rapporten definerer administrative oppgaver som rapportering, dokumentasjon, lønn- og timeregistrering, sykefraværs-oppfølging. Ledelsesoppgaver defineres som medarbeidersamtaler, møteledelse, faglig ledelse og utviklingsarbeid, strategi- og målarbeid. Kartleggingen viste at ledere brukte mest tid på lederoppgaver og kommunale ledere vurderte administrative oppgaver som en viktig del av ledelse. Som oppfølging av KS-undersøkelsen skal vi gjennomføre en lokal kartlegging i 214 for å finne forbedringsområder ifht administrasjon og ledelse. Den nye innbyggerportalen skal videreutvikles med nye tjenester slik at den tilrettelegger for størst mulig selvbetjening for våre brukere. Dette innebærer å erstatte manuell håndtering av skjema med digitale skjemaløsninger samt tilrettelegge for fullelektronisk saksgang ved hjelp av MinID. Slik kan vi tilby mer effektive og mer brukervennlige løsninger mot innbyggere samtidig som det avlaster interne ressurser. I den nye innbyggerportalen som ble levert 29. mai, ble det obligatorisk med pålogging til ID-porten for våre digitale skjema. Dette betyr at vi i større grad enn tidligere muliggjør bedre datafangst gjennom preutfylling av informasjon. Videre tilrettelegger dette for fullelektronisk saksgang mot innbygger, dvs vise status på innsendte skjema samt kommunisere via sikker digital post. Skjemaløsningen (Kommune 24/7) er i løpet av året flyttet til eget hus samt at vi på en enklere måte enn tidligere, kan lage egne skjema selv. Det betyr at vi nå i større grad kan etterkomme ønsker fra sektorene på en raskere måte. Skedsmo kommune skal lage gode rutinebeskrivelser slik at man trygger lønnsprosessen og oppnår rett lønn til rett tid. Målet videreføres til 214 da arbeidet ikke er avsluttet. Etablere boligløsninger tilpasset enkelte brukergruppers boevne for å sikre gode boforhold og trygge bomiljø. Det er gjennomført prosjektering av et bofellesskap for 6 yngre funkjons hemmede i Landskronaveien. Prosjektet er utviklet i nært samarbeid med brukerne. Byggeprosjeket ble startet des. 213. Det har pågått et arbeid med å etablere et botilbud for ruspsykiatribrukere i Landskronaveien. Dette prosjektet har ikke latt seg realisere da Husbankens regelverk setter begrensninger på samlokalisering av omsorgsboliger. Årsberetning Skedsmo kommune 213 21