Innkomne resolusjoner til fylkesårsmøtet 2016

SAK 8. Resolusjoner Innkomne resolusjoner til fylkesårsmøtet 2016 Res nr: Tittel: Fra: 1 Flyktningar -fridom, fred og demokrati Trondheim Senterparti 2 Oppvekst og utdanning Trondheim Senterparti 3 Fylkesreisekort Ola Husa Risan Åfjord, Bjugn, Rissa, Osen 4 Kommuneøkonomi og Roan Senterparti 5 Meldal Senterparti sitt innspill i forbindelse med høringen av Trøndelagsutredningen Meldal Senterparti 6 Tunell Malvik Senterparti 7 Oppbygging av fond til nydyrking Hemne Senterparti 8 Kollektivtransport i distriktet Selbu Senterparti 9 Selvforsyning Oppdal Senterparti 10 Tilskudd til nydyrking og grøfting Oppdal Senterparti 11 Investeringstilskudd Oppdal Senterparti 12 Fjellregionen Oppdal Senterparti 13 Økt melkeproduksjon Bra for klimaet Trondheim Senterparti 1

1 2 3 4 5 6 7 8 Flyktningar -fridom, fred og demokrati Trondheim Senterparti vil ta ansvar lokalt i den flyktningekrisa vi no ser. Vi vil jobba for at universelle menneskerettar vert dekka for dei menneska som treng vern i lokalmiljøet vårt. Utover dei grunnleggjande behova er det trong for meiningsfulle aktivitetar i eit menneskeliv. Vi i Trondheim Senterparti vil vera pådrivarar for at dei som skal vera her får oppleva høg livskvalitet, mellom anna gjennom gode norskopplæringsprogram, aktivitetar som skapar medvit om fred, fridom og demokrati og meir praktisk retta oppgåver og jobb tilbod. Slik vil vi unngå at liv vert sett på vent og i staden leggja grunnlag for godt samfunnsengasjement. 9 10 11 12 13 14 Oppvekst og utdannig Trondheim Senterparti vil jobba for auka pedagogtettleik og at fleire har fagbrev innan barne- og ungdomsarbeid i skulen og barnehagane. Vi vil og syta for at skule og barnehage i større grad legg vekt på å utvikla praktisk og estetisk kompetanse i opplæringa av barn og unge. Det krev tilsette som sjølv har brei praktisk kompetanse. 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 Fylkesreisekort Det er i Sør-Trøndelag en utfordring å få et godt nok kollektivtilbud i distriktene. For det første er tilbudet for dårlig slik at det vanskeliggjør bruken, og for det andre så er det for få som benytter seg av tilbudet. Senterpartiet ser at dette har en sammenheng og vi er avhengige av å arbeide med denne utfordringen for å bedre tilbudet. Vi må gjøre det mer hensiktsmessig og lettvint å bruke kollektivtransport og gjennom å øke bruken muliggjøre et bedre tilbud. Pendlere, studenter og andre i distriktet er avhengig av at det arbeides med et bedre tilrettelagt tilbud. Det er også helt avgjørende for videre utvikling i distriktene at et bedre kollektivtilbud kommer på plass. Et tiltak som vil medføre enklere bruk er et felles reisekort for AtBs og NSBs avganger i fylket. Innenfor sonen Stor-Trondheim eksisterer det i dag en slik ordning der man betaler for et periodekort og har dermed adgang til å bruke dette kortet på alle avganger hos AtB og NSB - trønderbanen. Gjennom å sørge for et fylkeskort der også beboere utenom Stor-Trondheim kan reise på denne måten, vil man gjøre det langt mer lettvint å benytte seg av kollektivtransport. Dette vil forhåpentligvis føre med seg økt bruk og, et større og bedre tilbud. Fylkeskommunen må også gå i dialog med NSB for at reisekortet kan brukes på regionrutene. Kommunene i utkanten opplever at det satses litte på trønderbanen derfor må regionrutene inn i en slik ordning. Arbeide for større bruk og et bedre kollektivtilbud gjennom etablering av et fylkesreisekort for hele Sør-Trøndelag 34 35 36 2

37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 Kommuneøkonomi En god kommuneøkonomi er viktig for å opprettholde gode tjenester for innbyggerne i hele Norge og at kommunene er med på å styre sitt eget inntektsgrunnlag er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det forutsetter at det finnes rom innenfor rammene til kommunene til å gjøre økonomiske prioriteringer. De økonomiske virkemidlene er også en viktig forutsetning for å skape vekst i kommunene. Uten mulighetene til å få kompensasjon når kommuner velger å bruke areal til næringsformål fremfor andre formål, vil det sannsynligvis bli mindre næringsutvikling og færre muligheter til å benytte seg av naturressurser. Sør-Trøndelag Senterparti mener derfor det er viktig at kommunene sitter igjen med sin del av inntektene når næringslivet benytter seg av naturressurser i kommunen. På dette grunnlaget sier Sør-Trøndelag Senterparti nei til bruk av økonomiske tvangsmidler i forbindelse med kommunereformen, ja til innføring av en kommunal arealbeskatning for havbruksområder og ja til en videreføring av dagens system for eiendomsskatten. Nei til økonomiske tvangsmidler i forbindelse med kommunereformen Den siste tiden har det blitt tydelig at regjeringens snakk om at kommunereformen skulle gjennomføres frivillig kun var tomprat. Det blir blant annet foreslått endringer i basistilskuddet, hvorav en av de foreslåtte scenarioene vil innebære at 320 kommuner mister en samlet inntekt gjennom basistilskuddet på 2,4 milliarder, og en omdisponering av veimidlene til fylkeskommunene på 50 millioner til infrastrukturtiltak i de kommunene som velger å slå seg sammen. En god kommuneøkonomi, uavhengig av størrelsen på kommunen, er nødvendig for å gi innbyggerne gode tjenester. Sør-Trøndelag Senterparti støtter derfor ikke disse endringene i tildelingene til kommunene som regjeringen foreslår. Arealbeskatning for naturressurser Det er avgjørende å gi kommunene muligheter til å skattlegge bruk av naturressurser for at det skal være interessant for kommunene å tilrettelegge for dette. Å gjøre naturressurser og areal tilgjengelig for næringslivet båndlegger ofte disse områdene over lang tid og det har vært en utvikling der arbeidsplassene i stadig større grad er lokalisert utenfor kommunene. Sør-Trøndelag Senterparti vil kompensere for dette ved å gi kommunene mulighet til å ha arealbeskatning på naturressurser. Et eksempel på dette er havbruk. Vertskommunene for lokaliseringen av oppdrettsanlegg avstår til dels store områder av sitt sjøareal til dette, og har lite eller ingen ting igjen for dette. På grunn av at eierselskapene med sine hovedkontorer lokaliseres bare enkelte steder i landet, stort sett langt unna selve merdene og vertskommunene til disse, er det i dag en stor grad av tilfeldighet hvilke av vertskommunene for oppdrettsanlegg som får ta del i verdiskapingen. Sør Trøndelag Senterparti vil at alle vertskommuner for oppdrettsnæring skal få en større andel og prinsipielt lik og rettferdig del av verdiskapingen som skapes i våre kystnære farvann. Systemet bør ha en beregningsmodell der produsert kvantum fisk og antall stykker smolt legges til grunn. Eiendomsskatten Eiendomsskatten er et viktig virkemiddel for lokaldemokratiet. Den gir kommunene muligheten til å påvirke skattenivået til sine innbyggere og kommunes inntekter innenfor rammene satt av staten. 3

77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 Sør-Trøndelag Senterparti er positiv til det handlingsrommet dette gir kommunene, ved at de kan velge å ha fritak fra eiendomsskatten eller ha skatten i ulike varianter. Derfor mener Sør-Trøndelag Senterparti at kommunene fremdeles må stå fritt til å vedta eiendomsskatt innenfor de gjeldende rammene. Sommeren 2015 sendte Finansdepartementet et forslag om å endre reglene for eiendomsskatt på verk og bruk for å unngå skattelegging på maskiner der det ene forslaget var at produksjonsutstyr og installasjoner skulle fritas fra eiendomsskatten, mens det andre gikk på å fjerne verk og bruk som egen kategori. Sør-Trøndelag Senterparti er negative til dette forslaget, fordi dette innebærer en stor innskrenkning av det lokalpolitiske handlingsrommet og vil innebære en betydelig svikt i inntektene til mange kommuner. En slik endring i rammene for eiendomsskatten vil derfor være uaktuelt så lenge kommunene ikke blir kompensert for inntektstapet gjennom andre ordninger. Sør-Trøndelag Senterparti vil: - opprettholde dagens ordning for den kommunale eiendomsskatten - videreføre dagens ordning for skattelegging av verker og bruk Meldal Senterparti sitt innspill i forbindelse med høringen av Trøndelagsutredningen. Meldal Senterparti mener det er gjort et bra stykke arbeid og at Trøndelagsutredningen er utarbeidet i god mening, men kan ikke fri seg fra å mene at den passer godt inn i den sentraliseringsprosessen som gjennomsyrer alt, både politisk og Statlig arbeid pt. Meldal Senterparti mener at hvis en sammenslåing av fylkene kan sikre Fylkeskommunen som politisk nivå, er det et argument for. Vi mener at folket må få være med og si sin mening gjennom en folkeavstemming. Hvis folket mener det er best med et Fylke, så kan Meldal Senterparti være med på det. Ved evt. fylkessammenslåing, mener Meldal Senterparti at det må være samlokalisering av politiskog administrativt nivå, gjerne Steinkjer. Meldal Senterparti mener helt klart at Fylkeskommunen må tillegges flere oppgaver 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 Tunell Sør-Trøndelag Senterparti krever at to spor i tunell mellom Ranheim og Hommelvik prioriteres i planene for utvikling av trønderbanen. To spor i tunell vil redusere reisetida mellom byene i Nord-Trøndelag og Trondheim vesentlig og binde sammen de befolkningstette områdene i Trøndelag til ett arbeidsmarked. Det vil sørge for at Trondheim får en flytogløsning som er raskere og mer miljøvennlig enn både flybuss og flytaxi. Det vil sørge for at strandlinja gjennom Malvik kan frigjøres til friluftsaktiviteter og for boligbygging i landlige men sentrumsnære områder uten å bygge ned matjord. To spor i tunell er et sjumilssteg for trøndersk livskvalitet og trøndersk konkurranseevne. 4

116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 Oppbygging av fond til nydyrking Dyrket mark er en ressurs vi må ta vare på i Norge. Når vi tenker på befolkningsøkningen på verdensplan og Norges selvforsyningsgrad, er det bekymringsfullt at deler av matjorda tas til andre formål. SP er imot nedbygging av dyrket mark, men av erfaring vet vi at nedbygging også vil skje i tiden fremover. Det er vanskelig å stå imot når krav om infrastruktur som veier og boligfelt dukker opp, trykket er spesielt stort i sentrale strøk. Fondet vi foreslår å bygge opp vil bidra til å erstatte de arealene som blir nedbygd. De som kjøper dyrka mark til andre formål enn matproduksjon, blir belastet med en ekstra kostnad. Dette beløpet settes inn på nevnte fond. Kjøper vil da vurdere tomteprisen, opp mot alternativer som ikke er dyrket mark. Tomteprisen er bare en del av kjøpers totalkostnad ved utnytting av arealet. Verdien av dyrket mark i forhold til annet areal vil bli synliggjort. Fondet kan for eks benyttes fylkesvis/ regionalt, til fordeling etter søknad. Målet med støtte til nydyrking, vil være å beholde / øke det totale arealet av dyrket mark i Norge Kollektivtransport i distriktet Distrikta har behov for et godt transport tilbud. Alle har ikke mulighet til å kjøre egen bil. Det kan være ungdom og eldre, sykdom og andre årsaker til at bilkjøring ikke er aktuelt. De aller fleste av oss ønsker å være selvhjulpne, og dersom det ikke finnes et tilbud om kollektivtransport så vil mange måtte vurdere om hvor de kan bo. Dårlig tilbud innen kollektivtransport vil føre til sterkere sentralisering. Ved bosetting av flykninger blir også transport muligheter en viktig faktor som blir vurdert når bosted skal velges. Senterpartiet ønsker å ta i bruk mer bestillingstransport. Disse kollektivtilbudene deles inn i to typer transport: Tilbringertransport: En tjeneste hvor kunden kan bli transportert til andre kollektivruter til og fra hjemmet eller bussholdeplass. Servicetransport: ruter som går til faste punkter med fast avgangstid med en bestemt hensikt, for eksempel handleturer. Bestillingstransporten er styrt av etterspørsel. Bestillingene samordnes for å utnytte ressursene best mulig. Transportmiddelet (taxi, maxi-taxi eller buss) blir tilpasset etter antall reisende. Du betaler det samme som en bussbillett. Bestillingstransport kjører kun når noen har bestilt. Derfor kan man med et slikt tilbud gi et bedre kollektivtilbud i distriktene. Skolebussen har blitt brukt til slik transport ute i distriktet, men ved skolefri blir det ingen tilbud. 5

152 153 Det er meget viktig at personer med lokalkunnskap blir tatt med på råd når endringer av rutetilbudet blir planlagt. 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 Selvforsyning Den norskproduserte delen av matforbruket, selvforsyningsgraden, er nå mindre enn 40 %. Både jordbruksvarer og fisk er med. Det er ikke tatt hensyn til eksport av mat eller import av fôr. Korrigert for import av fôr - råvarer til dyr alene går selvforsyningsgraden ned ytterligere prosentpoeng. Lav forsyningsgrad gjør oss sårbare ved nasjonale og internasjonale kriseår i landbruket. I vinterhalvåret har Norge store begrensninger i å produsere ekstra mat. Når matvarekjedene signaliserer at vi i Norge kun har 30 dagers matvarelager vil en eventuell matkrise i vinterhalvåret kunne skape ekstreme utfordringer for Norge. Verdens befolkning vokser, samtidig som klimaendringer gjør matproduksjon vanskeligere. I tillegg til forventet befolkningsvekst vil innvandringen til Norge etter all sannsynlighet bare fortsette. Vi har ingen anelse om hvor stor befolkningsøkningen vil bli i årene som kommer. Med bakgrunn i de opplysningene ser vi det som nødvendig å øke selvforsyningsgraden til over 50 %. 168 169 170 171 172 173 Tilskudd til nydyrking og grøfting Kun 3 % av Norge er dyrket landbruksareal. I henhold til framtidens behov for økt matproduksjon er det nødvendig å stimulere landbrukssektoren til å dyrke mer areal i Norge. Ved å innføre tilskudd til nydyrking på 10 000 pr. daa vil det være større sannsynlighet for at mer areal dyrkes og vi produserer mer mat, slik det anbefales i FN`s klimarapport. 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 Investeringstilskudd Kravet om løsdrift etter 7 sjette ledd trer i kraft 1. januar 2024 for husdyrrom som ble bygget før 1. januar 1995, og som var i bruk til storfe 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden. Kravet vil kreve store investeringer for matprodusenter i hele landet. For å unngå at matprodusenter legger ned drifta vil det bli nødvendig med investeringstilskudd for å sikre at matprodusentene derimot investerer og iverksetter ombygging av sine driftsbygninger for å imøtekomme løsdriftskravet. Innovasjon Norge har i flere år tilbudt et investeringstilskudd på maksimum 30 % av investeringskostnaden med et tak på maksimalt kr 900 000 kr. Dette investeringstilskudd har stimulert til investeringer, men vi ser at 30 % ikke er tilstrekkelig for å omorganisere drifta innen 2024. Vår påstand er derfor at investeringstilskuddet er for lite til at matprodusentene på mindre og mellomstore bruk tar risikoen til å investere. 6

187 188 189 190 Vi foreslår at investeringstilskuddet økes til 50 % med et investeringstak på 1 500 000 med mål om å øke brukenes størrelse. Vi foreslår i tillegg at investeringstilskudd legges utenom jordbruksoppgjøret, gjerne via Innovasjon Norge. 191 192 193 194 195 196 197 198 Fjellregionen Fjellregionen er et begrep som allerede er etablert og forankret i flere kommuner. Landbruksorganisasjonene og fagmiljøene i Oppdal og Rennebu kommune har i flere år vært del i et samarbeid under paraplyen Fjellandbruket i Oppdal og Rennebu. Dette samarbeidet har knyttet fagmiljø sammen og bidratt til at mange utviklingstiltak er iverksatt i Oppdal og Rennebu. Det vil være naturlig at Oppdal (og Rennebu) blir en del av fjellregionen i tiden framover. Vi foreslår at fjellregionen tildeles økonomisk støtte for å utvikle: 199 200 201 202 203 Landbruket Turisme Kollektivtransport, herunder tog og buss Annen næringsutvikling 204 205 206 207 208 209 ØKT MELKEPRODUKSJON BRA FOR KLIMAET Den mest klimasmarte måten å produsere rødt kjøtt på er i kombinasjon med melkeproduksjon. I Norge gir det et utslipp på 15 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøtt, mens kjøtt produsert med ammekyr gir rundt 30 kg. Rundt 75 % av norsk storfekjøtt kommer fra kombinasjonen melk og kjøtt slik at utslippet i snitt er på knapt 18 kg. Norge importerer 20 % av storfekjøttet vi spiser. I snitt har dette kjøttet et utslipp på hele 42 kilo CO2-ekvivalentar per kilo kjøtt. 210 211 212 213 214 Dersom det importerte kjøttet ble erstattet fra kombinasjonen melk og kjøtt, ville det gi betydelig reduksjon i klimautslippet. Dessverre er det det motsatte som er i ferd med å skje når eksportstøtten for Jarlsbergost avvikles. Uten tiltak fra myndighetene kan det bety en nedgang i melkeproduksjonen på opp mot 8 %, slik at en større del av kjøttet må produseres med ammekyr eller importeres, noe som vil øke klimagassutslippet. 215 216 217 218 219 220 221 Men det finnes løsninger. Norge importerer mer ost enn vi eksporterer. Vår import av melk til produksjon av syrna drikkeprodukter er like stor som melka vi bruker til produksjon av Jarlsberg ost for eksport, og vi importerer betydelige mengder med yoghurt. Vi importerer altså melk og melkeprodukter som tilsvarer et volum av melk som er mer enn dobbelt så stort som det som brukes til å produsere Jarlsberg for eksport. Selv om bortfall av eksportstøtten til Jarlsberg ost faller bort og produksjonen av Jarlsberg ost for eksport da kan gå mot null, er det derfor rom for økt norsk melkeproduksjon om vi kutter betydelig i importen. 7

222 223 Også for klimaets skyld ber derfor Sør-Trøndelag Senterparti myndighetene om å legge til rette for økt produksjon av kombinasjon melk og kjøtt basert på norske resurser. 224 8