Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Oppdatert modell kommer vår/høst tilknyttet Komprp og statsbudsjettet Tall for økonomiplanperioden 2012 2015 «regneregler styres» av forutsetningene i kommuneproposisjon / siste statsbudsjett KS lager ikke egne skatteanslag i makro, men bygger på info fra statens budsjettdokumenter Modellen er med andre ord ikke spesielt god på å lage skatteanslag ned på enkeltkommuner videreføre dagens utvikling ut fra nasjonale anslag Alle kommuner må selv lage egne skatteanslag bygget opp fra lokale forutsetninger om eget skattefundament

Hva er nytt i Kommuneproposisjonen 2012? Se her de forutsetningene som er lagt inn i inngangsarket (vi ser mer på dette i excel i modellen) KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- VERSJON NR 3/2011 20.05.2011 OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON KS, Analyse og økonomi v/børre Stolp KS - PROGNOSEMODELL RAMMETILSKUDD KOMMUNER Modell RNB 2011 - Kommuneproposisjonen 2012 Kommunenummer: (tast inn her) 0602 DRAMMEN Trykk! Trykk! Grunndata: Gdata!B3 Samlet rammetilskudd Rskudd!A8 Figurer: Innbyggertilskudd Innbtilsk!B4 Fordeling av rammetilskudd i perioden Figurer!A1 Inntektsutjevning inntektsutj!a10 Rammetilskudd år 2009 Figurer!A25:A46 INGAR Ingar!A1 Skatt og rammetilskudd i perioden Figurer!A50:A70 Utgiftsutjevning år 2008 Utgiftsutj år 2008'!A1 Skatt og netto inntektsutjevning Figurer!A79:A93 Utgiftsutjevning år 2009 Utgiftsutj år 2009'!A1 Endringer i skatt og rammetilskudd Figurer!A96:A119 Utgiftsutjevning år 2010 Utgiftsutj år 2010'!A1 Utgiftsutjevning år 2011 Utgiftsutj år 2011'!A1 Ramme år 2008 Ramme 2008'!A1 Utgiftsutjevning år 2012 Utgiftsutj år 2012'!A1 Ramme år 2009 Ramme 2009'!A1 Samhandlingsreformen 2012 Sam12'!A1 Ramme år 2010 Ramme 2010'!A1 Utgiftsutjevning år 2013 Utgiftsutj år 2013'!A1 Ramme år 2011 R11'!A1 Utgiftsutjevning år 2014 Utgiftsutj år 2014!A1 Ramme år 2012 R12'!A1 Utgiftsutjevning år 2015 Utgiftsutj år 2015'!A1 Nord-Norge/distrikt/vekst distriktogvekst!a1 Analyse Analyse!A1 Bakgrunnsberegninger Bregn!A1 Befolkningsprognose (landet - SSB) Folke!A1 MODELLBETINGELSER 1) Det legges i Kommuneproposisjonen for 2012 opp til en samlet vekst i inntekter på fra 5 til 6 mrd. kr og av dette fra 3 3/4 mrd. kr til 4 1/4 mrd. kr for frie inntekter. I modellen legges på plass vekst i frie inntekter midt i dette intervallet, mao. samlet for kommuner og fylkeskommuner med 4 mrd. kr. Av dette skal da 3.375 mil.l kr legges inn mot kommunene.

Mrd kroner Anslag på inntekter 2011 - kommuner og fylkeskommuner i alt 348,4 mrd kroner 160 140 120 100 138,3 126,8 80 60 40 20 15,8 45,8 14,5 7,1 0 Skatteinntekter Rammetilskudd Øremerkede tilskudd Gebyrer Momskompensasjon Andre inntekter Inntekter i kommunesektoren i pst av BNP om lag 18 pst

Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikeheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskom, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller

Frie inntekter i Norge - hva er det? Frie inntekter er skatt og rammetilskudd (IS) Kommunal skatter er: skatt på inntekt og formue, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter Frie inntekter utgjør om lag 76 pst av sektorens samlede inntekter Utgiftskorrigerte frie inntekter korrigeringer ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet

Utgiftskorrigerte frie inntekter 2010 Uten eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter 34.500 kr pr innb. for 2010 Utgiftskorr frie inntekter Antall 93,9 95,8 86 95,8 99,3 86 99,3 103,4 87 103,4 111,9 86 111,9-201,4 85

IS-systemet for kommunene statsbudsjett 2011 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetilskudd 1,34 mrd kr 2,1 mrd kr 100 mrd kroner 877 mill kr 0 Inntektsgarantitilskudd INGAR 335 mill kr 117 mill kr 0 93,1 mrd kr 0 Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling, 1,7 mrd kr Utgiftsutjevning Flatt innbyggertilskudd Inntektsutjevning

Senket skatteandel til 40 pst i 2011 En viktig del av omleggingen av kommunefinansieringen i 2011 er senket skatteandel fra om lag 44 pst ned til 40 pst Dette videreføres også i 2012. Men når rammene økes knyttet både til samhandlingsreformen (nær 5 mrd. kr) og økning i samlede inntekter (5-6 mrd. kr), må skattene opp for ikke å gå ned under 40 pst som Derfor ser dere at i modellen legges det inn + 3,5 mrd kr i skatteøkning og 125 mill kr i rammetilskudd for 2012 under forutsetning av at frie inntekter (ekskl samhandlingsreformen) øker med om lag 3.375 mill kr, jf vekstforutsetningen i proposisjonen Men endelig fordeling av dette vet vi først til høsten i statsbudsjettet for 2012 sammen med nye tall for samhandlingsreformen

HARSTAD 1901 faste år 2011-priser for årene 2011-2015 1000 kr 2007 2008 2009 2010 2011 2012 PROGNOSE 2013 2014 2015 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 165 269 174 414 219 782 237 420 445 309 444 416 445 167 445 918 446 353 Utgiftsutjevning -30 120-27 541-25 856-26 182-41 198-41 835-41 871-41 907-41 928 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) 490-248 -1 402-576 958 Saker med særskilt fordeling 3 731 5 809 4 578 5 454 7 150 7 150 7 150 7 150 7 150 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 62 298 65 014 67 498 69 656 64 817 65 280 65 280 65 280 65 280 Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) - - - - - - - Småkommunetilskudd - - - - - - - - - Distriktstilskudd Sør-Norge - - - - - - - Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker - - - - - - - - - Veksttilskudd - - - - - - - Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 4 255 3 996 3 553 3 974 3 223 - - - - herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift - - - - - Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010/2011) - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet 2 100 2 100 2 100 2 100 2 100 Justert skjønn momskomp 08 - Samhandlingsreformen fra 2012 23 427 23 427 23 427 23 427 Ekstra skjønn tildelt av KRD - - - - Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler 09-69 364 Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer 9 155 4 961 RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB2011 4 200 36 528 Sum rammetilsk uten selskapsskatt 205 923 221 376 281 873 294 742 482 887 500 538 501 253 501 968 502 382 Selskapsskatt 2007/2008 /Anslag INGAR 2012-2015 13 485 16 969-1 170-470 -230-210 Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj. 219 408 238 345 281 873 294 742 482 887 499 368 500 783 501 738 502 172 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) -89-68 -29-14 -22 Netto inntektsutjevning 53 831 69 198 13 072 35 088 38 466 39 529 39 529 39 529 39 529 Sum rammetilskudd 273 149 307 475 294 916 329 816 521 330 538 897 540 311 541 266 541 701 Rammetilskudd - endring i % 12,6-4,1 11,8 58,1 3,4 0,3 0,2 0,1 Skatt på formue og inntekt 404 900 401 389 488 816 489 483 454 379 469 088 469 088 469 088 469 088 Skatteinntekter - endring i % -0,9 21,8 0,1-7,17 3,24 - - - Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) - - - - - - - - - Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 678 049 708 864 783 732 819 299 975 700 1 008 000 1 009 400 1 010 400 1 010 800 (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 4,5 10,6 4,5 19,1 3,3 0,1 0,1 0,0 Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen 500 1 513 1 200 1 218 980 (ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - for 2011 fordelt så langt) Sammendrag IS Sum skatt (inkl selskaps) og netto skatteutjevning 472 216 487 556 501 888 524 571 492 844 508 616 508 616 508 616 508 616 Sum - endring i % 3,2 2,9 4,5-6,0 3,2 - - - Rammetilsk kr pr innb. (m selsk skatt frem til 2008) 11 743 13 306 12 753 14 189 22 299 23 050 23 111 23 152 23 170 Skatteinntekter kr pr innb. uten selskapsskatt 17 407 17 370 21 138 21 058 19 435 20 064 20 064 20 064 20 064 Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 0,9468 0,9501 0,9584 0,9602 0,9519 0,9519 0,9519 0,9519 0,9519

GNING AV INNBYGGERTILSKUDD 2012: 1000 kr tilskudd 2011 99 970 901 S for 2010-2011 88 000 1 (barnehager): 23 500 Kontroll mot tall i tabell Tilskudd minorietssoåkelige: å fra 2011 100 082 401 endringer mm: 1000 kr Oppgaveendr av ranmen -99 500 es inn de ulike tiltakene som påvirker rammen for 2011 kr per innb: -20 muneproposisjonen 2012) av rammetilsk knyttet til PU -250 000 Realvekst i rammen -125 000 ing av skatteoppkrevere -26 000 kr per innb -26 lgfag (Meld St 22 for 2010-2011 65 000 Frigjør midler fra veksttilskuddet mellom 2010 og 2011 Mill kr: 37 800 kr per innb 8 Økt ramme til valgfag ungdomsskolen: År 1000 kr kr per innb 2013 157 000 32 etilskudd 2012-125 000 2014 157 000 32 2015 91 000 19 me 2011-priser 99 746 401 og prisvekst i 2012 - i % 0,0 % - - ramme i 2012-priser 99 746 401 : tstilskudd Sør-Norge 334 646 ilskudd 79 200 ommunetilskudd 877 362 2 097 000 etilskudd/namdal 1 340 040 tilskudd 363 100 ingstilskudd 56 034 r overgangsordningen 1 682 056

Inntektssystem - utgiftsutjevningen Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne. Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr 40.309 Gjennomsnitt Innbyggere per 1.7.2010 Normert kostnadsbehov i 2011: kr 40.309,- per innbygger (197,03 mrd kr) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr 40.309- kr 40.309 = - kr 4.031 Kommune A Kommune B Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr 40.309 - kr 40.309 = kr 4.031

Prinsipper for utforming av utgiftsutjevningen Norge Det skal ved utgiftsutjevningen kun kompenseres for ufrivillige etterspørsels- og kostnadsforhold Det gis full kompensasjon Variasjoner for behovet for kommunale og fylkeskommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier To hovedtilnærminger for å beregne utgiftsbehovet i kommuner og fylkeskommuner Den normative metoden Den statistiske/positive metoden Dagens nøkler i hovedsak på den statistiske metoden normativ modell ved grunnskolen

Nye utgiftsandeler mellom sektorene inkl barnehager fra 2011

Kritterium Kostnadsnøkkel Ny Gml. Endring Innbyggere 0-2 0,0084 Innbyggere 3-5 0,0934 0,0230 0,0788 Innbyggere 6-15 0,2944 0,3160-0,0216 Innbyggere 16-22 0,0212 Innbyggere 23-66 0,0952 0,1200-0,0036 Innbyggere 67-79 0,0455 0,0840-0,0385 Innbyggere 80-89 0,0692 0,1320-0,0628 Innbyggere 90 år og over 0,0463 0,0490-0,0027 Sum alderskritterier 0,6736 0,7240-0,0504 Basiskriteriet 0,0233 0,0250-0,0017 Beregnet reisetid 0,0160-0,0160 Sone (bosatt spredt) 0,0133 0,0100 0,0033 Nabo 0,0133 0,0110 0,0023 Landbrukskriteriet 0,0031 0,0050-0,0019 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0085 0,0085 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0009 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0040 0,0040 Innvandrere 0,0050-0,0050 Dødelighetskritteriet 0,0458 0,0250 0,0208 Antall barn 0-15 år med enslige forsørger 0,0115 0,0115 Fattige 0,0062 0,0062 Uføre 18-49 0,0039 0,0039 Opphopningsindeks 0,0119 0,0119 Urbanitetskriteriet 0,0153 0,0410-0,0257 PU 16 år og over 0,0460 0,0620-0,0160 PU under 16 år 0,0030-0,0030 Ikke gifte 67 år og over 0,0435 0,0250 0,0185 Andel barn 1-2 år uten kontanstøtte 0,0575 0,0575 Antall innbyggere med høyere utdanning 0,0184 0,0184 Skilte og separerte 16-59 år 0,0380-0,0380 Arbeidsledige 0,0100-0,0100 Sum sosiale kritterier 0,3264 0,2760 0,0504

Ny kostnadsnøkkel 2011 Utgiftsutjevningsbehov: 197,030 mrd kr/ Kr 40.309 pr innb Beregnet utgiftsbehov fra kr 36.185 (Rælingen) per innb til kr 88.410 per innb (Utsira) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,8977-0,9999 93 1,0000-1,0618 80 1,0618-1,1336 86 1,1336-1,2527 86 1,2527 2,1933 85

Skattenivå norske kommuner 2010 (landsgjennomsnitt kr 23.814,-) NB! Eiendomsskatt og konsesjonsavgift er ikke med Skatt per innbygger 2010: Antall 56 til 75 % 86 75 til 90 % 188 90 til 100 % 84 100 til 120% 51 Over 120 % 21

Delvis symmetrisk inntektsutjevning, fullt opptrappet i 2011 til 60 pst Skatt i pst av landsgj.snitt (merk senket skatteandel til 40 pst) 150 % 60 % 60 % 60 % 100 % (landsgj.snitt) 92 % 35 % 90 % Skatteinntekt 70 % Trekk 60 % Tillegg 60 % Tilegg 60 % Kommune A Kommune B Kommune C Endres fra 55% i 2008, 57% i 2009, 59% i 2010 og 60 pst i 2011

Distriktspolitikken (regional) er viktig i det norske systemet Vises ved de neste foilene for Norge I Sverige har man et eget strukturbidrag på 1,5 mrd kr til kommunene. Det er 94 kommuner som får dette i 2008 Kommuner med liten befolkning og/eller problemer på arbeidsmarkedet Lite av dette i det danske systemet, men Tilskudd til kommuner med mindre øyer, tilskudd til kommuner på øyer uten fast forbindelse

Småkommunetilskudd 2011 (tidligere regionaltilskudd) Ut fra folketall per 1.1.2010 Flere innbyggere gir ikke mer penger!!!!! Kommuner under 3.200 innbyggere gis: Kr 10.479.000 Kr 4.839.000 (Beløpene senkes med nær 1 mill kr i forhold til 2010) Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene

Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2011 Utvidet i 2009 til også å gjelde for 14 kommuner i Namdalen NB! Fra 2010 får 7 kommuner i Nord-Troms høyere sats Beløpene per innbygger 2011 Folketall per 1.1.2009 Kr 0 Kr 1.453 per innb Kr 1.453 per innb Kr 2.787 per innb Kr 3.284 per innb Kr 6.806 per innb Beløpene senkes med nær 10 pst forhold til 2010

Kommuner med nytt distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2011 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over 3.200 innbyggere 64 kommuner får et nytt distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 335 mill kr. Tilskuddet gis både per innb og per kommune. Folketall pr 1.1.2010 Kr 120,- per innb / kr 510.000 Kr 240,- per innb / kr 1.019.000 Kr 358,- per innb / kr 1.529.000 Kr 478,- per innb / kr 2.037.000 Kr 597,- per innb / kr 2.545.000 Kr 797,- per innb / kr 3.393.000

Illustrasjon av vekstkommunene i IS2011 Kun per innbygger over grenseverdien 175 pst av gj.årlig vekst i 3 års perioden med kr 42.395,- per innb (To kommuner utenfor kartet Verran og Træna) 24 kommuner med 975.091 innbyggere fra små kommuner med 489 innbyggere til Oslo med 586.860 innbyggere, vokser sterkere enn 2,18 % per år i treårsperioden 1.1.2007 til 1.1.2010

Skjønn med 400 mill kr til kommuner som taper på omleggingen Det gis i 2011 og årlig fremover (til 2014) 400 mill kr i skjønn til de som taper mer enn 100 kr per innbygger i ved omleggingen av systemet fra 2011 dekker ca 45 pst av tapet I tillegg kommer den vanlige overgangsordningen inntektsgarantiordning (INGAR) som gjør at ingen kommer skal avvik med mer enn kr 300,- fra veksten på landsgjennomsnittet fra Inntektssystemet mellom 2010 og 2011. Dette finansieres av alle kommuner med et likt trekk i kroner per innbygger Det er ikke laget sentrale tabeller over tap/gevinst ny omlegging utover fremstillingen i Kommuneproposisjonen for 201

Tapsskjønn 2011 400 mill kr Kommuner som taper på omleggingen av IS 2011 156 kommuner får utbetalt skjønn for kompensasjon for endringer i IS Kr 0,- per innb Kr 7 til 118 per innb Kr 118 til 250 per innb Kr 250 til 1.108 per innb

INGAR 2011 (Inntektsgaranti ny overgangsordning) 128 kommuner får et tillegg i IS fra INGAR i 2011 med 475 mill kr (betales av alle andre kommuner) Kr -147,- per innb Kr -147 til 0 per innb Kr 0 til 400 per innb Kr 400 til 800 per innb Kr 800 til 4.859 per innb

Tillegg

Ny barnehagenøkkel Høyest indeks 1247 ASKØY 1,3142 1142 RENNESØY 1,2971 0226 SØRUM 1,2673 1662 KLÆBU 1,2664 1124 SOLA 1,2621 0235 ULLENSAKER 1,2435 0219 BÆRUM 1,2405 1252 MODALEN 1,2301 0233 NITTEDAL 1,2258 1922 BARDU 1,2182 Lavest indeks 1874 MOSKENES 0,5167 1613 SNILLFJORD 0,5164 2014 LOPPA 0,5115 0511 DOVRE 0,5114 1917 IBESTAD 0,4986 1413 HYLLESTAD 0,4802 1630 ÅFJORD 0,4801 1632 ROAN 0,4652 1723 MOSVIK 0,4625 1665 TYDAL 0,4106

Kriterium Kostnadsnøkkel grunnskole Vekt Innbyggere 6-15 år 0,8988 Sone 0,0254 Nabo 0,0254 Basis 0,0184 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrereforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0288 0,0032 Sum 1,0000 Høyest indeks 1151 UTSIRA 1,9760 1834 LURØY 1,8661 1836 RØDØY 1,8081 1835 TRÆNA 1,7602 1252 MODALEN 1,7426 1026 ÅSERAL 1,6669 1915 BJARKØY 1,5985 1129 FORSAND 1,5302 0941 BYKLE 1,5264 1613 SNILLFJORD 1,5090 Lavest indeks 1201 BERGEN 0,9082 0104 MOSS 0,9081 0602 DRAMMEN 0,9079 1424 ÅRDAL 0,9074 0605 RINGERIKE 0,9016 0807 NOTODDEN 0,8998 1601 TRONDHEIM 0,8764 0425 ÅSNES 0,8703 0403 HAMAR 0,8632 0301 OSLO 0,7688

Kostnadsnøkkel pleie og omsorg Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,1146 Innbyggere 67-79 år 0,1102 Innbyggere 80-89 år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1400 Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,1323 Sone 0,0116 Nabo 0,0116 Basiskriteriet 0,0120 Sum 1,0000 Høyest indeks 1915 BJARKØY 2,1396 1917 IBESTAD 2,0235 1928 TORSKEN 1,9271 1811 BINDAL 1,9143 1943 KVÆNANGEN 1,8975 1834 LURØY 1,8863 1265 FEDJE 1,8786 1926 DYRØY 1,8751 1852 TJELDSUND 1,8656 1867 BØ 1,8532 Lavest indeks 0230 LØRENSKOG 0,7396 1902 TROMSØ 0,7379 1127 RANDABERG 0,7379 1122 GJESDAL 0,7276 1662 KLÆBU 0,7201 1246 FJELL 0,7141 1120 KLEPP 0,7122 0235 ULLENSAKER 0,7094 0228 RÆLINGEN 0,7080 1124 SOLA 0,6885

Kostnadsnøkkel helsetjenester Kriterium Høyest indeks Vekt Innbyggere 0-22 år 0,3449 Innbyggere over 22 år 0,4481 Dødelighetskriteriet 0,0546 Sone 0,0478 Nabo 0,0478 Basiskriteriet 0,0568 Sum 1,0000 1151 UTSIRA 3,7933 1252 MODALEN 3,2034 1834 LURØY 2,8838 1835 TRÆNA 2,5978 1739 RØYRVIK 2,5018 1816 VEVELSTAD 2,4847 1915 BJARKØY 2,4632 1836 RØDØY 2,3102 1748 FOSNES 2,1233 2014 LOPPA 2,1210 Lavest indeks 0706 SANDEFJORD 0,9112 0106 FREDRIKSTAD 0,9105 0231 SKEDSMO 0,8987 1103 STAVANGER 0,8981 1601 TRONDHEIM 0,8943 0403 HAMAR 0,8937 0104 MOSS 0,8936 0219 BÆRUM 0,8903 0602 DRAMMEN 0,8872 0301 OSLO 0,8738

2011 KAUTOKEINO 1,5335 2021 KARASJOK 1,4692 1252 MODALEN 1,2869 1835 TRÆNA 1,2630 2019 NORDKAPP 1,2107 1911 KVÆFJORD 1,1972 1828 NESNA 1,1882 1857 VÆRØY 1,1878 2012 ALTA 1,1814 0301 OSLO 1,1724 1428 ASKVOLL 0,7242 1839 BEIARN 0,7213 1567 RINDAL 0,7028 0514 LOM 0,7014 0121 RØMSKOG 0,6883 1514 SANDE 0,6881 1665 TYDAL 0,6819 1265 FEDJE 0,6581 1743 HØYLANDET 0,6487 1144 KVITSØY 0,5644 Kostnadsnøkkel barnevern Kriterium Barn 0-15 år med enslige forsørger Vekt 0,3590 Fattige 0,1926 Innbyggere 0-22 år 0,4485 Sum 1,0000 Høyest indeks Lavest indeks

Kostnadsnøkkel sosialhjelp Kriterium Vekt Uføre 18-49 år 0,0924 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 Opphopningsindeks 0,2793 Urbanitetskriteriet 0,3575 Innbyggere 16-66 år 0,1759 Sum 1,0000 Høyest indeks 0301 OSLO 1,8874 0602 DRAMMEN 1,3389 0106 FREDRIKSTAD 1,3116 0104 MOSS 1,2851 2002 VARDØ 1,2785 0806 SKIEN 1,2721 0706 SANDEFJORD 1,2038 0105 SARPSBORG 1,1979 0124 ASKIM 1,1846 1001 KRISTIANSAND 1,1418 Lavest indeks 1421 AURLAND 0,4443 1151 UTSIRA 0,4415 1723 MOSVIK 0,4382 1567 RINDAL 0,4348 1915 BJARKØY 0,4340 1546 SANDØY 0,4279 1144 KVITSØY 0,4277 1444 HORNINDAL 0,4232 1265 FEDJE 0,4137 1739 RØYRVIK 0,3638

Kostnadsnøkkel administrasjon, landbruk og miljøvern Kriterium Vekt Basiskriteriet 0,1172 Innbyggere i alt 0,8518 Landbrukskriteriet 0,0310 Sum 1,0000 Høyest indeks 1151 UTSIRA 7,0467 1252 MODALEN 4,8215 1915 BJARKØY 3,8280 1739 RØYRVIK 3,8126 1816 VEVELSTAD 3,7326 1835 TRÆNA 3,5834 1144 KVITSØY 3,4212 1755 LEKA 3,3024 1856 RØST 3,1151 1265 FEDJE 3,1096 Lavest indeks 1902 TROMSØ 0,8813 0106 FREDRIKSTAD 0,8796 0220 ASKER 0,8787 0602 DRAMMEN 0,8752 1001 KRISTIANSAND 0,8706 0219 BÆRUM 0,8654 1103 STAVANGER 0,8644 1601 TRONDHEIM 0,8632 1201 BERGEN 0,8587 0301 OSLO 0,8542