FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4289* 3.9.2002 KOLLEKTIV ULYKKE Dokumentasjon for faktisk samboerforhold i to år avt.l. 36. Forsikrede var omfattet av arbeidsgivers kollektive ulykkesforsikring, da han omkom i en ulykke 11.12 98. Forsikrede var på dette tidspunkt bosatt i og arbeidet i Thailand. Iflg. forsikringsvilkårene tilfalt forsikringssummen ved død samboer som forsikrede hadde levd sammen med i ekteskapslignende forhold, hvis det fremgikk av Folkeregisteret at samboer hadde hatt samme bopel som forsikrede de siste to år. Subsidiært tilfalt forsikringssummen forsikredes arvinger etter loven. Den norske ambassade hadde en frivillig registreringsordning for nordmenn med familie i Thailand, og pr. dødsdato var forsikrede registrert som samboer, mens bostedsadressen var oppgitt til arbeidsgivers kontoradresse. Registeret hadde ikke opplysninger om varigheten på samboerforholdet. Gjensidige fant det ikke sannsynliggjort at forsikrede og samboer hadde hatt felles bostedsadresse de siste to år og konkluderte med at forsikringssummen skulle utbetales forsikredes foreldre. Samboeren anførte at hun hadde hatt felles bopel med forsikrede fra feb. 96, og hun fremla vitneuttalelse som bekreftet dette. Videre ble anført at forsikrede i denne perioden hadde hatt forsørgeransvar for samboeren, noe som bl.a. fremgikk av forsikredes økonomiske disposisjoner (investert i fast eiendom i samboers navn). Tvist om forsikringssummen skal utbetales til forsikredes foreldre eller samboer. Subsidiært spørsmål om det vil stride mot avt.l. 36 å utbetale forsikringssummen til forsikredes foreldre. TVISTEBELØP: Forsikringssum samboer - kr 500.000 Forsikringssum foreldre - kr 20.000 Sekretariatets redegjørelse: 12.6.2002 - sak 20002822 - IR Saken gjelder anvendelse av Gjensidige NORs kollektive ulykkesforsikringsvilkår, i kraft pr. dødsdato 22.11.98, og hvor det i pkt. 1.2 fremgikk: Hvem forsikringen gjelder til fordel for sikrede Dersom ikke annet er avtalt, tilfaller dødsfallserstatningen forsikredes ektefelle/samboer, subsidiært arvinger etter lov eller testament. Av vilkårenes pkt. 1.2 fremgikk definisjon av samboer: Med samboer menes - person av motsatt kjønn som forsikrede har levd sammen med i et ekteskapslignede forhold, hvis det fremgår i folkeregisteret at vedkommende har hatt samme bopel som forsikrede i de siste 2 år, eller - person av motsatt kjønn som har felles bopel og felles barn med forsikrede. Dette gjelder likevel ikke dersom det på det tidspunkt forsikringstilfellet inntrådte, forelå forhold som var til hinder for at lovlig ekteskap kunne inngås. I tillegg gjelder saken Gjensidige NORs anvendelse av avt.l. 36. Forsikrede var omfattet av arbeidsgivers kollektive ulykkesforsikring, da han omkom i en flyulykke 11.12.98. På dette tidspunkt var forsikrede bosatt i og arbeidet i Thailand.
Forsikrede var på dødstidspunktet registrert som samboer og med bostedsadresse lik arbeidsgivers kontoradresse i Thailand, i Den norsk ambassades frivillige register for nordmenn med familie i Thailand. Registeret hadde ikke opplysninger mht. varigheten av samboerforholdet, og ambassaden har gitt slik uttalelse i saken: Ambassaden fører et register over nordmenn bosatt i Thailand hvor nordmenn på frivillig basis oppfordres til å registrere seg selv og evt. familie enten familiemedlemmene er norske eller av annen nasjonalitet. Hensikten med registret er blant annet å lette kommunikasjonen mellom norske myndigheter og fastboende nordmenn og deres familier. (Forsikrede) var en av de nordmenn som valgte å registrere seg i ambassadens register. Som det fremgår av vår bekreftelse var (samboeren) oppført i ambassadens database som (forsikredes) samboer. Gjensidige konkluderte med at forsikredes samboer ikke tilfredsstilte forsikringsvilkårenes krav til samboer, og at hun dermed ikke hadde krav på utbetaling av forsikringssummen, herunder at forsikringssummen skulle utbetales forsikredes foreldre. Forsikredes samboer anførte at hun rent faktisk hadde vært samboer med forsikrede fra feb. 96, og at hun dessuten var forsørget av forsikrede, noe forsikredes økonomiske disposisjoner (bl.a. investering i fast eiendom i samboerenes navn) skulle dokumentere. Samboerens representant har fremskaffet en vitneforklaring som siteres: Undertegnede er av (forsikredes) pårørende forespurt om å gi noen opplysninger angående hans sivile status her nede i Thailand. Jeg går ut fra at det essensielle her er hvor lenge de bodde sammen og hvordan forholdet ellers var organisert. Da jeg arbeidet sammen med (forsikrede) her nede, og ellers har vært en nær venn av samme siden 1985 føler jeg at jeg har rimelig godt grunnlag for å uttale meg i denne anledningen. Jeg kom til Thailand for å arbeide sammen med (forsikrede) omkring 20.7.96. Allerede tidlig samme året var jeg etter flere telefonsamtaler med (forsikrede) blitt orientert om at han hadde samboer i Thailand. Som nær venn visste jeg at (forsikrede) ikke ville flytte sammen med noen uten å ha en mening med det, hverken i Thailand eller andre steder heller for den saks skyld. Da jeg sommeren 1996 kom til Thailand kunne han bekrefte det jeg allerede hadde trodd. Han hadde truffet den som han mente å passe til å dele livet med. Da jeg kom til Thailand bodde de sammen, og hadde gjort det siden februar samme året. De bodde da i byen Ayuttuaya, vi arbeidet i nærområdet, nærmere bestemt en kraftlinje mellom Wang Noi og Rangsit. Jeg var nabo til (forsikrede) i hele perioden frem til firmaet reduserte antall arbeidsledere tidlig i 98 og han var en av de som ble "rasjonalisert" bort. (Samboer) hadde fast arbeid da de traff hverandre, men fant dette lite praktisk. Hennes arbeidsplass var i Bangkok, litt for langt borte til å reise frem og tilbake hver dag. Da inntekten til (forsikrede) var nok til at (samboers) inntekt egentlig kunne unnværes ble det bestemt at hun skulle si opp sin daværende jobb. Med et planlagt liv sammen var det jo et logisk skritt, og da (forsikrede) og jeg snakket åpent om det meste vet jeg at dette var planen. Ulykkesdagen møtte jeg (forsikrede) på Don Muang flyplass i Bangkok der vi snakket sammen inntil han måtte gå til utgangen. Vi planla blant annet at (samboer) og han skulle komme for å hjelpe meg og min samboer med flytting fra Rayong, hvor vi da bodde, til Ubon Ratchathani hvor vi bor nå. Meningen var da at vi skulle feire jula sammen der. Under denne samtalen kom det ikke fram noe som skulle tyde på at han hadde forandret mening om familieforholdet. 2/5
Etter å ha forlatt flyplassen dro jeg for å besøke venner i Bangkok. Kort tid deretter ble jeg oppringt av (samboer), der hun fortalte at hun trodde det hadde vært en flyulykke. Kl. 0300 samme natt kjørte jeg da ned til Surat-Thani for å bistå henne, men også for å identifisere (forsikrede). Jeg har kjent foreldrene til (forsikrede) nesten like lenge som jeg har kjent (forsikrede). Siden jeg gikk ut i fra at de hadde hørt om ulykken var det viktig også for dem at noen de kjente var på stedet slik at de kunne få visshet. Samboer anførte subsidiært at det ville stride mot avt.l. 36 å foreta forsikringsutbetaling til forsikredes foreldre. Det siteres fra argumentasjonen: I sitt siste brev av 1.10.01, skriver (Gjensidiges advokat) at selskapet bestrider at det er sannsynliggjort at (forsikrede) og (samboer) har hatt felles bopel de siste to årene han var i live. Han bør vel nå spesifisere nærmere hvilke deler av vår dokumentasjon han bestrider, og av hvilken årsak. I forsikringsvilkårene, side 7 (ulykke, dødsfall...) fastslås det at forsikringen gjelder i hele verden, men jeg ser ikke at noen punkter i vilkårene dekker den registreringsplikten for utenlandsboende forsikringstakere som (Gjensidiges advokat) påberoper seg. I stedet finner jeg at ordlyden i punktet om samboere..., kun omfatter samboere i Norge. Dette fordi jeg etterhvert som saken har gått frem, klart oppfatter ordet "Folkeregistret" som et egennavn for det norske folkeregistret. Det ser ut til at Gjensidig her har blitt klar over sine mangelfulle forsikringsvilkår, og da som eneste mulighet forsøker å påberope seg disse særnorske vilkårene for samboere. Når det gjelder denne aktuelle forsikringssaken er jeg av den oppfatning, at det er så urimelig at disse uklare vilkårene skal belastes den avdødes etterlatte samboer, slik at avt.l. 36 her helt klart må komme til anvendelse. Det kan heller ikke legges slik vekt på ambassadens manglende registrering av tidsrom for samboerskapet som (Gjensidiges advokat) gjør, da skjemaet som ambassaden bruker, ikke har noen slike rubrikker, men kun angivelse av sivilstand og navn.... Når det gjelder registreringen av (forsikredes) adresser i Thailand, viser jeg til brevet (vitnet) sendte til..., hvor det klart går fram hvor (forsikrede) bodde, og med hvem, før de flyttet til Surat Thani. Her kommer også tidspunktet for når de ble samboere klart fram. I brev fra (Gjensidiges advokat) til adv.... av 11.8.00, bruker (Gjensidiges advokat) ambassadens manglende rutiner for datoregistreringer, til å forsøke å sannsynliggjøre at (forsikrede) og (samboer) ikke var registrerte samboere over tid. Dette blir helt feil, da ambassaden i en faks til (Gjensidiges advokat) den 31.5.00 klart redegjør for hensikten med registreringene av nordmenn i Thailand. Det må være klart at den Norske ambassaden i Bangkok ikke foretar noen registreringer av varigheten av samboerskapene til nordmenn bosatt i Thailand. Ambassaden bekrefter da også det den kan. At (forsikrede), ved sin død, var registrert som samboer ved ambassaden. Hva har Gjensidige gjort for å undersøke om det rent faktisk er mulig for en norsk statsborger å registrere seg som samboer i et utenlandsk register, før de solgte forsikringen? Slik vilkårene fremstår, antar jeg at ingen slike undersøkelser er gjort. Dette viser at Gjensidige ikke har noen rutiner for gjennomføringen av slike registreringer. Slik jeg ser det, har Gjensidige solgt et produkt som ikke holder mål, og forsøker nå i ettertid å vri seg unna sitt åpenbare ansvar. Den tiden (forsikrede) bodde i Thailand, var han å betrakte som en midlertidig arbeidsinnvandrer, all den tid de ikke var gift ennå. Det er da neppe sannsynlig at han ville ha fått noen status som borger av Thailand, med offisiell registrering ved f.eks. registreringskontoret i Muang Surat Thani by, selv om han hadde forsøkt. (Jfr. norsk regelverk for innvandring, personnr. mm) 3/5
Hvor alvorlig samboerforholdet var, viser hans investeringer i bil, eiendom og hus i Surat Thani. Mer enn 200000 Nkr. Dette viser to ting. For det første, at han stolte fullt og fast på sin samboer, all den tid han selv ikke kunne stå som eier av Thailandsk eiendom, og for det andre, at et ekteskap mellom dem var nært forestående, da en slik livssituasjon ikke er gunstig på lang sikt. Når (Gjensidiges advokat) kommer med generelle betraktninger rundt samboerforhold, med henvisninger til "kun overnattinger", "kortere eller lengre varighet", og "mer eller mindre fast", finner jeg det lite relevant for dette samboerskapet. Han sier også "når partene ikke har felles barn, er det nødvendig å ha klare kriterier". Til dette er det å si at de hele tiden forsøkte å få barn, men at dette aldri lykkes dem. (Samboer) var operert for en cyste på en eggstokk, og på grunn av en tett eggleder på den andre siden, er hun avhengig av kunstig befruktning. Dette ble da også forsøkt, etter lang tids hormonbehandling, men desverre endte det med en abort. Disse opplysningene gis for å imøtegå (Gjensidiges advokat) når han stadig bestrider at de hadde samme bostedsadresse de siste to år før ulykken. Jeg vedlegger også en kopi av en bevitnelse fra det Thailandske advokatkontor, hvor (forsikrede) søkte råd den tiden han bodde i Thailand Man må vel kunne anta at to advokater som setter sitt gode navn og rykte på spill for å gi en slik erklæring er fullt ut troverdig. Gjensidige fastholdt at det ikke forelå dokumentasjon på samboerskap av to års varighet, og begrunnelsen siteres: Selskapet bestrider at det er sannsynliggjort at avdøde og klageren har hatt felles bostedsadresse de siste to årene. Det som er erkjent fra selskapets side er at de to har hatt et "forhold". Varigheten av dette og i hvilken utstrekning dette har vært et ekteskapslignende samboerforhold er ikke dokumentert. Saken har derfor ikke likhetspunkter med f eks avgjørelsen i sak nr 3202 hvor alle parter hadde erkjent at det forelå et faktisk samboerforhold med beviselig felles adresse og den eneste innsigelse var det rent formelle at det ikke forelå en registrering i Folkeregisteret. Poenget med kravet om registrering i Folkeregisteret er nettopp at man skal unngå diskusjon om faktiske forhold og hvilke bevis som skal stilles vedrørende et "samboerforhold". Jeg viser her til det som tidligere er angitt fra min side om at begrepet "samboerforhold" er et vidt begrep og har glidende overganger både med hensyn til innhold og når det kan sies å være etablert og når det opphører. Det er derfor intet urimelig å knytte dette begrepet opp til en formell registrering. Et vilkår om felles registrering av adresse i Folkeregisteret i to år er i seg selv ikke et urimelig avtalevilkår. Jeg kan da vanskelig se at en håndtering av dette kriteriet i det aktuelle tilfellet vil medføre et resultat som gjør at den klare vilkårteksten kan settes til side med hjemmel i avt.l. 36. Det er ikke opplyst noen spesielle forhold på klagers hånd som tilsier at det konkrete resultatet i denne saken skulle innebære en spesiell urimelighet. For øvrig vil jeg også vise til at den aktuelle forsikring er en kollektiv ulykkesforsikring tegnet av avdødes bedrift. Det er ikke opplysninger som tilsier at den er tegnet spesielt for å gi en sikkerhet eller dekning for klageren. FSN bes vurdere om forsikringssummen skal utbetales forsikredes samboer eller forsikredes foreldre. Tidligere uttalelser: samboer, ekteskapslignende forhold 1421 1798 1958 2781 2809 3126 3129 3202 3788 3803 3925 4/5
avt.l. 36 - gjeldsforsikring/livsforsikring 1272 2077 2914 2982 3027 3075 3202 3219 3230 3421 3658 3787 3803 3925 Forsikringsskadenemnda bemerker: Vilkårenes krav om registrering i Folkeregisteret synes å forutsette bopel i Norge eller i et annet land med tilsvarende system for bostedsregistrering. Når forsikringen gjelder uansett hvor i verden forsikrede har bopel, bør selskapet sørge for en formulering av samboerkriteriet som passer under alle forhold. Nemnda ser det slik at selskapet ikke kan kreve at felles adresse er registrert i folkeregister dersom slikt register ikke finnes der hvor forsikrede bor. I så fall må annen, tilsvarende betryggende dokumentasjon for to års samboerforhold godtas. Ved vurderingen av hvilken dokumentasjon som bør kreves, må det legges vekt på at kravet om registrering i Folkeregisteret er tatt med bl.a. for å markere at et kjæresteforhold ikke skal være tilstrekkelig til å gi krav på dekning under forsikringen. Det fremgår ikke av sakens opplysninger om avdøde minst to år før dødsfallet hadde meldt utflytting fra Norge, eller om han da fortsatt var registrert i norsk folkeregister med adresse i Norge. Hvis forsikrede ikke var registrert med adresse i Norge, er spørsmålet om det finnes tilstrekkelig dokumentasjon for to års samboerhold i Thailand. Sakens dokumenter inneholder ingen opplysninger om systemet for folke- og bostedsregistrering i Thailand. Det finnes heller ingen opplysninger av offisiell thailandsk eller norsk karakter som dokumenterer eller sannsynliggjør to års samboerforhold med felles bostedsadresse i Thailand. Den norske ambassaden hadde registrert at avdøde hadde samboer og hvem dette var, uten at det fremgår hvor lenge samboerforholdet hadde bestått. Det er heller ikke opplyst når registreringen i ambassadens register fant sted. I ambassadens register var avdøde registrert uten annen privat adresse enn arbeidsgiverens kontoradresse. Avdødes/samboerparets kjøp av eiendom et sted i Thailand fant sted omtrent ett år før dødsfallet, og bidrar derfor ikke til belysning av spørsmålet om samboerforholdets varighet. Nemnda er i lys av dette kommet til at forsikredes samboer ikke har krav på dekning under forsikringen. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Knudsen, Hauso, Lange og Slettmyr. 5/5