Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630 m Areal svartkurleområder: 5,3 da (øst) + 0,5 da (sørvest) + 0,7 da (nordvest) = 6,5 da Kommune/fylke: Oppdal, Sør-Trøndelag Tidligere registrert Dato: 01.07.2005 mm. Re-registrert i forb. m skjøtselsplan. Dato: 25.06.2014 Dato for skjøtselsplan: 28.11.2014 Registrert av: John Bjarne Jordal Registrert av: John Bjarne Jordal, sammen med grunneier Utformet av: John Bjarne Jordal LOKALITETSKARAKTERISTIKK: Lokaliteten er et delvis åpent øst- til sørøstvendt beite som er registrert som naturbeitemark, med noe einerbuskmark, skogholt og enkelttrær. Berggrunnen i området består av kalkspatholdig fyllitt, granatglimmerskifer og gneis. Løsmassene består av morene. Lokaliteten ligger (som mye av Oppdalsbygda) i mellomboreal vegetasjonssone (dvs. under fjellskogen) og dessuten i overgangsseksjon mellom oseaniske og kontinentale vegetasjonsseksjoner (dvs. middels kalde vintre, middels varme somre og middels tørt). Svartkurle forekommer i tre delområder (ortofoto). TIDLIGERE OG NÅVÆRENDE BRUK: Lokaliteten har vært beitemark i lang tid, lengre tilbake trolig også slåttemark. Fra 1973 til 2000 beitet NRF-kyr her om sommeren. Til ca. 1980 var det også sau på bruket. I perioden 2000-2008 har det vært beitet bare av ungdyr (lite beitetrykk, kyrne er i Gjevilvassdalen om sommeren). Lokaliteten har etter alt å dømme vært lite gjødslet. Ortofoto fra 1958 viser at lokaliteten og området mellom og nord for svartkurlelokalitetene var skogløst for vel 50 år siden. Nåværende drift: Fra 2009 har bruket drevet med sida trønderfe som ammekyr. I 2012 var lokaliteten godt nedbeitet, men det har ikke vært beitet i 2013-2014, kyrne har dratt rett på setra. Det har vært utført noe rydding på 1990-tallet, krattknusing med traktor på østligste del ca. 2006-2007 og senere flere ganger, sist 2012. VEGETASJONSTYPE: Vegetasjonen i de åpne partiene er dominert av frisk til tørr, middels kalkrik eng med en del dunhavre og dunkjempe, og mange urter. Av tre- og buskslag finnes det bjørk, furu, osp og gråor, ellers noe einer.
SVARTKURLE: Det foreligger tellinger av blomstrende svartkurle fra langt tilbake (delvis Frode Aalbu og Kåre Bandlien, de siste år egne tellinger/oppdal kommune). 1996: 92, 2000: 80, 2002: 77, 2003: 33, 2004: 233 (Kåre Bandlien), 2005: 81, 2006: 51, 2007: 35, 2008: 23, 2009: 46, 2010: 14, 2011: 18, 2012: 16, 2013: 14, 2014: 6. Tallene fra 2004 er det meste som er opptalt på en lokalitet i Oppdal, mens det har vært vesentlig mindre blomstring enn normalt de siste årene. Svartkurle har en hovedbestand i østre del av beitet, og videre med en liten forekomst i nordvestenden av lokaliteten, og dessuten én plante funnet i 2014 i sørvest utenfor tidligere avgrenset område (sør for kraftlinja). Arter: Av planter utenom svartkurle kan nevnes bl.a. aurikkelsveve, bakkestarr, bakkesøte, brudespore, dunhavre, dunkjempe, enghumleblom, finnskjegg, fjellfrøstjerne, fjelltistel, flekkmure, fuglestarr, gjeldkarve, grønnkurle, harerug, hengeaks, hårstarr, jonsokkoll, kattefot, kranskonvall, liljekonvall, marinøkkel, prestekrage, småbergknapp, småengkall, stortveblad, sumpmaure, tårnurt. Av sopp kan nevnes tuet køllesopp, blåstilket rødspore, lillagrå rødspore (VU - sårbar på rødlista), Entoloma longistriatum, fiolett rødspore (NT - nær truet på rødlista), rombesporet rødspore (VU), mørktannet rødspore og tyrkerrødspore (NT). Rødlistearter: Utenom svartkurle er det funnet fire rødlistede beitemarkssopp. STATUS/TILSTANDSBESKRIVELSE: Lokaliteten var i 2014 preget av gjengroing etter å ha vært uten beite de to siste årene og i hovedsak svakt beitetrykk i årene før det. Tilstanden som naturbeitemark vurderes som middels til mindre god. Det er oppslag av busker og mindre trær, videre mye dødgras. Uten tiltak vil lokaliteten bli gradvis mindre egnet som svartkurle-lokalitet i løpet av få år. KULTURMINNER: Ingen viktige kjent. VERDI: A - svært viktig. MÅL: Hovedmål er å bevare/øke bestanden av svartkurle. Et delmål er å bevare en kulturmarkseng med rikt artsinventar. SKJØTSELSBEHOV: Det er de siste årene gjort flere funn av enkeltplanter som viser at svartkurle finnes spredt utenfor det som har vært oppfattet som kjerneområdet. Det foreslås tiltak på tre delområder, se ortofoto. Pga. gjengroing er det behov for rydding av særlig busker, men også tynning av trær på alle tre delområder. Ved rydding bør man kutte helt ned til marka for å muliggjøre senere slått. Buskoppslag etter første rydding kan motvirkes ved å sette igjen noen større friske trær (jf. faggrunnlaget, vedlegg 3). Deretter er det ønskelig med ryddeslått i der hvor det er mulig å gjennomføre. Dette er bl.a. viktig for å få fjernet dødgras. Motorslåmaskin vil kunne brukes på noe, mens noe kanskje vil kreve annen redskap (ljå, ryddesag med kvast blad, beitepusser). Evt. bruk av traktor og krattknuser (brukt her tidligere) eller 2
beitepusser kan vurderes av nasjonal prosjektgruppe (næringsopphoping? virkning av traktorkjøring? vanskeligere med slått?). Ryddeavfall og slått gras bør fjernes. Etter restaurering må man vurdere om lokaliteten kan skjøttes med beiting, beiting i kombinasjon med slått eller bare slått. Dette styres delvis at driftsopplegget på gården. Slått ser foreløpig ut som mest sannsynlig skjøtsel, og bør etter skjøtselsplanskrivers oppfatning skje hvert annet år i august hvis det ikke beites. Graset tørkes et par dager og fjernes. I tillegg vurderes rydding av området mellom svartkurlelokalitetene og evt. videre nordover - et område som var skogløst i 1958 (jf. ortofoto). Generelle hensyn: Tilleggsforing, sprøyting eller gjødsling bør ikke skje i eller inntil svartkurle-lokaliteten. AKTUELLE TILTAK: Aktuelle restaureringstiltak: Rydding og skjøtselsslått på alle dellokaliteter. Rydding bør ta sikte på å fjerne mest mulig busker og en del trær, men sette igjen et utvalg større, friske trær (bjørk, furu). Ryddeavfall og evt. brenning av dette bør ikke berøre svartkurleområder, alt bør transporteres et stykke unna (kan f.eks. brennes i kanten av nærliggende dyrka mark i sørøst). I tillegg bør det etter rydding og fjerning av ryddeavfall gjennomføres en skjøtselsslått hvoretter graset samles opp og fjernes. Prioritering (år) 2015 Kostnad kr/ ant timer Kontroll /dato: Til vurdering: rydde området mellom de tre dellokalitetene til halvåpen hagemark (jf. 1958) 2016-2017 Aktuelle årlige skjøtselstiltak: Årlig vedlikeholdsrydding er trolig nødvendig. Det er ønskelig med årlig beiting av storfe. årlig Slått: Hvis lokaliteten ikke beites eller beitetrykket er for lavt (slik det har vært i senere tid), bør man forsøke å slå mest mulig av svartkurleområdene annethvert år (intervall kan vurderes av nasjonal prosjektgruppe, faggrunnlaget tilrår 3.hvert år). Alt gras fjernes. Ryddemetode bør i så fall ta hensyn til dette (lav stubbing, fjerning av ryddeavfall). 2015, deretter hvert 2. år UTSTYRSBEHOV: Ryddeutstyr. Slåtteutstyr hvis ikke tilstrekkelig beiting. 3
OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 2019. Årlig telling av blomstrende svartkurle i blomstringstida. Fortløpende vurdering av skjøtselsbehov. Ansvarlig: Oppdal kommune. ANSVAR FOR SKJØTSEL: Hovedansvar: grunneier. Om ønskelig kan ansvaret gis til andre. Kart Ortofoto (tatt 2009) med avgrensning av naturbeitemarkslokaliteten fra tidligere (svak skravur). Et utvalg funnsteder for svartkurle er markert med ringer med kryss. Felt med svartkurle for tiltak etter denne planen er inntegnet med blå strek. Til vurdering senere: rydding/åpning av området mellom delforekomstene; større buffersone i hovedforekomsten. 4
Ortofoto fra 1958, med omtrent samme utsnitt som forrige ortofoto (2009). Bildet viser at svartkurleområdene var bortimot skogløse for vel 50 år siden, videre også områdene lenger nordover som i dag er gjengrodd (kilde: www.norgeibilder.no). Siden dagens "skog" har såpass kort historie, kan det vurderes å rydde et større område. Svartkurla har trolig hatt en størrelse utbredelse her for noen tiår siden. 5
Foto Vestre del av hovedforekomsten. UTM 525615, 6942774, bildet er tatt mot nord. Østre del av hovedforekomsten. UTM 525654, 6942760, bildet er tatt mot nordøst. Her er det kjørt krattknuser flere ganger. 6