Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1
Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene (jan-mar 1). prosent av bedriftene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Det er overnattings- og serveringsvirksomheter som oppgir størst rekrutteringsproblemer, 1 prosent av bedriftene oppgir at de ikke har klart å rekruttere personer med de kvalifikasjonene som bedriften søkte etter. Dernest er det virksomhetene innenfor helse- og sosialtjeneste, hvor 1 prosent melder om rekrutteringsproblemer. Våren 1 har vi estimert at bedriftene i Østfold mangler 1 personer. Det er færre enn på samme tid i fjor. Størst var mangelen på arbeidskraft innenfor eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med 22 personer. Det var også høy mangel innen helse- og sosialtjenester med 1 personer, bygge- og anleggsvirksomhet med personer og varehandel med personer. Ser vi på yrkesgrupper, var det størst mangel på transportarbeidere, prosess- og maskinoperatører, akademiske yrker og ulike typer håndverkere. Yrkesgrupper som bedriftene melder at det er størst mangel på i Østfold våren 1: Transportarbeidere så som lastebil- og trailersjåfører, bussjåfører, anleggsmaskinførere Prosess- og maskinoperatører: Operatører innen næringsmiddelproduksjon og metallflatebehandling Helsepersonell, bl.a. sykepleiere, legespesialister og andre helseyrker Håndverkere, bl.a. sveisere, platearbeidere, anleggs- og industrimekanikere og bilmekanikere Salgsmedarbeidere Grunnskolelærere Personal- karriererådgivere Forventningene ett år fram i tid Årets bedriftsundersøkelse viser at prosent av virksomhetene i Østfold forventer økt sysselsetting de neste månedene. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn i fjor. Andelen bedrifter som forventer redusert sysselsetting er 1 prosent, en økning med 2 prosentpoeng fra fjoråret. Andelen bedrifter som ikke venter noen endring har økt fra prosent til prosent i 1. Resultatene fra vårens undersøkelse tyder på en positiv etterspørsel etter arbeidskraft kommende år, men at bedriftene ikke er like optimistiske som de var i fjor. Bedriftene innenfor informasjon- og kommunikasjon er mest optimistiske, der ingen av bedriftene i undersøkelsen melder om nedgang i antall ansatte. Overnattings- og serveringsvirksomheter er de nest mest optimistiske i forhold til økt sysselsetting for det kommende året, mens bedrifter innenfor trevareproduksjon og annen industri er de mest pessimistiske. Bedriftsundersøkelsen ble sendt ut til i underkant av bedrifter den 2. februar. Undersøkelsen varte til. mars. % av bedriftene besvarte undersøkelsen i Østfold. NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører hver vår en landsomfattende bedriftsundersøkelse. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge behovet for arbeidskraft for de neste tolv månedene, både når det gjelder type og antall personer. Ved å kjenne til næringslivets behov og forventninger kan NAV på en bedre måte bidra til kvalifisering og rekruttering av arbeidskraft. Bedriftsundersøkelsen brukes også som grunnlag for å utarbeide arbeidsmarkedsprognoser både nasjonalt og fylkesvis. Resultatene gir en god indikasjon på utviklingen i arbeidsmarkedet. I Østfold ble det trukket ut bedrifter i årets undersøkelse, prosent av disse svarte. Undersøkelsen pågikk i perioden 2. februar. mars. Det er bedriftenes forventninger for perioden februar/mars 1 februar/mars 1 som ligger til grunn for svarene. Undersøkelsen baserer seg på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler offentlig og privat næringsliv i fylket. Bedrifter med 2 ansatte eller færre inngår ikke i undersøkelsen. 2
Næringssammensetningen i Østfold Næringssammensetningen er en viktig bakgrunnsinformasjon når resultatene i bedriftsundersøkelsen skal vurderes. Totalt er det. sysselsatte med registrert arbeidssted i Østfold pr.. kvartal, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Nyere sysselsettingsstatistikk pr.. kvartal 1 blir publisert medio juni av SSB. Helse og sosialsektoren sysselsetter flest personer. Store deler av sysselsettingen er videre knyttet til varehandel, industrisektoren, bygg- og anleggsvirksomheter, undervisning og offentlig administrasjon. I neste avsnitt og i resten av rapporten vil vi presentere resultatene fra bedriftsundersøkelsen. Figur 1. Næringssammensettingen i Østfold. kvartal 1 (sysselsatte; antall og andel av totalt sysselsatte) Personlig tjenesteyting; ; % Uoppgitt; ; 1 % Jordbruk, skogbruk og fiske; 2; 2 % Bergverksdrift og utvinning; 1; % Industri; 1 ; % Ektrisitet, vann og renovasjon; 1; 1 % Helse- og sosialtjenester; 2; 2 % Bygge- og anleggsvirksomhet; ; % Off.adm., forsvar, sosialforsikring; ; % Forretningsmessig tjenesteyting; 21; % Undervisning; 2; % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift; ; % Finansiering og forsikring; ; 1 % Varehandel, reparasjon av motorvogner; 1; 1 % Informasjon og kommunikasjon; 21; 2 % Transport og lagring; 2; % Overnattings- og serveringsvirksomhet; 21; 2 %
Rekrutteringsproblemer I undersøkelsen stiller vi spørsmål om bedriften har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene, i perioden desember 1/januar 1 februar/mars 1. Rekrutteringsproblemer er her definert som at en bedrift har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn det de søkte etter. Med mislyktes menes at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere nye medarbeidere ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Fagkompetanse er viktig innenfor de fleste næringer og rekrutteringsproblemer kan være et signal om misforhold mellom arbeidsgivernes kompetansebehov og tilgjengelig arbeidskraft med ønsket kompetanse. Figur 2. Virksomheter i Østfold som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet ansette noen med annen formell kompetanse enn man søkte etter, etter næring. Prosent Overnattings- og serveringsvirksomhet Helse- og sosialtjeneste Produksjon av annen industri Transport og lagring Petroleum og kjemisk produksjon Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Eiendomsdrift, forretningsmessig og Industrien samlet Produksjon av elektriske og optiske Varehandel, motorvognreparasjoner Trevarer Bygge- og anleggsvirksomhet Nærings- og nytelsemidler Informasjon og kommunikasjon Undervisning Personlig tjenesteyting Elektrisitet, vann og renovasjon Ja, mislykket rekruttering siste mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Jordbruk, skogbruk og fiske Offentlig forvaltning I alt 1 1 1 1 1 I alt svarte prosent av bedriftene at de har opplevd rekrutteringsproblemer de siste månedene. Dette er høyere enn fjorårets resultat som var på prosent. Av bedriftene svarte prosent at de ikke fikk ansatt noen med de kvalifikasjonene de søkte etter. De valgte å ansette noen med lavere kvalifikasjoner. prosent av bedriftene har alvorlige rekrutteringsproblemer, det vil si at de har ikke klart å rekruttere den ønskede kompetansen og har ikke ansatt noen med lavere kvalifikasjoner. De bedriftene har dermed et udekket arbeidskraftsbehov. Bedriftene med rekrutteringsproblemer, ble bedt om å oppgi årsaken, og prosent oppga at det var mangel på kvalifiserte søkere. Dette er en liten bedring i bedriftenes muligheter å få tak i kvalifisert arbeidskraft sett i forhold til fjoråret da 2 prosent svarte det samme. Det var 1 prosent av overnattings- og serveringsvirksomhetene som svarte at de hadde mislyktes i å rekruttere ønsket arbeidskraft. prosent valgte å ansette noen med lavere eller annen kompetanse enn det man søkte mens prosent har alvorlige rekrutterings-problemer. Innenfor næringsgruppen helse- og sosialtjeneste oppgir 1 prosent at man har hatt rekrutteringsproblemer. Her var det prosent som løste dette ved å ansette noen med lavere kvalifikasjoner. I bedriftene med produksjon av annen industri (f eks steinhuggerier, steinullsbedrifter, ortopedtekniske bedrifter, betong mv) har rekrutteringsproblemene i sin helhet handlet om at man måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn det man søkte etter. Det samme gjelder bedriftene innen næringen produksjon av trevarer
Mangel på arbeidskraft Mangel på arbeidskraft blir i NAVs bedriftsundersøkelse estimert på grunnlag av bedriftenes besvarelser. Der spesifiserer bedriftene hvilke yrker man har mislyktes i å rekruttere og hvor mange personer dette dreier seg om. På grunn av utvalgets størrelse og variablenes detaljeringsgrad vil disse estimatene være usikre. Den samlede mangel på arbeidskraft i Østfold er estimert til ca. 1 personer, sammenlignet med 1 i fjor. Med prosents sannsynlighet ligger det udekkede behovet for arbeidskraft mellom og 1 personer i Østfold, utfra konfidensintervallets nedre og øvre grense. Figur. Estimert mangel på arbeidskraft innenfor ulike næringsgrupper inkludert konfidensintervaller for 1, målt i antall personer (avrundet til nærmeste 2) Eiendomsdrift, forretningsmessig Helse- og sosialtjeneste Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, Industrien samlet Transport og lagring Overnattings- og Nærings- og nytelsemidler Undervisning Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Informasjon og kommunikasjon Offentlig forvaltning Personlig tjenesteyting 1 1 22 1 1 1 2 Tabell 1. Estimert mangel på arbeidskraft innenfor ulike yrkesgrupper med konfidensintervaller, målt i antall personer (avrundet til nærmeste 2) Yrke 1* % konfidens intervall for estimert mangel 1* Lastebil- og trailersjåfører [,22] 2 Sykepleiere [,] Operatører innen næringsmiddelproduksjon [,1] <2 Operatører innen metallflatebehandling 2 [2,] <2 Sveisere 2 [,] <2 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 2 [,] <2 Anleggsmaskinførere 2 [,] 2 Andre helseyrker 2 [,2] 2 Personal- og karriererådgivere 2 [,] Legespesialister 2 [,] 2 Andre salgsmedarbeidere 2 [1,] Bilmekanikere 2 [,2] <2 Grunnskolelærere 2 [,2] Andre håndverkere 2 [,1] Bussjåfører 2 [1,2] 2 Platearbeidere 2 [,2] <2 * Avrundet til nærmeste 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Eiendomsdrift og forretningsmessig og faglig tjenesteyting er den næringsgruppen med størst utdekket behov for kvalifisert arbeidskraft. Den utgjør i årets undersøkelse 22 personer, noe lavere enn i fjor (1). Det er særlig stor mangel på Lastebilog trailersjåfører. Bedriftene melder også om mangel på jurister, regnskapsførere og ingeniører. Undersøkelsen viser også tydelige rekrutteringsproblemer innenfor helse- og sosialtjeneste, der det blant annet mangler sykepleiere, legespesialister, helsefagarbeidere, andre helseyrker, førskolelærere. Bygge- og anleggsvirksomhetene oppgir mangel på elektrikere og ledere av bygg- og anleggsvirksomheter. Innen varehandel og motorvognreparasjoner mangler man salgsmedarbeidere og bilmekanikere. Industrien samlet mangler anleggsmaskin- og industrimekanikere, platearbeidere, sveisere og operatører innen næringsmidler og metallflatebehandling. Transport og lagring melder om et udekket behov for lastebil- og trailersjåfører. Overnattings- og serveringsbedriftene melder om et udekket behov for kokker, bakere/konditorer, kjøkkenassistenter og gatekjøkken/cafémedarbeidere. Oversikten fordelt på yrker inneholder 1 yrker som etterspørres av bedriftene i Østfold. Tabell 1. viser de 1 yrkene med størst mangel, estimert og avrundet til 2 personer eller flere. Det betyr at det er ytterligere en rekke yrker som bedriftene melder om et udekket behov for, som ikke vises i tabellen.
I tabell 2 er den estimerte mangelen på arbeidskraft fordelt på yrker. Yrkene er gruppert etter yrkesfelt i samsvar med standarden for yrkesinndeling (STYRK-). Antall stillinger med mangel på kvalifisert arbeidskraft er angitt i parentes - avrundet til nærmeste 2. Det er mye større usikkerhet knyttet til estimatene for yrker enn det vil være for estimatene for næringer. Dette fordi det er færre bedrifter som har oppgitt mangel på et yrke enn innen en næring. Yrker som er oppført uten at det er oppgitt noe antall i parentes, er yrker hvor det er registrert en viss mangel, men færre enn til at det er grunnlag for å avrunde oppover til 2. For yrkene som er tatt med i tabell 2 er konfidensintervallets nedre grense minst 1. Som eksempel betyr det at med prosents sannsynlighet er mangelen på bussjåfører 2 personer, innenfor et intervall på minst 1 person og høgst 2 personer. Yrkene der konfidensintervallets nedre grense er, er utelatt i tabellen. I Østfold er det udekket behov for arbeidskraft 1 fortrinnsvis innenfor prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere, akademiske yrker og håndverksyrker. Tabell 2. Mangel på kvalifisert arbeidskraft etter yrkesfelt. Østfold 1 Ledere Ledere av bygge- og anleggsvirksomhet Ledere av industriproduksjon mv. Personalsjefer Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske Ingen registrerte behov Håndverkere og lignende Sveisere (2) Akademiske yrker Anleggsmaskin- og industrimekanikere (2) Sykepleiere () Bilmekanikere (2) Personal- og karriererådgivere (2) Andre håndverkere (2) Legespesialister (2) Platearbeidere (2) Grunnskolelærere (2) Elektrikere Førskolelærere Kopper- og blikkenslagere Programvareutviklere Bakere, konditorer mv. Spesialsykepleiere Verktøymaker, låsesmeder mv. Universitetsog høyskolelektorer/-lærere Metalldreiere mv. Vernepleiere Betongarbeidere Yrkesfaglærere Møbelsnekkere Lektorer mv. (videregående skole) Steinhoggere mv. Organisasjonsrådgivere mv. Systemanalytikere/-arkitekter Prosess- og maskinoperatører, Spesiallærere / spesialpedagoger transportarbeidere m.m. Andre lærere Lastebil- og trailersjåfører () Andre språklærere Operatører innen næringsmiddelproduksjon () Sivilingeniører (industri og produksjon Operatører innen metallflatebehandling (2) Spesialister i pedagogikk Anleggsmaskinførere (2) Jurister og advokater Bussjåfører (2) Andre stasjonære maskinoperatører Høgskoleyrker Operatører innen metallurgiske prosessfag Andre helseyrker (2) Truckførere Andre ingeniører Kran- og heisførere mv. Regnskapsførere Operatører innen trelastproduksjon Religiøse yrker Andre yrker innen forretningstjenester Kontor- og kundeserviceyrker Regnskapsmedarbeidere Yrker uten krav til utdanning utover grunnskole Kjøkkenassistenter Salgs-, service- og omsorgsyrker Andre salgsmedarbeidere (2) Kokker Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. Helsefagarbeidere
Sysselsettingsforventninger På spørsmål om sysselsettingsforventninger oppgir bedriftene antall ansatte i dag og om de forventer oppgang, nedgang eller uendret antall ansatte. Resultatene sier noe om bedriftenes forventninger om sysselsettingen i året som kommer. Erfaringer fra tidligere undersøkelser har vist at sysselsettings-forventningene i offentlig sektor ofte er lavere enn privat sektor mens den reelle utviklingen har vist en stigende trend. Dette kan blant annet henge sammen med en uavklart budsjettsituasjon i offentlig sektor på undersøkelsestidspunktet. Figur. - Forventet arbeidskraftbehov kommende år (andel bedrifter i prosent) 2 1 2 21 22 1 1 1 1 Figur. - Forventet sysselsetting innen de ulike næringene i det kommende året Nedgang Oppgang Uendret Figur. viser andelen bedrifter som forventer nedgang, oppgang og uendret bemanning om ett år. Resultatene fra vårens undersøkelse tyder på stabil positiv etterspørsel etter arbeidskraft, men situasjonen er mindre optimistisk enn fjoråret. Det er prosent av bedriftene som venter å øke bemanningen de neste månedene, hvilket er en nedgang med 2 prosentpoeng fra fjoråret. Det er 1 prosent av bedriftene som venter nedbemanning i løpet av det kommende året. Det er en oppgang med 2 prosentpoeng fra 1. Andelen bedrifter som ikke venter noen endring har gått opp fra prosent til prosent i 1. Resultatene fra vårens undersøkelse tyder på en positiv etterspørsel etter arbeidskraft kommende år, men at bedriftene ikke er like optimistiske som de var i fjor. Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien samlet Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk Petroleum og kjemisk Produksjon av annen industri Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og Produksjon av elektriske og Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, Transport og lagring Overnattings- og Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og Eiendomsdrift, Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt Nedgang Uendret Oppgang 2 2 1 1 1 2 1 1 2 1 1 1 1 2 1 21 2 21 2 1 2 2 1 1 Figur. viser andelen bedrifter som forventer nedgang, uendret og oppgang i sysselsettingen i det kommende året. I 1 av 2 næringsgrupper er det flere bedrifter som venter oppgang enn nedgang i antall ansatte. 2 av bedrifter innen informasjon og kommunikasjon forventer økt bemanning, de øvrige av venter uendret situasjon. Ingen bedrifter venter nedgang her. Dette er den mest optimistiske næringen i årets undersøkelse. Det er også den næringen som har høyest andel av bedrifter i år som melder om oppgang i sysselsettingen. Blant industribedriftene i Østfold er det store variasjoner. Noen næringer melder om forventet oppgang i bemanningen, som for eksempel produksjon av maskiner og utstyr og tekstil- og trevarer. Nærings- og nytelsesmidler signaliserer uendret situasjon. Nedbemanning er forventningene innenfor treforedling og grafisk produksjon, trevarer og produksjon av annen industri.
Figur. NAVs sysselsettingsbarometer, nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen i Østfold, etter næring. Prosent 1 og 1. Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Transport og lagring Produksjon av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Tekstil- og lærvarer Bygge- og anleggsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og Helse- og sosialtjeneste Jordbruk, skogbruk og fiske -1 Produksjon av metallvarer Produksjon av elektriske og optiske Offentlig forvaltning Personlig tjenesteyting Petroleum og kjemisk produksjon Bergverksdrift og utvinning Nærings- og nytelsemidler Industrien samlet Varehandel, motorvognreparasjoner Finansierings- og forsikringsvirksomhet Treforedling og grafisk produksjon Undervisning -1 Trevarer -1 Produksjon av annen industri I alt 1 1-2 - -2 - -- - 2 22 22 1 1 1 1 1 1 Figur. NAVs sysselsettingsbarometer, nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter fylke. Prosent 1 og 1. Akershus Sør-Trøndelag Oslo Hordaland Vestfold Troms Oppland Aust-Agder Rogaland Finnmark Buskerud Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Telemark Totalt - -1 1 1-1 2 1 1 1 1 1 1 1 2 Offentlig sektor består av: offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester. Det er flere virksomheter innen offentlig forvaltning og helse- og sosialtjeneste som venter økning i sysselsettingen enn nedgang. Innen undervisning melder en større andel av virksomhetene nedgang i arbeidsstokken enn oppgang. Figur. viser sysselsettingsbarometeret i Østfold 1 og 1 fordelt på næring. I Østfold ser majoriteten av næringene, 1 av 2, optimistisk på framtidig sysselsetting. Sammenlignet med fjoråret har nettoandelen bedrifter som forventer økning i sysselsettingen har gått ned fra prosent i til prosent, På landsbasis er bedriftene optimistiske totalt sett, men mindre optimistiske enn i fjor. Nettoandelen bedrifter som forventer økt bemanning kommende år er på prosent, mot prosent i fjor, se figur. Østfold har en større nedgang enn landet, fra til prosent, men trenden er lik utviklingen i landet. Selv om de fleste fylkene i år har en lavere nettoandel virksomheter som venter økt sysselsetting de neste tolv månedene, er sju fylker mer optimistiske enn i 1 (figur ). I Akershus, et av nabofylkene til Østfold, er det en større nettoandel bedrifter i år som venter oppgang i sysselsettingen sammenlignet med fjoråret, en økning fra prosent til 1 prosent. NAVs sysselsettingsbarometer Barometeret viser nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen. Det er differansen mellom andel bedrifter som venter oppgang og nedgang i sysselsettingen, som blir betegnet som nettoandel. Vi ser bort fra de bedrifter som forventer uendret bemanningssituasjon. Nettoandelen kan tolkes som et mål på hvordan stemningen er blant bedriftene. Dersom nettoandelen er positiv, er det flere bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen enn en nedgang. Tallverdien i barometeret vil imidlertid ikke være påvirket av hvor stor endring i sysselsettingen bedriftene forventer, men avdekker kun om bedriftene forventer reduksjon eller økning i sysselsettingen. Det er derfor mest interessant å se på endringen i sysselsettingsbarometeret fra året før.