sosiologisk tidsskrift Forfatterveiledning Sosiologisk tidsskrift publiserer artikler, kommentarer og bokomtaler. Manuskriptene skal i hovedsak være på norsk, men redaksjonen kan vurdere bidrag på dansk, svensk eller engelsk i tilfeller der det er gode grunner for det. 1 Vi ber bidragsytere til Sosiologisk tidsskrift følge rådene og standardene i denne veiledningen 2 for manuskriptformater, språk og referanseføring. Bidrag som ikke følger tidsskriftets mal vil kunne bli refusert på dette grunnlag eller bli forsinket i publiseringsprosessen senere. Vi antar at forfattere har gjort seg kjent med tidligere publiserte artikler i tidsskriftet og dermed hva slags temaer og skrivestil (sjanger) som benyttes. Når det gjelder de tekniske detaljer (som forfatterbiografi, sammendrag og lignende) er det artikler publisert fra 2012 som må brukes som mal, siden formatet før dette året er noe annerledes. Dersom man er i tvil om eget arbeid (tema og/eller stil) er relevant å publisere for tidsskriftet, kan man gjerne ta kontakt med redaksjonen på epost, helst vedlagt et sammendrag eller annen kortversjon, for en foreløpig (og rask!) redaksjonell tilbakemelding før fagfellevurdering. 1 Manuskripter på annet språk enn norsk er generelt akseptert der forfatter ikke har norsk som arbeidsspråk, men like fullt ansatt ved norsk institusjon. Bidrag på engelsk fra norskspråklige forfattere blir i all hovedsak ikke akseptert. 2 Denne forfatterveiledningen er utviklet av Aksel Tjora (redaktør f.o.m. 2010 t.o.m. 2013). Etterfølgende redaksjoner for Sosiologisk tidsskrift står fritt til å bruke og revidere dette dokumentet. 1
Manuskripter Tidsskriftet publiserer ulike artikkelformater. For hvert av disse gjelder spesifikke krav til lengde og innhold. For alle bidrag skal det følge en startside som inneholder: forfatternavn og artikkeltilknytning 3, adresse, telefonnummer og epostadresse, forfatterbiografi på 40-70 ord (som inkluderer stilling, arbeidssted, høyeste akademiske grad og når denne er oppnådd, sentrale forskningsområder og/eller publikasjoner eller tidsskrifter, epostadresse) skrevet i 3. person, som kommer til å stå etter artikkelen. Biografien skal skrives som sammenhengende setninger, ikke stikkord (se numre fra 2012 og utover). For vitenskapelige artikler skal startsiden også inneholde: norsk og engelsk tittel og eventuelt undertittel 4 norsk sammendrag (100-110 ord) 3 5 nøkkelord på norsk Det forutsettes at manuskripter ikke er publisert tidligere og ikke er under vurdering av andre. Bruk halvannen linjeavstand og en skrifttype du trives med, i 12 punkts størrelse. Nummerer sidene. Manuskripter skal sendes som vedlegg (i formatene doc, txt eller rtf) på elektronisk post til sosiologisk.tidsskrift@hsl.uit.no. Kvittering for mottatt manuskript sendes normalt fra redaksjonssekretær innen 24 timer, og det er helt greit å purre om man ikke har mottatt kvittering for mottatt manuskript innen 3 dager. Vitenskapelig artikkel Artikkelen analyserer og drøfter et sosiologisk relevant tema med utgangspunkt i empirisk og/eller teoretisk analyse, gjerne med en lengde på rundt 8000-8500 ord, inkludert referanseliste og sammendrag. Både lengre og kortere artikler kan aksepteres dersom lengden tjener artikkelens innhold. 3 Med artikkeltilknytning menes den arbeidsgiver (institusjon) som publiseringspoeng skal kanaliseres gjennom. Dette vil stå ved forfatters navn på artikkelens første side. Forfattere med flere tilknytninger (som for eksempel har en toerstilling) kan når de oppgir denne tilknytningen (eller tilknytningene) bestemme hvilken arbeidsgiver som skal «premieres» for arbeidet gjennom det nasjonale finansieringssystemet for vitenskapelige publiseringer. Hva bidragsytere oppgir her kan i noen tilfeller være avhengig av hva slags avtaler de har med sine arbeidsgivere, selv om det vanlige er at hovedarbeidsgiver oppgis. 4 Dersom man bruker tittel og undertittel, bør hovedtittel være kort, mens undertittel er lengre, mer fullstendig og forklarende. Disse skal skilles med kolon. 2
Artikkelen vurderes gjennom dobbeltblind fagfellevurdering av to eller flere konsulenter og skal derfor anonymiseres ved innsending (se eget avsnitt lenger ned). Bare startsiden (som spesifisert over) skal identifisere forfatter(e). En artikkel som er publisert i Sosiologisk tidsskrift gir publikasjonspoeng (Cristin nivå 1) i det norske finansieringssystemet for vitenskapelige publiseringer 5. Etter eventuell aksept skal forfatter også sende inn engelsk sammendrag (som skal være 20 ord færre enn det norske sammendraget) og nøkkelord, samt noen linjer om artikkelen, hvor man takker finansieringskilder, deltakere (informanter) i forskningsprosjekter, hjelpende institusjoner og personer underveis i forskningen og skrivingen, ofte inkludert tidsskriftets konsulenter og redaksjon (dersom disse har bidratt). Etter aksept kan man også gjøre justeringer i manuskriptet som ellers røper forfatter (selvreferanser etc). Kommentarartikkel Artikkelen kommenterer et sosiologisk (teoretisk eller metodisk) tema, et forskningspolitisk eller samfunnsaktuelt forhold med sosiologisk relevans eller en tidligere artikkel i tidsskriftet, med en lengde på 2000-4000 ord inkludert referanseliste. Artikkelen vurderes av redaksjonen og unntaksvis gjennom dobbeltblind fagfellevurdering. Kommentarartikler kan gjerne ha en tydeligere polemisk karakter enn det man forventer av en vitenskapelig artikkel. Andre former for bidrag, som intervjuer av sentrale sosiologer, begrepsdrøftinger eller mer eksperimentelle tekster ønskes også velkommen. Ta kontakt med redaksjonen for å diskutere idéer som ikke klart ligger innenfor rammen. Svarkommentar Artikkelen svarer konkret på kommentar til egen tidligere publisert tekst. Svaret har en lengde på maksimum 2000 ord inkludert eventuell referanseliste og vil normalt trykkes i samme nummer av tidsskriftet som den kommentaren det svares på (og dermed etter invitasjon fra redaksjonen). Bokomtale En bokomtale har en ramme på 800-1200 ord og skal i hovedsak drøfte bokas kvaliteter og sosiologiske relevans. Presentasjon og direkte gjengivelse av bokas innhold bør ikke dominere. Bokomtaler skrives etter invitasjon fra redaksjonen, men vi aksepterer også forslag fra bidragsytere som vil omtale spesielle bøker. Vi akseptere normalt ikke omtaler som er skrevet på eget initiativ uten avtale med redaksjonen på forhånd. I hovedsak er det norskspråklige bøker som omtales, men unntak gjøres. 5 http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/. 3
Bokessay Et bokessay omtaler og diskuterer flere bøker og bør ha en lengde på 2000-4000 ord. Bokessayet skal ha en egen overskrift. Redaksjonen tar gjerne imot idéer til bokessay fra interesserte bidragsytere. Forfatterskap Tidsskriftet er opptatt av gode etiske og kollegiale sedvaner rundt om i miljøene når det gjelder forfatterskap. Tradisjonelt har man i sosiologien stilt strenge krav til forfatterskap (derav ofte mange eneforfatterskap og sjelden mer enn tre forfattere av sosiologiske tekster) og heller vært generøs i forord og takksigelser 6 ( acknowledgements ). Den sosiologiske (og generelt samfunnsvitenskapelige) tradisjonen skiller seg på dette punkt fra flere andre, for eksempel den medisinske og naturvitenskapelige, hvor man som regel er mer generøs med forfatterstatus, for eksempel gitt på bakgrunn av prosjektledelse og/eller autoritet (æresforfatterskap). Siden mange sosiologer publiserer tekster med utgangspunkt i flervitenskapelig samarbeid, kan det være viktig å vise til noen rammer for herværende tidsskrift (og strengt tatt samfunnsvitenskapelige tidsskrifter generelt). Hvem som står som forfattere og forfatterrekkefølge bør diskuteres tidlig i de tilfeller der flere skriver sammen, for å unngå uoverensstemmelser. Tidlig enighet om slikt bør nedtegnes skriftlig i prosjektbeskrivelse eller lignende. Særlig kan dette være viktig i tilfeller hvor statusforskjeller (for eksempel mellom veiledere og veiledede) kan gjøre slike diskusjoner asymmetriske og der forskere fra ulike forfatterskapskulturer (og derav med ulike forventninger) skriver sammen. Når bidragsytere kommer til i løpet av et skrivearbeid bør det avklares tidlig om disse skal ha status som medforfattere eller navngitte bidragsytere som takkes i om artikkelen. Redaksjonen av Sosiologisk tidsskrift ønsker at følgende retningslinjer 7 følges, og gjerne brukes som utgangspunkt for diskusjoner med prosjektdeltakere og potensielle medforfattere: Forfatterskap skal bare gis til dem som har gitt et intellektuelt bidrag til forskningen. Bidrag til å få finansiert forskningen eller generell veiledning er ikke grunnlag for forfatterskap. En forfatter skal ha bidratt direkte til minst to av følgende fire delaktiviteter, (1) initiering og design, (2) datagenerering og prosessering, (3) analyse og tolkning og (4) skriving av betydelige deler av artikkelen. Enhver som står som forfatter skal ha gjennomgått kritisk de ulike utkastene mot endelig versjon. 6 I forbindelse med ny layout i nr. 1 2012 har vi formalisert takksigelser i et eget avsnitt Om artikkelen som alle vitenskapelige artikler skal inneholde. 7 Jeg har benyttet den britiske sosiologforeningens retningslinjer www.britsoc.co.uk/library/authorship_01.doc som utgangspunkt. 4
Enhver som står som forfatter skal være i stand til å forsvare artikkelen som helhet (men ikke nødvendigvis måtte kunne redegjøre for alle tekniske detaljer). Når studenter og stipendiater publiserer fra sitt prosjekt og har medforfatter(e), for eksempel veileder(e), skal student/stipendiat normalt stå som førsteforfatter. Redaksjonen håper ovenstående punkter kan benyttes som utgangspunkt for gode skrivesamarbeid både innad i sosiologien og mellom sosiologien og andre vitenskaper. Språk Sosiologisk tidsskrift har et ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle et norsk sosiologisk fagspråk, samt å ivareta godt norsk språk for formidling av sosiologisk forskning. Bruk helst kollegial hjelp og eventuelle språkvaskere før du sender manuskript til tidsskriftet. Godt språk bedrer sjansene for å få en artikkel akseptert. Noen røffe tips: Bruk enkle ord der de er dekkende! Når det sosiologiske språket for utenforstående kan synes ugjennomtrengelig, så er det delvis fordi faget trenger presise entydige begreper. Men det er nok også fordi mange sosiologer uttrykker det enkle unødvendig komplisert. Vi ønsker å unngå dette sistnevnte i tidsskriftet. Vi ønsker at artiklene skal både ha høy lesbarhet og høy presisjon, med andre ord bruke et nyansert, men ikke forvansket språk. Kan du for eksempel bytte ut «inkonsistens» med «sprik» uten at meningen endres? Tenk også etter om det finnes bedre enkle «rotnorske» ord i stedet for fremmedord eller fornorskede utenlandske ord. Bruk aktiv, ikke passiv! I konservativt vitenskapelig språk brukes passivt språk for å fjerne forskeren som subjekt. Dette anser vi som uheldig i moderne sosiologi. Ikke skriv «Det argumenteres her for...» eller «Intervjuer ble utført..», men heller «Jeg (eller vi) vil hevde at...» eller «Vi intervjuet...». Vaksinér din tekst mot moderne språklige epidemier! Når du skriver «fokus» eller «fokusere», er det virkelig dette du vil si? Når du skriver «i forhold til», er det virkelig en sammenligning du gjør? Eller skulle det stått «om», «for», «når det gjelder», «i forbindelse med» eller noe annet? Når du skriver «osv» eller «etc», er det virkelig noe mer? Hvorfor ikke skrive utfyllende eller være åpen om at du ikke kommer på hva mer som skulle vært der? 5
Tenk på tegnsetting og setninger! Vær nøye med tegnsetting. Unngå bruk av skråstrek «/» dersom du kunne brukt «og» eller «eller». Bruk komma rundt innskutte bisetninger heller enn tankestrek. Unngå unødig lange setninger: Om en setning går over mer enn to linjer, kan den deles eller kuttes ned på annen måte? En tanke blir ikke mer sofistikert eller intellektuell om den er komplisert formulert. Overskrifter Bruk overskrifter på maksimum 2 ulike nivåer. Bruk nummerering av disse på innsendte manus. Selv om nummerering ikke er med i de trykte artiklene tydeliggjør nummereringen forfatters oppbygning av artikkelen, og gjør at stiling av artikkelen blir slik forfatter hadde tenkt. Sluttnoter Tidsskriftet benytter sluttnoter og ikke fotnoter. Vi ber om at antall noter holdes på et minimum. Det skal ikke være note til tittelen (takksigelser skal settes i eget avsnitt om artikkelen, se ovenfor). Anonymisering Vitenskapelige artikler (og unntaksvis kommentarartikler) gjennomgår fagfellevurdering. Det er derfor viktig at manuskriptet er anonymisert slik at konsulenter ikke skal kunne kjenne igjen artikkelens opphavsperson(er). Forfatter må påse at det i manuskriptet ikke er elementer som indentifiserer opphavet. For eksempel bør referanser til egne arbeider skrives på en måte som ikke viser at de er egne. Selvreferanser kan gjerne utelates, for å settes inn etter en eventuell aksept. Eventuelt kan man skrive «forfatter» i stedet for forfatteres navn dersom det i teksten går fram at dette er forfatternes egne arbeider. Stryk disse fra referanselista (som også settes tilbake etter eventuell aksept). Tabeller og figurer Tabeller og figurer nummereres fortløpende (hver for seg: tabell 1,2,3,... figur 1,2,3,...) og skal plasseres på ønsket sted i teksten. Figurer skal være i sort/hvitt. Fargeillustrasjoner blir ikke godt gjengitt når utgaven trykkes i sort/hvitt, så bruk derfor bilder i gråtoner med god kontrast. Figurtittelen skal ikke inkluderes i figuren, men skal stå separat, over figuren. Noter til figuren (kilde eller liknende) skal også stå utenfor figuren, og skal plasseres under. Sosiologisk tidsskrift er i hovedsak et medium med flytende tekst. Bilder, figurer eller tabeller bør brukes der de på godt vis tilfører viktig informasjon til den flytende teksten. Etter eventuell aksept vil det være aktuelt å be om at figurer og tabeller legges ved som egne dokumenter. Dersom det ikke er forfatteren selv som har laget illustrasjoner skal navnet på tegner eller fotograf oppgis. Forfatteren må selv innhente tillatelse til bruk av tidligere trykte illustrasjoner. Mal for litteraturreferanser 6
Følgende formatering skal brukes for referanser i teksten og i referanseliste for artikler i Sosiologisk tidsskrift. Samvittighetsfullt detaljarbeid fra forfatters side effektiviserer den redaksjonelle bearbeidingen og forhindrer unødige forsinkelser. Det er viktig å dobbeltsjekke referanseliste mot referanser i tekst, for å sørge for at ingen referanser som er i teksten ikke er i lista og ingen referanser som er i lista ikke er i teksten. Bruk av referanseverktøy (Endnote, Reference Manager og lignende) Dersom du bruker programmer for å håndtere referanser, skal aktive koblinger fjernes før innsending til tidsskriftet ( Remove Field Codes heter denne funksjonen i Endnote). Sjekk deretter at referansene i teksten og referanselista stemmer nøyaktig med ST sin mal. Det er svært viktig at dette gjøres for å unngå automatisk omformatering av referanser i et manuskript som allerede er korrekturlest. Vi returnerer umiddelbart bidrag med aktive referansekoblinger. Redaksjonen har laget en referansemal til Endnote som passer brukbart til tidsskriftet, selv om den ikke er perfekt så langt. Last ned filen 8 og legg inn der Endnote har malene i ditt system (endnote/styles). Bidragsytere med annen referanseprogramvare oppfordres til å lage en mal for Sosiologisk tidsskrift og sende til redaksjonen. Referanser i teksten I teksten benytter man enten forfatternavn som del av setningen, med referanse som årstall i parentes, eller forfatter og årstall i parentes og en setning som kan leses uavhengig av referansen. Ved direkte sitater skal man bruke doble anførselstegn (gåseøyne) og oppgi sidetall etter årstall, skilt med kolon uten mellomrom. Sidetall skal også oppgis dersom man refererer til et spesifikt argument som er en liten del av en større tekst 9. Bruk komma før årstall og mellom flere kilder av samme forfatter og semikolon mellom flere ulike forfattere når disse er listet opp. Eksempler: Giddens (1990) påpekte tidlig den gjensidige avhengigheten mellom det lokale og globale nivået. Sosiale mønstre i for eksempel en organisasjonskultur eller administrativ struktur bidrar til å danne barrierer eller ufordelaktige posisjoner for noen grupper og privilegier for andre (Craig, 2007: 95). Sannheten er at hver bestanddel av Holocaust alle de tingene som gjorde det mulig var normal [...] i betydningen å være fullt ut i overensstemmelse med alt vi vet om vår egen sivilisasjon, dens ånd, prioriteringer, dens verdensbilde (Bauman, 1997: 41). Den sosiale rekrutteringen til høyere utdanning i Norge varierer både ved valg av studieretning og valg av lærested (Frøseth, 2006; Helland, 2006). For elitefag som medisin og jus er den sosiale rekrutteringen spesielt skjev (Hansen, 2005, 2000). 8 http://dl.dropbox.com/u/1966953/tjora.chicago.2012.ens. 9 Hovedregelen her er heller å oppgi sidetall en gang for mye enn en gang for lite. 7
Ved henvisninger til flere arbeider i samme parentes, skal disse listes opp kronologisk (med det nyeste arbeidet først) for eksempel slik: (Hansen, 2009; Helland, 2006; Andersen, 1993; Olsen, 1960). Er det flere arbeider fra samme år, avgjøres rekkefølgen av alfabetet. Dersom det er tre eller flere forfattere brukes m.fl. i teksten i stedet for å liste dem opp. I referanselista skal alle forfattere listes opp (men dersom det er flere enn 5 forfattere, listes bare de tre første forfatterne, etterfulgt av m.fl. ) I artikkelteksten: (Fröbel m.fl., 1980) I referanselista: Fröbel, F., Heinrichs, J. og Kreye, O. (1980) Sitater på inntil to linjer integreres i teksten og markeres med doble anførselstegn (gåseøyne). Navn på forfatter, årstall og sidetall skrives i parentes umiddelbart etter sitatet. Sitater på over to linjer skrives som et eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn. Navn på forfatter, årstall og sidetall skrives også her i parentes umiddelbart etter sitatet. I referanselista Her er detaljer viktige: Tegnsetting, parenteser, hva som er i kursiv, hvor det er mellomrom, og lignende, må være på plass. Man må være spesielt oppmerksom på oversetting til norsk ( og i stedet for & eller and i i stedet for in red. i stedet for ed. ). Ikke bruk tabulatortast, faste linjeskift eller gjentatte mellomrom innenfor hver referanse. Bruk kun linjeskift mellom referanser og la lista ha en rett venstremarg (som nedenfor hengende innrykk ordnes i trykkeriets ombrekking). Legg merke til at vi alltid bruker forfatters etternavn, etterfulgt av komma og initialer (dette gjelder alle forfattere og alle redaktører). Vi har et mellomrom mellom flere initialer, ikke bare punktum. Forlag og institusjoner er alltid knyttet til én by, ikke flere. Selv om for eksempel forlaget Sage har mange kontorer rundt om i verden, er den aktuelle boka gitt ut fra ett av dem, som vil stå først i listen over byer på bokas kolofonside (der hvor bokens tekniske detaljer er beskrevet). I USA er man opptatt av å spesifisere byer med tilhørende stat og vi følger dette konsekvent med statens tobokstavsforkortelse i blokkbokstaver uten punktum (se eksempel på dette under, for Redigert bok med én redaktør, hvor Tennessee er spesifisert med TN). Tidsskrifter skal staves ut i full tittel, ikke forkortelse. Merk at referansene alltid skal inkludere DOI (digital object identifier) for kilder som har dette (se eksempel for plassering nedenfor). DOI skal være en klikkbar URL, og plasseres til sist i referansen. Hvis du er usikker på hva DOI-koden til en referanse er, eller om en DOIkode finnes, kan du gjøre et raskt søk etter tittel, forfatternavn osv. på http://search.crossref.org/ Eksempel på plassering av DOI-kode med APA-referansestilen: J. Müller, The Sound of Silence, Historische Zeitschrift, 2011, 292: 1 29. DOI: http://dx.doi.org/10.1524/hzhz.2011.0001. Bok skrevet av én forfatter Hannertz, U. (1996) Transnational Connections. London: Routledge. 8
Bok skrevet av to forfattere Gilje, N. og Grimen, N. (1993) Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Bok skrevet av flere enn to forfattere Hagen, T. P., Jensen, K. og Sørensen, R. J. (2001) Kommunal organisering. Oslo: Universitetsforlaget. Redigert bok med én redaktør (regler som over ved flere redaktører) Gregor, T. (red.) (1996) A Natural History of Peace. Nashville TN: Vanderbilt University Press. Tidsskriftsartikkel 10 (regler som over ved flere forfattere) Rogstad, J. (2001) Små årsaker store forskjeller. Forklaringer på ulikhet i det flerkulturelle Norge, Tidsskrift for samfunnsforskning, 42: 623 644. Kapittel i redigert bok (regler som over ved flere forfattere) Russell, A. (2005) Trade, Money and Markets, i White, B., Little, R. og Smith, L. (red.) Issues in World Politics (s. 39-58). London: Palgrave. Avisinnlegg som har forfatter (kronikker o.l.) Dypvik, A. S. (2006) Den liberale venstresida, Morgenbladet 30.06.06. Avisartikler uten forfatter (skrevet av avisens redaksjon eller journalister) 11 Adresseavisen (2008) 'Spesiallaget sjokolade'. Hjembilaget s. 8, 22.02.2008. Offentlig publikasjon 12 UFD (Utdannings-og forskningsdepartementet) (2003) Ny lov om universiteter og høyskoler. NOU 2003:25. Oslo: Utdannings-og forskningsdepartementet. Internettkilde 13 Monsen, T. H. (2008) 'Dobbel latte og litt fellesskap, takk', forskning.no, http://www.forskning.no/artikler/2008/august/191230 (lesedato 18.01.2008). Masteroppgave, hovedoppgave eller doktoravhandling Valen, H. B. K. (2004) Engler med skit på vingene? En diskursanalytisk studie av rekeindustriens praktisering av etikk, med utgangspunkt i bruk av fosfat i produksjonen av dobbeltfrosne, pillede reker. Masteroppgave. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Rapporter (og andre institusjonspublikasjoner) Rogstad, J. og Midtbøen, A. H. (2010) Fra symptom til årsak: Metodiske utfordringer og forskningsetiske dilemmaer ved bruk av tester i studier av diskriminering. Rapport 2009:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. 10 Vi tar med tidsskriftets årgang (volume) men ikke nummer (number/issue) siden dette går fram av sidetall. 11 Her kan man gjerne bruke full dato i selve artikkelteksten, med format DD.MM.ÅÅÅÅ. 13 Husk at de fleste internettkilder har en forfatter, som regel en person eller en institusjon. 12 Vær oppmerksom på hvem som er forfatter av offentlige dokumenter. Odelstingsproposisjoner og offentlige utredninger har for eksempel gjerne et departement som forfatter. 13 Husk at de fleste internettkilder har en forfatter, som regel en person eller en institusjon. 9
Merk ellers følgende: Noen få arbeider har ingen utgivelsesdato. Man skal da bruke 'udat.' både i den løpende artikkelteksten og i referanselisten. Hvis det er relevant informasjon, kan man oppgi et arbeids originale utgivelsesår i klammeparenteser, både i den løpende teksten og i referanselisten, for eksempel slik: I teksten: I referanselisten: Durkheim (2002 [1897]) hevdet at selvmordet var en genuin sosial handling. Durkheim, E. (2002) [1897] Suicide. A Study of Sociology. London: Routledge. Bruk ikke ibid. eller op.cit. 10