Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens betydning i avdelingen. Som kjent foreslår Arbeidsgruppa slik ombygging og et produksjonskjøkken for Aure kommune etter mandat fra Styringsgruppa. Arbeidsgruppas prioritering var som følger: Vurdere samlokalisering av helse-, pleie og omsorgstjenester på Gullstein. Vurdere antall sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger opp mot framtidig behov. Vurdere prinsipper for matproduksjon og utbringing. Jeg velger her å uttale meg om punkt to og tre. Som jeg forstår rapporten er det flere årsakssammenhenger som ligger her. Vi ønsker å legge til rette for bedre helsetjenester til kommunens innbyggere som skal tilpasses den enkelte til enhver tid. Dette er noe vi alle som jobber i pleie og omsorg har som mål i dag også. Personalet er opptatt av individuell behandling og pasientens medbestemmelse står i fokus. Dette i nært samarbeid med pårørende. Innhold i hverdagen og ønsker fra pasientene er viktige mål for oss. Pasienter i sykehjem har i gjennomsnitt fire til seks medisinske diagnoser samtidig, og omkring 75 prosent har demens. Alderspsykiatrien blir også en stadig større del av det geriatriske bildet. Dette er lidelser som kan oppstå etter 65 år, som angst, depresjon, akutt forvirring. Det kan være pasienter som bærer med seg psykiske lidelser fra tidligere i livet inn i alderdommen. Forsker Geir Selbæk viser til at nær 40 prosent av personer med demens har en psykose som en del av sin demenssykdom, og at mer enn 75 prosent av pasientene bruker fast ett eller flere medikamenter mot psykiske symptomer. Tustna sjukeheim er i dag drevet med 14 langtidsplasser og 1 avlastning/korttidsplass. Gjennomsnittsalderen på sykehjemspasienter er i dag svært høy, og som jeg har vist til, har mange et stort og krevende sykdomsbilde av blant annet kroniske sykdommer som krever høy og konsentrert kompetanse fra helsepersonell. 1
Det påpekes i prosjektrapporten at mange av dagens langtidspasienter i sykehjem ikke har behov for et aktivt behandlingsopphold. Flere har stabile tilstander av alderssvekkelse, og trenger primært døgnbaserte omsorgstjenester. Dette er en påstand som jeg kjenner meg lite igjen i. Vi vet at de siste årene har nivået for å få langtidsplass på sykehjemmene i kommunen vår blitt høynet. Pleie tyngden i avdelingen er betraktelig øket uten at personalressursen er vesentlig økt. Dette betyr at alle har behov for hjelp i de fleste av dagens gjøremål. At flere langtidspasienter har stabile tilstander av alderssvekkelse er dermed en sannhet med modifikasjoner. Vi har stadig oftere behandlingstiltak i samarbeid med sykehus og spesialisthelsetjenesten som krever sykepleierkompetanse døgnkontinuerlig i perioder. Vi tilstreber at de får være i sitt kjente og trygge miljø ved tilstander som har behov for overvåkning og tettere oppfølging av medisinsk ekspertise. Kvalitetssikring av rutiner i samarbeid med sykehjemslegen har også bidratt til at behov for legevakt er nede på et minimum. Dette har også bidratt til at utgifter på medisiner er redusert. Internundervisning og dyktiggjøring for å trygge personalet har vært et hovedfokus. Jeg er derimot ikke uenig i at det er viktig at våre brukere til en hver tid får tjenester på riktig nivå. Vi vet at hvordan tjenestetilbudet skal organiseres vil variere fra kommune til kommune ut fra ulike ønsker og behov. Det er særlig hensynet til nærhet til tjenestemottakeren, effektiv tjenesteproduksjon og lokalkunnskap som gir de beste mulighetene for å få et individuelt tilpasset tjenestetilbud og styrket brukerinnflytelse. Ved samtaler med bygdas innbyggere gir de uttrykk for at de ønsker å bo hjemme lengst mulig. De ønsker tilsyn, hjelp og trygghet i hjemmene sine. De fleste ønsker ikke å flytte i bemannet omsorgsbolig. Når de derimot blir så syke at de har behov for 24 timers omsorg vil de ha trygghet i sykehjem. Vi har Solbakken bofellesskap som er beregnet på funksjonsfriske demente. Det er en avdeling med høg ekspertise på demensomsorg. Vi ser likevel at når disse beboerne får en sykdom eller skade vil de i noen tilfeller ende opp på sykehjem for langtidsplass når korttidsopphold med rehabilitering ikke når frem. Derfor er jeg noe usikker på om Aure kommune vil ha tilstrekkelig med langtidsplasser fremover ved å bygge om Tustna sjukeheim til omsorgsenter på samme nivå som Solbakken. Vi opplever allerede stort trykk på sykehjemmene i kommunen. Tustna sykehjem har hele tiden fullt belegg med pasienter og slik har det vært de siste årene. Aure sykehjem har redusert noe på langtidsplassene, og 2.etasje er nå korttidsplasser og sykehjemmet har også øyeblikkelig hjelp funksjon som brukes aktivt av legene for å redusere sykehusinnleggelser. 2
Dette har det siste året gitt litt sviktende inntektsgrunnlag for sykehjemmene på grunn av at det allerede er reduksjon på langtidsplasser. Jeg ønsker å poengtere at begge sykehjemmene likevel drives godt og det er mange som får hjelp i dag med den organiseringen vi har. Det påpekes videre i rapporten at Sykehjemmet på Gullstein står overfor store investeringer innen brannvern, byggtekniske utbedringer, miljøkrav og kjøkkendrift, som gjør at Aure kommune uansett står overfor store kostnader ved fortsatt drift i denne bygningen. Det er ikke min plass å vurdere de økonomiske konsekvenser av den ene eller andre institusjonsform. Likevel vil jeg antyde at de økonomiske rammebetingelsene for avhjemlet drift som tiltenkt på hvilket som helst tidspunkt kan endre seg fra sentralt statlig hold. Nå er utbygging av sykehjemsplasser et satsningsområde. Det foreligger også mulighet for tilskudd til oppgradering innen brannvern og til rehabilitering/oppgradering av eldre sykehjem. Det kan ikke bortforklares at sykehjemmet på Gullstein har behov for utbedringer. Vi har over flere år via Enhetsleder påpekt de dårlige lysforholdene ved sykehjemmet. Dette ble et spesielt stort problem etter at amfiet i spisesalen ble overbygd. Også nedslitte gulv i fellesarealet er et hygienemessig problem. Når det gjelder annet vedlikehold innvendig har vi på dugnad og ved godt samarbeid med vaktmester malt opp enkelte pasient rom, stuer, korridorer og spisesal. Dette fordi det er viktig med en viss standard for å skape trivsel for pasienter, pårørende og ansatte. Det beskrives at kjøkkenet ved sykehjemmet er nedslitt. Det har lenge vært ønske om nytt gulvbelegg og en bedre praktisk løsning vedrørende plassering av inventar og utstyr. Vedrørende ernæring vet vi at 20-60 prosent av eldre brukere av kommunenes tjenester er underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Underernæring gir økt fare for andre sykdommer, lengre rekonvalesent samt større pleietyngde og økte medisinske kostnader. Sykehjem skal være mest mulig likt eget hjem. Maten skal være innbydende og måltidsrytmen tilpasset den enkelte. I eget hjem har vi alle kjøkken og vi nyter matlukten som stimulerer våre sanser når maten blir laget. Tustna sjukeheim er heldig å ha kjøkkenet midt i bygget. Her stimuleres sansene når det bakes, kokes og stekes. All mat er tilberedt fra grunnen av. Kokkene ved avdelingen er en ressurs for avdelingen og det legges til rette for tett oppfølging av den enkelte pasient. Pasientene får også komme med ønsker om hva de ønsker seg til middag, og er dermed direkte involvert når meny settes opp. Det er viktig med kort vei mellom kjøkken og pasient. Det er viktig med stort fokus på egenproduksjon noe som det i aller høyeste grad er tilfelle ved sykehjemmet på Gullstein. 3
Jeg tillater meg til slutt å konkludere over følgende. Er det en god løsning å bygge ned sykehjemsplassene vi allerede har. Hva skjer når det viser seg at vi har for få langtidsplasser. Vi vet at antall eldre i vår kommune vil øke fremover. Er vi sikre på at omhjemling av vårt sykehjem, med dets trygge og lovpålagte tjenesteytelser, virkelig er i tråd med det overordnede mål om at brukere og ansatte skal være i fokus? Antallet mennesker som har behov for den pleie og de tjenester som sykehjemmet tilbyr i dag vil ikke endres. Gjennomsnittsalderen på sykehjemspasienter er i dag svært høy, mange har et stort og krevende sykdomsbilde av blant annet kroniske sykdommer som krever høy og konsentrert kompetanse fra helsepersonell. Det er viktig å innse at kommunene kan være forskjellige og at omgjøring til omsorgsboliger kan være riktig i noen tilfeller. Å avhjemle hele sykehjemsavdelinger er imidlertid betenkelig. Har man fått innvilget sykehjemsplass, kan ikke kommunen skru ned omsorgsbehovet for den enkelte pasient. Det er også betenkelig at dette skjer av økonomiske grunner. Dere politikerne må ta tak i kvalitet og ikke bare tenke penger. En verdig alderdom er ofte på dagsorden i politiske debatter, det samme er sikring av god kvalitet og nok sykehjemsplasser. Jeg vil anbefale at det blir gitt et solid fokus på konsekvenser for brukere og ansatte i henhold til sektorens uttalte verdivalg og målsettinger mer enn på økonomiske betraktninger, før man vurderer å omhjemle Tustna sjukeheim og avvikle kjøkkendriften ved sykehjemmet. Jeg tillater meg også å kommentere at det i rapporten skrives at det kun er ved øyeblikkelig hjelp- avdelingen det er lovkrav til sykepleierkompetanse. Viser til Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie sist endret 01.07.2013. Paragraf 3-2 sier: Boformen skal ha tilknyttet: en administrativ leder, lege, sykepleier med ansvar for sykepleien og det antall personell som for øvrig er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand. Tustna den 03.10.2014 Med vennlig hilsen Elisabeth Daljord Halsbog Avdelingsleder Tustna sjukeheim 4
5