Emneplan for veilederutdanning i estetiske fag I Videreutdanning av veiledere for nyutdannede lærere og praksisstudenter (15 studiepoeng) Mentor Education in Visual and Performing Arts I Education of mentors for novice teachers and student teachers (15 ECTS) Deltid/Parttime Godkjent i studieutvalg 25.11.2015 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder fra studieåret 2016-2017 1
Emnekode og -navn Emneplan for veilederutdanning i estetiske fag I Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere og praksisstudenter Engelsk navn Mentor Education in Visual and Performing Arts I Education of mentors for novice teachers and student teachers Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk 1. Innledning Lærernes første år i yrket er krevende. Stortingsmelding nr.11 (2008-2009) Læreren - rollen og utdanningen legger vekt på en langsiktig satsing på nyutdannede lærere i grunnopplæringen. Intensjonen er nedfelt i en avtale inngått i 2009 mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og KS. Som et virkemiddel foreslås systematisk oppfølging av nyutdannede for i større grad å kvalifisere til yrket. Alle nyutdannede lærere skal tilbys veiledning i sitt første yrkesaktive år. Ordningen ble innført for nye lærere høsten 2010. I tillegg kreves det nå at alle praksislærere skal ha gjennomgått opplæring i veiledning for å sikre kvalitet i utdanning. Dette studiet har som formål å utdanne kompetente veiledere/praksislærere og bidra til økt kunnskap om de utfordringer som både nyutdannede lærere og praksisstudenter møter. Siktemålet er å gi erfarne lærere økt kompetanse i å veilede og støtte til nyutdannede lærere og praksisstudenter i estetiske fag, med spesiell vekt på profesjonslæring og yrkessosialisering samt ulike kunnskapsformer i estetiske fag. Dette gjelder fagområdene design, arkitektur, visuell kommunikasjon, kunst og håndverk samt drama og teaterfag. I følge avtalen mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og KS er det skoleeiers ansvar å sørge for at veiledningen skjer. Studiet har derfor også som formål å være til støtte for skoleeiere i deres arbeid med å utvikle gode veilederordninger. 2. Målgruppe Målgruppe for studiet er erfarne lærere i estetiske fag som skal arbeide som veiledere for nyutdannede lærere eller som praksislærere for studenter i praksis innenfor fagfeltet. 3. Opptakskrav Bestått lærerutdanning fra universitet eller høgskole og Minimum 3 års yrkeserfaring etter endt utdanning, innenfor undervisning/formidling i estetiske fag eller tilsvarende. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 2
4. Læringsutbytte Studieplanen for Veilederutdanning i estetiske fag I retter seg mot de særegne utfordringer nyutdannede og praksisstudenter møter i yrket. Studiet skal gi et teoretisk og praktisk grunnlag for å virke som veileder for nyutdannede lærere og som praksislærer for studenter i fagområdet. Det vektlegges å styrke veilederens/praksislærerens forståelse for det å utvikle praksisstudenten eller den nyutdannede som en del av en organisasjon og en profesjon. En kandidat med fullført og bestått Veilederutdanning i estetiske fag I har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskap om ulike veiledningstradisjoner og kommunikasjons- og samspillprosesser har kunnskap om ulike veiledningsteorier og metoder har kunnskap om de utfordringer en nyutdannet lærer eller praksisstudent møter gjennom temaer som klasseromsledelse, profesjonslæring, yrkessosialisering og ulike kunnskapsformer i estetiske fag har kunnskap om utfordringer knyttet til flerkulturelt og internasjonalt perspektiv, kjønnsog likestillingsperspektiv har kunnskap om etisk perspektiv på kommunikasjon i veiledning Ferdigheter: Studenten kan anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i egen veiledningspraksis i ulike lærings- og utviklingsprosesser kan gi veiledning og støtte til nyutdannede lærere og praksisstudenter har ferdigheter innen praktisk veiledning av nyutdannede lærere eller praksisstudenter i estetiske fag har ferdigheter innen kommunikasjon, relasjonsbygging og samspill har erfaring med veiledningsøvelser med medstudenter basert på ulike erfarte problemstillinger, og kan anvende praktiske gruppeøvelser i veiledning Generell kompetanse: Studenten har kjennskap til didaktiske og organisatoriske utfordringer nyutdannede og praksisstudenter står overfor i møte med lærerprofesjonen har tilegnet seg forståelse for etiske utfordringer knyttet til veilederrollen og kan reflektere over ulike sider ved veiledning har kjennskap til grunnleggende begreper i veiledning har kjennskap til profesjonsetiske problemstillinger/ etiske problemstillinger i yrkespraksis 5. Studiets innhold og oppbygning Veilederutdanning i estetiske fag I (15 studiepoeng) er et deltidsstudium over to semestre 3
Studiet består av: Veiledningspraksis nyutdannede og praksisstudenter Å være nyutdannet eller praksisstudent Kunnskap om veiledning Praktisk veiledning Etikk og samfunnsansvar 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i studiet inkluderer undervisning, individuelt arbeid, gruppe- og kollokviearbeid, nettbasert samarbeid samt arbeid i tilknytning til praksisfeltet gjennom Samlinger Nettbasert undervisning og samarbeid Veiledning, gruppeveiledning og oppfølging Arbeid i studiegrupper Problemorientering og selvstendig faglig analyse i oppgaver Drøfting og vurdering av teoretiske tilnærminger til veiledning gjennom eget praktisk veiledningsarbeid Studenten må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. For mer informasjon, se den enkelte emneplan under. Gjennom studiet skal studenten utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Disse ferdighetene og denne kompetansen kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom direkte dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i på alle samlinger. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisingsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i programplanen. Undervisingsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Timeplanen utarbeides og gjøres tilgjengelig for studenten på HiOAs nettsider. Disse blir lagt ut i god tid før oppstart. 7. Arbeidskrav Gjennom studiet skal studenten utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Disse ferdighetene og denne kompetansen kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i all undervisning. 4
Arbeidskrav Gjennom emnet skal studenten gjennomføre praktiske og teoretiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres gjennom muntlig presentasjon og/eller refleksjonsnotat/logger. Følgende arbeidskrav skal innfris innenfor de ulike hovedområdene: Arbeidskrav 1: Veiledningens hensikt og mål. Et refleksjonsnotat der relevant veiledningsteori er grunnlaget for en problematisering av veiledningsløsninger i problemområder hentet fra egen konkret veilederpraksis. Arbeidskravet kan løses i grupper eller individuelt. Enten rettet mot nyutdannede lærere eller mot praksisstudenter. Omfang ca. 1200 ord. Gruppearbeid omlag 2000 ord. Arbeidskrav 2: Veiledning i praksis. Praktisk veiledning av minst to nyutdannede lærere eller praksisstudenter i estetiske fag. Veiledningen skal baseres på de nyutdannedes eller praksisstudentenes behov. Det skal føres veiledningslogg som danner basis for en faglig presentasjon ved samling. Arbeidskravene skal være levert innen de frister som er angitt i undervisningsplanen og danner utgangspunkt for eksamen. Arbeidskrav 3: Krav om tilstedeværelsesplikt. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Ikke godkjente arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe, informasjon om dette står nærmere beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som ikke innfrir fristen for arbeidskravet på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studenter som får vurderingen ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med den aktuelle læreren. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. 8. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no 5
Skriftlig individuell hjemmeeksamen med overordnet tema: Refleksjon over praksis. Erfaringer fra arbeidskravene skal danne grunnlag for en skriftlig oppgave som belyser en konkret praksissituasjon gjennom refleksjon og drøfting av teori. Omfang om lag 2 000 ord. Tidsangivelse for oppgaven og nærmere retningslinjer vil bli gitt. Det benyttes to interne sensorer. Enten rettet mot nyutdannede lærere eller mot praksisstudenter. Eksamen vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Det gis karaktervurderingen bestått / ikke bestått. Vurderingskriterier Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen med bestått/ikke bestått Bestått Har vist et godt kunnskapsnivå for å kunne praktisere som veileder/praksislærer og har vist god evne til å reflektere over og drøfte hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Ikke bestått Har ikke tilegnet seg god nok kunnskap for å kunne praktisere som veileder/ praksislærer og har ikke vist god nok evne til å reflektere over og drøfte hvordan veiledning kan utføres på individ-, gruppe og organisasjonsnivå. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske faglige aktiviteter. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på http://www.hioa.no/studier-og-kurs/eksamen Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no 9. Pensum (Revideres for hvert studieår) I tillegg til oppgitt litteratur på ca. 1100 sider, kan det bli lagt til maks 200 sider tilvalgslitteratur fra ulike kursholdere. Det tas forbehold om endring/ revidering av pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studenten og under forutsetning av at endringer godkjennes av studieleder. Amundsen, Per Karl (2009). Å være nyutdannet lærer, behovet for veiledning og organisering av veiledning i skolen. Nesna: Høgskolen i Nesna. 21s. Bain, Christina (2004). Today's Student Teachers: Prepared to Teach versus Suited to Teach? Art Education, 57(3), 42-47. 6s. Brøyn, Tore (2014). Læreres arbeidsglede. Bedre skole, (3), 16-17. 2s. 6
Dale, Erling Lars (1993). Den profesjonelle skole: med pedagogikken som grunnlag. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 9-64. 55s. Heggen, Kåre (2008). Profesjon og identitet. In Anders Molander & Lars Inge Terum (Eds.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget, 321-332.12s. Imsen, Gunn (2009). Lærernes profesjonalitet og nye styringsregimer. Bedre skole, (1), 42-49. 8s. Johnsen, Bjørg (2013). «Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser?» Oppmerksomhet, observasjon tilbakemelding. HiOA Tema (2). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. 39s. Kaiser, Matthias (2000). Hva er vitenskap? Oslo: Universitetsforlaget, 152-169. 17s. Lauvås, Per, Handal, Gunnar, & Lycke, Kirsten Hofgaard (2004). Kollegaveiledning i skolen (3. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag. 126s. Lutnæs, Eva (2009). Vurdering i Kunst og håndverk. FORM, (2), 4-7. 4s. Lyngsnes, Kitt Margaret, & Rismark, Marit (2000). Veiledning i fagopplæringen - mer enn det tradisjonelle mesterlærling-forholdet? Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget, 91-103. 13s. Mathisen, Lill-Karin (2000). Nye veier i praksisopplæringen: situert læring - et alternativ til refleksjon over handling. Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget, 35-70. 36s. Mathisen Petter & Høigaard, Rune (2004). Veiledningsmetodikk, en håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 172s. Ryeng, Solveig (2000). Fagdidaktisk kollegaveiledning i skolen: Faglighet - mulighet eller hindring? Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget, 163-174. 12s. Schön, Donald A. (1987). Educating the reflective practitioner. San Francisco, Calif.: Jossey-Bass, 3-79. 76s. Schön, Donald A. (2000). Udvikling af ekspertise gennem refleksion-i-handling Tekster om læring. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag, 254-269. 15s. Sekkingstad, Dorthea & Syse, Ingrid (2014). Øve, øve, jamt og trutt. Klasseleiing og profesjonsutvikling i praksisfeltet. Bedre skole, (3), 64-68. 5s. Skagen, Kaare (2013). I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 11-184. 173s. Skaalvik, Einar M., & Skaalvik, Sidsel (2014). Skolen som arbeidsplass. Bedre skole, (3), 10-15. 6s. Stålsett, Unn (2009). Veiledning i en lærende organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Sundli, Liv (2002). Veiledning i virkeligheten praksisveiledning med lærerstudenter. Oslo: Gyldendal akademisk, 79-171. 92s. Sundli, L., & Ohnstad, F. (2003). Læreres profesjonskunnskap. Oslo: abstrakt forlag. 165s. Säljö, Roger (2001). Mediering og tenking. Kapittel 4 Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk, 76-105. 30s. Ulvik, Marit (2014). Den gode læreren har noe på hjertet. Bedre Skole 2014 (3), 26-30. 5s. Ulleberg, Inger (2009). "I dag var lærer'n sinna!" - om handlingsvalg og kommunikasjon i klasserommet. Bedre skole, (1), 63-68. 6s. Østrem, Sissel (2011). Veiledning på egne eller andres vilkår? Norsk Pedagogisk tidsskrift. (3), 228-238. 11s. Pensumliste per 10.11.2015. 7