Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Like dokumenter
Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Meticillinresistens og vankomycinresistens hos Stafylokokker Mekanisme og metoder for påvisning. Tromsøkurs Nov 2014 Kjersti Wik Larssen

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL JULY 2013

Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN

Betalaktamasepåvisning

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

ÅRSRAPPORT for 2013 fra

Dyreassosiert MRSA. Nettundervisning 28 November Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker. Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Bakgrunnsinformasjon Identifisering og verifisering av innsendte isolater Detaljkarakterisering Resistensundersøkelser Stammebanketablering

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Generell informasjon MRSA referansegruppe: Stammebank

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

SCREENING AV VRE OG ESBL

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner?

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Oppsummering. Kontaktinformasjon. Trond Jacobsen Klinikksjef Laboratoriemedisinsk klinikk Telefon: E-post:

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset?

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

MRSA referanselaboratorium 2008

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Resistensrapport for Ahus

Den nye smittevernutfordringen Candida auris?

Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER

Streptococcus agalactiae. Andreas Radtke overlege Nasjonal referanselaboratorium for gruppe B streptokokker

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Oversikt over prosjekter som har mottatt forskningsmidler fra NORM

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi?

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans

Brukerveiledning for NORM Nettbasert innregistrering av data- 2014

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST

Brukerundersøkelsen 2015

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Transkript:

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital HF

Innhold Bakgrunn Penicillinresistens hos S.aureus Mekanisme Forekomst Metoder for påvisning Meticillinresistens hos S.aureus Mekanisme Forekomst Metoder for påvisning Silemetode og konfirmasjonstester Screeningmetoder

S.aureus Kan gi infeksjoner i de fleste organer Angriper friske og immunsvekkede Vanligste agens ved postoperative sårinfeksjoner Nest vanligste årsak til bakteriemi i Norge Kolonisering vanlig (nese, hals, perineum) 20% permanente bærere 30% intermitterende bærere 50% aldri bærere Ammerlaan HSM, CID 2009

Penicillinresistens S.aureus Skyldes plasmidbårne penicillinaser A-D (Ambler klasse A beta-lactamaser) blaz gen Induserbar eller konstitutiv Hydrolyserer betalaktamringen og gjør medikamantene uvirksomme

Forekomst penicillinresistens S.aureus Penicillinresistens påvist første gang i 1942 2 år etter at penicillin introdusert til medisinsk bruk Fra 60 tallet: ca 80% (90%) av alle meticillin sensitive S.aureus er betalaktamaseproduserende NORM 2012: 71,8% av S.aureus i blodkultur produserer betalaktamase 76,7% av S.aureus i sår produserer betalaktamase

Beta-lactamase produserende stammer kan ha MIC verdi under S brytingspunktet Mange fenotypiske metoder blir da lite sensitive Induksjon kan være nødvendig for å påvise egenskapen EUCAST brytningspunkt S 0,125

Påvisning av penicillinaseproduksjon Penicillinbehandling av S.aureus infeksjoner krever en pålitelig test Må påvise betalaktamaseproduksjon Penicillin ofte foretrukket dersom beta-lactamase negativ Feil rapportering av penicillin som S kan gi feil behandling Lappediffusjonsmetoden Kløverbladmetoden Påvisning av blaz gen Nitrocefin

Lappediffusjonsmetoden Lappediffusjonsmetode benzylpenicillin 1 IU Vurder: Sonestørrelse og sonekant Sensitiv > 26 millimeter og diffus sone Resistent < 26 millimeter eller skarp sonekant Gill et al. J. Clin. Microbiol 1981 STUP STRAND

S 26mm R< 26 mm

Lappediffusjonsmetode

Skov R, innlegg Eucast 2011

Kløverbladmetoden Penicillinfølsom S.aureus (blaz negativ) stamme spres over agaren (eg ATCC 25923). tørke Teststamme S.aureus i kryss Penicillinlapp (1 IU) i midten Inkuber 16-18 timer v 35 C i CO2 Ikke angitt penicillin lappestyrke i Nordicast dokument 10 IU brukt i originalartikkel (Ørstavik,1971)

Skov R, innlegg Eucast 2011

Kløverbladmetoden Sensitiv og spesifikk konfirmasjonstest Benyttes om tvil ved sonekant Benyttes på klinisk viktige penicillinsensitive stammer Alltid ved sone 26 millimeter og diffus kant?

Nitrocefintest Kromogent cefalosporin. Lapp i randen av hemningssonen til et betalaktamasestabilt penicillin. Endrer farge fra gult til rødt når det hydrolyseres av betalaktamaseenzymer. Mye brukt tidligere Ikke pålitelig hos S.aureus. Får falske negative Kun positive resultat kan tillegges betydning hos S.aureus

Påvisning av blaz gen Vil finne stammer også i S området Men: Vil kunne få falske positive Stammer som har ikke funksjonelt blaz gen Stop kodon, delesjoner Vil kunne få falske negative Primer mismatch (mutasjoner) Alternative primere kan vurderes Må sammenholdes med fenotypiske metoder Kan vurderes på alvorlige infeksjoner der penicillin er et alternativ i behandlingen

Meticilinresistens S.aureus MRSA S.aureus med nytt gen som koder for et endret penicillinbindende protein: PBP2a eller PBP2c PBP2a/2c har lav affinitet for betalaktamantibiotika Celleveggsyntensen fortsetter Gir resistens mot alle betalaktamantibiotika Unntak: Ceftarolin Pinho MG et al. PNAS 2001;98:10886-10891

Hva er MRSA Genet som koder for PBP2a/2c, meca eller mecc sitter i en kromosomkassett (SCC mec) som det fins XI ulike typer av per i dag. Kromosomkassetten kan inneholde andre resistensgener (multiresistens) Eg makrolider, klindamycin, TMS, tetracycliner, ciprofloxacin.

MRSA historikk MRSA først påvist i 1961 2 år etter at meticillin ble tatt i bruk 1990 tallet: spredning av epidemiske MRSA kloner HA-MRSA (Sykehuservervet MRSA, ofte multiresistente) 2000 tallet: Samfunnservervet MRSA blir vanligere CA-MRSA (Sjelden multiresistente. Ofte PVL positive) Fra 2003. Dyreassosiert MRSA påvist hos mennesker. LA-MRSA

MRSA forekomst Flere land i Europa har snudd MRSA trenden Proportion of methicillin resistant Staphylococcus aureus (MRSA) isolates in participating countries in 2006 and 2011

MRSA i Norge 2012 Number of MRSA cases per 100,000 person-years in Norway 1995-2012, by infection and colonisation. 1210 MRSA tilfeller (MSIS) Andel MRSA av S.aureus isolert fra blodkultur: 1,0% 11 tilfeller, 10 ulike sykehus Nivå som 2008-2011 Andel MRSA av S.aureus isolert fra sår: 0,7% Nivå som i 2010 og 2011 2012: 53% koloniserte (n=635) 47% infeksjoner (n=575) NORM, NORM-VET 2012

MRSA in Norway Reported MRSA infections and colonizations 500 400 Alvorlige MRSA infeksjoner (sepsis, meningitt og infeksjoner i indre organer) Andre MRSA infeksjoner MRSA kolonisering Antall tilfeller 300 200 100 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

MRSA i Norge 2012 Reported cases of MRSA infections and colonisations in Norway 2006-2012, by health-care associated, community associated and imported cases. Tabell hentet fra NORM 2012

Påvisning av meticillinresistens Silemetode Resistensovervåkning Screeningmetode Ved oppklaring av utbrudd Forhåndsundersøkelse i henhold til MRSA veielederen

Meticillinresistens S.aureus Silemetode: Cefoxitin 30 µg på Mueller Hinton agar S.aureus S 22mm R < 22 millimeter Cefoxitin induserer meca/c genet mer effektivt enn oxacillin OBS-vær sikker på identitet!

Supplerende metoder MRSA Etest Cefoxitin S 4, R>4 mg/l. Etest oxacillin (veiledende) Ikke brytningspunkter MRSA kan ha lave MIC verdier PBP2a agglutinasjon Støtter en positiv screening Ikke mecc Clearview ICA Exact PBP2a Kan finne også mecc med cefoxitin-induksjon Påvisning av meca (evt mecc) Samt S.aureus spesifikt gen, nuc eller spa Bekrefter meticillinresistens (og S. aureus) Alle S.aureus med R mot cefoxitin og neg meca sendes til lab som gjør mecc PCR.

MRSA screening Mange muligheter Ingen entydig beste metode/gullstandard Vanskelig å sammenlikne studier De fleste har en høy negativ prediktiv verdi Forutsatt at virker på aktuell(e) spatyper Positiv prediktiv verdi mye lavere. Konfirmer med artsidentifikasjon, meca/c + nuc/spa PCR som ved silemetode. Kromogene medier Leses ved 24 og 48 timer PCR på direkte materiale Kan gi svar etter ca 2 timer Dyrkning i tillegg Evt anrikningsbuljong

Prøvelokaliteter Økt antall prøvelokaliteter øker sensitiviteten Senn et al 2012, Wassenberg et al 2011, Coello et al 1994. Mange publikasjoner er uten hals/ perineum OBS > 1 d posteksposisjonelt hvis screening Senn et al. CMI 2012;18:E31-E33.

Nye MRSA stammer Sendes referanselaboratoriet for MRSA ved St. Olavs Hospital HF Konfirmasjon Genotyping (spa-typing, PVL) Resistenstesting Stammebank (alle MRSA fra jan 2008)

Oppsummering MRSA Meticillinresistens kodes av meca eller mecc Overføres som en del av SCCmec (Mobilt genetisk element) Påvises ved silemetode (Nordicast) cefoxitin 30 μg screening av pasientprøver ved PCR (direkte eller etter anrikning) Kromogene medier (direkte eller etter anrikning) Vær klar over egne metoders begrensninger Verifisering av meca (PCR) eller mecc PCR samt et S.aureus spesifikt gen

Huskeliste Om diskrepans mellom fenotypiske metoder eller mellom fenotypiske og genotypiske metoder Kontroller identitet Renkultur? Sett opp lappediffusjon på nytt Vurder alternativ metode (eg mec C) Vurder referanselab

Takk for oppmerksomheten