Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker. Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker. Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital"

Transkript

1 Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital

2 Plan Kort og S.aureus/koagulasenegative stafylokokker Meticillinresistens -forekomst, mekanismer og metoder for påvisning MRSA-screening Glykopeptidresistens(vankomycin) Begreper, mekanismer og metoder for påvisning Metodeproblemer

3 S. aureus/koagulasenegative S.aureus -kan gi infeksjoner i de fleste organer, fra milde til alvorlige -inf. hos friske og immunsvekkede individer -vanligste agens ved postoperative sårinfeksjoner -vanlig årsak til bakteriemi i Norge Koagulasenegative stafylokokker(kns) -heterogen gruppe med 47 species -økende medisinsk betydning -immunsupprimerte -kolonisering versus infeksjon -fremmedlegemeassosierte infeksjoner(cvk, proteser etc)

4 MRSA forekomst: stor variasjon Blodkulturer NORM 2015; 0,7% MRSA

5 Resistens, KNS Mye mindre oversikt, både nasjonalt og internasjonalt. F eks aldri inkludert i NORM* Generelt mer resistens enn hos S.aureus, ofte multiresistens Unntak: S.lugdunensis er ofte følsom for de fleste antibiotika Stor forskjell når en tester KNS fra sykehuspasienter og friske pasienter utenfor sykehus Meticillinresistens: ca 60-80% *NORM: Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober

6 Meticillinresistens Skyldes et gen(meca/mecc) som koder for et endret penicillinbindende protein: PBP2a/PBP2c PBP2a/c har lav affinitet for betalaktamantibiotika -celleveggsyntese kan fortsette -resistens mot alle betalaktamantibiotika (unntatt ceftarolin og ceftobiprol)

7 meca/c meca/c :gen som koder for PBP2a/c Genet sitter i en kromosomkassett, SCCmec, som det finnes 11 typer av. Mobilt genetisk element Kombinasjon av mec gen og ccr gener gir ulike SCCmec-typer SCCmec kan inneholde andre resistensgener, f eks makrolider, klinda, TMS, tetracykliner, ciprofloxacin -> MRSA vanligvis mer resistent enn MSSA SCCmec: Staphylococcal cassette chromosome

8 mecc/borsa mecc: -fanges ikke opp av alle kommersielle PCR -fanges ikke opp av meca PCR eller PBP2a agglutinasjonstest -krever egen mecc-pcr BORSA: bordeline resistant S.aureus -lavgradig resistens mot oxacillin -ikke resistent mot cefoxitin -meca/mecc negative -skyldes hyperproduksjon av betalaktamase -fanges ikke opp av screening med cefoxitin -uklar betydning

9 Påvisning av meticillinresistens Silemetode -resistensovervåkning Screeningmetode(MRSA) -oppklaring av utbrudd -screening i henhold til MRSA-veileder

10 Påvisning av meticillinresistens Cefoxitin lapp. Nordicast sin anbefalte metode Gradienttest cefoxitin/oxacillin -cefoxitin MIC S 4 -oxacillin MIC: ingen BP. MRSA kan ha lave MIC, men de fleste med MIC>2 er MRSA eller BORSA Automatisert metode: kombinasjon av cefoxiting og oxacillin+expert system tolkning

11 Supplerende metoder MRSA PBP2a agglutinasjon Påvisning av meca(evt mecc), samt S.aureusspesifikt gen(nuc, spa/sa442) Bekrefte meticillinresistens og ID S.aureus som er cefoxitin R og meca negativ bør få utført mecc-pcr Alle bekreftede MRSA sendes MRSA referanselab for genotyping Både kolonisering og infeksjon med MRSA er meldepliktig til MSIS

12 Resistenspanel MRSA lab

13 Supplerende metoder MRSE Cefoxitin lappediffusjon godt egnet-særlig for S.epidermidis, S.capitis, S.hominis, S.haemolyticus, S.xylosus og S. schleiferi. En del falske R Konfirmer med meca-pcr på klinisk viktige isolater -særlig ved mer sjeldne KNS -fare for falske S og R for S.simulans, S.warneri og S.cohnii

14 Silemetode(Nordicast) Cefoxitin 30 mikrogram på MH agar -S.aureus: S 22 mm R<22 mm -Koagulasenegative: S 25 mm R<25 mm

15 Cefoxitin lapp/s. aureus

16 Cefoxitin lapp/kns

17 Oxacillin MIC/S.aureus

18 MRSA screening Prøvetaking! -Når? Se MRSA-veileder -Hvor? Økt sensitivitet ved prøvetaking fra nese, hals, perineum -Hvordan? *Dyrkningbasert *Gendeteksjon Ingen entydig gullstandard

19 MRSA-screening(dyrkning) Konvensjonelle medier(blod, sjokolade) Selektive medier. Inneholder bl a antibiotika(cefoxitin) og fargeindikatorer Anrikningsbuljong -flere varianter Høyest sensitivitet: anrikningsbuljong over natta +utsåing på blodskål og kromagar neste dag. Men tidsfaktor!

20 Kromogene medier Inneholder: Kromogent substrat for spesifikke bakterie enzymer - gir fargeendring Antibiotika-som regel cefoxitin Resultat etter 18-24t Lett å lese De fleste positive etter 24t 48 t: økt sensitivitet, men spesifisiteten faller Negativt svar først etter 48t

21 Kromagarprosjekt ulike spatyper undersøkt på 5 kromogene medier og blodagar (vekstkontroll) Standardisert utsæd og avlesning (CFU) Medium Antall kolonier (gj.snitt) % Blodagar Chrom ID MRSA ,1 CHROMagar MRSA ,2 MRSA Select ,6 BBL CHROMagar II ,3 Brilliance MRSA 81 33,1

22 Resultater ulike genotyper BD/BBL CHROMagar MRSAII: Detekterte ikke 2,9% av genotypen (nr = 6) Oxoid/Brilliance MRSA: Detekterte ikke 2,9% av genotypene (nr = 6) BioMérieux/chromID MRSA: Detekterte ikke 1,4% av genotypene (nr = 3) Bio-Rad/MRSASelect: Detekterte ikke 3,3% av genotypene (nr = 7) CHROMAgar microbiology/ CHROMagar Detekterte ikke 1,9% av genotypene (n=4) BLODAGAR Detekterte alle genotyper

23 Konklusjon, kromagarprosjekt Best vekst og best sensitivitet på Chrom ID MRSA(mistet færrest spatyper) Klar veksthemning på alle kromogene medier sammenlignet med blodagar For enkelte isolater var det dårlig vekst på en eller flere medier. Hvorvidt dette er assosiert med spatype eller er stammespesifikt er ikke avklart De to mest brukte kromogene mediene i norske laboratorier ga best vekst. Valg av screeningmedium i norske laboratorier kan ha ført til seleksjon av hvilke MRSA typer som påvises

24 MRSA-screening med PCR Mange kommersielle varianter Kan gi svar etter 1-3 timer Ofte godkjent bare for neseprøver, dårligere sensitivitet og spesifisitet for andre prøvelokalisasjoner. En del MRSA gir hyppigere kolonisering ekstranasalt(f eks kun hals og/eller perineum) I Norge er det stor variasjon i spatyper sml med mange andre land(der flest studier er utført) Oftest deteksjon i MREJ-området, som overlapper mellom SSCmec(kun hos meticillinresistente) og orfx(hos S.aureus). Noen har spa-gen, meca, evt mecc Per i dag 11 ulike SCCmec og ca 20 ulike MREJ-typer. Stort behov for stadig oppdatering av primere for å fange opp flest mulige MRSAvarianter Pooling av prøver kan redusere sensitiviteten Alltid dyrkning i tillegg! Fanger opp evt falske negative ved PCR+får resistenstesting og genotyping)

25

26 MRSA-screening Ingen entydig beste metode for screening, store sprik i sensitivitet mlm studier Egne beregninger over kostnad/nytte ved ulike screeningstrategier er fornuftig. Tid, penger, sensitivitet Utfordringer: -ofte få kolonier MRSA -blandet flora inkl meticillinresistente KNS -ulike genotyper i ulike geografiske områder(og dermed behov for ulike screeningmetoder) -Ca 60% av screeningprøvene er fra primærhelsetjenesten Tidsfaktor mindre viktig Ca 33% av MRSA påvises ved aerob dyrkning Fanges ikke opp av dagens screeningrutiner

27 Oppsummering, MRSA-screening Dyrkningsbaserte metoder på kromogene medier er hyppigst brukt og rimelig Anrikning i selektiv buljong over natt øker sensitiviteten (parallellt med primær utsæd?) OBS forskjell mellom kromagarer! Ved utbrudd: sjekk at aktuelle utruddsstamme vokser på kromagar før oppstart av screening! PCR gir raskt svar og har brukbar NPV(men OBS sårbare avdelinger) Samtidig dyrkning nødvendig: Av negative for å finne stammer som ikke fanges opp Av positive for konfirmasjon og resistenstesting

28 Vankomycinresistens hos stafylokokker Vankomycin: virkning på celleveggen i grampositive mikrober Baktericid, med visse forbehold

29 Begreper VRSA: vankomycinresistent S aureus -høygradig resistens(mic>8 mg/l) -skyldes vana-genet(ervervet fra enterokokker) VISA: vankomycin intermediær S aureus -lavgradig resistens(mic 4-8 mg/l) -skyldes endringer i celleveggen(tykkere) -vil utfra nåværende brytningspunktet bli definert som resistent, men begrepet VISA er nyttig for å vise at disse isolatene har en annen resistensmekanisme enn VRSA hvisa: heteroresistent vankomycin intermediær S aureus -in vitro sensitiv for vanko med MIC 2 -men subpopulasjon av bakterier(1 av 10 6 ) med MIC >2 mg/l påvist med populasjonsanalyse undersøkelse(pap/auc) -skyldes endringer i celleveggen KNS: VRSE, VISE og hvise

30 Vankomycin brytningspunkter Endring Observert VISA og hvisa med behandlingssvikt på vankomycin Erkjennelse av at et isolat med MIC 8(for S.aureus 4) er R og ikke I -begrepet VISA/hVISA brukes fortsatt for å skille fra VRSA(vanA-mediert resistens) -høyere dosering kompenserer ikke for nedsatt følsomhet hos VISA/hVISA-isolater

31 Vankomycinresistens Fortsatt sjelden VRSA: bare ca 20 tilfeller på verdensbasis. 1 tilfelle i Europa(Portugal 2015). Hittil ingen i Norge VISA: <0,1 % av S.aureus globalt hvisa: generelt lav forekomst, men lokal opphopning/utbrudd forekommer

32 KNS KNS: -vana beskrevet hos S.succinus EUCAST: >12000 isolater KNS. Ingen vankomycinresistente

33 Resistens/heteroresistens Per defenisjon betraktes nå både VRSA og VISA som resistente Betydningen av hvisa er fortsatt ikke avklart,,men antas å være relevant ved alvorlige infeksjoner, spesielt der man mistenker dårlig respons på vankomycinbehandling Selv om vankomycinresistens foreløpig er sjelden i Norge og på verdensbasis, er det sannsynlig at det kan være opphopning av tilfeller ved enkelte sykehus dersom en resistent klon får innpass i miljøet Glidende overgang mellom resistens og følsomhet Betydning av MIC-nivå innenfor følsomhetskategori? MIC-verdier>1 gir dårligere prognose ved invasive infeksjoner tross plassering i følsom kategori Daptomycinbeh ved MRSA-sepsis med vanko MIC>1 gir bedre prognose enn vankomycinbeh.

34 Mekanismer VRSA: ervervet vana-gen VISA/hVISA: -mange mutasjoner -reverserbart -ulike fenotyper -ikke noe fremmed DNA -tykkere cellevegg -økt forekomst ved økende vankomycin MIC -ofte tidligere vankomycin eksponering -ofte trinnvis utvikling

35 Hvilke MRSA-isolater skal testes for vankomycinresistens? Per i dag anbefales det å screene alle MRSA-stammer med vanko MIC Oppdager VISA og VRSA, men ikke hvisa hvisa kan utvikle seg til VISA under vankomycinbehandling Test på hvisa kan være aktuelt hos pasienter med: -infeksjoner assosiert med biofilm -infeksjoner med høyt bakterietall -infeksjoner som krever langvarig antibiotikabehandling -infeksjoner med terapisvikt på vankomycinbehandling tross MIC 2 OBS evt repetere MIC-test og test for hvisa etter noen dager ved mistanke om terapisvikt på vankomycin KNS: tester vankomycin MIC ved invasive infeksjoner(bk, proteseinfeksjoner)

36 Vankomycinresistens, metoder for påvisning hos S.aureus Buljongfortynning. Gullstandard Gradientmetodikk Screeningtester for hvisa: -MET(Macro gradient test). 2 McFarland, BHI. 48 t -GRD(Glykopeptid resistens deteksjonsgradient test). 0.5 McFarland. 48 t. MH med 5% blod -screeningagarer Konfirmasjon hvisa: PAP-AUC

37 Vankomycinresistens, metodeproblemer Buljongfortynning er gullstandard for MIC-bestemmelse -usikkerhet på et fortynningstrinn i hver retning fra MIC-verdien -påviser VRSA og VISA, ikke hvisa Gradientmetodikk -overestimerer MIC-verdien med 0,5-1 fortynningstrinn sammenlignet med buljongfortynning -Nordicast-dokumentet: MIC bør bestemmes med buljongfortynning Automatiserte metoder? -generelt lavere MIC-verdier enn buljongfortynning(1 trinn) Lappediffusjon -kan bare påvise VRSA, ikke anbefalt Konklusjon: buljongfortynning eller MIC bestemt ved gradientmetode anbefales, spesielt ved MRSA-infeksjoner. Av hensyn til overvåkning ønsker MRSA referanselab vankomycin MIC på alle stammer

38 Screeningtester for hvisa Enten høyere inokulat, lengre inkubasjon og/eller rikere medier for å detektere resistent subpopulasjon Ingen gullstandard, varierende sensitivitet og spesifisitet MET: Macro gradient test med vanko og teicoplanin strips. Høyre inokulat GRD: glykopeptid resistens deteksjonsgradient, har også vankomycin og teicoplanin strips. Rikere medium Screening-agarer: Både CLSI og Nordicast nevner en screeningagar i sine anbefalinger, men ikke EUCAST. MRSA referanselab har testet ut flere av disse, veldig mange falske positive Konfirmasjon av hvisa: PAP/AUC. Svært arbeidskrevende. Tar 1 uke og krever erfaring

39

40 Oppsummering, vankomycinresistens hos S.aureus Lappediffusjon ikke anbefalt Vanko MIC detekterer VRSA og VISA Screening hvisa: macrogradienttest eller GRD. Konfirmasjon av hvisa: PAP-AUC

41 KNS/vankomycin Vanko MIC. S<4. Buljongfortynningsmetoden anbefalt som for S.aureus hvrse? Usikkert. Ingen test

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM) Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens

Detaljer

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St. Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital HF Innhold Bakgrunn Penicillinresistens hos S.aureus Mekanisme

Detaljer

Meticillinresistens og vankomycinresistens hos Stafylokokker Mekanisme og metoder for påvisning. Tromsøkurs Nov 2014 Kjersti Wik Larssen

Meticillinresistens og vankomycinresistens hos Stafylokokker Mekanisme og metoder for påvisning. Tromsøkurs Nov 2014 Kjersti Wik Larssen Meticillinresistens og vankomycinresistens hos Stafylokokker Mekanisme og metoder for påvisning Tromsøkurs Nov 2014 Kjersti Wik Larssen Innhold Kort historikk og epidemiologi Meticillinresistens hos stafylokokker

Detaljer

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St. Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St. Olavs Hospital HF Innhold Kort om MRSA Historikk Kort om påvisning av MRSA Overvåkning

Detaljer

Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN

Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN Innhold Hva er MRSA Hvorfor bry seg om MRSA Hvordan screene for MRSA Hvem Valg av

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i

Detaljer

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Enterokokker Kliniske brytningspunkter vankomycin og teikoplanin van genotyper Epidemiologi Hvorfor kan

Detaljer

Betalaktamasepåvisning

Betalaktamasepåvisning Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset?

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset? Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold De «tøffe» enterokokkene Suksessfulle sykehuskloner og mobile

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

GLYKOPEPTID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER

GLYKOPEPTID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER GLYKOPEPTID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Enterokokker Utvikling og spredning av resistens hos enterokokker van cluster spredning Persistens Peptidoglykan oppbygging repetisjon Glykopeptidantibiotika

Detaljer

Resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013 LA-MRSA NATURE VOL 499 25 JULY 2013 Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr 1 Cutler, Emerging Infect Dis 2010 LA-MRSA S.aureus med meca/ mecc gen nytt penicillinbindende

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2013 fra

ÅRSRAPPORT for 2013 fra ÅRSRAPPORT for 2013 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA ÅRSRAPPORT for 2012 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Detaljer

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016 Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Resistens hos enterokokker - fokus glykopeptid- & oxazolidinonresistens

Resistens hos enterokokker - fokus glykopeptid- & oxazolidinonresistens Resistens hos er - fokus glykopeptid- & oxazolidinonresistens Kristin Hegstad Senior researcher and coordinator at (K-res) Professor II at Research group of Host Microbe Interactions, Department of Medical

Detaljer

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater ÅRSRAPPORT 2018 Generell informasjon Nasjonal referansefunksjon for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ble tildelt Helse Midt-Norge RHF ved St. Olavs hospital HF i 2005. Referanselaboratoriet

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier) Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne

Detaljer

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse. Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner?

Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner? Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner? Carola Grub, Avdelingsoverlege, Sykehuset Innlandet, Lillehammer Definisjon av hurtigtest Bedside analyse? Immunkromatografisk

Detaljer

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no

Detaljer

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015 Gonoré Diagnostikk terapi resistens Høstkonferansen 2015 Overlege / professor Kåre Bergh Avd for med.mikrobiologi / NTNU 1 Gonoré meldt MSIS i 2014 etter bostedsfylke (rate per 100 000 innb.) FHI: Smittevernboka

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse. Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014 Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord

Detaljer

Dyreassosiert MRSA. Nettundervisning 28 November 2013. Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital

Dyreassosiert MRSA. Nettundervisning 28 November 2013. Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital Dyreassosiert MRSA Nettundervisning 28 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital 1 Innhold Kort om MRSA Genotyping/ nomenklatur Dyreassosiert MRSA Hva Epidemiologi Konsekvenser Smittevern Diagnostikk

Detaljer

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H. Agenda Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae AFA-kurset 2017 Dagfinn kaare Betalaktamantibiotika Mekanismer for betalaktamresistens esistensbestemmelse Epidemiologi Demonstrasjon Betalaktamantibiotika

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

MRSA referanselaboratorium 2008

MRSA referanselaboratorium 2008 Oppsummering 2008 var første året Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA, St. Olavs Hospital, Trondheim, systematisk og fortløpende fikk tilsendt isolater fra nyoppdagede MRSA positive personer fra alle

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER

Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER Rapport fra strategimøte nr 14 Avdeling for bakteriologi Statens institutt for folkehelse, 2000 EKSTERNE KVALITETSVURDERINGER I BAKTERIOLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI

Detaljer

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan

Detaljer

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016 Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,

Detaljer

Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge?

Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge? 1 Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge? Årskonferansen 01.12.2016 Cecilie Torp Andersen overlege Avdeling for mikrobiologi OUS Soppinfeksjoner og antimykotika Overfladiske infeksjoner

Detaljer

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

BD BBL CHROMagar MRSA*

BD BBL CHROMagar MRSA* PA-257308.01 Side 1 av 8 BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-257308.01 Rev.: des. 2005 BD BBL CHROMagar MRSA* BRUKSOMRÅDE BBL CHROMagar MRSA er et selektivt og differensielt medium for kvalitativ,

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2015

Brukerundersøkelsen 2015 Brukerundersøkelsen 15 Brukerundersøkelsen 15 Gjennomført mai/juni 15 NORM-ansvarlig lege og bioingeniør v/ 22 medisinsk mikrobiologiske laboratorier i Norge ble invitert til å delta spørsmål i Questback-format

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne

Detaljer

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater ÅRSRAPPORT 2017 Generell informasjon Nasjonal referansefunksjon for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ble tildelt Helse Midt-Norge RHF ved St. Olavs hospital HF i 2005. Referanselaboratoriet

Detaljer

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen NORM-dagen 5. nov 2014 Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Brytningspunkttabell 5.0 Information om testförhållanden för tigecyklin,

Detaljer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT for 2011 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs

Detaljer

nye definisjoner for S-I-R

nye definisjoner for S-I-R Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering i kroniske sår? Staphylococcus aureus

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Problemstilling Ulike tolkningsresultater ved bruk av penicillinlapper fra ulike leverandører NordicAST Workshop 2012 Haima Mylvaganam og Torunn

Detaljer

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:

Detaljer

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT 2018 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen,

Detaljer

Oppsummering. Kontaktinformasjon. Trond Jacobsen Klinikksjef Laboratoriemedisinsk klinikk Telefon: E-post:

Oppsummering. Kontaktinformasjon. Trond Jacobsen Klinikksjef Laboratoriemedisinsk klinikk Telefon: E-post: Oppsummering 2010 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Bakgrunnsinformasjon Identifisering og verifisering av innsendte isolater Detaljkarakterisering Resistensundersøkelser Stammebanketablering

Bakgrunnsinformasjon Identifisering og verifisering av innsendte isolater Detaljkarakterisering Resistensundersøkelser Stammebanketablering ÅRSRAPPORT for 2015 Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved St Olavs Hospital HF ble tildelt nasjonal referansefunksjon for diagnostikk av MRSA i 2005. Oppgaven laboratoriet fikk består i å genotypisk

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for

Detaljer

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt

Detaljer

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Foto: Christian Lidstedt 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Lappediffusjon 4 2.1 Medier 4 2.2 Tillaging av inokulum 5 2.3 Inokulering av skåler 5

Detaljer

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT 2017 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen,

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Sensorveiledning. IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3)

Sensorveiledning. IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3) Sensorveiledning IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3) Skriftlig, digital eksamen (Inspera Assessment), 3 timer Oppgave 1 a. Gi tre eksempler på klassifisering/inndeling av bakteriene når vi ser dem

Detaljer

BD BBL CHROMagar Staph aureus / BBL CHROMagar MRSA II (Biplate)

BD BBL CHROMagar Staph aureus / BBL CHROMagar MRSA II (Biplate) BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-257585.03 Rev.: March 2016 BD BBL CHROMagar Staph aureus / BBL CHROMagar MRSA II (Biplate) BRUKSOMRÅDE BBL CHROMagar Staph aureus / BBL CHROMagar MRSA II (Biplate)

Detaljer

Infeksjoner i sykehjem

Infeksjoner i sykehjem Oslo kommune Helseetaten Infeksjoner i sykehjem Tore W Steen 22.10.2014 Disposisjon Litt om prevalensundersøkelser Litt om antibiotikabruk Mest om MRSA Infeksjoner i sykehjem - prevalens www.fhi.no Antibiotikabruk

Detaljer