Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA
|
|
- Jorun Clausen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA
2 Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for resistensbestemmelse med agar-diffusjon Forslag til stammer og midler Hyppighet av kontrolloppsett Akseptabel variasjon Registrering av resultater
3 Gjennomgang av metoden Fick s diffusjonslov Diffusjonskonstanten for et middel bestemmes av molekylstørrelse og mediets viskositet Temperatur Dannelse av hemningssone IC (inhibitory concentration) Kritisk tid (avhengig av inokulat og veksthastighet) Antibiotikakonsentrasjonen i agaren er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstand fra diffusjonsentrum. For de fleste mikrober og antibiotika finnes det en IC som akkurat hemmer veksten og her vil hemningssonen dannes.
4 Faktorer som påvirker hemnigssonens størrelse Kritisk konsentrasjon IC Kritisk tid Tid til hemningssonen dannes Inokulum Jo større inokulum jo kortere kritisk tid Mikrobeegenskaper Særlig vektshastighet påvirker kritisk tid Antibiotikadepot Jo større depot jo mer antibiotikum diffunderer i løpet av kritisk tid Egenskaper ved mediet Tykkelse, ph, viskositet, ev. substanser som påvirker antibiotikas aktivitet Biologisk variasjon
5 Biologisk variasjongjentatte analyser gir ulike svar Ampicillin 10 ug ant WT WT -5 H. influenzae BNAR ATCC -10 mm hemningssone
6 Biologisk variasjon - MIC for WT viser genusspesifikk variasjon Distribution of MIC-values No of isolates E. coli P. aeruginosa MIC (mg/l)
7 KVALITETSKONTROLL (KK) AV RESISTENSBESTEMMELSER FOR AEROBE, HURTIGVOKSENDE BAKTERIER MED AGARDIFFUSJON Arnfinn Sundsfjord, E. Arne Høiby, Asbjørn Digranes, Stig Harthug, Per Bjark, Per Leiv Svarva og Martin Steinbakk. 2001
8 Hva skal standardiseres og hvorfor trenger vi kvalitetskontroll? Medium Inokulum Blandingskulturer Antibiotikadepoter Inkubering Avlesning Tolkning
9 Medium Kontroll av vekst Sterilt medium uten forurensning ph Divalente kationer Agardybde Tilsetninger
10 Inokulum Semikonfluerende vekst ICS Ericsson and Sherris 1971 AFA Konfluerende vekst Kirby-Bauer NCCLS Blandingskultur Kan gi usikkert resultat pga. interferens mellom bakteriestammer
11 Antibiotikadepot Innhold Mengde antibiotikum i depot gir ulik størrelse på hemningssonen Mange antibiotika degraderes ved lagring F.eks. Ampicillin, Imipenem Pålegging av depot må avstemmes i forhold til inokulum Prediffusjon? Kontakt med agar overflaten?
12 Inkubering Temperatur Viktig både for kritisk tid og diffusjonen av middel i mediet Husk at det tar tid før alle skålene i en stabel har samme temperatur Atmosfære CO2 påvirker aktivitet til enkelte antibiotika
13 Avlesning av hemningssonens størrelse Hvordan skal sonen leses? Full hemming (ingen vekst inn i sonen) vanlig for baktericide midler 80% hemning (eller det meste av veksten hemmet) Vanlig for bakteriostatiske midler Asymmetriske soner Svært store soner Interaksjon med andre midler
14 Hvordan lese av sonerstørrelse?
15 Opplegg for kvalitetskontroll Kontroll av medium (før bruk) Kontroll av medium og prosedyrer under bruk Evne til å påvise spesielle resistensfaktorer Reproduserbarhet i utførelse og avlesning av resistensbestemmelse ved bruk av kontrollstammer Kontroll av total metode ved bruk av kliniske isolat Feilsøk Hva gjør vi ved feil?
16 Kontroll av medium (før bruk) Kontroll av prosedyrer under tillaging Kontroll av ph Kontroll av divalente kationer P. aeruginosa ATCC overfor gentamicin Kontroll av tymin- og tymidin-innhold E. faecalis ATCC overfor trimetoprim
17 Kontroll av medium og prosedyrer under bruk Evne til å påvise spesielle resistensfaktorer Reproduserbarhet i utførelse og avlesning av resistensbestemmelse ved bruk av kontrollstammer Kontroll av total metode ved bruk av kliniske isolat
18 Påvisning av spesielle resistensfaktorer I Betalaktamase (daglig eller oftere) H. influenzae NCTC 8468, S. aureus MRSA (daglig eller oftere) MSSA ATCC MRSA ATCC (oxacillin MIC 16 mg/l) MSSE ATCC MRSE TUH A2-40 eller TUH A2-41 Staphylococcus epidermidis med lav oxacillin MIC (MIC = 2 mg/l) fra K-res Ref: AFAs metode for påvisning av MRSA og MRSE av 2004
19 Påvisning av spesielle resistensfaktorer II AFAs anbefalte brytningspunkter, testmetode og kontrollstammer for påvisning av meticillinresistens hos stafylokokker (2004) Påvisning av VRE (GRE) hos enterokokker (AFA KKdokument og vedlegg 3A) E. faecium CCUG (vana), E. faecium CCUG (vanb) Påvisning av nedsatt penicillinfølsomhet hos pneumokokker (AFA KK-dokument og AFA-kurs) S. pneumoniae ATCC Påvisning av ESBL (NORM-protokoll 2004) Påvisning av MLSB-resistens hos stafylokokker og streptokokker (NORM-protokoll 2004)
20 Nøyaktighet og presisjon Funksjonsundersøkelse Daglig i dager og deretter ukentlig om ikke avvik påvises utføres av det personalet som utfører resistens-bestemmelse Aktuelle stammer S. aureus ATCC E. faecalis ATCC E. coli ATCC 25922
21 Andre aktuelle stammer Anaerob resistensbestemmelse Bacteroides spp, Peptostreptococcus spp. P. aeruginosa ATCC Neisseria gonorrhoeae Andre spesielle isolater
22 Bruk av kontrollstammer. Hva skal kontrollen brukes til? Kontroll på test Resistensbestemmelse Påvisning av resistensfaktor Kontroll på tolkning Avlesning Brytningspunkt
23 Kontrollstammer og midler I S. aureus ATCC Daglig x Deretter ukentlig Om feil Kan feil sikkert forklares? Ja, fortsett som før. Om ikke, daglige oppsett inntil < 10% feil på oppsett (Penicillin) (Oxacillin) Klindamycin Erytromycin Gentamicin Fucidin
24 Kontrollstammer og midler II E. faecalis ATCC Daglig x Deretter ukentlig Om feil Kan feil sikkert forklares? Ja, fortsett som før Om ikke, daglige oppsett inntil < 10% feil på oppsett Ampicillin Nitrofurantoin Trimetoprim (Trimetoprimsulfamethoxazol) (Ciprofloxacin)
25 Kontrollstammer og midler III E. coli ATCC Daglig x Deretter ukentlig Om feil Kan feil sikkert forklares? Ja, fortsett som før. Om ikke, daglige oppsett inntil < 10% feil på oppsett Ampicillin Cefotaxim Ciprofloxacin Gentamicin Trimetoprim-sulfa (Imipenem og/eller meropenem)
26 Kontrollstammer oppbevaring Lokal stammebank Gull-eske Bare godt definerte stammer kan inngå Frys -70 o C (plasmider kan tapes ved oppbevaring over minus o C) Ikke evigvarende Bruks-eske Spredning fra gull-eske, stamme som brukes i lab hentes her Holdbar 1-3 år Bruks-stamme For resistensbestemmelse er 4-8 spredninger akseptabelt før ny stamme må hentes fra frys
27 Hva er akseptabel variasjon? Biologisk variabilitet - gjentatte analyser gir ulike svar Ampicillin 10 ug ant WT WT -5 H. influenzae BNAR ATCC -10 mm hemningssone
28 E. coli kliniske isolat og E. coli ATCC Ampicillin 10 ug depot Ampicillin WT 5 AM 10 AM atcc Kontrollstamme
29 E. coli kliniske isolat og E. coli ATCC Amoxicillin-klavulanat depot Amox/Clav 10 WT ant. AMC AMCatcc Kontrollstamme mm
30 E. coli kliniske isolat og E. coli ATCC Gentamicin 30 ug depot Gentamicin 20 WT GM GM atcc Kontrollstamme
31 Hva er akseptabel variasjon? Sjekk opplysninger fra produsent av ditt system Generelt 9-13 mm differanse i måling ved diffusjon er akseptabelt for de fleste midler og mikrober Sonene skal normalfordele seg med en perfekt Gauss-kurve og avstanden fra median opp til største registrerte diameter skal ideelt være lik avstanden ned til minste registrerte diameter Hale (skewing) indikerer problemer med avlesning eller tolkning (ofte karakteristisk for enkelte midler og mikrober)
32 WT kliniske isolat vil vise større variasjon enn kontrollstammen Amox/Clav ant. AMC AMCatcc mm
33 Hvordan harmonisere avlesning? La alle involverte lese av 1-2 stammer mot alle midler samme dag. Registrer de målte verdier (gjerne anonymt) og plott disse på et regneark Vis kurven og diskuter avvikene Harmoniser avlesning ved å gjenta prosedyren over inntil akseptabel variasjon Gjenta prosedyren minst 2 ganger i året
34 Kontroll av metode (total) Registrer data for 100 kliniske isolat Kontroller at distribusjonen er god Tydelig median Symmetrisk fordeling Passe spredning (9-13 mm) Kontroller at brytningspunkt er gyldige WT populasjonen skal ikke deles BP bør karakterisere populasjonen i SIR
35 E.coli og Klebsiella vs. Gentamicin Gentamicin ant mm GM
36 S. aureus vs erytromycin Erytromycin E E atcc
37 Hvordan registrere resultatet? Registreringen må omfatte nødvendige data for oppfølging (dato, signatur, spesiell omstendigheter (temp, inokulat), ev. forklaringer på avvik) Registreringen må inneholde angivelse av ev. tiltak Visuell presentasjon er viktig Målt verdi (mm hemningssone) Referanseintervall
38 Eksempel på registreringsskjema S. aureus ATCC Gentamicin Nov 2004 Dag mm x X x x 25 x x x X x 26 x x x X x x 27 x x x 28 29
39 KK av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Hvilke tema er behandlet? Kort gjennomgang av metoden for resistensbestemmelse med agar-diffusjon Forslag til stammer og midler Hyppighet av kontrolloppsett Akseptabel variasjon Registrering av resultater Pål Jenums Excel-program anbefales!
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse
DetaljerNøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.
Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-
DetaljerNøyaktighet og presisjon Praktiske råd
Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd AFA-kurs november 2013 Anita Løvås Brekken Stavanger Hvorfor kvalitetskontroll? Ønsker god nøyaktighet og presisjon i den daglige rutinen Ønsker å kunne påvise viktige
DetaljerKlassiske metoder for resistensbestemmelse
Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse
DetaljerKVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER
KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER ISBN 978-82-92345-25-2 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse av bakterier Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Kort beskrivelse av systemet for
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerFastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST
Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration
DetaljerResistensbestemmelse
Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerBetalaktamasepåvisning
Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,
DetaljerResistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015
Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal
DetaljerCefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)
Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne
DetaljerFenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler
Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerPraktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare
Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen NORM-dagen 5. nov 2014 Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Brytningspunkttabell 5.0 Information om testförhållanden för tigecyklin,
DetaljerRESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER
RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,
DetaljerPest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerSammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae
Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae NordicAST workshop 2012 Arnfinn Sundsfjord / Bjørg Haldorsen K-res, Universitetssykehuset Nord-Norge Materiale Streptococcus pneumoniae
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerFastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier
Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Martin Steinbakk Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi Divisjon
DetaljerResistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse
Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Foto: Christian Lidstedt 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Lappediffusjon 4 2.1 Medier 4 2.2 Tillaging av inokulum 5 2.3 Inokulering av skåler 5
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerAFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010
AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerDisposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)
Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens
DetaljerNordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing
Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne
DetaljerAlvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr
Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,
DetaljerAgenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.
Agenda Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae AFA-kurset 2017 Dagfinn kaare Betalaktamantibiotika Mekanismer for betalaktamresistens esistensbestemmelse Epidemiologi Demonstrasjon Betalaktamantibiotika
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerHvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerResistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen
Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter
DetaljerPK/PD hva må en kunne?
PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerMakrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016
Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning
DetaljerSCREENING AV VRE OG ESBL
SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker
DetaljerHogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE
Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:
DetaljerForslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer
Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet
DetaljerBD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs
BRUKSANVISNING - BD SENSI-DISCS SD-BD.01 Rev.: mai 2005 BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs BRUKSOMRÅDE Sensi-Disc lapper for resistenstesting brukes for semi-kvantitativ resistenstesting in vitro
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerNOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase
NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,
DetaljerPrinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus
Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes
DetaljerNærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012
DetaljerAFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST
AFA-MØTE Tirsdag 28. juni 2011 kl 10-15 (HDir) Til stede: Arnfinn Sundsfjord (AS), Truls Leegaard (TL), Martin Steinbakk (MS), Olav B. Natås (OBN), Per Espen Akselsen (PEA), Ragnhild Raastad (RR), Anita
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i
DetaljerPåvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae
Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Problemstilling Ulike tolkningsresultater ved bruk av penicillinlapper fra ulike leverandører NordicAST Workshop 2012 Haima Mylvaganam og Torunn
Detaljernye definisjoner for S-I-R
Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter
DetaljerMikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan
Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen
DetaljerMuligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014
Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerVedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens. Helse NORD RHF 8038 BODØ 26.
Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Mikrobiologisk avdeling Universitetssykehuset
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL CARBA AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerÅRSMELDING FOR NORM 2005
Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2005 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerAsymptomatisk bakteriuri hos gravide
Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i
DetaljerBrukerveiledning for NORM Nettbasert innregistrering av data- 2014
Brukerveiledning for NORM Nettbasert innregistrering av data- 2014 I 2014 går NORM over til en nettbasert løsning for innregistrering av data. Portalen heter Helseregister.no, og er et felles system for
DetaljerAntibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
DetaljerBrukerveiledning for enorm
Brukerveiledning for enorm Forord NORM - Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober er et landsdekkende system for å samle inn og bearbeide resistensinformasjon blant norske mikrober.
DetaljerNye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse
Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan
DetaljerDen neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008
Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerREFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Knut Eirik Eliassen (ASP, NFA), Heidi Cecilie
DetaljerAntibiotika og resistens
Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerKarianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerAntibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerPest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013
Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT
DetaljerOvervå kning åv resistente båkterier Årsrapport
Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt
DetaljerNORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
NORM / NORM VET 218 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 1 Antibiotikaforbruket i Norge 218 Antibiotikaresistens i Norge 218 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema
DetaljerTrusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet
Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens
DetaljerResistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI
Resistensbestemmelse av gonokokker Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Neisseria gonorrhoeae G-negativ diplokokk Kravstor 11 arter Neisseria koloniserer
DetaljerKlinisk betydning av antibiotikaresistens
Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res)
Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Prosjektrapport 3-2014 Mars 2014 Forekomst av ESBL M-C (plasmid-mediert AmpC) i Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae isolater
DetaljerFarmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard
Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter Truls Leegaard Farmakokinetikk Er: Absorpsjon, distribusjon, metabolisering og eliminasjon Gir: Konsentrasjon i serum,
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 3/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerFagmøte i medisinsk mikrobiologi
SUMP`s kontrollarbeid for god kvalitet på medier (SUMP=seksjon for Smittevern, Undervisning, metodeutvikling og Produksjon, Mikrobiologisk avdeling, UNN Tromsø) Viktig: - Alle forslag og momenter i denne
DetaljerOversikt over prosjekter som har mottatt forskningsmidler fra NORM
Nr. Prosjekttittel Søker Institusjon Status for prosjekt 05_01 Spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus i Vest-Norge 1992-2005. Svein Ivar Fylkesnes 05_02 Fluorokinolon-resistens hos Escherichia
DetaljerResistensbestemmelse og resistensutvikling hos bakterier
Høiby og Caugant E. Arne Høiby, overlege. Avdeling for bakteriologi, Statens institutt for folkehelse, Oslo, Norge. Dominique A. Caugant, professor. Avdeling for bakteriologi, Statens institutt for folkehelse,
DetaljerBehandlingsretningslinjer sykehus - terapi
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
DetaljerNORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
NORM / NORM VET 216 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 Antibiotikaforbruketi Norge 216 Antibiotikaresistens i Norge 216 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema Tonnes
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014
Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i
DetaljerBrytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016
Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016
Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000
Detaljer