Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA"

Transkript

1 Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

2 Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for resistensbestemmelse med agar-diffusjon Forslag til stammer og midler Hyppighet av kontrolloppsett Akseptabel variasjon Registrering av resultater

3 Gjennomgang av metoden Fick s diffusjonslov Diffusjonskonstanten for et middel bestemmes av molekylstørrelse og mediets viskositet Temperatur Dannelse av hemningssone IC (inhibitory concentration) Kritisk tid (avhengig av inokulat og veksthastighet) Antibiotikakonsentrasjonen i agaren er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstand fra diffusjonsentrum. For de fleste mikrober og antibiotika finnes det en IC som akkurat hemmer veksten og her vil hemningssonen dannes.

4 Faktorer som påvirker hemnigssonens størrelse Kritisk konsentrasjon IC Kritisk tid Tid til hemningssonen dannes Inokulum Jo større inokulum jo kortere kritisk tid Mikrobeegenskaper Særlig vektshastighet påvirker kritisk tid Antibiotikadepot Jo større depot jo mer antibiotikum diffunderer i løpet av kritisk tid Egenskaper ved mediet Tykkelse, ph, viskositet, ev. substanser som påvirker antibiotikas aktivitet Biologisk variasjon

5 Biologisk variasjongjentatte analyser gir ulike svar Ampicillin 10 ug ant WT WT -5 H. influenzae BNAR ATCC -10 mm hemningssone

6 Biologisk variasjon - MIC for WT viser genusspesifikk variasjon Distribution of MIC-values No of isolates E. coli P. aeruginosa MIC (mg/l)

7 KVALITETSKONTROLL (KK) AV RESISTENSBESTEMMELSER FOR AEROBE, HURTIGVOKSENDE BAKTERIER MED AGARDIFFUSJON Arnfinn Sundsfjord, E. Arne Høiby, Asbjørn Digranes, Stig Harthug, Per Bjark, Per Leiv Svarva og Martin Steinbakk. 2001

8 Hva skal standardiseres og hvorfor trenger vi kvalitetskontroll? Medium Inokulum Blandingskulturer Antibiotikadepoter Inkubering Avlesning Tolkning

9 Medium Kontroll av vekst Sterilt medium uten forurensning ph Divalente kationer Agardybde Tilsetninger

10 Inokulum Semikonfluerende vekst ICS Ericsson and Sherris 1971 AFA Konfluerende vekst Kirby-Bauer NCCLS Blandingskultur Kan gi usikkert resultat pga. interferens mellom bakteriestammer

11 Antibiotikadepot Innhold Mengde antibiotikum i depot gir ulik størrelse på hemningssonen Mange antibiotika degraderes ved lagring F.eks. Ampicillin, Imipenem Pålegging av depot må avstemmes i forhold til inokulum Prediffusjon? Kontakt med agar overflaten?

12 Inkubering Temperatur Viktig både for kritisk tid og diffusjonen av middel i mediet Husk at det tar tid før alle skålene i en stabel har samme temperatur Atmosfære CO2 påvirker aktivitet til enkelte antibiotika

13 Avlesning av hemningssonens størrelse Hvordan skal sonen leses? Full hemming (ingen vekst inn i sonen) vanlig for baktericide midler 80% hemning (eller det meste av veksten hemmet) Vanlig for bakteriostatiske midler Asymmetriske soner Svært store soner Interaksjon med andre midler

14 Hvordan lese av sonerstørrelse?

15 Opplegg for kvalitetskontroll Kontroll av medium (før bruk) Kontroll av medium og prosedyrer under bruk Evne til å påvise spesielle resistensfaktorer Reproduserbarhet i utførelse og avlesning av resistensbestemmelse ved bruk av kontrollstammer Kontroll av total metode ved bruk av kliniske isolat Feilsøk Hva gjør vi ved feil?

16 Kontroll av medium (før bruk) Kontroll av prosedyrer under tillaging Kontroll av ph Kontroll av divalente kationer P. aeruginosa ATCC overfor gentamicin Kontroll av tymin- og tymidin-innhold E. faecalis ATCC overfor trimetoprim

17 Kontroll av medium og prosedyrer under bruk Evne til å påvise spesielle resistensfaktorer Reproduserbarhet i utførelse og avlesning av resistensbestemmelse ved bruk av kontrollstammer Kontroll av total metode ved bruk av kliniske isolat

18 Påvisning av spesielle resistensfaktorer I Betalaktamase (daglig eller oftere) H. influenzae NCTC 8468, S. aureus MRSA (daglig eller oftere) MSSA ATCC MRSA ATCC (oxacillin MIC 16 mg/l) MSSE ATCC MRSE TUH A2-40 eller TUH A2-41 Staphylococcus epidermidis med lav oxacillin MIC (MIC = 2 mg/l) fra K-res Ref: AFAs metode for påvisning av MRSA og MRSE av 2004

19 Påvisning av spesielle resistensfaktorer II AFAs anbefalte brytningspunkter, testmetode og kontrollstammer for påvisning av meticillinresistens hos stafylokokker (2004) Påvisning av VRE (GRE) hos enterokokker (AFA KKdokument og vedlegg 3A) E. faecium CCUG (vana), E. faecium CCUG (vanb) Påvisning av nedsatt penicillinfølsomhet hos pneumokokker (AFA KK-dokument og AFA-kurs) S. pneumoniae ATCC Påvisning av ESBL (NORM-protokoll 2004) Påvisning av MLSB-resistens hos stafylokokker og streptokokker (NORM-protokoll 2004)

20 Nøyaktighet og presisjon Funksjonsundersøkelse Daglig i dager og deretter ukentlig om ikke avvik påvises utføres av det personalet som utfører resistens-bestemmelse Aktuelle stammer S. aureus ATCC E. faecalis ATCC E. coli ATCC 25922

21 Andre aktuelle stammer Anaerob resistensbestemmelse Bacteroides spp, Peptostreptococcus spp. P. aeruginosa ATCC Neisseria gonorrhoeae Andre spesielle isolater

22 Bruk av kontrollstammer. Hva skal kontrollen brukes til? Kontroll på test Resistensbestemmelse Påvisning av resistensfaktor Kontroll på tolkning Avlesning Brytningspunkt

23 Kontrollstammer og midler I S. aureus ATCC Daglig x Deretter ukentlig Om feil Kan feil sikkert forklares? Ja, fortsett som før. Om ikke, daglige oppsett inntil < 10% feil på oppsett (Penicillin) (Oxacillin) Klindamycin Erytromycin Gentamicin Fucidin

24 Kontrollstammer og midler II E. faecalis ATCC Daglig x Deretter ukentlig Om feil Kan feil sikkert forklares? Ja, fortsett som før Om ikke, daglige oppsett inntil < 10% feil på oppsett Ampicillin Nitrofurantoin Trimetoprim (Trimetoprimsulfamethoxazol) (Ciprofloxacin)

25 Kontrollstammer og midler III E. coli ATCC Daglig x Deretter ukentlig Om feil Kan feil sikkert forklares? Ja, fortsett som før. Om ikke, daglige oppsett inntil < 10% feil på oppsett Ampicillin Cefotaxim Ciprofloxacin Gentamicin Trimetoprim-sulfa (Imipenem og/eller meropenem)

26 Kontrollstammer oppbevaring Lokal stammebank Gull-eske Bare godt definerte stammer kan inngå Frys -70 o C (plasmider kan tapes ved oppbevaring over minus o C) Ikke evigvarende Bruks-eske Spredning fra gull-eske, stamme som brukes i lab hentes her Holdbar 1-3 år Bruks-stamme For resistensbestemmelse er 4-8 spredninger akseptabelt før ny stamme må hentes fra frys

27 Hva er akseptabel variasjon? Biologisk variabilitet - gjentatte analyser gir ulike svar Ampicillin 10 ug ant WT WT -5 H. influenzae BNAR ATCC -10 mm hemningssone

28 E. coli kliniske isolat og E. coli ATCC Ampicillin 10 ug depot Ampicillin WT 5 AM 10 AM atcc Kontrollstamme

29 E. coli kliniske isolat og E. coli ATCC Amoxicillin-klavulanat depot Amox/Clav 10 WT ant. AMC AMCatcc Kontrollstamme mm

30 E. coli kliniske isolat og E. coli ATCC Gentamicin 30 ug depot Gentamicin 20 WT GM GM atcc Kontrollstamme

31 Hva er akseptabel variasjon? Sjekk opplysninger fra produsent av ditt system Generelt 9-13 mm differanse i måling ved diffusjon er akseptabelt for de fleste midler og mikrober Sonene skal normalfordele seg med en perfekt Gauss-kurve og avstanden fra median opp til største registrerte diameter skal ideelt være lik avstanden ned til minste registrerte diameter Hale (skewing) indikerer problemer med avlesning eller tolkning (ofte karakteristisk for enkelte midler og mikrober)

32 WT kliniske isolat vil vise større variasjon enn kontrollstammen Amox/Clav ant. AMC AMCatcc mm

33 Hvordan harmonisere avlesning? La alle involverte lese av 1-2 stammer mot alle midler samme dag. Registrer de målte verdier (gjerne anonymt) og plott disse på et regneark Vis kurven og diskuter avvikene Harmoniser avlesning ved å gjenta prosedyren over inntil akseptabel variasjon Gjenta prosedyren minst 2 ganger i året

34 Kontroll av metode (total) Registrer data for 100 kliniske isolat Kontroller at distribusjonen er god Tydelig median Symmetrisk fordeling Passe spredning (9-13 mm) Kontroller at brytningspunkt er gyldige WT populasjonen skal ikke deles BP bør karakterisere populasjonen i SIR

35 E.coli og Klebsiella vs. Gentamicin Gentamicin ant mm GM

36 S. aureus vs erytromycin Erytromycin E E atcc

37 Hvordan registrere resultatet? Registreringen må omfatte nødvendige data for oppfølging (dato, signatur, spesiell omstendigheter (temp, inokulat), ev. forklaringer på avvik) Registreringen må inneholde angivelse av ev. tiltak Visuell presentasjon er viktig Målt verdi (mm hemningssone) Referanseintervall

38 Eksempel på registreringsskjema S. aureus ATCC Gentamicin Nov 2004 Dag mm x X x x 25 x x x X x 26 x x x X x x 27 x x x 28 29

39 KK av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Hvilke tema er behandlet? Kort gjennomgang av metoden for resistensbestemmelse med agar-diffusjon Forslag til stammer og midler Hyppighet av kontrolloppsett Akseptabel variasjon Registrering av resultater Pål Jenums Excel-program anbefales!

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-

Detaljer

Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd

Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd AFA-kurs november 2013 Anita Løvås Brekken Stavanger Hvorfor kvalitetskontroll? Ønsker god nøyaktighet og presisjon i den daglige rutinen Ønsker å kunne påvise viktige

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER

KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER ISBN 978-82-92345-25-2 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse av bakterier Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Kort beskrivelse av systemet for

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration

Detaljer

Resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Betalaktamasepåvisning

Betalaktamasepåvisning Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier) Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne

Detaljer

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen NORM-dagen 5. nov 2014 Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Brytningspunkttabell 5.0 Information om testförhållanden för tigecyklin,

Detaljer

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae NordicAST workshop 2012 Arnfinn Sundsfjord / Bjørg Haldorsen K-res, Universitetssykehuset Nord-Norge Materiale Streptococcus pneumoniae

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Martin Steinbakk Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi Divisjon

Detaljer

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Foto: Christian Lidstedt 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Lappediffusjon 4 2.1 Medier 4 2.2 Tillaging av inokulum 5 2.3 Inokulering av skåler 5

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010 AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM) Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens

Detaljer

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H. Agenda Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae AFA-kurset 2017 Dagfinn kaare Betalaktamantibiotika Mekanismer for betalaktamresistens esistensbestemmelse Epidemiologi Demonstrasjon Betalaktamantibiotika

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter

Detaljer

PK/PD hva må en kunne?

PK/PD hva må en kunne? PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016 Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet

Detaljer

BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs

BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs BRUKSANVISNING - BD SENSI-DISCS SD-BD.01 Rev.: mai 2005 BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs BRUKSOMRÅDE Sensi-Disc lapper for resistenstesting brukes for semi-kvantitativ resistenstesting in vitro

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012

Detaljer

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST AFA-MØTE Tirsdag 28. juni 2011 kl 10-15 (HDir) Til stede: Arnfinn Sundsfjord (AS), Truls Leegaard (TL), Martin Steinbakk (MS), Olav B. Natås (OBN), Per Espen Akselsen (PEA), Ragnhild Raastad (RR), Anita

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i

Detaljer

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Problemstilling Ulike tolkningsresultater ved bruk av penicillinlapper fra ulike leverandører NordicAST Workshop 2012 Haima Mylvaganam og Torunn

Detaljer

nye definisjoner for S-I-R

nye definisjoner for S-I-R Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen

Detaljer

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014 Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente

Detaljer

Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens. Helse NORD RHF 8038 BODØ 26.

Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens. Helse NORD RHF 8038 BODØ 26. Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Mikrobiologisk avdeling Universitetssykehuset

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL CARBA AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

ÅRSMELDING FOR NORM 2005

ÅRSMELDING FOR NORM 2005 Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2005 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Brukerveiledning for NORM Nettbasert innregistrering av data- 2014

Brukerveiledning for NORM Nettbasert innregistrering av data- 2014 Brukerveiledning for NORM Nettbasert innregistrering av data- 2014 I 2014 går NORM over til en nettbasert løsning for innregistrering av data. Portalen heter Helseregister.no, og er et felles system for

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Brukerveiledning for enorm

Brukerveiledning for enorm Brukerveiledning for enorm Forord NORM - Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober er et landsdekkende system for å samle inn og bearbeide resistensinformasjon blant norske mikrober.

Detaljer

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan

Detaljer

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016 REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Knut Eirik Eliassen (ASP, NFA), Heidi Cecilie

Detaljer

Antibiotika og resistens

Antibiotika og resistens Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT

Detaljer

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt

Detaljer

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF NORM / NORM VET 218 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 1 Antibiotikaforbruket i Norge 218 Antibiotikaresistens i Norge 218 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Resistensbestemmelse av gonokokker Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Neisseria gonorrhoeae G-negativ diplokokk Kravstor 11 arter Neisseria koloniserer

Detaljer

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Klinisk betydning av antibiotikaresistens Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res)

Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Prosjektrapport 3-2014 Mars 2014 Forekomst av ESBL M-C (plasmid-mediert AmpC) i Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae isolater

Detaljer

Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard

Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter Truls Leegaard Farmakokinetikk Er: Absorpsjon, distribusjon, metabolisering og eliminasjon Gir: Konsentrasjon i serum,

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 3/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

Fagmøte i medisinsk mikrobiologi

Fagmøte i medisinsk mikrobiologi SUMP`s kontrollarbeid for god kvalitet på medier (SUMP=seksjon for Smittevern, Undervisning, metodeutvikling og Produksjon, Mikrobiologisk avdeling, UNN Tromsø) Viktig: - Alle forslag og momenter i denne

Detaljer

Oversikt over prosjekter som har mottatt forskningsmidler fra NORM

Oversikt over prosjekter som har mottatt forskningsmidler fra NORM Nr. Prosjekttittel Søker Institusjon Status for prosjekt 05_01 Spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus i Vest-Norge 1992-2005. Svein Ivar Fylkesnes 05_02 Fluorokinolon-resistens hos Escherichia

Detaljer

Resistensbestemmelse og resistensutvikling hos bakterier

Resistensbestemmelse og resistensutvikling hos bakterier Høiby og Caugant E. Arne Høiby, overlege. Avdeling for bakteriologi, Statens institutt for folkehelse, Oslo, Norge. Dominique A. Caugant, professor. Avdeling for bakteriologi, Statens institutt for folkehelse,

Detaljer

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF NORM / NORM VET 216 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 Antibiotikaforbruketi Norge 216 Antibiotikaresistens i Norge 216 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema Tonnes

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016 Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000

Detaljer