Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier
|
|
- Vibeke Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Martin Steinbakk Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi Divisjon for smittevern FHI, AFA Forelesning AFA-kurs 2015
2 Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse. Noen begreper MIC Minimum inhibitory concentration MBC Minimum bactericidal concentration Agardiffusjon (hemningssone i mm) Resultatet tolkes som S, I eller R Sensitiv Midlet er aktivt ved vanlig dosering (tolkning: det er stor sannsynlighet for at mikroben vil svare på terapi med midlet) Resistent Midlet er ikke aktivt mot mikroben (tolkning: det er liten sannsynlighet for at mikroben vil svare på terapi med midlet) Intermediært følsom (el. usikkert resultat) Midlet er aktivt dersom det kan gis høye doser eller midlet konsentreres i infeksjonsfokus Usikkert resultat (teknisk buffersone )
3 Resistensbestemmelse MIC-bestemmelse Buljong-fortyning med MH (micro broth dilution) Referansemetode for resistensbestemmelse (ISO Part 1: Reference method for testing the in vitro activity of antimicrobial agents against rapidly growing aerobic bacteria involved in infectious diseases), 2006 Agar-fortynning Agar-gradientdiffusjon (Etest, MIC Test Strip, MICE ) Beregnet IC (fra brytningspunkt-metoder og automatiserte systemer) Agar-diffusjon Standard betingelser og gode tolkningskriterier (ie. EUCAST disk diffusion) Ficks diffusjonslover Beregnet IC (fra regresjonsligning) Resultatet tolkes som S, I eller R
4 Sammenhengen mellom mm hemningssone og MIC Fick s diffusjonslov Diffusjonskonstanten for et middel bestemmes av molekylstørrelse og mediets viskositet Temperatur Dannelse av hemningssone IC (inhibitory concentration) Kritisk tid (avhengig av inokulat og veksthastighet) Antibiotikakonsentrasjonen i agaren er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstand fra diffusjonsentrum. For de fleste mikrober og antibiotika finnes det en IC som akkurat hemmer veksten og her vil hemningssonen dannes. Litteratur: Bakteriologiske undersøkelsesmetoder Kapittel 38, s FADL,s Forlag 1979
5 EUCAST suggested updated definitions 2015
6 Hvordan bestemmer vi bakteriers følsomhet for antibiotika? Villtype-populasjoner Resistensmekanismer Definere følsomme og resistente populasjoner Farmakokinetikk og farmakodynamikk (PK/PD) Mikrobiologisk respons Klinisk respons Tolkning baseres på brytningspunkt (BP) S, I eller R som indikerer sannsynlighet for et gitt utfall
7 Wild type MIC distributions of target organisms and epidemiological cut-off values Wild type (WT) - EUCAST definition A micro-organism is defined as wild type (WT) for a species by the absence of acquired and mutational resistance mechanisms to the drug in question. A micro-organism is categorized as wild type (WT) for a species by applying the appropriate cut-off value in a defined phenotypic test system. The cut-off value will not be altered by changing circumstances Wild type micro-organisms may or may not respond clinically to antimicrobial treatment.
8
9 25 20 The tentative epidemiological breakpoint Canada E.coli and ciprofloxacin in ECO SENS Sweden Spain E.coli ATCC vs Ciprofloxacin 10 µg Slide by Gunnar Kahlmeter
10 Noof obs S.aureus- clinical isolatesvss.aureusatcc clinical isolatesvs. 125determinationsof onetypestrain Linezolid S.aureus- clinical isolates S.aureusATCC Zonediameter ( m) Slide by Gunnar Kahlmeter
11 Hvordan karakterisere mikrobers antibiotikafølsomhet? Påvise resistensmekanisme Populasjonsstudier (histogram) kan skille følsom og resistent bakteriepopulasjon Helbredelse versus MIC Mikrobiologisk effekt (mikroben blir borte) Klinisk effekt (pasienten blir bra)
12 Clinical classification Susceptible Intermediate Resistent No. of isolates MIC Low High Microbiological classification Susceptible Resistant Low-level Intermediate High-level Hypotethical distribution of MICs among strains of bacteria from infected patients classified as Clinically suscpetible, Intermediate or Resistant and Microbiologically Susceptible or Low-level, Moderately or Hig-level Resistant
13 Påvisning av resistensfaktor påvisning av resistens-gen eller resistens-protein Enkelt faktor som gir resistens Penicillinase hos S. auerus og andre mikrober (penicillinaseømfindtlige penicilliner) meca-protein hos S. aureus (penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer) rpob-gen hos M. tuberculosis (rifampicin) Samspill mellom flere faktorer (i samme gen eller mellom ulike gener) gir samlet høy MIC-verdi Kinolonresistens (ofte flere mutasjoner i gyra, parc eller andre gener (qnr) ) Efflux (gir ofte lavgradig resistens når eneste faktor) Porintap (kan gi både lavgradig og høygradig resistens)
14 BP basert på MIC-fordeling (populasjonsbasert) Godt egnet ved bimodal fordeling med god separasjon av følsom og resistent populasjon (eller unimodal fordeling som for S. pyogenes og penicillin) Reduserer metodefeil ved resistensbestemmelse Skiller følsom vill-type populasjonen (WT) fra annen og mer resistent populasjon Bør danne basis for følsomhetskategorisering ved diffusjonsmetode
15 NORM Blood cultures E. coli 2002 (n=959)
16 BP- basert på farmakokinetikk og farmakodynamikk Farmakokinetikk og dyreeksperimentelle studier viser antibiotikas (og bakterienes) skjebne i vev (oftest hos mus) Tar også i betraktning ulike vertsfaktorer for å bestemme brytningspunkt (f. eks. må serumkonsentrasjonen av beta-laktamantibiotika overstige MIC i 40-50% av doseintervallet) Tar ikke hensyn til fordeling av bakteriepopulasjonen og kan introdusere metodefeil (BP som deler villtypepopulasjonen)
17 Pharmakodynamic parameters for Ciprofloxacin Enterobacteriaceae P. aeruginosa S. pneumoniae fauc/mic bacteriostasis fauc/mic 2 log drop fauc/mic clinical data Cmax/MIC 12.2 EUCAST Rational document Ciprofloxacin v 1.9
18 fauc/mic Probabilities of Target Attainment (PTA) for 500 mg x 2 oral Ciprofloxacin 500 mg x 2 oral 95% percentile 99% percentile mean MIC mg/l 2 teoretiske mål (target attainment), 35 og 20 The following pharmacokinetic parameters were used to obtain the PTA: Volume of Distribution (Vd): 180L, CV 17% Clearance (Cl): 31 L/h, CV 17%Fraction unbound (Fu): 70% Absorption rate coefficient (Ka): 2h-1 Bioavailability (F): 0.8, CV 12 % Results of simulations for the 400 mg x 2 iv dose do not markedly influence conclusions. EUCAST Rational document Ciprofloxacin v 1.9
19 fauc/mic fauc/mic 4. Using available Pk/Pd data, Monte Carlo simulations are performed and a Pk/Pd breakpoint calculated based on conventional dosing regimens ciprofloxacin 500 mg q12h oral % CI Average MIC mg/l levofloxacin 500 mg q24h oral % CI Average MIC mg/l S < 0.25 mg/l For S. pneumoniae Pk/Pd S < 1 mg/l
20 4. Using available Pk/Pd data, Monte Carlo simulations are performed and a Pk/Pd breakpoint calculated based on conventional dosing regimens
21 S < 0,125 mg/l R > 2 mg/l
22 BP basert på bakteriologisk respons Proof of the pudding? Mikroben forsvinner hvordan har pasienten det? Oppfølgende prøve er ofte vanskelig el. uetisk å få tatt Hvilken mikrobe er årsak til infeksjonen? Luftveisinfeksjoner Må baseres på gode kvantitative data (mm eller MIC) SIR-kategorier ikke godt nok
23 Sammenheng mellom mikrobiologisk respons og MIC ved nosokomial pneumoni et eksempel
24 BP basert på klinisk respons Proof of the pudding? Pasienten blir bra av infeksjonen, men hva skjedde med mikroben og hadde antibiotika noe med resultatet å gjøre F. eks LVI, H. influenzae og makrolider Det er jo bakterien vi måler (resistens-bestemmer) og ikke egenskaper ved pasienten Vanskelig å skaffe gode data Krever gode kvantitative resistensdata Slike data er avgjørende for evaluering av behandlingseffekt (og indirekte resultat av resistensbestemmelse)
25 Percent Relationship Between Ciprofloxacin AUC:MIC and Efficacy in Treating Bacterial Pneumonia Forrest, AAC 37: Clinical Cure Eradication > hr AUC:MIC
26 NF-M 2001 Dicloxacillin dose vs. Time > MIC of free (non-proteinbound) concentration Dose Time > MIC in h in % of dosing interval 1 g x % 1 g x % 2 g x % 2 g x % T½ = h; Vd= 0,13-0,19 l/kg; Prot.bind.= %; MIC-s.a.= 0,4
27 Treatment and outcome of S. aureus bacteremia: A prospective study of 278 cases Jensen AG et al. Arch Intern Med, 2002, 162: Risk factor Died/total,% -Risk factor Died/total,% Univariate P Focus not eradicated 42/125 34% 4/61 7% 7.2 <0.001 Septic shock 18/38 47% 28/148 19% Diclox daily dose < 4g 40/142 28% 6/44 14% Age > 60 y 32/96 33% 14/90 16% NF-M 2001
28 Momenter ved valg av metode for resistensbestemmelse Biologisk variasjon innen en gruppe, slekt eller art mellom bakterieslekter Metodens egnethet Valgt metode må kunne skille mellom følsomme og resistente stammer Enkelte midler er bedre egnet til å påvise følsomhet enn andre innen samme legemiddelgruppe
29 No of isolates Måleunøyaktighet og biologisk variasjon - MIC for WT viser genusspesifikk variasjon Distribution of MIC-values E. coli P. aeruginosa MIC (mg/l) Gentamicin
30 Relationship between max. Peak/MIC ratio and the rate of clinical response for aminoglycosides Response rate, % Moore et.al. J Infect Dis, 1987, 155: NF-M 2001 Maximum Peak/MIC ratio
31 ant. Måleunøyaktighet og biologisk variasjon - gjentatte analyser gir ulike svar, WT (Wild type) Ampicillin 10 ug 15 Ampicillin 10 ug lapp WT H. influenzae BLNAR ATCC WT mm hemningssone
32 Cefuroxim 30 ug lapp Cefuroxime WT 4 CXM 2 CXM atcc H. influenzae BLNAR -6
33 Blood cultures E. coli 2002 (n=959) Beta-laktamase-positive isolat
34 Blood cultures E. coli 2002 (n=959)
35 Blood cultures E. coli 2002 (n=959) BP basert på Pk/PD
36 Blood cultures Klebsiella spp 2002 (n=352) R Alle Klebsiella spp har kromosomal kl A bla og er resistente for Ampicillin
37 EUCAST definitions of clinical breakpoints Clinically Susceptible (S) a microorganism is defined as susceptible if inhibited in-vitro by a concentration of an antimicrobial agent that is associated with a high likelihood of therapeutic success a microorganism is categorized as susceptible (S) by applying the appropriate breakpoint in a defined phenotypic test system. Clinically Intermediate (I) a microorganism is defined as intermediate by a level of antimicrobial agent activity associated with uncertain therapeutic effect. - It implies that an infection due to the isolate may be appropriately treated in body sites where the drugs are physically concentrated or when a high dosage of drug can be used; -it also indicates a buffer zone that should prevent small, uncontrolled, technical factors from causing major discrepancies in interpretations. a microorganism is categorized as intermediate (I) by applying the appropriate breakpoints in a defined phenotypic test system Clinically Resistant (R) a microorganism is defined as resistant if inhibited in-vitro by a concentration of an antimicrobial agent that is associated with a high likelihood of therapeutic failure a microorganism is categorized as resistant (R) by applying the appropriate breakpoint in a defined phenotypic test system. Clinical breakpoints may be altered with legitimate changes in circumstances Clinical breakpoints are presented as S<x mg/l; I>x, <y mg/l; R>y mg/l
38 EUCAST wild type MIC distributions and epidemiological cut-off values the concept EUCAST developed the concept of antimicrobial wild type MIC distributions and epidemiological cut-off values (JAC 52: , 2003). Software was created to receive and display large volumes of MIC data for bacteria and fungi over the internet. It is freely available at Distributions are displayed in an aggregated format. Tables and graphs show the part of the MIC distribution which, when EUCAST has defined the epidemiological cut-off value, is considered the wild type distribution. The epidemiological cut-off value separating microorganisms without (wild type) and with acquired or mutational resistance (non-wild type) and clinical breakpoints are shown on the bottom line of the graph. The epidemiological cut-off value (left lower corner) is shown as WT X mg/l. The clinical breakpoints (right lower corner) are shown as S Y mg/l and R> Z mg/l.
39 MIC Error rate method fra MIC til mm ved regresjonsanalyse 8 R MiE Very Major Errors, VME R 4 2 I 1 MiE I 0,5 Minor Errors, MiE 0,25 S 0,12 Major 0,06 MiE S Errors 0, mm
40 Brytningspunkt ~ tolkningskriterier ved resistensbestemmelse S - indikerer stor sannsynlighet for terapeutisk suksess R - indikerer stor sannsynlighet for manglende terapeutisk suksess Kunnskap om mikrobe og antibiotikum MIC-distribusjon (histogram) er nødvendig Kunnskap om antibiotikums farmakokinetikk og dynamikk Monte Carlo simulering Kunskap om terapirespons Mikrobiologisk respons og klinisk respons Kunnskap om en metodes egnethet til å måle mikrobers antibiotikafølsomhet eller påvise resistens
41 EUCAST NordicAST og AFA The EUCAST websites are accessed via This is a section of the official ESCMID website giving details of all EUCAST activities including - constitution, organisation, committee members, meetings - EUCAST documents - clinical MIC breakpoint tables - MIC distributions for wild type bacteria and fungi - epidemiological MIC cut-off values NordicAST Direkte til AFA
42
43
44
45
46
47
48 Antimicrobial concentration (mg/l) ,5 0,25
49 Agar gradient-diffusjon
Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST
Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration
Detaljernye definisjoner for S-I-R
Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter
DetaljerBrytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016
Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,
DetaljerKlassiske metoder for resistensbestemmelse
Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens
DetaljerPK/PD og artsuavhengige brytningspunkter
PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013 FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet
DetaljerFarmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard
Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter Truls Leegaard Farmakokinetikk Er: Absorpsjon, distribusjon, metabolisering og eliminasjon Gir: Konsentrasjon i serum,
DetaljerForslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA
Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for
DetaljerFenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler
Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse
DetaljerMartin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1
Per behandling av urinveisinfeksjoner med amoksicillin eller mecillinam: Farmakokinetikk og -dynamikk og konsekvenser for tolkning av resistensbestemmelse Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse
DetaljerCefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)
Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerPK/PD hva må en kunne?
PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk
DetaljerHva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014
Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika
DetaljerNøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.
Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
DetaljerNordicAST VRE study 2012 Comparing phenotypic detection methods
NordicAST VRE study 2012 Comparing phenotypic detection methods Kristin Hegstad Reference Centre for Detection of Antimicrobial Resistance, Department of Microbiology and Infection Control, University
DetaljerAminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT
Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerSammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae
Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae NordicAST workshop 2012 Arnfinn Sundsfjord / Bjørg Haldorsen K-res, Universitetssykehuset Nord-Norge Materiale Streptococcus pneumoniae
DetaljerAminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae
Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
DetaljerPraktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare
Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen NORM-dagen 5. nov 2014 Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Brytningspunkttabell 5.0 Information om testförhållanden för tigecyklin,
DetaljerAlvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr
Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerNye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse
Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan
DetaljerResistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015
Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal
DetaljerHvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
DetaljerAgenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.
Agenda Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae AFA-kurset 2017 Dagfinn kaare Betalaktamantibiotika Mekanismer for betalaktamresistens esistensbestemmelse Epidemiologi Demonstrasjon Betalaktamantibiotika
DetaljerTrusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet
Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerPåvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae
Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Problemstilling Ulike tolkningsresultater ved bruk av penicillinlapper fra ulike leverandører NordicAST Workshop 2012 Haima Mylvaganam og Torunn
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerAntibiotikabruk i norske sykehus
Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016
Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerResistensbestemmelse
Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske
DetaljerResistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI
Resistensbestemmelse av gonokokker Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Neisseria gonorrhoeae G-negativ diplokokk Kravstor 11 arter Neisseria koloniserer
DetaljerPrinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus
Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes
DetaljerAminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi
Aminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi NORM-dagen 10. november 2011 Bjørg C. Haldorsen Innhold Aminoglykosider Aminoglykosidresistens Bakgrunn og formål Materiale
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerAntibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet
Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet
DetaljerBjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen
Evalueringsrapport 2018-1: Endring i meropenem screeningsbrytningspunkt for påvisning av karbapenemaseproduserende Enterobacterales konsekvenser for referansediagnostikk ved K-res Bjørg Haldorsen (Bjorg.Christina.Haldorsen@unn.no),
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerPåvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.
Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital HF Innhold Bakgrunn Penicillinresistens hos S.aureus Mekanisme
DetaljerNøyaktighet og presisjon Praktiske råd
Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd AFA-kurs november 2013 Anita Løvås Brekken Stavanger Hvorfor kvalitetskontroll? Ønsker god nøyaktighet og presisjon i den daglige rutinen Ønsker å kunne påvise viktige
DetaljerAntibiotika og resistens
Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente
DetaljerPest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerGonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015
Gonoré Diagnostikk terapi resistens Høstkonferansen 2015 Overlege / professor Kåre Bergh Avd for med.mikrobiologi / NTNU 1 Gonoré meldt MSIS i 2014 etter bostedsfylke (rate per 100 000 innb.) FHI: Smittevernboka
DetaljerNyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO
Nyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO Muggsopp: Aspergillus fumigatus Gjærsopp: Candida albicans
Detaljerstrategirapport Resistensbestemmelse Strategimøte 2004: Redaktører: Arnfinn Sundsfjord Mette Walberg Trond Jacobsen
strategirapport Strategimøte 2004: Resistensbestemmelse Redaktører: Arnfinn Sundsfjord Mette Walberg Trond Jacobsen EKSTERNE KVALITETSVURDERINGER I BAKTERIOLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI Rapport fra strategimøte
DetaljerResistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI
Resistensbestemmelse av gonokokker Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Neisseria gonorrhoeae G-negativ diplokokk Kravstor 11 arter Neisseria koloniserer
DetaljerKonsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier
Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerAGENDA (Sakene 2.4, 2.5, 2.6, 6.3, 6.4, 6.5, 8.1 og 12 sto ikke på utsendt innkalling) Sak Tema Oppgaver
REFERAT FRA AFA-MØTE Sted Quality Hotel Tønsberg Tid Onsdag 10. september 10-17 og torsdag 11. September 10-14 Tilstede Forfall Dagfinn Skaare (DS), Martin Steinbakk (MS), Truls Leegaard (TL), Olav B.
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerExercise 1: Phase Splitter DC Operation
Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your
DetaljerBetalaktamasepåvisning
Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,
DetaljerAndrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen
Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen The Process Goal Definition Data Collection Data Preprocessing EDA Choice of Variables Choice of Method(s) Performance Evaluation
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerHvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?
Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?
DetaljerKarianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk
DetaljerDisposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)
Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens
DetaljerØrjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.
Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina
DetaljerStyring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB
Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerOvervåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.
Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St. Olavs Hospital HF Innhold Kort om MRSA Historikk Kort om påvisning av MRSA Overvåkning
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerForslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer
Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet
DetaljerNye retningslinjer for behandling av gonoré
Nye retningslinjer for behandling av gonoré Harald Moi Olafiaklinikken Oslo Universitetssykehus Medisinsk fakultet Universitetet i Oslo Neisseria gonorrhoea Gonoré Inkubasjonstid 2-3 dager, lengre hos
DetaljerPest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013
Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT
Detaljer(12) Translation of european patent specification
(12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 873 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. A61G 13/02 (06.01) A61G 13/08 (06.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published..12
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-
DetaljerStyringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?
Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus? Ingrid Smith, overlege, 1. aman. Nasjonal kompetansesenter for antibiotika i spesialisthelsetjenesten, Helse Bergen Disposisjon Norge
DetaljerDean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University
Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University Investigating Impact of types of delivery of undergraduate science content courses
DetaljerNordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing
Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne
DetaljerAntibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere
Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Gunnar Skov Simonsen Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler hos barn 25.10.2016 2 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerHvorfor vet vi lite? Chlamydia. Chlamydia - Resistens? Laboratorietekniske utfordringer 08/11/2012. Laboratorietekniske utfordringer.
Mycoplasma og Chlamydia Antibiotikaresistens? Størrelse genom. Hepatitt B virus 3 kb. Cytomegalo virus 250 kb Einar Nilsen. Kst. Overlege Mikrobiologisk lab. Molde/Ålesund. Mycoplasma genitalium Chlamydia
DetaljerNærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012
DetaljerSkifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens
Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus
DetaljerKlinisk betydning av antibiotikaresistens
Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerGeneralization of age-structured models in theory and practice
Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerMuligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014
Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord
DetaljerSmart High-Side Power Switch BTS730
PG-DSO20 RoHS compliant (green product) AEC qualified 1 Ω Ω µ Data Sheet 1 V1.0, 2007-12-17 Data Sheet 2 V1.0, 2007-12-17 Ω µ µ Data Sheet 3 V1.0, 2007-12-17 µ µ Data Sheet 4 V1.0, 2007-12-17 Data Sheet
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerAntibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika
DetaljerPk/Pd ved bakterieinfeksjoner
Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner Praktiske eksempler og diskusjon Christian Giske og Truls Leegaard Case 1 Pasienten er en 17 år gammel pike/jente/flicka, tidligere frisk, som plutselig blir syk. med: Høy
DetaljerSvarrutiner 23.02.09 kl. 13.30-14.00
TB QuantiFERON Svarrutiner 23.02.09 kl. 13.30-14.00 14.00 Fremlegg av artikkel: "T-cell Assays for Tuberculosis Infection: Deriving Cut-Offs for Conversions Using Reproducibility Data" Konklusjon på om
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerResistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse
Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Foto: Christian Lidstedt 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Lappediffusjon 4 2.1 Medier 4 2.2 Tillaging av inokulum 5 2.3 Inokulering av skåler 5
Detaljer