Lardal kommune. Årsberetning 2014

Årsberetning 2 Svarstad, 3/3-25

Årsberetning 2 Innholdsfortegnelse Kap 2 3 5 5. 6 7 7. 7.2 7.3 7. 8 8. 8.2 8.3 8. 9 Rådmannens kommentar Generelt til Handlingsprogrammet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsplan Økonomisk utvikling og resultat Side 3 5 5 7 Mål- og styringsindikatorer 29 Sektorer og resultatenheter Fellestjenester Oppvekst og kultur 3 3 Svarstad barnehage Styrvoll barnehage Lardal Barneskole Lardal Ungdomsskole 36 39 3 6 Helse, omsorg og velferd 5 NAV Familietjenester, legekontor og kommunal fysio/ergo Hjemmetjenester og Rehabilitering Lardal sykehjem 59 6 6 66 Miljø, Teknikk og Næring 69 2

Årsberetning 2. Rådmannens kommentar Årsberetningen er rådmannens rapportering til kommunestyret av oppnådde resultater og resultater i drift i den kommunale tjenesteproduksjonen. Årsberetningen viser omfanget og kompleksiteten i den kommunale tjenesteproduksjonen. I den kommunale tjenesteproduksjonen er det også i 2 utført mye godt arbeid. Regnskapet viser at det er utfordringer i forhold til kostnadsnivået i enkelte av tjenestene, noe som tilsier at det fortsatt må være stort fokus på tilpasning av aktivitets- og tjenestetilbud til de inntektsrammer kommunen har. Netto driftsresultat utviklet seg positivt og ble ca 2 mill. kr. bedre enn forutsatt i reg. budsjett. Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter ble,3 %, som er under det nasjonale måltallet på,75%. Samlet regnskapsmessig resultat etter bruk og avsetninger fond, samt overføring til investeringsregnskapet ble et mindreforbruk på, mill. kr. Disponeringen av resultatet skal foretas av kommunestyret. Rådmannen er fornøyd med resultatet, og det er positivt at det er foretatt avsetninger til å opprettholde realverdi av Elverksfondet (,6 mill. kr.) og Bufferfond finans med,5 mill. kr. Fra rådmannens sin side er det stort fokus på økonomirapportering. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle og kvalitetssikre rapporteringen på økonomidata og prognoser, både internt i organisasjonen og til folkevalgt nivå. Internt i organisasjonen vil rådmannen i 25 ha særlig fokus på oppfølging av sektorenes rammer og strategi for å sikre at de økonomiske rammene overholdes gjennom året. I året som er gått er det vedtatt flere planer og reglementer. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt med følgende visjon for Lardalsamfunnet; «Vi ønsker at enda flere mennesker skal leve godt, virke og trives i bygda vår». Slagordet for Lardal er «Romslig, trygg og trivelig». De 8 hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel er innarbeidet i Samfunnsplanens handlingsdel 25-28 med prioritering av tiltak i perioden. Boligsosial handlingsplan er behandlet og vedtatt, med vedtak om å utrede, i løpet av 25, mulig bygging av omsorgsboliger i Rambergveien og Ringveien. Av reglementer er investeringsreglement revidert og vedtatt. Kommunestyret vedtok i september å igangsette et prosjekt med formål å utrede en mulig sammenslåing av Larvik og r. Prosjektet ble organisert med en styringsgruppe, referansegruppe og prosjektgruppe. Styringsgruppa har avholdt to møter, referansegruppa har avholdt et møte, prosjektgruppa har avholdt flere møter og har arbeidet med utredningen og de innspill styringsgruppa og referansegruppene har kommet med. I september ble det avholdt et folkemøte med god oppslutning, der de politiske partiene la fram sitt syn på kommunereformen. I forhold til ønsket om befolkningsvekst er det solgt to kommunale boligtomter i sentrum, vedtatt flere fradelinger av private tomter, gjennomført byggherreansvar for utbyggingen av infrastruktur i Brenthaug boligfelt og utredet området Hole til boligformål. I forhold til næringsutvikling er det vedtatt å erverve ytterligere næringsareal på Berganmoen. Når det gjelder folkehelse er det inngått avtale med Vestfold fylkeskommune om Trygge lokalsamfunn og Trafikksikker kommune. Bygging av gang- og sykkelvei fra fylkesvei til Solbergåsen var godt i gang ved årets slutt med forventet ferdigstillelse i juni 25. Det er også vedtatt å gi kommunalt tilskudd til Svarstad Idrettslag til bygging av kunstgressbaner i Svarstad. Kommunestyret vedtok å opprette prosjektstilling for tiltak rettet mot rus og psykisk helse overfor barn og unge, finansiert av tilskudd fra fylkesmann. 3

Årsberetning 2 Det har vært utfordrende å finne en organisasjonsform i helse, omsorg og velferd som fungerer optimalt etter samordning av hjemmetjeneste og sykehjem. Kommunestyret vedtok i juni en endret organisering med to enhetsledere og en avdelingsleder. Stilling som enhetsleder sykehjem og hjemmetjeneste har vært vakant siden vedtaket ble fattet i juni, noe som har vært utfordrende for driften av tjenestene store deler av året. Kommunestyret vedtok en omorganisering av skolene til en.-.trinn skole med en rektor gjeldende fra skoleåret 25/26. Det har vært nedsatt en prosjektgruppe som har arbeidet med organiseringen av - skolen. Når det gjelder investeringer er ombygging og utvidelse av barneskolen og lokaler til skolefritidsordningen gjennomført. De nye lokalene ble tatt i bruk fullt og helt fra og med januar 25. For organisasjonen vil det være viktig med fokus på organisering av tjenestetilbudene, både med tanke på innhold og effektivitet. Områder som internkontroll og styring, ledelse og verdier, HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv og sykefravær må også ha fokus videre. For tjenesteområdene vil det være viktig med fokus på forebygging og tidlig innsats, helhetlige tjenestetilbud, god kvalitet og nødvendig kompetanse. Tverrfaglig samarbeid vil være helt nødvendig for å lykkes med gode tjenester til innbyggerne i framtida. Gjennomgangen av oppnådde resultater i i 2 synliggjør at det skjer mye, både når det gjelder utvikling av lokalsamfunnet og i den kommunale tjenesteproduksjonen. Utviklingen skjer med nøkterne økonomiske og menneskelige ressurser. Rådmann ønsker å takke medarbeiderne i for den store innsatsen de legger ned for å bidra til utvikling av Lardalsamfunnet og tjenestetilbudet til innbyggerne. Jeg vil takke kommunestyret, tillitsvalgte og alle medarbeidere i for samarbeidet i 2. Svarstad, 3/3-25 Mette Hvål Rådmann Bertine Myhre Økonomisjef

Årsberetning 2 2. Generelt til handlingsprogrammet Organisering Politisk organisering Eldreråd Kommunestyre Råd for mennesker m/nedsatt funksjonsevne Kontrollutvalg Formannskap Administrasjonsutvalg Utvalg for helse, omsorg og velferd Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for miljø, teknikk og næring Kommunestyret (7 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (5 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til delegeringsreglementet. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg (Administrasjonsutvalget). har følgende tre hovedutvalg (7 medlemmer i hvert utvalg), jf. Kommunelovens : Utvalg for helse, omsorg og velferd, Utvalg for oppvekst og kultur, og Utvalg for miljø, teknikk og næring. Utvalgene behandler saker i henhold til vedtatt delegeringsreglement. Administrativ organisering har siden 27 vært administrativt organisert i en tonivåmodell. Kommunestyret vedtok i sak 2/3 ny administrativ organisering i en trenivåmodell med tre sektorer, gjeldende fra..23: 5

Årsberetning 2 Rådmann Økonomitjeneste Miljø, teknikk og næring Eiendom VAR Forvaltning Fellestjenester Helse, omsorg og velferd Oppvekst og kultur NAV Omsorgstjenester Helsetjenester Barnehage Skole Kultur Barnevern Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser og fullmakter til kommunalsjefene. Kommunestyret vedtok i sak 32/ den 3.6.2 endret organisering og ledelse i helse, omsorg og velferd. I samme sak vedtok kommunestyret at rådmannen delegeres myndighet til å foreta videre organisering i sektorene. Kommunestyret vedtok i sak 58/ den 23.9.2 ny ledelsesstruktur i barnehagene og skolene i. Internkontroll og styring Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Kommunestyret har det overordnede kontrollansvar i kommunen. Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kommuneloven 23 skal Administrasjonssjefen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Samspillet mellom kommunestyret, rådmann, kontrollutvalget og revisjonen er avgjørende for god styring og kontroll. I praksis kan vi si at internkontroll er: Formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges 6

Årsberetning 2 opp, for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. Det er startet et arbeid med gjennomgang og revidering av overordnede sektorovergripende dokumenter, arbeidet videreføres i 25. Rapportering Systematisk rapportering fra sektorene til rådmannen, og videre fra rådmannen til kommunestyret, er en forutsetning for god styring og kontroll. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporteringer til rådmann, og kvartalsrapporter og årsrapport fra rådmannen til kommunestyret. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle kvaliteten på månedsrapportene til rådmannen og kvartalsrapporter og årsrapport fra rådmannen til kommunestyret. Ledelse og verdier En forutsetning for at skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer er at kommunens ledere utøver et godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. For å lykkes med et godt og helhetlig lederskap må det settes av tid og ressurser til å arbeide med hva dette faktisk innebærer for lederne, hva er målene, og hva vil fremtidens utfordringer for kommunen være. «Huldremodellen» som er utviklet av rådmannens ledergruppe er en helhetlig modell for lederfunksjoner og internkontroll i. Modellen innehar tydelige forventninger til organisasjonen, kvalitet i ledelse og forventninger til ledere som rollemodell, kommunikasjon, samarbeid, beslutninger og gjennomføring. Modellen synliggjør lederoppgaver på ulike nivåer, styringsdokumenter og målprosesser, og skal munne ut i ledelsesmål for den enkelte leder. Modellen har vært introdusert i rådmannens medbestemmelsesmøte i 2, og vil tas i bruk på alle ledernivåer i 25. Kommunens ansatte Antall ansatte i per 3. desember 2 er 9; 28 menn og 66 kvinner. Totale årsverk utgjør,7. Det er kun ansatte i faste stillinger per 3. desember 23 som er rapportert. I tillegg har kommunen,3 årsverk lønnet tillitsvalgt. Ledige stillinger og ansatte i vikariater er ikke med i oversikten. Antall ansatte pr 3.2. 2 2 22 23 2 Kvinner 68 7 77 73 66 Menn 28 3 28 3 28 I alt 96 25 25 23 9 Fordelt på: Undervisningspersonell 38 38 39 37 39 Turnus 69 75 66 72 62 Annet personell 89 93 9 93 I alt 96 26 26 23 9 7

Antall årsverk pr 3.2. Kvinner Menn I alt *) Fordelt på: Undervisningspersonell Turnus Annet personell I alt Årsberetning 2 2 2 22 23 2 2, 2, 29, 27, 9, 22, 26, 2, 2,3 22,6 3,5 5, 53, 5,,7 32,9 33,5 33, 32, 3,8 2,5 2,6 2,6 2,3 33,7 68, 73,9 77, 77, 76,2 3,5 5, 53, 5,,7 Alderssammensetning: Antall ansatte og årsverk Fellestjenester (inkl øk.avd) Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen Oppvekst og Kultur felles HOV felles NAV-kontor Familietjenester Hjemmetj/Rehab Ringveien (endring fra 23) Sykehjemmet Miljø, teknikk og næring Investeringsprosjekter Totalt i Antall ansatte pr 3.2 2 22 6 5 2 3 6 39 2 23 3 3 39 5 6 2 22 39 3 8 2 22 23 Antall årsverk pr 3.2 2 22 8, 3,8 5 9,9 2, 5,9, 37 32, 32, 9 5, 6, 2 2 2,5 2,8 6 25 23,8 25,2 37 26,9 2, 7 3,2,6,9,9 9 5, 53, 2 5 5 3 2 8 2 5 3 3 26 Avviket mellom sum ansatte fordelt på Re-enhetene i forhold til samlet oversikt hele kommunen skyldes at et er personer som er ansatt på flere enheter. Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling fast ansatte 3.2.2 Fellestjenester (inkl øk.avd) Svarstad barnehage Ansatte 8 5 Kvinner 87,5 % 93,33 % 8 Menn 2,5 % 6,67 % 23 3,5,3,6 3, 6, 5, 2,, 6,6, 23, 3,,5 5, 2 7,6 3,9, 29,,7 2, 6,8,8 5, 5,, 8,7 5,6,2,7

Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen Oppvekst og Kultur felles HOV - felles NAV-kontor Familietjenester Hjemmetjenester Rehabilitering Sykehjemmet Miljø, teknikk og næring Investering I alt Årsberetning 2 5 37 9 2 2 6 25 37 7, % 86,9 % 73,68 %, % 7, %, %, % 96, % 97,3 %,8 % 9, % 85,57 %, % 3,5 % 26,32 %, % 3, %, %, %, % 2,7 % 58,82 %, %,3 % Kjønnsfordeling ledere 3.2.2 (fag og personalansvar) Ansatte Kvinner Menn Fellestjenester, %, % Oppvekst og kultur felles, %, % Svarstad barnehage 7 85,7 %,3 % Styrvoll Barnehage 6, %, % Barneskolen 6 83,3 % 6,7 % Ungdomskolen 2 5, % 5, % HOV felles, %, % Familietjenester, %, % Hjemmetjenester, %, % Sykehjemmet, %, % Miljø, teknikk og næring 3 33,3 % 66,7 % I alt 29 82,8 % 7,2 % Rådmannens ledergruppe, %, % Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Alle Kvinner Menn 2 73,2 % 7,3 % 83,9 % 22 7,6 % 72,9 % 85,8 % 23 73,5 % 72, % 82,7 % 2 73, % 7,77 % 8,57 % Årslønn Gjennomsnittlig årslønn for alle ansatte er 23 928 kr. mens gjennomsnittslønn for kvinner er 2 887 kr. Dette er 8 % av gjennomsnittlig årslønn for menn som er 92 539 kr. For ledergruppen er gjennomsnittlig årslønn 76 575 kr. 2 Gjennomsnittlig årslønn alle ansatte 378 395 Gjennomsnittlig årslønn kvinner 366 63 Gjennomsnittlig årslønn menn 5 368 Gjennomsnittlig årslønn rådmannens ledergruppe 9 22 398 36 389 75 52 93 58 625 23 7 6 395 2 57 257 666 25 2 23 928 2 887 92 539 76 575

Årsberetning 2 Overtid 57 % av menn og 69 % av kvinner jobbet overtid i 2. I 23 jobbet % av menn og 67 % av kvinner overtid. Overtid Kvinner Menn 2 Andel av eget kjønn som jobbet overtid 69 % 57 % Andel overtid av alle ansatte 59 % 8% Andel timer 2 2 622 Beløp 53 33 233 959 23 Andel av eget kjønn som jobbet overtid 67 % % Andel overtid av alle ansatte 57 % 6% Andel timer 2 836 336 Beløp 55 73 827 Fravær knyttet barns sykdom og omsorg med lønn Barns sykdom i % av egen gruppe Omsorg med lønn i % av egen gruppe Barns sykdom i % av hele kommunen Omsorg med lønn i % av hele kommunen Alle Kvinner Menn,25 %,27 %, %,6 %,58 %,73 %,25 %,23 %,2 %,6 %,35 %, % Menns fravær knyttet til barns sykdom står for,2 %, og fravær knyttet til omsorg med lønn,%, av samlet fravær i, noe som vil si en overvekt av kvinner som har denne type fravær. Vi tenker det henger sammen med den lave andelen mannlige ansatte, samt at det er gjennomsnittlig alder på mannlige ansatte i en del høyere enn tilsvarende for kvinner.

Årsberetning 2 3. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bedriftshelsetjenesten er tilknyttet Rubicon bedriftshelsetjeneste as, med en rekke tilbud som ansatte kan benytte seg av ved behov. Hvert år settes opp handlingsplan for hvilke aktiviteter som skal gjelde det angjeldende år. Ansatte kan også ta kontakt direkte med bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten har deltatt i Arbeidsmiljøutvalgsmøtene og i 2 har de vært med i 5 dialogmøter med ansatte. Innen ergonomi har alle renholderne og 8 ansatte i en barnehage fått bistand i forhold til sin arbeidssituasjon og det er holdt foredrag for alle ansatte i barnehagene med tema :»Ergonomi i barnehagen». Bedriftssykepleier har gjennomført kurs i livreddende førstehjelp for ansatte i en av barnehagene. Ved arbeidsmedisinsk poliklinikk er det gjennomført hørsels- og lungefunksjonstester på ansatte innen VAR området. Bedriftslegen har hatt 9 ansatte til konsultasjon. Internkontroll HMS Overordnede HMS-målet for : skal ha et godt arbeidsmiljø. Det skal kjennetegnes ved at: Arbeidsplassene er trivelige. Samarbeids- og arbeidsrutinene er gode. Arbeidsforholdet med hensyn til ergonomi, belysning, klima, støy og verktøy/utstyr er gode. Vi har få arbeidsulykker/ulykker. Arbeidsmiljøet er beskyttet mot yrkesskader forårsaket av giftige og andre helsefarlige stoffer. Arbeidet utføres slik at det ikke oppstår fare for forurensing av våre omgivelser. Avfall behandles på en miljøvennlig måte. Alle som har lederansvar i skal ha vernekurs for ledere. Sissel Tomtum Runningen har vært hovedverneombud i. Det er verneombud og leder som har gjennomført HMS opplæring ved Rubicon bedriftshelsetjeneste as. Arbeidstilsynet har ikke gjennomført noen tilsyn ved noen enheter i 2. Arbeidsmiljøutvalget Utvalget har møter i året. AMU tar opp saker som har med arbeidsmiljø å gjøre. Blant annet sykefravær, rapporter om skade og vold mot ansatte, og planskisser på nye arbeidsplasser skal til godkjenning hos AMU. AMU (arbeidsmiljøutvalget) har bestått av: Varaordfører Knut Olav Omholt (SP) Folkevalgt Anton Halvor Lofstad (FRP) Rådmann Mette Hvål Arbeidsgiverrepresentant Britt Lie Hovedverneombud Sissel Tomtum Runningen

Årsberetning 2 Hovedtillitsvalgt Line C. Andersen (Fagforbundet) Tillitsvalgt Trine Lise Skaug (Fagforbundet) Hovedtillitsvalgt Linn Engelstad (Utdanningsforbundet) Bedriftshelsetjenesten Rubicon BHT as (uttalerett) Sekretær: Eva Holth Patell AMU har i 2 behandlet følgende saker: Fraværsrapportering i Handlingsplaner for verneområdene 2 Rapport om melding av skade og vold mot ansatte AMUs arrangement for alle ansatte Inkluderende arbeidsliv bruk av IA midler i 2 Årsrapport for 23 og forslag til handlingsplan for 2 bedriftshelsetjenesten Vurdering av organisasjonsstruktur i Helse, omsorg og velferd Akan, revidering av organisering Seniorpolitikk Samfunnsplanens handlingsdel 25-28, Økonomiplan 25-28, Budsjett 25 Tildeling av s stipend 2 I tillegg har det vært orientert om nedbemanningsprosessene i Helse, omsorg og velferd og i Oppvekst og kultur, samt informasjon om RO rapporten. AMU gav et oppdrag om at en i 25 skulle gå dypere inn i sykefraværet i slik at det kan settes inn riktige tiltak. Inkluderende arbeidsliv (IA) er en IA-bedrift og har med det både IA-handlingsplan og retningslinjer for IAarbeidet. Det er arrangementer for ansatte i IA-regi hvert år, herunder sommerfest for alle ansatte. Sykefravær Legemeldt sykefravær pr kvartal Samlet sykefravær månedsfordelt Fraværet i Lardal var lavere første halvdel av 2 enn i 23. Siste halvdel av 2 var fraværet høyere enn i 23. Samlet sett var fraværet noe lavere i 2 enn i 23. Sykefraværet er høyere en måltall for sykefravær i. 2

Årsberetning 2 Når det gjelder legemeldt fravær har Lardal et betydelig lavere fravær første halvår 2, mens andre halvår så ligger fraværet noe over kommunenorge. har egne oppfølgingsrutiner for ansatte som har fravær på grunn av egen sykdom. I 25 vil sykefraværet gjennomgås i samarbeid med NAV Arbeidslivstjeneste og Rubicon bedriftshelsetjeneste. Oppdrag fra Amu er å få oversikt over hva sykefraværet handler om, for så å kunne sette inn de riktige tiltakene. Sykefravær pr. Resultatenhet Tall i prosent 2 Fellestjenester 5,78 NAV-kontor,29 Svarstad barnehage,5 Styrvoll Barnehage 3,7 Barneskolen 2, Ungdomskolen 2,8 Familietjenester, Hjemmetj/Rehab,23 Sykehjemmet,59 Lardal kommunale eiendom 7,73 I alt 6,78 22 3,57 3,2 6,62 9,35 2,77 5,8, 9, 9,98 8,5 6,6 23 5,83 29,77 5,33 7,8 6,93 8,2 2,32 7,33 7,87 2,77 7,87 2 8,7 25,6 6,56 3,56 3,68 3,25 6,6 7,92, 5,9 7,53 År 2 23 22 2 Sykefravær Ansatte 9 23 25 25 Antall dager Egenm 2 23 22 2 2 Årsverk,7 5, 53, 5,,9 %,9 %, %, %, % -6, %,7 %,5 %,9 % 2, % 7-56 2,2 %,3 %,3 %,8 % 2,9 % > 56 3,9 %,8 % 3, % 3, % 2,6 % Totalt 7,5 % 7,9 % 6,2 % 6,8 % 7,9 % Lønnsforhandlinger I i 2 ble det gjennomført lokale lønnsforhandlinger i kap, 5.2 og 3..2. Det sentrale hovedoppgjøret utgjorde en kostnad for i 2 på kr..6.,inkludert sosiale utgifter. Helårseffekt fra 25 blir kr. 2.67.,-. Kap 5.2: Det var 9 ansatte som er plassert i dette kapitlet, som var omfattet av årets lokale lønnsforhandlinger. Disse får sin lønn fastsatt kun lokalt. Resultatet ble en gjennomsnittlig lønnsøkning i prosent på,5 %. (helårsvirkning). Kap 3..2: Her er enhetslederne innplassert. Disse får også sin årslønn fastsatt kun lokalt. Det var som var omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Det ble gitt en gjennomsnittlig lønnsøkning på,38 % (helårsvirkning). Kap 3..: Det var lokale lønnsforhandlinger for kommunalsjefene. Rådmannens årslønn fastsettes av kommunestyret. Det ble gitt en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,53 % (helårsvirkning). Etikk vedtok i 2 egne etiske retningslinjer. Målsettingen framgår av pkt. i retningslinjene: Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger i sin virksomhet i kommunen. Retningslinjene er publisert på kommunens intranett-sider. 3

Årsberetning 2 Etiske retningslinjer var planlagt gjennomgått i 2 som en del av arbeidet med internkontroll og revidering av overordnede sektorovergripende dokumenter, med spesielt fokus på antikorrupsjon i revideringen. Det har ikke vært mulig å gjennomføre revideringen i 2. Likestilling Prinsippet om likestilling mellom kjønnene er særlig sentralt ved ansettelser i kommunen. Ved underrepresentasjon av et kjønn på en arbeidsplass søker man, ved ellers like kvalifikasjoner, å ansette det kjønn som er underrepresentert. For øvrig er det også et sentralt prinsipp å unngå urimelig forskjellsbehandling av kjønn ved fastsettelse av lønn. Administrasjonsutvalget har ansvaret for å ivareta kommunens forpliktelser i henhold til lov om likestilling mellom kjønnene. Kvinneandelen og antall deltidsstillinger er høy i kommunal sektor. har i tillegg høy andel av kvinner i ledende stillinger. Utvikling deltidsstillinger: Samlet årsverk deltidsstillinger 2 7,5 23 72,79 22 75,99 Kvinner årsverk 67,9 68,63 72, Menn årsverk 3,55,6 3,98 Samlet antall deltidsstillinger 2 2 3 Kvinner antall 5 3 22 Menn antall 9 9 For deltidsstillinger er utviklingen at antall årsverk utført i deltidsstilling har gått markert ned de siste årene. Samtidig ble antall ansatte med deltidsstilling redusert. Diskriminering har egne retningslinjer for «varsling» og rutiner for melding av skade på eller vold mot ansatte. Det har i løpet av 2 ikke vært meldt saker som omhandler diskriminering i henhold til kap 3 i Arbeidsmiljøloven.

Årsberetning 2. Kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsprogram Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel 23-222 i sak 29/3 den.6.23. Kommunestyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel 2-22 i sak 6/ den..2. Kommunedelplaner og temaplaner Kommunestyret vedtok boligsosial handlingsplan 2-22 i sak 76/ den 8.2.2. Folkehelse og samhandlingsreformen er tema i kommuneplanens samfunnsdel. Det er ikke planlagt utarbeidelse av egne delplaner eller temaplaner for disse områdene. Kommunestyret vedtok i sak 35/ den 3.6.2 å inngå samarbeidsavtale om Trygge lokalsamfunn med Vestfold fylkeskommune, med hensikt å jobbe målrettet med skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Målet er å bli sertifisert som Trygt lokalsamfunn innen fire år. har i tillegg inngått intensjonsavtale med fylkeskommunen om å arbeide systematisk mot å bli en Trafikksikker kommune og oppfylle de kriterier som skal til for å bli en godkjent Trafikksikker kommune. Det er ikke planlagt utarbeidelse av egne delplaner eller temaplaner for disse områdene. Prioriterte områder i gjeldene kommuneplan Gode oppvekstvilkår Plan for oppfølging og implementering av handlingsprogrammet «God oppvekst» i Lardal skulle vært fremmet til politisk behandling i 2. Handlingsprogrammet vil legges frem til politisk behandling i løpet av første halvår 25. Økt folketall I kommuneplanen er det en ambisjon om % årlig vekst i folketallet. Folkemengden pr..25 er 2 63, mot 2 6 i 2. Den siste tiårsperioden har innbyggertallet vokst med personer. Lardal kommune har mål om befolkningsvekst kommuneplanen angir en årlig befolkningsvekst på % i planperioden fra 25 til 2 dvs ønske om mer enn % vekst i innbyggertallet i -årsperioden. I Vestfold er det kun 2-3 sentralt beliggende kommuner som nærmer seg dette nivået. Befolkningsutvikling 997-2 997 Fødselsoverskot -3 Nettoinnflytting - Folkevekst - 998-7 8 999-5 9 2-6 3 2 8-32 -2 22 23 2 25 26 - -8-8 33-8 39 22-6 9-7 3 26-25 Kilde: SSB, tabell 223 (nettoinnflytting - inkl. inn- og utvandring) 5 27 28 29-5 5-5 -32-35 -37-3 2 2 22 23 2-3 -9-9 2 2 2 2 2-7 22 25 3

Årsberetning 2 Folkemengde i Lardal pr... etter alder Folkemengde pr januar etter alder I alt -9 år -9 år 2-29 år 3-39 år -9 år 5-59 år 6-69 år 7-79 år 8-89 år 9+ år 2 2379 27 297 36 326 32 268 25 236 2 6 22 23 27 28 238 37 367 375 279 6 22 2 23 235 266 39 237 293 36 378 29 63 5 23 2 26 267 32 23 33 376 367 299 68 2 25 263 27 3 2 297 363 37 36 75 2 2 Kilde: SSB, tabell 759 bearbeidet Boligutvikling I kommuneplanen er det et mål at i planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare boligtomter til rådighet i året. har ikke utviklet nye boligtomter i løpet av 2. Det er fortsatt ledige tomter i kommunalt felt - Lofstadåsen i Steinsholt. Det er vedtatt fradeling av 5 private tomer til boligformål i 2. Kommunestyret vedtok i sak 3/3 den 2.2.23 opsjonsavtale på kjøp av Hole. Opsjonsavtalen godkjennes. Grunnundersøkelser igangsettes. Rettigheter og forpliktelser avklares. Forhandlingsutvalget inviterer potensielle utbyggere til møte, for å avklare interesser. Arbeidet med grunnundersøkelser er gjennomført, Tidligfase for boligbygging på Hole er utredet Prosjektet videreføres i 25. Boliger, bebodde og ubebodde i : Type bolig Enebolig 28 29 2 2 22 23 2 957 957 96 963 982 988 986 Tomannsbolig 63 65 66 65 6 63 63 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 29 29 29 29 3 3 37 Boligblokk 2 2 2 2 2 32 32 Bygning for bofellesskap 6 6 6 6 6 6 6 Andre bygningstyper 33 33 33 35 36 32 32 Kilde: SSB, Tabell: 6265: Boliger, etter bygningstype (K) 6

Årsberetning 2 5. Økonomisk utvikling og resultat DRIFTSRESULTAT Kommuneloven) at driftsresultatet skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. En anbefalt målsetning fra departement og fylkesmann er at man over tid oppnår et netto driftsresultat på minimum,75 % av brutto driftsinntekter, slik at man sikrer en økonomisk bærekraftig drift som sørger for at man kan opprettholde den kommunale tjenesteproduksjonen og levere gode og stabile tjenester til innbyggerne. BRUTTO DRIFSRESULTAT Regnskapet for 2 viser et brutto driftsresultat på 3,8 mill. kr. Brutto driftsresultat viser resultatet i forhold til kommunens ordinære driftsinntekter og utgifter, og er således resultatet før finanstransaksjoner, bruk og avsetninger av fondsmidler, samt overføringer til investeringsregnskapet. NETTO DRIFTSRESULTAT For 2 er det et positivt netto driftsresultat på 2,2 mill. kr., noe som er nær 2, mill. kr. bedre enn revidert budsjett. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er,3 %. Det er en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet, da avskrivningene ikke har resultateffekt i det kommunale regnskapet. En avskrivningskostnad gir uttrykk for verdiforringelsen av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som skyldes elde, slitasje og utrangering. I det kommunale regnskapssystemet skal slike kapitalkostnader bare belastes med den lånefinansierte delen av driftsmidlene, uttrykt gjennom låneavdrag. Når avdragene fordeles jevnt over driftsmidlenes levetid, vil avdragene ha samme effekt og innhold som avskrivninger i et resultatregnskap hvor slike driftsmidler er finansiert med lån. Fig.: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Netto driftsresultat viser kommunens økonomiske resultat av den ordinære driftsvirksomheten når man tar hensyn til finansposter, men holder utenfor de pliktige avsetningene. Det er et krav til balansen (jf. Linje LN23 LN25 LN27 LN29 LN3 LN32 LN3 LN35 LN36 LN38 LN39 LN LN2 LN LN6 LN7 LN9 LN5 Alle i hele tusen Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne ford Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Når avdragene erstattes med avskrivningene blir belastningen i regnskapet for 2 høyere. Regnskap 23 Regnskap 2 Reg. budsjett 2 2 3 86 9-8 72-9 65-689 -8 72-9 65-689 5 26 6 29 3 72 38 5 592 9 569 533 8 6 867 68 3 375-7 673-7 92-8 -2 66-2 28-22 -2 89-8 -2 2-99 - 2-6 -899-7 -5 8-3 37-295 2 33 28 355 3 73 2 67 6 568 97 6 65 5 55-8 - Fig.2: Brutto, netto og regnskapsmessig resultat (i hele tusen) 7 Avvik Regnskap i % av budsjett 63 85,5 % 376 93,3 % 376 93,3 % -2 957 85,2 % 87 89, % -2 69 3,6 % 97 3,5 % -552 93, % 998 8,3 % 8-27 88,7 % 725 56,5 % 2 79 26,5 % 75 78,9 % - 5 23,5 % - 97-2 636 27, %

Årsberetning 2 Dette fordi avdragene belaster regnskapet med, mill. kr. mens avskrivningene utgjør 7,5 mill.kr. Dvs at netto driftsresultat ville vært redusert med 3, mill. kr. Tar man også hensyn til bruk av disposisjonsfond, forbedres resultatet «tilbake» med, mill. kr, da det er budsjettert med en noe høyere bruk enn hva som har blitt benyttet. Dette innebærer at netto driftsresultat gjennomgående viser for positive tall. Figur viser at netto driftsresultat i perioden 252 hadde vært betydelig lavere dersom avskrivningene, og ikke avdragene, hadde vært utgiftsført med resultateffekt. Videre er det gjort avsetninger til bundne driftsfond på,2 mill. kr i forbindelse med regnskapsavslutningen. Dette er midler som er gitt til spesielle formål, som kommunen er rapporteringspliktig på og som kommunestyret derfor ikke rår over. KORRIGERT NETTO DRIFTSRESULTAT For å kunne sammenligne netto driftsresultat med revidert budsjett, må imidlertid de samme forutsetningene legges til grunn, både i budsjettet og i disponeringene som gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen. Avsetninger til disposisjonsfond korrigerer også netto driftsresultat med,5 mill. kr sett i forhold til budsjett, da avsetningen av regnskapsresultatet for 23 ikke ble budsjettjustert. Skal netto driftsresultat vurderes mot budsjettert netto driftsresultat bør resultatet korrigeres for bruk av egenkapital som etter forutsetningene skal dekke driftsutgiftene, samt korrigering for bundet avsetning til fond, altså ikke-budsjetterte avsetninger eller disposisjoner. I er store deler av disse avsetningene og disposisjonene også knyttet til ubundne driftsfond, slik at disse også tas med når man korrigerer regnskapsresultatet for å gjøre det sammenlignbart med budsjettet. Samlet sett ser vi av avvikskolonnen i figur 3 at disse disposisjonene og fondsavsetningene korrigerer netto driftsresultat med 2, mill. kr sett i forhold til budsjett (,2 i forhold til regnskap), og at man dermed får et korrigert netto driftsresultat som er, mill. kr høyere enn hva man hadde lagt til grunn i budsjettet. Det er imidlertid viktig å merke seg at korrigert netto driftsresultat imidlertid ikke viser den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i, men representerer forskjellen mellom oppnådd netto driftsresultat i regnskapet sett i forhold til de forutsetningene som var lagt til grunn i regulert budsjett, og således også i de prognoser som har blitt avgitt i løpet av regnskapsåret. Figur 3 viser at dersom man korrigerer for bruk av bundet fond får man et korrigert netto driftsresultat på,7 mill. kr lavere sett i forhold til budsjett, noe som henger sammen med at det er brukt bundne fondsmidler som ikke har vært budsjettert. Regnskap 2 Reg. budsjett 2 Avvik LN23 Brutto driftsresultat 3 86 9 63 LN35 Korr. Avskrivninger -7 92-8 -552 LN25+LN29 Netto renteutgifter -2 637-2 637 LN26+LN3 + LN3 Netto avdrag på lån 5 592 87 Netto driftsresultat -2 28 997 3 25 Korrigering av forhold ut over budsjettert nivå Regnskap 2 Reg. budsjett 2 Avvik LN Bruk av bundet fond -899-7 725 LN39 Bruk av disposisjonsfond -99-2 -27 LN7 Avsetning til bundet fond 97 - - 97 LN6 Avsetning til disposisjonsfond 2 67 6-5 Sum korrigeringer 978-35 -2 3-2 862 3 Korrigert netto driftsresultat Fig.3: Korrigert netto driftsresultat (i hele tusen) 8

Årsberetning 2 Linje Alle i hele tusen LN23 Brutto driftsresultat Regnskap 23 2 3 86 9 63 85,5 % LN25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -8 72-9 65-689 376 93,3 % LN27 Sum eksterne finansinntekter -8 72-9 65-689 376 93,3 % LN29 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 5 26 6 29 3 72-2 957 85,2 % LN3 Avdragsutgifter 38 5 592 87 89, % LN32 Sum eksterne finansutgifter 9 569 533 8 6-2 69 3,6 % LN3 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 867 68 3 375 97 3,5 % LN35 Motpost avskrivninger -7 673-7 92-8 -552 93, % LN36 Netto driftsresultat -2 66-2 28-22 998 8,3 % LN38 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb -2 89-8 8 LN39 Bruk av disposisjonsfond -2 2-99 - 2-27 88,7 % LN Bruk av bundne fond -6-899 -7 725 56,5 % LN2 Sum bruk av avsetninger -5 8-3 37-295 2 79 26,5 % LN Overført til investeringsregnskapet 2 33 28 355 75 78,9 % LN6 Avsetninger disposisjonsfond 3 73 2 67 6-5 23,5 % LN7 Avsetninger til bundne ford 568 97-97 LN9 Sum avsetninger 6 65 5 55-2 636 LN5 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk - 8 - Fig.: Brutto, netto og regnskapsmessig resultat (i hele tusen) 9 Regnskap 2 Reg. budsjett 2 Avvik Regnskap i % av budsjett 27, %

Årsberetning 2 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT Regnskapsmessig resultat viser endelig resultat for kommunen etter at bruk av avsetninger og avsetninger er foretatt. Regnskapsmessig resultat for 2 er på,5 mill. kr. Figuren viser ulike driftsinntekter sett i forhold til budsjett. Figur viser sammenhengen mellom de ulike resultatene i kommunens regnskap 2. Høyest er nivået på eksterne finansinntekter, som er, mill. kr høyere enn budsjettert. Dette henger sammen med et høyere resultat på inntektssiden av finansforvaltningen enn hva som er lagt til grunn i budsjettet, men må sees i forhold til utgiftspostene under eksterne finansutgifter. Ser man disse i sammenheng, vil man likevel få et avvik på ca. 2 mill. kr. Overføringsinntektene med krav til motytelse viser også stort avvik i forhold til budsjett, med en merinntekt på 3,2 mill. kr, mens andre overføringer fra staten viser en merinntekt på nær,8 mill. kr. Også salgs- og leieinntekter viser en merinntekt på drøyt mill. kr. Sum driftsinntekter for 2 viser merinntekter i forhold til budsjett på til sammen nesten,7 mill. kr. Tabellen nedenfor viser resultatet per virksomhet i forhold til budsjett. Årsaker til budsjettavvik er presentert under respektive kapitler 5 2 2 22 23 25 3 5 7 9 95 Fellestjenester Økonomiavdeling NAV-kontor Svarstad barnehage Styrvoll Barnehage Barneskolen Ungdomskolen Oppv. Kultur felles HOV - felles Familietjenester Hj.tj/ Rehabilitering Sykehjemmet Miljø,teknikk,næring Reserverte bevilgn. Skatt, ramme, finans Regnskap 2 3 6 3 33 92 7 6 278 22 329 922 73 2 32 5 838 5 95 8 2 2-36 -29 752 Reg.bud 2 3 82 3 68 3 623 7 273 6 93 2 8 693 32 8 7 69 5 9 5 69 2-52 -3 8 Avvik 66 27 2 7 33-85 - 88-229 269-8 8-926 -2 722 33 52-296 Prognose Q3 3 289 3 299 3 28 7 85 5 978 2 99 7 326 599 6 36 5 336 7 38 262 2-29 63 Avvik Q3/ resultat 29-35 2 26-55 -3-2 23-78 253-725 598-69 - 28 2 6 2 Fig.5: Resultat per Re-enhet ift budsjett Det er kun i forhold til rammetilskudd og motpost for avskrivninger at man har mindreinntekt i forhold til budsjett, og man ser at det generelt er en tendens til at inntektene anslås for lavt og at utgiftene anslås for høyt i de prognosene som legges. De enkelte budsjettavvik er ellers kommentert under den enkelte virksomhet. FRIE INNTEKTER s frie inntekter (skatt- og ramme-tilskudd) ble i 2 på 3,5 mill. kr. Dette tilsvarer en vekst i frie inntekter på 3, % fra 23. Av dette utgjorde rammetilskuddet fra staten 79,9 mill. kr. og skatt 5,6 mill.kr. Frie inntekter viser en mindreinntekt på, mill. kr i forhold til budsjett. DRIFTSREGNSKAPET DRIFTSINNTEKTER Rammetilskudd fra staten Skatt på inntekt og formue Sum frie inntekter Regnskap 2-79 885 Reg.bud. 2-8 78-863 Regnskap 23-76 222-5 65-5 55 5-5 98-3 89-3 93 - -27 22 Avvik Fig.7: Frie inntekter Vekst i frie inntekter må i tillegg dekke forventet befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen, reell vekst i pensjonskostnadene for kommunesektoren, samt reell underliggende utgiftsvekst som Fig.6: Driftsinntekter ift budsjett. Tall i hele tusen. 2

Årsberetning 2 følge av flere med behov for kommunale hjelpetiltak, ut over det som vil være en del av sektorens demografikostnader. sykelønnsrefusjonene har man et merforbruk på netto lønnsutgifter på 2,9 mill. kr. eller 2,9 % sett i forhold til budsjett. Anslaget på frie inntekter for kommunene ble kraftig nedjustert i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2. Først og fremst var det skatteanslaget som ble nedjustert, med,7 mrd kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2. Nedjusteringen ble gjort på bakgrunn av at anslag på regnskap 23 var basert på høyere inntektsanslag enn det endelige regnskapet viste. I tillegg viste regnskapet for de første månedene i 2 ytterligere skattesvikt på nasjonalt nivå. Også anslaget for prisstigningen på kommunale tjenester (deflatoren) ble nedjustert med, prosentenheter, noe som bidro til et anslag på økt realvekst. Nedjusteringen av deflatoren skyldtes først og fremst et lavere anslag på lønnsveksten enn hva som opprinnelig var lagt til grunn. Man meldte om forventet mindreinntekt på drøyt,5 mill. kr i 3. kvartalsrapport, men valgte å ikke legge inn en budsjettjustering fordi avregningen for inntektsåret 23 først ville være ferdig på et senere tidspunkt. Eksterne finansutgifter og interne finansieringstransaksjoner er regnskapsført med 5,2 mill. kr. utover budsjettert nivå. Skatt per innbygger 2 22 23 2 Lardal 76,5 79,2 8, 82, Larvik 83, 8,2 83, 8,8 Andebu 75, 75, 75,3 7,9 Siljan 77,8 77, 78,2 79,2 Størsteparten av budsjettavviket skyldes avsetninger til fond på 2,7 mill. kr som ikke er budsjettert, jfr. Kapittel om korrigert netto driftsresultat ovenfor. Man har i enkelte måneder hatt tap på finansielle instrumenter på til sammen 3,2 mill. kr i forbindelse med finansforvaltningen. Tap på finansielle instrumenter skal føres som utgift de månedene man har negativ avkastning, mens man i måneder med positiv avkastning fører inntekten som gevinst på finansielle instrumenter. Budsjettert avkastning er satt samlet som en gevinst hvor man hadde forventning om en netto avkastning på 3,3 mill. kr. Netto avkastning ble nær, mill. kr høyere enn budsjettert. I tillegg viste kommunens gjeldsportefølje en mindreutgift på,7 mill. kr knyttet til rente- og avdragsutgifter, samtidig som forvaltningsinntekter knyttet til kortisktig likviditet gav en merinntekt på drøyt, mill. kr. Det ble ikke funnet rom for å avsette merinntekter til bufferfond finans. Det vises for øvrig til den årlige finansrapporten. Fig.8: Skatt per innbygger i % av landsgjennomsnittet DRIFTSUTGIFTER PENSJON Pensjonskostnader utgjør en stor del av kommunens totale kostnader. Samlet for kommunen var netto pensjonskostnader inkl. administrasjonskostnader(ekskl. arbeidsgiveravgift) på 2, mill. kr. Regnskapsføringen av pensjonskostnadene følger et regelverk hvor det skilles tydelig mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Pensjonskostnad er en aktuarberegnet størrelse, mens pensjonspremien er det som faktisk innbetales. Fig.9: Driftsutgifter ift budsjett. Tall i hele tusen. Lønnsutgiftene utgjør 3, % i forhold til budsjettert nivå, noe som tilsvarer 3, mill. kr. mer enn budsjettert. Sammenholdt med 2

Årsberetning 2 Avviket mellom pensjonskostnad og pensjonspremie kommer til uttrykk i driftsregnskapet via premieavviket. Regelverket åpner for å fordele premieavviket over år, kommunen har imidlertid valgt år (amortisering). Premieavvik og reguleringspremie kan variere mye hvert enkelt år. INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet viser totale utgifter på 7, mill. kr. Dette er om lag 9, mill. kr. lavere enn revidert budsjett for 2. Revidert budsjett er basert på en fremdrift av de ulike prosjektene. Avviket skyldes i hovedsak at utviklingskostnader tilknyttet næringsarealer på Berganmoen, jfr. KST 62/ ikke ble budsjettjustert før ved regnskapsavslutning. Det vises til egen note i regnskapet for tiltaket. For å eliminere den risiko det er for at premieavviket det enkelte år skal få konsekvenser for kommunens tjenesteproduksjon, ble det i forbindelse med regnskapsavslutningen i 2 opprettet et pensjonsfond. Pensjonsfondet er et disposisjonsfond hvor avvik i pensjonskostnadene ved årets slutt kan bokføres mot. Fondet skal derfor brukes til å dekke svingninger i pensjonskostnadene (budsjett og regnskap). I 2 har det ikke vært bevegelser på pensjonsfondet. Figur 9 gir oversikt over variasjonene mellom pensjonsinnbetalinger og pensjonskostnader som kommer til utrykk via premieavviket det enkelte år. Størrelsene er oppgitt inkl. arbeidsgiveravgift. Regnskap 2 Reg.bud 2 Sum inntekter -7 53-5 93 86 Sum utgifter 7 9 26 29 9 Avdragsutgifter 69 393-297 Utlån 255-255 Kjøp av aksjer og andeler 355 355 Finansieringsbehov 356 2 76 8 Bruk av lån -9 73-2 37-586 Mottatte avdrag på utlån -765-393 372 Overføringer fra driftsregnskapet -28-355 -75 Bruk av disposisjonsfond -5-699 -7 7-356 -2 76-8 Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering I tillegg er det lagt inn betalt reguleringspremie og overføring til/ bruk av premiefond. Fig.: Investeringsregnskapet. Tall i hele tusen Regnskap 23 Regnskap 22 Regnskap 2 776 3 238 6 896 Premieavvik årets -3-368 -3 238-6 Sum - 59 2 87 2 96 9 86 Oppsummert Reguleringspremie Bruk av premiefond Egenkapitaltilskudd Rentegaranti inkl. arb.g.avg* Premieavvik året før Regnskap 2 Udekket/udisponert Avvik Bruk av disposisjonsfond samt ubundet investeringsfond gjelder prosjekt 2 Utbygging skolelokaler, og er gjort i henhold til KST 37/3. -63 Utgifter og inntekter til utlån blir i investeringsregnskapet budsjettert til netto null. Dette henger sammen med at innlåns- og avdragsinntekter på utlånsmidlene er tenkt å finansiere årets utlånsutgifter knyttet til kommunale startlån. Avvikene tilknyttet utlånsutgifter samt mottatte avdrag på utlån fremgår som følge av mangel på budsjettjustering. Fig.9: Avvik mellom beregnet pensjonsinnbetaling og pensjonskostnad, inkl. reguleringspremie. Tall i hele tusen. Investeringsutgiftene i 2 fordelte seg etter følgende hovedformål (figur ): 22

Årsberetning 2 BALANSEREGNSKAPET Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 3.2., og hvordan eiendelene (anleggs- og omløpsmidler) er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. EIENDELER Fig.: Investeringer etter hovedformål. Tall i hele tusen ANLEGGSMIDLER Figur 3 viser at verdien av anleggsmidlene er økt fra 339,7 mill. kr. i 23 til 36, mill. kr. i 2, dvs med totalt 2,7 mill. kr. Investeringskostnader knyttet til egne bygg på,3 mill. kr. er knyttet til skolebygg. Hovedårsaken er økning av pensjonsmidlene som er økt med 6,9 mill. kr. Nye investeringer i faste eiendommer og anlegg redusert for årets avskrivninger har økt med nær 8, mill. kr. Aksjer og andeler har økt med nær, mill. kr, mens avskrivninger og avdragsbetaling på utlån reduserer de øvrige postene. Fig.2: Investeringer i egne bygg. Tall i hele tusen Regnskap 2 Investeringsprosjektene, og særlig byggeprosjektene, går i hovedsak over flere regnskapsår, og det er derfor ikke uvanlig med periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggetiden. Da avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger og ikke at vedtatte prosjektkostnader er overskredet, må man se det enkelte investeringsprosjekt opp mot bevilget kostnadsramme for prosjektet. Rådmannen forsøker å budsjettjustere tiltakene i kvartalsrapportene i tråd med fremdriften i prosjektene. Regnskap 23 Endring LN2 (A) Anleggsmidler Kap. 2.2 36 38 339 687 2 69 LN7 (B) Omløpsmidler Kap.2. 27 995 2 967 3 28 LN3 SUM EIENDELER (A + B) 92 376 6 65 27 722 LN5 (C) Egenkaptal Kap. 2.5-3 89-25 69-6 69 LN2 (D) GJELD -36 557-339 85-2 73 LN37 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) -92 376-6 65-27 722 LN3 Ubrukte lånemidler 8 93 7-5 266 LN36 Motkonto for memoriakontiene -8 93-7 5 266 LN32 SUM MEMORIAKONTI KAP. 2.9 (E) LN37 BALANSENS NETTOSUM (A+B+C+D+E) Fig.3: Utdrag fra balansen. Tall i hele tusen. OMLØPSMIDLER Omløpsmidlene har økt med 3, mill. kr. i løpet av 2. Bankinnskudd er redusert med 7,3 mill. kr. Kortsiktige fordringer har økt med,8 mill. kr, aksjer og andeler med,2 mill. kr, obligasjoner med 3,3 mill. kr og premieavviket med, mill. kr. Sammenhengen mellom premieavvik og øvrige pensjonskostnader er forklart under kapittelet for pensjon ovenfor. Aktive investeringsprosjekt rapporteres løpende i kvartalsrapporter gjennom regnskapsåret. Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) er 92, mill. kr. per 3.2., dvs 27,7 mill. kr. høyere enn per 3.2.3. 23

Årsberetning 2 EGENKAPITAL OG GJELD GJELD Langsiktig gjeld inkludert pensjonsforpliktelser har økt med, mill. kr. fra 23 til 22, hvorav pensjonsforpliktelsene medfører en økning på,5 mill. kr. Øvrige lån er redusert med,3 mill. kr. EGENKAPITAL Bokført egenkapital var per 3.2. totalt 3,8 mill. kr, noe som er 6,6 mill. kr. høyere enn per 3.2.3. Av kommunens samlede egenkapital utgjorde disposisjonsfond 33,2 mill. kr, bundne driftsfond 2,9 mill. kr. og ubundne investeringsfond 5,2 mill. kr. Den kortsiktige gjelden er økt med 6,9 mill. kr. i løpet av 2. Kapitalfondet utgjør 5, mill. kr. av de ubundne investeringsfondene. Videre ligger det,2 mill. kr. til videre utlån og/ eller ekstraordinære avdrag investering,,6 mill. kr. til vannverksformål. Ubrukte lånemidler tilknyttet investering utgjorde per 3.2. 8,9 mill. kr. Finansiering av investeringsprosjekter er i mange tilfeller direkte relatert til bruken av ubrukte lånemidler. Det er derfor avgjørende av beholdningen for ubrukte lånemidler sees opp i mot de respektive års låneopptak. Den største andelen av de ubundne investeringsutgiftene tilhører imidlertid Elverksfondet. Fondet hadde en utgående saldo på 39,3 mill. kr. 3.2.2. Denne saldoen viser ikke den samlede verdien av Elverksfondet. Elverksfondet inneholder også andre fond. Det presiseres imidlertid at det ikke gjenstår ubrukte lånemidler til finansiering av ordinære investeringer ut over hva som er innarbeidet i gjeldende økonomiplan. Dette er midler som allerede er innarbeidet som finansiering i gjeldende økonomiplan, og kommunen har dermed ikke reserver til bruk på investeringsutgifter ut over budsjettert nivå. Det er foretatt inflasjonsjustering av Elverksfondet på,2 mill. kr iht. budsjett 2, og saldoen på disposisjonsfondet Andel E-verk avsetning drift har en saldo på 5, mill. kr per 3.2.. Bufferfond finans er styrket med overskuddet fra 23, jfr. regnskapssaken for 23. Det er imidlertid ikke funnet rom for å tilføre bufferfond finans meravkastning i forhold til budsjett, jfr. kapittel om driftsutgifter ovenfor. Bufferfond finans har en saldo på 7,2 mill. kr. per 3.2.. Fondene er kategorisert som disposisjonsfond. UTVIKLING LÅNEGJELD Kommunens lånegjeld med fratrekk for midler til utlån og ubrukte lånemidler er ved utgangen av 2 på 9,5 mill. kr. Dette er en økning på 5, mill. kr. fra foregående år. Det ble foretatt låneopptak på,5 mill. kr. i 2. Etter årets innbetalte avdrag, har kommunen en reduksjon i brutto lånegjeld på,3 mill. kr. fra 3.2.3. Under disposisjonsfond ligger også avsetning til pensjon regnskapsført med nær 3, mill. kr, samt det generelle disposisjonsfondet med 5,7 mill. kr. 2 73 99 22 83 779 23 85 2 9 87 Fig.: Kommunens netto lånegjeld (tall i hele tusen) Netto lånegjeld pr. innbygger er i 2 på kr. 37., en økning på kr. 2.6,- fra 23. I tillegg til bundne og ubundne fondsmidler, ligger også kommunens kapitalkonto under egenkapitalen. Kapitalkontoen ble styrket med 5,3 mill. kr. fra 23 til 2. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto henvises til note i årsregnskapet. 2

Årsberetning 2 Gjeldsgraden inkl. formidlingslån og ubrukte lånemidler var 56, % per 3.2.. Ser man bort fra formidlingslån og ubrukte lånemidler var gjeldsgraden 8,8 %. Til sammenligning viser foreløpige KOSTRA tall per 5.3. at netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter utgjorde 8,8 % for landsgjennomsnittet i 2. Fig.5: Netto lånegjeld pr innbygger Per 3.2. var brutto lånegjeld, mill. kr. av dette utgjorde formidlingslån ca. 5, mill. kr. inkludert lån til flyktningeboliger samt PU-boliger. Etter kommuneloven gis kommunene anledning til å lånefinansiere utgifter i investeringsregnskapet. Rente- og avdragsutgiftene må imidlertid finansieres av inntektene i driftsregnskapet. Da det er driftsinntektene som skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvordan lånegjelden utvikler seg i forhold til driftsinntektene. LIKVIDITETSANALYSE For å foreta en best mulig likviditetsanalyse, er det nødvendig å korrigere balansen for enkelte forhold som påvirker kommunens økonomiske stilling. Figur 7 viser derfor en korrigert balanse, og danner grunnlaget for den økonomiske analysen som redegjøres for videre i dette kapittelet. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter gir utrykk for kommunens gjeldsbelastning, og er noe av det mest brukte nøkkeltallet i forhold til kommuneøkonomi. Nøkkeltallet sier både noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Målet kalles også gjeldsgrad, men må ikke forveksles med det mer tradisjonelle målet for gjeldsgrad, som er langsiktig gjeld i forhold til totalkapital. Inkludert i anleggsmidlene, ligger midler til videre utlån. Neste års avdrag bør likviditetsmessig vurderes som omløpsmidler, da dette er midler som nedbetales innen de neste 2 månedene. I oppstillingen er det brukt budsjetterte avdrag på kommunens formidlingslån som gjenstand for korrigering. Med netto lånegjeld henvises det her til netto lånegjeld slik dette er definert i KOSTRA, dvs langsiktig gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte lånemidler. I oppstillingen som viser kommunens eiendeler, finner man bundne VAR-fond (Vann, Avløp, Renovasjon) tilknyttet kommunale selvkostområder. Dette er innkrevede gebyrer som har vært høyere enn kommunens etterkalkyler på de respektive selvkostområdene, og som kommunen etter forskrift «skylder» innbyggerne sine i form av lavere gebyrer senere år. Dersom man følger dette resonnementet, bør ikke midlene egentlig betraktes som kommunens eiendel, men som et lån fra kommunens innbyggere og bør likviditetsmessig omklassifiseres som gjeld. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall for kommunens økonomiske handlefrihet. Neste års budsjetterte bruk av VAR-fond klassifiseres som kortsiktig gjeld, mens resten av fondene klassifiseres som langsiktig gjeld. har ikke budsjettert med bruk av VAR-fond. Fig.6: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (gjeldsgrad) 25

Årsberetning 2 Regnskap 2 Regnskap 23 Endring (A) Anleggsmidler Kap. 2.2 Neste års avdrag startlån Korrigerte anleggsmidler (B) Omløpsmidler Kap.2. Neste års avdrag startlån Ubenyttet kassekreditt Korrigerte omløpsmidler SUM Korrigerte eiendeler 36 38 628 363 753 27 995 628 8 36 623 5 376 339 687 393 339 29 2 967 393 8 33 36 72 65 2 69 235 2 59 3 28 235 3 263 27 722 (C) Egenkaptal Kap. 2.5 VAR-fond klassifisert som gjeld Korrigert egenkapital Langsiktig gjeld Kap. 2. Neste års avdrag Andel VAR-fond langsiktig gjeld Korrigert langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kap. 2.3 Neste års avdrag Andel VAR-fond kortsiktig gjeld Ubenyttet kassekreditt Korrigert kortsiktig gjeld SUM Korrigert egenkapital og gjeld -3 89-3 -3 86-329 86 5 9-3 -323 97-3 7 5 9 8-59 -5 376-25 69-85 -2 98-3 99 955-85 -3 8-2 535 955 8-37 9-72 65-6 69 83-6 832-37 6-3 79-6 936 6-7 -27 722 - - - BALANSENS NETTOSUM Fig.7: Korrigert balanse. Tall i hele tusen. Ubenyttet kassekreditt hos kommunens bankforbindelse er en rettighet som kommunen har, men som stort sett ikke blir benyttet. Muligheten til å trekke på kassekreditten gjenspeiler likevel en handlefrihet i forhold til likviditet som bør synliggjøres i en likviditetsanalyse. Kommunen har en kassekreditt på 8, mill. kr som til en hver tid representerer ledig likviditet. Omløpsmidlene må derfor korrigeres for dette forholdet. Det samme må kortsiktig gjeld. Kommuner kan imidlertid ikke gå konkurs. Soliditeten viser også hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditors fordringer kommer i fare. Både gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten. Et anbefalt nivå er at egenkapitalen bør ligge på rundt 3 %. Man kan imidlertid spørre seg om tilsvarende vil gjelde for en kommune. Uansett må en kommune ikke påta seg vesentlig finansiell risiko, og må være i stand til å betale sine forpliktelser til en hver tid. Hva som ligger i begrepet vesentlig finansiell risiko vil være gjenstand for diskusjon, men dersom tjenesteproduksjonen påvirkes av den finansielle risikoen som tas vil dette være tegn på dårlig soliditet. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten. I har egenkapitalprosenten hatt en nedgang på, % fra 23 til 2, og ligger på 26,3 % per 3.2.. LIKVIDITETSVURDERING Likviditeten i kommunen er preget av store variasjoner gjennom året. Kommunen må ha en viss likvid beholdning for å håndtere tidsforskjeller mellom inn- og utbetalinger, og dermed sikre at kommunen er i stand til å utføre sine betalingsforpliktelser til forfall. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på variasjonen i likviditetsbeholdningen. SOLIDITET Soliditet er et finansielt nøkkeltall som angir i hvor solid kommunens balanse er, dvs. i hvor stor grad kommunen har anledning til å gjøre opp sine forpliktelser. Et av de vanligste soliditetsmålene er egenkapitalandelen. De eiendeler som ikke er finansiert med egenkapital finansieres med såkalt fremmedkapital eller gjeld. Egenkapitalens størrelse i forhold til kommunens øvrige kapital beskriver dermed kommunens langsiktige betalingsevne. Fordi noen omløpsmidler er mer likvide enn andre, er det vanlig å skille mellom mest likvide og minst likvide omløpsmidler. De mest likvide omløpsmidlene er midler som kan omgjøres til betalingsmidler innen tre måneder, og omfatter betalingsmidler og kundefordringer. I tillegg er ubenyttet kassekreditt tatt med i oppstillingen. Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap, da soliditeten viser hvor lenge man kan opprettholde et negativt resultat før man går konkurs, evt. hvor stort trykk som tåles uten påvirkning på driften uten at det tas vesentlig finansiell risiko. 26

Årsberetning 2 De minst likvide omløpsmidlene er til gjengjeld andre fordringer og eventuelle premieavvik, som er midler som først kan omgjøres til betalingsmidler i løpet av tre til tolv måneder. har ikke slike fordringer per dags dato. For 2 viser de minst likvide omløpsmidlene premieavvik på pensjonsmidler. Regnskap 2 (B) Omløpsmidler Kap.2. Premieavvik Neste års avdrag Ubenyttet kassekreditt Mest likvide omløpsmidler Minst likvide omløpsmidler Korrigerte omløpsmidler Betalingsmidler Ubenytet kassekreditt Grunnlag likviditetsgrad 3 Regnskap 23 tilhørende langsiktig gjeld, må derfor trekkes ut av de bundne driftsfondene før man finner driftslikvidene, slik at beløpet ikke korrigeres dobbelt opp. Likviditetsgrad tar utgangspunkt i de korrigerte omløpsmidlene. Anbefalt er at nøkkeltallet er større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene er mindre likvide. Likviditetsgrad i Lardal er 3, i 2. Endring 27 995 2 967 3 28 587 53 628 393 235 8 8-2 33 93 7 37-587 53-5 3 36 623 3 6 2 77 3 728 5 6-7 278 8 8-5 728 59 6-7 278 Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, jfr. figur 8. Nøkkeltallet bør være større enn. Likviditetsgrad 2 i Lardal er 3,2 i 2. Når det ikke er forskjell mellom totale omløpsmidler og mest likvide omløpsmidler, blir likviditetsgrad og 2 like når øvrige forhold allerede er korrigert for i figur 7 og 8. Likviditetsgrad 3 kalles for kontantgraden, og viser hvorvidt tilgjengelige kontanter på bok samt evt. ubenyttet kassekreditt alene kan dekke kommunens betalingsforpliktelser (kortsiktig gjeld). Nøkkeltallet bør være større enn,3. Pr. 3.2. var likviditetsgraden,2, noe som er en reduksjon på, fra 3.2.3. Fig.8: Gruppering omløpsmidler. Tall i hele tusen. Arbeidskapitalen viser kommunens handlefrihet og evne til å møte betalingsforpliktelser etter at kortsiktig gjeld er dekket. Den korrigerte arbeidskapitalen er redusert med 3,8 mill. kr. fra 3.2.3 til 3.2.. Utvikling arbeidskapital Driftsinntekter Balansen inneholder egenkapital til vedtatte investeringsprosjekter. Dette er midler som ikke kan nyttes til å dekke ordinære driftsutgifter, og arbeidskapitalen bør derfor korrigeres for ubrukte lånemidler og fondsmidler til investeringer. En slik korreksjon medfører at man får frem nøkkeltallet driftslikviditet. Driftslikviditeten viser kommunens evne til å dekke løpende driftsutgifter uten å måtte låne midler fra investeringsfond eller ubrukte lånemidler for å dekke løpende forpliktelser. 2 23 92 33 95 87 76 37 Mva investering - Endring -3 836 72 738 3 68-2 8, 2 8 Korrigerte driftsinntekter 76 37 7 65 5 692 Likviditetsutvikling 2 23 Endring Korrigerte omløpsmidler 36 623 33 36 3 263 Korrigert kortsiktig gjeld - 59-37 9-7 Korrigert arbeidskapital 92 33 95 87-3 836-5 266 Heftelser på arbeidskapitalen: Ubrukte lånemidler til investeringer Ubundne/bundne fond investeringer Driftslikvider 7-5 252 7 92 33 59 788-9 33 Bundne driftsfond ekskl. VAR-fond -2 9-2 63-229 Likvider for ordinær drift 89 89 57 325-23 262 52,2 56,2 -, Likviditetsgrad 3, 3,6 -,5 Likviditetsgrad 2 3,2 3,6 -, Likviditetsgrad 3,2,6 -, Arbeidskapital i % av driftsinntektene Trekkes bundne fond fra driftslikvidene kan vi se at kommunen har fått noe økt sine likvider for ordinær drift med 23,3 mill. kr. fra 3.2.3 til 3.2.. VAR-fond er allerede trukket ut i den korrigerte balansen, og andelen tilhørende kortsiktig gjeld er allerede trukket ut i korrigerte omløpsmidler. Andelen 8 93-5 82 Fig.9: Likviditetsutvikling. Tall i hele tusen. 27

Årsberetning 2 har hatt en god likviditet i 2, selv om trenden viser en svekkelse målt ved de ulike likviditetsgradene. dette tilfelle 3.2). Sesongsvingninger i bl.a. kundefordringer, kortsiktig gjeld o.l. kunne påvirke likviditetsgraden betydning. Likviditetsgraden bør derfor kontrolleres ved jevne mellomrom for å få et godt bilde av likviditetsutviklingen. En skal imidlertid være klar over at disse likviditetsgradene er statistiske målinger som viser likviditetsforholdet på et gitt tidspunkt (i 28

Årsberetning 2 5. Mål og styringsindikatorer Følgende måltavle ligger til grunn for hele organisasjonen for 2-27: Resultatområder Brukere Måleindikatorer for tjenesteområdet Mål 2-27 B. Gode tjenester M. Kompetente og engasjerte medarbeidere og ledere M. 2 Attraktiv arbeidsgiver B. Opplevd kvalitet BU M. Kompetansenivå DK M.2 Engasjement MU M.3 Gjennomførte medarbeidersamtaler DK M 2. Søkere pr. stilling DK M 2.2 Turnover DK M.2 Overholde frist oppfølgingssamtaler M.3 Gjennomført opplæring innen verneområdet for ledere og verneombud M. Gjennomførte vernerunder Ø. Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter Ø.2 Netto lånegjeld i % av brutto Ø. Kommuneøkonomi som driftsinntekter sikrer handlingsrom Ø.3 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Ø. Avkastning finansplasseringer Ø 2. Maks avvik regnskapsresultat ifht reg.budsjett Ø 2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Mål 25 Mål 26 Mål 27 % % % % MU M. Sykefraværs % Økonomi Mål 2 DK Medarbeider M. 3 Utviklende arbeidsmiljø M 3. Ansattes oppfatning M. Fokus på HMS arbeid Resultat siste måling Måle metode Ø 2.2 Maks avvik avgitt prognose 3Q ifht regnskapsresultat 7,53 % < 5,6 % < 5,6 % < 5,6 % < 5,6 % DK % % % % % % % %,5 %,2 %, %,3 % DK DK DK,26 % DK 8,8 % DK 8,85 % DK 6,57 % 5% 5% 5% 5% DK,7 %, %, %, %, % DK,86 %,5 %,5 %,5 %,5 % Verdi måleindikator samlet Ø2. og Ø 2.2 DK 5 5 5 5 Forkortelser: MU:Medarbeiderundersøkelse, BU: Brukerundersøkelser, DK: Data fra kommenens egne registreringer, EU: Elevundersøkelser, NP: Nasjonale prøver Målekortet viser oppnådde mål i 2 for kommunen som helhet. Måloppnåelsen vurderes samlet sett som tilfredsstillende. Indikator for økonomistyring ble innført i forbindelse med budsjett 2. Indikatoren setter poeng i forhold til vurdering av måloppnåelse på regnskapsresultat i forhold til budsjett, samt i forhold til prognosekvalitet levert gjennom rapporteringsåret. Indikator for vurdering av måloppnåelse er definert med en poengskala med maks oppnådde 6 poeng og minst poeng. Disse er som følger: Kriterier for vurdering REGNSKAPSRESULTAT: Buds jettavvik i nnenfor grenseverdi i prosent a v justert å rsbudsjett (brutto). MAKS 3 POENG PROGNOSEKVALITET: Avvik mell om endel ig regnska psresul ta t og leders kva lifi serte å rsprognos e i pros ent a v jus tert å rsbudsjett (brutto).. kva rta l MAKS 3 POENG 3. kva rta l 2. kva rta l 29 Grenseverdi Poeng -,5 % -, % -,5 % 2,5 %,5 %,5 % Verdi 2 3 5 6 Vurdering 2 3 5 6 5

Årsberetning 2 Dersom regnskapsresultat eksempelvis har et avvik på % så oppnås 2 poeng da man er innenfor 2 av 3 grenseverdier. Det samme dersom prognosekvaliteten avviker med,5 %. Samlet verdi. dvs. innenfor nivå for tilfredsstillende økonomistyring. Når det gjelder økonomi vil mål knyttet til økonomi rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert regelmessig gjennom hele året iht. rutine for rapportering. Virksomhetenes måloppnåelse økonomiindikator 2 Grenseverdi regnskap Måletidspunkt Regnskap Regnskapsresultat 3 788 Budsjett/ avgitt prognose 3 56 Avvik -228 Q 2Q 3Q Sum poeng 3 788 3 788 3 788 3 77 32 52 28 395 959 7-2 393 Avvik i % +/-,5% -,7 % +/-,% +/-,5% Grenseverdi prognose Q Grenseverdi prognose 2Q Grenseverdi prognose 3Q +/- 2,5% +/-,5% +/-,5%,73 %,29 % -,86 % Poeng 3 5 Virksomhetene samlet sett oppnådde et regnskapsresultat som var,7 % høyere enn budsjett og,86 % høyere enn prognosen per 3. kvartal skulle tilsi. Når det gjelder de ulike virksomhetenes prognoser og avvik til budsjett, vises til forklaringene i de ulike kapitlene. Regnskapsresultatene per virksomhet vises også samlet i regnskapsskjema B i regnskapsdokumentet for 2. Måloppnåelse netto driftsresultat 2 Grenseverdi regnskap Måletidspunkt Regnskap Q 2Q 3Q Sum poeng Netto driftsresultat -2 28-2 28-2 28-2 28 Budsjett/ avgitt prognose Avvik -22 998 8 6298 3 93 66-526 692 Avvik i % -98 % 5 % 56 % -322 % +/,5% +/,% +/,5% Grenseverdi prognose Q Grenseverdi prognose 2Q Grenseverdi prognose 3Q +/- 2,5% +/-,5% +/-,5% Poeng Det er verdt å merke seg at ved mindreforbruk/ merinntekt i forhold til budsjett eller prognose, vil avvikene fremstå som positive, mens det ved merforbruk/ mindreinntekt vil oppstå negative avvik i forhold til budsjett eller prognose. 3

Årsberetning 2 6. Fellestjenester Ansvarsområde: Politiske styringsorganer, IKT, innkjøp, beredskap, personal/hr- og arbeidsgiverpolitikk, HMS, servicetorg med tilhørende oppgaver som politisk sekretariat, informasjon og service, post/arkiv, fakturering, salgs- og skjenkebevillinger. Ansvar for avtaleforvaltning av tjenesteområdene forebyggende og beredskap branner og ulykker ligger også her, samt overføring til kirkelig fellesråd og tilskudd til andre religiøse formål. Økonomiavdelingen inngår under området Fellestjenester i handlingsprogram, budsjett og økonomiplan, men er i daglig drift en egen enhet under ledelse av økonomisjef. Kommunens øverste administrative leder er rådmann Mette Hvål. Leder for enheten Fellestjenester er Mette Hvål Ressurstilgang og forbruk: År 2 23 22 2 Sykefravær Ansatte 8 5 5 6, %,8 %,3 % 2,5 % -6, % 2,3 %,5 % 3, % 7-56, %, %,3 %, % Økonomiske data Tall i kr Utgifter Inntekter Fellestjenester Regnskap 2 Reg.budsj 2 Avvik 537 956 9-377 - 35 22 3 6 3 82 66 (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Antall dager Egenm 2 23 22 2 Årsverk 7,6 3,5 3,8, > 56, % 3,5 %,8 % 2,7 % Totalt, % 5,8 % 3,6 % 5,8 % *Årsverk 2: Inkl. Lardals ansatt i øk.avd. og frikjøp av hovedtillitsvalgt Fagforbundet,3 årsverk. Medarbeidertilfredshet Herredshuset (inkl. deler av MTN): Resultat 2:,9 3

Forklaring: Sykefravær Enheten har tradisjonelt hatt et lavt sykefravær. I 2 var sykefraværet, %. Økonomi Enheten har i 2 et mindreforbruk med kr. 66,-. Mindre forbruket skyldes mindre utgifter en budsjettert på lønnskostnader med kr. 59,-, merforbruk på driftskostnader med kr.,- og økte inntekter med kr. 22,-. Mindreforbruk på lønnskontoene fordeler seg på fast lønn, vikar og møtegodtgjørelser til folkevalgte. Driftsutgifter kommenteres ikke spesielt med bakgrunn i størrelsen på merforbruket. Inntekter er høyere enn budsjettert, og er i hovedsak merinntekter på gebyrer og bruk av bundne fond til utredning kommunesammenslutning (moderniseringsmidler). Viktige hendelser og resultater i 2 Inngått avtale med fylkeskommunen om Trygge lokalsamfunn og Trafikksikker kommune Tilrettelegging for innføring av A-melding Vurdering av avtale om økonomisamarbeid Ferdigstilt kommuneplanens samfunnsdel Utredning av «Mulig kommunesammenslutning Larvik og r» Revidert Profilhåndbok Ferdigstilt elektronisk arkivplan Nøkkeltall Nøkkeltall for administrasjon og styring 7 6 5 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 2 2 2 2 2 2 728 Lardal 79 Kostragr Vestfold Landet Larvik Kilde: Kostra, Nøkkeltall for adm., styring og fellesutgifter nivå 2. Ureviderte tall per 5.3.25.

Årsberetning 2 Politiske saker antall saker behandlet 2 8 6 2 2 23 22 Kommunestyret 2 2 29 28 Formannskapet Kilde: Acos WebSak Framtidige utfordringer Reduksjoner i årsverk i Fellestjenester medfører at rådmann får ansvar for flere oppgaver i det daglige, flere saker som skal utredes, noe som bidrar til redusert mulighet for fokus på strategisk planlegging og utvikling, samt oppfølging og forvaltning av avtaler. Ressurssituasjonen i administrasjonen er på et kritisk nivå i forhold til forventninger til hva rådmann til enhver tid skal levere av politiske saker, utviklingsoppgaver-/prosjekter, oppfølging og forvaltning av avtaler, være en synlig leder, strategisk planlegging, mv. Fokus for tjenestene vil være mål og tiltak i vedtatt budsjett og handlingsprogram for det enkelte år. Det vil ikke være rom for andre oppgaver. Fokus blir i hovedsak drift av tjenester og daglige oppgaver som må utføres. Lisens til kvalitetsstyringssystem er sagt opp med bakgrunn i manglende ressurser til implementering av systemet. Ansvar for implementering var tillagt funksjonen stabsleder, deler av denne ressursen ble omprioritert for å videreføre stilling som kultur- og mulighetskonsulent i 2. Kvalitetssystem vil videreføres som papirbasert system, det er da behov for oppdatering av overordnet del i Lardal kommunens HMS system. Organisasjonen bør ha stort fokus på strategisk planlegging innenfor området HR, og da særlig i forhold til de utfordringer som er kjent at organisasjonen vil møte i framtida. Lardal har mange ansatte i alderen 55+, og det bør kartlegges hvilke behov for kompetanse og rekruttering Lardal kommune vil ha i framtida. Det må utarbeides planer for kompetanseheving og rekruttering på overordnet nivå. 33

Årsberetning 2 7. Oppvekst og kultur Sektoren ledes av kommunalsjef Trine Ørbæk Kommunalsjefen har det overordnede og helhetlige ansvar for de tjenester som tilbys og at disse ytes i henhold til innbyggernes behov, utvikling i kommunen generelt og i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Kommunalsjefen skal sørge for tjenesteutvikling, faglig standard og kvalitet, samt organisering, ledelse og styring av virksomhetene innenfor vedtatte budsjettrammer. Tjenester og oppgaver Barnehager, skoler og kultur. Lovverket og rammene vi beveger og utvikler oss innenfor er: Barnehageloven Opplæringsloven Kulturloven Folkebibliotekloven Friluftsloven Nasjonale/regionale planer Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Læreplanen Kunnskapsløftet. Rammeplan for kulturskolen: På vei til mangfold. Planer for Kommuneplan. Handlingsplan. Økonomiplan. Rapporteringsplaner. Utviklingsplaner. Prosjektplaner. Ressurstilgang og forbruk, Felles for sektoren År 2 23 22 2 Sykefravær Ansatte 88 88 92 86 Antall dager Egenm 2 23 Årsverk 7,7 73,3 7,7 68,2, %,9 % -6, %,5 % 7-56,3 %,2 % > 56 3, %, % Totalt 5,8 % 7, % Økonomiske data Tall i kr Utgifter Inntekter Sektor Oppvekst og Kultur Regnskap 2 Reg.budsj 2 Avvik 6 963 58 26-3 77-22 -9 36 857 5 72 8 882-86 (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Mål måloppnåelse Viktige hendelser og resultater i 2 Fagutvikling og kvalitetsarbeid Sektoren har i 2 hatt et fokus på utvikling av barnehagelærere, barnehageassistenter, lærere og skoleledelse. Dette er et pågående arbeid som vil fortsette i 25. Det har spesielt vært fokus på å utvikle kompetanse innenfor klasseledelse, barn i rusfamilier, barn med ulike diagnoser og 3

Årsberetning 2 samtaleferdigheter. I tillegg har vi arbeidet med å inkludere enhetene i en felles sektortenkning som kan styrke oss i møte med nåtidige og framtidige utfordringer. Framtidige utfordringer Sektoren arbeider strategisk for å vurdere både økonomiske, organisatoriske og pedagogiske forhold for å ivareta gode nok tjenester innenfor våre områder. Utfordringer er knyttet opp mot hvordan vi best mulig kan anvende de ressursene vi har til å ivareta, og utvikle, gode nok tjenester på et bærekraftig nivå. Økonomiske utfordringer: Sektoren nedbemannet på alle tjenesteområdene i 2. Dette har bidratt til en diskusjon om hvilket tjenestenivå som kan være realistisk innenfor våre rammer. Sektoren har diskutert hvordan vi på tvers av enhetene kan organisere oss på for ha en god nok kvalitet på tjenestene vi er satt til å forvalte i møte med nåtidige og framtidige utfordringer. Organisatorisk samler utfordringene seg om følgende områder: Vurdering av pedagog- og assistenttetthet i barnehagene. Vurdering av felles ledelse av barnehagene Vurdering av ny måte å organisere spesialpedagogiske utfordringer på. Vurdering av hvilken rolle kultur skal ha i. Utvikle gode analytiske verktøy, måleindikatorer og rapporteringsrutiner. Brukerrettede utfordringer: Tilby et bredt kunst- og kulturtilbud for barn og unge i kommunen. Tilby gode tjenester ved biblioteket. Videreutvikle arbeidet med tilpasset opplæring i skolene. Videreutvikle arbeidet med «God oppvekst». Kulturområdet Tilskudd til lag og foreninger Antall lag og foreninger som mottar driftstilskudd Utlån bibliotek Antall egne arrangementer Tilskudd til tros- og livssynssamfunn i kr 2 2 /52 9/38 997 2 975 33 92 268 3 685 27 22 23 2 957* /52 2/65 5 69 8 28 296 3 8 9 59 9 *Kun tilskuddet til lag og foreninger som søker midler. I tillegg kommer tilskudd til Vindfjelllsamarbeidet, Svarstad idrettslag, Borgen og Pinåsløpet. Netto driftsutgifter til kultursektoren pr. innbygger i kr, konsern 6 5 559 82 23 2 2 398 5 2 3 2 2 23 22 2 2 29 28 27 35 2 229* 3/69 397 6 52 7

Årsberetning 2 7. Svarstad barnehage Enheten ledes av enhetsleder Kjetil Vik Tjenester og oppgaver Barnehagedrift etter Lov om barnehager og derigjennom Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og drift. Ressurstilgang og forbruk: År 2 23 22 2 Sykefravær Ansatte 5 5 3 2 Antall dager Egenm 2 23 22 2 Årsverk 3,9,3 2, 9,9,2 %,8 % 2, % 2, % -6,5 % 3, % 2,9 %, % Økonomiske data Tall i kr Utgifter Inntekter Svarstad barnehage Regnskap 2 Reg.budsj 2 Avvik 9 526 9 62 86-2 386-2 339 7 7 7 273 33 (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter 7-56 > 56 Totalt,6 % 3,5 % 6,6 %,3 %,7 % 5,3 %,6 % 3,2 % 6,6 % 3, %,3 %,5 % Medarbeidertilfredshet: Resultat 2:,5 Forklaring: Sykefravær Svarstad barnehage hadde et sykefravær i 2 på 6,6 %. Korttidsfraværet (under 6 dager, sykemeldt og egenmeldt) er på,5 % Det arbeides systematisk med langtidsfraværet, og barnehagen har en positiv utvikling. Ansatte relaterer ikke fraværet til forhold i arbeidssituasjon. Økonomi Svarstad barnehage hadde et mindreforbruk på 33 i 2. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at antallet barn under 3 år som takket ja til plass høsten 2 ble lavere enn forutsatt. Slik fungerte i praksis en ansatt i midlertidig stilling, som vikar. Ut over dette preges barnehagen av nøktern drift. 36

Årsberetning 2 Mål måloppnåelse Målene for barnehagene har i 2 vært knyttet til «God oppvekst, Lardal» Mål 2 - Vi ser deg Tiltak 2-27 2. Etablere et bedre og bredere tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid bl.a. gjennom faste møteplasser. X 2. Skolering i egen sektor og på tvers av sektorer. Status ifht målsettinger. Faste møteplasser: enhetsledermøter, sektormøter, KE, prosjektgruppa/ arbeidsgruppa «God oppvekst». Det er ikke etablert nye fora i 2. Videreføres i 2 2. Skolering Felles barnehagesektor 3 indre 2 kurskvelder; «De minste barnas behov- utviklingsstøttende omsorg og pedagogikk» og «Pedagogisk ledelse» På tvers av sektorenes: 25.2. UngData, God oppvekst Lardal, 2.. Fagdag Sosiale ulikheter/sinte unge menn i kunnskapssamfunnet BiR 23.9. Konferanse regi HP God oppvekst 8-8 Til barn beste Fylkesmannen/KS 3. Tydeliggjøre profesjonskompetansen. X 3. Gjennomgående fokus på den viktigste kvalitetsfaktoren den enkelte ansattes kunnskap og kompetanse gjennom tydelige mål og ansvarslinjer. Jobber mye med enkle, tydelige plandokumenter og evaluering og refleksjonsrutiner dette barnehageåret. Likeledes nok voksne tilstede vikarinnsett ved fravær en nødvendighet for trygghet, omsorg og sikkerhet.. Ferdigstille plandokumentet God oppvekst, Lardal! X. Utkast ferdig desember- X. Handlingsplakat «Samtalen» ferdig i 23, Handlingsplakat «Uro» sluttført i 25 - Tidlig innsats. Utarbeidelse av en handlingsplakat. 2. Øke den enkeltes handlingskompetanse til å se barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Videreføres i 2 2. Vi har løftet loggføring form og innhold og oppgradert rutinene våre. Vi har oppgradert kunnskap ved å lese oss opp på faglitteratur. 3. Utvikle gode enhetlige rutiner for tidlig innsats. X 3. Vi har løftet loggføring form og innhold og oppgradert rutinene våre. Vi har arbeidet med hva «Vi ser deg» betyr i praksis i vårt arbeid i vår barnehage, og i litt større betydning.. Utvikle samtalen som handlingsverktøy. X.. Arbeidet med Samtalen som bindeledd og forutsetning for god kommunikasjon med foreldre og barn. Kompetanseheving gjennom møter/kurs/faglitteratur/ refleksjon og gransking av egen praksis. 37

Årsberetning 2 Nøkkeltall Barn 2 Antall plasser, omregnet (Ordinær kapasitet regnet som plasser over 3 år, er 72) 23 22 2 2 68 77 57,8 53, 62, 32,8 7,6 53 35,8 2,6 6 3,6,6 52 29,8,8 5 3,8 5,8 56 Antall barn med plass over 3 år 3 Antall barn med plass under 3 år 9 (Basert på Årsmelding for barnehager pr 5. desember hvert år) 38 23 38 35 5 37 9 22 2 Antall plasser i barnehagen over 3 år Antall plasser i barnehagen under 3 år (ikke omregnet) Antall barn med plass Ansatte Årsverk (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall ansatte (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) 2 23 2 29,8 9,8, 5 5 3 3 3 Antall menn (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) (Basert på Årsmelding for barnehager pr 5. desember hvert år) Framtidige utfordringer Tjenesteproduksjon er fortsatt under press og forventningene er økende. Vi ser en utfordring å opprettholde kvaliteten i barnehagene inn i en ny tid. Det vil være avgjørende å kunne rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig med personale i årene som kommer. 38

Årsberetning 2 7.2 Styrvoll Barnehage Enheten ledes av enhetsleder Heidi Skaug Tjenester og oppgaver Barnehagedrift etter lov om barnehager. Ressurstilgang og forbruk: År 2 23 22 2 Sykefravær Ansatte 5 3 6,6 %, %,7 %,2 % -6,6 %,9 %,9 % 2, % 7-56, %, % 2, % 2, % Økonomiske data Tall i kr Utgifter Inntekter Styrvoll Barnehage Regnskap 2 Reg.budsj 2 Avvik 8 5 7 772-279 - 77-679 95 6 278 6 93-85 (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Antall dager Egenm 2 23 22 2 Årsverk,,6,,9 > 56 Totalt,5 % 3,6 %,8 % 7,8 % 6, % 9, % 9,7 % 3,7 % Medarbeidertilfredshet: Undersøkelse gjennomført i 2. Snitt 5.. Forklaring: Sykefravær Styrvoll barnehage har hatt et lavt sykefravær i 2 3,6 %. Få langtidssykemeldinger og forøvrig et lavt korttidsfravær store deler av året. Fokus på å skape et godt arbeidsmiljø med trivsel, samarbeid og løsningsfokus, samt hovedprinsipp om innsett av vikar ved fravær, gir en positiv spiral. Økonomi Enheten legger fram et merforbruk på,85 mill kr. Dette skyldes et forbruk på kr.,5 mill kr knyttet til prosjekt «God oppvekst», samt,27 mill kr til ekstraressurser våren -. Hadde disse utgiftene blitt budsjettjustert, ville enheten endt med et lite mindreforbruk på,57 mill kr. 39

Årsberetning 2 Mål måloppnåelse Målene for barnehagene har i 2 vært knyttet til «God oppvekst, Lardal» Mål 2 God oppvekst, Lardal - Vi ser deg Tiltak 2-27 Status ifht målsettinger.faste møteplasser: enhetsledermøter, sektormøter, KE, prosjektgruppa/ arbeidsgruppa God oppvekst. Det er ikke etablert nye fora i 2 2.Skolering i egen sektor og på tvers av sektorer. 2. Skolering Felles bhg sektor 3 indre, 2 kurskvelder De minste barnas behov- utviklingsstøttende omsorg og pedagogikk, Pedagogisk ledelse. På tvers: 25.2. UngData, God oppvekst Lardal, 2.. Fagdag Sosiale ulikheter/sinte unge menn i kunnskapssamfunnet BiR, 23.9. Konferanse regi HP God oppvekst 8-8 Til barn beste Fylkesmannen/KS, Ped. deltakelse Respekt skolering Lardalskolene. 3.Tydeliggjøre profesjonskompetans en. - Tidlig innsats 2.Etablere et bedre og X bredere tverrfaglig og Videreføres tverrsektorielt i 25 samarbeid bl.a. gjennom faste møteplasser..ferdigstille plandokumentet God oppvekst, Lardal!.Utarbeidelse av en handlingsplakat. X 3. Gjennomgående fokus på den viktigste kvalitetsfaktoren den enkelte ansattes kunnskap og kompetanse gjennom tydelige mål og ansvarslinjer. Jobber mye med enklel, tydelige plandokumenter og evaluering og refleksjonsrutiner.. Utkast ferdig desember-, opp til politisk behandling vår 25. X X. Handlingsplakat Samtalen ferdig i 23 Handlingsplakat Uro sluttført i 25. 2.Øke den enkeltes X handlingskompetanse Videreføres i til å se barn og unge i 25 vanskelige livssituasjoner. 2. Vi har løftet loggføring form og inhold og oppgradert 3.Utvikle gode enhetlige rutiner for tidlig innsats. 3. Vi har laget en rutinebeskrivelse, lagt den inn i HMS systemet under barns sikkerhet ute og inne, observasjon/ kartlegging, loggføring, tiltak/evaluering rutinene våre. Vi har oppgradert kunnskap ved å lese oss opp på relevant faglitteratur. Vi har dykket i hva «Vi ser deg» betyr i praksis i vårt arbeid i vår bhg, og i litt større betydning. x. Arbeidet med Samtalen som bindeledd og forutsetning.utvikle samtalen som handlingsverktøy. for god kommunikasjon med foreldre og barn. Kompetanseheving gjennom møter/kurs/faglitt./nrk program/ refleksjon og gransking av egen praksis.

Årsberetning 2 Viktige hendelser og resultater 2 Prosjekt Følelser På Vepsebolet 2-3 års avd. ble dette et veldig vellykket arbeid - det engasjerte barn, foreldre og personalet. Det ga synlige resultater og ga ungene et språk for ulike følelser og gjenkjennelse av ulike følelser hos seg selv, i lek og samhandling. Det ga så raskt og så gode resultater at det er noe som vi vil legge inn årlig. Forebyggende psykisk helse. Bedre struktur I årsplanarbeidet startet vi 23/ utprøving av en ny planleggings og refleksjons/evalueringsmodell. Målsetting: bedre struktur/system i deler av arbeidet. Dette begynner å gi positiv effekt. Et arbeid som vil fortsette de kommende åra. Omorganisering av grupper med bakgrunn i ungenes signaler barns medvirkning. Styrvoll barnehage hadde også i 2 utvidede barnegrupper. I tillegg ble vi pålagt og ta inn en småbarnsplass ekstra, uten kompensasjon i bemanning. Dette utgjør stort press på areal og voksentetthet ifht antall barn. Mange barn over 3 år førte til at vi startet med en småbarnsavdeling med 7 barn i alderen -3 år, mot tidligere 2 barn -2 år. Dette førte til dårlige forhold for - åringen. I november viste barna så tydelig tegn på rammebetingelsenes mangler, utover det vi kunne forsvare. Dette til tross for stor bevissthet om gode grep i organisering og møte med kompetente voksne..2. la vi derfor om hele organisasjonen med alt det medførte. Flytting av barn på huset, andre stillingsdelinger for de ansatte osv. Det var stort løsningsfokus for barns beste i hele barnehagen og hos berørte foreldre. Vi omgjorde alt ansatteareal vi kunne til lekeareal for en av de store avd. Småbarns avd. ble redusert til 9- plasser ifht 6-7, trivsel økte omtrent umiddelbart. De 2 øvrige avd. fikk større press, det utfordrer, men ble tross alt en bedre løsning. Voksne med løsningsfokus og lyttestyrke til å ta små barns signaler på alvor, vist i praksis. Nøkkeltall Produksjon 2 Antall plasser (omregnet) (Ordinær kapasitet omregnet er 5 fra 29) Antall plasser i bhg over 3 år Antall plasser i bhg under 3 år ( ikke omregnet) Antall barn med plass over 3 år Antall barn med plass under 3 år Antall barn i barnehagen Ansatte Årsverk (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall ansatte (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) Antall menn (unntatt ekstra ressurs, renhold og vaktmester) 68 36 6 36 6 52 23 6 22 2 2 66 66 66 32 2 2 2 2 2 2 2 32 2 52 3 23 53 3 2 5 27 2 5 2 23 22 2 2,6 2.5.5 3 3 (Basert på Årsmelding for barnehager pr 5. desember hvert år) Framtidige utfordringer En god effektiv drift der det er nok ressurser i antall voksne. Voksne med god kompetanse til å ivareta -5 åringens grunnleggende behov, trygg tilknytning, danning og læring i et institusjonsliv på 5t pr uke. Rammefaktorer i dag utfordrer dette.

Årsberetning 2 Felles nøkkeltall for barnehageområdet Antall barn med barnehageplass -5 år utvikling 35 3 25 2 5 5 95 Barnehagedekning andel barn med barnehageplass -5 år - utvikling 32 2 22 9,7 95 2 5 5 9 95,7 92,3 89,7 9,3 89,6 89, 85,7 85 8 2 23 22 2 2 29 28 27 2 23 22 2 2 29 28 27 Antall barn i aldersgruppen -5 år med plass i barnehage ved utgangen av 2 på 22 barn. Andel barn med barnehageplass i aldersgruppen 5 var på 89,7 %. Felles KOSTRA-tall for barnehageområdet Korrigerte brutto driftsutgifter i kr til barn i Kommunale barnehage konsern 2 829 936 5 88 2 32869 3722 89 38 28 27 5 2 23 22 2 2 29 Dekningsgrader ulike aldersgrupper 2 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 8 Andel barn -2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere -2 år 6 2 2 23 22 2 2 29 2 28 27 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

Årsberetning 2 7.3 Lardal Barneskole Enheten er ledet av enhetsleder Stig Lund Johannessen fram til oktober 2, og av Jeanett Hofseth (konstituert rektor) fra oktober. Tjenester og oppgaver Barneskole Skolefritidsordning Kulturskole Ressurstilgang og forbruk: År 2 23 22 2 Sykefravær Ansatte 37 39 Antall dager Egenm 2 23 22 2 Årsverk 29, 3, 32, 32,, %,9 %, %,7 % -6,8 %,3 %,3 %,3 % 7-56, %,2 %,8 %,7 % Økonomiske data Tall i kr Utgifter Inntekter Barneskolen Regnskap 2 Reg.budsj 2 Avvik 25 38 23 27-2 6-2 978-2 766 22 22 329 2 8-88 (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter > 56 Totalt,9 % 3,7 %,5 % 6,9 %,7 % 2,8 %, % 2, % Medarbeidertilfredshet: Resultat 2:, Forklaring: Sykefravær Enheten hadde et samlet sykefravær på 3,7 %. Fraværet skyldes i all hovedsak langtidssykemeldinger som ikke er relatert til arbeidsplassen. Korttidsfraværet er på,8 %, noe som er akseptabelt. Økonomi Enheten gikk med underskudd. Det ble brukt mer til lønn, vikarer og sykevikarer enn budsjttert. Skoleskyss kostet mer enn beregnet fordi gang- og sykkelvei til Solbergfeltet ikke var klar til skolestart 2 slik det hadde blitt forespeilet. Merkostnader til elever med spesielle behov som det måtte kjøpes tjenester fra andre kommuner/aktører. Skolen hadde også et merforbruk på inventar og utstyr. Noe kan forklares med at flere lærer-pc er måtte skiftes ut fordi de var for gamle og dårlige slik at nye systemer som er tatt i bruk i kommunen ikke fungerte på de gamle. 3

Årsberetning 2 Mål måloppnåelse Mål 2 Tiltak 2-27 2 Endre Dialog med PPT om organiseringen av endret praksis for spesialundervisning sakkyndig vurdering. ved Lardal barneskole X Sikre at det arbeidsrelaterte sykefraværet holdes lavt Fokusere på oppfølgingsrutiner for sykemeldte Fortsette med sosiale tiltak som involverer alle. Sikre et trygt og forutsigbart læringsmiljø Arbeide med å innføre Respektprogrammet. Status ifht målsettinger Tallet på spesialpedagogiske timer ligger fortsatt høyt for ressurskrevende barn med f eks PUfortsetter diagnoser. Lardal har ingen spesialskole der disse i 25 barna kan gå. Timene til disse barna må derfor dekkes innenfor skolens økonomiske ramme. Timer tildelt barn med spesifikke lærevansker som norsk, engelsk og matematikk er samlet i grupper på tvers av klassetrinn. Disse gruppene er laget i samråding med PPT. Flere timer legges til tilpassa undervisning i stede for spesialpedagogiske timer f eks elever med lese- og skrivevankser/dysleksi. Målet vårt er å satse mer på tolærersystem inne i klassene på småskoletrinnet for å gjennom tidlig innsats redusere behovet for spesialundervisning på de øverste trinnene. x Det arbeidsrelaterte fraværet er fortsatt lavt. Oppfølgingsrutinene med samtaler med sykemeldte følges. Det holdes sosiale «arrangement» for ansatte som for eksempel blåturutlodning, blåtur, bevertning, markering av bursdager og små trivselstiltak i hverdagen. X Alle ansatte har deltatt på skoleringskurs i Respekt. Fortsetter Innholdet i kursene har blitt jobbet med i i 25 personalet og knyttes til det konkretet arbeidet med elevene. Det er laget rutiner for hvordan undervisningstimene skal være i både oppstart og avslutning som alle ansatte følger. I tillegg skal timens innehold skrives på tavla så det er kjent og forutsigbart for elevene. Kommentar: Elevundersøkelsen er gjennomført på 5.-7.trinn. I undersøkelsen svarer alle elevene at de trives svært godt eller at de trives godt, noe som er en forbedring fra i fjor da 9% svarte det samme. Dette er vi godt fornøyd med ettersom vi gjennom Respekt-programmet og «Det er mitt valg» jobber med å se alle elever og med det psykososiale miljøet. Tallene for mobbing har også bedret seg. På en skala som går til 5 svarer,9 at de ikke har blitt mobbet på skolen de siste månedene. I fjor var tallet,8. Skolen har gjennomført ikkeanonym kartlegging for å avdekke mobbing, etter anbefaling av professor Erling Roland. Det jobbes kontinuerlig med temaet på alle trinn. Nasjonale prøver viser at våre elever ligger litt under landsgjennomsnittet i regning og lesing. I engelsk ligger elevene våre på landsgjennomsnittet.

Årsberetning 2 Viktige hendelser og resultater i 2 o o o o o o o Faglig Det er utdannet en ny engelsklærer. I tillegg tar en pedagog videreutdanning i matematikk og en tar mastergradsoppgave innenfor naturfag. Alle ansatte i skolen har deltatt på kurs i forbindelse med Respekt-programmet. Det har vært kurs innen for mobbing, atferdsvansker og tidlig intervensjon. HMS Skolen oppleves som et godt sted å være for både voksne og barn. Året har vært preget av byggevirksomhet og mye flytting fra sted til sted. Byggeaktiviteten og en del sykefravær har vært en påkjenning for mange, men på slutten av året kunne vi ta i bruk nye og flotte kontorer og klasserom. Leksehjelp Leksehjelp tilbys elever på 2.. trinn og tilbys i SFO-tiden. Også elever uten SFO-plass får tilbud om leksehjelp. SFO står som ansvarlig for leksehjelpen og vi er stolte av måten leksehjelpen fungerer på skolen. Skolefritidsordningen Ca. 8 % av elevene benytter seg av SFO. Kun 2 % av disse har full plass. Lardal benytter seg av en timeordning med tre ulike timesatser for SFO-plass; opp til timer, til og med 7timer og fra 8 timer som er full plass. Under byggeperioden hadde SFO sine lokaler i Huldrehallen. Dette var en god midlertidig løsning. SFO lokalene er utvidet og det er nå mye bedre plass for lek og aktivitet for barna. Vi er stolte av SFO og innholdet som tilbys barna på SFO. Tidlig innsats. klasse er styrket i forhold til lærer- og assistentressurs for å gi god oppfølging. Det er 2 pedagoger og 2 assistenter på.trinn. På 2.trinn, som er en gruppe, er det alltid 2-3 voksne knyttet til klassen hver time. Det er også satt inn ressurs for å beholde to grupper på. trinn. Nasjonale prøver Det at vi bare er en skole i kommunen og har små kull gir oss en utfordring i forhold til gode sammenligningsparametere og til dels store naturlige variasjoner. Vi ser derfor på resultatene for å se hvilke områder det er viktig at vi jobber med videre. Vi ønsker å øke leseferdighetene og i regning er det fokus på å mestre de grunnleggende ferdighetene. Nøkkeltall Antall elever Antall elever i skolen Antall elever i SFO Antall elever i kulturskolen 2 2 9 2 23 2 85 39 22 2 89 39 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i 2 Kommune Lardal Andebu Siljan.- årstrinn 3,5,3 2,7 5.-7 årstrinn,5,9 2,8 5 2 23 79 35 2 25 87 27 29 2 88 37

Årsberetning 2 Andel elever som får spesialundervisning Kommune Lardal Andebu Siljan 29 3 3 6 2 3 8 2 2 22 3 6 23 7 2 9 2 Framtidige utfordringer Skolen sliter per i dag med å tilfredsstille de krav som ligger i læreplanen angående IKT, både fagmål og som grunnleggende ferdighet. Tilgangen av enheter til elevene er langt lavere enn den bør. Dette er et område som må rettes opp. Skolen har også en høy andel spesialundervisning. Det er ønskelig at mye av dette løses gjennom tilpasset undervisning. Dette må ses i sammenheng med IKT-satsing. 7. Lardal Ungdomsskole Enheten ledes av enhetsleder Dag Lilleeng Tjenester og oppgaver Lardal ungdomsskole 95 elever Norskopplæring for fremmedspråklige Voksenopplæring på grunnskolens område Logopedtilbud Biblioteket Ressurstilgang og forbruk: År 2 23 22 2 Sykefravær Ansatte 9 2 23 2,8 %,5 %,6 %,8 % -6, %,6 %,5 %,9 % 7-56,7 %, %,8 %,5 % Regnskap 2 Reg.budsj 2 Avvik 3 735 2 86-87 -2 83-2 7 62 922 693-229 (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter Antall dager Egenm 2 23 22 2 Årsverk,7 6, 6, 5, Økonomiske data Tall i kr Utgifter Inntekter Ungdomskolen > 56 Totalt,5 % 3,2 % 6, % 8, %,8 % 5, %, % 2,8 % Medarbeidertilfredshet: Resultat 2:,7 6

Årsberetning 2 Forklaringer: Skolen har et lite underskudd i fjor siden skolen måtte kjøpe eksterne plasser til elever etter krav fra barnevernet. I tillegg har ikke skolen fått refusjon for lærer som tok videreutdanning. Korttidsfraværet er lavt. Det har vært noen lengre fravær pga uhell eller operasjoner Vi ser at skolen har en fin aldersfordeling; en god del unge og noen få eldre. Andelen menn er høy i forhold til skoleverket i gjennomsnitt. Mål og måloppnåelse Ungdomsskolen: Mål 2 Arbeidsrelatert sykefravær skal reduseres Tiltak 2-27 2 Fokusere på oppfølgingsrutiner for X sykemeldte Status Skolen har et godt arbeidsmiljø Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha fokus Opplæring for ledere i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid iht. AML 3-5 Gjennomføre ROS-analyse Følge opp konklusjoner i ROSanalyse og vernerunde. Gjennomføre vernerunde X Verneombud og rektor har vært på godkjent kurs x X ROS-analyser har vært gjort på ulike områder, oppfølging gjort Vernerunde er gjennomført Gjennomføringsgraden Styrke rådgivinga på vgs.skole Gode -årige gjennomsnittlige faglige resultater Færrest mulig får spesiell støtteopplæring, det meste gis som tilpasset opplæring X X Ny Giv X God oppvekst X God klasseledelse X Fokus på kurs på tvers av trinn og på god tilpasset undervisning X Voksenopplæringen: 7 Elevundersøkelsen gir skolen gode tall på området «Rådgiving» Rådgiver følger opp program i samarb med vg.skole Skolen gjennomfører Ny Giv Skolen implementerer «Samtalen» fra God oppvekst Tiltakene fra Respekt følges opp og evalueres. Vi har store grupper på tvers av trinn av de elevene som trenger spesialundervisning

Et tilbud til alle som ønsker utdanning på grunnskolens nivå Informere om at et tilbud finnes, spesielt til nye nordmenn Årsberetning 2 Kjøpe tjenester fra voksenopplæringa i Larvik kommune Lage møteplasser mellom Lardal kommune og Larvik kommune Lage nye rutiner for informasjon X X X Inger søker høsten 2 Voksenopplæringa i Larvik informerer potensielle søkere Lardal og Larvik kommuniserer mht til de voksne elevene. De vi har fungerer. Biblioteket: Delta i samarbeidet Vestfoldbibliotekene Delta i Litteraturuka Arrangere barneforestillinger på biblioteket månedlig (i regi av kultur- og mulighetskonsulent). Arrangere minimum 2 voksenarrangementer hvert år i tillegg til Litteraturuka Utvikle biblioteket som attraktiv møteplass. Gjennom fylkesbiblioteket X Dette gjøres hvert år Gjennom fylkesbiblioteket Lørdagsforestillinger X X Gjøres Har blitt gjort av kulturkonsulenten Bibliotekar organiserer oppleggene Det arrangeres kvelder, men de mangler ressurser til å videreutvikle Bibliotekar sammen med kommunalsjef for oppvekst og kultur Sørge for at personalet Gjennom fylkesbiblioteket til enhver tid innehar nødvendig kompetanse. Sikre alle brukere god Øke åpningstidene og se på og likeverdig tilgang til mulighet for lørdagsåpent. litteratur og Moderne datautstyr, blant annet informasjonsressurser. lesebrett. Vurdere % bibliotekarstilling Det er ikke ressurser til dette tiltaket. X Personalet deltar på de fylkeskommunale kursene de får til X Alle innbyggere har et likeverdig men begrenset tilbud. Kommentar: På den siste Elevundersøkelsen (høsten 2) er trivselen svært høy på skolen Mobbingen er svært lav på siste Elevundersøkelse. (2) Det er tydelig at skolens jobbing med temaet, har gitt gode resultater. Andelen med spesialundervisning er høy. Grunnskolepoengene har gått noe ned våren 2. Dette er lærerne veldig klar over. Men det statistiske materialet er tynt slik at det vil variere fra år til år. + - 3 i årskullet gir store utslag i statistikken. 8

Årsberetning 2 Når det gjelder Nasjonale prøver fra 2, er det fra i år av nye måletall. Sammenligning er derfor vanskelig. Dette er tall skolens personale er opptatt av og jobber med. Viktige hendelser og resultater i 2 Skolens datautstyr har blitt oppgradert. Men det er ikke nok PC er til alle elever. Lærernes klasseledelse har jevnt over blitt bedre etter at skolen har deltatt i Respektprogrammet. Kollegabasert veiledning har kommet godt i gang på skolen, det fungerer fint for å forbedre kvaliteten på undervisningen. Både Elevundersøkelsen og medarbeidertilfredsundersøkelsen viser positive resultater for enheten. FAU har fått en økt betydning gjennom foreldremøtene og med å vurdere tiltak på skolen. Eksemplet er mobilfri skole. Personalet er innstilt på å gjøre det beste ut av vedtaket om sammenslåing av skolene, selv om de i utgangspunktet var imot dette. Folk vil jobbe for å bevare det gode arbeidsmiljøet på RE 23. Nøkkeltall Antall elever Antall elever i skolen Antall elever voksenopplæring Antall utlån biblioteket Besøk på biblioteket 2 95 397 7 23 98 3 8 9 2 22 75 5 69 5 2 8 3 682 9 53 2 85 2 975 29 96 9 Andel elever som får spesialundervisning (KOSTRA) Kommune 29 2 2 22 23 2 Lardal 6 7 7 6 Andebu 3 8 8 2 8 Siljan 6 5 9 6 9 7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i 23 (Skoleporten) Kommune 8.. årstrinn Lardal,7 Siljan,7 Andebu 5,7 Biblioteket låner nå ut E-bøker. Dette gjør formidlinga mer tilgjengelig. E-bok-utlån er 9. Biblioteket skal være en sosial møteplass for folk. Lengre åpningstider er derfor påkrevet for å oppfylle den avtale som kommunen har inngått med fylkesbiblioteket. For å øke tilgjengeligheten ytterligere, burde det vært innført automater slik at det ble døgnåpent bibliotek. Gruppestørrelsen på skolen er sånn omtrent på lik linje med andre små kommuner. 9

Årsberetning 2 Framtidige utfordringer: Bedre elevresultatene sosialt og faglig Bruke kollegabasert veiledning som et redskap for å heve kvaliteten på læringsarbeidet. Videreutvikle skolen til en lærende organisasjon. Mer tilpasset undervisning i stedet for spesialundervisning. Et døgnåpent bibliotek. Felles KOSTRA-tall for grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev, konsern 2529 2366 2 6363 363 33 876 8 6 2 Lardal Siljan Hof Kostragr Vestfold Landet Lønnsutgifter til grunnskole per elev, konsern 5 99398 9595 767 89865 7778 873 Vestfold Landet 5 Lardal Siljan Hof Kostragr Driftsutgifter til undervisnings-materiell per elev, konsern 2 69 5 533 37 27 Siljan Hof 2 36 Vestfold Landet 5 Lardal Kostragr 5

Årsberetning 2 8. Helse, omsorg og velferd Kommunalsjef Merkantil funksjon Enhetsleder NAV Enhetsleder Enhetsleder Familietjenester (inkl. skolehelsetjeneste og helsestasjon) Avdelingsleder Storturnus: hjemmetjenester og rehab / korttidsavd. og somatisk avdeling. Helsetjenester (legekontor, ergo- og fysioterapi) Demensavd., kjøkken og nattevakter Sektoren ledes av kommunalsjef Vivian M Luth-Hanssen Kommunalsjefen har det overordnede og helhetlige ansvar for de tjenester som tilbys og at disse ytes i henhold til innbyggernes behov, utvikling i kommunen generelt og i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Kommunalsjefen skal sørge for tjenesteutvikling, faglig standard og kvalitet, samt organisering, ledelse og styring av virksomhetene innenfor vedtatte budsjettrammer. Årsberetningen for 2 følger ny organiseringen slik den ble bestemt i 23. Det innebærer at følgende enheter rapporterer; - Enhet NAV (ansvar 5) (kommunal del) Enhet HOV felles (ansvar ) (fastleger/kommuneleger, turnuslege, merkantil funksjon) Enhet familietjenesten (ansvar 3) (rus, psykiatri, koordinator for familietjenesten, lavterskeltilbud rus/psykiatri, ergo- og fysioterapi og drift legekontoret) Enhet (ansvar og 5) korttids / rehabiliteringsavdeling, hjemmetjenester. somatisk avdeling, demensavdeling, og kjøkken 5

Årsberetning 2 Felles for ansvarsområdet Helse, omsorg og velferd gjelder: Tjenester og oppgaver heldøgnsomsorg i sykehjem hjemmetjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand) helsefremmede og forebyggende arbeid (skolehelsetjeneste og helsestasjon) legevakt, lege-, fysioterapi- og ergoterapi lavterskel dagtilbud for personer med rusog psykisk helse utfordringer lavterskel dagtilbud for unge arbeidsuføre menn miljøterapi for forebyggende arbeid for barn og unge psykisk helsevern aktivisering av eldre og funksjonshemmede barneverntjenester NAV med sosialtjenester, herunder Husbankens tilskudd og startlån miljørettet helsevern tjenester til mennesker med rusavhengighet Ressurstilgang og forbruk, Felles for sektoren År 2 23 22 2 Sykefravær Ansatte 8 88 85 92 Økonomiske data Tall i kr Utgifter Inntekter Sektor Helse, omsorg og velferd Regnskap 2 Reg.budsj 2 Avvik 66 26 63 7-2 52-2 785-9 889 2 896 53 3 53 825 39 Antall dager Egenm 2 23 Årsverk 7,7 5, 52, 53,2,7 %,9 % -6 7-56 > 56,7 % 3,5 % 5,6 % 2, %,9 % 3,7 % Totalt,7 % 7,6 % Kommentarer til tabeller og grafer følger i omtalen av den enkelte virksomhet. Ressurstilgang og forbruk, HOV felles: År 2 23 22 2 Ansatte 8 7 Årsverk 6,8 5,, Medarbeidertilfredshet: HOV felles består av 5 personer, og kan derfor ikke skilles ut i medarbeidertilfredshetsundersøkelsen. Økonomiske data Tall i kr Utgifter Inntekter HOV - felles Regnskap 2 Reg.budsj 2 Avvik 3 579 2 9-668 - 255-67 88 2 32 8-8 (-) = merforbruk/mindreinntekter. (+) = mindreforbruk/merinntekter 52

Årsberetning 2 Forklaring: Økonomi HOV felles fikk et underskudd på kr. 8 som skyldtes at deler av en søknad om refusjon for ressurskrevende bruker for 23 ble avvist av Helsedirektoratet. Ettersom det var budsjettert med refusjonen oppsto det et underskudd. Sykefravær Enheten HOV felles har svært lite sykefravær. Mål måloppnåelse. Mål 2 Samhandlingsreformen Tiltak 2-27 Fokus på forebygging og rehabilitering Institusjonsplasser skal i økende grad brukes til korttids, avlastning og rehabiliteringsplasser. Tiltak 2 Kontinuerlig fokus i KE Brukere med omfattende tjenester skal i økende grad motta tjenester i egen bolig Koordinert samarbeid mellom hjemmetjenester, fysioog ergoterapitjenester Styrking av dagtilbud / aktivisering til ulike brukergrupper Det har vært 3 dagplasser for personer med demens ved demensavd. Dagtilbud for personer med problemer knyttet til psykisk helse og rus har vært gjennomført 2 ganger ukentlig hele året. Etablert lavterskeltilbud for unge arbeidsuføre menn.. 2. Barnevernstjenester På grunn av økende antall utskrivning fra SiV, benyttes alle ledige plasser som korttidsplasser inntil annet vedtak i KE Videreutvikling av internkontroll- og kvalitetssystem ihht nytt lovverk..2 Huldremodellen er introdusert til enhetsledere og tatt i bruk som rapporteringssystem. Videreutvikle KE som koordinerende funksjon for HOV og OK. Gode samarbeidsrutiner som sikrer økonomisk og faglig innsyn og oppfølging. Gjennomført evaluering og justering av organiseringen. 53 Fastlagt og gjennomført to samarbeidsmøter årlig.

Årsberetning 2 Mål 2 3. Tidlig intervensjon. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha fokus 5. 6. Arbeidsrelatert sykefravær skal reduseres Organisasjonsutvikling Tiltak 2-27 Tverrfaglig samarbeid mellom OK og HOV for å forebyggebehov for barneverntjenester. Tverrfaglig samarbeid om å oppdage og intervenere tidlig for å unngå utvikling av problemer hos barn, unge, familier og skape god oppvekst Opplæring for ledere i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid iht. AML 3-5 Gjennomføre ROS-analyse Gjennomføre vernerunde Følge opp konklusjoner i ROSanalyse og vernerunde Tiltak 2 Flere konkrete samarbeid rundt utsatte barn og unge, og deres familier. Søkt midler til miljøterapeut for barn og unge i fellesskap. Fagpersoner har deltatt i prosjektet God Oppvekst. Fokus på tidlig intervensjon i KE. HOV har fulgt kommunens årshjul for HMS arbeid. Fokus på sikkerhet på Ringveien NAV og familietjenester, helsestasjon og legekontor. Systematisk fokus på å identifisere og snakke om smått og stort som sektoren og tjenestene har fått til. Etablering av systematiske møteplasser for tjenestene Trivsel og motivasjon blant medarbeidere og ledere Fokusere på oppfølgingsrutiner for sykemeldte Noe bruk av vikarbyrå. Rekruttering til vakante stillinger Utlysning av ledige på sykehjemmet. Her særlig stillinger. sykepleiere. Gjennomført kartlegging Etablere helhetlig kultur i HOV fra RO om organisering i Kompetanseutvikling for å HOV med særlig fokus på imøtekomme behov ut fra ledelse. Samhandlingsreformen Konsolidere organisasjonsendringer gjort i 2. Fortsette innføring av Gerica, opplæring av alle 5 Planlagt bistand fra personalkonsulent.

Årsberetning 2 Mål måloppnåelse Det er laget felles måltavle i 23 for helse, omsorg og velferd for 22 25. Denne er som følger: Resultatområde Mål 22-25 Måleindikatorer for tjenesteområdet Målemetode Resultat siste måling Ambisjonsnivå 22 BU Ikke undersøkt? Resultat 2 Resultat 23 Resultat 22 Ikke gjennomfør t 3 overliggerd øgn på SiV fordelt på pasienter. Kjøp av 2 gjesteplass er i annen kommune Ikke undersøkt? Heldøgns omsorg (sykehjem) B. Opplevd kvalitet B Gode tjenester Bruker B.2 Antall med udekket behov for heldøgnstilbud pr 3/, 3/8 og 3/2 2 2 2 Avviksreg istrering 5 Mindre enn B. Opplevd kvalitet BU Ikke undersøkt? B.2 Antall klager på tjenesteutøver B 2. Antall avvik fra kvalitetsforskriften Avviksreg istrering Mindre enn B.3 Antall klager på tjenesteutøver pr år B 2. Andel skjermede plasser/ boenheter til pers. med demens B2 Trygg og verdig heldøgns omsorg B 2.2 Antall avvik fra kvalitetsforskriften Hjemmetjenester B Gode tjenester Bruker B.2 Trygge hjemmeboende tjenestemottakere 7 overliggerdøgn på SiV * 2 2* ** 2 5 Ikke undersøkt Ikke undersøkt? *** 2 Ikke kjent*. * Kulturen for interne avviksmeldinger er varierende. Viktige hendelser og resultater i 2 Organisasjon og ledelse Det ble på bestilling gjennomført en kartlegging av organisering og ledelse i HOV av konsulent fra RO. Resultatet ble en anbefaling om å etablere en enhetsleder stilling til. Det ble etablert enhetsleder for familietjenester med mer på Ringveien og pleie- og omsorgstjenestene ble lagt sammen under en enhetsleder. Det ble opprettet en avdelingsleder stilling i pleie- og omsorgstjenestene, som skulle ha en del av det direkte personalansvaret og den faglige ledelsen. Kommunal ergoterapistilling 3 % Fra januar 2 ble det ansatt kommuneergoterapeut i 3 % stilling. Som et resultat av de økte ressursene ble det fokusert på å få i gang forebyggende tiltak i tråd med samhandlingsreformen. Ergoterapeuten overtok arbeidet med hjelpemidler og kontakten med Hjelpemiddelsentralen. Hun overtok også arbeidet med trygghetsalarmer. I tillegg har hun bidratt med kartlegging av funksjonsnivå hos hjemmeboende pasienter, og tilrettelagt for hjemme trening og hjelpemidler. 55

Årsberetning 2 Samhandlingsreformen I 2 har ikke sykehjemmet hatt kapasitet til å ta imot alle utskrivingsklare pasienter da SiV meldte dem til kommunen. Kommunen har betalt 86 overliggerdøgn á kr. 25 og 6 gjestedøgnplasser i Siljan, Øvre Eiker og Sandefjord kommune á kr. 28-27. Kommunen har etablert et lavterskel tilbud for personer som har utfordringer ift psykisk helse og rus og utvikling av samhandling med spesialisthelsetjenesten. Tiltaket har vært finansiert av prosjektmidler fra Fylkesmannen, som en del av styrking av arbeidet med personer med problemer ifm rus og psykisk helse. I løpet av høsten 2 ble driften av dagtilbudet ivaretatt innenfor den ordinære bemanningen i familietjenesten. I tråd med samhandlingsreformen har man i HOV lagt vekt på å tilrettelegge for helhetlige kommunale tjenester. Det ble etablert en storturnus for sykehjemmet, hjemmetjenestene og bemanningen på Sognsveien i februar 23. Det var en del misnøye blant personalet gjennom hele 23 og delvis også i 2. Tilbakemeldingene fra personalet er ved utgangen av 2 stort sett positivt. Det oppleves som at man jobber mer på tvers, man hjelper hverandre mer, de fleste er nå kjent både «inne og ute» og ting har gått seg til. Fagutvikling og kvalitetsarbeid Det har også i 2 vært fokus på dokumentasjonspraksis i hele HOV. Medarbeiderne har fått opplæring i saksbehandling og dokumentasjon. Elektronisk pasientjournal Gerica har blitt tatt i bruk. Kommunens pleie- og omsorgstjeneste benytter nå elink (elektronisk meldingsutveksling), hvor fastleger, sykehjem / hjemmetjenestene og SiV skal kunne utveksle elektroniske pasientmeldinger i forbindelse med innleggelse og hjemsendelse fra sykehuset. HOV begynte i 23 å benytte et felles elektronisk kvalitetssystem, men la arbeidet på vent da det i 2 ble besluttet å ikke videreføre systemet. Sektoren har ikke hatt et velfungerende kvalitetssystem med avvikshåndteringssystem, noe som har vært et savn og en ulempe. Revitalisering av det tidligere systemet står på dagsorden og skal prioriteres i 25. Kommunalsjefen har gjennomført studiet «Helse og omsorg i plan» med eksamen i mai 2. Helsestasjonen og koordinator for funksjonshemmede har sammen fullført en kursrekke i Circle of Security, sammen med helsesøstre med flere i Larvik kommune. Programmet er rettet inn mot å trene foreldre i å tilrettelegge for positiv tilknytning med sine barn. Nøkkeltall Barneverntjenester 2 Jan Feb Mars April Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Antall i institusjon Antall i beredskapshjem Antall barn i fosterhjem 9 9 9 9 9 9 8 8 8 8 8 8 herav barn i fosterhjem med besøkshjem Antall med besøkshjem, bor hjemme 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Antall med veiledning, PMTO og MST 5 5 5 5 5 5 Antall støtte uten andre tiltak Totalt antall barn med tiltak 27 27 27 27 27 27 27 26 26 26 26 26 56

Framtidige utfordringer Sektoren står overfor de samme utfordringene i 25 som i 2. Dette gjelder både økonomiske, organisatoriske og brukerrettede forhold. Økonomiske utfordringer: - Kontroll på utbetaling av økonomisk sosialhjelp - Høye utgifter til barnevern - Bruk av overliggerdøgn betaling til SiV og kjøp av gjesteplasser i andre kommuner - Flere sterkt ressurskrevende brukere, som utfordrer bemanningen på sykehjem og hjemmetjenester - Vanskeligheter med å rekruttere og beholde fagpersoner - Behov for kompetanseøkning blant pleiepersonalet pga flere pasienter med behov for medisinsk viderebehandling som konsekvens av samhandlingsreformen - Mer tidkrevende medisinsk arbeid rundt pasienter med behov for viderebehandling pga samhandlingsreformen