Rapport02 2009 Landskapskartlegging avhordalandfylke Landskapstypeklassifiseringavinnland LarsA.Uttakleiv
Tittel: LandskapskartleggingavHordalandfylke Rapportnr: 022009 Forfatter: LarsA.Uttakleiv Dato: 29.06.2009 Referanse: UttakleivL.A,2009.LandskapskartleggingavHordalandfylke.AurlandNaturverkstadrapport02/2009 Oppdragsgjevar: HordalandFylkeskommune. AvdelingforStrategiognæring Kontaktpersonoppdragsgjevar: AnneGroUllaland Sammendrag: I2004gjennomførteNorskinstituttforSkogoglandskap,landskapskartleggingavkystogfjordstrøkenei Hordaland.Herbledetklassifisert272landskapsområder(LO)og18landskapstyper(LT),fordeltpåde4kyst ogfjordregioneneifylket. AurlandNaturverkstadAS,harpåoppdragfraHordalandfylkeskommune,blittengasjerttilåvidereføre kartleggingenmedfulldekningavinnlandsomikkegrensermotkystogfjordlinjen.fjellområderunderlagt vernerikkekartlagt(landskapsvernområderognasjonalpark).prosjektetstartetjuni2007.feltarbeidble fordeltovertosesonger,hvorstoredeleravfylketblesynfart,sommeren2007og2008.feltarbeidetble supplertmedflysynfaringhøsten2008. Resultatetharidentifiserogklassifisert710landskapsområderfordeltpå26unikelandskapstyper.Sammen medkystogfjordkartleggingenfra2004,harhordalandsomførstefylkeinorgefulldekningpåfordelingav landskapstyperogstedsfestetinformasjonomallelandskapsområder. Resultateterpresentertmedentekstligbeskrivelseavallelandskapstyper.Landskapstypefordelingogantall erdigitalisertogframstiltikart.prosjektlederharværtlarsa.uttakleivsomharskrevetrapporten, digitalisertresultatetogprodusertkartoverlandskapstypefordelingen.derannetikkeeroppgitterallefoto tattavforfatterunderfeltbefaring. MedvirkendeiprosjektetharværtMortenClemetsen(M.C).Siri.W.Bøthun(S.W.B) ogingunnb.skjerdal(i.b.s). Forsideillustrasjon: LandskapstyperiFusa.SørovermotSkjelbreidmed skogsåser,storkuperteheier,fjorddalerogen horisontlinjemedfolgefonnaogdealpine RosendalsfjellaogUlvanosaiKvinnherad. Emneord: Landskapskartlegging Landskapsområder Landskapstyper Landskapskarakter Romligvisuellinndeling Produsertav: AurlandNaturverkstadAS Postboks27 5741Aurland Tlf.57633629,Fax:57633516 www.naturverkstad.no
AurlandNaturverkstad Rapport022009sideii
AurlandNaturverkstad Rapport022009sideiii Forord Kunnskapomlandskapoglandskapetsinnholdog egenskaper,hardesisteårenefåttenøkende oppmerksomhetbådenasjonaltoginternasjonalt. DettekommerblantannettiluttrykkgjennomDen europeiskelandskapskonvensjonen,somtrådtei krafti2004.somlandskapskonvensjonenogså framhever,erlandskapetenfellessamfunnsarena somdetknyttersegbetydeligeverdiertil.deterogså etviktigressursgrunnlagforkunnskap,og verdiskapingogdetdannergrunnlagforbåde kulturellogpersonligidentitet.ikkeminstspiller hverdagslandskapet,derfolkborogleveren vesentligrollefortrivseloglivskvalitet. Økendearealpressgjennomendringerinæringsog bosetningsmønster,strukturendringerilandbruket, storskalainfrastrukturtiltakogutbyggingav energianlegg,skjermedulikkraftogkonsekvensi Hordalandfylke,somilandetforøvrig.Gjengroingog forfallavtradisjonellebrukslandskapforegåri akselererendetempo.konsekvenseneav endringsprosessenekanværevanskeligåforutseog holdeoversiktmed.småogstorskalaendringer,på tversavadministrativegrenser,kanovertid,endre sentraleregionalekaraktertrekkietlandskap.forå imøtekommedisseutfordringenekrevesriktig forvaltning,basertpåsystematiskkunnskapom landskapetsoppbygningogsammenhenger. Hordalandfylkeskommunehargjennomdenne fylkesdekkendelandskapskartleggingen,etablertet viktig,strategiskkunnskapsgrunnlagomfylkets landskap. Materialetsomherforeliggervilinngåsomdelav kunnskapsgrunnlagettilbrukiarealplanleggingog saksbehandlingpåkommuneogfylkesnivå.detvil ogsåværeetviktigredskapikonsekvensvurderingav uliketyperinngrepogtiltak.envesentlignytteverdi avkartleggingeneratdetforførsteganginorgeer muligåanalyserelandskapienstørreregional sammenheng,oggjøredetaljertevurderingerpå kommuneoglokalsamfunnsnivå,støttetoppavet landskapsfagligdataogkunnskapsgrunnlag. Aurland8.mai2009 MortenClemetsen DagliglederAurlandNaturverkstadAS
AurlandNaturverkstad Rapport022009sideiv
Innhold Innhold...v 1 Innledning...1 2 Metode...2 2.1 Nasjonaltreferansesystemforlandskap...2 2.2 Hierarkiskoppbygning...2 2.2.1 Landskapskarakter...5 2.3 Landskapsrommetogromligvisuellinndeling...6 3 LandskapstyperiHordaland...7 3.1 Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge...9 3.1.1 Landskapstype:15T01Lågfjellsdalerovertregrensa...13 3.1.2 Landskapstype:15T02Botndaler...16 3.1.3 Landskapstype:15T03Sprekkedaler...19 3.1.4 Landskapstype:15T04Storeinnsjøerilågfjellet...22 3.1.5 Landskapstype:15T05Vidde...25 3.1.6 Landskapstype:15T06Lågfjella...28 3.1.7 Landskapstype:15T07Storformafjellmassiv...31 3.2 Landskapsregion16HøgfjelletiSørNorge...34 3.3 Landskapsregion17Breene...38 3.4 Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet...41 3.4.1 Landskapstype:20T09Kystheiene...45 3.4.2 Landskapstype:20T10Kystmyrene...49 3.5 Landskapsregion21YtrefjordbygderpåVestlandet...52 3.5.1 Landskapstype:21T06Vågsvatn...56 3.5.2 Landskapstype:21T08Åslandskap...59 3.5.3 Landskapstype:21T09Sprekkedaler...62 3.5.4 Landskapstype:21T10Vestlandetsskogsåser...65 3.5.5 Landskapstype:21T11Kystfjelldaler...69 3.5.6 Landskapstype:21T12Kystfjell...72 3.6 Landskapsregion22MidtrefjordbygderpåVestlandet...75 3.6.1 Landskapstype:22T04Elvedaler...79 3.6.2 Landskapstype:22T05Elvegjel...82 3.6.3 Landskapstype:22T07StorformafjordvendteUdaler...85 3.6.4 Landskapstype:22T09Botndaler...88 3.6.5 Landskapstype:22T10Lågfjellsdaler...91 3.6.6 Landskapstype:22T12Storkuperthei...94 3.6.7 Landskapstype:22T13Alpinefjellmassiv...97 3.7 Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet...100 3.7.1 Landskapstype:23T04Fjorddaler...104 3.7.2 Landskapstype:23T05Storformaelvejuv...107 3.7.3 Landskapstype:23T06Storformainnlandsdaler...110 3.7.4 Landskapstype:23T07Storformalågfjellsdaler...113 4 Litteratur...116 Vedlegg1:Landskapsområdenefordeltpålandskapstype,landskapsregionogkommuner. Vedlegg2:KartoverlandskapstypefordelingiHordalandfylke. AurlandNaturverkstad Rapport022009sidev
AurlandNaturverkstad Rapport022009sidevi
AurlandNaturverkstad Rapport022009side1 1 Innledning Prosjektet LandskapstypekartleggingiHordalandfylke harsommålågienregiongeografisk kartleggingoganalyseavfylketslandskap.landskapeterblittanalysertogklassifiserti landskapstyper,holdtoppmotennasjonalreferanseramme.sentralterhvordanromvirkningerog skalavarierer,oghvordandettepåvirkeravgrensningogklassifiseringavlandskapstyper. I2004gjennomførteNorskinstituttforSkogoglandskap,landskapskartleggingavkystog fjordstrøkeneihordaland.herbledetklassifisert272landskapsområder(lo)og18landskapstyper (LT),fordeltpåde4kystogfjordregioneneifylket. Idennerapportenerkartleggingenvidereførtforågifulldekningavinnlandsomikkegrensermot kystogfjordlinjen.(landskapsvernområderognasjonalparkerifjelleterikkekartlagt).deter identifisertogklassifisert710landskapsområder(lo)fordeltpå26landskapstyper(lt).resultateter presentertmedfotoogentekstligbeskrivelseavallelandskapstyper.landskapstypefordelingog antallerdigitalisertogframstiltikartform. Hoveddelenavrapportenpresentererde26ulikelandskapstyperutenfysiskkontaktmedfjordog kystlinje.landskapstypebeskrivelseneerkategorisertinnundersinerespektivelandskapsregioner, ettermetodenforromliglandskapskartleggingidetnasjonalereferansesystem(norskinstituttfor skogoglandskap).hverlandskapstypeharenutførligtekstligbeskrivelseavdeseks landskapskomponentene,somdannerensamletlandskapskarakter. Ikapitel2,gisenkortinnføringidenmetodiskeoppbygningensomerbruktianalysenavlandskaps komponenterogtyper. Resultatetpresenteresikapitel3,medtekstligbeskrivelseravHordalandssjulandskapsregionerog 26landskapstyper.
2 Metode 2.1 Nasjonaltreferansesystemforlandskap Bakgrunn Metoden bygger på "Visual Management System" (VMS) utviklet av US. Forest Service (1974). Landskapskartlegging etter denne metoden blir bl.a brukt som verktøy for arbeidet med flerbruksplaneriskogområderognasjonalparkeriusa.i1983blevmstilpassetnorskeforholdav professor Magne Bruun ved Institutt for landskapsplanlegging, NLH (Bruun 1983). VMS lå også til grunn for Bruuns innsats i Nordisk ministerråds prosjekt Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen (1987). Her fokuseres det på landskapets romlige innhold, og på samspillet mellomdenaturgitteogkulturskaptefaktorene.metodenbleutarbeidetforåpåviseverneverdierog kvaliteterilandskapet.nijos(norskinstituttforjordogskogkartlegging,nånorskinstituttforskog oglandskap)harvidereutvikletogutprøvdvms til enmetodetilpassetnorskeforhold.dennorske metodenkallesromliglandskapskartlegging.norskinstituttforskogoglandskap(skogoglandskap) har,isamarbeidmedrepresentanterforlandbruk,kulturogmiljøiallefylkene,inndeltnorgei45 landskapsregioner.disseregioneneerigjeninndelti444underregioner.(puschmann.2005) 2.2 Hierarkiskoppbygning Landskapsregioner(LR) Norge er inndelt i landskapsregioner med utgangspunkt i de store og samlende karaktertrekkene i landskapet. Landskapskomponentene landskapets hovedform, landskapets småformer, vann/vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg blir beskrevet hver for seg. Deretter beskrives samspillet mellom de ulike landskapskomponentene som til sammen danner regionens landskapskarakter.pånasjonaltnivåerbeskrivelsenavhverkomponentoverordnet,ogforståelsen avlandskapetsterktforenklet.landskapsregionererførstogfremstenreferanseramme. Grensedragningenmellomulikelandskapsregionereravhengigavhvilkelandskapskomponentersom dominerer. På nasjonalt nivå har landskapets hovedform ofte en avgjørende betydning for den romlige inndelingen. En landskapsregion kan f.eks bestå av flere separate områder med en felles landformsomgjentasietrepeterendemønster.grensenmellomtolandskapsregionervildatrekkes derlandformenendrerkarakter.oftevilgrensenfølgemarkantehøydedrag,spesieltpåvestlandet oginordnorge(puschmann.2005). Hordalanderfordeltpå7landskapsregioner;15LågfjellaiSørNorge,16HøgfjelletiSørNorge,17 Breene, 20 Kystbygdene på Vestlandet, 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet, 22 Midtre bygder på Vestlandet og 23 Indre bygder på Vestlandet. Samtlige syv landskapsregioner blir beskrevet innledningsvisikapitleneomlandskapstyperidenenkelteregion. AurlandNaturverkstad Rapport022009side2
Underregioner(UR) Enlandskapsregionbeståravflereunderregioner.EksempelviserLR15LågfjelletiSørNorge,fordelt på 40 UR, fra Rogaland i sør til NordTrøndelag i nord, hvorav 6 ligger i Hordaland. Avgrensingen følger samme prinsipp som for landskapsregioner, men avgresningsmålestokken er endret. Inndelingen i landskapsregioner skjer oftest på grunnlag av en repeterende landform. Dersom landformen i et område tilføres et nytt element, eller på annen måte avviker fra resten av landskapsregionen, kan en underregion skilles ut. Der f. eks høydedrag skiller områder med ulik karakter vil grensen mellom underregioner oftest følge høydedraget. De fleste steder i landet er landskapets hovedform det viktigste kriteriet for inndelingen av underregioner. Der landformen er lite fremtredende vil en evt. avgrensning mellom to underregioner bygge på andre landskapskomponenter enn landformen. Dette skjer dersom en eller flere landskapskomponenter bidrar til å endre den overordna landskapskarakteren i større områder. Med få unntak strekker landskapsregionenesegoverflerefylker,ogpåtversavadministrativegrenser.(puschmann.2005) Landskapsområder(LO) For at landskapsinndelingen også skal være direkte anvendelig på et lokalt nivå er en detaljert avgrensing nødvendig. Det nasjonale referansesystemets mest detaljerte nivå, er landskapsområdene.igjenerlandformenavgjørendeforåtrekkegrensermellomtoområder,men her vil langt oftere også komponentene vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg påvirke grensesettingen. Et landskapsområde kan også være sammensatt av ett eller flere mindre landskapsrom med samlende karaktertrekk. En analyse av komponentene landskapets hovedform, landskapets småformer, vegetasjon, vann/vassdrag, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg, danner grunnlaget for å klassifisere landskapsområdene i tilhørende landskapstyper.samspillet mellomkomponentenedannerdeenkelteområderslandskapskarakter. For landskapsforvaltning på lokalt stedsnivå har områdenivået størst relevans. Her foretas en inngående datainnsamling av områdets landskapskomponenter, samt en vurdering av områdets landskapskvaliteter. Inndelingen av landskapsområdene danner grunnlag for klassifisering i landskapstyper. Landskapstyper(LT) Landskapsområder klassifiseres og grupperes i landskapstyper. En landskapstype er ikke er et eget geografisknivå,menengruppelandskapsområdermedfellestrekkiinnhold,sammensetningogform. Iregion20KystbygdenepåVestlandet,liggerf.eks.landskapstyperknyttettilkystsomåpenthavfra fastlandellerstoreøyer,ytreskjærgård,indreskjærgårdm.fl.(puschmann2004)oglandskapstyper knyttet til innland som kysthei, vågsvatn, åslandskap m.fl. Ofte omfatter noen få landskapstyper mange landskapsområder. Slike landskapstyper gjenspeiler ofte regionens vanligste landskapskarakter. Enkelte landskapstyper vil også kunne bestå av én eller noen få landskapsområder. De har enten sin representative typetilhørighet i andre regioner eller de er sjeldne.åsorterelandskapsområderiklassifisertelandskapstypergirmulighettilåoperasjonalisere begrepsomrepresentativitet,særpregogsjeldenhetutifraenregionalellernasjonallandskapsfaglig referanseramme. Resultatetavlandskapstypeklassifiseringenblirbeskrevet.Hverlandskapstypefårenutførlig beskrivelseavdesekslandskapskomponentene.idetnasjonalereferansesystemforlandskapbrukes etfastoppsetthvordeseksulikelandskapskomponenterblirbeskrevetogdannergrunnlagetforen samletevalueringavlandskapstypenslandskapskarakter. AurlandNaturverkstad Rapport022009side3
Figur2.0.Landskapsområdenedefineres,analyseresogklassifiseresitilhørendelandskapstyper. Landskapskomponenterogbetydningforklassifiseringavlandskapstyper Byggesteinene idetnasjonalereferansesystemerdesekslandskapskomponenter.gjennom feltarbeidgjøresendatainnsamlingavlandskapskomponentenessammensetningoginnhold. Datamaterialetanalyseresogergrunnlagforklassifiseringilandskapstyper.Hveravlandskapstypene fårenutførligbeskrivelseavallesekskomponentsdelersomtilsluttdannergrunnlagetfor evalueringavensamletlandskapskarakter. 1)landskapetshovedform3)vannogvassdrag5)jordbruksmark 2)landskapetssmåformer4)vegetasjon6)bebyggelseogtekniskeanlegg. Ibeskrivelseneerbetydningenavdeulikelandskapskomponentenevistvedbrukavstjerner: *** Dominerendelandskapskomponent,avgjørendeforlandskapskarakterogavgrensningen ** Viktiglandskapskomponent,vesentligforlandskapskarakteren * Viktiglandskapskomponent,vesentligfordeleravområdet/landskapsrom ingenstjerneviseratlandskapskomponentenerutenbetydningilandskapetellerikkefinnes AurlandNaturverkstad Rapport022009side4
Figur2.1.Landskapskomponentenessombeskrivesidetnasjonalereferansesystem.(O.Puschmann.2005) 2.2.1 Landskapskarakter Tilsammendannerdeulikelandskapskomponenteneetlandskapslandskapskarakter,dvs.dets romligeinnholdetogvisuelleuttrykk.mensdefirekomponentenelandskapetshovedform, landskapetssmåformer,vann/vassdragogvegetasjonnærmestalltidsertilstedeogdannerde naturligehovedstruktureneforetlandskapvildetokulturbetingedelandskapskomponentene jordbruksmarkogbebyggelse/tekniskeanleggvariereveldigmyeiforekomst,tetthetogsynlighet, bådeinnenenlandskapstype,menmestmellomdeforskjelligelandskapstypene.noen landskapstyperharomfattendekulturpåvirkning,andrenærmestingenting.åbeskrive landskapskarakterermerkrevendeenndeøvrige,dadenbådeskalværeensammenstillingogen formforoppsummeringsomsøkeråframhevebådehelhetstrekk,særpreg,mangfoldog inntrykksstyrke.(puschmann.2005) AurlandNaturverkstad Rapport022009side5
2.3 Landskapsrommetogromligvisuellinndeling BetydningforavgrensningavLOogklassifiseringavLT. Nårmanferdespåkryssogtversiåpnelandskapsomutevedkystenellerhøytoppepåfjelletvil manoppleveatlandskapetgradvisskifterkarakter.skalaenilandskapsrommetsomvarierer.svært ofteerdetenavgjørendefaktorvedavgrensningavdeulikelt ene,somoftesærpregesavnettopp landskapsrommetsskala. Demeståpnefjellandskapenefinsnaturlignokderterrengeterforholdsvisflatt,slikmanviloppleve detietviddelandskap.herdannerhimmelenetstorthvelvettak,vannogsmåformermedlavtrelieff et gulv, mens mer fjerne fjellmassiv og nære småformer danner veggene i landskapsrommet. Et åpent landskap gjør at bebyggelse og tekniske inngrep kan være godt synlig på lang avstand i landskapsområderavdennekarakter.(puschmann.2005) Dess større høydeforskjell de enkelte landformene har, dess mermarkant blir landskapsrommene. Høydenpådalsideneogbreddenpådalbunnenavgjøromlandskapsrommetopplevessombredtog roligellertrangtogdramatisk.iforskjelligelr erihordalandliggerflereulikedalogbotnformer, klassifisertiulikelt.topografiskutforming,girulikelandskapsromoginnhold,ogskillerdeulikedal formenefrahverandreogiforskjelligelt er. Nasjonalt referansesystem for landskapskartlegging, tar utgangspunkt i en romlig inndeling av landskap.etavdeviktigstekriterienefortypeinndelingerderfordenromligeopplevelsenlandskapet gir.dettegjøratdenenkeltelt enikkenødvendigvisbarehar like områder,menromopplevelsen manfårernoenlundelik.eteks.er23t07storformalågfjellsdaler.hergirstorformaogvidedaleren gjenkjennbar karakter, mens f.eks ulike vannforekomster kan gi enkeltområdene en særegen identitetogopplevelse.noenområderharf.eksroligeogstoreelver,andrevekslermedstrykogfall ellerstørreogmindrevannflateridalbunnen. En romlig visuell inndeling er sentralt for defineringen og inndeling av LO. De romlige og visuelle egenskaperdannerrammeneogavgrensingenemellomlo eneogidentifisererviktigeovergangeri landskapet. Grense overgangene mellom LO er er en sentral kunnskap en landskapskartlegging frambringer.avgrensningenevilideflestetilfellersynliggjøredemestvisueltsårbaredeleneavet LO. Landformenesbetydningilandskapsrommet Landskapetoglandformeneanalyseresoginndelesetterhvordandefremstårienoverordnetromlig kontekst. Det vil si at man ikke bare legger til grunn en visuell romlig inndeling, men betrakter og analyserer landskapet etter hvordan landformene fremstår som selvstendige enheter i et større, overordnalandskapsrom. Storefjellformasjoner(15T07),markanteåsdrag(21T08)ellertydeligdefinertesprekkedaler(21T09) ertypiskeeksemplerpålandformer,somikraftavsindominerendeplasseringogoftefunksjonelle betydning, er tatt ut som selvstendige LO ene. I tillegg danner flere av disse landformene sentrale landskapstrekkogsammenhengeroverstoreområderogdermedklassifiserttilegneltogikkedel avetstørrefjordlandskapellerskogsåslandskap. Ved å nyansere den romlige inndelingen på denne måten, får man fram viktige og sentral karaktertrekkogsammenhenger. AurlandNaturverkstad Rapport022009side6
3 LandskapstyperiHordaland Beskrivelserogregionalfordeling Resultatetfralandskapskartleggingenharklassifisert26unikelandskapstyper,fordeltpåde7 landskapsregioneneihordalandfylke.hverlterkatalogisertognummerertmedhenvisningtilden landskapsregionendenliggeri.foreksempelviser21t1001vestlandskeskogsåser,atmanbefinner segilr21,lt10oglo01.allelooglthardefinerte,stedfestedegeografiskeavgrensninger,som erdigitalisertikart.loernummerertstigendefrasørtilnord. NummereringenavLTfølgerviderepåkystogfjordkartleggingenfra2004(NIJOSrapport10/2004. O.Puschmann). Å sortere LT under landskapsregioner, framhever de regionale egenskapene ved landskapet, og klassifiseringengjøresutfraetregionaltsammenligningsgrunnlag.likelt erpåtversavregionene, vilhasmåforskjelleriegenskaper,entenisinstørrelseogutforming,menideflestetilfelleriantall LO. På denne måten identifiseres hvilke LT som er typisk for den enkelte region og hvilke som er utypiskforregionen.etstortantallloavenltinnenforregionen,vilutrykkeatdetteerettypisk landskapstrekkvedregionenogdermedensentrallt. I beskrivelsen er det de LT som er sentrale (størst antall), som får en utførlig beskrivelse på alle komponents deler, mens like LT i naboregionen blir beskrevet i en tilhørende appendiks. AppendiksengirenkortbeskrivelseavlandskapsregionalevariasjonervedLT. Resultatetframskaffetgjennomenromliglandskapskartleggingen,harklassifisertHordalandsinnland ogfjelli26unikelandskapstyperfordeltpå710lo.landskapstypepresenteresmedbeskrivelserav komponentsdeleneikapitel3.1til3.7.fordelingavlandskapstyperilandskapsregionerogregionale variasjoneritabell3.0. LandskapstyperiHordalandfordeltpålandskapsregioner Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge: Regionalevariasjoner 15T01Lågfjellsdalerovertregrensa(32LO) 15T02Botndaler(25LO) 15T03Sprekkedaler(6LO) 15T04Storeinnsjøerilågfjellet(11LO) 15T05Vidde(4LO) 15T06Lågfjella(25LO) 15T07Storformafjellmassiv(25LO) Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet 20T09Kystheiene(52LO) LR16:16T01Høgfjellsdalene(3LO) LR17:17T01Botndaler(11LO) LR16:16T02Høgfjellsinnsjøene(4LO) 16T02Høgfjellsmassiv(4LO),17T02Fjellmassiv(6LO) Regionalevariasjoner LR21:21T09Kystheiene(4LO) 20T10Kystmyrene(13LO) AurlandNaturverkstad Rapport022009side7
Landskapsregion21YtreKystbygderpåVestlandet Regionalevariasjoner 21T06Vågsvatn(14LO) LR20:20T11Vågsvatn(8LO) 21T07Åslandskap(70LO) 21T09Sprekkedaler(49LO) 21T10Vestlandetsskogsåser(57LO) LR20:20T12Åslandskap(7LO) 20T14(1LO),21T11(10LO)og23T08Sprekkedaler(1LO) 22T08(14LO)og23T08Vestlandetsskogsåser(10LO) 21T11Kystfjelldaler(25LO) 21T12Kystfjell(24LO) Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet 22T04Elvedaler(11LO) 22T05Elvegjel(13LO) 22T07StorformafjordvendteUdaler(7LO) 22T09Botndaler(25LO) 22T10Lågfjellsdaler(29LO) 22T12Storkuperthei(21LO) 22T13Alpinefjellmassiv(5LO) Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet LR2020T13Kystfjell(3LO) Regionalevariasjoner LR23:23T09Elvedaler(2LO) LR23:23T10Elvegjel(10LO) LR23:23T11Botndaler(7LO) LR23:23T12Storkuperthei(6LO) Regionalevariasjoner 23T04Fjorddaler(4LO) LR22:22T06Fjorddaler(5LO) 23T05Storformaelvejuv(5LO) 23T06Storformainnlandsdaler(8LO) 23T07Storformalågfjellsdaler(28LO) Tabell3.0Fordelingavlandskapstypergjennomlandskapsregioneneogregionalevariasjoner. AurlandNaturverkstad Rapport022009side8
3.1 Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge Kart3.1Landskapsregion15,fordeltpå40underregioner.(O.Puschmann.2005) AurlandNaturverkstad Rapport022009side9
LANDSKAPETS HOVEDFORM * samlegruppe for lavfjellsomr. u. 1500 m. * stor variasjon & geografisk spennvidde * Langfjella et skille * mange ulike landformtyper LANDSKAPETS SMÅFORMER * store løsmasseforskj. * i vest; mye bart fjell og usammhe.dekker * i øst; mer løsmasser mer avrundet preg * kjente landemerker VANNOG VASSDRAG * mest vannrike region * titusener vann/elver * Ø & V for vannskillet * V; kortere vassdrag * Ø; lengre vassdrag * kraftutbygging VEGETASJON * stor variasjon i reg. * vått i vest / tørt i øst * fjellskog se reg.14 * lavalpine veg.sone; Lyng- & rishei, myr * mell.alpin veg.sone; 1150 m, mer spredt dekke, ikke blåbær JORDBRUKS MARK * tradisjonell høsting * seterbruk i nedgang * nydyrkinger * gjeve fjellbeiter * sau + reinsdyr * svært få bofaste bruk * bofaste fjellgårder BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG * ingen/lite bebygg. LANDSKAPSREGION15LÅGFJELLETISØRNORGE Landskapsregionenbestårav40underregioner1 Regionen er en samlegruppe for store snaufjellsområder opp til 1500 m.o.h, men her finnes også enkelte topper med høyfjellskarakter + smådaler under skoggrensa. Regionen har en stor variasjon av landformer og berggrunn. Lengst sør i Ryfylke- og Setesdalsheiene dominerer storkuperte heier. På vestsida av Langfjella 2, lenger nordover, overtar paleiske fjellformer, stedvis i mosaikk med storkupert hei og vidder. Karakteristisk her er at de ofte gjennomtrenges av små og store U-daler, noe som gir fjellene et grovere relieff med store høydeforskjeller. Øst for Langfjella har landformene et langt mildere preg, med klar dominans av småkuperte vidder. Typisk i dette viddelandskapet er et stort innslag av lange, grunne paleiske elvedaler. I overgangen mot lavereliggende strøk overtar ofte storkupert hei, særlig i Telemark. Også øst i både Hedmark og Sør-Trøndelag er viddeformene vanligst. I fjellområdene i nord mellom Oppland og Hedmark er paleiske fjellformer og storkuperte vidder vanlig. Også her med flere gjennomgående U-daler. Mot kysten i Sør- og Nord-Trøndelag har regionens fjellområder en grov mosaikk av både storkupert hei, ulike vidder og enkelte lavere liggende åser. Regionen har store forskjeller når det gjelder løsmasser. Vest for Langfjella (se fotnote) preges mange underregioner av bart fjell, eller av fjell med tynt eller usammenhengende løsmassedekke. Enkelte fjellstrøk er ekstremt golde, spesielt i sør, og her er nakne terrengformasjoner karakteristisk. På motsatt side, i de Østnorske lågfjellsområdene, er preget annerledes. Her fins mer av både blokkmark og morener. Det gir terrenget et jevnere og mer avrundet preg, bl.a. fordi utallige småsprekker, slukter og senkninger er fylt opp og jevnet ut av løsmasser. I Nord-Trøndelag kommer grunnfjellet igjen, også her med lite løsmasser. Spredt i mange underregioner ses også markante morenerygger som randmorener, terrasser og eskere. Mest markant av småformene er små og store enkeltstående fjelltopper og høydedrag. De rager ofte høyt over omkringliggende landskaper, og danner både blikkfang og landemerker. Kjente eksempler er Gaustatoppen, Hårteigen og Sølen Dette er den mest vannrike av landets 45 landskapsregioner. Her fins titusener av små og store vann, og mellom disse renner enda flere elver og bekker. Siden regionen strekker seg ut på begge sider av Langfjella, samt fortsetter nordover som både fjord- og innlandsfjell", så varierer vassdragene forholds mye i utforming. Underregioner vestafor vannskillet har ofte korte vassdrag. Og pga større høydeforskjeller renner vannet her ofte raskere. Forekomsten av mer storslagne fosser og stryk er følgelig vanligere her. Øst for vannskillet er terrenget ofte roligere, og vassdragene vesentlig lengre. Dette ses gjerne i form av større innsjøer i vide fjellsenkninger. Men her fins også partier hvor elvene renner i hastige stryk, og stedvis ses også imponerende fossefall. Felles for regionen er imidlertid utallige småvann, pytter og tjern, - uavhengig om de ligger i dype botner eller i grunne senkninger på flate vidder. Svært mange vassdrag er berørt av kraftutbygging. Flere steder ses dette i form av store reguleringsmagasin eller ved at overføringstunneler har tørrlagt en rekke større elvestrekninger. Vegetasjonen varierer avhengig av klima (oseanisk i vest, kontinentalt i øst), høyde, berggrunn, løsmasser og kulturpåvirkning. Selv om regionens vanligste landskapstyper ligger overfor skogbeltet, så vil de fleste u.regioner av arronderingsmessige hensyn også ha spredte områder med fjellskog. De har ofte typetilhørighet i region 14. Fjellområder ovenfor skoggrensen deles normalt i tre vegetasjonssoner med hvert sitt særpreg. I den lågalpine sonen dominerer vierkratt på fuktige steder, her er også mye gras- og rismyr. Dvergbjørk og lyng overtar på tørrere partier. I hellinger med god drenering og morenejord, ses ofte ulike artsrike engsamfunn. Lågalpin sone avgrenses normalt mot mellomalpin sone der blåbærlyngen slutter. I regionen er det på +/- 1150 m.o.h. Plantene i mellomalpin sone består av urter, rabbesiv, gressog starrarter. Noen få lyngarter klarer seg så vidt, bl.a. greplyng og krekling. I vestligere fjellstrøk med større snømengder er særlig museøre, verdens minste tre, vanlig i snøleier. Høgalpin vegetasjonssone fins kun på regionens høyeste partier. Den er derfor beskrevet under region 16. Regionens fjelltrakter har tradisjonelt vært brukt til jakt, fiske og ulike typer utmarksbruk som beite, slått, lavsanking, torvtekt, hogst til gjerder og brenne m.m Særlig stod seterbruket sterkt i noen av regionens lavereliggende deler. I løpet av siste 100 år har seterbruket gått tilbake over hele landet, også her. Likevel kan både jordbruks- og beitepåvirkningen fortsatt være stor lokalt. I noen lavereliggende fjellskogs- og snaufjellsområder er spredte teiger med oppdyrka grasmark utbredt. Dette skyldes bl.a tilskuddsordning for nydyrking i fjellet, og arealene kan ses både på eldre setervoller eller spredt langs drifts- og kjøreveier. Arealene eies helst av gårder nede i hoveddalene. Regionen har noen av landets gjeveste fjellbeiter. Her går bl.a titusener av sau på utmarksbeite, samt store tamrein- og villreinflokker. De fleste u.regioner mangler bofaste gårder, og i hele regionen fins kun ca. 100 aktive bruk igjen. Ofte er dette spredtliggende gårder i små lune og lavereliggende fjelldaler. På disse gårdene dominerer grasproduksjon, samt husdyrhold med storfe, sau og noe geit. Nedlegging av dyrka mark på regionens egne gårder varierer, men flere u.regioner har store areal med eldre dyrka mark ute av drift. Regionens vanligste landskaper ligger over skoggrensa. Det er normalt områder hvor det fra gammelt av har vært tilnærmet ingen bebyggelse, særlig mellom 1250 1500 m.o.h. Dette varierer imidlertid fra landsdel til landsdel avhengig av evt. ressurser som kunne utnyttes. Setrene utgjør det meste av den eldre bebyggelsen, særlig i lavereliggende deler, dvs like over/under tregrensa. Som følge av endret -/* ** *** *** *** -/* AurlandNaturverkstad Rapport022009side10
* bygn.type avheng. av høstingsressurs * setrene tidl. vanligst * tilskog.; seter/hytter synker ned i skogen * jakt- & fiskebuer * hyttebebyggelse * damanlegg, veier LANDSKAPS KARAKTER * snaufjellslandskap over tregrensa * store treløse vidder, heier & lågfjellsdaler * sesongvis oppsøkt i tilknytning til høsting av lokale ressurser * høst, sommer, vinter * seter- og beitebruk * jakt, fangst, fiske * reinsdyrgraver * dagens bruk; både lik og annerledes * rekreasjon, fotturist * turistforening, stier * gamle sommerruter, holdes ofte i hevd av dagens fotturisme * fjellet krever tid * hastige overgangsveier - gir likevel storslagne inntrykk * småskala veinett for økt sykkelturisme * damanl./kraftgater, har kun betydn. lok. ressursutnyttelse eller bruksopphør (evt. klimaendringer), er mange lavereliggende snaufjellsområder i ferd med å tilskoges. For setrene og utallige hytter, betyr det at de gradvis synker ned i skogen. En annen type bebyggelse er gamle jakt-, fangst- og/eller fiskebuer. Veldig ofte oppfylte ei bu samtlige tre funksjoner. Også båtnaust kan stedvis ses. I de siste 100 årene har også hyttene gjort et betydelig inntog i fjellet, men disse følger gjerne samme høydelag som setrene. Mens de første hyttene ble lokalisert i aktive setergrender eller lå spredt, så er bygging i felt mer utbredt i dag. Her er også enkelte hotell. Med sine rike vannressurser, er regionen også betydelig påvirket av kraftutbygging. Tekniske installasjoner, reguleringsdammer og store kraftlinjer kan derfor prege lokale landskapsområder. Her er også mange veier, fra eldgamle fâr, via nyere anleggsveier til moderne riksveier. Enkelte toglinjer krysser regionen, og disse strekningene er ofte svært populære. Av eldre kulturminner nevnes særlig gamle fangstanlegg og jernblåsterplasser. Som nevnt ligger det aller meste av regionen over skoggrensa. Dette er normalt fjellområder hvor det fra gammelt av har vært spredt og lite bebyggelse, og hvor storslagne og ikke minst treløse vidder, heier og høytliggende daler har dominert. Det er likevel ikke ensbetydende med at her har vært folketomt, men heller at den har vært sesongvist oppsøkt og brukt på en måte som ikke har satt igjen for mange synlige spor. Som regel var aktivitetene knyttet til ulike typer sommer- og høstbruk, men også noe om vinteren, bl.a. til snarefangst av ryper i lavereliggende deler. Tradisjonelt har regionens fjellområder blitt brukt avhengig av hvilke ressurser som kunne høstes. Seterbruk og utnyttelse av frodige snaufjellsbeiter har vært dominerende. Men det er ikke bare rike grasressurser som opp gjennom tidene har lokket folk til fjells. Både i tilknytning til seterdrift og som en mer selvstendig næring, har det vært drevet et utstrakt fiske, og enkelte gamle naust og fiskebuer ved innsjøer og tjern i snaufjellet viser at dette er en virksomhet med gamle tradisjoner, og som fortsatt blir opprettholdt i dag. De eldste av de synlige kulturminnene er likevel reinsdyrgravene som man i dag og vil finne i fjelltrakter der villreinen for lengst er borte. Dyregravene var en stor ressurs, og i mange bygder verserer historier om gutten som fikk valget mellom å arve gården eller retten til dyregravene i fjellet, og som valgte dyregravene. Bruk av fangstgraver ble forbudt tidlig på 1900-tallet, men det jaktes fortsatt rein. Dagens bruk av fjellet er fortsatt noe av det samme, men likevel betydelig annerledes. For folk flest forbindes regionens fjellområder med fritid og ikke nødvending arbeid. Ferdsel er knyttet til rekreasjon, noe som bl.a. ses av et svært omfattende rutenett som turistforeningene har lagt gjennom regionens mange fjellområder. Mange steder er røde T-er, en kronglete sti samt en og annen varde det eneste man møter, men som fører fra hytte til hytte eller til og fra fjellet. Tidligere var sommerveiene enten gang-, kløv- eller ridestier som ofte gikk over mer lettgåtte fjellterreng. I nyere tid har fotturismen bidratt til å vedlikeholde mange av de gamle ferdselslinjer over fjellet. Gamle veifâr og moderne turstier har likevel det til felles at de krever at man har tid ved ferdsel. Tid til å komme fram, og tid til å oppleve landskapet på nært hold. Dagens moderne fjelloverganger er annerledes med sine brede, strake veier anlagt for stor fart. Likevel, pga. landskapenes vide og storforma karakter, vil man også fra disse få se mye fjellnatur. Her er også mange mindre seter-, hytte-, drifts- og anleggsveier. De ligger gjerne mer nøkternt til, men er bl.a. godt egnet for sykkelturer i variert terreng en aktivitet som har økt sterkt de siste åra. Storsamfunnets bruk av regionen har og vært omfattende, noe som bl.a. ses ved store damanlegg og kraftgater. Anleggene er likevel innordnet i fjellheimen, og selv om de ruver i landskapet ser de mange steder ut til å ha mindre betydning for folks rekreative bruk av resten av fjellet. 1 U.reg. er; 15.1 Dyraheio, 15.2 Kvannefjellet, 15.3 Lifjell, 15.4 Vindfjell/Bratteggen/Tuddalsfjella, 15.5 Saudafjella, 15.6 Vestvidda, 15.7 Austvidda, 15.8 Norefjell, 15.9 Kvitingane/Gråsido, 15.10 Vossaskavlen, 15.11 Stølsheimen/Kvitanosi/Såte, 15.12 Bleia, 15.13 Filefjell/Tyin, 15.14 Gruvefjellet, 15.15 Refjell/Valdresflya, 15.16 Skaget, 15.17 Vulufjell, 15.18 Langeheia/Skoraheia, 15.19 Høyangerfjella, 15.20 Kvamshesten, 15.21 Gjengedalsfjellet, 15.22 Norddalsfjella, 15.23 Gråsida/Vulufjell, 15.24 Alvdal vestfjell, 15.25 Rendalen østfjell, 15.26 Isfjord/Eikedalsfjellet, 15.27 Aursjøen/Torbudalen, 15.28 Store Orkelhøa, 15.29 Forollhogna, 15.30 Hyllingen/Kjølifjellet,15.31 Sylane/Skarddørsfjella, 15.32 Trollheimen/Blåøret, 15.33 Ilfjellet, 15.34 Vardfjellet/Omnfjellet, 15.35 Todalsfjellet, 15.36 Fongen,15.37 Kjølhaugan, 15.38 Fosenfjella, 15.39 Snåsafjella og 15.40 Geitfjellet. 2 Langfjella; brukt som værvarslingsområdet; dvs følger vannskillet mellom Øst- og Vestlandet fra Jotunheimen og sørover. (O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner) AurlandNaturverkstad Rapport022009side11
Kart3.1.1.Fordelingavlandskapstyperilandskapsregion15.LågfjelletiSør.Norge. AurlandNaturverkstad Rapport022009side12
3.1.1 Landskapstype:15T01Lågfjellsdalerovertregrensa 15T0104Grøndal,Ullensvang.Vidogslakdalbunniovergangenopp motvidda. 15T0119Rjoanddalen.Voss.Vanligerbredeoggrunnehovedelver. Tetteviekrattogdvergbjørkerlangsmedelvekantinedredelav dalen.avrundaogstorformafjellmassivomkranser landskapsrommet 15T0128. Binhelleren, Vaksdal. Åpen og usammenhengende dalsider, med slake fjellrygger som faller inn i landskapsrommet. Kvitanosiibakgrunn. 15T0105.Viveli,Eidfjord.Typisklågfjellsdal.Åpenogslakedalsider ogujevnehorisontlinjeridalsidene.bredtogroligelveløp. 15T0116. Grøndalsvatn, Ulvik. Her oppe med de nakne og blotta gneiseneog granitter, ligger dalene med et goldt og skrint landskapsbilde.høgspennstårfremilandskapsrommet. 15T0116. Grøndalsvatn, Ulvik. På avstand har den grående bergoverflaten god kamuflerende effekt, på høgspennet som går gjennomheledalen.hardangerjøkulenibakgrunn. AurlandNaturverkstad Rapport022009side13
Landskapstype:15T01Lågfjellsdalerovertregrensa Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge IHordaland32landskapsområder 3landskapsområderiLR16(16T01) BE TYD NING LANDSKAPETS HOVEDFORM *Åpnepaleiske daler *SlakUform LTbeståravåpneogstoredalerovertregrensa.DalformenvekslermellomtydeligdefinertUform, ogmeråpneogvidstraktepaleiskedalerinneifjellheimen.daleneerideflestetilfellerstørreog meråpneenndelavereliggendelågfjellsdaleneilr22.inngangentilmangeavloliggermedsvakt definertehengendedalmunninger,medetmindreterskelfallutmotstørreelvedalerellerstorforma lågfjellsdalerilr22og23.dalbunneneråpenogflat,ogmedslakstigninggjennomlengdeprofilet. Dalsideneerofteoppdelteogujevneogmanglerdensammenhengendehorisontlinjensomertypisk fordemerskarpskårnelågfjellsdaleneilr22(22t10).ilr15brytesdaleneoppavslakefjellrygger som strekker seg inn i dalrommet, og forsenkninger og skar mellom de avrunda og storforma fjelltoppeneomkring. Deflestestedermellom6001000moh.Alltidpåetlaverenivå,ennviddeneogfjellheimeninnenfor. TypiskergrunneogåpnepaleiskedalerogmenstedvisliggerLTmedmerskarpskårnedalermed trinnbotnerogengjennomgåendetrautforming;(eks;29) LANDSKAPETS Med fravær av skogsvegetasjon kommer småformene godt fram i landskapsbildet. Typisk er SMÅFORMER sammenhengendedekkermedmoreneavsetningermedstedvisstormektighet.(unntakfradetteer *Store dehøyestliggendeloinøomkringhardangerjøkulen,hvorenbarberggrunnsoverflatedominerer.) avsetningsfor Tydelige avsetningsformer som randmorener, terraserte breelvavsetninger og store flyttblokker er mer. vanlige.enkeltestederfinnesstørreavsetningermedavsmelningsmorenesomstedvisdannerstore haugerogåpneblokkmarker.smårabberoglangsgåenderyggerstårfremnedeidalbunnen,med *Randmorener stedviseblankskurteogstorerundsvasomharmindreklipperilesidene.slakefjellryggerstårinni *Blokkmarker dalbunnenogskaperdiffuseovergangerogmindreunderordnarom.overgangenmotlågfjelleneer *Bekkekløfter typisk avrunda og slake, men stedvis finnes vertikale fjellvegger eller bratte sva sider.i flere av dalsideneharbekkerogsideelvergravdutdyperavineridetykkemorenedekkene. VANNOG VASSDRAG *Grunne hovedelver *Småfossefall *Forgreinaløp ogevjer *Delta VEGETASJON *Fjellbjørke skog *Vierkratt *Grasog lynghei JORDBRUK MARK *Stedvis stølsdriftog beite Flere av LO ligger med kildevassdrag i øvre del av dalen. Her samler mengder av bekker og små elveløpsegietstørrehovedløp.enstadigtilførselavsideelverfradevannrikelågfjelleneomkring, økervassdragetsstørrelseogintensitetnedetterdalbunnen.hovedelvavekslermellometrettlinja løp hvor den fosser fram med strie stryk, til slakere partier med åpne og meandrerende løp med flottesandbankerogluneevjer.ienkeltelomunnerhovedelvautimellomstorevann inedreog slakeste del av LO, hvor den bygger opp flotte deltaflater. I det åpne og ofte skrinne vegetasjonsbildetkommervannogvassdraggodtframoggirsammenhengoggodhelhetideofte oppstykkede dalene. De elvene som ikke er påvirket av kraftutbygging, representerer spesielle og opplevelsesrikelandskapselementmedenstorgradavurørthet. IdelavestliggendeLOliggeråpenfjellbjørkeskogogfuruiinngangenavdalene.Videreopp,ogmot lågalpin vegetasjonssone, dominerer vierkratt på fuktige steder og i de mange bekkekløftene. På åpneflatermotdalbunnentargrasogmyrvegetasjonover.påtørrepartierogidalsideneovertar dvergbjørkoglyng.lengreoppidaleneogidehøyestliggendelo,ergrasogstarrmedinnslagav enkelte lyngarter som krekling og greplyng. Likevel er det store variasjoner innenfor LT fra de nordøstligeområdenederdominerendegrunnfjellsbergartergiretgenereltskrintvegetasjonsdekke, tilvestligeområdermedmernæringsrikebergartersomgirfrodigegrasheiersomoftestrekkerseg heltoppmotfjelltoppene.variasjonisnødekkemellomøstogvesterogsåavstorbetydning. Dyrkamarkfinnesikke,menbeiteerstedvisetsentraltinnslag.Aktivstølsdrifthartradisjoneltvært knyttettilflereavlo ene,menharidaggåttsterkttilbake.stedvisblirstøleneholdthevd,ogkunet fåtallhartradisjonelldrift.flerestedererstøleneidagententilprivatrekreasjonsbruk,ellerknyttet tilfjellturisme. *** *** *** *** * AurlandNaturverkstad Rapport022009side14
BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG *Infrastruktur tilvannkraft. *Høgspenn *Bomveier *Hytter *Merkastier LANDSKAPS KARAKTER *Rolig *Vidstraktog åpent REGIONS VARIASJONER Beliggenhet over tregrensa og et åpent preg, gjør LT visuelt sårbar for inngrep. Utbyggingen av vannkraftpregerstoredeleravlt en,medhøgspentlinjerogtilkomstveiertilvannmagasineneoppi lågfjellet.denvisuellepåvirkningenvariererfrasværtsynligogfremtredendeidevestligelo,med et gjennomgående tett vegetasjonsdekke med grønne og frodige grasheier, til mer dempet i de høyereliggendelo,hvordengrånedeogvegetasjonsløseberggrunnenharenkamuflerendeeffekt. Hytter og gamle stølsmiljø ligger i de aller fleste av LO ene. Dette er ofte tidligere stølsmiljø, og opplevessomennaturligdelavlandskapet.storskalahytteutbyggingerikkelikeutbredtsomide større og lavereliggende storforma lågfjellsdalene i LR 23 (23T07). Til tross for mange småskala inngrep som hytter, støler og merka turstier oppleves mange av LO ene med en stor grad av urørthet. Spesielt de LO som ikke grenser opp mot LT 15T04 Store fjellvatn, har en stor grad av autensitetogharmonimellomnaturogkulturelementene(eks;04,05,07,08,09,17,20,22) AvvikinneforLTer15T0111Kvamskogen.LOstrekkerseginni LR15bådenord ogsør, menhar landskapskarakter som 23T07 storforma lågfjellsdaler. Her ligger store hyttefelt og riksvei krysser gjennomlo. VedinngangentillågfjellsdalenetrermanutavdetskarpskårneoglukkalandskapetsompregerdeindreLT ilr22og23.heråpnerlandskapetsegopp,terrengformasjoneneblirroligere,ogmankananeatdetikke erlangtførmankanfåhvileøynenemotenvidstrakthorisont.manerkommetoppidenstorefjellheimen. DeallerflesteavLOliggersominnfallsporttilviddaoglågfjelletellerhøyereogstorformafjellmassivene. Et tilnærmet fravær av sammenhengende skogsvegetasjon gir landskapet snauere inntrykk og mindre skarpelandskapsskiller,enndelavereliggendelågfjellsdaleneundertregrensa(22t10).landskapetoppleves somvidstraktogåpentmedetlangtinnsynmotfjernefjellsiderogtopper. Dalene varierer fra å ha gjennomgående visuell kontakt til å være mer oppstykkede LO. Alle dalene har likevelerengodformmessighelhetogsammenheng. LR16HøgfjelletiSørNorge:16T03Høgfjellsdalene LR16eriHordalandkunknyttettilenunderregion;16.1Nupsfonn.Stordeleravarealetherliggerinnenfor Hardangervidda nasjonalpark, og er ikke kartlagt og landskapstype klassifisert. De områder som er klassifisertliggerioddakommunevedrøldaloghaukeli. Høgfjellsdalenestrekkerseginnmellomstorformahøgfjellsmassiv,ogskillersegfralågfjellsdaleneiLR15, vedatdeliggerpåethøyerenivå.dalenestrekkersegfraca.1000mohidalmunningentiloppmot1300 1400 moh. Her oppe er en mer gjennomgående høgfjellskarakter, og lokaliseringen inn mellom store høgfjellsmassiv gir et barskt klima med lang snøligge og kort vekstsesong. Vegetasjonen varierer, med til dels sammenhengende gras og starr dekke i LO med sammenhengende morenedekker, til skrint og usammenhengendehvorbartgrunnfjellsdekkedominerer,sammenmedåpenblokkmark.randmorenerog terraserteavsetningerervanligidalmunningene. Tydeligere definert Uform, med en jevn stigning gjennom lengdeprofilet. Ofte helt sammenhengende horisontlinjer,ogvisuellkontaktgjennomhelelandskapsrommet(eks;02,03). ** AurlandNaturverkstad Rapport022009side15
3.1.2 Landskapstype:15T02Botndaler 15T0212Døgrdalsete,Ulvik.Hengendebotndalutmotfjorden.Ide hengendebotndaleneliggervannflatenoftenedmotdalmunningen. 15T0211Skytjedalen,Eidfjord.Markerthengendebotndalutmot Simadalen. 15T0213Rossevatni,Ulvik.MindrebotnvanniLOmedflere trinnbotner.enblankskurtbergoverflate,ogmindregrasoghei vegetasjoniforsenkningerognedmotvannflata. 15T0208Grytingsvatn,Ullensvang.Markerthengendebotndal mellomstorformafjellmassiv.sammenhengende,mentynt vegetasjonsdekkeidalbunnogdalsider. 15T0214 Ossete, Ulvik. LO ligger på grensen mellom grunnfjell og sedimentære bergarter. Næringsrike skredmaterialer gir et frodig vegetasjonsbildeutypiskforlt.stølenossetevedbotnvann. 15T0206 Nedre og Øvre Bersavatnet, Odda. LO med to botntrinn. Mindre markert botnutforming høyt oppe i de stroforma fjellmassivene.tydeligreguleringssoneiøvredel. AurlandNaturverkstad Rapport022009side16
Landskapstype:15T02Botndaler Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge IHordaland25landskapsområder 12landskapsområderiLR17(17T01) BE TYD NING LANDSKAPETS HOVEDFORM *Skarpskårene Uform *Trau utforming LANDSKAPETS SMÅFORMER *Randmorener *Rasur *Blankskurte fjellvegger VANNOG VASSDRAG *Fosser *Forgreina Elveløp *Botnvann VEGETASJON *Tyntdekke *Grasmark *Snøleier *Høgstaude JORDBRUK MARK *Støler BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG LTerdemangesmåogmellomstorebotndaleroppeilågfjellet,somdannertydeligeogmarkerte avgrensningermellomstorformafjellmassivoglågfjell.lo eneerentensmåogisolertehengende botndaler (eks; 09, 15, 17) eller til dels storforma hengende daler som skjærer seg inn med et markert landskapsrom mellom de storforma fjellmassivene(15t07) (eks; 05, 08, 11, 12). Dominerende hovedform er en skarpskåren botn med klar Uform, med gjennomgående visuell kontakt. Lengedeprofilen varierer fra svært kort og bratt, i de høyestliggende LO oppe mellom fjellmassivene,tilmerslak,smaloglangstraktihengendebotndalerutmotelvejuv,elvedalereller fjorder.imangeloutgjøretsentraltbotnvannenestehorisontaleflate.enkelteloharenlangog smal utstrekning med karakteristiske trinnbotner. Dalrommet er smalt og danner flere mindre landskapsrommeddiffuseoverganger(eks;21,23,25).deminstelo eneerkunetparkmilengde. Meddesværtmarkanteformstrukturenegirdettelukkaogisolertelandskapsrom.Landskapstypen skillersegfrabotndaleneilr22,vedengjennomgåendehøgfjellskarakterogengenereltjevnere, skarpskårenformstruktur. Den gjennomgående visuelle kontakten med store deler av landskapsrommet og fravær av skogsvegetasjon, gjør at småformene blir svært fremtredende. Sammenhengende moreneavsetningerfinnes,menerikkelikevanligsomidelavereliggendebotndaleneilr22,ogide åpne lågfjellsdalene. Tynne dekker med morene er knyttet til LO hvor dalbunn har en viss utstrekning.smårandmorenerervanlig,oftestiøvredelavbotnene.skredogforvitringsmateriale ervanligogliggermedtildelsstormektighetiovergangenavbotnbunnen.store,aktiveskredvifter kler fjellsidene, og over står stupbratte fjellvegger og gir en dramatisk og intens innramning av landskapsrommet. Til forskjell fra de lavereliggende botndalene i LR 22 og 23, er vassdragene i LT mindre, både i størrelse og antall. I sidene ligger mellomstore fossefall, og smeltevannsbekker renner åpent over bergflatenenedmotbotnene.hersamlerdesegietfellesogoftekortelveløp,somdrenereruti mindrebotnvann,ellerdirekteutoverterskelmunningen.typiskermellomstorebotnvannutmot botn munningen. Enkelte LO har trinnbotner med små botnvann og mindre stryk og fossefall mellom. Et fellestrekk ved flere av LO, er små og flotte elveforgreininger over det tynne løsmassedekket i dalbunnen. Elva snor seg stille ned mot botnvannet og skaper en idyllisk og harmoniskkontrasttildetbratteogdramatiskeomrissetavlo ene. VegetasjonenvarierergjennomLT,avhengigavbeliggenhet,høydeoverhavetogberggrunnsdekke. Denmesttypiskevegetasjonskarakterenerlikeveletgenerelttyntogtildelsskrintdekke.Pådeflate partieneidalbunnenerenblandingavvierkjerr,lyngmarkogvekslingmellomtynngrasmarkogdels grasrik lesidevegetasjon. Langsetter de små elveløpene og på fuktige flater er tette mosedekker, starr og grasmyrer. Opp i botnsidene tar rasmarkene raskt over, med mer spredt og usammenhengende rasmarkvegetasjon og stedvise flekker med snøleie og moser. I LO med mer næringsrikebergarterfinnestildelssværtfrodigegrasbakker,vierkrattogspredtfjellbjørkinedre del. Høgstaudevegetasjon med frodig storbregne og stedvis storvokst bjørk i nedre deler, finnes i lavereliggendeoglunelo(eks;14,18,19,23) Jordbruksmark finnes ikke. De fleste av LO ligger over de mer brukte stølsområdene i de lavereliggendeogletteretilgjengeligelågfjellsdalene.likevelharflereloværtbrukttilstølsdrift,og her står det i dag mindre samlinger med støls og brukshus. I enkelte LO er disse velholdt og fremdelesibruk(eks;08,12,14) LTeristorgradpåvirketavvannkraftutbygging.Bådedirektemedstoredamanlegg,tilkomstveier, overføringslinjer og reguleringer, og indirekte ved beliggenhet i nedfallsretning av regulerte vannmagasinerfratilgrensendelo.ienkeltelogodtsynligmedmarkertereguleringssoner,somhar *** *** *** ** * *** AurlandNaturverkstad Rapport022009side17
*Vannkraft *Turstier LANDSKAPS KARAKTER *Dramatiskog intenst *Isolertog stedvisurørt REGIONS VARIASJONER endrerlandskapsbildetogopplevelsenradikalt(eks;05,06,07,13).flereloerlikevelhelturørteav tekniskeinngrepogfremstårmedetsterktnaturpregellermedenblandingavnaturogkulturmiljø somvitneromenlanghistoriskkontinuitet(eks;08,12,14).denavsidesliggendeogoftevanskelig tilgjengeligebeliggenhetengjøratingenveiergårhit,ogmanmåtasegopptilfots.mangeloligger langs populære turstier og merka løyper. Enkelte stølshus blir i dag brukt til overnatting for fotturister. Om vi ser bort fra de LO med vannkraftutbygging ligger mange av LO ene utilgjengelig og isolert til. Å kommeopphitkreverimangetilfellerengoddagsmarsj,menmanfårbelønningnårmankommeropp.her ermaninneietoftedramatisk,isolertogintenstlandskapsrom.flotteogofteveldholdtesmåstølsmiljø, små botnvann og urørte og rolige forgreina elveløp, skaper en harmonisk kontrast til den dramatiske omslutningen. Avvik fra hovedform og landskapskarakter er 15T0205 Ringedalsvatnet, som er en storforma hengende botndal,menhvorindredelharenlandskapskaraktermerlikdetmankjennerfrafjorddaleneilr23.det langsmale vatnet og de blankskurte granittveggene utgjør her de karakterdannende landskaps komponenter. LR17Breene.17T01Botndaler(12LO). Alle LO ligger omkring Folgefonna. Et sammenhengende grunnfjellsdekke av granitt og genis, gir svært skarpe og stedvis dype botner. Veksling mellom storskala åpne botner med store regulerte vann, til små botnermedsmåisolertebotnvann.flereavloliggermedflereunderordnarom,hvortypisketrinnbotner girensammenhengendehelhetgjennomlo.denstoreplatåbreeneraldrilangtunna,ogiflereavlo ene, kalversmåbrearmerdirekteutibotnvannene.derdetikkeervisuellkontaktmedbreen,girdennakneog karrige overflaten en god følelse med det barske miljøet her oppe. Botnene nærest opp mot breen, har ingenannenvegetasjonennsmåkartlavpåsteinogrundsva.utfrastørrelsenlavene,fårmanenindikasjon påhvorlengesidendeterbrefrontenlåoverdeleravlo ene. VannkrafterutbygdomkringheleFolgefonna,ogkunetfåtallavLOliggerurørte(eks;03,05,11).Store overføringslinjer går på langs av flere LO. Tilkomstveier opp til damanleggene gir god tilgjengelighet inn i området, og mulighet for mange bruker grupper å få oppleve nærhet til breen og det inntrykkssterke landskapetheroppe. 17T0102Blådalsvatnet,Kvinnherad.Småogstorebotndalerligger mellomstorformafjellmassiv.ennakenogkarrigoverflateersentral forlandskapskaraktereniallelo ene. 17T0104Svartavatnet,Kvinnherad.LOmedtypisktrinnbotner. Sammenbundetavkorteogmektigefossefall.Herimøtemedde alpineltilr22(22t1303).folgefonnalikeoversvartavatnet. AurlandNaturverkstad Rapport022009side18