Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv



Like dokumenter
HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Samfunnshelse og sosiale ulikheter Folkehelse i Nord-Trøndelag Fra vugge til grav Stiklestad 7. sept 2007

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Rus i et folkehelseperspektiv

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Sosial ulikhet i helse Utfordringer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Folkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring?

HUNT. Har bibliotekene en rolle i folkehelsearbeidet? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( ) Biblioteksjefsmøte Levanger 9.6.

Barn og unges helse i Norge

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens.

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Folkehelse Helsefremmende perspektiver Utfordringer og faktafunn

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Rusmiddelbruk og arbeidsliv

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Generell god livskvalitet øker

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid?

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Kunnskapsbasert folkehelsepolitikk på kommunenivå

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, ine@akan.no

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros,

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viktige resultater og muligheter framover HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv Nina Sterner

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Kommunal ernæringspolitikk

Del 5 Helserelatert atferd voksne

Kunnskapsdrevet folkehelsearbeid

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Add a friend Jentegrupper

Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013

Bedret folkehelse siste 30 år

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Førde, 9.november 2011

Styreleder Erlig Lae gen.sekr. Lasse Heimdal

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge?

Folkehelesesamarbeidet i nord et perspektiv fra Helse Nord

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Frisklivssentralen Levanger kommune

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Transkript:

1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag HF

2

3 Folkehelsetrender i Nord-Trøndelag

4 Levealderen øker

5 Generell god livskvalitet øker Prosent 100 90 80 70 82,4 83,1 87,2 60 50 HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3

6 Blodtrykk og hjerte-kar

7 700 600 Hjerte- og karsykdommer Dødelighet per 100 000 menn Antall døde per 100 000 500 400 300 200 Kreft Lungesykdommer 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå

mm Hg mm Hg 8 Oppsiktsvekkende reduksjon i blodtrykk i befolkningen 180 170 160 150 140 130 120 110 100 180 170 160 150 Systolic BP at HUNT 2 and HUNT 3 WOMEN HUNT 2 HUNT 3 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age Systolic BP at HUNT 2 and HUNT 3 MEN HUNT 2 HUNT 3 140 130 120 110 100 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age

9 Røyking

10 Prosentandel dagligrøykere (1973-2009) Røykevaner, SSB Prosent 60 Menn 50 40 30 Kvinner 20 10 0 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 Tobakkskadeloven (1975) Røykfrie fellesmiljøer (1988) Røykfrie helseinstitusjoner, ansatte (1991) Røykfrie skoler (1993) Røykfrie helseinstitusjoner, pasienter (1994) Røyking tillatt ved halvparten av bordene (1998) Røykfrie serveringssteder (2004) Forbud mot røyking i åpne restauranter (1995)

11 Dagligrøyking kvinner i % 40.7 41.9 17.8 36.6 36.1 34.8 33 24.5 24.8 35.4 28.7 32.1 18.6 22.3 12.3 30 30 26.6 29.5 14.5 17.1 37.7 34.5 36.4 36.3 29 33.3 29.3 30.6 21.7 19.6 23.3 20 29.5 26.9 30.1 16.3 19.1 8.4 25.1 23.6 15.5 31.7 28.8 18.8 37 32.2 23.7 28.4 26.6 16.6 34.2 31.6 19.6 30.5 29.9 Andel (%) 26.4 28.8 Andel (%) 19.3 15.7 Andel (%) 27.8 31.5 37.6 5-15 15-25 25-35 35-45 45-55 25.8 29.1 35.2 5-15 15-25 25-35 35-45 45-55 16.6 16.5 23.2 5-15 15-25 25-35 35-45 45-55

12 Dagligrøyking menn i % 46.6 38.6 26.8 45.5 45.3 36.4 36.9 17.6 21.5 40.1 25.8 29.9 19.3 16.6 7.2 38.9 32.9 29.6 25.8 14.6 11 45.4 41.6 39.7 33.1 29.8 29.9 25 24.9 17 13.9 14.8 15.7 30.8 26.4 26.4 16.4 14 7.8 28.8 22.9 13.4 34.6 27.1 12.9 36.7 28 16.3 33.4 24.4 12.3 37.8 28.3 16.7 32.8 36.1 Andel (%) 27 30.1 Andel (%) 16.6 12.8 Andel (%) 32 35.5 38.9 5-15 15-25 25-35 35-45 45-55 25.6 26.7 26.7 5-15 15-25 25-35 35-45 45-55 14.7 13.6 19.4 5-15 15-25 25-35 35-45 45-55

13 Røyking voksne kvinner 45 40 % 35 30 25 HUNT 2 HUNT 3 20 15 10 5 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+

14 Snus

15 Andelen jenter og gutter som brukte snus daglig eller av og til i Ung-HUNT 1 (95-97) og Ung-HUNT 3 (06-08) % 40 35 30 25 20 15 10 5 Jenter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT 3 Gutter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT 3 0 13-15 år 16-19 år 13-15 år 16-19 år

16 Fysisk aktivitet Økt fysisk aktivitet på fritiden

17 Fysisk aktivitet Prosent Menn HUNT2 HUNT3 Prosent Kvinner HUNT2 HUNT3 100 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ Prosentandel menn og kvinner i HUNT2 og HUNT3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritiden. Svarene er slått sammen slik at de som regnes som fysisk aktive i figurene er de som tilfredsstiller Helsedirektoratets retningslinjer om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.

18 Overvekt KMI = kg/m2

Per cent Per cent 19 BMI > 25.0 WOMEN 90 BMI > 25.0 2 av 3 er overvektige!! 80 70 60 50 40 30 20 10 0 HUNT 2 HUNT 3 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age Age 20+ H2: 55.8% H3: 60.7% BMI > 25.0 MEN 90 80 70 60 50 40 HUNT 2 HUNT 3 Age 20+ H2: 64.9% H3: 74.4% 30 20 10 0 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age

Per cent Per cent 20 BMI >=30 HUNT 2-3 WOMEN 35 30 25 HUNT 2 HUNT 3 BMI > 30 1 av 4 har fedme! 20 15 10 5 0 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age Age 20+ H2: 18.6% H3: 23.5% 35 30 25 20 15 10 HUNT 2 HUNT 3 BMI >= 30 HUNT 2-3 MEN Age 20+ H2: 14.4% H3: 22.5% 5 0 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age

21 Fedmeutvikling kvinner i arbeidsfør alder HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

22 Fedmeutvikling, menn i arbeidsfør alder HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Fedme diffunderer ruralt

23 Hvorfor vekta går opp selv om folk rapporterer mer trening:

24 Helseforskjeller

25

26

27

28

29

30 Forskjeller i fysisk miljø - Arbeidsforhold: Helseskadelige arbeidsforhold (%) etter utdanning*. Yrkesaktive menn i alderen 25-66. Levekårsundersøkelsen 2000, SSB Low Medium High High/some risk of accidents at work 34 34 13 High risk of ergonomic injuries 24 21 4 Lifts 20kg at least 5times a day 30 22 6 Polluted work environment** 41 37 10 Vibrations from machines etc 29 27 6 Working not usual daytime 31 29 20 *Low education=basic/highschool low (26% of sample), high=college/university (35% of sample). ** Polluted work environment = daily dust or smoke or metal particles etc.

31 Forskjeller i sosialt miljø - Traumatiske livshendelser med risiko for stress: Risiko i løpet av livet (%). Materiale: 380 menn alder 55, intervjuet i 2001. SSB Educational level* Lower Higher Several episodes of unemployment 8 2 Ever lost job involuntarily 16 9 Ever received social assistance 8 3 Ever experienced serious accident 17 7 Ever hospitalised age 40-55 45 32 Out of work when aged 55 16 3 Not married/cohabitant when aged 55 19 10 *Low er=basic,highschool, higher education = college, university

32 Sosiale forskjeller i sykefravær 50 Sykefravær siste år 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Ledere/akad. Profesjoner Rutinearb. Selvstendige Fagarbeidere Ufaglærte I II III IV V+VI VII Menn 25-69 år HUNT2 (1995-97) Krokstad og Westein. Scand J PH 2002

33 Alkohol

34 Nye utfordringer: Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over (1851-2008) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden 1917-1926 Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden 1896-1903 0 1851 1861 1871 1881 1891 1901 1911 1921 1931 1941 1951 1961 1971 1981 1991 2001

35 Vinforbruk blant kvinner Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år

36 Vinforbruk blant menn Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år

37 CAGE

38 Økende alkoholbruk voksne menn Økende andel med risiko for alkoholisme 20 18 Menn med risko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT3 Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål 16 14 12 10 8 6 4 2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år

39 20 Økende alkoholbruk voksne kvinner Økende andel med risiko for alkoholisme Kvinner med risiko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT3 18 16 14 Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål 12 10 8 6 4 2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år

40 Risikofylt alkoholbruk i HUNT 3 Andel i prosent (%) 8.8-10.1 10.2-15.9 16.0-18.9 19.0-25.1 Andel i prosent (%) 1.4-1.8 1.9-4.4 4.5-5.5 5.6-7.3 Menn Kvinner

41 Estimert gjennomsnittlig alkoholforbruk etter kjønn, alder, utdanning, inntekt, og bosted i to perioder 1993 96, 1997 00. Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge 1993-2000 B H Strand A Steiro Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:2849-53

42 Alkohol og sykefravær Helgefyll Hangover Skader Avhengighet Mer alvorlige sosiale problemer Sykdommer av kroniske skader Leversykdom Kreft Menn har høyere alkoholrel. sykefravær enn kvinner 9,5% av menn og 6,4% kvinner. fravær eller funksjonsnedsettelse (Grimsmo, Rossow) Kostnader i Norge per år i sykefravær (2001) 1,7 milliarder NOK (Gjelsvik R, 2004)

43 Prevention paradox Hvordan forebygge alkoholrelatert sykefravær? En liten gruppe står for mye av sykefraværet (40%) men den store gruppen moderate drikkere står for det meste (60%) Skal vi konsentrere oss om den lille gruppen (høyrisikostrategi) eller alle (populasjonsstrategi)? Populasjonsstrategien er åpenbart mer effektiv, dvs bruke ressursene på tiltak rettet mot alle. Jones S et al. Addiction 1995.

44

45

46

47 http://www.aftenposten.no/jobb/n-av-tre-sykedager-skyldes-fyll- 5589328.html#.U2AIcE2KDIU

48 Aftenposten Norske bedrifter må regne med å punge ut mellom 11-12 milliarder kroner årlig. Det viser tall fra Arbeidslivets kompetansesenter for rusog avhengighetsproblematikk (Akan). 30 prosent av kortidsfraværet på norske arbeidsplasser antas at er alkoholrelaterte. 15 prosent av langtidsfraværet skyldes alkoholmisbruk. Ca 5 prosen av norske bedrifter mener de har ansatte med rusmiddelproblem. Bedrifter bør ha et gjennomtenkt forhold til alkoholbruk og utarbeider en politikk og retningslinjer for hvordan man vil ha det i egen bedrift. Innarbeides det systematiske og HMS-forebyggende arbeideidet For eksempel at det ved julebord kun er vin til maten. Hva som serveres ved anledninger. Politikk for alkohol på reise. Basert på: Akan og rapport fra Rokkansenteret (2004).

49 The End!