Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vannøkologiske undersøkelser i Møre og Romsdal 2012

RAPPORT Miljøundersøkelser i ferskvann, Møre og Romsdal 2012 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 583241 06.05.2013 Kunde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøundersøkelser i ferskvann, Møre og Romsdal 2012 Sammendrag: Sommeren og høsten 2012 ble det gjennomført undersøkelser på 14 stasjoner i fem vassdrag i Møre og Romsdal fylke for å få vurdert kjemisk og økologisk tilstand. Det er kommunene som har plukket ut lokaliteter i samarbeid med Fylkesmannen. Undersøkelsen er basert på én innsamlingsrunde av bunndyr, vannprøver på tre tidspunkt fra hver av lokalitetene, måling av ph og konduktivitet, analyse av klorofyll a fra en innsjø, samt analyser av slam fra to stasjoner. Undersøkelsen må betraktes som en screening, og resultatet er egnet til å velge ut lokaliteter der det bør gjøres mer inngående undersøkelser. Det er gjennomført visuell inspeksjon av alle stasjonene med tanke på kartlegging av hydromorfologisk påvirkning. Tilstanden er klassifisert som god eller bedre på ni av stasjonene i de fem vassdragene. I Raudgrovbekken (sideelv til Eidsdalsvassdraget) er det målt forhøyede verdier av fosfor, og tilstanden er klassifisert som moderat. På en av stasjonene i Eidsvågelva er det målt forhøyede verdier av nitrogen og ASPT-indeks for bunndyr er lav. Tilstanden er klassifisert som moderat. I Hareidvassdraget er ASPT-indeksen for bunndyr lav på to av stasjonene, og tilstanden er klassifisert som moderat. Analysene av slam fra de mulig forurensede stasjonene i Eidsvågelva og Grimstadvassdraget viste ikke unaturlige verdier for noen parametere. Utarbeidet av: Lars Størset og Torstein Rød Klausen Kontrollert av: Ole Kristian Bjølstad Oppdragsansvarlig / avd.: Per Ivar Bergan / Energi Trondheim Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Lars Størset / Energi Trondheim Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon 73 83 35 00 Telefaks 73 83 35 10 Lars Størset Telefon 906 88 740 Mobil 906 88 740 lars.storset@sweco.no Sweco Norge AS Org.nr NO-967 032 271 MVA Et selskap i Sweco konsernet www.sweco.no 2

Innhold Forord 4 1 Innledning... 5 2 Beskrivelse av lokalitetene... 7 3 Metode... 8 3.1 Bunndyr... 8 3.1.1 Innsamlingsmetodikk... 8 3.1.2 Vurderingsmetodikk klassifisering... 8 3.1.3 Metodens anvendbarhet og eventuell registreringsusikkerhet... 9 3.2 Planteplankton klorofyll a... 9 3.3 Hydromorfologi... 9 3.4 Vannkjemi fysisk/kjemiske parametere... 9 4 Resultater og vurdering... 10 4.1 Vanntyper... 10 4.2 Bunndyr... 10 4.2.1 ASPT-indeks... 10 4.2.2 Konklusjon bunndyr... 11 4.3 Planteplankton/klorofyll a... 11 4.4 Hydromorfologi... 12 4.5 Støtteparametere, fysisk/kjemiske parametere... 15 4.6 Sedimenter... 15 4.7 Oppsummering, klassifisering av tilstand... 16 4.7.1 Vanntype... 16 4.7.2 Klorofyll a... 16 4.7.3 Bunndyr... 16 4.7.4 Hydromorfologi... 16 4.7.5 Fysisk/kjemiske parametere... 17 4.7.6 Samlet vurdering... 17 5 Anbefalinger... 18 Vedleggsliste Vedlegg 1. Faktaark for lokalitetene Vedlegg 2. Grunnlagsdata bunndyr Vedlegg 3. Grunnlagsdata vannanalyser Vedlegg 4. Resultater fra analyse av slam. 3

Forord Det ble i 2012 gjennomført kartlegging av miljøtilstanden i fem elver i Møre og Romsdal. I flere av elvene/bekkene og innsjøene er det mistanke om at forurensning, hydromorfologiske og andre inngrep har påvirket miljøtilstanden i negativ retning. For å styrke kunnskapen om den økologiske tilstanden ble det samlet inn vannprøver og tatt bunndyrprøver i alle bekkene. Det er i tillegg gjort observasjoner av fysiske inngrep og hydromorfologisk tilstand. I innsjøene ble det tatt vannprøver for analyse av fysisk/kjemiske parametere og klorofyll a for å kartlegge tilstanden. I ei elv og i en innsjø ble det tatt sedimentprøver for å kartlegge eventuell kjemisk påvirkning. Arbeidet er gjennomført i henhold til konkurransegrunnlag fra april 2012 og kontrakt mellom Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Sweco Norge AS av juni 2012. Lars Størset og Torstein Rød Klausen fra Sweco Norge gjennomførte alle feltundersøkelser og tilrettela resultatene for rapportering. Ole Kristian Bjølstad og Lars Størset analyserte bunndyrprøvene. Vannprøvene er analysert av ALS Skandinavia. Alle analyseresultater er tilrettelagt for innlegging i databasen Vannmiljø. Rapporten og faktaarkene er sammenstilt av Torstein Rød Klausen og Lars Størset. Vi takker oppdragsgiver for godt samarbeid om et interessant prosjekt. Lars Størset Oppdragsleder Sweco Norge AS 4

1 Innledning EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Dette har medført en ny organisering av vannforvaltningen i ni regioner på tvers av fylkesinndelingen. VD krever en økosystembasert tilnærming og forvaltningen skal gjennomføres med utgangspunkt i vassdragenes nedbørfelt. Det gjennomføres kontinuerlig og systematisk overvåkning og metodeutvikling som del av implementeringen av VD. Målet med den nye vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Biologiske kvalitetselementer skal benyttes for å klassifisere vannforekomstenes tilstand, mens fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametere kun kan benyttes som støtteparametere. Det er under utarbeidelse verdier som angir forventet naturtilstand i et antall vanntyper. På denne måten kan dagens tilstand i en vannforekomst sammenholdes med den forventede, og avviket bestemmer graden av påvirkning fra tekniske inngrep eller utslipp. Møre og Romsdal fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har det vannfaglige ansvaret i arbeidet med å følge opp vannforvaltningsforskriften i Møre og Romsdal. Fylkesmannen har gitt Sweco i oppdrag å gjennomføre vannøkologiske undersøkelser i fem vassdrag i fem kommuner i Møre og Romsdal med hovedvekt på kjemiske og biologiske parametere (bunndyr og klorofyll a). Lokalitetene er valgt ut av Fylkesmannen og de impliserte kommunene på grunn av kjennskap til/mistanke om utslipp eller fysiske inngrep som kan ha forringet den økologiske tilstanden. Kommunene har selv foreslått elver og bekker som bør være en del av overvåkningen. Tilstanden skal klassifiseres etter en femdelt skala (figur 1). Dersom undersøkelsene viser at tilstanden er moderat eller dårligere er tiltak nødvendig for å nå miljømålet om god økologisk tilstand eller bedre. Figur 1 Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand (fra veileder 1-2009 (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2009)). Undersøkelsene gjennomføres med utgangspunkt i veileder 1-2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa vanndirektivet, 2009). Veilederen er i stadig forandring, 5

og for ordens skyld gjøres det oppmerksom på at vi har tatt utgangspunkt i versjon fra 2012. Kvalitetsparametere er valgt ut i samråd med Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Resultatene og konklusjonene presenteres i denne rapporten. Alle data legges i tillegg til rette for innlegging i databasen Vannmiljø i form av et excelark i standard rapporteringsformat. For hvert vassdrag er det utarbeidet et faktaark som oppsummerer resultatet fra undersøkelsene. 6

2 Beskrivelse av lokalitetene De fleste stasjonene ligger under marin grense, og tilhører dermed høyderegion «lavland». To stasjoner ligger i høyderegion «skog». Opplysninger om elvene er vist i tabell 1 og 2. I figur 2 er lokalitetene plottet inn på kart. Tabell 1 Beskrivelse av innsjølokaliteten. Navn Kommune Innsjø-areal, Moh Nedbørfelt km 2 km 2 UTM-posisjon Langvatnet Tingvoll 0,22 8 17,1 32 V 452454 6990922 Tabell 2 Beskrivelse av elve-/bekkelokalitetene. Navn Kommune Høyderegion Nedbørfelt areal km 2 Gj. snittlig vannføring m 3 /s UTM-posisjon Grimstadvassdraget Tingvoll Lavland 17,1 0,7 32 V 453115 6991120 Eidsvågelva Nesset Lavland 17,2 0,6 32 V 452942 6961166 Eidsdalselva Norddal Lavland og Skog 72,2 3,4 32 V 405017 6904449 Indre Fløelva Ulstein Lavland 9,7 0,5 32 V 337296 6922756 Hareidsvassdraget Haried Lavland 43,3 1,9 32 V 346786 6918383 Det er utarbeidet et eget faktaark for hver lokalitet der det er gitt en mer utfyllende beskrivelse (vedlegg 1). Figur 2 Oversikt over overvåkningslokalitetene i Møre og Romsdal 2012. 7

3 Metode I denne undersøkelsen har vi benyttet metoder som er beskrevet i gjeldende klassifiseringsveileder: Veileder 1-2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Direktoratsgruppa for vanndirektivet 2009). Fylkesmannen ønsket opplysninger om hydromorfologiske forhold ut i fra visuell observasjon i alle lokalitetene. Slike opplysninger er gitt i detalj i faktaarkene for hver enkelt lokalitet, men er i tillegg oppsummert her i hovedrapporten. 3.1 Bunndyr 3.1.1 Innsamlingsmetodikk Bunndyrprøver ble samlet inn på høsten (november) med sparkemetoden (Frost et al. 1971). Metoden går ut på at en firkantet håv (25*25 cm 2 ) med maskevidde på 250 µm holdes ned mot elvebunnen, mens substratet ovenfor håven sparkes opp. Bunndyrene vil på denne måten bli ført med vannstrømmen inn i håven (NS-7828, side 53-54 i Veileder 1:2009). Det ble tatt tre ett minutts prøver på strykpartier med ulik karakter for å få med et så bredt spekter av arter som mulig. For hvert minutts sparking ble håven tømt for å hindre tetting av nettmaskene. Større stein ble inspisert visuelt og eventuelle bunndyr ble plukket for hånd. Dyrene ble skilt fra annet organisk materiale i felt og fiksert med etanol for videre bearbeidelse og artsbestemmelse i laboratoriet. 3.1.2 Vurderingsmetodikk klassifisering ASPT-indeks (Average Score Per Taxon)(Armitage, 1983) ble anvendt for å vurdere den taksonomiske sammensetningen i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på at bunndyrarter og -familier har ulik toleranse for organisk belastning og næringssaltinnhold, og at fravær av familier eller arter indikerer organisk belastning i lokaliteten. Toleranseverdiene varierer fra 1 10, der 1 angir høyeste toleranse. Indeksen gir en midlere toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi sammenholdes deretter med referanseverdien for hver vanntype. Referanseverdien er satt til 7 for alle vanntyper. Ved å beregne forholdet mellom den målte ASPT-verdien og referanseverdien får man en EQR-verdi, som angir observert ASPT-verdi delt på forventet ASPT-verdi ved naturtilstanden. Klassegrensene er vist i tabell 3 (ASPT-verdier) og tabell 4 (EQR-verdier). Tabell 3 Grenseverdier mellom tilstandsklassene ved bruk av ASPT-indeks. Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig 6,9 >6,8 6,8-6,0* 6,0-5,2 5,2-4,4 <4,4 *interkalibrert klassegrense Tabell 4 EQR-grenseverdier avledet fra ASPT-indeks. Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig 1,00 >0,99 0,99-0,87* 0,87-0,75 0,75-0,64 <0,64 *interkalibrert klassegrense, felles for alle land i EU. Metoden er i utgangspunktet mest egnet i større elver med eutrofiering som belastningstype. Den er i mindre grad tilpasset små bekker og sakteflytende elver med finsubstrat og vannforekomster hvor det foreligger påvirkning fra metaller/forsuring. 8

3.1.3 Metodens anvendbarhet og eventuell registreringsusikkerhet For å få sikre resultater omkring artsmangfoldet i bunnfaunaen er det i utgangspunktet nødvendig å ta prøver tre ganger i året. I slike screeningundersøkelser er det vurdert som tilstrekkelig å gjennomføre en innsamling i løpet av året, som en avveining mellom kostnader og nytte av undersøkelsene. Senhøsten er det beste tidspunktet dersom det kun skal tas en prøve. Årsaken til dette er at mange av artene er tilbake i elva som larver etter å ha vært i flyge- og eggstadiet i løpet av sommeren. Vannføringen i elva på prøvetakingstidspunktet er også avgjørende for hvor representativt utvalget av bunndyr i prøven er for bunndyrsamfunnet. Det er uansett en betydelig usikkerhet knyttet til innsamling kun til ett tidspunkt, og i de tilfeller det er registrert veldig få arter, ville flere prøveuttak gjennom sommerhalvåret ha medført bedre tilstand enn det som fremkommer i denne undersøkelsen. 3.2 Planteplankton klorofyll a Vannprøvene fra Langvatnet ble analysert for klorofyll a for å få et bilde på mengden planteplankton. Det ble gjort analyser av klorofyll a for prøver samlet inn i vekstsesongen (juni, juli og august). 3.3 Hydromorfologi Beskrive hva vi har sett etter ved befaring fysiske og morfologiske inngrep. 3.4 Vannkjemi fysisk/kjemiske parametere Det ble samlet inn vannprøver på hver lokalitet. Vannprøvene ble analysert av ALS Skandinavia for parameterene kalsium (Ca), fargetall (Pt), totalt fosfor (tot P), totalt nitrogen (tot N). Formålet med dette var å kunne fastsette vanntype for alle bekkene, samt å kunne klassifisere tilstanden i elvene og innsjøene. For klassegrenser vises det til veileder 1-2009, Klassifisering av økologisk tilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009). Verdiene for fosfor varierer noe fra dato til dato. Det ble benyttet ulike metoder, slik at det for enkelte prøvers del ble valgt en deteksjonsgrense på 1 µg P/l, mens det for andre ble valgt en deteksjonsgrense på 10 µg P/l. Grenseverdiene mellom svært god og god ligger på 9 og 11 µg/l for de to elvetypene som dominerte, og på 6 og 7 µg/l for de aktuelle innsjøtypene. Grenseverdien mellom god og moderat tilstand ligger betydelig høyere. En deteksjonsgrense på 10 µg/l er derfor tilstrekkelig til å angi godt nok presisjonsnivå i denne undersøkelsen. 9

4 Resultater og vurdering 4.1 Vanntyper Det var lav til moderat vannføring på prøvetakingstidspunktene, og øyeblikksbildet i elvene var preget av dette. I Tabell 5 er det gitt oversikt over kalsium og fargetall i de undersøkte elvene/bekkene (kap. 3.3, veileder 1-2009), som grunnlag for å fastsette vanntype. Kun en prøve pr. vassdrag ble analysert for kalsium og fargetall, og det ble kun gjort analyser fra et tidspunkt. Det antas at resultatene for de ulike stasjonene skiller seg lite fra hverandre. Tabell 5 Kalsium og fargetall i undersøkte vannforekomster i Møre og Romsdal. Beige skravur = humøs, lys blå skravur = klar. Lokalitet Høyderegion Ca, mg/l Fargetall Vanntype NGIG type* Innsjøer Langvatnet lavland 2,40 60 kalkfattig, humøs, grunn innsjø LN3a Elver/bekker Grimstadvassdraget lavland 2,22 41 små-middels, kalkfattig, humøs RN3 Eidsvågelva lavland 2,91 28 små-middels, kalkfattig, klar RN2 Eidsdalselva, øverst** skog - - små-middels, kalkfattig, klar RN5 Eidsdalselva midten** skog - - små-middels, kalkfattig, klar RN5 Eidsdalselva nederst lavland 2,12 <5 små-middels, kalkfattig, klar RN2 Indre Fløelva lavland 1,32 <5 små-middels, kalkfattig, klar RN2 Hareidsvassdraget lavland 1,91 30 små-middels, kalkfattig, humøs RN3 * NGIG type er fellestyper med andre nordiske land. **Vannprøvene fra de to øverste stasjonene i Eidsdalselva er ikke analysert for Ca. og farge, men det antas at konsentrasjonene er lavere enn på den nederste stasjonen, noe som betyr samme vanntype. 4.2 Bunndyr 4.2.1 ASPT-indeks Grunnlagsdata fra bunndyrundersøkelsene er vist i vedlegg 2. Samtlige bunndyrprøver er vurdert etter ASPT-indeksen. I utgangspunktet skal det i følge metodikken tas bunndyrprøver tre ganger i løpet av året for å få med hele artsmangfoldet. Oversikt over EPT-artene (kap. 5.2) viser imidlertid jevnt over et moderat til middels antall familier av døgn-, stein- og vårfluer i prøvene, og et tilstrekkelig representativt utvalg fra bunndyrsamfunnet til å kunne benytte verdiene i ASPT-vurderinger. Resultatene i tabell 6 viser at ni stasjoner har god tilstand eller bedre, mens tre har moderat tilstand. Resultatet gjelder kun for bunndyr som kvalitetselement. ASPT-indeksen er i utgangspunktet utviklet for bruk i Storbritannia, og resultatene må benyttes med varsomhet. Forekomst eller fravær av enkeltgrupper eller -familier kan slå kraftig ut for enkeltprøver sin del, spesielt i tilfeller der det er få familier til stede i materialet. 10

Tabell 6 ASPT-indeksverdier og EQR-verdier for de fem vassdragene, samt fargeillustrasjon av klassifiseringen på bakgrunn av bunndyr. Stasjonsnummerering starter nederst i vassdraget, med unntak av Grimstadvassdraget. Grimstadvassdraget* Eidsvågelva Eidsdalselva Indre Fløelva Hareidsvassdraget stasjon 1.1 1.2 2.1 2.2 3.1 3.2 3.3 4.1 4.2 5.1 5.2 5.3 ASPT 6,2 7,0 6,6 6,0 6,2 6,3 6,7 6,3 7,2 5,5 5,4 6,1 EQR 0,91 1,03 0,97 0,88 0,91 0,93 0,99 0,93 1,06 0,81 0,79 0,90 4.2.2 Konklusjon bunndyr Bunndyrundersøkelsen vurderes som vellykket, og antas å gi et representativt bilde av bunndyrsamfunnet i bekkene. De to nederste stasjonene i Hareidsvassdraget og den øverste stasjonen i Eidsvågelva har en tilstand som gjør at de ikke oppfyller vanndirektivets krav om god status eller bedre basert på bunndyr som biologisk parameter. Stasjonen i Eidsvågelva har et substrat som er dårlig egnet for bunndyr. Det var mye sand og lite stein i bunnsubstratet, og dette kan være en medvirkende årsak til lav ASPT-verdi. De resterende lokalitetene havner i tilstandsklasse god eller bedre ved bruk av ASPTindeksen. Flere bekker har imidlertid et lavt til middels antall grupper og familier representert i materialet. Så lenge det ikke er forurensningstolerante grupper til stede i prøven, vil ASPTindeksen gi god tilstand. Dette er en av de viktigste feilkildene ved bruk av denne metoden, og noe som må vektlegges når det kun tas en prøve i løpet av året. Prøvetakingsforholdene var akseptable i alle de undersøkte elvene. Vannføringen var lav til middels i alle elvene. Dette vurderes derfor ikke som en betydelig feilkilde. 4.3 Planteplankton/klorofyll a Det ble tatt vannprøver i Langvatnet for å analysere innhold av klorofyll a. Det er utarbeidet klassegrenser for klorofyll a for innsjøer. Klorofyll a er et mål på algemengde, og er godt korrelert til biovolum av planteplankton i de fleste norske innsjøer (Iversen 2009). Vannprøvene ble samlet inn tre ganger gjennom sommeren, og gir derfor et representativt bilde på variasjonen gjennom vekstsesongen. Ideelt sett burde det vært tatt prøver en gang hver måned i hele vekstsesongen (mai til september). Det var svært vanskelig å komme seg ut på den sørligste delen av innsjøen. Det ble gjort forsøk med vadere ved første innsamlingsrunde i juni, men hengemyra ved vannkanten var for risikofylt å bevege seg på. Ved innsamlingsrunden i juli ble det gjort avtale om lån av båt fra en hytteeier, men årene var ikke lagt klare ved båten og innsamlinga måtte avlyses. I august ble det benyttet gummibåt. Båten ble satt ut fra ei brygge ved ei hytte i nordenden av vatnet. Det var umulig å komme seg til den sørlige delen av innsjøen på grunn av tett vegetasjon i overflata. Det ble gjort forsøk på å få lagt ut båten andre steder langs innsjøen, men det endte til slutt opp med at prøven ble tatt fra land på vestsiden av innsjøen. Det ble sannsynligvis virvlet opp organisk materiale i prøven, og verdien for klorofyll a er derfor svært usikker. 11

Det er lite sannsynlig at tilstanden i den sørlige delen av Langvatnet er veldig forskjellig fra den nordlige. Grimstadelva kommer inn i den sørlige delen av innsjøen. Det er sannsynlig at det skjer en noe større sedimentasjon av organisk materiale i den sørlige delen på grunn av terskelen mellom de to bassengene, og fordi vanngjennomstrømningen om sommeren forhindres av tett plantevegetasjon. Dette kan gi en noe raskere gjengroing av det sørlige bassenget. Resultatet viser at alle lokalitetene har svært god tilstand med tanke på klorofyll a som kvalitetselement (Tabell 7). Referanseverdien for den aktuelle vanntypen er 2,5 µg/l, og grensen mellom svært god og god tilstand er 5 µg/l. Tabell 7 Resultater fra analyse av klorofyll a i prøver fra Langvatnet i Grimstadvassdraget. Stasjon Juni Juli August Gjennomsnitt 1.3 - - 8,03 8,0 1.4 1,2 3,5 0,43 1,7 4.4 Hydromorfologi Grimstadvassdraget Grimstadvassdraget ligger nord i Tingvoll kommune, har et nedbørfelt på ca. 17 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på ca. 0,7 m 3 /s ved utløpet i Straumsvågen. Vassdraget innbefatter elver og bekker rundt Fjellsetervatnet og Grimstadstorvatnet, før det renner gjennom Slettavatnet, Asplivatnet, Årøyvatnet og Langvatnet og munner ut i Straumsvågen ved Halsafjorden. Jordbruk foregår i nedbørfeltet og langs deler av vassdraget, spesielt rundt Langvatnet, nordover langs vassdraget til Grimstadstorvatnet, og rundt denne innsjøen. Det ligger også en del bebyggelse her. Enkelte steder er det dyrket helt ned til elva. Europavei 39 går like sør for Langvatnet, en mindre vei går nordover fra E39 mot Grimstadstorvatnet, og det er flere småveier i området. Langvatnet med våtmarksområder, og vassdraget opp til og med Asplivatnet, utgjør et naturreservat opprettet for å ta vare på et viktig våtmarksområde. Området er hekkeområde for gressender og vadefugl, det er også botanisk verneverdi ved myrområdene og vegetasjonssonene i vestenden av Langvatnet. Det er tett vegetasjon langs elva på hele strekningen mellom Langvatnet og Grimstadstorvatnet. Nord for Langvatnet er det et felt med plantet granskog. Langvatnet og området rundt er sterkt bevokst av takrør og hvit nøkkerose, noe som tyder på at vannet er næringsrikt. Av påvirkningsfaktorer kan jordbruket og bebyggelsen rundt gi overgjødsling gjennom tilførsel av næringsstoffer og organiske stoffer. Langvatnet gir inntrykk av å være meget eutroft, noe som kan tyde på at det blir tilført en betydelig mengde ekstra næring. Potensielt kan også E39 gi tilførsel av forurensing som tungmetaller og miljøgifter, men det er hittil ikke registrert at veien tilfører betydelige mengder. Viktigste påvirkninger: - Landbruksforurensning - Utslipp fra diffuse kilder - Tilførsel av miljøgifter fra E39 12

Eidsvågelva Eidsvågelva har utløp i Eidsvågen i Langfjorden. Nedbørfeltet er på ca. 17 km 2, og elva har en gjennomsnittlig vannføring over året på ca. 0,6 m 3 /s ved utløpet. Det er få innsjøer i nedbørfeltet, et unntak er Kleppvatnet nord for tettstedet Eidsvåg. Elva slynger seg i slakt hellende landskap, og den nedre delen renner gjennom sentrum av Eidsvåg. Det er jordbruksområder langs store deler av elva, og ellers i nedbørfeltet. Elva har for det meste kantvegetasjon, men enkelte steder er det dyrket nesten helt ned til vannkanten. Det er spredt bebyggelse i nedbørfeltet, og ved elvas utløp i fjorden går den gjennom tettstedet Eidsvåg. Det er laget forbygninger langs store deler av bredden gjennom tettstedet. Veier går østover fra tettstedet Eidsvåg både nord og sør for elva. Ved Toven ligger det en søppelfylling som potensielt kan påvirke vassdraget i form av avrenning. Et område langs den øvre delen av Eidsvågelva ble i 2002 registrert som et viktig bekkedrag av særs god kvalitet, med et relativt intakt elveløp. Den nedre delen av elva er også registrert som et viktig bekkedrag av særs god kvalitet (Naturbase). Her slynger elva seg mye, og går gjennom en grunn bekkedal. Ellers er verdiene knyttet til mye av det samme som lokaliteten i den øvre delen. Mye av vegetasjonen langs elva er gråor-heggeskog med fuktig undervegetasjon, og blandingsskog av furu og bjørk på tørrere steder. Bebyggelse og jordbruk i området rundt vil gi tilførsel av næringsstoffer og organiske stoffer. Når elva går gjennom tettstedet kan det også forekomme avrenning fra boliger med tilførsel av næringsstoffer og andre utslipp. Forbygninger langs elva har ført til endring av habitat. Den potensielle effekten av søppelfyllinga er ukjent. Viktigste påvirkninger: - Landbruksforurensning - Utslipp fra diffuse kilder - Mulig tilførsel av miljøgifter fra E39. Eidsdalselva Eidsdalselva løper ut i Norddalsfjorden. Elva har et nedbørfelt på ca. 72 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på ca. 3,4 m 3 /s nederst i elva. Elva renner nordover fra Eidsvatnet, med flere mindre innsjøer i nedbørfeltet i fjellene langs dalen ligger relativt høyt. Bekken Raudgrova er en del av vassdraget, og har utløp i Eidsvatnet. Eidsdalen er bratt, noe som gjør at det ikke er særlig store jordbruksarealer langs elva. Områder med beite går flere steder helt ned til elva. Størstedelen av jordbruksområdene i dalen ligger langs bekken Raudgrova, som har utløp i Eidsvatnet. Det er også noen jordbruksområder langs elva lenger nede i dalen. Eidsdalen er omgitt av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde på alle sider, vernet for geologi, fjord-, fjell- og kulturlandskap, men selve dalen med elva er ikke inkludert i verneområdet. Fylkesvei 63 mellom Eidsdal og Geiranger går langs elva. Det ligger også spredt bebyggelse i dalen, delvis langs elva, og nede ved utløpet går elva gjennom tettstedet Eidsdal. Det er forbygninger enkelte steder langs elva, og det er bygd et kraftverk i Eidsdalselva som utnytter en elvestrekning litt nedstrøms Eidsvatnet. I Raudgrova er det forbygninger på begge sider fra utløpet og 230 meter oppstrøms Eidsvatnet, og det er ingen kantvegetasjon langs bekken. Forbygninger i Raudgrova fører til habitatendringer, og det kan komme avrenning av næringsstoffer og organisk materiale fra bebyggelsen. Nede i Eidsdalen er det noe jordbruk 13

som kan føre til avrenning av næringsstoffer, men omfanget er forventet å være lite. Eidsdal kraftverk fører til redusert vannføring på en 1,5 km lang strekning av elva. Det er forbygninger og flomverk langs den nedre delen av elva. Etter å ha vært tidligere infisert er Eidsdalselva nå friskmeldt fra Gyrodactylus salaris, og laksen går et stykke oppover elva. Viktigste påvirkninger: - Landbruksforurensning og utslipp fra diffuse kilder i nedre del (ved Eidsdal) og øvre del (ved Raudgrova). - Påvirkninger som følge av småkraftverk. - Forbygninger i nedre del (ved Eidsdal) og ved Raudgrova. Indre Fløelva Indre Fløelva har utløp i havet ved Flø, nord for Ulsteinvik. Elva har et nedbørfelt på ca. 10 km 2 og fører i gjennomsnitt over et år ca. 0,5 m 3 /s vann nederst i elva. To innsjøer ligger i nedbørfeltet, Brørevatnet og Litlevatnet. Jordbruk drives fra sjøen og ca. 600 m oppover langs elva, og det ligger spredt bebyggelse i denne sonen. Det er beite litt lenger opp. Et settefiskanlegg ligger like nord for elvas utløp i havet, og inntaket til settefiskanlegget ligger ca. 400 m opp i Indre Fløelva. Det går en vei oppover dalen, et lite stykke fra elva. Veien krysser elva på et tidspunkt. Hele kystområdet rundt Flø inngår i et regionalt viktig kulturlandskap. Elva renner gjennom et område med kystlynghei, vurdert som lokalt viktig, fra Litlevatnet og nedover mot inntaket til settefiskanlegget. Det er naturbeitemark oppstrøms inntaket. Et annet lokalt viktig kystlyngheiområde ligger nord for Brørevatnet lenger oppe i nedbørfeltet. Jordbruket langs elvas nedre del kan tilføre næringsstoffer, og formen på landskapet gjør at mye av avrenningen drenerer ut i sjøen. Settefiskanlegget fører til at strekningen fra inntaket og ned til utløpet har redusert vannføring. Generelt er det lite som påvirker elvas øvre del, mens den nedre delen er mer påvirket. Viktigste påvirkninger: - Uttak av vann til settefiskanlegg - Noe landbrukspåvirkning helt nederst i vassdraget. Hareidvassdraget Hareidvassdraget går fra Hareidlandet og Hareidseidet i vest og har utløp i Sulafjorden. Nedbørfeltet er på ca. 43 km 2, og innebefatter større vann som Snipsøyrvatnet, Hammarstøylsvatnet og Grimstadvatnet. Gjennomsnittlig vannføring over året er på ca. 1,9 m 3 /s nederst i vassdraget. Hammarstøylsvatnet er regulert med 2 meter, og fallet er utnyttet i Nesset kraftverk. Dette er et minikraftverk med installert effekt på 0,5 MW. Utløpet far kraftverket ligger vest for Snipsøyrvatnet. Store deler av vassdraget renner gjennom jordbruksområder. Det er jordbruksområder og spredt bebyggelse langs Snipsrøyrvatnet og fra Hareidseidet og nedover langs elva. Elva går gjennom tettstedet Hareid før utløpet i fjorden. Små veier krysser vassdraget flere steder. Det er også laget flomsikringer og forbygninger langs vassdraget. Grimstadvatnet inngår i Grimstadvatnet naturreservat i Hareidvassdraget, opprettet for å bevare våtmark med 14

tilhørende hekkeområder. Naturreservatet er hekkeplass og overvintringsområde for våtmarksfugler, med en stor produksjon av ferskvannsfisk. Det går en sti langs elva nedstrøms Grimstadvatnet, med en bro som krysser elva. Hele Sniprøyrvatnet og vassdraget ned til sjøen inngår også i et område med dyrelivsfredning. Laks kan gå litt forbi Sniprøyrvatnet, og vest oppover Riseelva. Det er også en bestand av sjøørret i vassdraget, mens ål og elvemusling er registrert i vassdraget. Det foregår jordbruk i en betydelig del av nedbørfeltet, som kan føre til avrenning med næringsstoffer til vassdraget. Bebyggelse i området kan også føre til diffuse utslipp av blant annet organisk materiale. Dette er tydelig nederst i elva, der slam tidvis samler seg langs bredden. Elveløpet er også senket og kanalisert nedstrøms Grimstadvatnet, og forbygningene langs elva har ført til hydromorfologiske endringer. Viktigste påvirkninger: - Regulering av Hammarstøylsvatnet og vannkrafutbygging i sidegrein. - Landbrukspåvirkning. - Diffus avrenning fra spredt bebyggelse. - Flom- og erosjonssikring i form av forbygning i nedre del av elva. 4.5 Støtteparametere, fysisk/kjemiske parametere Det ble tatt vannprøver fra alle lokalitetene. Prøvene fra elvene ble analysert for innhold av total fosfor (totp), total nitrogen (totn). I Langvatnet ble det i tillegg gjort analyser av klorofyll a. Resultatene er oppsummert i tabell 8, og klassifisering iht. aktuelle parametere er illustrert med farger. Det ble gjort analyser av ph og ledningsevne (konduktivitet) med portabelt utstyr. Vannanalysene viser at tilstanden er god for de fleste lokalitetene. Eidsvågselva havner i tilstandsklasse moderat, og det er innholdet av nitrogen som er utslagsgivende. Raudgrova havner også i tilstandsklasse moderat. Her er det fosfor i to av prøvene som er utslagsgivende. Raudgrova renner ut i Eidsvatnet og er en del av vassdraget i Eidsdal. Resten av lokalitetene havner i svært god eller god tilstandskategori. Tabell 8 Resultat fra vannanalyser fra de 13 stasjonene. Stasjon 1.4 er Langvatnet i Grimstadvassdraget. Vassdrag Grimstadvassdraget Eidsvågelva Eidsdalselva Indre Fløelva Hareidsvassdraget Stasjon 1.1 1.2 1.4 2.1 2.2 3.1 3.2 3.3 4.1 4.2 5.1 5.2 5.3 P-total <10 10 10 <10 <10 <10 <10 20 <10 <10 <10 <10 <10 N-total 210 210 187 357 367 <100 <100 130 <100 <100 105 105 115 Konduktivitet 39,1 44,4 49,1 45,2 44,7 15,3 15,9 21,7 39,5 38,6 49,6 49,2 44,6 ph 7,41 7,01 6,90 7,52 7,26 7,03 7,02 7,39 7,21 7,37 7,44 7,61 7,14 4.6 Sedimenter Sedimentprøvene ble analysert for organiske og uorganiske miljøgifter. Analyseresultatene er sammenliknet med bakgrunnsverdier og grensen mellom Klasse II og III i Klifs reviderte 15

system for klassifisering av miljøgiftinnhold i marine sedimenter (Klif TA-2229/2007). Metodikken er angitt i Klifs veileder 2802-2011 Risikovurdering av forurenset sediment TA 2802-2011. I vedlegg 4 er analyseresultatene satt inn i en tabell sammen med bakgrunnsverdier og grenseverdier mellom klasse II og III i Klifs reviderte system for klassifisering av miljøgifter i marine sedimenter. I prøvene tatt i Langvatnet i Grimstadvassdraget og i Eidsvågelva, ble det ikke registrert verdier høyere enn grenseverdiene mellom klasse II og III i KLIFS system for vurdering av økologisk risiko i sediment. For noen av de organiske miljøgiftene, var verdiene noe høyere enn bakgrunnsverdiene. Verdiene er imidlertid lave, og for samtlige parametere betydelig lavere enn grenseverdiene for økologisk risiko. 4.7 Oppsummering, klassifisering av tilstand Det er utarbeidet et eget faktaark for hver av lokalitetene. Se vedlegg 1. 4.7.1 Vanntype De fleste av de undersøkte lokalitetene tilhører vanntype humøs-kalkrik (LN8a - innsjø og 4 - elv/bekk). Flere av lokalitetene tilhører vanntypen humøs-kalkfattig (LN3a innsjø og RN3 elv/bekk). En av lokalitetene tilhører vanntype kalkrik-klar (RN1 elv/bekk). 4.7.2 Klorofyll a Langvatnet har svært god tilstand med tanke på klorofyll a som kvalitetsparameter. 4.7.3 Bunndyr Basert på ASPT-indeks er det kun tre av de 12 undersøkte bekkestasjonene som ikke oppnår målet om god økologisk tilstand eller bedre. Dette antyder at belastningen i bekkene er innenfor grensen av hva bunndyrsamfunnet kan tåle. Bunndyrsamfunnet er i tillegg robust, og har en evne til å reetablere seg raskt etter akutte utslipp. Det er viktig å ha et kritisk blikk på resultatet fra bunndyrundersøkelsen. Tilstedeværelsen eller fravær av en eller flere slekter eller familier (for eksempel fåbørstemark eller ferskvannssnegl) kan snu opp ned på resultatet dersom det kun tas en bunndyrprøve i løpet av året. Det samme kan forekomsten av enkeltindivider av rentvannsarter. I ASPT-indeksen trekker fåbørstemark og snegler ned verdien der de er til stede, mens verdien ser kunstig høy ut dersom disse gruppene ikke er til stede. Forekomst av rentvannsarter kan bidra til at verdiene blir høyere enn det miljøtilstanden generelt skulle tilsi. I de stasjonene som er prøvetatt i denne undersøkelsen, tyder imidlertid resultatet for alle parametere i samme retning. Tilstanden er klassifisert som god både med tanke på næringssalter, fysisk/kjemiske parametere og bunndyr. 4.7.4 Hydromorfologi Det er inngrep og forurensning i varierende grad i de undersøkte elvene. Det er imidlertid lite som tyder på at belastningen er så omfattende at det går ut over den økologiske funksjonen. 16

Anadrom strekning i Eidsdalselva slutter rett ved kraftstasjonsutløpet. 4.7.5 Fysisk/kjemiske parametere Av de 14 undersøkte stasjonene i de fem undersøkte vassdragene er det kun Raudgrovbekken i Eidsdalsvassdraget som kan sies å være markert forurenset på grunn av organisk belastning. Det er fosforverdiene som er forhøyet på denne stasjonen. I og med at dette opptrådte på to av prøvetakingstidspunktene, er det grunn til å tro at et eller annet utslipp påvirker vannkvaliteten i elva. Begge stasjonene i Eidsvågelva har moderat tilstand med tanke på nitrogen som kvalitetselement. Årsaken til dette er usikker, men det kan ha å gjøre med betydelig jordbruksaktivitet langs vassdraget. 4.7.6 Samlet vurdering Resultatet fra undersøkelsen er oppsummert i tabell 9. Bunndyr egner seg godt som kvalitetselement i bekker som ofte mottar kontinuerlig belastning av organisk stoff og/eller næringsstoffer. I slike bekker vil bunndyrsamfunnet være dominert av tolerante arter og grupper av bunndyr. I bekker som er utsatt for sporadiske akuttutslipp som skjer en gang i året eller sjeldnere, vil det være vanskelig å lese dette på bunndyrsamfunnet på et gitt tidspunkt, såfremt det ikke tas prøver kort tid etter utslippet har skjedd. Fysisk/kjemiske parametere er nyttig som tilleggsinformasjon for å få sjekket om det foreligger sammenhenger med de biologiske kvalitetselementene. I tabell 9 er resultatet fra alle kvalitetsparameterene satt opp samlet. Oppsummert verdi er laveste verdi målt for ett av kvalitetselementene. Sedimentanalysene er holdt utenfor. Tabell 9 Oppsummering av resultater fra undersøkelser av tre typer kvalitetselementer i fem elver. Vassdrag Grimstadvassdraget* Eidsvågelva Eidsdalselva Indre Fløelva Hareidsvassdraget Stasjon 1.1 1.2 1.4 2.1 2.2 3.1 3.2 3.3 4.1 4.2 5.1 5.2 5.3 P-total <10 10 10 <10 <10 <10 <10 20 <10 <10 <10 <10 <10 N-total 210 210 187 357 367 <100 <100 130 <100 <100 105 105 115 Konduktivitet 39,1 44,4 49,1 45,2 44,7 15,3 15,9 21,7 39,5 38,6 49,6 49,2 44,6 ph 7,41 7,01 6,90 7,52 7,26 7,03 7,02 7,39 7,21 7,37 7,44 7,61 7,14 ASPT 6,2 7,0-6,6 6,0 6,2 6,3 6,7 6,3 7,2 5,5 5,4 6,1 EQR-bunndyr 0,91 1,03-0,97 0,88 0,91 0,93 0,99 0,93 1,06 0,81 0,79 0,90 Klorofyll A - - 1,7 - - - - - - - - - - Hydromorfologi Klassifisering * stasjon 1.1 er øverst i Grimstadvassdraget (motsatt fra i de andre vassdragene) 17

5 Anbefalinger På bakgrunn av undersøkelser gjennomført i perioden juni til november 2012, anbefaler vi at det gjøres oppfølgende undersøkelser i følgende vassdrag: Det bør kartlegges hva som er årsaken til de høye verdiene av fosfor i Raudgrovbekken i Eidsdalsvassdraget, med tanke på gjennomføring av tiltak for å bedre situasjonen. I de andre vassdragene ser vi ikke grunn til å gå videre verken med utvidete undersøkelser eller konkrete tiltak. 18

Referanser Armitage, P. D., Moss, D., Wright, J. F. and Furse, M. T. 1983. The performance of a new biological water quality score system based on macroinvertebrates over a wide range of unpolluted running water sites. Water Research 17: 333-347. Bergan, M, Nøst, T. og H. M. Berger. 2011. Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet. NIVA-rapport 6224-2011. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W. E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool. 49. 167-173 Iversen, A. (leder). 2009. Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet, 2009. Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. KLIF, 2011. Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder TA 2802-2011. SFT, 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. NS-ISO 7828. 1994. Vannundersøkelse. Metoder for biologisk prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr. NS-EN 14011. 2003. Vannundersøkelse. Innsamling av fisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat. 19

Vedlegg 1. Faktaark for de undersøkte lokalitetene Grimstadvassdraget Eidsvågelva Eidsdalselva Indre Fløelva (Storelva) Hareidsvassdraget

Grimstadvassdraget og Langvatnet, Tingvoll kommune Grimstadvassdraget ligger nord i Tingvoll kommune, har et nedbørsfelt på ca 17 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på ca 0,7 m 3 /s ved utløpet i Straumsvågen. Vassdraget innebefatter elver og bekker rundt Fjellsetervatnet og Grimstadstorvatnet, før det renner gjennom Slettavatnet, Asplivatnet, Årøyvatnet og Langvatnet, og munner ut i Straumsvågen ved Halsafjorden. Jordbruk foregår i store deler av nedbørfeltet og langs deler av vassdraget, spesielt rundt Langvatnet, nordover langs vassdraget til Grimstadstorvatnet, og rundt denne innsjøen. Det ligger også en del bebyggelse i her. Enkelte steder er det dyrket helt ned til elva. Europavei 39 går like sør for Langvatnet, en mindre vei går nordover fra E39 mot Storvatnet, og det er flere småveier i området. Langvatnet med våtmarksområder, og vassdraget opp til og med Asplivatnet, utgjør et naturreservat opprettet for å ta vare på et viktig våtmarksområde. Området er hekkeområde for gressender og vadefugl. Det har også botanisk verneverdi ved myrområdene og vegetasjonssonene i vestenden av Langvatnet. Det er tett vegetasjon langs elva på hele strekningen mellom Langvatnet og Grimstadstorvatnet. Nord for Langvatnet er det et felt med plantet granskog. Langvatnet og området rundt er sterkt bevokst av takrør og hvit nøkkerose, noe som tyder på at vannet er næringsrikt. Av påvirkningsfaktorer kan jordbruket og bebyggelsen rundt gi overgjødsling gjennom tilførsel av næringsstoffer og organiske stoffer. Langvatnet gir visuelt inntrykk av å være meget eutroft, noe som kan tyde på at det blir tilført næring over lengre tid. Lokalkjente beskriver en stadig gjengroing av innsjøen i løpet av de siste tiårene. Potensielt kan også E39 gi tilførsel av forurensing som tungmetaller og miljøgifter. Langvatnet Det er registrert ål og elvemusling i vassdraget, og det gikk tidligere laks og sjøørret gjennom Langvatnet og et stykke opp i elva mot Årøyvatnet.

Hvit nøkkerose i Langvatnet Vannkvalitet Det ble tatt vannprøver to steder i elva og to steder i Langvatnet. Prøven ved stasjon 1 ble analysert for fargetall og mengden kalsium, og på bakgrunn av dette ble vanntypen satt til små-middels, kalkfattig, humøs (iht. veileder 1-2009). Det viste seg svært vanskelig å komme seg ut på den vestlige delen av Langvatnet for å ta vannprøver. Det presenteres derfor kun resultater fra den østlige delen her (st. 4). Det ble tatt vannprøver i juni, juli og august, og disse ble analysert for fosfor og nitrogen. Ved elvestasjonene og i Langvatnet var fosforverdiene i snitt 10 μg/l eller lavere. Nitrogen var også svært lavt på de tre stasjonene (ca. 200 µg/l i snitt). Vannprøvene gir ingen indikasjon på at verken elva eller Langvatnet er vesentlig påvirket av næringssalter. Klorofyll a For å få et mål på biologisk produksjon i Langvatnet, ble det tatt vannprøver tre tidspunkt for analyse av klorofyll a. Dette gir en indikasjon på mengden planteplankton i vannmassene. Innholdet av klorofyll a var lavt. Sediment På grunn av mistanke om forurensning fra E39 ble det tatt en slamprøve ved utløpet av Langvatnet. Denne ble analysert for en lang rekke parametere, men det ble ikke målt forhøyede verdier av noen miljøgifter. For de fleste parameterne lå nivået på forventet bakgrunnsnivå for ikke forurensede slamprøver. Det ble tatt kun en prøve og resultatene er usikre. Det er ikke spor etter forurensning i slammet. Bunndyr Analysene av bunndyrprøver fra Grimstadelva viser god tilstand eller bedre. Det ble fanget elvemusling i rotreprøven på st. 2. De bunndyrfamilier og slekter som det er forventet å finne i slike vassdrag var til stede i prøven fra begge stasjonene. Oppsummering Det er vanskelig å forklare hvorfor verdiene av næringssalter og klorofyll a er så lave i et vassdrag med såpass stor biologisk produksjon som Grimstadvassdraget. Dersom tilførslene av N og P er store i dag, ville dette sannsynligvis ha blitt registrert i minst en av vannprøvene enten fra elva eller Langvatnet. I vassdrag som dette, med tidligere betydelige tilførsler av næringssalter og organisk stoff, vil planteproduksjonen opprettholdes på et høyt nivå selv etter at utslippene har stanset. Plantene gjødsler seg selv. Dette kan være tilfelle også i Grimstadvassdraget, men det kan også hende at vannkvaliteten var spesielt god da vi tok prøver. Bunndyrsamfunnet ser imidlertid heller ikke ut til å være dominert av forurensningstolerante arter. Vassdrag Grimstadvassdraget P-total (µg/l) <10 10 10 N-total (µg/l) 210 210 187 Konduktivitet 39,1 44,4 49,1 ph 7,41 7,01 6,90 ASPT 6,2 7,0 - EQR-bunndyr 0,91 1,03 - Klorofyll A - - 1,7 Hydromorfologi Samlet klassifisering For å få et bedre svar på hvorfor Langvatnet ser ut til å være i stadig gjengroingsfase, og for å eventuelt kunne gjøre tiltak for å bremse utviklingen, anbefales det å gjører mer intensiv overvåkning av vannkvalitet (flere parametere) og mer inngående studier av planktonsamfunnet.

Eidsvågelva, Nesset kommune Mulig avrenning fra søppelanlegg Eidsvågelva har utløp i Eidsvågen i Langfjorden. Nedbørsfeltet er på ca 17 km 2, og elva har en gjennomsnittlig vannføring over året på ca 0,6 m 3 /s ved utløpet. Det er få innsjøer i nedbørfeltet, et unntak er Kleppvatnet nord for tettstedet Eidsvåg. Elva slynger seg i slakt hellende landskap, den nedre delen gjennom sentrum av Eidsvåg. Det er jordbruksområder langs store deler av elva, og ellers i nedbørfeltet. Elva har for det meste kantvegetasjon, men enkelte steder er det dyrket nesten helt ned til vannkanten. Det er spredt bebyggelse i nedbørfeltet, og ved elvas utløp i fjorden går den gjennom tettstedet Eidsvåg. Det er forbygd langs store deler av elvebredden gjennom tettstedet. Veier går østover fra tettstedet Eidsvåg både nord og sør for elva. Ved Vassmyra ligger det en søppelfylling som potensielt kan påvirke vassdraget i form av avrenning. Et område langs den øvre delen av Eidsvågelva ble i 2002 registrert som et viktig bekkedrag av særs god kvalitet, med et relativt intakt elveløp. Den nedre delen av elva er også registrert som et viktig bekkedrag av særs god kvalitet (Naturbase). Her slynger elva seg mye, og går gjennom en grunn bekkedal. Verdiene for øvrig er knyttet til mye av det samme som lokaliteten i den øvre delen. Mye av vegetasjonen langs elva er gråorheggeskog med fuktig undervegetasjon, og blandingsskog av furu og bjørk på tørrere steder. Bebyggelse og jordbruk i området rundt kan gi tilførsel av næringsstoffer og organiske stoffer. Når elva går gjennom tettstedet kan det også forekomme avrenning med tilførsel av næringsstoffer og andre utslipp. Forbygninger langs elva har ført til endring av habitat. Effekten av søppelfyllinga er ukjent, men kan potensielt føre til tilførsel av miljøgifter som kan påvirke organismer som lever i vassdraget. Stasjon 1

Vannkvalitet Det ble tatt vannprøver to steder i vassdraget. Prøven ved stasjon 1 ble analysert for fargetall og mengden kalsium, og på bakgrunn av dette ble vanntypen satt til små-middels, kalkfattig, klar (iht. veileder 1-2009). Det ble tatt vannprøver i juni, juli og august, og disse ble analysert for fosfor og nitrogen. Ved begge stasjonene var fosforverdiene lavere enn 10 μg/l på alle tidspunktene. For nitrogen viste prøvene tatt ved stasjon 1 i gjennomsnitt 357 μg/l, med økende mengde utover sommeren. Ved stasjon 2 viste prøvene i gjennomsnitt 367 μg/l, også med økende mengde utover sommeren. Konsentrasjonene av nitrogen er noe høyere enn det som er forventet i vassdrag av denne typen, og akkurat så høye at de havner i moderat tilstand. Det er sannsynlig at landbruksaktivitet langs det meste av elva er årsaken til de forhøyede konsentrasjonene. Stasjon 2. Måling av fysisk-kjemiske parametre (ph og konduktivitet) var som forventet for alle stasjoner ved de aktuelle tidspunkt. Med tanke på de store jordbruksarealene som ligger langs elva, er de målte verdiene av næringssalter overraskende lave. Det er sannsynligvis den tette vegetasjonen på elvesletta som filtrerer avrenningen og holder nivåene på et akseptabelt nivå. Hydromorfologi Selv om det er intensiv landbruksaktivitet langs det meste av Eidsvågelva, er det kantvegetasjon på det meste av den ca. 5 km lange strekningen der elva går over ei elveslette. Ved tettstedet Eidsvåg er det forbygninger som flom- og eroshjonssikring langs store deler av vassdraget, men dette gjelder kun de 500 nederste meterne. Forurensede sedimenter Det ble tatt en prøve med slam i Eidsvågelva rett nedenfor stedet der bekken fra avfallshåndteringsanlegget kommer ut. Slamprøven ble analysert for en lang rekke parametere, men det ble ikke målt forhøyede verdier for noen miljøgifter. For de fleste parameterne lå nivået på forventet bakgrunnsnivå for ikke forurensede slamprøver. Det er ikke noe som tyder på at avfallshåndteringsanlegget tilfører miljøgifter til Eidsvågelva. Bunndyr Analysene av bunndyrprøver fra nedre del av elva viser god tilstand, mens prøven fra stasjon 2 viser moderat tilstand. De bunndyrfamilier og slekter som det er forventet å finne i slike vassdrag var til stede i prøven fra stasjon 1. På stasjon 2 består substratet av sand og noe grus. Dette gir ikke grunnlag for så mange insektfamilier som steder med grovere substrat og høyere vannhastighet. Det er like sannsynlig at dette er årsaken til klassifiseringen som mulige tilførsler av forurensende stoffer. Oppsummering På stasjon 2 i Eidsvågelva er tilstanden moderat basert på bunndyr som kvalitetselement (ASPT-indeks), men årsaken er sannsynligvis substratet i elva. Analyse av slam styrker ikke mistanken om at det forekommer avrenning av miljøgifter fra avfallshåndteringsanlegget ved Vassmyra. Stasjon 1 2 P-total (µg/l) <10 <10 N-total (µg/l) 357* 367 Konduktivitet 45,2 44,7 ph 7,52 7,26 ASPT 6,6 6,0 EQR-bunndyr 0,97 0,88 Hydro-morfologi Klassifisering *Verdien for nitrogen ligger omtrent på grensen mellom god og moderat tilstand, og andre kvalitetsparametere teller mer.

Eidsdalselva, Norddal kommune Eidsdalselva løper ut Norddalsfjorden. Elva har et nedbørsfelt på ca 72 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på ca 3,4 m 3 /s ved utløpet i fjorden. Elva renner nordover fra Eidsvatnet, med flere mindre innsjøer i nedbørsfeltet i fjellene langs dalen som ligger relativt høyt. Bekken Raudgrova er en del av vassdraget, og har utløp i Eidsvatnet. Eidsdalen er bratt, noe som gjør at det ikke er særlig store jordbruksarealer langs elva. Områder med beite går flere steder helt ned til elva. Størstedelen av jordbruksområdene i dalen ligger langs bekken Raudgrova, som har utløp i Eidsvatnet, men det er også noen områder lenger nede i dalen langs elva. Eidsdalen er omgitt av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde på alle sider. Området er vernet for geologi, fjord-, fjell- og kulturlandskap, men selve dalen med elva er ikke inkludert i verneområdet. Fylkesvei 63 mellom Eidsdal og Geiranger går langs elva. Det ligger også spredt bebyggelse i dalen, delvis langs elva, og nede ved utløpet går elva gjennom tettstedet. Det er forbygginger enkelte steder langs elva. Det er bygd et småkraftverk i Eidsdalselva som utnytter en elvestrekning litt nedstrøms Eidsvatnet. Inntaket til kraftverket ligger rett ved fylkesvegen, og utløpet ligger like nedenfor anadrom strekning. I Raudgrova er det forbygninger på begge sider fra utløpet og ca. 250 meter oppstrøms Eidsvatnet, og det er ingen kantvegetasjon langs bekken. Forbygningene fører til habitatendringer, og det kan komme avrenning av næringsstoffer og organisk materiale fra bebyggelsen. Nede i Eidsdalen er det noe jordbruk som kan føre til avrenning av næringsstoffer, men omfanget er forventet å være lite. Eidsdal kraftverk fører til redusert vannføring på en strekning av elva. Det er forbygginger og flomverk langs den nedre delen av elva. Etter å ha vært tidligere infisert er Eidsdalselva nå friskmeldt fra Gyrodactylus salaris. Laksen går nesten 5 km opp i elva. Laksebestanden er påvirket av vannkraftregulering, G. salaris og rømt oppdrettsfisk (Laksereg). Stasjon 3.2 Utløpskanal fra Eidsdal kraftverk.

Vannkvalitet Det ble tatt vannprøver på tre steder i vassdraget. Prøven ved stasjon 1 ble analysert for fargetall og mengden kalsium. Og på bakgrunn av dette ble vanntypen satt til småmiddels, kalkfattig, klar (iht. veileder 1-2009). Prøver fra alle tre stasjonene ble tatt i juni, juli og august, og analysert for fosfor og nitrogen. Ved stasjon 3.1 og 3.2 var fosforverdiene lavere enn 10 μg/l på alle tidspunktene. På stasjon 3.3 ble det målt fosforverdier på 48 μg/l i juni, <10 μg/l i juli og 16 μg/l i august. For nitrogen viste alle prøvene tatt ved stasjon 3.1 og 3.2 100 μg/l eller mindre. Ved stasjon 3.3 viste prøvene 140 μg/l i juni, mindre enn 100 μg/l i juli og 160 μg/l i august. Resultatene fra stasjon 3.3 Raudgrova tyder på tilførsel fra en eller annen kilde, sannsynligvis fra landbruksaktivitet. Bunndyr Analysene av bunndyrprøver fra de tre stasjonene viser god tilstand. De bunndyrfamilier og slekter som det er forventet å finne i slike vassdrag var til stede i prøvene. Stasjon 3.1 Eidsdalselva nedre. Oppsummering I Raudgrova er tilstanden moderat basert på fosfor som kvalitetselement, og dette bør følges opp. Det skjer sannsynligvis utslipp av næringsrikt stoff fra en kilde i området, og dette bør stanses. Stasjon 3.1 3.2 3.3 P-total (µg/l) <10 <10 20 N-total (µg/l) <100 <100 130 Stasjon 3.3 Raudgrova. Måling av fysisk-kjemiske parametre (ph og konduktivitet) var som forventet for alle stasjoner ved de aktuelle tidspunkt. Hydromorfologi Forbygninger ved Raudgrova og langs nedre deler av Eidsdalselva kan ha medført små endringer i det biologiske mangfoldet langs elva, og kan medføre økt avrenning der kantvegetasjonen er fjernet. Konduktivitet 15,3 15,9 21,7 ph 7,03 7,02 7,39 ASPT 6,2 6,3 6,7 EQR-bunndyr 0,91 0,93 0,99 Hydromorfologi Samlet klassifisering

Indre Fløelva (Storelva), Ulstein kommune Indre Fløelva har utløp i havet ved Flø, nord for Ulsteinvik. Elva har et nedbørfelt på ca 10 km 2 og fører i gjennomsnitt over et år ca 0,5 m 3 /s vann nederst i elva. To innsjøer ligger i nedbørfeltet, Brørevatnet og Litlevatnet. Jordbruk drives fra sjøen og ca 600 m oppover langs elva, og det ligger noen få bolighus i dette området. Det er beite litt lenger opp langs vassdraget. Et settefiskanlegg ligger like nord for elvas utløp i havet, og inntaket til settefiskanlegget ligger ca 400 m opp i elva. Det går en vei oppover dalen, et lite stykke fra elva. Veien krysser elva på et tidspunkt. Hele kystområdet rundt Flø inngår i et regionalt viktig kulturlandskap. I øvre del renner elva gjennom et område med kystlynghei, vurdert som lokalt viktig. Oppstrøms inntaket til settefiskanlegget er det naturbeitemark. Jordbruket langs elvas nedre kan tilføre næringsstoffer, men formen på landskapet gjør at mye av avrenningen drenerer ut i sjøen. Settefiskanlegget fører til at strekningen fra inntaket og ned til utløpet har redusert vannføring. Generelt er det lite som påvirker elvas øvre del, mens den nedre delen er mer påvirket. Iht. lakseregisteret er det en spesielt hensynskrevende bestand av sjøørret i elva. Inntaket til settefiskanlegget hindrer fisken i å gå opp i vassdraget, og det er derfor en 400 m lang strekning som benyttes som leveområde. Elva ved st. 1. Settefiskanlegg i bakgrunnen. Elva ved st. 2.

Vannkvalitet Det ble tatt vannprøver to steder i vassdraget. Prøven ved stasjon 1 ble analysert for fargetall og mengden kalsium, og på bakgrunn av dette ble vanntypen satt til små-middels, kalkfattig, klar (iht. veileder 1-2009). Det ble tatt vannprøver i juni, juli og august, og disse ble analysert for fosfor og nitrogen. Ved begge stasjonene var verdiene svært lave på alle tidspunktene. Vannkvaliteten er svært god. Dette stemmer godt med analyser som tidligere er gjennomført i elva av Marine Harvest. Oppsummering Tilstanden i Indre Fløelva klassifiseres som god basert på vann- og bunndyranalyser. Stasjon 1 2 P-total (µg/l) <10 <10 N-total (µg/l) <100 <100 Konduktivitet 39,5 38,6 ph 7,21 7,37 ASPT 6,3 7,2 EQR-bunndyr 0,93 1,06 Hydro-morfologi Samlet klassifisering Landskapet ved Flø Inntaket til settefiskanlegget ca. 20 moh. Bunndyr Analysene av bunndyrprøver fra nedre del av elva viser god tilstand, mens prøven fra stasjon 2 viser svært god tilstand. De bunndyrfamilier og slekter som det er forventet å finne i slike vassdrag var til stede i begge prøvene.

Hareidvassdraget, Hareid kommune Hareidvassdraget går fra Hareidlandet og Hareidseidet i vest og har utløp i Sulafjorden. Nedbørfeltet er på ca 43 km 2, og innebefatter større vann som Snipsøyrvatnet, Hammarstøylsvatnet og Grimstadvatnet. Gjennomsnittlig vannføring over året er på ca. 1,9 m 3 /s ved utløp i sjøen. Store deler av vassdraget renner gjennom jordbruksområder. Det er spredt bebyggelse langs Snipsrøyrvatnet og fra Hareidseidet og nedover langs elva. Elva går gjennom tettstedet Hareid før utløpet i fjorden. Små veier krysser vassdraget flere steder. Det er også bygd flomsikringer og forbygninger langs deler av vassdraget i nedre del. Grimstadvatnet inngår i Grimstadvatnet naturreservat i Hareidvassdraget, opprettet for å bevare våtmark med tilhørende hekkeområder for fugl. Naturreservatet er også overvintringsområde for våtmarksfugl, og har en stor produksjon av ferskvannsfisk. Det går en sti langs elva nedstrøms Grimstadvatnet, med en bro som krysser elva. Hele Sniprøyrsvatnet og vassdraget ned til sjøen inngår også i et område med dyrelivsfredning. Laks kan gå opp litt lengre enn Sniprøyrsvatnet, og vest oppover Riseelva. Sjøørret går også opp i elva. Det fanges 2-400 kg laks pr. år i elva. Det er registrert ål og elvemusling i vassdraget. Jordbruksaktivitet kan føre til avrenning av næringsstoffer til vassdraget. Bebyggelse i området kan også føre til diffuse utslipp av blant annet organisk materiale. Dette er tydelig nederst i elva, der slam tidvis samler seg langs bredden. Elveløpet er også senket og kanalisert nedstrøms Grimstadvatnet, og forbygningene langs elva har ført til hydromorfologiske endringer. I Nessetelva, som er innløpselv til Snipsøyrvatnet, er det byd et minikraftverk. Hammerstølsvatnet er regulert med 2 meter, vannet overføres i rør til Svartevatnet, der inntaket til kraftverket er. Stasjon 2 i elva rett nedstrøms Grimstadvatnet.

Vannkvalitet Stasjon 1 like oppstrøms utløpet i sjøen. Det ble tatt vannprøver to steder i vassdraget. Prøven ved stasjon 1 ble analysert for fargetall og mengden kalsium, og på bakgrunn av dette ble vanntypen satt til små-middels, kalkfattig, humøs (iht. veileder 1-2009). Det ble tatt vannprøver i juni, juli og august, og disse ble analysert for fosfor og nitrogen. Ved alle stasjonene var fosforverdiene lavere enn 10 μg/l på alle tidspunktene. Prøver fra stasjonene ble tatt i juni, juli og august, og analysert for fosfor og nitrogen. Fosfor-verdiene var mindre enn 10 μg/l for alle prøvene som ble tatt og nitrogen lå på ca. 100 µg/l (litt høyere i juni). Bunndyr Analysene av bunndyrprøver fra nedre del av elva viser moderat tilstand, mens prøven fra stasjon 3 viser god tilstand. Det ble fanget elvemusling i bunndyrprøven på stasjon 3. Resultatet fra stasjon 2 har sannsynligvis sin årsak i at elva er sakterennende, og at substratet består av sand og grus. Dette gir ikke grunnlag for så mange insektfamilier som steder med grovere substrat og høyere vannhastighet. Årsaken til lav ASPT-verdi i nedre del av vassdraget kan være forårsaket av organisk belastning og tilførsel av næringsstoffer. Det er registrert færre forurensningssensitive arter/ familier på denne stasjonen enn på stasjon 3. Substratet er her variert og godt egnet for mange arter og familier av bunndyr som er forventet å finne i upåvirkede vassdrag. Vassdrag Hareidsvassdraget Stasjon 1 2 3 P-total <10 <10 <10 N-total 105 105 115 Konduktivitet 49,6 49,2 44,6 ph 7,44 7,61 7,14 ASPT 5,5 5,4 6,1 EQR-bunndyr 0,81 0,79 0,90 Hydromorfologi Stasjon 3 ved Kaldhol. Hydromorfologi Nydyrking i nedbørfeltet, senkning av Grimstadvatnet og elvestrekningen nedenfor, erosjonssikring/forbygning/kanalisering i nedre del samt kraftverk i øvre del antas å ha påvirket biologisk mangfold i Hareidvassdraget. Det er gjort en del biotopjusteringstiltak i form av terskler og strømavbøyere for å skape variasjon i bunnsubstrat og strømforhold, men strekningen mellom Grimstadvatnet og tettstedet Hareid har fortsatt lite variasjon. Samlet klassifisering På bakgrunn av gjennomført overvåkning kan det ikke konkluderes klart på hva som er årsaken til tilstanden i nedre del av vassdraget. Det er sannsynlig at en kombinasjon av sporadiske utslipp av næringsstoff og hydromorfologiske inngrep i elva er årsaken til tilstanden.

Vedlegg 2. Grunnlagsdata bunndyr Tabellen angir forekomst og mengde av bunndyrfamilier i fem undersøkte bekker og elver (14 stasjoner). Elv ASPT Grimstadvassdraget Hareidvassdraget Indre Fløelva Eidsdalsvassdraget Eidsvågelva Stasjon 1 2 1 2 3 1 2 1 2 3 1 2 Familie/slekt/gruppe/orden Lymnaeidae 3 x Skivesnegl - planorbidae 3 x x Sphaeriidae - Ertemusling 3 x x x Elvemusling 6 x x x Fåbørstemark 1 x x x x x x x Igler - hirudinea 3 x x Storkreps - gammaridae 6 x Aechnidae - øyenstikkere 6 x Baetidae 4 x x x x x x x x x x x Caenidae 7 x x Ephemerellidae 10 x x x Leptophlebiidae 10 x x x Perlidae 10 x x Perlodidae 10 x x x x x x x x Chloroperlidae 10 x x Taeniopterygidae 10 x x x x x x x x x x Nemouridae 7 x x x x x x x x x x x Capniidae 10 x x Leuctriidae 10 x x x x x Klobiller - elmidae 5 x x x x Dytiscidae - vannkalvlarve 5 x Rhyacophilidae 7 x x x x x x x x x Hydroptilidae 6 x Hydropsychidae 5 x x x x x x Limnephilidae 7 x x x x x x Polycentropodidae 7 x x x x x x Tipulidae - stankelbein 5 x x x Simuliidae - Knott 5 x x x x x Chironomidae - fjærmygg 2 x x x x x x x x x x

Vedlegg 3. Grunnlagsdata vannkjemi Tabell med stasjonene om parameterene og verdiene på de tre innsamlingsrundene, samt gjennomsnitt. 2.1 5 <10 <10 <10 180 360 530 357 2.2 5 <10 <10 <10 190 350 560 367 Eidsdalselva 3.1 5 <10 <10 <10 <100 <100 <100 <100 3.2 7 <10 <10 <10 100 <100 <100 <100 3.3 48 <10 <10 ca. 20 140 <100 160 ca. 130 Indre Fløelva Tabell P og N Vassdrag /stasjon P-total (μg/l) (juni) P-total ( ) (juli) P-total (μg/l) (august) P-total (μg/l) (gj.sn.) N-total (μg/l) (juni) N-total (μg/l) (juli) N-total (μg/l) (august) N-total (μg/l) (gj.sn.) Grimstadvassdraget 1.1 4 <10 <10 <10 400 <100 150 ca. 210 1.2 8 <10 15 ca. 10 330 <100 200 ca. 210 1.3 NA NA NA NA NA NA NA NA 1.4 12 <10 10 ca. 10 240 160 160 187 Eidsvågelva 4.1 3 <10 <10 <10 <100 <100 <100 <100 4.2 2 <10 <10 <10 <100 <100 <100 <100 Hareidsvassdraget 5.1 6 <10 <10 <10 100 110 <100 ca. 105 5.2 5 <10 <10 <10 120 <100 100 ca. 105 5.3 3 <10 <10 <10 140 <100 <100 ca. 115

Tabell konduktivitet og ph Vassdrag /stasjon Konduktivitet (μs/cm) Konduktivitet (μs/cm) Konduktivitet (μs/cm) ph (juli) ph (august) ph (gjennomsnitt) (juli) (august) (gjennomsnitt) Grimstadvassdraget 1.1 34,3 43,8 39,1 7,39 7,43 7,41 1.2 37,4 51,3 44,4 7,01 7,01 7,01 1.3 NA NA NA NA NA NA 1.4 48,0 50,1 49,1 6,85 6,94 6,90 Eidsvågelva 2.1 43,4 46,9 45,2 7,36 7,67 7,52 2.2 43,2 46,2 44,7 7,09 7,42 7,26 Eidsdalselva 3.1 14,0 16,5 15,3 6,77 7,29 7,03 3.2 14,7 17,1 15,9 6,73 7,30 7,02 3.3 17,2 26,1 21,7 7,16 7,61 7,39 Indre Fløelva 4.1 40,2 38,7 39,5 7,12 7,29 7,21 4.2 39,1 38,0 38,6 7,25 7,49 7,37 Hareidsvassdraget 5.1 50,4 48,8 49,6 7,28 7,59 7,44 5.2 49,3 49,1 49,2 7,66 7,56 7,61 5.3 44,2 44,9 44,6 6,92 7,35 7,14

Vedlegg 4. Slamanalyser Resultater fra analyse av slam fra Langvatnet og Eidsvågelva sammenholdt med bakgrunnsverdier og grenseverdier for økologisk risiko (fra KLIF veileder 2802-2012). Navn Bakgrunn Klasse II/III Langvatnet Eidsvågelva Metaller mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Arsen <20 52 <1 <1 Bly <30 83 3,4 3,9 Kadmium <0,25 2,6 <0,1 <0,1 Kobber <35 51 4,62 7,23 Krom (III) <70 560 11,4 9,54 Kvikksølv (uorganisk) <0,15 0,63 <0,2 <0,2 Nikkel <30 46 <1 <1 Sink <150 360 19,8 20,3 PAH µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg Naftalen <2 290 11 <10 Acenaftylen <1,6 33 <10 <10 Acenaften <4,8 160 <10 <10 Fluoren <12 260 <10 <10 Fenatren <6,8 500 <10 <10 Antracen <1,2 31 <10 <10 Fluoranthen <8 170 15 12 Pyren <5,2 280 11 <10 Benzo(a)antracen <3,6 60 <10 <10 Chrysen <4,4 280 11 <10 Benzo(b)fluoranthen <46 240 20 <10 Benzo(k)fluoranthen - 210 <10 <10 Benzo(a)pyren <6 420 <10 <10 Indeno(1,2,3-cd)pyren <0,02 47 <10 <10 Dibenzo(ah)anthracen <12 590 <10 <10 Benzo(ghi)perylen <18 21 <10 <10 Sum PAH16 <300 2000 68 12 Sum BTEX (sporingsstoff for diesel/bensin) - - n.d. n.d. Annet µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg Sum PCB7 <5 17 n.d. n.d. sumddt (basert på DDE) <0,5 20 <10 <10* Lindan - 1,1 <10 <10* Heksaklorbenzen <0,5 17 <5 <5* Pentaklorbenzen - 400 <10 <10* Triklorbenzen - 56 <5 <5* Hexaklorbutadien - 49 - - Høyklorerte kortkjedete parafiner (SCCP) - 1000 - - Høyklorerte mellomkjedete parafiner (MCCP) - 4600 - - Pentaklorfenol - 12 <20 <20* Oktylfenol - 3,3 - - Nonylfenol - 18 - - Bisfenol A - 11 - - Tetrabrom bisfenol A (TBBPA) - 63 - - Pentabromdifenyleter - 62 - - Hexabromcyclododekan - 86 - - Perfluorert oktylsulfonat - 220 - - Diuron - 0,71 - - Irgarol - 0,08 - - Tri-butyltinn (TBT-ion) <1 0,002 - -