Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Like dokumenter
Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi. Avd for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Moholt legesenter

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Utfordringer ved bruk av antibiotika i allmenpraksis er et KUPP løsningen?

Praktisk bruk av antibiotika i allmennpraksis. Kan man KUPP es til riktig bruk?

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Grunnkurs A Trondheim Trondheim

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Hvordan skal vi diskutere rapportene om fastlegenes forskrivning? Presentasjon for RIKTIG ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNEN-RAK 2016

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

«Erfaringer som farmasøyt i tverrfaglig prosjekt»

Grunnkurs A Trondheim , Trondheim

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Grunnkurs A Trondheim Britannia Hotel

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Til deg som ikke får sove

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Ann-Katrin Eriksen, farmasøyt Christine L. Bandlien, lege RELIS Midt-Norge Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital. 30.

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Antibiotikaresistens hva påvirker utviklingen av resistens og hva kan vi gjøre? SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER


Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Bakgrunn for studien

Praktisk kildebruk i apotek

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Kvalitet og pasientsikkerhet

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Lag riktige setningar

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Last ned Klinisk farmasi. Last ned. ISBN: Antall sider: 367 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Nycomed - et Takeda-selskap

Brukerundersøkelse PASIENT

HVORDAN NÅ UT TIL ET BREDT PUBLIKUM?

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Attakkforløp HUS

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

Offentlig journal. Fylkesmannen - innhenting av opplysninger - ***** ***** ***** *****

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over eksemplarer bare i

Varsler i FEST. LMK-seminar Aleksander Skøyeneie Legemiddelverket

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Tiltak for å unngå resistensutvikling mot antibiotika

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

Mistanke om snoking i kjernejournal

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE GRUPPEMØTE 1

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis

Offentlig journal. Søknad og CV - Ferievikar Fysioterapeut - Ålesund sjukehus - st. ref. (2016/1476) 2016/ /

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil.

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Antibiotikabruk i norske sykehus

Kliniske oppslagsverk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Høringsuttalelse Regional utviklingsplan 2035 Helse Sør-Øst RHF, Fra Legemiddelkomiteen ved Akershus universitetssykehus HF

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre

Beslutningsstøtte og forskrivningsstøtte

E-resept og legemiddelsamstemming - forbedring eller forbannelse?

Transkript:

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi AVDELING FOR KLINISK FARMAKOLOGI St. Olavs Hospital HF Visjon «Avdelingen skal bidra til å bedre bruk av legemidler redusere bruk av og øke kunnskap om rusmidler»

Startet i 2006 Utadrettet informasjonsvirksomhet Klinisk farmakologisk undervisning til allmennpraktikere og medarbeidere i samarbeid med RELIS-Midt-Norge Tillegg til informasjon fra industrien I tråd med avdelingens visjon

Dagens situasjon En rekke publikasjoner viser at feil bruk av legemidler og legemiddelbivirkninger kan tilbakeføres til så mye som 5-10% av alle sykehusinnleggelser på indremedisinske avdelinger i Norge og Sverige forekomsten av legemiddelrelaterte innleggelser trolig enda høyere hos eldre 2012 brukte Norge over 19 milliarder kroner på legemidler

UTFORDRINGEN! Fastlegene drukner i veiledere og retningslinjer! Med tillatelse: Bjarne Alstad

Kliniske retningslinjer på Helsebiblioteket Vanedannende Reumatologisk Obestias Muskel- og skjelettsmerter Kliniske retningslinjer: Kommer ca. 100 sider Kliniske retningslinjer: ca. 6 stk 20-40 sider Kliniske retningslinjer: 30 sider Psykiatri Osteoporose KOLS Lungelidelser Hjerte- og kar Diabetes Hypertensjon Ekspertgrupper og «task forces» Ekspertgrupper og «task forces» Ekspertgrupper og «task forces» Ekspertgrupper og «task forces» Ekspertgrupper og «task forces» Ekspertgrupper og «task forces» Pasientorganisasjoner Pasientorganisasjoner Pasientorganisasjoner Pasientorganisasjoner Pasientorganisasjoner Pasientorganisasjoner Industrisponsorer Industrisponsorer Industrisponsorer Industrisponsorer Industrisponsorer Industrisponsorer Kliniske retningslinjer: 16 stk 20-150 sider Kliniske retningslinjer: ca. 20 stk 20-100 sider Kliniske retningslinjer: 12 stk 20-190 sider Kliniske retningslinjer: 6 stk 18-400 sider Kliniske retningslinjer: 124 sider Kliniske retningslinjer: «utallige» Med tillatelse fra Linn Getz SÆRDELES UTFORDRENDE FOR FASTLEGENE Å VÆRE OPPDATERT PÅ ALT DETTE!

Hvordan vil vi endre på i dagens situasjon? Etablere et system for å vedlikeholde og øke legemiddelkompetansen til forskrivende leger og annet helsepersonell å arbeide for at nasjonale faglige retningslinjer og anbefalinger blir implementert i den enkelte leges daglige arbeid

Det var Jerry Avorn ved Harvard-universitetet (http://www.narcad.org) som først lanserte begrepet og metoden da han sammen med kollega Soumerai publiserte en kontrollert randomisert studie om metoden i New England Journal of Medicine (NEJM) i 1983. Hans grunnleggende ide var; fritt oversatt: Tenk om vi kunne ta i bruk legemiddelindustriens kommunikasjonsferdigheter og markedsføringsferdigheter til å bedre legers forskrivningspraksis ved å presentere dem for de nyeste og beste behandlingsregimer både produsentuavhengig, kunnskaps- og non-profitt-basert.

AUSTRALIA Independent Not-for-Profit Evidence Based Our programs are funded by the Australian Government, Department of Health and our members

Academic Detailing = kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) Man tar for seg et terapiområde og danner en fokusgruppe bestående av en eller flere anerkjente spesialister innen det aktuelle terapiområdet samt kliniske farmakologer, farmasøyter og representanter for fastlegene/klinikerne. Man diskuterer seg deretter fram til et destillat av det som foreligger av kunnskapsbasert viten på området. Det produseres informasjonsmateriell basert på konsensus i fokusgruppen, som oftest en ca 4 A4 siders brosjyre (ikke ulikt det legemiddelindustrien lager). De som skal besøke legene med destillerte budskapet drilles i hvordan det skal presenteres. Kvalitetssikrer at alle får samme budskap presentert. Man inngår avtaler med legene om en utdanningsvisitt av ca. 20 minutters varighet i legens kontortid. Man gjennomgår konsensus for behandlingsstrategi på det aktuelle terapiområdet med legen. Legen kan stille spørsmål som kan besvares der og da eller man kommer tilbake med dokumentasjon og svar.

Ref: Hege Salvesen Blix, FHI

KUPP 2 november, desember og januar 2015/16

NORM NORM-VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2014

NORM 2014 High-level resistance / Salg av erytromycin 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 14 12 10 8 6 4 2 0

Fra "Legemidler og bruken av dem" med tillatelse fra Gyldendal forlag.

ANTIBIOTIKA MOT AKUTT BRONKITT HOS PPASIENTER UTEN KOLS?

PENICILLIN TIL BARN 165 mg=11x5 mm 330 mg= 9x6,5 mm

Foreløpig rapport fra KUPP- kampanjen Riktigere bruk av antibiotika vinter 2015/2016 Målgruppe på ca. 450 leger. Vi besøkte 455 fastleger. Svarprosent på evalueringsskjema 73,9% (336 fastleger) 96 % mente det var satt av passe tid til oppdateringsvisitten (20 minutter) 94 % mente de fikk svar på det de lurte på om emnet 100 % mente temaet var relevant 67 % svarte at oppdateringsvisitten til en viss grad eller i stor grad vil føre til endring i deres forskrivning av antibiotika 99 % mente at riktig valg av antibiotika kan være med på å redusere antibiotikaresistens 97 % vurderte kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter som en godt egnet metode for faglig oppdatering 98,5 % sa at de ville si ja til tilbud om kunnskapsbasert oppdateringsvisitt innen et annet terapiområde.

Foreløpig rapport fra KUPP- kampanjen Riktigere bruk av antibiotika vinter 2015/2016 At hele 67 % av fastlegene sier at oppdateringsvisitten til en viss eller i stor grad vil påvirke deres antibiotikaforskrivning var overraskende høyt med tanke på at helsemyndighetene har hatt fokus på riktigere bruk av antibiotika med nasjonale retningslinjer siden 2008.

Ved disse tilstandene bør du være skeptisk om du får antibiotika Infeksjoner i øvre luftveier vil i utgangspunktet gå over av seg selv uten bruk av antibiotika. Halsbetennelse trenger normalt ikke antibiotika. Ørebetennelse det er solid kunnskap om at vanlig ørebetennelse ikke trenger antibiotika. Barnet blir ikke fortere frisk og andre medikamenter kan gi smertelindring. Her kan antibiotika være rett valg Alvorlige infeksjoner Bakteriell lungebetennelse Bakteriell hudinfeksjon Infeksjoner som påvirker hele kroppen, som bakteriell infeksjon I blodet Bihulebetennelse trenger ikke antibiotika, skyll med saltvann og bruk nesespray tidlig. Akutt bronkitt skyldes som oftest virus og antibiotika virker ikke En del urinveisinfeksjoner bør få en vent og se - resept. Som bare brukes ved langvarige plager. Kilder: Jon-Arne Røttingen og Morten Lindbæk

https://www.youtube.com/watch?v=ydxqy-utzeu