TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. november 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Hanne Karen Landbø, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Georg Espolin Johnson, medisinsk kyndig rettsmedlem 3. Bjørn Arvid Lervik, juridisk kyndig rettsmedlem Ankenr: 11/01489 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat Karl Inge Rotmo, Trondheim Ankemotpart: NAV Klageinstans Øst, Tønsberg Saken gjelder: Krav om sykepenger. Folketrygdloven 8-4, 8-7 og 8-22.
Anke nr. 11/01489 2 er født i 1973. K J E N N E L S E: Han satte den 30. september 2010 frem krav om sykepenger. NAV Forvaltning Molde avslo kravet i vedtak av 11. november 2010 på grunnlag av at arbeidsforholdet skyldes en arbeidskonflikt. Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Midt-Norge i vedtak av 22. februar 2011. ved sin prosessfullmektig har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 5. april 2011. NAV Klageinstans Øst har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre dette. NAV Klageinstans Øst har forberedt saken for behandling i Trygderetten, og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 13. mai 2011. s prosessfullmektig har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale, og har kommet med merknader i brev av 15. juni 2011. Ankesaken ble sendt til Trygderetten den 15. juni 2011. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet: " ble sykmeldt 22.09.10 med diagnose P06 Søvnforstyrrelse insomni (dok. 16). Av journalutskriftet fremgår: "Han forteller at sjefen video-overvåker han på jobben, sjefen sier det er for mye styr rundt, møte mellom arbeidsgiver og samt fagforbundet. Fått pålegg om ikke å møte på jobben etter arbeidstid, får ikke lov til å gå og handle i butikken. Sover dårlig, han blir nervøs og bekymret, sier han er som et nervevrak." Legen skrev en ukes sykmelding. Den 25.09.10 skrev legen orientering til NAV hvor han begrunner sin sykmelding og opplyser at han er klar over at det er en arbeidskonflikt i bunnen. Legen mener likevel vilkårene for rett til sykmelding er oppfylt i dette tilfellet (dok. 6). Av journalutskriftet (dok. 16) fremgår videre at den ankende part blir gradvis dårligere med blant annet mindre søvn, tremor i hender og psykomotorisk uro. Legen mener fortsatt vilkårene for sykmelding er oppfylt og forlenger sykmeldingen for perioden 30.09.-11.10.10. Den ankende part utvikler også isolasjonstendenser, går ikke ut om dagen og familien rundt blir også syke av dette samtidig med at de er engstelige for den ankende part. Diagnosen er utvidet med P01 Følelse av angst/nervøsitet/anspenthet. Journalutskriftet dekker hele sykeperioden (dok. 16). Legeuttalelse datert 18.11.10 (dok. 11) opplyser om hjertebank, uro og konsentrasjonsvansker, psykomotorisk anspent med dårlig blikkontakt. Legen konkluderer med reaktiv depresjon og angstplager.
Anke nr. 11/01489 3 Det foreligger også en legeuttalelse vedlagt merknader til klagen (dok. 34) som bekrefter det som fremgår over. I saken foreligger også flere uttalelser fra rådgivende overleger (dok. 8, 28 og 36). I den første uttalelsen (dok. 8) fremgår at opplysningene ikke gir grunnlag for å si at det er så store fungeringsvansker pga problemene at det gir rett til sykmelding. I uttalelse av 10.01.11 (dok. 28) skriver rådgivende overlege at han på bakgrunn av opplysningene i saken finner det godtgjort at det er fungeringsvansker på grunn av psykisk sykdom som grunn for sykmeldingsbehovet. I uttalelse i forbindelse med klagebehandlingen 18.02.11 (dok. 36) skriver rådgivende overlege at det ved en streng vurdering konkluderes med at det ikke er dokumentert at den ankende part har rett til sykepenger for noen del av perioden. Ved bruk av skjønn og en mildere vurdering synes det sannsynliggjort at ankende part helt eller delvis ikke var i stand til å være i jobb fra det tidspunkt det er dokumentert sosial tilbaketrekking, 12.10.10. Det fremgår av saksdokumentene at den ankende part hadde fått 3 muntlige advarsler før han fikk en skriftlig advarsel 22.09.10. Arbeidsgiver har hele tiden nektet å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden da det hevdes at dette er en arbeidskonflikt som ikke gir rett til sykepenger (dok. 5). Arbeidsgiver bekrefter også i vedlegg at det gjelder en langvarig konflikt på minst 2 år." PARTENES ANFØRSLER Den ankende part,, har opprettholdt kravet om sykepenger, har nedlagt påstand om at han innvilges sykepenger i perioden 22. september til 28. februar 2011, og har slik det fremgår av prosesskriv av 15. juni 2011 anført: "III. Bevisbedømmelsen Jeg skal kort berøre sakens forhistorie. har vært ansatt ved Z i X i mange år. Over tid utviklet det seg et negativt forhold mellom og innehaver B. fikk flere muntlige irettesettelser/advarsler som han ikke anså berettiget. Det er avhold flere møter mellom B og med bistand fra s organisasjon, Handel og Kontor. Det vises her blant annet til dokument 18. Videre er det i dokument 34 vist til at partene så ut til å løse opp i det meste og at man skulle nullstille saken og se fremover. så på dette med stor lettelse. Dagen etter dette møtet fikk en skriftlig advarsel. Sett hen til konklusjonen dagen i forveien, gikk dette svært sterkt inn på. Han oppfattet arbeidsgivers grep som et nytt "bakholdsangrep" på han og maktet ikke helsemessig å bli stående i arbeidssituasjonen. Han oppsøkte lege ut i fra den psykiske ubalanse han befant seg i på dette tidspunkt. Sykmelding var ikke noe virkemiddel valgte for å ramme arbeidsgiver. Det ligger således innenfor arbeidsgivers modus operandi at han først avslår sykepenger i arbeidsgiverperioden, og varsler NAV om at han bestrider at det her foreligger sykdom i folketrygdlovens forstand. Arbeidsgiver har åpenbart en egeninteresse av å forhindre at mottar sykepenger fra NAV. Derved vil hans egne nektelse av sykepenger i arbeidsgiverperioden stå seg bedre, samt at han kan fortsette å skape vansker for. Arbeidsgiver har ikke ønsket tilbake i stilling, jf dokument 18 som jeg allerede har referert til.
Anke nr. 11/01489 4 har fra 22. september 2010 blitt ansett å være for syk til å utføre arbeid. I dokument 6 skrives allerede 25. september 2010 at han føler seg "som et nervevrak, er nervøs og bekymret. Dette gjør at han føler seg dårlig og ukonsentrert". Etter mitt skjønn er fastlege C helt inneforstått med det klarhetskrav som følger av folketrygdloven 8-4 første ledd. Det er sykdom og ikke arbeidskonflikten som er årsak til at han blir sykmeldt. Som kjent etterspørres det ikke om årsak til sykdom, det er kun et spørsmål om det foreligger sykdom eller ei. Slik ser saken ganske systematisk fremstilt i dokumentene også. Riktignok kommenterer rådgivende overlege i dokument 8 at det av legeerklæringen ikke fremgår hvilke fungeringsvansker de psykiske plagene har medført. Slik C beskriver dette i dokument 6, burde dette egentlig være unødvendig i det et ukonsentrert og dårlig nervevrak neppe kan utføre arbeid i en dagligvareforretning. Når arbeidsgiver så til de grader er i konflikt med arbeidstaker, vil det heller ikke være muligheter for å tilrettelegge for utnyttelse av eventuell restervervsevne. I en ny legeerklæring av 18. november 2010 utdyper fastlege C de medisinske vurderinger han har foretatt, herunder med en klar symptombeskrivelse. At C i november har grunnlag for å skrive mer utfyllende om dette, er ganske naturlig. Kontakten hadde vært mer hyppig og symptomene hadde snarere økt enn avtatt. Han setter diagnosen reaktiv depresjon og angstplager. Som kjent er ikke diagnose noen betingelse for at det skal konstateres "sykdom" i lovens forstand. Spørsmålet er om man står ovenfor et sykdomsbegrep som har en alminnelig oppslutning i det medisinske miljø. De mer subjektive og uspesifikke symptomer som viser innledningsvis i legekontakten i september 2010 tilfredsstiller et slikt sykdomsbegrep. 1 november 2010 settes også en alminnelig anerkjent diagnose på hans psykiske tilstand. Det kan ikke være tvilsomt at det ikke er "ubehaget fra arbeidskonflikten" som gjør han arbeidsudyktig. Det ser også ut til at s sykdom også fanges opp direkte eller indirekt også av NAVs egne ansatte. Jeg viser for eksempel til dokument 12: " er nå så syk at han må ha hjelp og vi gjør det kanskje ikke bedre" Tilsvarende framgår av notatet i dokument 19: "bruker er alvorlig syk og de hanskes ikke med han(...) kan saken prioriteres så han ikke blir enda dårligere (psykisk)." Det er gjennomgående i hele dokumentmappen at NAVs saksbehandlere vel egentlig innser at det her foreligger en sykdom, men at man forblindes av "strenghetskravet" som oppfattes å ligge i 8-4 første ledd. I dokument 23 er sykmeldingene inntatt, tilsvarende er aktuell legejournal inntatt i dokument 16. Disse dokumenter underbygger etter mitt skjønn at her foreligger en sykdom i lovens forstand, dvs ikke bare en ubehagelig sosial belastning. 21. desember 2010 foreligger NAV Forvaltning Molde saken på nytt til rådgivende lege Kjell Bjørn Hovden. Den 10. januar 2011 (dok nr 28) uttaler dr Hovden følgende: "på bakgrunn av desse opplysningane finn eg det godgjort at det her er fungeringsvanskar pga psykisk sjukdom som ligg til grunn får sjukmeldingsbehovet. " Deretter tar saken et spor hvor vi ikke ser noen henvisning dr Hovdens vurdering. Det er påfallende at NAV Forvaltning Molde i sin innstilling til NAV Klageinstans
Anke nr. 11/01489 5 ikke med et ord vurderer Hovdens utsagn. Heller ikke på noe senere tidspunkt i saksbehandlingen finnes en referanse til dr Hovdens vurdering. Derimot ses av saken at NAV Klageinstans helt til det siste er svært usikker på om de har fattet et holdbart avslag eller ei. Under henvisning til "klarhetskravet" er det imidlertid konkludert med at ikke på noe tidspunkt kan sies å ha hatt en sykdom i folketrygdlovens forstand. Tilsvarende fremgår av dokument 36 hvor klageinstansens rådgivende lege er inne på en henholdsvis "streng" og ved "bruk av skjønn og mildere vurdering". Slik dette fremstår synes rådgivende overlege nærmest å ha forutsatt at en anvendelse av bestemmelsen skal være helt uten skjønnsanvendelse i den ene sammenheng, og bruk av et visst av skjønn i den annen sammenheng. Det er ikke holdepunkter for et slikt skille i bestemmelsen. Både første og andre setning i 8-4 første ledd innebærer skjønnsanvendelse. Jeg vil kommentere dette ytterligere i neste avsnitt. IV. Rettsanvendelsen Det fremgår av 8-4 første ledd at ikke alle typer arbeidsuførhet gir krav på sykepenger. Den arbeidsuførhet som skyldes sosiale og økonomiske problemer og lignende gir ikke krav på sykepenger. Av andre rettskilder fremgår imidlertid at dersom tilstanden går over fra å være ubehagelig og belastende til en sykdom, er sykdomskravet i 8-4 oppfylt. Det er åpenbart vanskelig å holde de ulike faktorer som medfører arbeidsuførhet fra hverandre. Det foreligger imidlertid ikke andre bevisbyrderegler i en slik sak enn for krav under folketrygdloven for øvrig. Det oppstilles heller ingen årsakskrav i bestemmelsen utover ordlyden. Med henvisning til dokument 32 og 22 er det ikke noe avgjørende faktor at et medlem ikke ønsker psykologbehandling, eventuelt heller ikke lar seg medisinere, selv om det foreligger psykisk sykdom. Vegring mot denne type behandlingstiltak vil være naturlig innledningsvis i en sykdomsfase. Dersom sykdom manifinserer seg over tid, kan det selvfølgelig være mer nærliggende å stille spørsmål om adekvat behandling er prøvd. For øvrig er det pekt på økonomiske forhold hos som også gjorde det litt aktuelt for han å betale for psykologbehandling kort tid etter at han ble sykmeldt i september 2010. Alt i alt har NAV Klage Øst lagt seg på en linje hvor det er stilt for store krav til hva som skal anses som sykdom i et tilfelle hvor det også foreligger arbeidskonflikt. V. Konklusjon Det er grunnlag for at s arbeidsuførhet skal anses som sykdom i sin helhet etter 8-4 første ledd. Uansett må det være utvilsomt at noe senere hadde en sykdom i lovens forstand. Det er ikke riktig at i så fall skal vurderes etter særreglene i 8-47. Det påankede vedtak gjelder avslag på sykepenger i perioden 22. september 14. november 2010. Hans sykdom vedvarte til 28. februar 2011. Anken gjelder derfor et krav om å få sykepenger i hele perioden. Om Trygderetten ikke kan fatte et formelt vedtak om dette i kjennelsen, hør det kunne sies noe om dette i premissene slik at NAV kan fatte de nødvendige tilleggsvedtak etterpå." Ankemotparten, NAV Klageinstans Øst, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes, og har anført: "NAV Klageinstans legger til grunn at den ankende part ble sykmeldt den 22.09.10 på grunn av insomni, etter at han hadde mottatt flere advarsler fra sin arbeidsgiver,
Anke nr. 11/01489 6 hvorav en skriftlig samme morgen som han ble sykmeldt. Det er uomtvistet at det lå en langvarig arbeidskonflikt bakom dette. Klageinstansen legger videre til grunn de ovenfor nevnte legeopplysninger og øvrige nevnte saksopplysninger. NAV Klageinstans viser til det rettslige grunnlaget gjengitt over. I det aktuelle tilfellet finner NAV Klageinstans det vanskelig å avgjøre hvorvidt det foreligger sykdom som gir en så stor funksjonsnedsettelse at rett til sykepenger utløses. Rådgivende leger har heller ikke vært helt sikre i saken. Klageinstansen vurderer det imidlertid slik at den ankende parts psykiske plager økte på i løpet av sykmeldingsperioden. Han fikk økende uro og angst, svært dårlig søvn og isolasjonstendenser. Han utviklet også så sterk skjelving at han ikke kunne holde kaffekoppen med en hånd. På sykmeldingstidspunktet finner vi det imidlertid ikke dokumentert at han var så syk at han ikke kunne være i arbeid, selv om ubehaget ved å være i arbeid var vanskelig å takle. Vi finner å måtte legge størst vekt på at rådgivende lege mener funksjonsnedsettelse på grunn av sykdom ikke er dokumentert fra starten av. NAV Klageinstans har vurdert om vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt lenger ut i sykmeldingsperioden, eventuelt fra 12.10.10, slik rådgivende overlege er inne på. Imidlertid har vi kommet til at det stilles så strenge krav til arbeidsuførhetsvilkåret i saker der det også er en arbeidskonflikt, at vi finner at rett til sykepenger ikke foreligger. Dersom Trygderetten skulle være av en annen oppfatning her, ville sykepengeretten måtte vurderes etter reglene i 8-47 om inaktive, da det er mindre enn en måned siden den ankende part ble sykmeldt, men mer enn 14 dager slik at arbeidstakerstatusen en opphørt. NAV Klageinstans Øst finner etter dette at det påankede vedtaket av 22.02.11 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." I brev av 15.juni 2011 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at prosesskriv av 15. juni 2011 fra ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som framkommer i oversendelsesbrevet. RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om oppfyller vilkårene for rett til sykepenger i perioden 22. september 2010 til 14. november 2010. Prosessfullmektig har i prosesskriv av 15. juni 2011 anført at sykepenger skal tilstås for hele sykepengeperioden, det vil si fra 22. september 2010 til 28. februar 2011. Ettersom det kun er perioden 22. september til 14. november 2010 som er behandlet av ankemotparten, forholder rettens seg til dette tidsrom. Krav om sykepenger for den resterende del av periode må derfor behandles av NAV i egen sak dersom dette skulle bli aktuelt. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 8-4, om krav til arbeidsuførhet ved sykepenger, første ledd, lyder som følger:
Anke nr. 11/01489 7 "Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger." Av tilhørende retningslinjer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet fremgår blant annet: "Fravær som i realiteten har sin årsak i konflikter på arbeidsplassen gir ikke rett til sykepenger. Men også her kan særlige belastninger, eller særlige disposisjoner hos den enkelte, gi tilstander som bør kunne kalles sykdom. Folketrygdloven 8-7 om legeerklæring ved sykepenger, første til tredje ledd, lyder som følger: "For at medlemmet skal få rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å nytte egenmelding, se 8-18, 8-19 og 8-23 til 8-27. Legeerklæring kan ikke godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege (sykmeldingstidspunktet). En legeerklæring for tidsrom før medlemmet søkte lege, kan likevel godtas dersom medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Vurderingen av arbeidsuførheten skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering. Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Legen og annet helsepersonell plikter i samarbeid med arbeidstakeren og eventuelt arbeidsgiveren å gi nærmere vurdering av arbeidstakerens funksjonsevne." Folketrygdloven 8-22 har bestemmelser om trygdens ansvar når arbeidsgiveren ikke betaler. Etter paragrafens første ledd skal trygden utbetale sykepengene, dersom arbeidsgiver ikke betaler sykepenger han er forpliktet til å yte i arbeidsgiver-perioden. Beløpet som er utbetalt, skal trygden kreve tilbake fra arbeidsgiveren. Retten legger til grunn at foreliggende sak gjelder en tvist mellom arbeidstaker og trygdekontoret, idet trygdekontoret har avslått å forskuttere sykepenger i arbeidsgiverperioden. Saken hører derfor ikke inn under Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiver periodens myndighetsområde etter folketrygdloven 21-13, jf. 2 og 8 første ledd i forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet den 25. mars 1997, med hjemmel i folketrygdloven 21-17, jf. 21-13. Saken kan derfor behandles av Trygderetten. Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke: Folketrygdloven 8-4 første ledd krever at arbeidsuførheten skal følge av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom (eller skade). I Trygderettens ankesak 07/02148 ble blant annet følgende uttalt om forståelsen av innholdet i denne bestemmelsen: Ut fra lovteksten, intensjonene bak lovpresiseringen fra 1993 slik disse kommer til uttrykk i lovens forarbeider, samt praksis er det ikke rom for mye tvil om årsakssammenhengen og sykdomsvilkåret. I Trygderettens kjennelse i ankesak nr. 95/03829 uttalte retten som gjengitt ovenfor:
Anke nr. 11/01489 8 "Det skal understrekes at vurderingen av om det foreligger sykdom må være relativt streng der det foreligger en situasjon hvor det kan være grunnlag for vikarierende motiver for fravær." arbeidet på Z fra 1. januar 2002 til han ble sykemeldt fra sin 100 prosent stilling den 22. september 2010 grunnet søvnløshet, anspenthet og nervøse plager. Han var sykemeldt frem til 28. februar 2011. Det fremgår av saken at det hadde pågått en arbeidskonflikt mellom arbeidsgiver og over en lengre periode, og det var avholdt flere medarbeidersamtaler samt drøftelsesmøte der fagforeningsrepresentant deltok sammen med. Prosessfullmektig har opplyst at drøftelsesmøtet ble avholdt dagen før fikk en skriftlig advarsel, og at i møtet oppfattet at man skulle nullstille og se fremover. Arbeidsgiver har i erklæring av 23. september 2010 vist til at årsaken til arbeidskonflikten var s oppførsel mot sin sjef, andre ansatte og en sjåfør som kom med varer. Videre er det opplyst at har fått tre muntlige advarsler og at han tirsdag 22. september 2010 (antatt feil dato, skal være 21. september 2010) fikk en skriftlig advarsel som han først ikke ville ta i mot, men tok i mot dagen etter onsdag 22. september 2010. skal ha forsvunnet fra sin arbeidsplass uten å oppgi årsak etter at han fikk den skriftlige advarselen. I legeerklæring datert 25. september 2010 fra fastlege C, skrevet som respons på orientering fra arbeidsgiver datert 23. september 2010, er det vist til at er syk med angitte symptomer som gjør at han føler seg dårlig og ukonsentrert. C uttaler følgende: Ut i fra disse symptomene mener jeg at han kan sykemeldes, selv om det også foreligger en arbeidskonflikt. Den kan være medvirkende årsak til hans symptomer, men pga nevnte forhold mener jeg at vilkår for sykemelding er innfridd. I pasientjournalnotat datert 12. oktober 2010 fra fastlege C er det i tillegg til nedforhet, stress og søvnvansker, vist til sosial tilbaketrekking. I ny legeerklæring datert 18. november 2010 fra fastlege C vises det til at s helsetilstand ikke har forbedret seg, tvert i mot er den forverret, med sosial tilbaketrekking og økte sykdomssymptomer. Det fremgår av erklæringen at s pårørende har tatt kontakt med C grunnet bekymring for s helsetilstand. C har vurdert at har en reaktiv depresjon og angstplager, og at han ikke oppfattes å være arbeidsfør for butikkarbeid slik formen hans var og fortsatt er. I e-post av 9. desember fra D, regionsekretær for fagforeningsorganisasjonen Handel og Kontor, vises det til at det har vært avholdt tre møter med arbeidsgiver, og at det fra fagforeningens side oppfattes at bevisst har blitt støtt ut av jobben av arbeidsgiver. D opplyser at de vil forfølge den arbeidsrettslige biten mot arbeidsgiveren som de mener går langt utover lovens betraktninger i forhold til psykososialt arbeidsmiljø. Videre fremgår at vil tilbake i jobb, men blir nektet av arbeidsgiver. Det er ikke presisert om dette gjelder for fremtiden eller om på det aktuelle tidspunkt allerede da ønsket å gjeninntre i sin stilling. Ankemotparten har i oversendelsesbrevet blant annet vist til sine retningslinjer og praksis fra ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden og Trygderettspraksis. I begrunnelsen er det vist til at ankemotparten finner det vanskelig å avgjøre hvorvidt det foreligger sykdom som gir en så stor funksjonsnedsettelse at rett til sykepenger utløses, og har uttalt at det har vært tvil hos de rådgivende overleger som har vurdert saken. Imidlertid anser ankemotparten
Anke nr. 11/01489 9 at s sykdomsplager først ut i sykemeldingsperioden økte, men at det på sykemeldingstidspunktet ikke var dokumentert at han var arbeidsufør. Videre er det vurdert at heller ikke lengre ut i sykdomsperioden hadde rett på sykepenger på grunnlag av det strenge kravet til arbeidsuførhet når årsaken til sykefraværet kan knyttes til en arbeidskonflikt. har ved sin prosessfullmektig vist til at s fastlege synes å være godt forstått med det klarhetskrav som følger av folketrygdloven 8-4 og uansett har funnet at er arbeidsufør. Videre er det vist til at de mer subjektive og uspesifikke symptomer som innledningsvis vist i legekontakten i september 2010 tilfredsstiller lovens sykdomsbegrep, og a det ikke kan være tvilsomt at det ikke er ubehaget fra arbeidskonflikten som gjør ham arbeidsudyktig. I en situasjon med uklare fakta om både konflikten og viljen til å samarbeide og finne løsninger, må retten først og fremst bygge sine overveielser og sin slutning på det som fremgår om den sykemeldtes helsetilstand og arbeidsevne uavhengig av årsak eller skyld. I NAVs retningslinjer til folketrygdloven 8-4 henvises det til praksis fra Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, som i to kjennelser om sykmelding som en følge av arbeidskonflikt har uttalt at spørsmålet om "arbeidsuførheten skyldes sosiale problemer eller arbeidsuførhet på grunn av sykdom... vurderes strengere enn ellers." og det vises også til at arbeidskonflikter vanligvis fører til sterkt ubehag ved å møte de personer som er motparter i konflikten og at det da vil være mye som taler for at fraværet skyldes dette ubehaget, mens vedkommende for øvrig kan være fullt arbeidsfør. Ankemotparten har vist til dette som støtte for sitt resultat. Retten vil bemerke til dette at for det første er arbeidsuførhet som følge av psykiske plager i praksis alltid knyttet til ubehaget i visse situasjoner. Spørsmålet er med andre ord ikke hva ubehaget skyldes, men hvor sterkt det er. For det andre undervurderer fremstillingen etter rettens oppfatning sterkt de mer vidtfavnende, men vanlige psykiske følgene av å føle seg dypt krenket og urettferdig behandlet. Dette er uavhengig av hva forskjellige parter måtte mene om berettigelsen for slike følelser. Slik s helsetilstand er fremstilt, var han sterkt nedstemt og fortvilet, ikke bare i den konkrete konflikten, men i livet generelt. Dette underbygges ganske klart av at pårørende kontaktet legen med bekymringsmelding om hans psykiske tilstand, jf. fastlegens journalnotat av 12. november 2010. I Arbeids- og velferdsdirektoratets "Faglig veileder for sykmeldere" heter det under overskriften "Sykmelding ved mobbing og konflikter": Mobbing, varsling, seksuell trakassering og konflikter gir ikke rett til sykemelding Men konsekvenser i form av redusert helse kan være grunnlag for sykmelding. [Avsn] Kjente konsekvenser er søvnvansker, depresjon, angstlidelser og symptomer på posttraumatisk stressyndrom og psykosomatiske lidelser. Kortvarig sykmelding bør vurderes ved klar funksjonssvikt. Ved alvorligere helsesvikt kan lengre sykmelding være aktuelt, men vurder gradert sykmelding for å unngå utstøting og unnvikelse som mestringsstrategi. I angjeldende sak er det etter rettens oppfatning godt dokumentert at s helsemessige plager har manifestert seg i betydelig psykisk sykdom. Retten kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at s fastlege har gått utenfor disse retningslinjene. Retten kan heller ikke se tegn på vikarierende motiver for fraværet, noe som heller ikke er påberopt av ankemotparten. At arbeidsgiver har vist til at dukket opp på jobb den 22. september 2010, men dro uten å
Anke nr. 11/01489 10 melde i fra om årsak da han aksepterte å ta i mot den skriftlige advarselen, medfører etter rettens vurdering ikke at må anses å ha vært arbeidsfør på sykemeldingstidspunktet. Trygderetten har i sin praksis fulgt en streng linje i vurderingen av om kravene til arbeidsuførhet etter folketrygdloven 8-4 foreligger. Praksisen innebærer at det må være klart at arbeidsuførheten gjelder i forhold til et hvert arbeid, og ikke kun skyldes ubehaget ved å arbeide på arbeidsplassen vedkommende hadde på sykemeldingstidspunktet. Retten viser her blant annet til Trygderettspraksis i ankesakene 05/01998 og 07/02148. I ankesak 05/01998 gjaldt tilfellet en kvinne som var utsatt for mobbing på arbeidsplassen. I sykemeldingsattesten fra hennes lege ble hun vurdert til å være i stand til å gjenoppta nåværende arbeid med diagnosen mobbing arbeidsplass. I senere legeerklæring ble diagnosen endret og det ble vist til at tidligere diagnose var feil, og legen vurderte at funksjonsnedsettelsen ville vare så lenge hun var i samme arbeid på samme arbeidsplass. Retten uttalte at det ikke var avgjørende hvilken diagnose som var oppført på sykmeldingsattesten, men at det avgjørende var at arbeidsuførheten klart skyldes sykdom. Retten fant at så ikke var tilfellet for kvinnen. Ankesak 07/02148, som ble avsagt med dissens 2-1, gjaldt en kvinne som var i konflikt med arbeidsgiver. Det fremgikk blant annet i legeerklæringer at hun synes det var vanskelig å fungere i jobb grunnet arbeidskonflikt og skriftlig advarsel, og at hun ønsket seg en annen jobb og trengte hjelp til å bearbeide konflikten som ga henne søvnvansker og konsentrasjonsvansker. I senere legeerklæring ble det vurdert at kvinnen hadde psykiske plager og at disse var situasjonsbetinget. Rettens flertall la blant annet vekt på at kvinnen selv hadde vist til at hun trengte tid til å tenke igjennom problemene, samt opplysninger fra lege som gav grunnlag for å anse funksjonsnedsettelsen som funksjonsbetinget, og fant at kvinnens funksjonsnedsettelse ikke klart skyldtes sykdom. Ankemotparten har i sin begrunnelse blant annet vist til Trygderettens ankesak 10/02063. Etter rettens oppfatning skiller denne saken seg fra den nærværende sak, da funksjonsnedsettelsen hos den ankende part i tidligere ankesak fremstår som situasjonsbetinget. Slik retten har vurdert s tilfelle, så skiller de ovennevnte ankesaker seg fra den aktuelle sak ved at det i de nevnte saker forelå medisinske opplysninger som sannsynliggjorde at funksjonsnedsettelsen var situasjonsbetinget i stor grad, og at arbeidsuførheten derfor ikke kunne sies å skyldes sykdom. Etter rettens oppfatning er sykemeldingen av for den aktuelle periode adekvat begrunnet, og er for øvrig basert på en personlig undersøkelse av pasienten. Retten har vurdert at s helseplager i dette tilfellet utgjør en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom, slik kravet er i folketrygdloven 8-4. Anken har etter dette ført fram. Det påankede vedtaket omgjøres slik at tilstås sykepenger for perioden 22. september til 14. november 2010. Hva angår kravet for den resterende del av sykemeldingsperioden, så må NAV ta stilling til dette i egen sak.
Anke nr. 11/01489 11 Saksomkostninger har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Avgjørelsen er til gunst for. Retten finner det rimelig at han fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand. Advokat har levert omkostningsoppgave på kr 11 900. Kravet godtas. Kjennelsen er enstemmig.
Anke nr. 11/01489 12 S L U T N I N G: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans Øst den 22. februar 2011 omgjøres slik at tilstås sykepenger for perioden 22. september 2010 til 14. november 2010. 2. NAV Klageinstans Øst pålegges å betale saksomkostninger med kr 11 900 - ellevetusennihundrekroner. Hanne Karen Landbø (sign.) Georg Espolin Johnson (sign.) Bjørn Arvid Lervik (sign.) Bekreftes for rettens administrator Ann Johnsen etter fullmakt