Utdanningspolitisk konferanse Tid: 5. April 2011 Sted: Bergen Arrangør: Utdanningsforbundet Hordaland Tema: Markedsstyring og kvalifikasjonsrammeverk - konsekvenser for norsk utdanning. v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag
Plan for forelesningen Styring, markedsstyring innhold og bakgrunn Aktører og prosesser i markedsstyring av utdanning Kvalifikasjonsrammeverkene innhold, struktur, funksjon, Kvalifikasjonsrammeverkenes konsekvenser
Marked -markedsstyring Marked og markedslogikken - - - territorium tilbud og etterspørsel verdi- og prisfastsettelse Profitt Skolen et kvasimarked
Markedsstyring og privatisering økonomisk privatisering ideologisk privatisering
Markedsstyring og utdanning Nærmere sammenheng mellom utdanning og økonomi Utdanning som kapital (investering, nytte) Skolen som bedrift Det markedsorienterte språket Bruker, forbruker og samfunnsborger Utdanning som egen industri Utdanningspolitikken inkorporert i andre politikkområder Utdanningspolitikk som støttepolitikk for økonomisk politikk
New public management (NPM) Velferdsstatens krise (kostbar, ineffektiv, byråkratiserende, klientskapende profesjoner etc) Mistillit til profesjonsutøverne Løsning: et nytt nyliberalt styringsregime Virkemidler: konkurranse, deregulering, fristilling, desentralisering, privatisering Skille produsent konsument (bruker) MÅL: Effektivisering og påvisbare resultater
Nye styringsstrategier Målstyring (og resultatstyring) (St. meld 37 (1990-91) Sentralisering av mål og kontroll Desentralisering av virkemidler (desentralisert sentralisme) Den evaluerende stat Evidenstenkningen Accountability Behov for ansvarlig, lojal ledelse
Macro level 1. Supra-nationaal level agreements regulations 2. National level - policy 3. Institutional level - implementation Micro level Governance of education
Et nytt globalt utdannings og forskningsmarked Maktens Nyinstitusjonalisering Prosessene - avtalene Viktige utdanningspolitiske aktører OECD- som premissaktør WTO som premissaktør EU- som premissaktør
Revitalisering av Humancapital teorien Utdanning som investering individuelt og samfunnsmessig ( T. Schultz 1971: Investing in Human Capital) Utdanningens betydning for økonomisk vekst Hva slags utdanning har betydning? Befolkningens utdanningsnivå Vekt på Key competences, grunnleggende ferdigheter Endringskompetanse i den nye globale kunnskapsøkonomien Behov for Entreprenørskap, Entreprenørindividet
EU og utdanning Et langvarig engasjement *Middel til bedret konkurranseevne, økonomiske vekst, Oppfølgende program for forskning og utdanning (Nytt program for livslang læring 2007-2013) *Middel til integrasjon (den europeiske dimensjon), limet i unionen Meng-Hsuan Chou og Åse Gornitzka (2011) Den femte frihet og kunnskapens Europa. Europautredningen. Utdanning og forskning knyttes nærmere økonomi
Nye politiske tiltak *Bologna-erklæringen fra 1999 og den videre Bologna-prosessen Initieringen skjer innenfor EU MÅL: The European Education Area i 2010, prolongert til 2020 *The Lisbon strategy fra 2000 making EU the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world by 2010. Også prolongert til 2020. A strategy for smart, sustainable and inclusive growth (COM 3.3.2010) Merk at begge prosessene korresponderer med ideen om det indre marked som vellykket tiltak Education and research the fifth freedom *Utvikling av kvalifikasjonsrammeverk SE: Karlsen (2010) Kvalifikasjonsrammeverk- virkemiddel for kvalitet eller ensretting? UNIPED, 5-17.
Transnasjonale kvalifikasjonsrammeverk Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for høyere 2005 Formelt igangsatt 2003 (Berlin-kommunikeet) Politisk initiert Utarbeidet i samarbeid med profesjonelle aktører (ENQA European Association for Quality Assurance, etablert i 1999), møter, konferanser inne klare rammer EUs kvalifikasjonsrammeverk for hele utdanningssystemet fra 2008 (EØF) Nært forbundet med programmet Lifelong learning 2007-2013
Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk For høyere utdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20.03.2009 Skal implementeres innen utgangen av 2012 Forskrift for høyere utdanning og fagskoleutdanning, endret 15. mars 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring til høring, frist 29. april 2011. Omfatter hele utdanningssystemet -
Rammeverkets rasjonale Ensidig vekt på resultat learning outcomes Et problematisk begrep (læringsmål, læringsresultat) Learning outcomes skal fange opp all læring uansett disiplin Rammeverket er en mal med en hierarkisk, progressiv struktur I tre områder for outcomes kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse I tre sykluser (bachelor, master, ph.d.)
Rammeverket som taxonomi En taxonomi ordning av kunnskap i et logisk system Vises til Benjamin Bloom og hans taxonomi fra 1950-tallet. Bloom angir som målområder: Kognitive, affektive og psykomotoriske Et kumulativt hieraki: mestering på ett nivå forutsetter at en har nådd et lavere nivå. Særlig det kognitive området er videreutviklet (Anderson og Krathwohl 2001) til kognitive prosesser som: Huske, forstå, anvende, analysere, evaluere, skape. I lys av dette: Kvalifikasjonsverket følger i begrenset grad Blooms logiske system Rammeverket har overlappende og vage kategorier Problem: Vanskelig å bestemme learning outcomes
Rammeverket som politisk prosjekt En forlengelse av reformene innenfor Bolognaprosessen Nært knyttet til Lisboa-strategien fra 2000 og den globale kunnskapsøkonomien (den mest konkurransedyktige økonomi i verden) Utdanningen bedre tilpasset arbeidslivets behov Lette godkjenning av kvalifikasjoner og overgang mellom utdanningssystemene Øke mobilitet i utdanning og arbeidsliv
Rammeverket som styringsstrategi Inkorporert i NPM Samme logikk med vekt på mål og resultat En depolitiserende funksjon med ensidig vekt på teknisk implementering, utdanningspolitikk reduseres til teknikk Svekking av akademia ved at all oppmerksomhet rettes mot resultater og ikke hvordan de frambringes (en forvaltningspolitikk) Kvalitet oppfattes som et resultat av samsvar med forhåndsdefinerte prosesser og rammer. Kvalitetsbedømmelse byråkratiseres som teknisk, instrumentell virksomhet i kvalitetssikringens navn Ingen politisk debatt
Hovedkritikk mot Kvalifikasjonsrammeverket Ensidig vekt på resultater, uten å kunne se på sammenhenger mellom prosesser, læreforutsetninger, struktur og resultater Måler læringsutbytte på individnivå, men aggregerer opp og anvender resultatene som mål for kvalitet på systemnivå Standardisering av utdanningssystemene Kan svekker nytenkning og mangfold Det faglige innhold forsvinner i undervisningsplaner (Jfr nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene 1-7, 5-10) Utdanning innordnes en bestemt styringslogikk -
Sentrale spørsmål Kan all kunnskap brytes opp og analyseres i hierarkiske nivåer? Kan all kunnskap beskrives i mesterings- og atferdstermer? Kan learning outcomes fange opp ekspressive mål i skolens samfunnsmandat? Elliot Eisner: Skille mellom undervisningsmål, ekspressive mål (noe som angir retning) Danning av karakter en livslang prosess