NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen

Transkript

1 NYE TIDER NYE BARNEHAGEORG. Profesjonalisering av førskolelærerrollen

2 Barnehagen og samfunnet 1. Samfunnets påvirkning av barnehagen 2. Barnehagens påvirkningsmuligheter på sine omgivelser

3 Internasjonale påvirkninger OECD fremhever barnehagen som den mest «investeringseffektive» av alle Utdanninger. Våre politikere; barnehagen skal bli mer «læringsintensiv». Snevre målesystemer som PISA legger press på den nordiske barnehagemodellen - EU, UNESCO og internasjonale lærerorganisasjoner er enige om at GODE barnehager gjør en forskjell i hele utdanningsløpet - NHO vil ha obligatorisk barnehage for alle femåringer, for å få bedre resultater på Pisa-testen

4 Barnehagen integreres i utdanningen inn i Kunnskapsdepartementet integrert i Utdanningsdirektoratet 2014 KUF komiteen ønsket barnehagefeltet men barnehager er fremdeles i FAK komiteen Samtidig ser vi en markant forskyvning av eierinteresser. Der de fleste skoler er eid av det offentlige, de fleste barnehagene er eid av private.

5 Nytt forslag til bestemmelse i barnehageloven Forslag til ny tekst i bhl. 2; Barnehagens pedagogiske arbeid skal dokumenteres og vurderes for å sikre at tilbudet er tilrettelagt barnegruppen og det enkelte barn. Eiers ansvar; Barnehageeier har ansvar for at de systemer, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen benytter er i tråd med gjeldende regelverk. Barnehageeier har det overordnede juridiske ansvaret, og har dermed rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder som barnehagen skal benytte for å følge med på barns trivsel og utvikling i hverdagen, og for å oppdage og følge opp barn med særlige behov for hjelp og støtte. Det påligger styrer og pedagogisk leder et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. I barnehageeiers valg av system, verktøy og observasjonsmetode er det derfor viktig å legge til rette for faglig samarbeid og medvirkning fra styrer og pedagogisk leder.

6 Hva nye tider innebærer av ny styring Endringer i kommunal forvaltning og kommunal styring (resultatstyring). - Målforskyvning bør diskuteres (Statlig styring og lokalt selvstyre) Barnehagens mandat rommer mange flere mål enn læring. Idemessig endring New Public Management Mer brukerstyring, brukerrettigheter Rettsliggjøring Større politisk oppmerksomhet: kvantitet og kvalitet Større tro på betydningen av lederrollen og ledelse

7 Endringer i kommunal forvaltning og kommunal styring Administrative beslutningsnivåer i kommunal barnehagemyndighet: 1) rådmannsnivå 2) mellomnivå med f.eks. barnehagesjef, barnehagekonsulenter etc 3) styrer i barnehagen Disse kan treffe formelle beslutninger som har betydning for barnehagen. Fra tre-nivå til to-nivå (og tilbake igjen).

8 Arbeidsoppgaver og arbeidsdeling i en resultatenhet Undersøkelse om betydningen av omorganisering fra tradisjonell struktur til resultatenhetsstruktur i barnehager (Larsen og Slåtten 2012, 2013 og 2014). Hvordan kommunen organiserer sin egen rolle som barnehagemyndighet får innvirkning på den daglige ledelsen av barnehagen, og det kan også påvirke barnehagens arbeidsoppgaver og arbeidsdeling. «som pedagogisk leder har jeg et stort savn av den daglige ledelsen, at leder er mer tilstede og tilgjengelig for mine små og store utfordringer i hverdagen. Viktig med en nær leder som kjenner meg og mine arbeidsmetoder osv. Andre på huset er opptatt med sitt i hverdagen slik at jeg per i dag føler meg mer «ensom» i arbeidshverdagen.»

9 Arbeidsoppgaver og arbeidsdeling - enhetsledere Enhetslederne er i det store og hele positive til resultatenhetsmodellen. - Mer hensiktsmessig arbeidsdeling - Større faglig-pedagogisk fokus - Større innflytelse på økonomisk styring - - føler seg mer myndiggjort - Utfordringer: mye flytting mellom barnehagene, ønsker mer ressurser til å være ledere.

10 Arbeidsoppgaver og arbeidsdeling - fagledere De fleste fagledere mener at omorganiseringen generelt sett er positiv. - 2/3 mener det er bedre arbeidsdeling - Større faglig samarbeid på tvers - Men: mindre tid til faglig/pedagogisk fokus i hverdagen (54 % mot 36%)

11 Arbeidsoppgaver og arbeidsdeling pedagogiske ledere De pedagogiske lederne er i større grad negativ, men de er veldig delte! - Arbeidsdeling: 33 % dårligere, 27 % bedre - Faglig fokus: 36 % dårligere, 27 % bedre

12 Mot en ny pedagogisk lederidentitet? Gir en ny pedagogisk lederrolle en ny pedagogisk lederidentitet? «Med en faglig leder blir det mindre av dette i hverdagen. Men jeg vil fremheve en positiv ting. Gjennom denne organisasjonsmodellen har det blitt nærere kontakt med pedagogiske ledere i andre barnehager, og med møter på tvers av barnehager som har vært spennende og lærerikt.» «Det er mer felles fokus på fag og vi får tilgang på flere felles kurs.»

13 Stor tro på betydningen av lederrollen og ledelse Økende tro på ledere og deres kompetanse, en viktig diskusjon; hva er faglig ledelse? Utdanningsforbundet mener at styrere i framtiden må ha master i ledelse Pedagogiske ledere melder at de som nyutdannede har fått alt for lite undervisning i ledelse NOKUTs evaluering konkluderte at det var for lite ledelse i førskolelærerutdanningen - En OECD rapport viser at rektorer som var god på faglig ledelse, altså ikke bare adm. og øk. ledelse, hadde bedre resultater blant elevene enn andre. Det er viktig i debatten om gode ledere også i barnehagen.

14 Utfordringer 1) Barnehagens organisering Bør det være en leder per barnehagehus? Hvordan kan vi lære av de ulike erfaringene? Ivaretar organisasjonsformen barnehagens overordnede mål?

15 Utfordringer 2) Profesjonen i endring Lekmannsperspektivet svekker barnehagelærerprofesjonen Mer standardisering, mindre plass til faglig-pedagogiske vurderinger Å skape rom for inferens Jurisdiksjon; hvilke oppgaver skal forbeholdes barnehagelærere, hvilke kan deles med øvrige medarbeidere? Å bruke sin faglige-pedagogiske kompetanse Resultatstyring og brukerundersøkelser

16 Utfordringer 3) Utdanningsinstitusjonenes rolle Utdanningsinstitusjonenes rolle Hvem definerer hva som er sentral kompetanse? Er utdanningen kun sertifisering, eller bidrar den til en reell kompetanseheving i barnehagene?