Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013 Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX
1. Innledning I følge FNs Klimapanel er klimaendringer de siste 50 år påvirket av menneskenes adferd på kloden. Det skjer en økning i den globale middeltemperaturen med drivhuseffekten som gir alvorlige miljømessige konsekvenser bl.a. økninger i havnivået, flere stormer etc. En kombinasjon av endret livsstil, ny teknologi og overgang til fornybar energi er nødvendig for at konsekvensene skal bli minst mulig. Etter klimaforliket mellom de fleste politiske partier på Stortinget i 2008 har Norge satt seg ambisiøse mål for klimautslipp frem mot 2030. For å nå disse målene må kommunene ta sin del av ansvaret. Kommunen har mange roller innenfor klimaområdet. 1. Kommunen er en stor bedrift med et stort forbruk av energi knyttet til bygninger og transport. Kommunen bruker i år ca 4,5 mill kwh, noe som tilsvarer ca 200 eneboliger. I tillegg kjøres det ca 350 000 kilometer i kommunens tjeneste. Forbruket av strøm vil bli redusert betydelig i forbindelse med bygging av ny skole på Sunde, og en vil forvente en ytterligere betydelig reduksjon hvis en gjennomfører fornuftige enøk-tiltak. 2. Som forvalter legger kommunen grunnlag for fremtidens energibruk blant annet knyttet til hvilke krav som stilles til utbyggere på Brokelandsheia, og hvordan hus og byggefelt blir bygd opp. Tett utbygging gir grunnlag for alternative energikilder, og husenes plassering og utforming har mye å si i forhold til blant annet passiv solenergi. 3. Kommunen har en viktig rolle i forhold til påvirkning. I skolene skapes holdninger som preger personer gjennom et helt liv, men også i andre sammenhenger kan kommuner påvirke enkeltmennesker og grupper. I storsamfunnet har kommunen en posisjon ved at kommunen blir hørt i større sammenhenger, der vi kan påvirke til å gjøre miljøvennlige valg. Dette gjelder blant annet ny jernbane, gang og sykkelveger med mer. 1
CO2 binding i skog har stor effekt. I Kyotoavtalen ble ikke skogbruket tatt inn som en del av klimaregnskapet, men dette ser ut til å kunne endre seg ved neste klimaforlik i København i 2009/2010. En bedring av skogskjøtselen som medfører at tømmervolumet øker, vil ha en betydelig effekt i Gjerstad. En forbedring av skogskjøtselen over år vil medføre at vi kan nøytralisere utslippene fra E18-trafikken gjennom kommunen. De viktigste tiltakene vil være riktig planting og ungskogpleie. For å øke energiproduksjonen i Gjerstad må det satses på bioenergi. Gjerstadvassdraget er vernet, og det er derfor små potensialer innen vannkraft. Bioenergi trenger imidlertid fortsatt en liten bedring av rammevilkårene for å være attraktiv i forbindelse med nær/ fjernvarmeanlegg. 2
2. Fakta om kommunen Energiforbruket i Gjerstad kommune inklusiv transport på E18 var i 2006 på 95,7 millioner kwh. Tabell 1 viser SFT sine tall for energiforbruk i Gjerstad. Tab1. Tabellen viser totalt forbruk av energi i Gjerstad kommune inklusiv transport gjennom kommunen, og tallene for Gjerstad kommune som bedrift. Tallene er oppgitt i antall millioner kwh (GWh). Totalt forbruk 95,7 Kommunalt forbruk 4,9 Elektrisitet 31,6 4,5 Fossilt brensel til transport 52,3 0,4 Fossilt brensel til stasjonær bruk 4,6 Biobrensel 7,2 Hvis man ser bort fra fossilt brensel knyttet til transport, ser man at strømforbruket er stort i forhold til andre energikilder. Det blir brukt noe bioenergi (ved) i husholdningene, mens forbruket av olje, gass og andre petroleumsprodukter ligger lavt. Fig 1. Figuren viser energibruken i kommunen fordelt på energibærere. (Kilde: Agder Energi) SFT har laget en oversikt over utslipp av CO2 i Gjerstad. I disse tallene regner en ikke utslipp fra elektrisk produksjon, siden elektrisk produksjon i Gjerstad i all hovedsak er basert på vannkraft. 3
For å vise effekten av binding av CO2 i skog, har vi vist hvor mye CO2 som årlig bindes netto i skogene i Gjerstad. Binding i skog er relatert til takst fra 1992, der tilveksten er vurdert til å være 31 000 m3 tømmer. 1 m3 tømmer binder i underkant av 1 tonn CO2. Med en gjennomsnittlig avvirkning på 20 000 m3 tømmer, så bindes det nå årlig 11 tonn netto i skogene i Gjerstad. Fig 2. Figuren viser totale utslipp av CO2 i Gjerstad inklusive veitrafikk, samt årlig netto binding av CO2 i skog. Figuren viser at vegtrafikken inkl. E18 står for mer enn 80% av utslippet. Utslipp og binding av CO2 i Gjerstad 20000 15000 10000 Tonn CO2 5000 0-5000 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder Skogbruk -10000-15000 Etter å ha sammenlignet tallene for Vegårshei og Gjerstad kan en anslå transporten på E18 til å være anslagsvis 10 000 tonn CO2. Netto tilvekst i skogbruket lokalt forbruker derfor mer CO2 enn det vi slipper ut hvis en ser bort fra E18 trafikken. Trafikken gjennom kommunen slipper ut store mengder CO2 4
2.1 Kommunale utslipp i perspektiv De kommunale utslippene er regnet om til å være 76 tonn CO2 hvis en ikke regner med utslipp i forbindelse med strømforbruk. Dette utgjør ca 4 promille av kommunens samlede utslipp av CO2. Kommunens utslipp er så små at de ikke ville vært synlige i figuren over. I et nasjonalt perspektiv er utslippene i Gjerstad svært begrensede. Norges totale klimagassutslipp tilsvarer 53,8 millioner tonn CO2. På nasjonalt plan står transport, olje- og gassutvinning og industri for utslipp tilsvarende 38,8 millioner tonn CO2. Gjerstad sin andel av dette utslippet utgjør ca 0,03% inklusive E18 trafikken. Klimatiltak må derfor gjennomføres i forhold til en tenkning om å tenke globalt og handle lokalt. Hvis temperaturen fortsetter å stige vil vi få mer ekstremvær 5
3. Kommunen som bedrift og eiendomsbesitter 3.1 Kommunale bygninger Kommunen har mange bygninger med et betydelig forbruk av energi. Normalt regner man at ca to tredeler av energiforbruket går til oppvarming, mens resten er forbruk av strøm til lys, ventilasjon, etc. Tallene under viser en del fakta omkring forbruk og energikilder, og hvilke bygg som kan konverteres til miljøvennlige energiløsninger ved at de har vannbåren varme. Bygninger som ikke har vannbåren varme kan også konverteres ved at man lar varmen gå via ventilasjonsanleggene. Dette er imidlertid mer krevende enn der man har vannbåren varme. Tabell 2: Tabellen viser strømforbruket i kommunale anlegg. (Det har vist seg at tallene for energi kan være noe upresise. Dette skyldes at Fjordkraft leverer tall som er delvis basert på stipulert forbruk. ) Type bygg Byggeår Areal (m2) Totalt Spesifikt energiforbruk forbruk (kwh/år) (kwh/m2, år) Energikilde/ Vannbåren varme (Ja/nei) Skolebygg: Sunde skole 1968 3400 1 005 904 296 Flis fra 2010 - ja Gjerstad skole 1966 1704 378 137 222 Elektrisk - nei Fiane skole 1985 2500 233 917 94 Elektrisk - nei Barnehage: Renstøl Barnehage 1992 670 101585 152 Elektrisk - nei Visedal 2004 300 40668 136 Elektrisk - nei Helsebygg: Gjerstad omsorgssenter inkl Hoppehagen 2001 4200 1 516 324 361 Elektrisk - ja Gamle banken 1973 516 53 640 104 Elektrisk - nei Administrasjonsbygg*: Gjerstad senteret 1991 1800 284 891 158 Elektrisk - nei Kommunehuset 1957 1126 236 389 210 Elektrisk ja Almuestua 200 34 935 Elektrisk - nei Annet: Lagerbygg Egdalen 127 49 500 389 Elektrisk - nei Kirken 68 053 Elektrisk - nei Kom Tekniske Anlegg 475 128 Elektrisk - nei SUM 15 916 4 479 091 *Kommunens administrasjonsbygg er delt i to på grunn av at dette ble bygd på forskjellig tid, og det er bare den ene delen som er bygd med vannbåren varme. Det som er angitt som kommunehuset omfatter den delen der administrasjonen, kirkekontoret og samfunn og teknikk sitter. Resten er angitt som Gjerstadsenteret.(Coop er ikke medregnet) 6
Kommunen har et betydelig forbruk av energi som både kan reduseres gjennom Enøk tiltak, mer effektiv drift og gjøres mer miljøvennlig gjennom konvertering til alternative energikilder. Eiendomsavdelingen har kommet med en vurdering i forhold til hvordan vi kan redusere strømforbruket med forskjellige tiltak. I tillegg til bedre isolering er det i hovedsak to tiltak som er mest aktuelle i første omgang. 1. Sentral Driftsstyring Gjennom sentral driftsstyring kan vi få et anlegg der vi kan styre energibruken i alle rom i alle kommunale bygg fra et sted. Systemet vil regulere lysbruken slik at bare rom som er i bruk vil bli belyst, varmen blir justert etter behov, og man får en effektiv styring av ventilasjonsanlegg. I forhold til økonomi vil vi kunne få et bedre resultat enn reduksjonen i forbruket av energi skulle tilsi. Dette skyldes at nettleien baseres på toppene i forbruket vårt. Hvis vi klarer å dempe toppene i forbruket vil vi derfor få en lavere nettleie for hele forbruket. Med et godt styringssystem vil vi få et jevnere strømforbruk gjennom døgnet, noe som gir oss lav nettleie og et godt økonomisk resultat. Vi har en enkel utgave av sentral driftsstyring nå, men det er behov for en betydelig oppgradering. I Arendal har de innført et slikt system, og de opplyser at man kan forvente en reduksjon i strømforbruket på 20-25% Et anslag tilsier at investeringen vil koste ca 4 millioner kr, men at man vil ha inntjening i løpet av 5-10 år. Dette forutsetter at vi klarer å drifte systemene effektivt med eget personell, og at forutsetningen fra Arendal kommune er riktig. 2. Varmepumpe Varmepumper er blitt vanlige i forhold til å redusere strømforbruket i boliger, og i noen kommunale bygg vil dette egne seg godt. Eiendomsavdelingen mener at dette vil være mest lønnsomt i barnehagene og på lagerbygget. Det skyldes at det er disse bygningene det er minst sannsynlig at blir konvertert til alternativ energi. 7
3. Bedre isolering Vi har flere bygninger som er dårlig isolert. Det gjelder spesielt administrasjonsbygget og Gjerstad skole i tillegg til Sunde skole som nå rives. Den største reduksjonen vi vil få vil være i forbindelse med bygging av ny skole på Sunde. Skolen sammen med svømmebassenget vil bli oppvarmet med bioenergi, slik at strømforbruket forventes å komme ned fra dagens forbruk på ca 1 000 000 kwh til 200 000 kwh. Dette gir en reduksjon i strømforbruket på 800 000 kwh. I tillegg vil vi sannsynligvis kunne redusere strømforbruket noe på kommunaltekniske anlegg hvis vi klarer å optimalisere driften. Aktuelle tiltak er mer effektiv drift av renseanleggene, tettere oppfølging i forhold til vannlekasjer, og oppgradering til mer energieffektive pumpestasjoner. Energiforbruket i det enkelte bygg viser at det er store forskjeller i nye og eldre bygg. I den forbindelse har Nettconsult gjennomført en grundig gjennomgang av Gjerstad skole og kommunehuset. Det viste seg imidlertid at bortsett fra bedre isolering av taket på kommunehuset, og noe arbeid knyttet til vinduene i gymsalen på Gjerstad skole, så var det svært lite som var lønnsomt bortsett fra Sentral driftsstyring. På sikt kan det også være aktuelt å konvertere Gjerstadheimen, Gjerstadsenteret/ kommunehuset, gamle banken og muligens Gjerstad skole til bioenergi ved hjelp av et fjernvarmenett. En lønnsom utbygging er avhengig av at rammevilkårene endres noe til fordel for alternativ energi. Bildet viser flisfyringssentralen på Vegårshei som varmer opp sentrumsområdet i Myra. 8
I forbindelse med finanskrisen ble det åpnet for støtte til energisparing og konvertering til alternativ energi. Med den støttesatsen som ble skissert ville Gjerstad kommune få lønnsomhet i mange prosjekter. Vi sendte derfor inn søknad om midler til tiltak som ville generere ca 31 millioner i støtte hvis vi hadde fått det som ble omsøkt, men dessverre ble ikke vår kommune prioritert med ett eneste prosjekt. På grunn av kommunens økonomi vil det ikke la seg gjøre å gjennomføre disse prosjektene uten støtte, men skulle tiltakspakken utvides og kommunen bli tildelt midler med den tilskuddsprosenten som ble brukt fra ENOVA, så vil vi kunne gjennomføre tiltak som vil redusere strømforbruket mer enn skissert. Lederteamet har kommet med et innspill i forhold til at flere får ansvar i energispørsmål. Det ble foreslått at lederne på det enkelte bygg får ansvaret for energibruken i sitt bygg. Vi tror det skaper en større bevissthet og ansvar knyttet til energibruk. Aktuelle tiltak: Ny skole på Sunde basert på bioenergi Legge opp til sentral driftsstyring og varmepumper i kommunale bygg Gjennomføre energieffektiviserende tiltak på Gjerstad skole, kommunehuset og andre aktuelle bygninger Konvertere sentrumsbygget, gamlebanken, Gjerstadheimen, og Gjerstad skole til bioenergi La enhetslederne få ansvar for energibruken i sine bygninger i budsjettsammenheng. 3.2 Transport i kommunal tjeneste Kommunen bruker 712 566 kr på transport for å kjøre 217 000 kilometer med private biler. I tillegg kjøres det 120 000 kilometer med kommunens egne biler. En forholdsvis stor andel av transporten skjer i forbindelse med møter, kurs og lignende utenfor kommunen. Hvis en kunne kjøpt/ leaset en miljøvennlig bil så ville dette redusere utslippene, og det ville ikke minst gitt kommunen en positiv miljøprofil. Foreløpig er det imidlertid få gode miljøbiler på markedet, men det skjer veldig mye innenfor dette området, slik at det er realistisk å kunne kjøpe/lease en el-bil eller tilsvarende i løpet av 2011. 9
De kommunale bilene brukes hovedsakelig i forbindelse med transport til hjemmehjelpen. Det er viktig at disse bilene har god fremkommelighet om vinteren, noe som ofte resulterer i at man må velge robuste biler som slipper ut mer CO2 enn ønskelig. I forbindelse med nye investeringer bør man imidlertid vektlegge CO2 utslipp i tillegg til vanlige kriterier. Aktuelle tiltak Sørge for at energiforbruk blir en del av innkjøpsavtaler/ leasingavtaler ved fremtidige kjøp av biler Anskaffe en el-bil/ miljøvennlig bil som kan brukes i forbindelse med persontransport til møter, kurs etc utenfor kommunen innen utgangen av 2011. Øke fokus på kameratkjøring og andre tiltak som reduserer transportbehovet. På Landsverk er det et stort biologisk mangfold. Hvordan dette vil utvikle seg med høyere temperaturer og nye arter er det vanskelig å si noe om. 10
4. Kommunen som holdningsskaper, samfunnsaktør og forvalter 4.1 Holdningskapende arbeid Kommunen har en viktig rolle som holdningsskaper. Hvis kommunen går foran med gode eksempler, så blir dette lagt merke til. Hvis vi kan vise frem godt vedlikeholdte bygninger og et lavt miljøvennlig energiforbruk, så vil elever og ansatte ta med seg positive holdninger ut i samfunnet. Hvis kommunen hadde anskaffet en godt merket el-bil eller tilsvarende, så ville dette synliggjøre en positiv holdning til klima og energispørsmål. Kommunen kan også motivere for at flere velger å sykle/gå til jobben, eventuelt blir med på kameratkjøring. Skolene er viktige i forbindelse med holdningsskapende arbeid. I klima og energispørsmål har skolen en sentral plass både i forbindelse med generell informasjon, og i forbindelse med konkrete prosjekter Fokus på privatbiltransport av ungene til skolen kan være et av de tiltakene som skolene kan gripe tak i. Et annet tiltak kan være å informere om skogens positive virkninger for binding av CO2, og la elevene delta i skogplanting eller lignende. Aktuelle tiltak Sørge for å synliggjøre en positiv satsning på klima og miljøtiltak i kommunen Gjennomføre prosjekter og undervisning i skolene som retter et spesielt fokus på klima og energitiltak. Øke fokus på kameratkjøring, mindre kjøring av barn til skolen, og andre tiltak som reduserer transportbehovet. 4.2 Kommunen som eiendomsutvikler med samfunnsansvar Kommunen eier viktige utviklingsarealer på og rundt Brokelandsheia, noe som gjør oss i stand til å legge premisser for en energivennlig utbygging. I gjeldende reguleringsplan er det krav om påkobling til fjernvarme der dette er mulig, og en vil også kunne legge inn krav om passivhus og andre energisparende tiltak hvis en ønsker det. 11
I alle utbyggingssaker er det viktig at man har miljøtankegangen som en viktig del av planleggingen. Det innebærer at man må tenke på: Muligheter for gode energiløsninger Gang-/ sykkelavstand til jobb og skole i nye boligfelt Effektiv utnyttelse av arealene rundt vekstsentra Utbyggingsområder bør legges i forbindelse med muligheter for kollektivtrafikk Aktuelle tiltak I all utbygging der kommunen deltar skal en legge til rette for at miljøvennlige løsninger blir brukt. 4.3 Tilrettelegging for mindre biltransport Gang- og sykkelveger der folk bor, jobber og går på skole, er viktige i et samfunn som bruker lite energi. På de fleste veier der dette er aktuelt, er det Statens vegvesen og Fylkeskommunen som fordeler midler, og disse er dessverre sterkt begrensede. Det er derfor viktig at når man planlegger boligområder og annen virksomhet, så bør dette plasseres slik at man kan benytte seg av eksisterende løsninger. Jernbanestasjonen på Brokelandsheia vil bli et svært viktig bidrag for å kunne bli en miljøvennlig kommune. Ved å legge opp til en tett utnyttelse av arealene rundt jernbanestasjonen, vil man legge til rette for at mange kan pendle på en miljøvennlig måte til arbeidsplasser i regionen. Dette innebærer en vekst på miljøets prinsipper. Å få jernbanen til Brokelandsheia vil være et viktig bidrag for å få et bedre alternativ til dagens trafikk som er basert på fossil energi 12
Aktuelle tiltak Kommunen skal legge nye boligområder slik at man får minst mulig transportbehov. Utbyggingen av gang- og sykkelveger skal prioriteres Det skal fortsatt jobbes for å få sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen på Brokelandsheia 4.4 Skogbruk som effektiv opptaker av CO2 Skogbruk er en meget viktig næring i forhold til å binde CO2. I Gjerstad har vi en årlig tilvekst på 31 000 m3 tømmer. Litt forenklet kan man si at 1 m3 tømmer signatur2.jpg binder 1 tonn CO2. Ved optimal skogskjøtsel vil kunne øke tilveksten til 58 000 m3 årlig. (Tallene er hentet fra en skogtakst fra 1992). Dette tilsvarer en økning i binding av CO2 på 27 tonn årlig. Dette tilsvarer nesten det dobbelte av det totale utslippet av CO2 fra hele kommunen inklusive veitransporten på E18. Figur 3. Figur 3 viser skogens potensiale i forbindelse med binding av CO2. Figuren viser at vi har et potensiale til å nesten doble dagens tilvekst ved god skogskjøtsel. I forhold til kommunens totale utslipp inklusive E18 trafikk, vil god skogskjøtsel medføre at det blir bundet langt mer CO2 enn det vi slipper ut, selv om vi også øker hogstaktiviteten. Skogens virkning på CO2 regnskapet 70 000 Ant tonn CO2/ m3 tømmer 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Gjennomsnittlig hogst Årlig tilvekst Potensiell tilvekst Totale CO2 utslipp i Gjerstad 13
Tømmeret som binder CO2 vil før eller siden bli avvirket. Hvis tømmeret får en høy kvalitet som kan brukes i bygninger, møbler etc, så vil det bidra til en fortsatt lagring av CO2 i mange år. Hvis tømmeret har dårlig kvalitet blir det som regel brukt til papir, biobrensel eller lignende som har en kort lagringstid av CO2. Målsettingen i forhold til skogbruket bør derfor være at skogene bør skjøttes slik at mest mulig CO2 bindes i skogen, og når skogene hogges bør skogen ha så god kvalitet at mest mulig av virket blir behandlet på en måte som lagrer CO2 ytterligere i mange år. Å bidra til riktig skogskjøtsel vil sannsynligvis være et av de viktigste bidragene kommunen kan gjøre for å motvirke klimaendringene på kort og lang sikt. Kommunen har en lang og viktig tradisjon i forhold til veiledning i skogbruket, og i forhold til å kanalisere tilskudd til riktig skogskjøtsel. Det er viktig at det fortsatt blir et sterkt fokus på dette. I Gjerstad er det skog så langt øyet kan se, og det har stor effekt på CO2 regnskapet Aktuelle tiltak Kommunen skal bidra til at skogen i kommunen drives på en slik måte at mest mulig CO2 bindes i skog. 4.5 Innkjøpsavtaler Gjerstad kommune er med i en stor sammenslutning av kommuner som sammen med fylkeskommunene på Agder har en felles innkjøpsordning. Her kan kommunen påvirke slik at det blir lagt mer vekt på miljøvennlige gode løsninger. 14
I en slik ordning kan en for eksempel påvirke til at en bruker mer lokale produkter med mindre transportbehov. I slike avtaler kan en også få inn at det skal være krav om miljømerking av produkter, og evt at kommunene kan stå mer fritt til å velge de løsningene som passer lokalt. Aktuelle tiltak Kommunen skal ta kontakt med de andre partnerene i innkjøpssamarbeidet for å få en mer miljøvennlig profil på innkjøpene. 15
5. Gjerstad som klimanøytral kommune Hvis Gjerstad kommune ønsker å markere seg som en klimakommune, kan en velge å bli klimanøytral. Klimanøytralitet er en ordning som er basert på prinsipper utarbeidet gjennom FN. Å være klimanøytral er knyttet til bedriften Gjerstad kommune. 5.1 Hva er en klimanøytral kommune? En klimanøytral kommune måler utslipp av klimagasser fra egen virksomhet De setter kortsiktige og langsiktige mål for reduksjon av klimagassutslipp. De kjøper sertifiserte klimakvoter som reduserer klimautslippene andre steder, tilsvarende det utslippet de har i bedriften. Kommunen skal tilrettelegge aktivt for at innbyggere, næringsliv, organisasjoner, turister og andre kan gjøre miljøvennlige valg. Når man har summert kommunens utslipp så må man kjøpe klimakvoter for selv å bli nøytral tilsvarende det utslippet man har. Klimakvotene brukes til å redusere utslippene andre steder i verden. I Arendal kommune kjøper man klimakvoter i Tanzania. Der går pengene til å bygge opp et system for å fange opp metangass fra en søppelplass. Gjennom prosjektet vil man fange opp like mye klimagasser i Tanzania som man slipper ut i Arendal. På den måten har Arendal kjøpt seg en løsning som gjør at de kan kalle seg klimanøytrale. Alle prosjektene som blir med i et kvotesystem er forhåndsgodkjent av FN. Det finnes 2 forskjellige typer kvoter, der den ene går på klimareduserende tiltak i Europa, mens den andre gjelder tiltak i andre land. Salg av klimakvoter skal føre til at prosjekter som ellers ikke ville bli gjennomført, blir realisert. Prisene på klimakvoter varierer men ligger nå på 130-160 kr/ tonn CO2. 5.2 Klimaregnskap for Gjerstad kommune I Gjerstad er det to forhold som spiller inn i forhold til klimanøytralitet. Forbruk av strøm/ Fyringsolje Forbruk av drivstoff 16
Kommunen har et totalt forbruk av elektrisk kraft på ca 4,5 mill kwh. De siste årene har det ikke blitt brukt fyringsolje. Til sammen kjøres det ca 335 000 km i I en klimanøytralitetsvurdering basert på FN sine prinsipper vil man få andre tall for utslipp fra kommunen enn de tallene f. eks SFT bruker. I Norge brukes i all hovedsak vannkraft for å skape strøm, mens man i andre europeiske land baserer seg mye på kullkraft eller olje. I en klimanøytralitetsvurdering må man imidlertid bruke FN sitt system som baserer seg på at man bruker fossilt brensel til å lage elektrisitet. For å bli klimanøytral må man derfor enten få en garanti for at strømmen er produsert med bærekraftig energi (vann, vind el. l.), eller kjøpe klimakvoter. I Norge lønner det seg å kjøpe grønn kraft som innebærer at man betaler noe ekstra for å få en garanti for at strømmen vi kjøper er basert på miljøvennlige løsninger. Dette gjøres gjennom strømleverandøren, og kostnaden er minimal (ca 0,01 øre/kwh). Tabell 3. Tabellen viser hvor mange tonn CO2 kommunen slipper ut, og kostnadene for å bli klimanøytral. (Tallene er hentet fra 2008 og forutsetter at kommunale biler i gjennomsnitt bruker 0,9 l bensin/ mil) Ant km. Forbruk Utslipp/ Kostnad tonn CO2 Kommunale 120 000 10 800 liter 27 tonn 4050 kr biler Private biler 216 893 19 520 liter 79 tonn 11 850 kr (Arbeidskjøring) Strøm 4 500 000 kwh 450 kr* Totalt 535,3 tonn 16 350 kr * Kostnaden er knyttet til å få en garanti for at vi kjøper grønn strøm Med et utslipp på 106 tonn CO2 fra privatbiler og kommunale biler får vi en årlig kostnad på ca 16 000 kroner til kjøp av klimakvoter. For å bli klimanøytral må man i tillegg til klimaregnskapet ha målsettinger for egen bedrift, og legge til rette for at samfunnet rundt skal kunne gjøre miljøvennlige valg. Her er det 17
naturlig at vi knytter dette opp til de målsettingene som blir vedtatt i forbindelse med denne planen. Aktuelle tiltak Kommunen kan velge å bli klimanøytral innen XXXX. I en klimanøytral verden får vi fortsatt fine vintre. 18
6. Produksjon av energi i Gjerstad 6.1 Vannkraft Nedre deler av Gjerstadvassdraget utnyttes til vannkraft av Egelands Verk AS. I forhold til potensiale for nye anlegg har NVE utarbeidet en nasjonal analyse over potensielle småkraftverk. I analysen er Gjerstad utelatt på grunn av at hele kommunen dekkes av vernet av Gjerstadvassdraget. Det er imidlertid fremdeles en åpning for at noen anlegg kan gjennomføres også i et slikt vernet vassdrag, forutsatt at man ikke griper for mye inn i vassdragets vannføring. Det største potensialet ligger sannsynligvis i Prestfossen hvor det foreligger en tillatelse fra NVE i forhold til å sette i gang produksjon av strøm, men på grunn av lav lønnsomhet med dagens priser er utbyggingen ikke kommet i gang. For øvrig er det også andre mindre sideelver som kan ha et potensiale, men i en større sammenheng blir det forholdsvis små volumer siden en i liten grad kan påvirke vannstrengen i vernede vassdrag. 6.2 Bioenergi Vedfyring er en kjent utnyttelse av bioenergi i Gjerstad. Utover dette er det et betydelig potensiale i kommunen i forhold til å levere råstoff. Det finnes mange former for bioenergi slik som pellets, flis, ved og halm, men det er sannsynligvis levering av flis som er den mest aktuelle formen for bruk av bioenergi i større anlegg i vårt nærområde. Utover det som i dag brukes til ved er det derfor innenfor flisproduksjon potensialet er størst. Ved er fortsatt den mest brukte bioenergiformen i Gjerstad 19
Hvis rammebetingelsene legger til rette for en bedring på 10-20 øre pr kwh i lønnsomheten, vil dette kunne utløse forholdsvis store utbygginger i Gjerstad. Da vil det lønne seg å få til et fjernvarmeanlegg ved Gjerstadsenteret/ Gjerstadheimen og Gjerstad skole, samt at videre utvidelser på Brokelandsheia bør basere seg på bioenergi. Dette vil kunne gi utbygginger på 2-3 GWh i løpet av forholdsvis kort tid. 6.3 Andre energiformer og enøktiltak Vindkraft Vindkraft har et stort potensiale i Norge, men Gjerstad har ikke de beste forholdene for slik energiutnyttelse. Hvis det skal bli aktuelt med vindkraft i Gjerstad, så ligger dette langt frem, og mulige områder vil også fort kunne komme i konflikt med friluftslivsinteresser. Solenergi Solenergi er enda for dyrt til å konkurrere med andre energiformer der strøm er tilgjengelig, men kan brukes i mindre skala i forbindelse med hytter med mer. Varmepumper Varmepumper har vært på markedet lenge i forskjellige former. Luft til luft varmepumper kan være en viktig investering for å redusere strømforbruket i private husholdninger. Andre varmepumpeløsninger er foreløpig for dyre til å være konkurransedyktige. 20
7. Målsettinger Kommunen skal bli et forbilde for egne innbyggere og nabokommuner i forhold til energibruk. Kommunen skal være offensiv i forhold til satsing på alternative energikilder. I alle nye bygg over 300 m2 skal det være vannbåren varme. I løpet av 5 år skal strømforbruket reduseres fra 4,5 mill kwh til 2,5 mill kwh. For å få dette til må det investeres i sentral driftsstyring og varmepumper, i tillegg til at det investeres i flisfyring på Sunde skole. Utover dette må det være et fokus på Enøk-tiltak i hele kommunen. Ved utskifting av biler skal det være et absolutt krav at utslipp reduseres. I løpet av 3 år skal kommunen ha minst 1 bil som ikke er basert på fossilt brensel. Miljø skal være en faktor ved alle valg av innkjøp i kommunen. Kommunen skal bidra til økt fokus på de positive effektene som god skogskjøtsel har på klimaet. Kommunen skal vise et klima og energiregnskap i årsmeldingen Kommunen skal være klimanøytral innen XXXX 7.1 Aktuelle tiltak Tiltakene under er en oppsummering av tiltakene som er foreslått tidligere i planen. Ny skole på Sunde basert på bioenergi Legge opp til sentral driftsstyring og varmepumper i kommunale bygg Gjennomføre energieffektiviserende tiltak på Gjerstad skole, kommunehuset og andre aktuelle bygninger La enhetslederne få ansvar for energibruken i sine bygninger i budsjettsammenheng. Konvertere sentrumsbygget, gamlebanken, Gjerstadheimen, og Gjerstad skole til bioenergi 21
Sørge for at energiforbruk blir en del av innkjøpsavtaler/ leasingavtaler ved fremtidige kjøp av biler Anskaffe en el-bil/ miljøvennlig bil som kan brukes i forbindelse med persontransport til møter, kurs etc innen utgangen av 2011. Øke fokus på kameratkjøring og andre tiltak som reduserer transportbehovet. Sørge for å synliggjøre en positiv satsning på klima og miljøtiltak i kommunen Gjennomføre prosjekter og undervisning i skolene som retter et spesielt fokus på klima og energitiltak. Øke fokus på kameratkjøring, mindre kjøring av barn til skolen, og andre tiltak som reduserer transportbehovet. I all utbygging der kommunen deltar skal en legge til rette for at miljøvennlige løsninger blir brukt. Kommunen skal legge nye boligområder slik at man får minst mulig transportbehov. Utbygging av gang- og sykkelveger skal ha høy prioritet Det skal fortsatt jobbes for å få sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen på Brokelandsheia Kommunen skal bidra til at skogen i kommunen drives på en slik måte at mest mulig CO2 bindes i skog. Kommunen skal ta kontakt med de andre partnerene i innkjøpssamarbeidet for å få en mer miljøvennlig profil på innkjøpene. Kommunen kan velge å bli klimanøytral innen XXXX. 22
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Fakta om kommunen... 3 2.1 Kommunale utslipp i perspektiv... 5 3. Kommunen som bedrift og eiendomsbesitter... 6 3.1 Kommunale bygninger... 6 3.2 Transport i kommunal tjeneste... 9 4. Kommunen som holdningsskaper, samfunnsaktør og forvalter... 11 4.1 Holdningskapende arbeid... 11 4.2 Kommunen som eiendomsutvikler med samfunnsansvar... 11 4.3 Tilrettelegging for mindre biltransport... 12 4.4 Skogbruk som effektiv opptaker av CO2... 13 4.5 Innkjøpsavtaler... 14 5. Gjerstad som klimanøytral kommune... 16 5.1 Hva er en klimanøytral kommune?... 16 5.2 Klimaregnskap for Gjerstad kommune... 16 6. Produksjon av energi i Gjerstad... 19 6.1 Vannkraft... 19 6.2 Bioenergi... 19 6.3 Andre energiformer og enøktiltak... 20 7. Målsettinger... 21 7.1 Aktuelle tiltak... 21 23