Oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sande kommune 2016

Oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sande kommune 2016 Bildet tatt av Sandes avis FN- dagen2015, Selvik skole 06.04.16

2 Innhold 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 1.2 Informasjon om oversikten... 5 Kilder og statistikk... 5 1.3 Prosess og arbeid med oversikten... 6 1.4 Oppdatering... 6 2. SAMMENDRAG... 6 3. HOVEDTREKK, UTFORDRINGER OG RESSURSER... 9 3.1 Kommuneoverlegens betraktninger og anbefalinger til kommunen i det videre kommunale planarbeidet... 9 3.2 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser... 11 3.3 Oversikt over helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen... 24 4 FAKTAGRUNNLAG - HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER... 28 4.1 Befolkningssammensetning... 28 Figuren viser antall i personer i ulike aldersgrupper bosatt pr. 1/1 2015 i Sande kommune. Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger Kilde: http://khs.fhi.no... 28 4.1.1 Befolkningsutvikling... 28 4.1.2 Befolkningsframskriving... 30 4.1.3 Etnisitet... 31 4.1.4 Personer som bor alene... 32 4.2 Oppvekst- og levekårsforhold... 33 4.2.1 Trivsel i kommunen... 33 4.2.2 Lavinnteksfamilier... 33 4.2.3 Mottakere av sosialhjelp... 34 4.2.4 Arbeidsledighet... 36 4.2.5 Sykefravær... 37 4.2.6 Arbeidsavklaringspenger... 38 4.2.7 Uføretrygd... 38 4.2.8 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå... 41 4.2.9 Frafall videregående skole... 42 4.2.10 Separasjoner og skilsmisser... 43 4.2.11 Barnevern... 44 4.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern)... 44 4.3.1 Fornøydhet med nærmiljøet... 45 4.3.2 Støy... 45

3 4.3.3 Drikkevannskvalitet... 46 4.3.4 Badevannskvalitet... 47 4.3.5 Radon... 47 4.3.6 Godkjente skoler og barnehager... 48 4.3.7 Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing... 48 4.3.8 Sosial støtte(ensomhet)... 51 4.3.9 Valgdeltagelse... 52 4.3.10 Frivillige organisasjoner... 53 4.3.11 Vaksinasjonsdekning (smittevern)... 54 4.3 Skader og ulykker... 55 4.4.2 Trafikkulykker... 57 4.4.3 Brann... 57 4.4.4 Vold og kriminalitet... 57 4.5 Helserelatert atferd... 58 4.5.1 Fysisk aktivitet... 58 4.5.3 Kosthold... 59 4.5.4 Røyk og snus... 59 4.5.5 Alkohol... 60 4.6 Helsetilstand... 61 4.6.1 Overvekt kvinner... 61 4.6.3 Overvekt kvinner og menn ved sesjon... 62 4.6.2 Forventet levealder... 63 4.6.3 Diabetes... 65 4.6.4 Hjerte- og karsykdommer... 67 4.6.5 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma... 71 4.6.6 Smerter... 73 4.6.7 Muskel- skjelettlidelser... 74 4.6.8 Søvnproblemer... 75 4.6.9 Psykiske lidelser... 76 4.6.11 Kreft... 78 4.6.12 Tannhelse... 80 4.7 Prosjektet Gravid og i jobb (2010-2011)... 81 5 OVERSIKT OVER FIGURER... 82

4 LESEVEILEDNING Dokumentet er bygd opp på følgende måte: Kapittel 3: Hovedtrekk, utfordringer og ressurser kan anses som hovedkapittelet. Dette innholder 3.1 Kommuneoverlegens synspunkter. Tabellen 3.2 er en skjematisk gjennomgang av alle temaområdene A-F som er nærmere beskrevet og illustrert med grafer i kapittel 4. Referansenumrene i blått i tabellen henviser til underkapitlene i kapittel 4. I tabellen er det i tilegg til oppsummert status redegjort for mulige årsaker og mulige konsekvenser på de fleste områdene. Folkehelseoversikten er utarbeidet av folkehelsekoordinator Anne Sofie Lauritsen Med tillatelse fra Hege Lorentzen, koordinator i samfunnsmedisin ved Nord Gudbrandsdalens lokalmedisinske institutt (NGLMS) er det brukt i stor grad samme mal som hun har utarbeidet for kommunene i Nord Gudbrandsdalen. Dette er i tråd med veileder til oversiktsforskriften og rådgivning fra Vestfold fylkeskommune. Takk til Mari Nicols Espetvedt i Fylkeskommunens folkehelseavdeling for nyttige råd og tips. 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG Plikten til å ha en folkehelseoversikt er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og i plan og bygningsloven. Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne heretter kalt folkehelseoversikten. Folkehelseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunens oversikt over folkehelse skal bl.a. baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse

5 Krav til folkehelseoversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: A. Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster B. Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) C. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til tur- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser D. Skader og ulykker E. Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker F. Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies 1.2 Informasjon om oversikten Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV SSB og Kostra Kommunen Ungdata Kommuneprofilen.no Kilden er angitt i de enkelte tabellene/figurene. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige

6 variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat et år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene. Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Der verdiene ikke er standardiserte, er det angitt i figurene. Det er også viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av figurene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Det er i dette dokumentet offentlig tilgjengelige statistikker og i mange tilfeller er det et etterslep på disse slik at det er tall fra 2014 eller i noen tilfeller 2013 som er benyttet. I en viss grad er det forsøkt å undersøke via andre kilder at vist trend gjelder også for senere år. 1.3 Prosess og arbeid med oversikten Dette er første gang Sande kommunen utarbeider en fullstendig oversikt over befolkningens helse. På grunn av tidsaspektet har prosessen rundt vurderinger og konklusjoner vært noe mer begrenset enn ønskelig. Oppstart av oversiktsdokumentet er lagt inn i planstrategien for neste periode slik at arbeidet kommer tidligere i gang. Det vil i den forbindelse bli avholdt et folkehelseverksted som gir muligheter til grundig drøfting av utfordringer og ressurser. I denne omgangen har dokumentet vært drøftet i Helse og velferd sine ledermøter, i virksomhet folkehelse, i kommunens tverrfaglige planforum, med leder for frivilligsentralen, kultur og idrettskonsulenten og med kommuneoverlegen. 1.4 Oppdatering De foreliggende grafene og listen med tiltak vil bli oppjustert årlig etter at Folkehelseinstituttet publiserer sine folkehelseprofiler og Kostra publiserer sine nye data. Revidering av hele dokumentet vil skje hvert 4. år og i henhold til planstrategien. Kommunen bruker analyseverktøyet Fremsikt Analyse og noen av grafene er utarbeidet i dette verktøyet, men statistikkgrunnlaget er fra Folkehelseinstistuttets statistikkbank. Dokumentet skal legges tilgjengelig på kommunens hjemmeside. 2. SAMMENDRAG A. Befolkningssammensetning Sande kommune har en sammensetning av befolkningen med hensyn til antall personer i ulike aldersgrupper som er tilnærmet landsgjennomsnittet og et sunt tegn. Kommunen er en attraktiv bostedskommune med høy vekst og nettoinnflytting. Den høye veksten antas å fortsette. Tilgang på boliger vil ha innvirkning på takten på befolkningsveksten. Veksten er

7 positiv for kommunen, men gir utfordringer i forhold til kapasitet på barnehager, skoler, hjemmetjenester og andre kommunale tjenester til befolkningen. Kommunen har en lav andel aleneboende noe som er positivt da dette er en gruppe som ellers er sårbar. Et annet aspekt kan være at boligmarkedet med hensynet til tilgjengelighet på mindre leiligheter/boenheter og boligprisene ikke gjør det attraktivt for denne gruppen å bo i kommunen. Når det gjelder tiltak rettet mot området befolkningssammensetning, som ikke er arealplanlegging, er det under arbeid en revidering av velkomstbrosjyren til nye innbyggere. I forhold til nye landsmenn som kommer tilflyttet har biblioteket og frivillige sentralen ulike tiltak for språktrening og integrering. B. Oppvekst og levekår Når det gjelder trivsel har vi ikke andre indikatorer enn opplysningene fra Ungdata (pkt ref 43.1) som sier at ca 65 % av elevene trives i sine nærmiljøer. Forskjeller mellom de ulike delene av bygda kommer ikke frem. Når det gjelder økonomi er det færre personer i Sande som har sosialstønad som eneste inntekt, og færre familier i lavinntektshusholdninger. Antall barn som lever i familier under medianinntekt har hatt en nedgang. Når det gjelder uføretrygd ligger vi over landgjennomsnittet og trenden er økende. Vi har også fortsatt en større andel frafall fra videregående skole enn landsgjennomsnittet. Andelen legemeldt sykefravær for befolkningen i kommunen ligger høyere enn for fylket og landet for øvrig. Bruken av graderte sykemeldinger ligger omtrent på landsgjennomsnittet men lavere enn fylket. Når det gjelder tiltak for å støtte opp under lavinntektsfamilier har frivilligsentralen, Nav og flyktningetjenesten ulike tiltak som er positive. Blant annet tiltaket alle skal med sikrer barn i flyktningefamilier (og lavinntektsfamilier) medlemskap i en fritidsaktivitet som de ønsker å delta i. C. Fysiske, biologiske, kjemiske og sosialt miljø Sande komme har mange positive naturgitte fordeler med nærhet til skog og kystlinje. Utfordringen er gjennomgående og trygge sykkelveier da infrastrukturen med fylkesveiene på langs og tvers i kommunen gjør det vanskelig med gjennomgående gang og sykkelveier langs disse. Det er biltrafikk og jernbane som er opphav til støy for den delen av befolkningen som er plaget av dette. Det har imidlertid vært få innsendte klager til kommunen på Støyproblemer. Vi vet lite om hvor mange og hvem som bruker tur og løypenettet i kommunen. Når det gjelder skolemiljø ser dette ut til å være bra med hensyn til trivsel på ungdomskolen. 7. klassinger trives bedre og mobbes mindre enn 9. klassene jf. Ungdataundersøkelsen. Antall frivillige organisasjoner og andel av befolkningen som avgir stemmer ved kommune og fylkestingsvalg er indikatorer på et levende lokalsamfunn hvor befolkningen engasjerer seg. Dette ser ut til å være tilfelle i Sande.

8 Kommunen har igangsatt tiltak for bedre å skilte turstier og oppdatere turkart. Flere tiltak i regi av ulike organisasjoner og Frivilligsentralen har som mål å skape møteplasser og styrke ulike gruppers sosiale nettverk. D. Skader og ulykker Kommunen har forholdsvis lite skader behandlet på sykehus sammenlignet med landsgjennomsnittet. Imidlertid ser det ut til at antall sykehusinnleggelser i forhold til dette øker litt slik at trenden er negativ. Vi har hatt en positiv nedgang i antall hoftebrudd (inkl lårbensbrudd) de siste årene noe som kan skyldes at dette området har hatt et spesielt fokus og kommunen har fra 2015 hatt et samarbeid med sykehuset Buskerud med et eget prosjekt om dette. Alle andre typer skader og ulykker innen trafikk, brann og kriminalitet har vi også liten forekomst av. E. Helserelatert adferd Innen dette området har vi svært lite informasjon. Vi vet lite om befolknings kostvaner, fysiske aktivitet og hvordan de selv opplever sin egen helse og hvordan de trives i kommunen. Vi har noen få data fra Ungdataundersøkelsen 2013 som gir et øyeblikksbilde fra ungdomskoleelever at ca 13 % er inaktive og ca 17 % har drukket alkohol det siste året. Når det gjelder bruk av tobakk har vi kun indikatoren fra folkehelseinstituttet: gravide som røyker og snuser ved førstegangs konsultasjon. Her ligger Sande fortsatt høyt sammenlignet med landet og andre sammenlignbare kommuner, men det har vært en meget positiv utvikling siden 2011. Dette kan skyldes den kommunale jordmortjenesten som har over 90 % av de gravide til konsultasjon og som har hatt et spesielt fokus på temaet. Bruk av snus i graviditeten er fortsatt en utfordring og konsekvensene for barnet har man fortsatt for lite kunnskap om. Skolehelsetjenesten har også fokus på tidlig intervensjon for forebygging av tobakk og andre rusmidler blant elever. Tiltaket med tilstedeværelse av ruskonsulent på videregående skole på faste dager for konsultasjoner antas også og ha en god forebyggende effekt. F. Helsetilstand I forhold til de indikatorene som er tilgjengelige på folkehelseinstituttet og som er brukt i dokumentet har en høyere andel av Sandes befolkning enn landsgjennomsnittet utfordringer innen livsstilsrelaterte sykdommer som; overvekt, diabetes, hjerte og karsykdommer, lungesykdommer og muskelskjelettplager. Det er flest menn som har lidelser knyttet til hjerte- og kar og diabetes. Når det gjelder muskelskjelett lidelser og psykiske lidelser er det kvinner som er i overvekt. Tendensen er at medisinbruk for psykiske lidelser øker blant kvinner under 45 år. Når det gjelder antall tilfeller av kreft i befolkningen skiller vi oss ikke ut fra landet for øvrig. I forhold til sosial ulikhet i helse gjelder samme forhold som i landet for øvrig. Forventet levealder relatert til utdanning tilsier at en person i Sande med kun grunnskole har 5 år kortere levetid enn gjennomsnittet for en person med høyere utdanning. Denne forskjellen litt større enn landsgjennomsnittet. Kommunen har noe høyere andel personer med kun grunnskole som utdanning enn landsgjennomsnittet.

9 Situasjonen i forhold til tannhelse er svært positiv og bedre enn landsgjennomsnittet og fylket da 100 % av 3-åringene i Sande er kariesfrie. Oppsummert er Sande kommune ganske gjennomsnittlig på de fleste områdene, men noen utfordringer som det bør tas hensyn til i fremtidig kommunal planlegging er: Fokus på kvalitet og trivselsfremmende tiltak i nye og etablerte boligområder. Tilrettelegging for muligheten til fysisk aktivitet i nærmiljøet ved å tilrettelegge for sammenhengende grøntstruktur og gang sykkelveisystem. Forsette fokus på tidlig innsats for barn og unge og reduksjon av frafall i videregående skole. Videreutvikle og øke innsatsen innen lavterskel tiltak som kan bidra til at befolkningen enkelt kan ta sunne valg og mestre egne helseutfordringer. Vurdere nærmere kartlegging av befolkningens helseadferd 3. HOVEDTREKK, UTFORDRINGER OG RESSURSER 3.1 Kommuneoverlegens betraktninger og anbefalinger til kommunen i det videre kommunale planarbeidet Sande kommunes utfordringer er i hovedsak som for fylket og landet forøvrig, livsstilssykdommer. Det er viktig ikke å se seg blind på små lokale forskjeller, men heller se på den sykdomsbyrden befolkningen utsettes for i mer absolutte tall. Sande scorer høyt på overvekt, KOLS, hjerte- karsykdom, diabetes, slik de fleste gjør. Dette er i stor grad en sykdomsbyrde for befolkningen som kan forebygges ved enkle tiltak, også ved kommunale tiltak. Tallene for kontakt med primærlegetjenesten for ulike diagnosegrupper er usikre da disse baseres på data fra fagsystemer i primærhelsetjenesten som ikke fungerer optimalt. Reseptstatistikken tilsier at vi har et noe høyere forbruk av medikamenter for bl.a. diabetes og hjerte- karsykdom enn andre kommuner. Dette kan tolkes på flere måter; vi har flere syke enn andre, legene er for slepphendte med medikamenter, mulighetene for ikkemedikamentell behandling er dårlig hos oss, og/eller legene våre er flinke til å identifisere pasientene og gi dem behandling. Kommunen ligger lavt på bruk av graderte sykemeldinger. Hva kan gjøres lokalt; Det kan legges til rette for lavterskel fysisk aktivitet nær bostedene. Det betyr bl.a. en arealpolitikk med boligbygging nær rekreasjonsområder i naturen framfor fortetting i sentrumsnære strøk. Helsehensyn i planlegging og konkret arealpolitikk må styrkes betydelig.

10 God tilgang på kostholdsinformasjon i bl.a. skole, fastlegetjeneste. Søke nasjonale myndigheter om å få tillatelse til å begrense tilgang til tobakksprodukter slik at omsetningen til all grupper, spesielt unge, begrenses. Etablere samarbeid mellom NAV og fastlegene slik at sykemeldingsarbeidet kommer i tråd med nasjonale føringer om økt gradering.

11 3.2 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Her beskrives kort utvikling over tid altså, om det er fks er økning i folketallet, hva kan årsakene være til det og hvilke konsekvenser ser kommunen dette kan få. Vurderingene baseres på skjønn og på informasjon fra kap. 4. Blå tall i parentes referer til det underkapittelet hvor det finnes nærmere informasjon og statistikk om nevnte tema. A. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING (ref. 4.1) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Befolkningssammensetning (ref. 4.1) Kommunen har en befolkningssammensetning i de ulike aldersgruppene tilnærmet lik lands-gjennomsnitt, men noen flere (19,3% mot lgj. 18.0 %) i aldersgruppen 0-14 år Befolkningsutvikling (ref. 4.1.1) Kommunen har de siste 10 årene hatt en høy befolkningsvekst som i enkelte år (2008 og 2010) vært rundt 2,7% (L.gj = 1%). Dette vil si en netto-innflytting på 204 personer i 2008, i 2013 var tallet 158. Befolkningsfremskrivninger (ref. 4.1.2) SSB sin fremskrivning av befolkningen viser en fortsatt vekst i kommunen frem mot 2040. Antallet varier i forhold til om man benytter middels eller høy vekstprognose. En ny analyse fra Telemarks-forskning viser også fortsatt vekst selv om denne prognosen viser noe lavere vekst enn SSB. Veksten vil sannsynligvis gjelde alle aldersgrupper. Kommunens lokalisering langs Vestfoldbanen, store utbygginger av nye leiligheter og utvikling av sentrum de siste årene, samt flytting av Europaveien ut av sentrum har gjort kommunen attraktiv for nyinnflytting. Det ser ut til at kommunen er attraktiv for familier med barn og for personer i godt voksen alder. Kommunens attraktivitet både for bosetting og næringsetablering, samt en forskyvning av befolkning i Osloregionen Oslo Drammen Sande er en sannsynlig årsak til at veksten vil fortsette. Veksten i alle aldersgrupper vil gi behov for økning i alle kommunale tjenester fra helsestasjonskapasitet til skolehelsetjeneste, skole og barnehage kapasitet, hjemmesykepleie og eldreomsorg. Med vekst i befolkningen følger også vekst i grupper med sammensatte helseutfordringer inkludert demens. Dette gir økte utfordringer og press på behovet for helse og omsorgstjenester. Attraktivitet i forhold til næringslivet kan på sikt gi flere arbeidsplasser.

12 FORTSETTELSE : A. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING (ref. 4.1) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Etnisitet (ref. 4.1.3) Kommunen har hatt en gradvis økning av andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I 2000 var antallet 315 og i 2015 1063. Over halvparten er fra land i Europa utenom Tyrkia. Ca 100 er fra Afrika og ca 200 fra Asia og Tyrkia. I 2016 skal kommunen i tilegg ta i mot 35 nye flyktninger hvorav 10 mindreårige. Personer som bor alene (ref. 4.1.4) Sande kommune har en lav andel personer som lever alene 5% færre enn landsgjennomsnittet og antallet har vært stabilt siden 2009 Sande kommune har hatt en moderat tilstrømning av innvandrere. Flyktningekrisen i verden er årsak til at kommunen har økt kvoten for mottak flyktninger. Innvandringen gir noen utfordringer i forhold sosialt nettverk og språk. Det er helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Det vil være positivt for kommunen å ha en lav andel av personer som bor alene da disse antas å være en potensielt utsatt gruppe både økonomisk, sosialt og helsemessig (ref Folkehelseinstituttet) B. OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD (ref. 4.2) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Trivsel kommunen. (ref. 4.2.1) Det foreligger ikke data på dette Lavinntektshusholdninger (ref. 4.2.2) Sande har færre husholdninger totalt sett med en lavere inntekt enn standarden EU 60 enn landsgjennomsnittet og de sammenlignbare kommunene. Det har vært en nedgang fra en andel på 8,7 % i 2010 til 8,2 % i 2013. Andelen familier med barn mellom 0-17 år under medianinntekt har minsket siden 2010 hvor vi lå over l. gj. Forholdsvis høye boligpriser. Etablering av nytt høykostnads boligområde ved NJB kan ha medført tilflytting av personer med god inntekt. Det er positivt for Sandesamfunnet at det er få lavinntektshusholdninger, samtidig som det øker sårbarheten til dem som er i denne gruppen og barn i disse familiene kan oppleve at de ikke får delta på lik linje med venner. Prosjektet alle skal med forsøker å nå disse barna og kan avbøte konsekvensene. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død.

13 FORTSETTELSE : B. OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD (ref. 4.2) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Mottakere av sosialhjelp som eneste inntekt (ref. 4.2.3) Færre personer i Sande mottar sosialhjelp enn landsgjennomsnittet i aldersgruppen 25-66 år, men andelen personer med samme ytelse i aldersgruppen 18 24 år er høyere enn både fylkets og landets gjennomsnitt. Arbeidsledighet (ref. 4.2.4) Det har vært svingninger i andel arbeidsledige personer mellom 15 og 74 år fra 2008 til 2014. I 2014 var det 147 ledige personer omtrent like mange menn som kvinner, men fra 2012 til 13 var det en nedgang i gruppen arbeidsledige mellom 15 og 29 år. Sykefravær (ref. 4.2.5) Bruken av graderte sykemeldinger har økt noe som er positivt, selv om ligger under gj. For fylket Andel legemeldt sykefravær i kommunens bef. var i 2013 på 6,1 og 6,2 i 2014. Gj. Snitt for fylket og landet er 5,4. For kommunal forvaltning var sykefraværet på ca 10 % i 2014, svak nedgang i 2015. Kommunen bruker graderte sykemeldinger i noe mindre grad enn fylket for øvrig, men er på nivå med landsgj. Arbeidsavklaringspenger (ref. 4.2.6) Status for februar 2016 viser at det var 215 personer som fikk arbeidsavklaringspenger. Dette er en andel på 3,7 % som er lavere enn landsgj. på 4,4%. Gode tjenester fra NAV som gir rett ytelse til rett tid. Høyt frafall fra videregående skole. Generelle svingninger I arbeidsmarkedet Lavt utdanningsnivå påvirker den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet. Det er relativt få arbeidsplasser i egen kommune, men pendlingsomlandet er stort pga. Jernbanen. Reisevei kan allikevel ha innvirkning for noen. Årsakene til sykemeldinger er komplekse og sammensatte: fysisk og psykisk sykdom, belastninger i livssituasjon, livsstilsfaktorer, usikker arbeidssituasjon, utdanningsnivå, holdninger til og praksis i forbindelse med sykmeldinger og uføretrygding, jobbtilbud i området og bortfall av arbeid for innbyggere uten høyere utdanning. Endringer i arbeidssituasjon og økt krav til effektivitet og innsparinger kan være en medvirkende årsak. Regelendring har medført økt fokus på bruk av gradert sykemelding Arbeidsledighet kan ha en negativ innvirkning på helsetilstand. Ved nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Dårlig helse følger generelt sett en sosial gradient som gjør at med dårlig økonomi øker risikoen for helseproblemer.

14 FORTSETTELSE : B. OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD (ref. 4.2) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Uføretrygd (ref. 4.2.7) Andelen uføretrygdede totalt var på 10,1 % i perioden 2012 2014, dette er likt med fylket og litt mer enn landet( 9,2). Tallene har vært stabile siden 2007. I aldersgruppen 18-44 år har det vært en svak økning fra 2, 7 til 2,9% i denne perioden. Det er flest uføre i aldersgruppen 45-66 år (19,8% landsgj er 18,1) Grunnskole som høyeste utdanningsnivå (ref. 4.2.8) Flere av innbyggerne i Sande enn landet for øvrig har grunnskole som høyeste utdanning. Trenden er positiv og andelen personer med høgskoleuniversitetsutdannelse øker noe. Frafall Videregående skole (4.2.9) Frafall fra videregående skole i perioden 2012 til 2014 var på 27% noe som er litt høyere enn landsgj. på 24% og fylket på 26. Selv om det ikke ser ut til at foreldrenes utdanningsnivå har samme innvirkning på frafallet i Sande som i landet for øvrig er det 44 % av elevene med frafall som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning og 19 % som har foreldre med høyskole/ universitetsutdanning Separasjoner skilsmisser (ref. 4.2.10) Det har vært noenlunde stabilt med antallet separasjoner og skilsmisser de siste årene. I 2014 var det 20 skilsmisser og 27 seperasjoner Regelendring har medført at ordning med tidsbegrensede uførepensjon har opphørt og flere av disse har fått varig uføretrygd. Sande er en landbruksbygd, mange var tidligere tilknyttet denne næringen, samt hjørnestensbedriften Sande papermill som sysselsatte mange ufaglærte frem til nedleggelse i 2002.Nærhet arbeidsmarkedet i Drammen Oslo regionen kan friste unge til å slå seg ned der etter endt utdanning. Foreldrenes utdanning påvirker ungdommens valg. Generelle årsaker til frafall: Psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, dårlige grunnleggende ferdigheter, skoletretthet, feilvalg, vanskelige hjemmeforhold, rusproblemer.. Lavt utdanningsnivå i befolkningen gir utfordinger innen folkehelse da utdanning Ikke fullført vidergående skole gir begrensninger ved søking av jobb. Jobbmarkedet for ufaglærte er generelt vanskelig.

15 C. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ (ref. 4.3) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Barnevern (ref. 4.2.11) Andel barn med barneverstiltak i Sande var på 4,6 % i 2014 og 4,8 % i 2015. Det er omtrent på landsgjennomsnittet. Nærmiljø (4.3.1) I ungdataundersøkelsen 2013 svarte 65 % av ungdomskoleelevene at de var fornøyde med nærmiljøet sitt. Støy (4.3.2) Miljørettet helsevern har mottatt få klager på støy de siste årene. Det har vært mottatt klager på støy fra skytebane, støyklage fra boliger nær landbruksområde, samt noen få klager på støy fra dyrehold. Støy fra vegtrafikk er kartfestet i støysonekart. Drikkevannskvalitet (4.3.3) En stor andel av befolkningen 93,5 % har tilgang på drikkevann av god kvalitet med lavt innhold av E. coli bakterier landsgjennomsnittet er på 91,6. Badevannskvalitet (4.3.4) Det tas årlige badevannsprøver på utvalgte strender i Sande. Skjervika, Kverntangen, Nordre Jarlsberg brygge og Hagasand. Badevannskvaliteten har stort sett vært god de siste 3 badesesongene. Ved en prøvetakingsrunde har den vært mindre god på noen punkter, men akseptabel. Risikofaktorer for barn er foreldres psykiske helsetilstand, rus og vold i hjemmet. Støykartet viser områder utsatt for vegtrafikkstøy i Sande. Jernbanen som går langs bygda fra nord til sør generere også støy og vibrasjoner. Skytebanen på Holm utgjør en støykilde når det er aktivitet der. Kommunen har 2 vannverk som de fleste innbyggerne er tilknyttet med relativt god vannkvalitet og få private brønner. Sporadiske prøver med noe dårligere vannkvalitet skyldes som oftest værforhold, for eksempel store nedbørsmengder i forkant av prøvetakingen. Dette er fordi kloakk kan gå ukontrollert ut på grunn av for stor belastning av avløpsnettet. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatte for risikofaktorer øker sannsynligheten for at de klarer seg bra. Toleranse for støy er meget individuelt. Støy spesielt om natten kan gi søvnforstyrrelser og psykiske plager dersom det er konstant. Positivt at mange har tilfredsstillende drikkevann, men negativt med få vannkilder dersom det oppstår et forurensingsproblem Risikoen for å bli syk ved bading i friluftsbad (badestrand e.l.) i Norge er normalt liten. Dette skyldes bl.a. at det er få badestrender/badeplasser som ligger nær utslipp av avløpsvann.

16 FORTSETTELSE: C FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ (ref. 4.3) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Radon (4.3.5) I et radonprosjekt fra 2010 til 2014 ble det målt gjennomsnittlig radonnivå (årsmiddelverdi) på 112 Bq/m 3, noe som overskrider tiltaksgrensa på 100 Bq/m 3 for 186 boliger. Over 50% overskrider tiltaksgrensa. Radon i skoler og barnehager følges opp i forbindelse med tilsyns- og godkjenningsprosesser. Flere av virksomhetene har målt verdier over tiltaksgrensa og oppfølgende målinger og tiltak gjennomføres fortløpende. Godkjente skoler og barnehager etter forskrift til Miljørettet helsevern (4.3.6) Det er 6 skoler i Sande kommune. En videregående skole, en ungdomsskole og 4 barneskoler. Skolene, bortsett fra Kjeldås skole, ble godkjent i år 1999/2000. Kjeldås skole er ikke godkjent. Imidlertid vil ikke godkjenningsstatus i seg selv gjenspeile hvorvidt skolen er i tråd med kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Det er 8 barnehager i kommunen, 3 kommunale og 5 private. Barnehagene er godkjente, bortsett fra 2 private som mangler fullstendige godkjenninger. og erstattes. Radongrass finnes i de fleste berggrunner,men mest i granitt og alunskifer. Radongass er en luktfri edelgass som har liten evne til å binde seg til andre kjemiske stoffer og kan derfor lett trenge inn i bygningene sammen med jordluft, gjennom sprekker i grunnmur. Konsentrasjon av radongass i jordluft kan være svært høy. Jordluft siver inn i bygninger fordi lufttrykket i inneluften er ofte lavere enn i grunnen. Begge barnehagene uten godkjenning har planer om å bygge nye barnehagebygg. Etter slike byggeprosesser vil det bli behov gjennomgang av barnehagene og nye godkjenninger. En av de kommunale, Skafjellåsen, som har en gammel godkjenning, skal også erstattes av en ny barnehage. Alle skolene og barnehagene, har hatt tilsyn de siste årene, etter forskrift om miljørettet helsevern, og det foreligger en statusoversikt over åpne og lukkede avvik, som oppdateres jevnlig. Virksomhetene i sentrum har hatt en utfordring med tanke på vedlikehold som har blitt utsatt/uteblitt, siden det er planlagt at disse skal rives. Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft og er den viktigste årsaken til dette etter røyking. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefales at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier ( Forholdene rundt miljø og helse som inneluft og sikkerhet på uteområder i barnehager og skoler har virkning på barnehagebarns og elevers hverdag og deres helse. Blant annet kan dårlig inneklima gi hodepine, trøtthet og økte allergiplager.

17 FORTSETTELSE: C. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ (ref. 4.3) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Trivsel og mobbing i skolen (4.3.7) Trivsel 89% av 7. klassingene og 85 % av 10. klassingene trives på skolen. Det er omtrent som landet for øvrig.andelen som trives har vært stabil, men økt litt for 7. klassingene den siste perioden. Mobbing Det er 4,5% i 7 klasse som har opplevd mobbing (l.gj er på 7,1) og 8, 8% i 10. trinn (l.gj. er 7.2). I 7.trinn er det flest jenter som er utsatte, men det er guttene som er mest utsatt i 10. klasse. Sosial støtte (4.3.8) Ensomhet I Ungdataundersøkelsen var det i 2013 1 % av ungdomskoleelevene som oppgav at de følte seg ensomme (lgj. 18 %) Trivsel kan variere fra elevkull til elevkull og etter hvilke fokus skolen har. Mot satsingen i Sande antas å ha hatt en positiv innvirkning på trivsel. Mobbing: Sammensatte og komplekse forklaringer avhengig av skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer. Lettere å mobbe gjennom sosiale medier Årsaker til ensomhet kan være spredt boligbygging og dårlig frekvens på offentlig transport. Trivsel påvirker motivasjon til å lære som igjen påvirker riskoen for frafall fra skolen Mobbing forårsaker fysiske og psykiske plager og redusert livskvalitet hos den som er utsatt. Ensomhet kan føre til nedstemthet/psykiske plager og opplevelse av isolasjon. Valgdeltagelse (4.3.9) Valgdeltagelse på 65% er 5% mer enn landsgjennomsnittet Frivillige organisasjoner (4.3.10) Ca 75 frivillige lag registrert i 60 % av ungdomskole elevene oppgav at de var medlem i en organisasjon (ungdata 2013) 4av 10 ungdommer er ikke med i en org. Etter fylte 10 år. Høy valgdeltagelse i 2014 kan skyldes at det også var folkeavstemming om kommunesammenslåing. Høy valgdeltagelse oppfattes som positivt for lokalsamfunnet og tegn på lokalt engasjement. Vaksinasjonsdekning (4.3.11) Kommunen har hatt en stabilt høy vaksinasjonsdekning over år. Rundt 98 % av barna (2 og 9 år, 96 % av 16 åringene) fullvaksineres mot ca 93 % landsgjennomsnittet. 223 elever over 16 år er vaksinert mot hjernehinnebetennelse Helsestasjon når nesten alle barn i kommunen. Spesielt i russetiden er ungdom utsatt for smittsom hjernehinnebetennelse. Elevene på Sande videregående fikk tilbud om vaksinasjon på skolen slik at det var lett å få tatt vaksinen. Lite smitte i befolkningen. Smittefaren er stor der ungdom samles og det er høy dødlighet ved hjernehinnebetennelse. Det er også fare for andre ettervirkninger som kan påvirke helsetilstanden til den som har hatt sykdommen.

18 D. SKADER OG ULYKKER (ref. 4.4) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker (4.4.1) Statistikken fra folkehelseinstituttet viser at Sande ligger under landsgj. når det gjelder sykehusinnleggelser for skader. men dett gjelder kun 20% av skadene. Innkludres poliklinisk behandling ligger Sande sammen med Re dårligst an med hensyn til andel skader. Disse kommunene har en negativ trend når det gjelder flere av skadene som er undersøkt. Der det har vært en nedgang i skader i Sande er ifht lårbensbrudd og i forhold til kne, leggbrudd. Hoftebrudd (4.4.2) Vi har hatt en positiv utvikling i forhold til nedgang i antall lårbensbrudd. Antallet ligger på rundt 20 pr. år 19 tilfeller i 2012,24 i 2013 og 16 i 2014. I 2014 var 14 av tilfellene over 65 år. Det pågående hoftebruddsprosjektet vil se på flere faktorer som gir fare for fall og se nærmere på beskyttende faktorer. Trafikk (4.4.2) Når det gjelder antall skadde og drepte i trafikken har kommunen en veldig positiv utvikling, med ingen drepte de siste 7 årene og få alvorlige skadde. 3 i 2013 og 1 i 2015. Brann (4.4.3) Det var utrykning på 10 bygningsbranner inkludert pipebrann i 2014 (2 ) og 12 utrykninger inkludert pipebrann (3) i 2015. I 2014 var det et dødsfall. Årsaken til at antall behandlede skader er stor i Sande kan være nærhet til sykehus og legevakt i Drammen. Årsaker til fall og hoftebrudd: Indre faktorer: bla. tidligere fall, medisin-bruk, sykdommer. Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag med mer) Årsak til nedgang i fall og hofebrudd: Spesielt fokus over år på hoftebrudd og forebygging. Årsaken til nedgang i drepte og skadde i trafikken er først og fremst omlegging av ee18 til 4 felts motorvei utenom sentrum. Fartsnedsettelse på 319 og 313 og utbygging av gang sykkelveinett bidrar til nedgangen Skader og ulykker gir den utsatte redusert funksjon og livskvalitet. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er store for de alvorlige skadene og ulykkene. Et hoftebrudd antas å koste mellom 300 000 og en million pr. år. I tilegg medfører det mye smerte for den enkelte og redusert livskvalitet. Ulykker og skader har store konsekvenser for helse og livskvalitet avhengig av ulykkens alvorlighetsgrad. Økonomiske konsekvenser for berørte og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Nedgang i trafikkrelaterte ulykker er positivt for sandes innbyggere.

19 FORTSETTELSE: D. SKADER OG ULYKKER (ref. 4.4) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Vold og kriminalitet (4.4.4) Det var 16 anmeldte voldssaker i 2013 hvorav 2 familievold. I 2016 var det også 16, men 6 registret som familievold. Noe økning i meldinger til barnevernet som omhandlervold fra 2014 til 2015. Annen kriminalitet Det var registret 492 tilfeller av annen kriminalitet i 2013 og 410 i 2015 Tallene er små og det antas å være store mørketall. Stort fokus på denne problematikken både fra politiet og kommunen kan bidra til åpenhet og bedre oversikt Økning av meldinger kan bl.a. ha sammenheng med økt tilstedeværelse på skolene. Økt kompetanse og fokus på området kan også bidra til flere meldinger. Vold har store konsekvenser for den som utsettes, spesielt barn som utsettes for vold fra personer de har en nær relasjon til er sårbare og kan få problemer videre i oppveksten med fks psykiatri og rus. E. HELSERELATERT ATFERD ref. 4.5 Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Fysisk aktivitet (4.5.1) Det var 12,7 % av ungdomskoleelevene som i ungdataundersøkelsen 2013 svarte de var lite fysisk aktive, det er omtrent som landet for øvrig. Røyking og snus (4.5.2) Andel gravide som oppgir at de røyker ved førstegangs kosultasjon hos lege/jordmor er fortsatt høy og over landsgjennom- snittet, selv om det har vært en meget positiv trend med en halvering av andelen fra 22% perioden 2006 og 13% i perioden 2010 til 2014 viser lokal opptelling for 2015 at 18,5% av de gravide røyker eller snuser (ikke standardiserte tall.) Alkohol (4.5.3) 17 % av elevene på ungdomskolen oppgav at de hadde drukket alkohol 1 eller flere ganger i løpet av siste året av en slik mengde at de hadde følt seg tydelig beruset. Dette er litt mer enn landsgjennomsnittet. Vi har ingen oversikt over aktivitetsnivået til befolkningen for øvrig. Årsaker kan være kopiering av vaner hos foreldre, jevnaldrende og søsken (rollemodellering), holdninger, normer og regler i omgivelsene, ønsket om å framtre som voksen, mestring av tristhet, ensomhet og depresjon, vektkontroll. Nedgangen i gravide røykende kan skyldes høyt fokus på dette hos kommunens jordmortjeneste hvor over 90 % av de gravide går til kontroll. Generell kunnskap tilsier at ungdom drikker mindre alkohol enn tidligere. Når det gjelder befolkningen for øvrig har vi ikke noen opplysninger som sier noe om alkoholvanene. Det er stor helsegevinst ved å unngå røyk å snus. Snusing i svangerskapet gir risiko for fosteret som på mange måter er lik risikoen ved røyking i svangerskapet, og kan blant annet gi økt risiko for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Det er også indikasjoner på at snusing kan føre til svangerskapsforgiftning, leppe- og ganemisdannelser og øke risikoen for neonatal apne. dette omtales i Nasjonalt folkehelseinstitutts rapport.

20 F. HELSETILSTAND (ref. 4.6) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Overvekt Gravide Kvinner (4.6.1) Andelen gravide med overvekt ved begynnelsen av svangerskapet har vært stabil siden 2010 på 41 % Menn og kvinner ved sesjon (4.6.2) Andelen her er 25 % (21% lgj.) Som har en vekt (KMI) som betegnes som overvekt eller fedme. Forventet levealder (4.6.3) Levealderen for kvinner på 81,2 år og for menn på 77,8 år er ganske nær lgj. som er på henholdsvis 78,2 og 82,8. Forskjellen i forventet levealder for den delen av befolkninggen med videregående skole eller mer er 5,07 år (lgj. 4,83) mer enn den delen av befolkningen som har kun grunnskole. Diabetes (4.6.4) Det er et høyt antall personer i kommunen mellom 0-74 år (31,9 pr. 1000 som benytter diabetes-medikamenter i forhold til lands-gjennomsnittet ( 27,5 pr. 1000). Dette utgjør 270 personer årlig. Det er en overvekt av menn. Etter en betydelig nedgang mellom 2008 og 20011 er det en svak økning igjen. Hjerte- og karsykdommer (4.6.5) Noe økning fra 2011 til 2013 i antall innbyggere fra 0-74 år som benytter legemidler mot hjertekarsykdommer (ca 20 pr. år). Kontakt med fastlege og sykehusinnlegelser høyere enn landsgj. Medisinbruken gjelder flere menn enn kvinner. Det er en svak nedgang i dødlighet av denne lidelsen, ca 5 pr år, hvorav 4 menn. Arvede levevaner i forhold til kost og lav fysisk aktivitet er mulig årsak. Det bemerkes at tallene er små, men de to indikatorene til sammen antyder en tendens i befolkningen. Levvevaner er mulig årsak til forskjellen i levealder. Sykdomsårsak: Arv, overvekt, for lite fysisk aktivitet. Sykdomsårsak: Arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Mulige konsekvenser er fare for diabetes og hjerte karsykdommer. Skade av blodårer og indre organer, økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon, nyresvikt, nedsatt syn, nedsatt følsomhet i beina, impotens hos menn. For tidlig sykdom og død.

21 FORTSETTELSE: F. HELSETILSTAND (ref. 4.6) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Lungesykdommer (KOLS) (4.6.6) Bruken av kols og astmamedisiner i aldersgruppen over 45 år har økt jevnt siden 2008, men flatet noe ut 2013. Årlig tar 357 personer ut medisiner for denne lidelsen, 220 av disse er kvinner. Sykehusinnleggelser har vært relativt stabilt på ca 12 personer årlig, flere kvinner enn menn. Dødligheten av Kols har hatt en nedgang for Sande er antallet ca 2 pr. år. Smerter (4.6.7) Bruken av reseptbelagte smertestillende midler hatt en svak nedgang de siste årene, men det har vært en økning i bruken blant kvinner over 45 år. Sammenlignet med landsgjennomsnittet hvor dette gjelder 218 personer pr. 1000 innbygger gjelder det 232 pr 100 i Sande. Det vil si i underkant av 2000 enkeltpersoner. Muskel skjelett (4.6.8) Flere personer pr 1000 innbyggere (280) som er i kontakt med fastlege eller legevakt for muskel skjelletplager enn landsgjennomsnittet (260). Dette gjelder 2337 personer årlig 2012-2014 Sovemedisiner (4.6.9) Bruken av reseptbelagte sovemedisiner er ikke særlig urovekkende. Vi har ikke andre indikatorer som kan si noe om hvor mange søvn er et problem for. Sykdomsårsak: Røyking, forurensning i arbeidsmiljøet eller utendørs, arvelige faktorer, allergi og overfølsomhet. Mange ulike lidelser som det benyttes smertestillende medisiner for, vanligst er kroniske muskelskjelettlidelser. Arv, over-, under- og feilbelastning, skader. Lite forebyggende aktiviteter som kan hindre og dempe utvikling av disse plagene. Sammensatte årsaker fysiske psykiske lidelser, livsstil, databruk som påvirker døgnrytmen, endret døgnrytme for barn ved helgesamvær etter samlivsbrudd, nattamming. Pustebesvær, hoste, tretthet, psykiske og sosiale konsekvenser Kroniske smertelidelser er en av de største årsakene til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Psykiske lidelser. Konsentrasjonsproblemer manglende mestring i det daglige. Sykefravær.

22 FORTSETTELSE: F. HELSETILSTAND (ref. 4.6) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Psykiske lidelser (4.6.10) Både med hensyn til bruk av primærlege og bruk av medisiner ligger kommunen bedre an enn de sammenlignbare kommunene. 1133 personer tar ut årlig legemidler for dette og det er en overvekt av kvinner under 45 år. Utviklingen har vært stabil for hele aldersgruppen de siste årene, men en økning i gruppen kvinner under 45 år øker. Kreft (4.6.11) Det har vært en årlig økning av krefttilfeller årlig i perioden 2003-2012 fra 43 til 47 i perioden 2004-2014, 26 tilfellene er menn. Ca 10 personer i Sande dør årlig av kreft. Forekomsten av kreft er omtrent på landsgjennomsnittet. Tannhelse (4.6.12) Antall kariesfrie barn og ungdom er flere i Sande enn fylkesgjennomsnittet. I 2015 hadde ingen 3 åringer i Sande karies mens fylkesgjennomsnittet (f.gj) var på 95. av 5 åringene var 85% kariesfrie (f.gj. 82 %) og 70 % av 12-åringene ( f.gj. 59%) når det gjelder 18 åringene var det 20, 4 % som var kariesfrie det er likt med fylkes gjennomsnittet. Årsak t il psykiske lidelser kan være tap av nære relasjoner, samlivsbrudd, konflikter, psykiske plager, rusmisbruk eller vold i familien, mobbing på skolen, digital mobbing, ensomhet, traumatiske opplevelser, arvelige faktorer. Et høyere krav til teoretisk kunnskap i skolen og mindre praksisfag kan også være belastende i tillegg til mer konkurranse i hverdagen. Årsaken til at det er lavere forekomst av dette i Sande kan ha sammenheng med at det er et lite lokalsamfunn og mange har muligens et godt sosialt nettverk. Tendens med økning i den yngre aldersgruppen gjelder hele landet. God tannhygiene blant hele befolkningen. Nedsatt arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd, større dødelighet. Konsekvenser for barn. Positiv utvikling over år som øker den enkeltes almennhelse.

23 FORTSETTELSE: F. HELSETILSTAND (ref. 4.6) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Gravide i jobb (4.7) (prosjekt i kommunal forvaltning) Flesteparten av alle gravide ansatte ble før prosjektet sykemeldt i svangerskapsuke 22-25. Ved å innføre faste samtaler med sin leder og jordmor (trepartsamtaler) tre ganger i løpet av graviditeten, jobbet de fleste til og med svangerskapsuke 32 samt flere jobbet frem til svangerskapsuke 37 hvor foreldrepermisjonen etter loven starter. Årsak til høyt sykefravær kan være at graviditet og fødsel oppfattes mer som en sykdom enn en normaltilstand, forventninger om at alle skal være «glade og friske», konkurransesamfunnet. Flere sykemeldinger Større påtrykk etter keisersnitt. Diabetes ved overvekt. Fokus på gravide i jobb i Sande kommune som arbeidsplass, har redusert sykemeldinger

24 3.3 Oversikt over helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Listen under er ikke uttømmende. Noen tiltak vil også tilhøre flere kategorier, men nevnes kun i en. Eksisterende tiltak er basert på informasjoner samlet inn fra de ulike sektorene gjennom arbeidet med den årlige handlingsplanen, og i samtale med ulike virksomheter. (Tiltak som startes opp for første gang i 2016 er merket med*) A. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Eksisterende tiltak Tiltak 2016 Utvikling av nye ulike boligtyper i sentrum (sentrumsplan)tilpasset ulike bobehov. velkomst brosjyre til nye innbyggere med bl med turforslag i Sande, er under redigering Integreringsarbeid: Språk kafe på biblioteket i regi av frivilligsentralen Språkkafe fortsetter. Flyktningvenn (flyktninger besøker norske familier)10-12 familier i dag Flyktningvenn fortsetter. Internasjonal kvinnegruppe (Rødekors ) Kvinnegruppe fortsetter. B. OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD Eksisterende tiltak Tiltak 2016 Svømmekurs for flyktningebarn Svømmekurs for flyktningebarn fortsetter Gi videre Sande Sande (bruktlager for klær, møbler, utstyr til flyktninger og andre med lav inntekt) Gi videre fortsetter Alle skal med fortsetter Alle skal med fritidsaktivitetstilbud for barn i lavinntektsfamilier. 100% prosjektstilling stilling rådgiver familier med lavinntekt med målsetting om aktivitet og arbeid(3 årig prosjekt, fattigdomsmidler) Prosjektet Bekjempelse av barnefattigdom fortsetter

25 C. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Eksisterende tiltak Tiltak 2016 Ca 75 frivillige lag og foreninger. Sosialt miljø Sosialt miljø Småbarnstreff, sosial møtested for småbarnsforeldre Alle nevnte grupper videreføres. Besøksvenn (Røde kors) Samtalegruppe for svaksynte (blindeforundet) Ungdomsklubb (danseverksted, rockeverksted) Fysiske tiltak Vedtatt trafikksikkerhetsplan med Fysiske tiltak handlingsplan både fysiske og ikke Følger plan for utbygging av G- fysiske tiltak. sykkelveier. *Flere ulike nærmiljøanlegg igangsettes ved Selvik skole ( kunstgressbane, løpebane, tursti/sykkelsti, sandvolleyballbane osv) Biologisk og kjemisk miljø Badevannsprøver *Oppstart av 2 turskiltprosjekter; kyststien og pilegrimsleden Vannprøver av fiskeelver Prøvetaking av drikkevann Biologisk og kjemisk miljø Prøvetaking av de ulike vannkildene er årlige rutiner. D. SKADER OG ULYKKER Eksisterende tiltak Tiltak 2016 Fortsettelse av Tryggelokalsamfunnsarbeid med satsinger: Fortsettelse av arbeidet med Trafikksikker kommune. 1 barnehage godkjenning av barnehager og skoler. (Haga) godkjent i 2015 Sjøsikkerhetsdag gjennomføres også Sjøsikkerhetsdagen 2015 for 7. kl. 2016 gjennomført Fokus på sjøsikkerhet for de største Sjøsikkerhetsfokus på NJB barnehage barna i barnehagen fortsetter Si fra kampanje 2videregående klasse Strøbøttetiltaket fortsetter Strøbøtteutdeling til personer over 75 år Balansegrupper fortsetter Fallforebygging blant eldre personerbalansegrupper Hoftebruddsprosjektet fortsetter, bla *med opprettelse av Tai chi grupper og Hoftebruddsprosjektet D-vitaminkampanje Forebygging av vold i nærerelasjoner ved utarbeiding av handlingsplan og gjennomføring av 3 fagdager. Årlig el- sikkerhetsdager for 9. klassinger Fortsette oppfølig av planen, ny rullering av TS plan i 2018 Planen sluttføres våren 2016 og implementering starter umidddelbart.

26 E. HELSERELATERT ADFERD Eksisterende tiltak Tiltak 2016 Tidlig intervensjon, tobakks og rusforebyggende arbeid ved skolehelsetjenesten og helsestasjon o Ungdom o Gravide MOT holdnings skapende arbeid rettet mot ungdomskole og videregående elever. SLT Kriminalitetsforebyggende arbeid Ruskonsulent faste dager på videregående skole for konsultasjoner Barnevern til stede ungdomskolen og på alle barneskolene Helsesøster til stede på alle skolene Ulike internasjonale temadager markeres på skolene: o Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. o Verdensdagen mot tobakk(tobakksfri dag) 31. mai Trygghetsdag for Russen, årlig i samarbeid med skolen, trygg trafikk statens vegvesen Aktiviteten (lavterskel møtested for personer på dagtid) Samtalegrupper 5.-6. klasse To hjem Samtale grupper Det er ditt valg Zippys venner samtalegrupper om følelser og grenser Sandetun aktivitetsenter har ulike aktiviteter rettet mot seniorer i kommunen (se kommunens nettside senior i Sande ) Fysisk aktivitet Grønn resept for personer med livstilproblematikk. 2 grupper på 12 personer i 2015 Økt fokus på trening i 7. klasse for å nå mål om deltagelse i H. Maraton Kosthold Fokus på sunn og økologisk mat i SFO Fem om dagen i flere barnehager. Fokus på sunn mat, veiledning og matlagingskurs for funksjonshemmede og ansatte tilknyttet virksomhet bolig og fritid. Tiltaket fortsetter med utvidelse fra høsten - 16 med fortsatt fokus på reduksjon av bruk av snus og tobakk i svangerskapet. Ved konsultasjoner hos jordmor registres tobakksbruk og registreringen vil fortsette. Tiltakene fortsetter. *Helsefremmende og forebyggende fokus innen ernæring og fysisk aktivitet for barn og elever i barnehage og skole styrkes med en fysioterapeutstilling gjennom prosjektet helse i hvert barn. Markering av verdensdagene fortsetter. Trygghetsdagen for russen 14. mars 2016 *Vaksinasjon mot hjerenhinnebetennelse er gjennomført på 223 elever ved videregående i 2016 *Oppstart 2016: Bordtennis for menn *Oppstart 2016: Sittedans (Seniordans Fysisk aktivitet En gruppe videreføres våren 2016, videre drift og utvikling er et ressurs og prioriteringsspørsmål. *7. klasse på Haga deltar på Holmestrand maraton.

27 F. HELSETILSTAND Eksisterende tiltak Tiltak 2016 Dialogkafe for kreftpasienter og pårørende. Dialogkafeen fortsetter. Vaksineringsprogram ved helsestasjon/skolehelsetjenesten Kid kurs (kurs i mestring av mild til moderat depresjon (virksom het psykisk helse) Spe og småbarnsteam for gravide og nyfødte Barsel grupper Fødselsforberedende kurs Fokus på tidlig intervensjon for barn i Risikofamilier (BIR)Ansatte er i et opplæringsprogram ved Borgestadklinikken. Tverrfaglig og tverrsektoriell ressursgruppe for barn og unge (helsesøster, barnevern, PPT..?) *Vaksinasjon mot hjernehinnebetennelse er gjennomført på 223 elever ved videregående i 2016 Kid- kurs gjennomføres 2 ganger pr.år *Du- kurs depresjons/belastningsmestring for ungdom på videregåendde skole gjennomføres i løpet av 2016

Sande (Vestfold) 28 4 FAKTAGRUNNLAG - HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Begrunnelsene for valg av indikatorer er hentet fra folkehelse instituttets statistikkbank. 4.1 Befolkningssammensetning Begrunnelse for bruk av indikator: Grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne typen informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. For Sande betyr dette at vi ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder fordeling av innbyggere i de ulike aldersgruppene, men litt flere i den yngste aldersgruppen. 19,3 % av bef. er mellom 0 15 år (l.gj. er 18,0) og 4,1 % er 80 år l.gj. er 4,3) Figur nr. 4.1.1: Befolkningsutvikling fra 2012 2014 2015 80 år + 75-79 år 65-74 år 45-64 år 25-44 år 2015 15-24 år 0-14 år 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 Figuren viser antall i personer i ulike aldersgrupper bosatt pr. 1/1 2015 i Sande kommune. Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger Kilde: http://khs.fhi.no 4.1.1 Befolkningsutvikling Begrunnelse for bruk av indikator: Befolkningsutvikling blir generelt sett vurdert som en viktig indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden.

29 For Sande betyr dette at kommunen har hatt en høy befolkningsvekst de siste årene. Den prosentvise veksten varierer fra år til år med topper i 2008 og 2010 på rundt 2,7 0%. I 2014 var veksten på 1 % som er omtrent på nivå med landsgjennomsnittet. Nettoinnflyttingen var på 204 personer i 2008, 48 personer i 2009 og 158 personer i 2013 og 81 personer i 2015. Figur nr. 4.1.2: Befolkningsutvikling fra 2012 2014 Figuren viser prosentvis vekst fra 2012 til 2014. Differansen mellom befolkningsmengden 1. januar et gitt år og folkemengden 1. januar året før. Kilde: http://khs.fhi.no (grafer utført i Fremssikt analyse) Figur nr. 4.1.3: Innflytting og Utflytting 2000-2015 Figuren viser antall personer som flytter inn og ut fra Sande kommune Kilde www.kommuneprofilen.no

30 4.1.2 Befolkningsframskriving Begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, 2008-2009, Samhandlingsreformen For Sande betyr dette at en forventer en fortsatt høy vekst i årene fremover. En analyse gjort av Telemarksforskning viser at kommunen har en høy attraktivitet som bostedskommunen og at det er sannsynlig med fortsatt vekst i årene som kommer. Uten tilflytting vil folkrtallet i 2040 være estimert til 11431, ved normal tilflytting 13194 personer og ved høy innflytting14182. Figur nr.4.1.3: Fremskrevet befolkningstall fra 2000 til 2040 etter grad av estimert innvandring Figuren viser estimert befolkningstall i Sande fra 2000 til 2040 etter 3 ulike vekstalternativer. www.kommuneprofilen.no

31 4.1.3 Etnisitet Begrunnelse for bruk av indikator: Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. For Sande betyr dette at vi har hatt en gradvis økning av andel innvandrere og norskfødte med innvandrererforeldre over flere år. I 2000 hadde kommunen totalt 315 innvandrere i 2015 1063. Over halvparten (744) var i 2015 fra europeiske land utenom Tyrkia, i underkant av 100 personer er fra Afrika og ca 200 fra Asia med Tyrkia og land i mellom og sør Amerika. I 2016 har kommunen besluttet å ta i mot 35 nye flyktninger hvorav 10 mindreårige. Figur nr. 4.1.4: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 2002-2014 17 15 13 11 9 7 5 2010 2011 2012 2013 2014 2015 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Figuren viser Antall og andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar (totalt og fordelt på landbakgrunn), i prosent av befolkningen. Kilde: http://khs.fhi.no

32 4.1.4 Personer som bor alene Begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. For Sande betyr dette at kommunen har nesten 5% færre enehusholdninger enn landet for øvrig. Tallet har vært relativt stabilt på 13,1% fra 2009 til 20013. I 2014 var det en liten økning til 13,4%. Landsgjennomsnittet er på 18,3%. Figur nr.4.1.4: Personer som bor alene, 2009-2014 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 2009 2010 2011 2012 2013 2014 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger, opplysninger fra GAB-registeret (Grunneiendommer, Adresser, Bygninger) og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Oppdateringene i Det sentrale folkeregister (DSF) gjøres delvis ved de lokale Ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Personer som ifølge Folkeregisteret er bosatt på en institusjon, regnes å tilhøre en felleshusholdning. Mange personer som faktisk bor på institusjoner, f. eks. alders- og sykehjem, er registrerte som bosatte i privatbolig (sammen med ektefelle). Kilde: http://khs.fhi.no

33 4.2 Oppvekst- og levekårsforhold 4.2.1 Trivsel i kommunen Begrunnelse for valg av indikator: Kommunen skal i henhold til folkehelseloven bl.a. fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kunnskap om innbyggernes trivsel i kommunen kan være et nyttig verktøy i folkehelsearbeidet. God folkehelse innebærer at flest mulig trives i hverdagen. Det foreligger ikke noen data i forhold til hvordan Sandes befolkning trives eller om det er lokale forskjeller på trivsel og opplevelse av kvalitet av bomiljøet i de ulike delene av bygda. 4.2.2 Lavinnteksfamilier Begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. http://khs.fhi.no «Barn og ungdommer i lavinntektsfamilier opplever sin helse som dårligere enn barn og ungdommer flest gjør, og disse forskjellene er enda større når vi spør foreldrene,» (Sandbæk og West Pedersen, 2010)Ref også ungdataundersøkelsen Vestfold 2013. For Sande betyr dette at vi har færre husholdninger totalt sett med en lavere inntekt enn standarden EU 60 enn landsgjennomsnittet og de sammenlignbare kommunene. Det har vært en nedgang fra en andel på 8,7%i 2010 til 8,2% i 2013. Barn i husholdninger under medianinntekt har hatt en positiv utvikling fra 10,7 % i 2010 (l.gj 9%) til 8,9 % i 2013. Figur nr. 4.2.1: Lavinntekt (husholdninger), EU60, alle aldre, 2008-2013 13 12 11 10 9 8 7 6 5 2009 2010 2011 2012 2013 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke

34 Figur nr.4.2.2: Lavinntekt (husholdninger), EU60, 0-17 år 13 12 11 10 9 8 7 6 5 2009 2010 2011 2012 2013 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Figurene 4.2.1 og 4.2.2 og viser andel personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 50 % og 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. Definisjon EU60 : EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. Statistikken omfatter bosatte personer i «faktisk» bostedskommune, ikke folkeregistrert kommune der disse ikke er den samme. Studenthusholdninger er ikke inkludert. 4.2.3 Mottakere av sosialhjelp Begrunnelse for valg av indikator: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid.

35 For Sande betyr dette at vi har en lave andel personer som mottar sosialhjelp enn landsgjennomsnittet i aldersgruppen 25-66 år, men andelen personer med samme ytelse i aldersgruppen 18 24 år er høyere enn både fylkets og landets gjennomsnitt. Figur nr. 4.2.1: Mottakere av sosialhjelp, 18-24 år, 3 års glidende gj.snitt. 11 10 9 8 7 6 5 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 hele landet 18-24 år Vestfold 18-24 år Sande (Vestfold) 18-24 år Stokke 18-24 år Øvre Eiker 18-24 år Holmestrand 18-24 år Re 18-24 år Figur nr. 4.2.2: Mottakere av sosialhjelp, 25-66 år, 3 års glidende gjennomsnitt. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 hele landet 25-66 år Vestfold 25-66 år Sande (Vestfold) 25-66 år Stokke 25-66 år Øvre Eiker 25-66 år Holmestrand 25-66 år Re 25-66 år Figurene 4.2.1 og 4.2.2 viser begge andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året etter alder,(øverst 18 24 år, under 25 til 66 år) i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no

36 4.2.4 Arbeidsledighet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. For Sande betyr dette at det har vært svingninger i andel arbeidsledige i aldersgruppen 15-74 år fra 2009 til 2014. Det har vært en nedgang i andel arbeidsledige i gruppen 15-29 år fra 2013 til 2015. I 2015 var det 117 arbeidsledige personer, omtrent like mange kvinner som menn og 39 under 29 år. Sammenlignet med hele landet og aldersgruppen 15-74 år har Sande noe høyere arbeidsledighet, men den er lavere enn gjennomsnittet for Vestfold fylke. Figur nr 4.2.3.: Andel registrerte arbeidsledig i prosent av befolkningen (15-29 år og 30-74 år) 2000-2015 i Sande Figuren viser utviklingen i andel av befolkningen i Sande, i henholdsvis aldersgruppene 15-29 år og 30-74 år, som er arbeidsledige. Kilde www.kommuneprofilen.no

37 4.2.5 Sykefravær Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. I behandling av for eksempel hjerneslag, hjertelidelser og muskel- og skjelettlidelser legges det nå større vekt på aktivitet og tidlig opptrening enn tidligere. Samtidig kan det ikke sees bort i fra at det å komme for tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt. Bruk av graderte sykemeldinger kan også føre til en såkalt innlåsningseffekt som innebærer at innsatsen for å komme tilbake i full jobb reduseres og at terskelen for å få sykemelding senkes. Kilde: Arbeid og velferd nr 3. 2011: Gradert sykemelding - omfang, utvikling og bruk (NAV).Muskel- og skjelettlidelser, kroniske smerter og psykiske lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. Kilde: Folkehelseinstituttet For Sande betyr dette at vi ligger omtrent på landsgjennomsnittet med bruk av graderte sykemeldinger. Dette er lavere enn gjennomsnittet for fylket. Det har vært en jevn økning de siste årene både for de fleste kommunene og for landet. Andel legemeldt sykefravær i kommunen var i 2013 på 6,1 og 6,2 i 2014. Gj. Snitt for fylket og landet er 5,4. Det er muskelskjelettplager og psykiske lidelser som forårsaker flest sykemeldinger. (Kilde NAV For kommunal forvaltning var sykefraværet (legemeldt og egenmeldt på ca 10% i 2014 med en svak nedgang ved utgangen av 2015). (Kilde kommunen) Figur nr. 4.2.4: Graderte sykemeldinger 2006 2012 26 24 22 20 18 16 14 12 10 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, alder 16-69 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no

38 4.2.6 Arbeidsavklaringspenger Begrunnelse for valg av indikator: Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. Kilde: Folkehelseinstituttet For Sande betyr dette at status februar 2016 var det 215 personer som fikk arbeidsavklaringspenger. Dette er en andel på 3,7 % som er lavere enn landsgj. på 4,4%. (kilde: NAV) 4.2.7 Uføretrygd Begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. For Sande betyr dette at andelen uføretrygdede totalt var på 10,1 % i perioden 2012 2014, dette er likt med fylket og litt mer enn landet( 9,2). Tallene har vært stabile siden 2007. I aldersgruppen 18-44 år har det vært en svak økning fra 2,7 til 2,9% fra 2007-2014. Det er flest uføre i aldersgruppen 45-66 år (19,8% landsgj er 18,1) vi ligger litt høyere enn landsgjennomsnittet på antall uføretrygdede, men på samme gjennomsnitt som Vestfold fylke i aldersgruppen 45-66 år. I aldersgruppen 18 66 år var det i perioden 2012 til 2014 årlig ca 600 med uførepensjon i Sande.

39 Figur nr.: 4.2.5 Uføretrygde 18-44 år, 3 års glidende gjennomsnitt, 2007 2014 3,8 3,6 3,4 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Figuren viser andel personer befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 44 år som mottar stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold. Disse har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no Figur nr.: 4.2.6 Uføretrygde 45-66 år, 3 års glidende gjennomsnitt, 2007 20014 27 25 23 21 19 17 15 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Figuren viser andel personer befolkningen i alderen 45 - t.o.m. 66 år som mottar stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold. Disse har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no

40 Figur nr. 4.2.7: Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år 11 10 9 8 7 6 5 4 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Øvre Eiker 18-24 år Holmestrand 18-24 år Re 18-24 år Vestfold 18-24 år Sande (Vestfold) 18-24 år Stokke 18-24 år Figuren viser andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året 18-24 år, i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: http://khs.fhi.no Figur nr. 4.2.8: Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år 4,5 4 3,5 3 2,5 2 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 hele landet 25-66 år Vestfold 25-66 år Sande (Vestfold) 25-66 år Stokke 25-66 år Øvre Eiker 25-66 år Holmestrand 25-66 år Re 25-66 år Figuren viser andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året 25-66 år, i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: http://khs.fhi.no

41 4.2.8 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 For Sande betyr dette at det er en litt større andel i befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanning enn det som gjelder for gjennomsnittet i landet og fylket. Forholdet gjelder for alle aldersgrupper. Trenden er positiv ved at andelen med kun grunnskole minker, og andelen personer med høgskole- universitetsutdanning øker. Figur nr.:4.2.9 Grunnskole som høyeste utdanning, 30-39 år 24 22 20 18 16 14 12 10 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 hele landet 30-39 år Vestfold 30-39 år Sande (Vestfold) 30-39 år Øvre Eiker 30-39 år Holmestrand 30-39 år Re 30-39 år Stokke 30-39 år Figuren viser andel personer i alderen 30-39 år med grunnskole som høyeste fullførte utdanning i prosent av alle med oppgitt utdanningsnivå. Årlige tall. Data er hentet fra Statistikk sentralbyrås Nasjonale utdanningsdatabase (NUDB) Kilde: http://khs.fhi.no

42 4.2.9 Frafall videregående skole Begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet For Sande betyr dette at vi hadde et frafall fra videregående skole i perioden 2012 til 2014 på 27% noe som er litt høyere enn landsgj. på 24% og fylket på 26. Selv om det ikke ser ut til at foreldrenes utdanningsnivå har samme innvirkning på frafallet i Sande som i landet for øvrig er det 44 % av elevene med frafall som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning og 19 % som har foreldre med høyskole/universitetsutdanning. Figur nr.:4.2.13 Frafall fra videregående skole Figuren viser andel elver som ikke fullfører videregående skole. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: http://khs.fhi.no (Graf fremsikt analyse)

43 Figur nr.: 4.2.14 Frafall etter foreldrenes utdanningsnivå. 70 60 50 40 30 20 10 0 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 Sande (Vestfold) Grunnskole andel (prosent), standardisert Sande (Vestfold) Videregående andel (prosent), standardisert Sande (Vestfold) Universitet/høgskole andel (prosent), standardisert Figuren viser sammenhengen mellom elevers frafall i videregående skole i Sande totalt og foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: http://khs.fhi.no 4.2.10 Separasjoner og skilsmisser Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet For Sande betyr dette at det har vært lite variasjoner i antall separasjoner og skilsmisser fra 2010 til 2014. I 2014 var det 20 skilsmisser og 27 separasjoner. Kilde: www.ssb.no

44 4.2.11 Barnevern Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet For Sande betyr dette at andel barn med barnevernstiltak er på 4,8 %, dette er likt med landsgjennomsnittet. Det har vært en liten økning fra 2014 hvor andelen var 4,6 %. Kilde: kostra. Figur nr.:4.2.14 Frafall etter foreldrenes utdanningsnivå Figuren viser andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år. Figur fra fremsikt analyse Kilde: kostra 4.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Nærmiljøene der vi lever og bor kan enten fremme eller hemme mulighetene for god helse. Helsefremmende nærmiljøer legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. Et viktig virkemiddel for å påvirke til sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Det gjelder både tilrettelegging for gange og sykling, men også ved at lokale tjenester og tilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet slik at det er mulig å være aktiv i nærmiljøet. Videre er det viktig at en i nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet gjennom grønne områder, gang- og sykkelveier, lekeplasser og liknende. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet 2014.

Hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande Re Stokke 45 For Sande betyr dette at lokaliseringen med lang kystlinje og nærhet til store skog og friluftsområder med tur og løypenett i nærheten av de fleste boligområdene er et potensiale til å kunne utøve utendørsaktiviteter av ulike slag. Det foreligger ikke informasjon i dag om hvordan og av hvem de ulike turområdene benyttes av. I ungdataundersøkelsen 2013 svarte ca 65% av ungdomskoleelevene at de var fornøyd med nærmiljøet sitt. 4.3.1 Fornøydhet med nærmiljøet Figur nr. 4.3.1: Fornøydhet med lokalmiljøet, ungdomskoleelever 2013 Figuren viser andel ungdomsskoleelever som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet der du bor? Kilde Ungdataundersøkelsen utført av NOVA Kilde: http://khs.fhi.no 4.3.2 Støy Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade.. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy. Søvnforstyrrelser er trolig den største helseplagen som følge av trafikkstøy. Kilde: Folkehelseinstituttets temasider om hørsel og støy, 2014

46 Støykartet viser områder utsatt for vegtrafikkstøy i Sande. Det er Europavei 18 som utgjør den største støykilden i kommunen, deretter Fylkesvei 313 fra Sande sentrum og nordover og Fylkesvei 319 fra Selvik skole og nordover. Jernbanen som går langs bygda fra nord til sør generere også støy og i noen grad vibrasjoner for boliger langs traseen. Skytebanen på Holm genererer støy i de periodene den er i aktivitet. Miljørettet helsevern har mottatt få klager på støy de siste årene. Det har vært mottatt klager på støy fra skytebane, støyklage fra boliger nær landbruksområde, samt noen få klager på støy fra dyrehold.(kilde: Interkommunalt Miljørettet Helse Vern Vestfold) 4.3.3 Drikkevannskvalitet Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Kilde: Folkehelseinstituttet For Sande betyr dette at en stor andel av befolkningen 93, 5 % har tilgang på drikkevann av god kvalitet med lavt innhold av E. coli bakterier landsgjennomsnittet er på 91,6. Det er to vannverk i kommunen og få private brønner. Få vannkilder kan gi sårbarhet ved akutt forurensing. Figur nr. 4.3.1 andel personer knyttet til vannverk med god kvalitet 120 100 80 60 40 20 Serie1 0 Figuren viser andelen personer tilknyttet vannverk med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen mtp. E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Årlige tall. Kilde: http://khs.fhi.no

47 4.3.4 Badevannskvalitet Risikoen for å bli syk ved bading i friluftsbad (badestrand e.l.) i Norge er normalt liten. Dette skyldes bl.a. at det er få badestrender/badeplasser som ligger nær utslipp av avløpsvann. Det er vist at risikoen for å bli syk ved bading i forurenset vann øker med økende innhold av tarmbakterier i vannet. Helsemyndighetene kan derfor stille hygieniske krav til badevannskvaliteten, bl.a. for å hindre sykdomsoverføring ved bading. Som analyseparametre er valgt indikatorbakteriene termotolerante koliforme bakterier. Det er bakteriegrupper som normalt forekommer i stort antall i tarmkanalen hos mennesker og varmblodige dyr, og som derfor når de forekommer indikerer at vannet er fekalt påvirket og derfor kan inneholde sykdomsfremkallende agens. (Folkehelseinstituttet) Det tas årlige badevannsprøver på utvalgte strender i Sande. Skjervika, Kverntangen, Nordre Jarlsberg brygge og Hagasand. Badevannskvaliteten har stort sett vært god de siste 3 badesesongene. Ved en prøvetakingsrunde har den vært mindre god på noen punkter, men akseptabel. Sporadiske prøver med noe dårligere vannkvalitet skyldes som oftest værforhold, f.eks store nedbørsmengder i forkant av prøvetakingen. Dette er fordi kloakk kan gå ukontrollert ut på grunn av for stor belastning av avløpsnettet. 4.3.5 Radon Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefaler Statens strålevern at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier (Statens strålevern). Miljørettet helsevern har bidratt til et radonprosjekt hvor resultater av radonmålinger i privatboliger er samlet i tidsrommet 2010 til 2014. Dataene er nå kartfestet, jf kart for Sande kommune. I prosjektet ble det målt radon på 186 eiendommer i Sande kommune. Det ble målt et gjennomsnittlig radonnivå (årsmiddelverdi) på 112 Bq/m 3, noe som overskrider tiltaksgrensa på 100 Bq/m 3. Over halvparten av boligene har radonnivåer som overskrider tiltaksgrensa. 30% av boligene har radonnivåer mellom 100 og 199 Bq/m 3 og 26 % av boligene har radonnivåer over maksimumsgrensa på 200 Bq/m 3. Radon i skoler og barnehager følges opp i forbindelse med tilsyns- og godkjenningsprosesser. Flere av virksomhetene har målt verdier over tiltaksgrensa og oppfølgende målinger og tiltak gjennomføres fortløpende.(kilde: Interkommunalt miljørettet helsevern Vestfold)

48 4.3.6 Godkjente skoler og barnehager Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for barn i barnehager og elever i skolene. God kvalitet i skoler og barnehager kan også bidra til å utjevne sosial ulikhet. Det er 6 skoler i Sande kommune. En videregående skole, en ungdomsskole og 4 barneskoler. Skolene, bortsett fra Kjeldås skole, ble godkjent i år 1999/2000. Kjeldås skole er ikke godkjent. Imidlertid vil ikke godkjenningsstatus i seg selv gjenspeile hvorvidt skolen er i tråd med kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Det er 8 barnehager i kommunen, 3 kommunale og 5 private. Barnehagene er godkjente, bortsett fra 2 private som mangler fullstendige godkjenninger. Begge disse barnehagene har planer om å bygge nye barnehagebygg. Etter slike byggeprosesser vil det bli behov gjennomgang av barnehagene og nye godkjenninger. En av de kommunale, Skafjellåsen, som har en gammel godkjenning, skal også erstattes av en ny barnehage. Alle skolene og barnehagene, har hatt tilsyn de siste årene, etter forskrift om miljørettet helsevern, og det foreligger en statusoversikt over åpne og lukkede avvik, som oppdateres jevnlig. Virksomhetene i sentrum har hatt en utfordring med tanke på vedlikehold som har blitt utsatt/uteblitt, siden det er planlagt at disse skal rives og erstattes..(kilde: Interkommunalt miljørettet helsevern Vestfold) 4.3.7 Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet For Sande betyr dette at dette at trivselen for elevene i 7. og 10. trinn er bra og tilsvarende landet for øvrig. Den har vært ganske stabil de siste årene på 89 % for 7. klassinger og 89 % for 85%. For 10. klassingene.

49 Figur nr.: 4.3.2 Trivsel på skolen, 10. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt Figuren viser andel 10 klasse elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på Ungdataunder-søkelsen 2013. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no (graf fra Fremsikt analyse) Mobbing Begrunnelse for valg av indikator. Mobbing er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser (Fosse 2006). Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, "vondt i magen" og svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager (Nordhagen 2005). Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge mobbing i skolen. Det er dessuten viktig å følge med på statistikk over andelen som har vært utsatt for mobbing for å si om hvordan iverksatte tiltak fungerer, og for å kunne drive lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. For mer informasjon om mobbing og psykisk helse, se Folkehelseinstituttets rapport nr. 1/2011 om helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (<http://www.fhi.no/dokumenter/1b2e13863a.pdf>). Fosse, G. (2006): Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood. NTNU. Nordhagen R, Nielsen A, Stigum H (2005): Parental reported bullying among Nordic children: a population-based study. Child Care Health Dev 2005

50 For Sande betyr dette at det er flere elever enn landsgjennomsnittet som har opplevd mobbing hvis man ser på 7. og 10. klassetrinn sammen. Det ser ut il å være en forskjell mellom klassetrinnene her hvor det er 4,5% i 7 klasse som har opplevd mobbing (l.gj er på 7,1) og 8, 8% i 10. trinn (l.gj. er 7.2). I / er det flest jenter som er utsatte, men det er guttene som er mest utsatt i 10. klasse. Figur nr.: 4.3.5 Andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing 2014/15 Figuren viser Andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt. I Elevundersøkelsen brukes begrepet mobbing som: gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Kilde: utdanningsdirektoratet årlige elevundersøkelser. Kilde: http://khs.fhi.no

51 4.3.8 Sosial støtte(ensomhet) Ensomhet og mangel på sosial støtte forringer livskvaliteten, påvirker menneskers mestringsressurser og medfører risiko for dårligere helse. Vi kan derfor se på dette som utfordringer som er av spesiell interesse i folkehelsearbeidet. Forskningen på ensomhet og sosial støtte har brukt ulike spørsmål og rapporterer litt ulike tall. Et fellestrekk ved resultatene er at de tyder på at deltagelse er en viktig samlende faktor; det å ikke være i utdannelse, arbeid eller annen aktivitet påvirker naturlig nok muligheten for å knytte og opprettholde bånd. Dårlig helse og/eller økonomiske problemer kan også påvirke mulighetene for deltagelse. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet 2014. For Sande betyr dette at det var litt flere elever ved kommunens ungdomskole en landet for øvrig som oppgav at de følte seg ensomme når undersøkelsen ble gjennomført i 2013 Figur nr. 4.3.6 Ungdomskoleelever som opplever ensomhet 25 20 15 10 5 2012-2014 0 Figuren viser andel ungdomsskoleelever som har vært ganske mye eller mye plaget av ensomhet. Ungdataundersøkelsen 2013 Kilde: http://khs.fhi.no

52 4.3.9 Valgdeltagelse Begrunnelse for valg av indikator: Valgdeltakelse kan brukes som et mål på deltakelse og engasjement i samfunnet. Kilde: Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. En kunnskapsoppsummering: <http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/2014-23.pdf>; Sosial kapital - Teorier og perspektiver: <https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/316/sosial-kapital-teorier-ogperspektiver-en-kunnskapsoversikt-med-vekt-pa-folkehelse-is-1797.pdf>; For Sande betyr dette at kommunen har en relativt høy valgdeltagelse 65 % sammenlignet med landet for øvrig (60%) og de sammenlignbare kommunene. Ved stortingsvalget var det 80% deltagelse i kommunen og 78% på landsbasis. Figur. Nr.: 4.3.7 Avgitte stemmer i prosent av stemmeberettigede ved kommune- og fylkestingsvalg. 70 60 50 40 30 20 Serie1 10 0 Statistikken omfatter resultater kommunestyre- og fylkestingsvalget i2015. Det hentes inn tall for personer med stemmerett, hvor mange som stemte, forkastede stemmer, blanke stemmer og godkjente stemmer. Kilde: http://khs.fhi.no

53 4.3.10 Frivillige organisasjoner Begrunnelse for valg av indikator: Medlemskap i en fritidsorganisasjon kan være en indikator på deltakelse i lokalsamfunnet. Ved å delta i organisasjoner kan man danne seg et nettverk som igjen kan virke positivt på psykisk helse. Frivillig sektor representerer en betydelig ressurs og bidrar til engasjement, meningsfulle aktiviteter og utfører viktige samfunnsoppgaver. Et rikt og mangfoldig organisasjonsliv er av stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd. Frivillighet er viktig som folkehelseressurs, og kan knyttes til blant annet livskvalitet, psykisk helse, friluftsliv og idrett, trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Mennesker som deltar i frivillig arbeid ser ut til å ha bedre tilfredshet med livet og bedre mestringsfølelse enn de som ikke deltar. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet 2014. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, fant forskerne som gjennomførte HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at alle som konsumerte kultur i en eller annen form, opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og hadde mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke var så opptatt av kultur. Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende. Kilde: Bedre helse med kultur. En artikkel fra NTNU Det er registret ca 75 frivillige lag og foreninger i Sande. I Ungdata undersøkelsen 2013 oppgir 60% av ungdomskoleelevene at de er medlem i en fritidsorganisasjon. 4 av 10 oppgir at de ikke er med i en organisasjon etter fylte 10 år.

54 4.3.11 Vaksinasjonsdekning (smittevern) Smittsomme sykdommer er ikke lenger det største folkehelseproblemet i Norge, men for å holde disse sykdommene i sjakk, er det svært viktig å opprettholde et godt smittevern og et effektivt vaksinasjonsprogram. Kilde: Folkehelseinstituttet For Sande betyr dette at de aller fleste barna følger det anbefalte vaksinasjonsprogrammet landsgjennomsnittet ligger på en dekningsgrad rundt 93 %. For 2015 er dekningsgraden i følge helsestasjon på 98 % for 2 åringer og 9 åringer og på 96 % for 16 åringer. Alle over 16 år fikk i 2015 tilbud om vaksine mot hjernehinnebetennelse og 223 elever ble vaksinert. Figur: Vaksinasjonsdekning i prosent, 5 års glidende gjennomsnitt, 2006-2014 År 2 år 9 år 2006-2010 2007-2011 2008-2012 2009-2013 2010-2014 Vaksine Difteri-vaksine 96,4 97 96,6 97,2 95,9 Hib-vaksine 97,2 97,3 97 97,3 96,7 Kikhoste-vaksine 96,6 97,2 97 97,1 96,1 Kusma-vaksine...... 95,1 95,3 Mesling-vaksine**...... 95,1 95,3 MMR-vaksine 95,4 95,2 95,2.... Polio-vaksine 96,4 97 96,6 97 95,9 Stivkrampe-vaksine 96,4 97 96,6 97,2 95,9 Pneumokokk.... 92,8 94,2 93,7 Vaksine mot røde hunder...... 95,1 95,3 Vaksine Difteri-vaksine 95,5 95,2 95 95,6 96 Hib-vaksine : : : : : Kikhoste-vaksine 95,5 95,2 95 95,8 96,1 Kusma-vaksine...... 96,9 97,3 Mesling-vaksine**...... 96,9 97,3 MMR-vaksine 94,7 95,9 95,8.... Polio-vaksine 95,3 95 94,8 95,6 96 Stivkrampe-vaksine 95,7 95,2 95 95,6 96 Pneumokokk.... : : : Vaksine mot røde hunder...... 96,9 97,3 Tabellen viser andelen barn som er fullvaksinerte mot henholdsvis meslinger, kusma, røde hunder, MMR (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder), kikhoste, difteri, stivkrampe, polio og Haemophilus influenzae type B (Hib) og pneumokokk ved henholdsvis 2 og 9 års alder, i prosent av alle barn i aldersgruppen 2 år og 9 år. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 5-årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no

55 4.3 Skader og ulykker Begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. For Sande viser statistikken at vi ligger under landsgjennomsnittet og lavere enn sammenlignbare kommuner når det gjelder innleggelse på sykehus for skader. Men dette er kun 20 % av totalt antall skader i kommunen. Ser vi på skader registrert i NPR (Norsk skaderegister) som også inkluderer poliklinisk behandlede skader (ved legevakt) ligger vi nest dårligst an i Vestfold. Sammen med Re kommune har vi en negativ trend av alle skadene som er undersøkt. Vi har hatt en positiv utvikling i forhold til nedgang i antall lårbensbrudd, men ligger høyt på andre skader som er undersøkt som indre skader og forgiftning. Noen svar i forhold til bruddskader vil vi muligens kunne finne gjennom kommunens pågående hoftebruddsprosjekt. Når det gjelder situasjonen i forhold til forgiftninger bør dette undersøkes nærmere. Skadene om er undersøkt i rapporten er: Kraniebrudd og hjernerystelse, indre skader, håndleddsbrudd, hoftebrudd, lårbensbrudd, brudd i kne/legg og forgiftninger. Det er mulig at nærhet til sykehus/legevakt har innvirkning på antall behandlede skader. Når det gjelder antall skadde og drepte i trafikken har kommunen en veldig positiv utvikling, med ingen drepte de siste 7 årene og få alvorlige skadde. Vi har også få tilfeller og en positiv trend med nedgang i antall skadde og drepte i forhold til områdene vold og annen kriminalitet. Når det gjelder meldinger til barnevernet som omhandler vold har dette økt noe fra 2014 til 2015. I forhold til brann i bygninger var det et mer tilfelle av pipebrann i 2015 enn i 2014.

56 Figur nr.: 4.4.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker inkl. hoftebrudd 2008-2014 15 13 11 9 7 5 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Figuren viser antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) på grunn av skade /ulykke i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år.(behandlinger ved legevakta er ikke med her) Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no Figur nr.: 4.4.2 Sykehusinnleggelser, lårbensbrudd 2,7 2,5 2,3 2,1 1,9 1,7 1,5 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Figuren viser antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) på grunn av lårben/hoftebrudd på somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no

57 4.4.2 Trafikkulykker 2013 2014 2015 Totalt antall personer 21 9 3 skadde/døde Totalt antall ulykker 11 6 2 Døde 0 0 0 Hardt skadde 3 2 1 Lettere skadd 18 7 2 Kilde: Statens vegvesen 4.4.3 Brann 2013 2014 2015 Bygningsbranner Ingen tall 8 2 9 3 pipebrann Antall døde i brann 1 0 Kilde: Drammensregionenes brannvesen 4.4.4 Vold og kriminalitet 2013 2014 2015 Meldte tilfeller av vold totalt 16 9 16 Familievold 2 11 6 Annen form for kriminalitet 492 422 410 Kilde : Lensmannskontoret i Sande Meldinger til barnevernet som omhandler vold har økt noe fra 25 i 2014 til 33 i 2015. Dette innebærer en eller flere av kategoriene: Barn vitne til vold i hjemmet/ Høy grad av konflikt hjemme/ Barn utsatt for fysisk vold/barn utsatt for psykisk vold/ Barn utsatt for seksuelle overgrep

58 4.5 Helserelatert atferd 4.5.1 Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig at barn skal oppnå normal vekst og utvikling og for å kunne utvikle motorisk kompetanse, muskelstyrke og kondisjon. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minimum 60 minutt hver dag. I tillegg bør barn og unge utføre aktiviteter med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir større muskelstyrke og styrker skjelettet. Helsedirektoratet anbefaler videre at voksne er moderat fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke. Det vil si å utføre aktiviteter som gir raskere pust enn vanlig, for eksempel rask gange. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 75 minutter aktivitet med høy intensitet hver uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge Det var 12,7 % av ungdomskoleelevene som i ungdataundersøkelsen 2013 svarte de var lite fysisk aktive, det er omtrent som landet for øvrig. Vi har ingen oversikt over aktivitetsnivået til befolkningen for øvrig. Figur nr.: 4.5.1 Andel ungdomskoleelever 2013 med liten fysisk aktivitet Figuren viser andel ungdomsskoleelever som svarte et av alternativene «1-2 ganger i måneden», «sjelden» eller «aldri» på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Kilde ungdata 2013 Kilde: http://khs.fhi.no

59 4.5.3 Kosthold Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan sykdom forebygges. Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Matvarer merket med Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen. Det anbefales bl.a. å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Kilde: Helsedirektoratet. Kostholdsråd. Virkemidlene for å fremme sunne valg ligger i all hovedsak utenfor helsesektoren, og samarbeidet med andre sektorer, frivillige organisasjoner og private aktører er viktig. Dette er en felles oppgave. Ansvaret på tvers av sektorer må i større grad synliggjøres. Kilde: Meld.St.34 Folkehelsemeldingen 2012-2013. God helse felles ansvar. Det foreligger ikke informasjon om befolkningens kostvaner. 4.5.4 Røyk og snus Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Bruk av snus øker risikoen for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule og har flere andre negative effekter. Snus øker risikoen for dødfødsel og for tidlig fødsel. Kilde: Helsedirektoratet. Sykdom og helseskader ved snus. Undersøkelser i Norge har vist tydelige sosioøkonomiske forskjeller i røyking blant voksne, men ikke for bruk av snus. Kilde: ØF-notat 13/2014 For Sande betyr dette at andel gravide som oppgir at de røyker ved førstegangs konsultasjon hos lege/jordmor er fortsatt høy og over landsgjennom- snittet, selv om det har vært en meget positiv trend med en halvering av andelen fra 22% perioden 2006 og 13% i perioden 2010 til 2014 viser lokal opptelling for 2015 at 18,5% av de gravide røyker eller snuser (ikke standardiserte tall. )Ca. halvparten av de som røkte og alle som brukte snus sluttet i løpet av svangerskapet.

60 Figur nr.:4.5.2 Røyking, gravide kvinner, 10 års glidende gjennomsnitt, 25 20 15 10 5 2005-2009 2006-2010 2007-2011 2008-2012 2009-2013 2010-2014 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Andel gravide som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 5- årsperioder. Kilde: http://khs.fhi.no 4.5.5 Alkohol Begrunnelse for valg av indikator. Bruk av alkohol er forbundet med en rekke sosiale og helsemessige konsekvenser i form av sykdommer, skader og psykiske plager og lidelser. Konsekvensene henger sammen med mengde og over hvor lang tid inntaket har vært høyt. Kilde: Folkehelserapporten 2014 For Sande betyr dette at ca 17 % av elevene på ungdomskolen oppgav at de hadde drukket alkohol 1 eller flere ganger i løpet av siste året av en slik mengde at de hadde følt seg tydelig beruset. Dette er litt mer enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder befolkningen for øvrig har vi ikke noen opplysninger som sier noe om alkoholvanene.

61 Figur 4.5.3 Alkoholbruk blant ungdomskoleelever 2013 Figuren viser andel ungdomsskoleelever som svarer de har drukket så mye alkohol de siste 12 månedene har at de har følt deg tydelig beruset. Kilde FHI, ungdataundersøkelsen 2013 Kilde: http://khs.fhi.no 4.6 Helsetilstand 4.6.1 Overvekt kvinner Begrunnelse for valg av indikator : Overvekt blant gravide ved første svangerskapskontroll kan være en indikator på overvekt i befolkningen. For Sande betyr dette en indikasjon på at flere befolkningsgrupper kan ha utfordringer med vekt og fedme. Andelen gravide med overvekt har vært stabil siden 2010 på 41 %, Landsgjennomsnittet er på 34%.

62 Figur nr.: 4.6.1 Overvekt blant gravide kvinner 50 45 40 35 30 25 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 hele landet Øvre Eiker Vestfold Holmestrand Sande (Vestfold) Re Stokke Figuren viser andel kvinner med overvekt inkludert fedme i prosent av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll. Overvekt inkl. fedme regnes som KMI over eller lik 25 kg/m2. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no 4.6.3 Overvekt kvinner og menn ved sesjon Begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar KMI-grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. For Sande betyr dette at tendensen i befolkningen med høy vekt ved graviditet også gjør seg gjeldende for den befolkningsgruppen som deltar på sesjon.

63 Figur nr.: 4.6.2 Overvekt blant kvinner og menn ved sesjon 30 25 20 15 10 5 2011-2014 0 Figuren viser andel gutter og jenter med overvekt (dvs. KMI tilsvarende 25-29,9 kg/m²), fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 30 kg/m²) eller overvekt inkludert fedme (dvs. KMI tilsvarende over eller lik 25 kg/m²), i prosent av alle som oppga høyde og vekt i den nettbaserte sesjon 1. Statistikken viser 4 års gjennomsnitt. Kilde: http://khs.fhi.no 4.6.2 Forventet levealder Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. For Sande betyr dette at levealderen for kvinner på 81,2 år og for menn på 77,8 år er ganske nær landsgjennomsnittet som er på henholdsvis 78,2 og 82,8. Den sosiale gradienten som gjør seg gjeldende i hele landet er også tydelig for Sandes befolkning. Forskjellen i forventet levealder for den delen av befolkningen med videregående skole eller mer er 5,07 år (lgj. 4,83) mer enn den delen av befolkningen som har kun grunnskole.

64 Figur nr.: 4.6.3 Forvente levealder kvinner og menn årlig gjennomsnitt for perioden 2012-2015 Figuren viser forventet levealder ved fødsel for kvinner, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15- årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no (graf fra Fremsikt analyse) Forventet levealder menn Figuren viser forventet levealder ved fødsel for menn, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15- årsperioder). Kilde: http://khs.fhi.no (graf fra Fremsikt analyse)