Noe nytt innen hjertesvikt



Like dokumenter
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Noe nytt innen hjertesvikt. Marit Aarønæs OUS, RH-UiO Norsk Hjertesviktforum

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

Hjertesvikt Behandling

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Stabil angina pectoris

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Stabil angina pectoris

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

Stabil angina pectoris

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.

Diabetes og fysisk aktivitet

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Aorta og mitralinsuffisiens

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Ergometrisk stressekkokardiografi

Stabil angina pectoris

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Refusjonsrapport Diovan til behandling av hjertesvikt 1 OPPSUMMERING

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Atrieflimmer: politiske bølger

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

KOLS definisjon ATS/ERS

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Hjertetransplantasjoner i Norge Status Kaspar Broch

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin?

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Levertransplantasjon. Aksel Foss Seksjonsoverlege/Professor Transplantasjonskirurgi Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Nyresvikt Emnekurs i Geriatri

AV-KNUTEABLASJON EN UNDERVURDERT BEHANDLING?

Kroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

Heart Failure Late Breaking Trials. TIM-HF (Telemedical interventional monitoring in heart failure)

2016 ESC GUIDELINES FOR THE DIAGNOSIS AND TREATMENT OF ACUTE AND CHRONIC HEART FAILURE

Hjertesvikt hos voksne med medfødte hjertefeil. Gunnar Erikssen Overlege, dr. med. Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

2015 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF PATIENTS WITH VENTRICULAR ARRHYTHMIAS AND THE PREVENTION OF SUDDEN CARDIAC DEATH

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Transkript:

Noe nytt innen hjertesvikt Marit Aarønæs OUS RH, UiO Norsk Hjertesviktforum 051110

Basert på Kliniske forsøk rapportert ved 1. ACC kongress mars 2010 2. ESC Heart Failure kongress juni 2010 3. ESC kongress august/september 2010 4. Nye retningslinjer publisert 2010

DOSE: diuretic optimization strategies evaluation in acute heart failure 1. Høy mot lav dose 2. Bolus mot intravenøs infusjon n=308 Akutt eksaserbasjon av kronisk hjertesvikt 1 mnd med stabil dose p.o.diuretika hjemme 2x2, iv. som hjemme eller 2,5 x hjemmedose Deretter dosen som bolus hver 12. time eller kontinuerlig infusjon

Primære endepunkt: Symptomer og kreatinin etter 72 timer Sekundært endepunkt: Klinikk etter 60 dager Baseline: 66 år, 75% menn, EF 35%, Gj.snitt daglig furosemid dose 131 mg

Resultater Ingen forskjeller mellom gruppene Noe mer vekttap, mindre dyspnoe og negativ væskebalanse hos de som fikk høydose, men ikke forskjell mellom adm. måte. Konklusjon: i.v. bolus enklest å administrere, pas som kvitterer lite må kanskje ha tillegg av thiazid evt. ultrafiltrasjon.

ASPIRE: aliskiren study in post myocardial infarction patients to reduce remodelling Direkte renin hemmer som teoretisk, hindrer RAAS escape Tillegg til standard behandling etter infarkt Effekt på venstre ventrikkels remodellering

Illustration of the renin angiotensin aldosterone system showing pathways affected by renin inhibitors and by angiotensin-converting enzyme inhibitors. Cleland J G et al. Eur J Heart Fail 2010;12:623-629 Published on behalf of the European Society of Cardiology. All rights reserved. The Author 2010. For permissions please email: journals.permissions@oxfordjournals.org.

n=820, 1 6 uker etter infarkt EF<45%, > 20% infarkt av ventrikkelens masse 300 mg vs.placebo opptitrert over 14d 1 endepunkt: ΔLVESV (ml) etter 36 uker

Resultater Alder 60 år, EF 37.5%, flest menn Ingen forskjell på ΔLVESV mellom gruppene Økt renal dysfunksjon(gfr og kreat ), hyperkalemi og hypotensjon i aliskirengruppen

EVEREST II: endovascular valve edge toedge repair study Mitralinsuffisiens gir dårlig prognose for hjertesviktpasienter. Stor kirurgi Undersøke kateterbasert mitralklaffeoperasjon vs. konvensjonell kirurgi (MVP eller MVP) Device 24000 Prosedyretid >90 min

Illustration showing catheter-based mitral valve repair using the MitraClip system. Cleland J G et al. Eur J Heart Fail 2010;12:623-629 Published on behalf of the European Society of Cardiology. All rights reserved. The Author 2010. For permissions please email: journals.permissions@oxfordjournals.org.

Studien 279 pasienter Grad 3+ 4+ MI (moderat til alvorlig) 2:1, 184 fikk MitraClip 95 fikk konvensjonell kirurgi 1 safety endepunkt: alvorlige kliniske komplikasjoner (MACE) innen 30 dager 1 efficacy endepunkt definert som klinisk suksess dvs fravær av : Død, kirurgi for MI, MI>2+

Gj.snitts alder 68 år 86% hadde hjertesvikt 50% i NYHA klasse III/IV 74% suksess med MitraClip MACE etter 30 dager Clip vs kir.: 9.6% vs 57% (p<0.0001) Klinisk suksess Clip vs. kir: 72.4% vs. 87.8 % (p for non inferiority =0.0012):

TRIDENT 1: treatment with intravenous BG9928 for patients with acutely decompensated heart failure and renal insufficiency trial Tonapofyllin: Adenosin A₁ reseptor antagonist som gir økt renal flow og mindre Na+reabsorbsjon i proximale tubulus Pasienter med akutt hjertesvikt og nyresvikt 1.Placebo 2.0.03 mg/kg 3. 0.15 mg/kg 4. 0.3 mg/kg Hver 12. time i inntil 5 døgn Endepunkt: Vekt, grad av dyspnoe over 24 timer

N=420 Gj. snitts alder 72 år Ingen forskjell på vektreduksjon Ingen forskjell på dyspnoe MEN! 4 pas. som fikk tonapofyllin fikk epileptiske anfall mot 0 placebogruppen

CUPID: calcium up regulation by percutaneous administration of gene therapy in cardiac disease Ca 2+ mangel i sarkoplasmatisk retikulum gir redusert kontraktilitet( systole) og endret relaksasjon( diastole) Nedregulering av SERCA2a? Enzym bytte terapi med SERCA2a gen levert av adenoassosiert viral vektor

NYHA klasse III og IV Redusert Vo2 ICD EF 35% Design 4 grupper, lav middels høydose enzym vs placebo Singel dose intracoronart

N=39 Gj.snitts alder 61 år 33% DM, 64% HT Ikke doseavhengig effekt Redusert risiko for Død, Tx, device implantasjon, MI, HF forverrelse ved genterapi

SHIFT: systolic heart failure treatment with the I(f) inhibitor ivabradine trial Bakgrunn: Høy hvilefrekvens er assosiert med dårligere prognose Ivabradin forsinker depolariseringen i sinusknuten lavere puls Frekvensavhengig, best effekt ved puls >80 bpm med > 10 bpm langsommere puls Lav risiko for bracycardi

6505 pas, lvabradin =3241/placebo 3264 LVEF 35% Puls 70 bpm Sykehusinnleggelse for HF siste 12 mnd Dose 5 mg x 2, opptitrert Maks annen medikamentell behandling Endepunkt: cardiovaskulær mortalitet og HF hosp.

Resultater Alder 60 år CAD 50% Puls gj. snitt 80 bpm Iva. Puls 67/ plac. Puls 75 23mnd: Ivabradin reduserte endepunkt med 18%, 26% reduksjon i innleggelse for HF Konklusjon: Viktig med betablokkade og hvis man ukke når hvilefrekvens under 70 bpm kan ivabradin vurderes

Tid til første hospitalisering for hjertesvikt innen 1. år Heart failure (HF) relatedness of hospitalizations was adjudicated by the Adverse Events Advisory Committee. The number at risk at 12 months represents the number of patients who had a randomized follow up after 365 days and had not experienced an HF hospitalization. The number decreases at 12 months mainly because U.S. subjects finished randomized follow up at 12 months.

Konklusjon Lengre tid til 1. innleggelse pga hjertesvikt (53% relativ risikoreduksjon) Ingen bedring i QoL, funksjonell kapasitet Reduksjon i venstre ventrikkels volumer og dermed økt EF

MADIT CRT, MOSS A, NEJM 2009;361. NYHA I og II, EF 30%, QRS 130ms, OMT, SR ICD vs CRT D 1820 pasienter Randomisert 3:2, CRT D+ OMT:ICD+OMT 2,4 års oppfølging Primært endepunkt: All cause mortality eller heart failure event 34% reduksjon i primært endepunkt

2010 Focused Update of ESC Guidelines on device therapy in heart failure An update of the 2008 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure and the 2007 ESC Guidelines for cardiac pacing and resynchronization therapy Developed with the special contribution of the Heart Failure Association and the European Heart Rhythm Association (EHRA) Authors/Task Force Members, Kenneth Dickstein, (Chairperson) (Norway)*, Panos E. Vardas, (Chairperson) (Greece)*, Angelo Auricchio, (Switzerland), Jean-Claude Daubert, (France), Cecilia Linde, (Sweden), John McMurray, (UK), Piotr Ponikowski, (Poland), Silvia Giuliana Priori, (Italy), Richard Sutton, (UK) and Dirk J. van Veldhuisen, (Netherlands

2010 Focused Update of ESC gudelines on device therapy in heart failure Kardiell resynkroniseringsterapi (CRT) med (CRT-D) eller uten (CRT-P) defibrillator til pasienter med hjertesvikt i New York Heart Association (NYHA)-klasse III/IV, gis anbefaling klasse 1, evidensnivå A. Kardiell resynkroniseringsterapi (CRT) med (CRT-D) eller uten (CRT-P) defibrillator til pasienter med hjertesvikt i New York Heart Association NYHA)-klasse II, gis anbefaling klasse 1, evidensnivå A, men det understrekes at QRS- bredden må være 150ms. Kardiell resynkroniseringsterapi (CRT) med (CRT-D) eller uten (CRT-P) defibrillator til pasienter med hjertesvikt og permanent atrieflimmer, gis anbefaling klasse IIa evidensnivå B hos de som er AV- knute abladert, ellers evidensnivå C ved 95% pacing. Kardiell resynkroniseringsterapi (CRT) med (CRT-D) eller uten (CRT-P) defibrillator til pasienter med hjertesvikt og konvensjonell pacemakeindikasjon. Denne indikasjonen for CRT- P/CRT-D får anbefaling 1, evidensnivå B hos pas. i NYHA- klasse III/IV, LVEF 35% og QRSbredde 120ms, mens de som har NYHA- klasse III/IV, LVEF 35% og QRS -bredde <120ms gis anbefaling klasse IIA, bevisnivå C og pasienter i NYHA -klasse II, LVEF 35% og QRSbredde <120ms gis anbefaling klasse IIb, evidensnivå C. Left ventricular assisst device (LVAD) som målterapi for pasienter med alvorlig hjertesvikt uegnet for hjertetransplantasjon (Tx) gis anbefaling klasse IIb, evidensnivå B.