Program for Miljø og helse (2001-2005) SLUTTRAPPORT

Program for Miljø og helse (2001-2005) SLUTTRAPPORT

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål for programperioden... 3 3. Budsjett... 4 4. Prosjektportefølje... 4 5. Øvrige aktiviteter i programperioden... 6 Seminarer...6 Forskersamlinger...6 Øvrige seminarer...6 Møter med departementer...6 Annen formidling...7 6. Styrets vurdering av og erfaringer med arbeid i programmet... 7 7. Forskingstemaer som bør ha fokus framover...10 Generelt...10 Sentrale tema...10 8. Programstyrets sammensetning...13 Vedlegg 1: Oversikt over finansierte prosjekt i Miljø og helse 2001-2005...14 Vedlegg 2: Tematisk sammenfatning: Partikkelforskning...16 Vedlegg 3: Tematisk sammenfatning: Kjemikalieforskning...20 Vedlegg 4: Tematisk sammenfatning: Gen-miljøinteraksjoner...24 Vedlegg 5: Tematisk sammenfatning: Astma og allergi - miljøepidemiologiske studier...25 Vedlegg 6: Tematisk sammenfatning: Astma og allergi - laboratoriebasert forskning...28 2

1. Innledning Programmet Miljø og helse ble startet opp som ett av ni forskningsprogrammer i området for Medisin og helse i 2001. Programmet var en videreføring av programmene Miljøforurensning og helse (1996-2000) og Inneklima og helse (1995-2000). Manglende kunnskap om sammenhengen mellom ulike miljøfaktorer og helse er den direkte bakgrunnen for opprettelsen av programmet. Mer kunnskap er nødvendig for å foreta risikovurderinger av miljøfaktorer, forebygge sykdom og som grunnlag for forbedringstiltak i forvaltningen. Et viktig grunnlagsdokument for Miljø og helse har vært Handlingsplan for miljø og helse fra 1999, som er forankret i flere stortingsmeldinger og andre nasjonale dokumenter. Samtidig utgjør den Norges oppfølging av Helsinki-deklarasjonen fra 1994, der Norge sammen med øvrige europeiske land i Verdens helseorganisasjon (WHO) forpliktet seg til å utarbeide nasjonale handlingsplaner for miljø og helse. Den norske planen fokuserer både på inneklima og ytre miljøfaktorer. I tillegg til Handlingsplan for miljø og helse har handlingsplanen Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer 1998-2002 vært av særlig betydning for inneklimaforskningen. 2. Mål for programperioden Miljø og helse har hatt som overordnet mål: å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere negative helseeffekter av fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer Programmet har omfattet miljøfaktorer i både ute- og innemiljø (ikke arbeidsmiljø) og har hatt stor bredde med hensyn til både eksponeringsfaktorer og helseeffekter. Mange fag og temaer har inngått, men programmet har rettet et spesielt fokus mot noen utvalgte temaer: Fukt i bygninger Luftforurensninger i byer og tettsteder Helse- og miljøfarlige kjemikalier, med særlig vekt på hormonforstyrrende stoffer Lavdoseeksponering og samvirke mellom ulike miljøfaktorer For programstyrets arbeid var følgende delmål satt opp: Av programmets totale antall stipendiater skal andelen postdoktorstipendiater øke fra 19 % i 2001 til 25 % innen 2004. I løpet av tre år skal programmet ha igangsatt minst to tverrfaglige prosjekter av høy kvalitet som omhandler sammenhengen mellom inneklima og helse. I løpet av programperioden skal programstyret ha igangsatt minst to stipendprosjekter på doktorgrads- eller postdoktornivå innenfor feltet: samspill mellom gener og miljøfaktorer. Innen utgangen av 2002 skal programmet ha etablert årlig møteplass med aktuelle representanter fra forvaltning og politikk. Hvert år i programperioden skal minst to av programmets prosjekter presenteres populærvitenskapelig gjennom media. 3

3. Budsjett Tabell 1 Budsjettoversikt for programperioden 2001-2005 (1000 kr) Departement 2001 2002 2003 2004 2005 Total HD 5000 6300 6600 6100 6785 30785 MD 2000 2000 2000 2000 1900 9900 UFD 1500 1500 1500 1000 1350 6850 SD 300 300 300 300 290 1490 Total 8800 10100 10400 9400 10325 49025 Departementenes interesseområder har først og fremst vært: Helse departementet (HD): Luftforurensninger, støy, hormonlignende stoffer, mat og drikkevann, inneklima. Miljøverndepartementet (MD): Helse- og miljøfarlige kjemikalier, inkl. hormonlignende stoffer (produkter, utslipp, avfall), luftforurensninger, støy. Samferdselsdepartementet (SD): Luftforurensninger fra trafikk (gasser, partikler), støy, kombinasjonseffekter. 4. Prosjektportefølje Miljø og helse videreførte to tidligere program og fikk dermed ansvar for pågående prosjekter fra prosjektporteføljen til disse programmene. Programstyret utviklet gjennom sin egen programplan prioriteringer som ble grunnlag for innvilgning av nye prosjekter. Programmet hadde i programperioden utlysning hvert år, bortsett fra 2005, med søknader for påfølgende år. Utlysningene har i hovedsak vært knyttet til Forskningsrådets hovedsøknadsfrist. I tillegg hadde programmet en særutlysning våren 2003 innenfor temaet Fukt i bygninger og helse. Søknader Programstyret har behandlet i alt 146 søknader til programmet, dvs. i snitt 30 søknader per år. Instituttsektoren har vært dominerende på miljø- og helseområdet, både når det gjelder antall søknader og prosjekter med bevilgning. Finansierte prosjekt I løpet av programperioden har i alt 44 prosjekter hatt finansiell støtte. Bevilget beløp til prosjektene gjennom hele programperioden har vært på 47,8 mill. I tabell 2 er det gitt en oversikt over antall søknader og søkt beløp, antall søknader innvilget og innstilt beløp for hvert av årene 2001-2005. Fordelingen av dette i forhold til fagområde er gitt i tabell 3. Vedlegg 1 gir en oversikt over alle prosjektene med finansiering i programperioden. 4

Tabell 2: Antall søknader og søkt beløp, antall søknader innvilget og innstilt beløp, samt prosentvis innvilgelse av totalt søkt beløp første år År Antall søknader for budsjettåret Totalt søkt beløp, mill kr Antall prosjekter gitt bevilgning (fra og med angitt år) Totalt innstilt beløp, mill kr. Prosentvis innvilgelse av søkt beløp første år 2001 36 20,2 4 1,8 9 % 2002 32 21,5 4 2,2 10 % 2003 25 13,9 9 4,9 35 % 2004 31 18,8 5 3,0 16 % 2005 22 19,9 5 3,2 16 % Tabell 3: Midlene fordelt på prosjekter innenfor de forskjellige temaene Forskningsområde * Totalt beløp (1000 kr.) Astma/allergi 5000 Inneklima: astma/allergi 11200 Inneklima: eksponering/tiltak/intervensjon 2500 Inneklima: fukt i bygninger 2900 Gen-miljø interaksjoner 3000 Luftforurensninger 9000 Kjemikalier/miljøgifter/hormonlignende stoffer 9000 Stråling 4000 Mat og drikkevann 1100 Totalt 47700 *Det er glidende overgang mellom flere av temaområdene, f.eks når det gjelder luftforurensninger og astma/allergi. Særutlysning Bakgrunnen for særutlysning innenfor temaet Fukt i bygninger og helse var at helserisiko knyttet til fukt i bygninger var et prioritert tema i programplanen, og at programmet hadde som mål å sette i gang minst to tverrfaglige prosjekter av høy kvalitet som omhandler sammenhengen mellom inneklima og helse. Programmet mottok seks søknader til utlysningen og to prosjekter ble gitt bevilgning fra og med 2003. Stipendiater Programmet har finansiert 24 doktorgradsstipendiater, hvorav 18 kvinner og fem menn, og 10 postdoktorstipendiater, hvorav fire menn og seks kvinner, i løpet av programperioden. 5

5. Øvrige aktiviteter i programperioden Seminarer Programstyret har hvert år arrangert forskersamlinger for samtlige stipendiater og prosjektledere/veiledere i programmet, hvor det foruten prosjektpresentasjoner har vært fokusert på utvalgte tema. Samlingene har vært en svært nyttig arena for utveksling av erfaringer og kontakt og nettverksbygging på tvers av fagene og de enkelte miljøene. Forskersamlinger Forskersamling 2002: Forskersamling 2003: Forskersamling 2004: Forskersamling 2005: Tema: Populærvitenskapelig/allmennrettet formidling Tema: Prosjektpresentasjoner og prosjektene sett i en større faglig sammenheng Tema: Prosjektpresentasjoner og to faglige foredrag av internasjonale forskere Tema: Prosjektpresentasjoner og faglig foredrag: Forskningsformidling på nettet Øvrige seminarer Fukt i bygninger og helse, Oslo, april 2001: Hensikten med seminaret var å sette fokus på et tema der kunnskapen er svært mangelfull og der det er behov for økt forskningsaktivitet i Norge. Videre var det et tiltak for å fremme nettverksbygging på et utpreget tverrfaglig fagområde. Seminaret førte til samarbeid mellom forskjellige forskningsmiljøer, og Forskningsrådet mottok et økt antall søknader innenfor fagområdet. Gen-miljø interaksjoner, Oslo, oktober 2003: Dette fagfeltet har vært i stor utvikling de siste årene og det var et prioritert tema i programplanen. Seminaret var et ledd i programstyrets arbeid for å fremme forskningen på feltet i Norge, skape publisitet rundt temaet og stimulere til kontakt og kunnskapsoverføring mellom ulike fagmiljøer og -disipliner. Internasjonale, høyt anerkjente forskere fra Europa, USA og Norge var invitert som foredragsholdere. Det var enighet om at seminaret var meget nyttig som møteplass for forskere fra ulike miljø, informasjonsutveksling og nettverksbygging. Temaseminar, Oslo, mars 2004: Målgruppen for seminaret var først og fremst brukere av forskningsbasert kunnskap på miljø og helsefeltet, som departementer, ulike organisasjoner, allmennleger m.fl. Temaene som ble tatt opp var Hormonhermere og Allergi relatert til bygninger og inneklima. Seminaret nådde bredt ut og bidro til å skape oppmerksomhet rundt fagfeltet. Møter med departementer Møte med MD, SHD og SD (2001) Møte med KRD (2002) Administrasjonen har i tillegg deltatt i flere kontaktmøter med departementene. 6

Annen formidling Populærvitenskapelige sammendrag Populærvitenskapelige sammendrag av samtlige prosjekter har siden 2002 vært publisert på programmets hjemmeside. Presentasjoner i media Formidling har vært en viktig oppgave for programmets forskningskoordinator, som har hatt mye kontakt mot media, både tv, radio og aviser for å fremme utvalgte prosjekter. Programmet har hatt prosjektpresentasjoner i media hvert år gjennom hele perioden, for eksempel Schrødingers katt, Dagsrevyen, Frokost-tv, Aftenposten, forskning.no. Tematiske sammendrag På initiativ fra programstyret er det utarbeidet sammenfatninger for fire prioriterte tema i programplanen: Allergi og astma; i) miljøepidemiologiske studier og ii) laboratoriebasert forskning Partikkelforskning Kjemikalieforskning Gen-miljø interaksjoner Sammendragene er ment å belyse kunnskapsstatus på området nasjonalt og internasjonalt, nasjonal utvikling og satsing de siste årene, samt hvilke utfordringer og behov man har for forskning på feltet framover. Tekstene har vært brukt i planleggingen av nye helserelaterte forskningsprogram i Forskningsrådet og i forbindelse med andre formidlingstiltak. Sammendragene blir publisert på programmets nettsider (http://program.forskningsradet.no/miljohelse) i løpet av våren 2006, og følger som vedlegg til sluttrapporten. Brosjyre Som avslutning på programperioden lages det en brosjyre med eksempler fra enkelte av prosjektene innenfor de ulike temaene. Brosjyren trykkes opp og publiseres på programmets nettsider (http://program.forskningsradet.no/miljohelse). 6. Styrets vurdering av og erfaringer med arbeid i programmet Generell vurdering Det har vært og er fortsatt store forskningsbehov på Miljø og helseområdet, blant annet for å dekke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsmessige beslutninger. Programmets budsjett har ikke stått i forhold til forskningsbehovet. Likevel er det programstyrets mening at programmet har gitt et vesentlig bidrag til kunnskapen på området, og at programmet har oppnådd gode resultater i forhold til tilgjengelige ressurser. Noen resultater har fått praktisk anvendelse og bidratt til politikkutforming, andre har vært av mer grunnleggende karakter. Kompetanseoppbygging og forskerrekruttering har vært fokusert, og programmet har bidratt til en betydelig produksjon av kandidater både på doktorgrads- og postdoktornivå. Programmet har bidratt til tverrfaglighet og nettverksbygging og det har fungert som møteplass. Imidlertid har beskjeden offentlig finansiering gitt programstyret lite handlingsrom og gjort det vanskelig å bidra til en bredere strategisk oppbygging av fagfeltet. 7

Forskersamlinger Av igangsatte tiltak innenfor programmet anses de årlige forskerseminarene å være særlig nyttige. Dette ved at de blant annet fremmer nettverksbygging og tverrfaglighet. Det er programstyrets oppfatning av seminarene har bidratt til å bedre kvaliteten på søknader innsendt til programmet. Forskersamlingene har også vært positive ved at søkere/forskere og programstyret har fått god kontakt og mulighet til informasjonsutveksling. Tverrfaglighet Etter programstyrets mening har tverrfaglighet, blant annet med integrering av basal og anvendt forskning, vært en avgjørende styrke for programmet. Programmet har bidratt til at det er opprettet kontakt mellom ulike miljø, for eksempel toksikologi- og epidemiologimiljø, og utveksling av kunnskap mellom disse. Dette har resultert i viktig samarbeid. Programstyret har opplevd det som en utfordring å få forvaltningen til å innse at både basal og anvendt forskning er helt nødvendig på dette fagfeltet for å gi det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsmessige beslutninger. Måloppnåelse Når det gjelder definerte mål for programperioden er disse i hovedsak nådd. En av målsettingene var å øke andelen postdoktorstipendiater fra 19 % i 2001 til 25 % innen 2004. Dette målet ble nådd i 2003, hvor så mange som rundt 40 % av stipendiatene var postdoktorstipendiater. Satsingen på gen-miljø interaksjoner har lykkes og likeledes målet om å starte opp to tverrfaglige prosjekt i inneklima. Man har også lykkes med årlig å presentere minst to av programmets prosjekter populærvitenskapelig gjennom media. Derimot har man ikke lykkes med å nå målet om å etablere en årlig møteplass med aktuelle representanter fra forvaltning og politikk. Programstyret har via brev, møter og seminarer arbeidet for å få til dette. Deres erfaring har vært at det kan være vanskelig å få til en god kommunikasjon med enkelte departementer, ikke minst i tilknytning til inneklima- og transportrelevant forskning. Programstyret mener det er behov for bedre kommunikasjon med brukere av forskningsresultater på miljø og helseområdet. Vurdering av prosjektporteføljen Utvelgelsen av prosjekter for finansiering har vært basert på kvalitet og relevans i søknadene. Prosjektene i programporteføljen har i stor grad vært knyttet til luftforurensninger, blant annet fra biltrafikk, helse- og miljøfarlige kjemikalier, hormonlignende stoffer, fukt i bygninger, stråling og gen-miljø interaksjoner. De aktuelle miljøfaktorene har først og fremst vært sett i forhold til helseeffekter som kreft, astma/allergi, luftveislidelser og reproduksjonsskader. Dette er i god overensstemmelse med programplanens prioriteringer. Samtidig har programmets begrensede budsjettramme gjort at ikke alle fagområder har vært dekket, og at prosjektfordelingen på forskjellige fagområder har vært ujevn. Dette har blitt forsterket av vektleggingen av vitenskapelig kvalitet i søknadsbehandlingen. Særlig har mange prosjekter vært knyttet til luftforurensninger, og ofte i relasjon til astma og allergi. Programmet har i liten grad støttet prosjekter innenfor Støy og Tryggmat /fremmedstoffer i mat. Dette skyldes overveiende at programmet ikke har mottatt konkurransedyktige søknader på dette feltet. Forskningsrådet har dessuten hatt andre program som har dekket temaene; 8

henholdsvis Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak (PROFO) og Næringsmidler. Dette kan være medvirkende årsak til liten ansøkning innenfor Miljø og helse. Søknader og søknadsmasse Søknadenes kvalitet har variert, men totalt sett vært tilfredsstillende. Kvaliteten har bedret seg gjennom programperioden. Imidlertid har søknadstallet sunket jevnt i hele perioden, med unntak av søknadsbehandlingen i 2003. Programstyret hadde forventet og ønsket en større ansøkning og søknader fra et videre spekter av forskningsmiljøer. Som et eksempel kan nevnes at halvparten av alle mottatte søknader for 2005 kom fra Folkehelseinstituttet. Styret mener at Forskningsrådet og programstyret i en ny satsing innenfor miljø og helse bør se på hva som kan gjøres for å stimulere flere miljø til å søke og for å styrke miljø som har vanskelig for å nå opp i konkurransen om midler. Programstyret har påpekt at det finnes flere gode miljø som med små grep kan løftes opp og bli slagkraftige. Det mener årsaken til det lave antallet søknader og lite spredning i miljø i stor grad skyldes at det har vært veldig begrensede midler å dele ut. Mange miljø avstod fra/ga opp å søke på grunn av at det er svært arbeidskrevende å søke, samtidig som innvilgelsesprosenten og sjansen for å få støtte er lav. Mange gode søknader må avvises på grunn av de begrensede midlene. Rammebetingelser Programmet hadde en vanskelig start på grunn av en betydelig budsjettreduksjon i forhold til de tidligere programmene Miljøforurensning og helse og Inneklima og helse. Dette vanskeliggjorde programstyrets arbeid og ga rom for svært få nye bevilgninger. Miljø og helseforskningen har stor bredde og tverrfaglighet og er viktig for flere forvaltningsområder: helse-, miljø-, mat/landbruks-, samferdsels-, bygnings- og arbeidsmiljøforvaltningen. At programmet er relevant for flere forvaltningsområder, gjør forskningen særlig aktuell, men samtidig er det et problem at programmet av samme grunn lett faller mellom flere stoler. Etter programstyrets mening burde sektorene, ut fra at de har felles mål på miljø- og helsefeltet, samarbeide mer om forskning på dette fagområdet. Erfaring viser at ved felles forskningsinnsats får de enkelte finansiørene som regel betydelig mer igjen for sin medvirkning enn det de skyter inn, i form av resultater og relevant kunnskap. Således har programstyret savnet et større engasjement fra flere forvaltningsområder som denne forskningen er viktig for. For å sikre integreringen av både miljø- og helseaspekter i forskningen og oppnå den høyeste forskningsmessige kvalitet på dette feltet, er det programstyrets oppfatning at et målrettet program har vært nødvendig. Denne typen forskning ivaretas i svært liten grad av den disiplinbaserte forskningen innenfor frittstående prosjekter. Et program i samme form som Miljø og helse og med tilsvarende budsjettrammer vil bare i liten grad kunne bidra til å løse de miljørelaterte helseproblemer samfunnet står overfor. For å kunne gi svar på viktige miljø og helseproblemstillinger må det kunne satses på store prosjekter med langsiktige perspektiver og samarbeid på tvers av fag og institusjoner. Det er da nødvendig med et større program som forvalter flere midler enn Miljø og helse har gjort. Videreføring av kompetanse Det er behov for sterke norske forskningsmiljøer for å dra nytte av den internasjonale kunnskapsutviklingen og ta opp problemstillinger som er særegne for Norge. Programmet har bidratt til oppbygging av forskningsmiljøer på feltet som systematisk har opparbeidet 9

forskningskompetanse innenfor spesifikke tema og også metodemessig. Det er av stor betydning at dette ikke går tapt; at miljøene og kompetansen opprettholdes og styrkes. Det er også en stor utfordring å få til et godt samarbeid mellom ulike fag og institusjoner, samt mellom myndigheter og forskere. 7. Forskingstemaer som bør ha fokus framover Generelt Mye viktig kunnskap har vært produsert i løpet av programperioden til Miljø og helse. Samtidig konstateres det at jo mer kunnskap man får på feltet, jo mer innser man at sammenhengene er svært komplekse. Således er det fortsatt store kunnskapsmangler om sammenhengen mellom miljø og helse, samt kunnskap om samspillet mellom arv og miljøfaktorer for utvikling av sykdom. En del helseproblemer og folkesykdommer er økende, for eksempel astma/allergi, som er den hyppigste kroniske sykdommen i Norge. Miljøfaktorer og livsstil antas å være vesentlige årsaker til allergiske sykdommer og annen overfølsomhet. Vi vet fortsatt for lite om hvilken rolle miljøfaktorer spiller for kreftutvikling. Et stigende antall krefttilfeller hos kvinner og menn mistenkes å ha en sammenheng med eksponering for hormonforstyrrende kjemikalier. Utviklingen av hjerte- og karsykdommer, infeksjonssykdommer, lidelser knyttet til kroppens forsvarsmekanismer og skader på nervesystemet er også påvirket av miljøfaktorer. For å forstå mekanismene bak utvikling av miljørelaterte sykdommer og helseplager er det nødvendig med kunnskap om effekter av miljøfaktorer på alle nivå fra gen/molekylærnivå opp til individ- og populasjonsnivå. Epidemiologiske undersøkelser gir opphav til hypoteser som er viktige å følge opp i eksponeringsstudier og toksikologiske studier. Kunnskap om mekanismer på molekylært nivå er viktig blant annet. fordi eksponeringer ofte er veldig komplekse. Kunnskap på dette nivået har dessuten stor overføringsverdi fra et stoff til et annet og mellom sykdommer. Videre er det viktig å se på den totale eksponeringen mennesket er utsatt for: både utemiljø og inneklima, eksponering via mat, drikkevann og forbrukerprodukter. Det er dessuten viktig å inkludere alle eksponeringsveier (via innånding, via hud og ved svelging). Sentrale problemstillinger må ses i relasjon til norske forhold, for eksempel at vi har et annet klima enn andre land, vi tilbringer svært mye av tiden vår innendørs og vi har boliger som er annerledes enn i andre land. Derfor er det viktig at undersøkelser gjøres her, i vårt eget miljø. Sentrale tema Inneklimaforskning og astma/allergi Økende miljø og helseproblemer som astma, allergi og luftveisinfeksjoner er blant annet relatert til inneklima. Fuktproblematikk er et særlig viktig tema. Sentrale problemstillinger må ses i relasjon til norske forhold som for eksempel at vi tilbringer svært mye av tiden vår innendørs. Krav til energisparing fører til at bygninger gjøres tettere, noe som gir en dårligere luftkvalitet innendørs. Inneklimaforskning er utpreget tverrfaglig og gjør forskningen relevant for flere sektorer. Samtidig faller den lett mellom flere stoler, noe som har rammet den norske aktiviteten på feltet. 10

Luftforurensninger Luftforurensninger i byer og tettsteder er fortsatt et stort problem. Aktuelle problemstillinger er særlig knyttet til helseeffekter av trafikk (piggdekk, eksosutslipp (særlig fra diesel)). Det er et stort behov for forskning på feltet for å få økt kunnskap både om enkeltkomponenter og kombinasjonseffekter. Dette er blant annet viktig for fastsettelse av grenseverdier og iverksettelse av tiltak. Helse- og miljøfarlige kjemikalier, inkludert hormonlignende stoffer Det registreres stadig økende mengder miljøgifter i naturen. I EU er det registrert omkring 50 000 kjemikalier, og stadig nye slippes ut på markedet. De fleste av kjemikaliene er ikke grundig undersøkt. Det er behov for forskning innen eksponeringskarakterisering, epidemiologi og toksikologi. Spesielt bør potensielle helseskader mht. langtids lavdoseeksponering utredes nærmere. Helseeffekter av fremmedstoffer i mat Mat er en viktig eksponeringskilde for ulike typer miljøfaktorer. Skadelige helseeffekter kan være knyttet til eksponering for uønskede fremmedstoffer (organiske miljøgifter, metaller, prosessfremkalte kontaminanter, hormonlignende kjemikalier mm), naturlig forekommende stoffer med helseskadelig potensiale (naturlige gifter fra planter, muggsopper og alger mm) samt sykdomsfremkallende mikroorganismer tilstede i fôr- og matkjeden (mat inklusiv drikkevann). Viktige forskningstema vil blant annet være videre utvikling av forvaltningsmessige verktøy, modeller og metoder som kan benyttes i risikovurdering av miljøfaktorer i mat samt forbedring av kunnskapsgrunnlaget til bruk i risikovurdering, utvikling av kosteffektiv metodikk/verktøy for overvåking og kontroll av uønskete komponenter i mat, utvikling av kunnskap og kompetanse om eksisterende og nye patogene mikroorganismer med spesiell vekt på zoonotiske agens inklusiv årsaksepidemiologi, samt kunnskap om matvareallergi og intoleranse. Mat, DNA og helse De siste års fokus på negative helseeffekter av genmodifiserte organismer (GMO) har tydeliggjort store kunnskapsmangler omkring helseeffekter av ny mat, men også av nye varianter av tradisjonell mat. Tradisjonell foredling kan resultere i langt større genetisk endring enn man ser i GMO uten at effekter på mattrygghet har blitt systematisk undersøkt. Forskning de siste årene har vist at betydelige mengder DNA blir absorbert i tarmen uten at man har kunnskap om negative effekter dette kan ha. Forvaltning og forbrukere har behov for grunnleggende forskning omkring mat og helse aktualisert av ny teknologi. Det er også behov for kunnskap om langsiktige helseeffekter ved fremtidig bruk av genmodifiserte næringsmidler. Antibiotikaresistens og helse Utviklingen av antibiotikaresistens er et raskt økende og ytterst alvorlig helseproblem. Resistente bakterier kan smitte mellom dyr og mennesker og omvendt. Gener som koder for resistens mot antibakterielle midler er også ofte knyttet til mobile genetiske elementer (eks. plasmider, transposoner og genkassetter i integroner). Dette medfører at antibiotikaresistensgener spres mellom bakterier. Slik spredning foregår mellom svært ulike bakterier som tilhører forskjellige mikrobepopulasjoner, bl. a. mellom bakterier som er en del av mikrobefloraen hos mennesker, dyr og andre økosystemer. Det er mangel på kunnskap om den genetiske bakgrunn for at bakterier utvikler resistens, resistensegenskapenes potensiale for spredning mellom bakterier, 11

samt reservoaret av resistensgener i miljøet. Spesielt vil kunnskap om antibiotikaresistens ha betydning for forebygging av sykehusinfeksjoner. Toksikologi Feltet har et stort behov for rekruttering, både til forskningsmiljøene og forvaltningen. Det har vært uttrykt bekymring for rekrutteringssituasjonen både i helse- og miljøvernforvaltningen, og det har kommet utspill fra disse for å bedre situasjonen. Høyt kunnskapsnivå innen toksikologi og god rekruttering til faget er viktig for mange temaområder innenfor miljø og helseforvaltning, blant annet. for kjemikaliepolitikken. Gen-miljø interaksjoner Dette er et relativt nytt forskningsfelt som er i rask utvikling, og hvor den såkalte post-genom forskningen har fått stor betydning. Gen-miljø interaksjoner synes å være viktig ved en rekke vanlige sykdommer som kreft, astma, hjertekarsykdommer, diabetes og ulike nevrologiske lidelser, men vi vet ennå for lite om det kompliserte samvirket mellom miljøfaktorer og arvelige faktorer. Støy Det er mangel på kunnskap om effekten av ulike tiltak for å redusere støyplagen i befolkningen, og vi vet lite om sammenhengen mellom trafikkstøy og sykdom. Økt kunnskap om dette krever veltilpassede undersøkelser da effektene er vanskelige å beregne og ofte har kompleks årsakssammenheng. Det er viktig å ta hensyn til sårbare grupper som barn, eldre, hørselshemmede, syke, støyfølsomme m.fl. Stråling Mennesket er utsatt for forskjellig type eksponering: ulike strålingskilder i arbeidslivet (radiofrekvent stråling; ioniserende stråling fra røntgenapparater m.m.), UV-stråling fra solen, radon i inneluft m.m. Av helseeffekter er kreft trolig viktigst, men også strålingens betydning for misdannelser hos barn, reproduksjonsskader/-forstyrrelser, hjerte-karskader og immunologiske forstyrrelser trenger avklaring. Kunnskapen om lavdoseeksponerings betydning for helsen er svært mangelfull. Det er også behov for forskning på psykososiale følger av bekymringer knyttet til strålings helseeffekter. 12

8. Programstyrets sammensetning Medlemmer høsten 2005 Professor Janneche Utne Skåre, leder Veterinærinstituttet Overlege Karin C. Lødrup Carlsen Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Forskningssjef Åge Haugen Statens arbeidsmiljøinstitutt Professor Eiliv Lund Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Overlege Unni Syversen Medisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Overingeniør Vibeke Sømnes Statens forurensningstilsyn Avdelingsdirektør Jens J. Guslund Sosial- og helsedirektoratet (fra april 2003) Professor Jan Sundell Danmarks Tekniske Universitet Tidligere medlemmer: Forskningsleder Steinar Tretli Kreftregisteret (2001-2004) Seniorrådgiver Tharald Hetland Helsedepartementet (2001- mars 2003) Forskningskoordinator: Informasjonsrådgiver Ketil Rønning Programkoordinator: Seniorrådgiver Hans Hellebostad (2001-2004) / rådgiver Monica Holthe (2005), Norges forskningsråd Vedlegg* Vedlegg 1: Oversikt over finansierte prosjekt i Miljø og helse 2001-2005 Vedlegg 2: Tematisk sammenfatning: Partikkelforskning, utarbeidet av Divisjonsdirektør Erik Dybing og Avdelingsdirektør Per Schwarze, Folkehelseinstituttet Vedlegg 3: Tematisk sammenfatning: Kjemikalieforskning, utarbeidet av Divisjonsdirektør Erik Dybing og Avdelingsdirektør Erik Søderlund, Folkehelseinstituttet Vedlegg 4: Tematisk sammenfatning: Gen-miljøinteraksjoner, utarbeidet av Forskningssjef Åge Haugen, Statens arbeidsmiljøinstitutt Vedlegg 5: Tematisk sammenfatning: Allergi og astma - miljøepidemiologisk forskning, utarbeidet av Overlege Karin C. L. Carlsen, Ullevål universitetssykehus Vedlegg 6: Tematisk sammenfatning: Allergi og astma - laboratoriebasert forskning, utarbeidet av Avdelingsdirektør Martinus Løvik, Folkehelseinstituttet *Programstyret har bidratt til den endelige sammenstillingen av vedlegg 2-6. 13

Vedlegg 1: Oversikt over finansierte prosjekt i Miljø og helse 2001-2005 Prosjekttittel Prosjektleder Ansvarlig inst. 1 Phenolic anthropogenic substances with hormone-like Hongslo, Jan K. Nasjonalt folkehelseinstitutt effects: Human toxicology Forsker 2 Støvpartikler i innemiljø som årsak til allergi Løvik, Martinus Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor 3 Prematuritet og mykotoksiner: risiko og samspill med Kristensen, Petter Statens arbeidsmiljøinstitutt predisponerende faktorer hos mor Overlege 4 Tidlige preneoplastiske forandringer under utvikling av Alexander, Jan Nasjonalt folkehelseinstitutt tykktarmskreft - genetiske forandringer og miljøfaktorer Avdelingsdirektør 5 Allergeneksponering og immunologiske markører ved Hetland, Geir Nasjonalt folkehelseinstitutt barneastma: Midd og muggsopp i innemiljø 6 Virkning av PCB, DDT og dioksin (TCDD) på genekspresjon, replikasjonen og onkogenisiteten til det humane polyomavirus BKV Overlege Traavik, Terje Professor 7 Partiklers forsterkereffekt på allergenspesifikk IgEproduksjon: celler og mekanismer Løvik, Martinus Professor 8 Mykoøstrogeners effekt på hannlig reproduksjon Haugen, Trine Berit Laboratoriesjef 9 Mekanismer for cytokinresponser og cytotoksisitet Refsnes, Magne utløst av mineralpartikler i epiteliale lungeceller Forsker 10 Forstyrret cellesyklus og celledød indusert av Holme, Jørn A. karsinogener i luft alene og/eller i kombinasjon med Forskningssjef partikler og ikke-gentoks. forbindelser 11 Samspill av genetiske og epigenetiske mekanismer ved miljøgiftindusert kreftutvikling 12 Peroksisomproliferatorer og polyaromatiske hydrokarboner: Mekanismer, korttidstester og risikovurdering Huitfeldt, Henrik S. Professor Mikalsen, Svein-Ole Forsker Universitetet i Tromsø Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Oslo Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF 13 Luftforurensning og helse Nafstad, Per Professor Nasjonalt folkehelseinstitutt 14 Tiltak mot radon i bygninger Rydock, James SINTEF Byggforsk AS - Oslo Forsker 15 Impact on respiratory infections by reducing indoor air Schei, Morten A. Universitetet i Bergen pollution. A stove intervention project 16 Identifikasjon og kartlegging av emisjon av flyktige organiske forbindelser ved mikrobiologisk aktivitet (c-mvoc) i fuktskadede bygninger Braathen, Ole-Anders Avdelingsleder Norsk institutt for luftforskning 17 Miljø og barneastma studien del 2 (MBA-2) Løvik, Martinus Professor 18 Asthma among children. Determinants of the observed Nystad, Wenche differences in disease prevalence between European Seniorforsker children. 19 Omdanning og spredning av partikulære forurensninger i rom med ulike varmekilder og ventilasjonsløsninger, tiltak og intervensjon. Mathisen, Hans Martin Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt SINTEF Energiforskning AS 20 Day-care Environment and children's health. Phase II: Jaakkola, Jouni J. K. Nasjonalt folkehelseinstitutt Controlled intervention study of low ventilation Professor 21 Årsaker til feilutvikling av mannlige genitalia Haugen, Trine Berit Universitetet i Oslo Laboratoriesjef 22 Astma og allergi blant skolebarn i Oslo Nafstad, Per Professor Nasjonalt folkehelseinstitutt 14

23 Forebyggende vaksinasjon mot allergier: grunnleggende arbeid i musemodell Løvik, Martinus Professor 24 Electromagnetic fields and biological effects Johnsson, Anders Professor 25 Genomisk ustabilitet i utvikling av hudkreft: Hvordan induserer UV-stråling genomisk ustabilitet i hudceller? 26 Miljøeffekter på testikkelceller - betydning av DNAreparasjon 27 Gene-environment interactions in human lung cancer risk 28 Plantevernmidler og kreftrisiko. Korttidstester, mekanismer og risikovurdering 29 Partikler i inneluft - forekomst, karakterisering og helseeffekter. 30 Betydning av PAH og nitro-pah forbindelser for helseeffekter av dieseleksospartikler. 31 Luftforurensning og astma/allergi blant barn i Oslo. 10 års oppfølging av 3754 Oslobarn født i 1992/93. 32 Particulate Pollution and Adult Respiratory Health. A Randomised Intervention Trial. 33 Astma og allergi hos voksne i relasjon til miljøforhold i barneårene. 34 Dampness in Buildings and Health (DBH). Sammenhenger mellom forekomst av muggsopp og VOC i fuktskadede boliger og helsereaksjoner hos barn. 35 Markører for helseeffekter og eksponering som følge av fuktproblemer i yrkesbygg. En intervensjonsstudie. 36 Asthma and Allergies from Indoor Air Pollution. A Randomized Trial 37 Inneklimaets betydning for utvikling av astma og allergi hos barn. En delstudie av Miljø og Barneastma (MBA) studien del 2 38 Stressresponser utløst av svevestøv i lunge og hjerte: Betydning av ultrafine partikler og metaller 39 Virkninger av radioaktivt nedfall på kognitiv utvikling hos fostre i 8. - 15. uke av svangerskapet 40 Gene-environment interactions in human lung cancer risk 41 Changes in proteosomal activity and chemokine expression patterns in airway epithelial cells induced by particulate matter 42 Helsemessige og bruksmessige virkninger av utlekkingsprodukter fra PEX-rør brukt i innendørs drikkevannsinstallasjoner 43 Mixed air pollution: ambient particles, acid aerosols, NO2 and ozone in development and aggravation of the allergic response 44 Air pollution, pregnancy outcomes and complications in Oslo 1992-2002 Dahle, Jostein Postdoktorstipendiat Brunborg, Gunnar Seniorforsker Haugen, Aage Forskningssjef Rivedal, Edgar Forsker Becher, Rune Seniorforsker Holme, Jørn A. Forskningssjef Nafstad, Per Professor Smith-Sivertsen, Tone Førsteamanuensis Svanes, Cecilie Postdoktor Bartonova, Alena Seniorforsker Moen, Bente E. Professor Schei, Morten A. Postdoktorstipendiat Løvik, Martinus Professor Låg, Marit Seniorforsker Rund, Bjørn Rishovd Professor Haugen, Aage Forskningssjef Refsnes, Magne Forsker Lund, Vidar Forsker Løvik, Martinus Professor Nafstad, Per Professor Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Universitetet i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt Universitetet i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Norsk institutt for luftforskning Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Oslo Statens Arbeidsmiljøinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt 15

Vedlegg 2 Tematisk sammenfatning Partikkelforskning Når det gjelder sammenfatning av partikkelforskning omfatter den kun prosjekter der partikler ser ut til å være en vesentlig del av prosjektet. Prosjekter som generelt tar for seg luftforurensning uten at partikler er målt eller brukt i prosjektsammenheng er ikke inkludert her. Sammenlignet med øvrige tema som har fått bevilgning fra Forskningsrådet har partikkelrelatert forskning vært en sentral del av satsningen i programmet Miljø og helse (2001-05) samt den tidligere programsatsingen Miljøforurensning og helse (1991-95). Programmene har bidratt til å bygge opp både epidemiologisk og toksikologisk kompetanse og kunnskap i norske forskningsmiljøer. Prosjekttemaer Når det gjelder epidemiologiske prosjekter har utviklingen i løpet av programmenes løpetid gått fra undersøkelser av sammenhenger mellom selvrapporterte plager og partikler pluss andre luftforurensninger hos små grupper over kort tid, til å sammenholde endringer i sykelighet med endringer av luftforurensninger, deriblant partikler, i tidsseriestudier. Økt sykelighet av respiratoriske sykdommer ble påvist i to undersøkelser i Drammen, men andre komponenter av luftforurensning viste en sterkere sammenheng med sykeligheten enn partikler. I det siste har forskningen fokusert på oppfølging av forholdsvis store grupper mennesker over år for å se på mulige sammenhenger mellom ulike sykdomsparametre og luftforurensning, deriblant partikler. Adressebasert modellering av eksponeringen inngår i denne type studier sammen med avanserte statistiske modeller for å finne eventuelle sammenhenger med partikler, som ikke er påvirket av andre faktorer. Eksponeringsmodellene kunne vært styrket i noen studier av utendørs luftforurensning, dersom overvåkningsprogrammet for luftforurensningen hadde vært bedre. Norske studier av luftforurensning generelt finner en sammenheng både med økt dødelighet og økt forekomst av kreft, selv ved de forholdsvis lave nivåene i norske byer. Inneklimaprosjektene antyder en betydning av svevestøv i hjemmet for helseeffekter (astma) og at både midd og muggsopp kan forsterke allergiske reaksjoner. Blant de toksikologiske prosjektene har man undersøkt betydningen av partikler for utvikling av allergi og forsterkete responser på allergener når partikler er til stede. Forsøkene har vist at små partikler fra forbrenning av fossilt materiale har evnen til å binde allergener. Disse partiklene fremmer utvikling av allergi i dyreforsøk og forsterker en allergisk reaksjon. Komponenter av biologisk forurensning som også forekommer i støvet kan likeledes fremme en allergiutvikling og en allergisk reaksjon. Antallet partikler og samlet overflate syntes å ha større betydning enn masse eller tilknyttede komponenter. Partiklers evne til å utløse ikke allergisk betingete betennelsesreaksjoner ble undersøkt i både cellesystemer og dyr. Prosjektene skulle undersøke betydningen av mineralpartikler som er en del av støvproblemet som kan observeres i piggdekksesongen i Norge og andre nordiske land. Resultatene har vist at mineralpartikler fra veidekkeslitasje har et potensial til å utløse helseeffekter, men at dette varierer betydelig med mineralsammensetningen i støvet. Noen mineralpartikler har lavt potensial til å utløse effekter (prosjekt finansiert av Statens vegvesen) og 16

resultatene brukes videre i prosjektet Miljøvennlige vegdekker i regi av Statens vegvesen. Overflateareal på partiklene ble funnet å ha større betydning for partiklenes effekter enn masse. Det er videre opparbeidet kunnskap om hvordan partikler kan utløse sine effekter i celler, ved å stimulere dannelsen av betennelsesfremmende stoffer. I nyere EU-finansierte prosjekter har man prøvd å finne ut om det er spesielle egenskaper ved bypartikler som utløser effektene. Noen faktorer på partiklene synes å ha sammenheng med effekter observert på celler, dyr eller mennesker, men faktorene synes å variere med hvilken type effekt (allergisk reaksjon eller betennelsesreaksjon) man ser på. Kunnskapsstatus WHO og andre institusjoner (US Environmental Protection Agency, det amerikanske Health Effects Institute) har gjennomgått tilgjengelige data om betydningen av partikkeleksponering for befolkingens helse (Health Effects of Air Pollution, WHO, 2004). Konklusjonene kan sammenfattes slik: Svevestøv består av forbrenningspartikler og mineralpartikler med svært forskjellige størrelser og kjemiske egenskaper. Svevestøvet kan deles inn i størrelsesfraksjoner som PM 10 (PM 10 µm), PM 2,5 (PM 2,5 µm) og PM 0,1 (PM 0,1 µm). Nyere befolkningsstudier viser sammenhenger mellom økning i dødelighet og sykelighet (pga lunge- og hjerte-karsykdommer) og kortvarige økninger i partikkelkonsentrasjoner i lufta. Risiko for økt forekomst av dødsfall øker med rundt 0,5 % ved en økning av PM 10 på 10 µg/m 3, tilsynelatende uten noen observert terskelverdi, selv ved nivåer under 10 µg/m 3. Den relative betydning av de enkelte størrelsesfraksjoner for helseeffekter etter kort tids endringer i eksponering er fremdeles uklar. Foreløpig synes alle tre ovenfor nevnte størrelsesfraksjoner å ha sammenheng med helseeffekter. Det kan imidlertid ikke utelukkes at sammenhengene med partikler egentlig indikerer en sammenheng med stoffer som korrelerer med partikler, men som man ikke har målt. At man ikke har klart å finne et nivå der man ikke finner sammenheng med helseeffekter, selv ved de laveste nivåer som er målt, er fremdeles omdiskutert. Befolkningsundersøkelsene har ikke kunnet gi svar på om partikkeleksponering har sammenheng med forekomsten av allergi eller astma. Man finner imidlertid at partikler forverrer sykdomstilstanden hos astmatikere. Kronisk eksponering for svevestøv er mindre undersøkt, men årelang eksponering for PM 2,5 er assosiert med en risiko som er omlag 10 ganger større enn ved korttidseksponering. Befolkningsstudiene indikerer at enkelte grupper synes å være spesielt følsomme (lunge-, hjertesyke og barn). Hos frivillige individer i kammer- og feltstudier, fant man effekter både i luftveiene og i hjerte/karsystemet ved konsentrasjoner av partikler (PM 2,5 /PM 10 :100-200 µg/m 3 ) som kan forekomme i episoder med økt luftforurensning. Dyreforsøk med høyere konsentrasjoner ga kraftigere responser. De eksperimentelle studiene understøtter befolkningsstudiene i at partikler representerer et helseproblem. Både befolkningsstudiene og eksperimentelle studier indikerer at enkelte individer er mer sårbare enn andre. Ved lave til middels konsentrasjoner av partikler synes det å foreligge en diskrepans mellom studietypene som kan skyldes at de mest sårbare individene ikke er inkludert i eksperimentelle forsøk. Studier med mennesker, dyr og celler viser at fysisk/kjemiske egenskaper ved partiklene (størrelse, innhold av metaller, organiske forbindelser, endotoksiner etc.) er sentrale for de observerte effektene av svevestøvet. Studier av hvordan partikler kan utløse sine effekter har vist at partikler i seg selv kan utløse effekter og at mange typer partikler uløser de samme typer responser i 17

lungeceller. Imidlertid kan det være både kvalitative og kvantitative forskjeller i effektene på lungeceller samt samspill mellom ulike typer lungeceller som man ikke har kunnskap om. Både utviklingen av sykdom i lunger, luftveier og hjerte/kar-systemet, og forverring av sykdomstilstand synes å kunne påvirkes av partikler. Det er personer som har slike sykdommer som er mest utsatte for effekter av partikler. Hvilke mottagelighetsfaktorer som spiller de viktigste rollene her er fortsatt lite kjent. Barn og eldre ser også ut til være spesielt utsatte grupper. Helsemessig betydning av partikler i forhold til andre miljøfaktorer I en sammenstilling av data har man rangert betydningen av eksponering for partikler ved endringer i nivåer over kort tid sammenlignet med andre miljøpåvirkninger. Det ble målt som funksjonssvikt-justerte leveår (DALY) tapt. Partikkeleksponering førte til omtrent like mange DALY tapt som passiv røyking. Eksponering for partikler over lang tid hadde samme betydning som trafikkulykker for antall DALY tapt (Hollander et al., 1999). Mer kunnskap både om helseeffekter ved lave konsentrasjoner, samt egenskaper ved partikler, er nødvendig for å kunne komme til tiltak som reduseres betydningen av partikler for menneskers helse. Partikkelforskningen i Norge sammenlignet med internasjonalt nivå Norsk epidemiologisk forskning på luftforurensningsområdet har utviklet seg til å bli verdsatt internasjonalt. Resultatene har vakt interesse og samarbeid med utenlandske miljøer er etablert og/eller det arbeides med det. For å kunne henge med i den videre utviklingen bør det etableres databaser for geografiske informasjonssystemer (GIS). Toksikologisk kompetanse har også utviklet seg meget godt i programperioden slik at aktører har fått delta i EU-prosjekter. Det har ført til etablering av ulike samarbeidsprosjekter med utenlandske miljøer som vil styrke forskningen videre. Denne styrkede forskningen vil kunne bidra til publisering i større grad i prestisjetunge tidsskrifter samtidig som den bidrar til regulatoriske og andre tiltak. Videre satsninger Det er mange uavklarte spørsmål og nye utfordringer som må løses når det gjelder effekter av partikler. For eksempel er forståelsen av hvordan partikler utløser effekter og hvilke egenskaper som er avgjørende fremdeles ufullstendig og derfor må denne forskningen fremdeles styrkes. Svarene på spørsmålene vil kunne underbygge den kausale sammenheng mellom partikkeleksponering og helseeffekter. Blant de nye utfordringer er hva et skifte til nye brenselsteknologier betyr for økte nivåer av ultrafine partikler og om det medfører økte helseskadelige effekter. I forbindelse med forberedelser til EUs 7. rammeprogram har det blitt gitt innspill om ulike aspekter som det behov for å undersøke i videre forskning med sikte på effektive tiltak. Slike innspill har kommet fra COST-samarbeidet, finansiert av European Science Foundation (ESF), og fra NORDAIR, finansiert av Nordisk ministerråd. Det ble blant andre områder pekt på spesielle nordiske forhold som det er behov for å undersøke, deriblant følgende områder som omhandler partikler: 18

- Betydningen av ulike størrelser partikler for lunge-, hjerte/karsykdom og allergi - Helseeffekter av vedfyringspartikler - Betydning av mineralpartikler fra veidekkeslitasje og sandstrøing - Virkningsmekanismer for karbonholdige partikler sammenlignet med mineralpartikler - Effekt av partikler ved bakgrunnsnivåer, betydning av partikler fra grenseoverskridende forurensning - Samvirke av ulike typer partikler og gasser - Mottagelighetsfaktorer som bidrar til utviklingen eller forverring av sykdom, spesielt hos barn, etter partikkeleksponering. Hvorfor forskning på partikler i Norge Forskning på partikler er av stor betydning fordi helseskader utløst av partikler har et stort forebyggingspotensial også i Norge. Noen av de forskningsområdene som er oppført ovenfor er spesielle for nordiske og norske forhold og vil i liten grad bli undersøkt i andre europeiske land. En nordisk samhandlingsplan for forskning på disse områdene vil kunne heve forskningen enda mer. Videre er det viktig å ta vare på den forskningsmessige kompetansen som er bygget opp. 19

Vedlegg 3 Tematisk sammenfatning Kjemikalieforskning Kjemikalieforskning omfatter i tillegg til forskning på toksiske effekter av enkeltkjemikalier og kjemikaliegrupper, også toksikologiske virkningsmekanismer. Eksponeringsforhold og risikovurdering har blitt fokusert i noe mindre grad. Prosjekttemaer Mekanismer Det vært satset på flere ulike områder innen kjemikalierelatert forskning i programmene Miljøforurensning og helse (1991-95) og Miljø og helse (2001-05). Flere av prosjektene omfatter undersøkelser av mekanismer for toksisitet, enten det gjelder enkeltkjemikalier eller kjemikaliegrupper (for eksempel plantevernmidler, kjente miljøgifter som PCB, DDT og dioksiner, bromerte flammehemmere og PAH). Også mekanismer for reproduksjonsskadelige stoffer og stoffer med hormonlignende egenskaper har blitt undersøkt. Effekter Effekter i ulike organsystemer (testikler/kjønnsceller, mannlige genitalia, nervesystemet, beinvev og lunge) har vært tema i noen prosjekter. Når det gjelder biologiske effekter har forskningen i stor grad vært konsentrert om kreftutvikling, reproduksjonsskader, astma og allergi (spesielt hos barn) og induksjon/reparasjon av skader på arvematerialet. Eksponering Enkelte av prosjektene omfatter eksponering for kjemikalier (for eksempel flyktige organiske forbindelser i inneluft, hormonhermere, kadmium i kosten og heterosykliske aminer). Programmene Programmene har vært med å styrke/bygge opp generell og spesifikk toksikologisk kompetanse og kompetanse innen epidemiologi i norske forskningsmiljøer. Programmene har også bidratt til økt forskningssamarbeid innen forskningsmiljøer og mellom ulike forskningsmiljøer, noe som ansees stadig viktigere i tiden som kommer, og til å styrke tjenesteytingen overfor norske forvaltningsmyndigheter. Kunnskapsstatus Mennesker eksponeres til stadighet for kjemiske faktorer gjennom maten vi spiser, vannet vi drikker og luften vi puster inn. I tillegg kan vi utsettes direkte for kjemikalier gjennom huden eller ved innånding ved at vi omgås en rekke forskjellige kjemikalier hjemme, på arbeidsplassen eller i fritiden. Heldigvis er de fleste av disse eksponeringene lave, kortvarige og/eller sjeldne. I Norge finnes ca. 50 000 kjemiske produkter bestående av 8-10 000 ulike kjemikalier. Kunnskapen om mulige skadevirkninger av kjemikaliene er ofte basert på resultater fra dyrestudier. Når det gjelder effekter på mennesker avledes dette ofte fra dyrestudier fordi epidemiologisk kunnskap og annen kunnskap om effekter på mennesker til dels er meget mangelfull. Selv om det i de senere år er i verksatt risikovurderingsprogrammer i regi av OECD, WHO og EU for å fylle de viktigste kunnskapshullene, gjenstår et omfattende arbeid. Nye 20

kjemikalier som skal ut på markedet i dag må undergå relativt omfattende toksikologiske undersøkelser og vurderinger før de kan tas i bruk. Disse forventes derfor i mindre grad å utgjøre en humantoksikologisk risiko enn enkelte kjemikalier som har vært på markedet i flere år og som produseres i store volumer og hvor den toksikologiske dokumentasjonen ofte er mangelfull. Det foreligger i dag internasjonalt aksepterte testmetoder for å kunne avdekke mulige skadevirkninger av kjemikalier. Man er i dag spesielt opptatt av å studere allergiske/immunologiske, arvestoffskadende, kreftfremkallende og forplantningsskadende effekter av kjemikalier. I tillegg kommer også effekter på bl.a. utvikling av nervesystemet. Fra å studere effekter av kjemikalieeksponering på den generelle befolkning er man i økende grad opptatt av effekter i spesifikke befolkningsgrupper (barn, syke, eldre osv.). Det er ingen helt klare generelle sammenhenger mellom alder og effekt. Effekten av kjemikalieeksponering hos barn må vurderes særskilt for hvert enkelt kjemikalie, men det ser ut til at organer under utvikling (for eksempel hjernen) er spesielt følsomme. Kunnskap om eksponering og effekter av kjemikalier er essensiell når det gjelder risikovurdering av kjemikalier. Ofte er det lite kunnskap om eksponeringsforhold og det er stort behov for å bedre karakterisering av eksponeringsforholdene ved å benytte måledata og modellberegninger. Helsemessig betydning av eksponering for kjemikalier Når det gjelder den generelle befolkning er det vanskelig å kvantifisere betydningen av kjemikalieeksponering. Det forekommer sjelden at direkte eksponering for kjemikalier fører til spesifikke sykdomstilstander som er forskjellig fra de som vanligvis forekommer. Man kjenner til at eksponering for bl.a. asbest, enkelte fargestoffer, tobakksrøyk og radon kan føre til kreft. Det er lite kjent i hvilken grad eksponering for arvestoffskadende kjemikalier eventuelt har ført til en økning av forekomsten av arvelige sykdommer. Sykdommer som har sammenheng med luftveisallergier er et betydelig helseproblem i Norge. Bortsett fra i arbeidsmiljøet er de aller fleste luftveisallergier forårsaket av naturlig forekommende biologiske stoffer. Imidlertid kan kjemikalieeksponering forsterke luftveisallergier. Kontaktallergi er dels et yrkesmedisinsk problem, men forekommer også i den generelle befolkningen, for eksempel nikkelallergi (allergier mot kjemikalier i klær, smykker, såpe/parfymeartikler, bruksgjenstander og forbrukskjemikalier i hjemmet). Andre skader på immunsystemet er lite dokumentert. Dyrestudier tyder på at dioksiner og PCB er kan svekke immunsystemet og viser til at eksponering for forurensningskomponenter kan påvirke immunsystemet og dets funksjon. Når det gjelder reproduksjonsskader i befolkningen er det ikke funnet en økning i misdannelser de siste 40-50 årene, med unntak når det gjelder forekomst av hypospadi og det er vanskelig å bedømme hvor stor andel av de medfødte misdannelser som skyldes kjemikalieeksponering. Når det gjelder en mulig sammenheng mellom kjemikalieeksponering og antatt redusert sædkvalitet (med mulighet for nedsatt fertilitet) er denne ikke klarlagt. Det finnes et betydelig antall kjemikalier som kan tenkes å skade nervesystemet, men lite er kjent om denne type stoffer utgjør en reell risiko i de mengder som finnes i miljøet. Når det gjelder akutte forgiftninger er disse i hovedsak knyttet til at barn spiser eller drikker produkter som ikke er ment å fortæres. Rengjøringsmidler er den gruppen kjemikalier som fører til flest forgiftningstilfeller. Kjemikalieforskningen i Norge sammenlignet med internasjonalt nivå Kjemikalieforskning har flere siktemål: 21