HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

Like dokumenter
Spørsmål Kandidatundersøkelsen 2013

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

Vedlegg 5 - Spørreskjema

KTI: Eidefoss M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Inntakskvalitet Inntakskvalitet 2012

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

Kandidatundersøkelsene med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

KANDIDATUNDERSØKELSE

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2012

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

Resultater NNUQ IMDi

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT NOEN TABELLER

Det juridiske fakultet

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Benchmarkundersøkelse

Juni NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Diplomundersøkelsen 2014

KTI: Haugaland Kraft 2013

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

Befolkningsundersøkelse høsten 2006

Diplom- undersøkelse Januar 2014

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

FORORD... 3 OM RAPPORTEN... 4 BAKGRUNNSVARIABLER...

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Tabell 1. Selection: År Norfakta Markedsanalyse April Selection: År 2012

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start Avsluttet

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman Thomassen

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

Møte i studiekvalitetsutvalget AITeL

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Innbyggerundersøkelse

Omdømmerapport Rapport dato 8. oktober Markedsinfo as 20 08

Etterundersøkelsen januar 2006

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Juli NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Bedriftsundersøkelse

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014

Juni NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Resultater NNUQ IMDi

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

tautdanning.no Publikumsundersøkelse Våren 2011

Opplæring gjennom Nav

Resultater NNUQ Patentstyret 18. januar 2012

*** Spm. 1 *** Er du...

TRANSPORTUNDERSØKELSEN 2012

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Fra studier til jobb i Bergensregionen. Kandidatundersøkelsen 2007

IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse Mai 2015

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Resultater NNUQ Altinn

Evaluering LandeveisBirken 2012

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Institusjonelle undersøkelser ved HiST

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Transkript:

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Kandidatundersøkelsen 03 Trondheim 3. juni 03

Innhold VEDLEGG... 3 FORORD... 4 MÅLING AV KVALITET... 5 OM RAPPORTEN... 7 OPPSUMMERING... 8 RESULTATER... 0 BAKGRUNNSVARIABLER... 0 ARBEIDSLIVSTILKNYTNING.... YRKESAKTIVITET.... NÅVÆRENDE SITUASJON... 3.3 NÅVÆRENDE ARBEIDSPLASS PR. FYLKE... 4.4 BRANSJEFORDELING... 7.5 STILLING... 0. FAST ELLER MIDLERTIDIG STILLING... 3.7 STILLINGSANDEL... 4.8 BRUTTO ÅRSLØNN... 5.9 BRUTTO ÅRSLØNN PR TYPE STILLING... 7 3 JOBBSØKERPROSESSEN... 30 3. TID FØR MAN FIKK RELEVANT JOBB ETTER ENDT UTDANNING... 30 3. VIA HVILKE KANALER FIKK DU JOBBEN DU HAR NÅ... 33 3.3 MASTERNIVÅ FORMELT KRAV FOR Å FÅ JOBB... 3 3.4 FLEKSIBILITET HVOR I LANDET MAN HAR SØKT JOBB... 38 3.5 FLEKSIBILITET RELEVANT STILLING I FORHOLD TIL UTDANNING... 39 3. KVALIFISERENDE FAKTORER FOR NÅVÆRENDE JOBB... 40 3.7 TOTAL TILFREDSHET MED DAGENS JOBB... 43 4 STUDIETS RELEVANS I FORHOLD TIL ARBEIDSLIVET... 44 4. RELEVANS OG LÆRINGSUTBYTTE... 44 4. INDEKS - OPPLEVD LÆRINGSUTBYTTE... 48 5 OMDØMME OG TOTAL TILFREDSHET... 49 5. OMDØMME... 49 5. TOTAL TILFREDSHET... 50 5.. Tilfredshet med utdanningen... 50 5.. Anbefaling til andre... 5 5..3 Hvorvidt man ville valgt samme studium i dag... 5 TILFREDSHET REGRESJONSANALYSE... 53. REGRESJONSANALYSE EN KORT FORKLARING... 53. REGRESJONSMODELL HIST TOTALT... 55.3 REGRESJONSMODELL AFT... 5.4 REGRESJONSMODELL AHS... 57.5 REGRESJONSMODELL AITEL... 58. REGRESJONSMODELL ALT... 59.7 REGRESJONSMODELL ASP... 0.8 REGRESJONSMODELL HANDELSHØYSKOLEN... HiST Kandidat 03

Vedlegg Vedlegg : Nedbrytninger på programnivå AFT Vedlegg : Nedbrytninger på programnivå AHS Vedlegg 3: Nedbrytninger på programnivå AITeL Vedlegg 4: Nedbrytninger på programnivå ALT Vedlegg 5: Nedbrytninger på programnivå ASP Vedlegg : Nedbrytninger på programnivå Vedlegg 7: Spørreskjema HiST Kandidat 03 3

Forord Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra Kandidatundersøkelsen 03, på oppdrag fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Undersøkelsen henvender seg til studenter uteksaminert i 00 og 0, og kartlegger følgende forhold: Videre studier etter endt grad Hvor mange som blir i regionen Type jobb i dag/ stillingsandel Lønnsnivå Tiden det tok før man fikk relevant jobb Evt. krav om masternivå i nåværende jobb Egen fleksibilitet under jobbsøking med hensyn til sted og stillingens relevans Samsvar mellom egne kvalifikasjoner og jobbinnhold Evt. innfrielse av egne jobbforventninger Tilfredshet med hensyn til egen jobb Studiets relevans for arbeidsoppgaver Vurderinger av ferdigheter fra studiene ved HiST HiSTs omdømme Total tilfredshet med utdanningen ved HiST Undersøkelsen ble gjennomført med telefonintervju i ukene 5-0 i 03. 95 kandidater besvarte undersøkelsen. Oversikt over kandidater og svarprosent Kandidater Andel det var mulig å kontakte Besvart Svarprosent AFT - Bachelor 588 77 37 % AHS - Bachelor 78 5 0 30 % AITeL - Bachelor 74 8 55 3 % ALT Bachelor/Lærer 94 33 95 3 % ALT - Master 7 5 8 47 % ASP - Bachelor 347 87 99 9 % - Bachelor 394 3 5 3 % - Master 50 5 43 % TOTALT 80 95 33 % Statistiske feilmarginer: inntil 3, prosent. Ved nedbrytninger på bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, avdeling etc.) er feilmarginene større, f.eks. 0 prosent ved N=00. Vi gjør oppmerksom på at resultatene for Master of Public Administration (MPA) er trukket ut av hovedresultatene. MPA tilbyr et annet studieforløp enn for de andre masterstudiene, og henvender seg til studenter som i stor grad er yrkesaktive fra før. Antallet masterkandidater ved MPA utgjør % av besvarelsene fra masterkandidatene ved Handelshøgskolen. Dette kunne dermed det gitt et større utslag på hovedresultatene i denne undersøkelsen. Resultatene for MPA finnes i de avdelingsspesifikke resultatene. Norfakta Markedsanalyse AS, 3. juni 03 Øyvind Sletten Prosjektleder HiST Kandidat 03 4

Måling av kvalitet Kandidatundersøkelsen er en del av høgskolens kvalitetssystem som består av både utvalg/forum, rapportering, undersøkelser, evalueringer og andre aktiviteter. Høgskolen har innført mål- og resultatstyring, med en egen måltavle sier noe om hvilke mål og indikatorer høgskolen har, og hva ambisjonsnivået skal være. Måling av kvalitet er et aspekt ved mål- og resultatstyringen. Mens indikatorene i måltavla i større grad er knyttet til volum og produktivitet (hvor mye produserer vi, for eksempel i form av antall studiepoeng eller antall utvekslingsstudenter), handler måling av kvalitet i større grad om nytteverdi. Med nytteverdi mener vi hva vi leverer til våre studenter, hvordan vi leverer, og hvordan kvaliteten på tjenestene oppleves. Vi skiller mellom indikatorer for opplevd kvalitet og produksjonskvalitet, som vi i kvalitetsrapporteringen måler opp mot hverandre. Indikatorene for produksjonskvalitet er vanligvis kvantitative, mens indikatorene for opplevd kvalitet kan uttrykkes både kvantitativt og kvalitativt: HiST Kandidat 03 5

Opplevd kvalitet måles ved hjelp av tilfredshetsundersøkelser og andre typer evalueringer, som for eksempel emneevalueringer. Det som måles er respondentenes opplevelser og den opplevde kvaliteten. Denne undersøkelsen inngår som en av flere tilfredshetsundersøkelser i høgskolens kvalitetssystem. HiST Kandidat 03

Om rapporten Hvis ikke annet er oppgitt er alle tall i rapporten prosenttall. Detaljresultater og nedbrytninger presenteres i vedleggene. Skalagjennomsnitt Kandidatenes vurderinger i intervjusituasjonen gjort ved hjelp av en skala fra til 5. Denne skalaen er i ettertid omregnet til en poengskala fra 0-00: : svært misfornøyd/ svært dårlig/ helt uenig 0 poeng : misfornøyd/ dårlig/ delvis uenig 5 poeng 3: middels fornøyd/ verken eller 50 poeng 4: fornøyd/ bra/ delvis enig poeng 5: svært fornøyd/ svært bra/ helt enig 00 poeng De som svarer «vet ikke» er ikke tatt med ved utregning av poengskalaen. Forkortelser i undersøkelsen AFT Avdeling for teknologi AHS Avdeling for helse- og sosialfag AITeL Avdeling for informatikk og e-læring ALT Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ASP Avdeling for sykepleie Avdeling i Trondheim B Bachelor B/L Bachelor/Lærer M - Master HiST Kandidat 03 7

Oppsummering Arbeidslivstilknytning Om lag 8 av 0 oppgir å være yrkesaktive. Blant respondenter som ikke er yrkesaktive, så kategoriserer 8 av 0 seg selv som student. Om lag halvparten av respondentene har sin nåværende arbeidsplass i Sør-Trøndelag. av 0 har sin nåværende arbeidsplass i Oslo. AFT har flest kandidater innenfor energi- og miljøsektoren (olje og gass) og de fleste jobber som ingeniører. AHS har størst prosentandel kandidater i kommunal sektor. Kandidatene fra AITeL jobber i størst grad i programvarefirma samt innen konsulentvirksomhet. Majoriteten av ALT-kandidatene jobber i barneskole, og ASP-kandidatene innenfor spesialisthelsetjeneste/helseforetak. har flest kandidater innenfor bank/finans/forsikring. 7 av 0 av de yrkesaktive oppgir å ha fast stilling. 8 av 0 jobber i 00 prosents stilling. 7 av 0 tjener mer enn kr 350.000,- pr. år. Gjennomsnittlig årslønn ligger på kr 385.40,-. Kandidater fra AITeL Bachelor og Master har høyest gjennomsnittslønn med henholdsvis kr 43.70,- og kr 437.33,-. Jobbsøkerprosessen 4 av 0 har fått jobb før endt utdanning. 3 av 0 fikk jobb innen en måned etter endt utdanning. Halvparten har fått jobben de har nå ved å søke på utlyst stilling. 3 av 0 oppgir at masternivå er et formelt krav for jobben de nå har. Respondentene har i liten grad vært fleksible med hensyn til hvor i landet de har søkt jobb. I tillegg har respondentene i stor grad søkt stillinger som var relevante ifht utdanningen. Utdanningen nevnes som viktigste kvalifiserende faktor med hensyn til nåværende jobb (8 av 0). Respondentene er i meget stor grad tilfredse med jobben de nå har. Studiets relevans i forhold til arbeidslivet Respondentene er mest tilfredse med kunnskap og ferdigheter de har fått innenfor teamarbeid og samarbeid med andre (77 poeng) samt studiets evne til å gi kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør (74 poeng). Minst tilfredse er de på områdene forskningsetikk (45 poeng), studentvervets bidrag forberedelse til arbeidslivet (53 poeng) samt tverrfaglig jobbing (53 poeng). Omdømme og tilfredshet Opplevelsen av eget utdanningsprograms omdømme i arbeidslivet vurderes totalt sett noe over skalaens midtpunkt (5 poeng). Mest fornøyd er AITeL Bachelor ( poeng) og minst fornøyd er ASP Bachelor (5 poeng). Respondentene er totalt sett tilfredse med utdanningen de fikk ved HiST ( poeng). Viljen til å anbefale andre å studere ved HiST er forholdsvis stor totalt sett ( poeng). Også her er det store forskjeller mellom avdelingene. Viljen til å anbefale er størst hos Master (89 poeng), - Bachelor (88 poeng) samt AITeL - Bachelor (87 poeng). ASP Bachelor er minst fornøyd (57 poeng). HiST Kandidat 03 8

Mange ville likevel valgt samme studium igjen dersom de skulle begynne å studere i dag (7 av 0). Tilfredshet Regresjonsanalyse 7 områder fremstår som spesielt viktige for de tidligere kandidatene, nemlig studiets faglige innhold, omdømme i arbeidslivet, gjorde deg rustet til arbeidslivet, undervisningskvaliteten, kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør, problemløsning på egen hånd samt relevans for arbeidslivet. HiST Kandidat 03 9

Resultater Bakgrunnsvariabler. Tabeller Tabell.. Kjønn Kjønn Antall % Mann 4 45 Kvinne 53 55 95 00 Tabell.. Alder Alder Antall % 3-4 år 85 0 5- år 35 38 7 år + 389 4 95 00 Tabell..3 Hva var din hjemstedskommune før du startet å studere ved <program>? Fylke % Sør-Trøndelag 3 Nord-Trøndelag Møre og Romsdal 0 Nordland 0 Akershus 5 Hedmark 4 Oppland 4 Buskerud 3 Oslo 3 Finnmark Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Telemark Troms Vestfold Østfold Aust-Agder Vest-Agder 0 00 Utvalgets størrelse (antall) 95 HiST Kandidat 03 0

Følgende spørsmål ble kun stilt til masterkandidater samt de bachelorkandidater som har fortsatt med utdanning etter at de ble uteksaminert ved HiST. Tabell..4 Har du tatt, eller holder du på med, mastergrad etter at du var ferdig ved <program>? AFT AHS AITeL ALT ASP Fortsatte med Bachelor Bachelor Bachelor Bachelor/ Bachelor master etter Lærer Bachelor uteksaminering % % % % % % % Ja 45 3 9 3 3 Nei 55 89 78 77 9 37 8 00 00 00 00 00 00 00 Utvalgets størrelse (antall) 77 0 55 95 99 5 85 Følgende spørsmål ble kun stilt til masterkandidatene. Tabell..5 Hvor tok du din bachelor? ALT Master Hvor tok du din bachelor Master % % % Høgskolen i Sør-Trøndelag 88 5 BI - 5 4 Høgskolen i Bodø - 5 4 Høgskolen i Lillehammer - 5 4 Høgskolen i Oslo - 5 4 Høgskolen i Narvik - 3 3 Høgskolen i Nord-Trøndelag 3 3 Høgskolen i Østfold - 3 3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - 3 3 Høgskolen i Gjøvik - Høgskolen i Harstad - Universitetet i Bergen - Universitetet i Tromsø - 00 00 00 Utvalgets størrelse (antall) 8 9 HiST Kandidat 03

Arbeidslivstilknytning. Yrkesaktivitet Spørretekst: Er du yrkesaktiv? Base 03: 9 intervju Drøye 8 av 0 er per i dag yrkesaktive Figur.. Andel yrkesaktive (prosentandeler som er yrkesaktive) 00 0 AFT - Bachelor 9 3 77 AHS - Bachelor 88 9 90 AITeL - Bachelor 97 85 9 ALT - Bachelor\Lærer 9 8 8 ALT - Master 00 00 00 ASP - Bachelor 9 9 94 - Bachelor 74 54 4 - Master 00 97 98 89 77 83 Yrkesaktiviteten øker tydelig med respondentenes alder. Mens 7 av 0 i alderen 3-4 år oppgir å være yrkesaktive, så er tilsvarende andel 8 av 0 for aldersgruppen 5- år. For aldersgruppen 7 år og eldre er9 av 0 yrkesaktive. AHS, ASP og AITeL har flest yrkesaktive kandidater, mens det er lavere andel kandidater på og AFT som er yrkesaktive. HiST Kandidat 03

. Nåværende situasjon Spørretekst: Hva er din nåværende situasjon? Base 03:54 intervju (andel som ikke er yrkesaktive) 8 av 0 studerer fortsatt Figur.. Nåværende situasjon (prosentandeler) Student Permisjon Arbeidsledig Sykemeldt AFT - Bachelor 94 0 AHS - Bachelor 33 33 9 5 AITeL - Bachelor 80 0 ALT - Bachelor\Lærer 54 38 8 ASP - Bachelor 83 7 - Bachelor 89 5 5 - Master 00 80 0 8 Blant respondenter som ikke er yrkesaktive, så kategoriserer 8 av 0 seg selv som student. Det er store forskjeller mellom avdelingene på hvor mange som har fortsatt å studere, for eksempel 33 % fra AHS og 94 % fra AFT. Størst andel arbeidsledige finner vi blant AHS-kandidatene (9 %) og AITeL (0 %). Det er også AHS- og ALT kandidatene som har høyest prosentandeler i permisjon. HiST Kandidat 03 3

.3 Nåværende arbeidsplass pr. fylke Spørretekst: I hvilken kommune har du din nåværende arbeidsplass? Base 03: intervju (andel som er yrkesaktive) Om lag halvparten har sin nåværende arbeidsplass i Sør-Trøndelag Figur.3. Fylke der man har sin nåværende arbeidsplass (prosentandeler) Sør-Trøndelag 4 Oslo 8 Møre og Romsdal Nordland 5 Hordaland 5 Nord-Trøndelag Akershus 3 5 Rogaland 3 Buskerud Oppland Sogn og Fjordane Hedmark Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Troms Finnmark Vest-Agder 0 Under intervjuet ble respondentene spurt om hvilken kommune de arbeidet i. Resultatene i hovedrapporten er gruppert til fylker. Om lag halvparten av kandidatene blir i fylket etter endt utdanning. 8 % arbeider i nå Oslo (Tabell.3. Nåværende arbeidssted (fylke) per avdeling (prosentandeler). HiST Kandidat 03 4

Tabell.3. Nåværende arbeidssted (fylke) per avdeling (prosentandeler) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B/L ALT - M ASP - B Hh - B Hh - M Sør-Trøndelag 4 5 4 43 3 5 40 38 4 Oslo 3 44 38 4 34 7 8 Møre og Romsdal 7 7 5 4 5 8 Hordaland 4 5 5 3 5 Nord-Trøndelag 8 8 5 Nordland 7 4 5 4 9 5 Akershus 3 4 9 3 Rogaland 5 4 3 4 3 Oppland 3 Buskerud Østfold Hedmark 0 3 Vestfold Telemark Aust-Agder Sogn og Fjordane 0 3 Troms Finnmark Vest-Agder 0 0 00 00 00 00 00 00 00 00 00 Utvalgets størrelse 3 80 50 8 8 93 80 4 770 Majoriteten av kandidatene har enten blitt i Sør-Trøndelag, eller flyttet til Oslo. Likevel ser vi at kandidater fra AFT bachelor og ALT bachelor/lærer er mer spredt i Norge enn de andre avdelingene (begge 45 % som ikke bor i Sør-Trøndelag eller Oslo). AITeL er den avdeling som i størst grad har kandidater fra lokalisert utenfor Sør-Trøndelag og Oslo. De tre kommunene med flest kandidater fra HiST er Trondheim (39 %), Oslo (8 %) og Bergen (5 %). Detaljert oversikt over kommuner kan finnes i avdelingsresultatene vedlegg. Tabellen på neste side viser en sammenligning av hvor kandidatene var bosatt før studiestart og hvor de arbeider nå. Av kandidatene som arbeider i Sør-Trøndelag var 3 av 4 bosatt i fylket før studiestart. 57 % av kandidatene jobber nå i Midt-Norge (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal). Til sammenligning var 54 % av kandidatene bosatt i Midt-Norge før studiestart. Det er dermed 3 % flere kandidater som ble i regionen etter endt studie. Ser man på Sør-Trøndelag spesielt var 3 % av kandidatene bosatt i Sør-Trøndelag fra før, og 4 % arbeider nå i fylket. HiST Kandidat 03 5

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell.3. Nåværende arbeidssted sett opp mot hjemstedskommune før studiestart Nåværende arbeidsplass - fylke % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Sør-Trøndelag 5 0 7 30 7 3 9 4 5 47 74 43 37 47 9 4 Oslo 50 3 44 37 5 5 5 00 5 0 3 3 4 8 Møre og Romsdal 4 7 5 3 3 5 Nordland 3 8 3 33 5 Hordaland 5 7 9 7 3 3 3 5 7 5 Nord-Trøndelag 3 3 3 3 5 Akershus 5 7 3 4 8 3 3 7 3 Rogaland 5 3 43 5 5 3 5 3 Buskerud 5 3 38 Oppland 3 4 4 5 5 0 5 Sogn og Fjordane 7 7 5 5 Hedmark 3 Østfold 5 Vestfold 4 Telemark 3 5 Aust-Agder 4 50 0 4 Troms 7 Finnmark 0 Vest-Agder 0 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 Utvalgets størrelse 0 35 8 30 33 4 9 4 4 9 3 85 47 84 9 4 770

.4 Bransjefordeling Spørretekst: Innen hvilken bransje jobber du? Base 03: intervju (andel som er yrkesaktive) Avdeling for teknologi Energi og miljø-sektoren (olje og gass) Figur.4. Bransje AFT (prosentandeler, mest nevnt) 3 Byggebransjen 9 Helsevesenet IT-bransjen (elektro) Forskning Matbransjen 3 3 4 AFT Kommunikasjonsteknologi Produktutvikling Kjemisk industri 0 Annet 5 En stor andel har svart «Annet». Disse kandidatene opplyser at de blant annet jobber innen anlegg, elektro, helse, industri og maritim. Avdeling for helse- og sosialfag Figur.4. Bransje AHS (prosentandeler, mest nevnt) Helsetjenesten i kommunal sektor Sykehus Skole\utdanning\forskning Barneverninstitusjoner NAV Barneverntjenesten i kommunal\statlig Private sykehus\klinikker Sosialtjenesten i kommunal sektor Rehabiliteringsinstitusjoner Bedriftshelsetjeneste Privatpraktiserende i kommunal sektor Leverandører Annet 4 4 3 3 8 AHS 3 9 En stor andel har svart «Annet». Disse kandidatene opplyser at de blant annet jobber innen helse, kultur, media, pedagogikk, barnehage og rusomsorg.

Avdeling for informatikk og e-læring Figur.4.3 Bransje AITeL (prosentandeler, mest nevnt) Programvarefirma Konsulentvirksomhet 8 Øvrig offentlig sektor 8 AITeL Helsesektoren Annet 50 En stor andel har svart «Annet». Av disse har de aller fleste oppgitt at de jobber i IT-bransjen. Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Figur.4.4 Bransje ALT (prosentandeler, mest nevnt) Barneskole 48 Ungdomsskole Barne- og ungdomsskole ALT Spesialskole\institusjonslærer Annet 9 De som har svart «Annet» opplyser at de blant annet jobber innen barnehage, tolking, og videregående skole. HiST Kandidat 03 8

Avdeling for sykepleierutdanning Figur.4.5 Bransje ASP (prosentandeler, mest nevnt) Spesialisthelsetjeneste\helseforetak 44 Primærhelsetjeneste\kommunehelsetjeneste 8 Helserelatert næringsliv ASP Bedriftshelsetjeneste Annet De som har svart «Annet» opplyser at de blant annet jobber innen helse og sosial, og sykehus. Avdeling i Trondheim Figur.4. Bransje (prosentandeler, mest nevnt) Bank\finans\forsikring Annen offentlig virksomhet 0 Konsulent \ rådgivende virksomhet 5 Bygg\anlegg 5 Varehandel 4 Olje\offshore 4 Annen industri 4 Media 3 Skole\undervisning\forskning Annen servicevirksomhet Annet 34 De som har svart «Annet» opplyser at de blant annet jobber innen regnskap og revisjon. HiST Kandidat 03 9

.5 Stilling Spørretekst: Hva slags stilling har du? Base 03: intervju Avdeling for teknologi Figur.5. Stilling Avdeling for teknologi (prosentandeler, mest nevnt) Ingeniør 43 Bioingeniør Prosjektleder AFT Konsulent 4 Radiograf 3 Rådgiver Kvalitetsleder Leder Avdelingsleder Annet En stor andel av kandidatene har svart «Annet». De opplyser at de blant annet jobber som trainee, prosjektingeniør og laboratoriemedarbeider eller -ingeniør. Avdeling for helse- og sosialfag Figur.5. Stilling Avdeling for helse- og sosialfag (prosentandeler, mest nevnt) Miljøterapeut Fysioterapeut 9 0 Ergoterapeut Sosionom 7 AHS Audiograf 5 Barnevernspedagog Rådgiver Annet En stor andel av kandidatene har svart «Annet». Mange av disse har oppgitt at de jobber som vernepleier. Andre stillinger nevnt er assistent, fagarbeider og saksbehandler. 39 HiST Kandidat 03 0

Avdeling for informatikk og e-læring Figur.5.3 Stilling Avdeling for informatikk og e-læring (prosentandeler, mest nevnt) Konsulent 3 Systemutvikler Ingeniør IT\IKT-ansvarlig 8 0 AITeL Rådgiver Trainee Annet 30 De som har svart «Annet» på dette spørsmålet har svart blant annet overingeniør. Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Figur.5.4 Stilling Avdeling for lærer- og tolkutdanning (prosentandeler, mest nevnt) Lærer 74 ALT Tolk 3 Annet Av de som har nevnt «Annet» har noen oppgitt at de jobber som konsulent, spesialpedagog og adjunkt. HiST Kandidat 03

Avdeling for sykepleierutdanning Figur.5.5 Stilling Avdeling for sykepleierutdanning (prosentandeler, mest nevnt) Sykepleier 9 ASP Annet 4 De aller fleste fra sykepleierutdanningen jobber også nå som sykepleier. Avdeling i Trondheim Figur.5. Stilling (prosentandeler, mest nevnt) Regnskap\revisjon Økonomi\finans 5 Prosjektmedarbeider\prosjektleder 4 Tjeneste- og serviceytelse Markedsføring\salg 3 3 Strategi\organisasjonsutvikling Ledelse Kontor og administrasjon Produksjon Logistikk\innkjøp Forskning\undervisning Forretningsutvikling Annet 44 Det er stor variasjon i type stilling som er oppgitt av de som nevnt «Annet». De som i størst grad nevnes er konsulent, rådgiver og trainee. HiST Kandidat 03

. Fast eller midlertidig stilling Spørretekst: Er stillingen din å anse som fast eller midlertidig? Base 03: intervju sett: 7 av 0 har nå fast stilling Figur.. Stilling fast eller midlertidig (prosentandeler) 00: Fast 00: Midlertidig 0: Fast 0: Midlertidig : Fast : Midlertidig AFT - Bachelor 87 3 80 0 84 AHS - Bachelor 57 4 50 49 54 44 AITeL - Bachelor 93 7 9 9 9 8 ALT - Bachelor\Lærer 59 37 5 4 55 39 ALT - Master 00 00 00 ASP - Bachelor 79 57 43 7 33 - Bachelor 7 8 3 73 - Master 88 85 5 8 4 3 3 7 8 ALT, AHS og ASP på bachelornivå har høyest andel kandidater i midlertidige stillinger. Høyest andel kandidater med fast stilling har AITeL (9 %). Andelen med fast stilling øker med økende alder. Flere menn enn kvinner har fast stilling på sin arbeidsplass. HiST Kandidat 03 3

.7 Stillingsandel Spørretekst: Hva er din stillingsandel? Base 03: intervju sett: 8 av 0 jobber nå i 00 prosents stilling Figur.7. Stillingsandel (prosentandeler) 50% el. mindre 0 % 70 % 80 % 90 % 00 % AFT - Bachelor 0 94 AHS - Bachelor 4 3 9 4 7 AITeL - Bachelor 4 9 ALT - Bachelor\Lærer 9 9 8 ALT - Master 3 88 ASP - Bachelor 5 39 3 - Bachelor 5 3 83 - Master 98 0 8 78 Av de som ble uteksaminert i 0 sier 7 % at de jobber 00 % stilling per i dag. Tilsvarende tall for 00 er at 83 prosent jobber i full stilling. Langt flere menn enn kvinner jobber i full stilling (9 mot 8 %). ASP og AHS har færrest kandidater i 00 % stilling. HiST Kandidat 03 4

.8 Brutto årslønn Spørretekst: Hva er brutto årslønn i stillingen du har nå? Base 03: sett: 7 av 0 tjener mer enn 350.000,- Figur.8. Brutto årslønn per eksamensår (prosentandeler) 00 0 Inntil 50.000 kr 50'-.000 kr '-300.000 kr 300'-35.000 kr 35'-350.000 kr 350'-3.000 kr 3'-400.000 kr 400'-45.000 kr 45'-450.000 kr 450'-4.000 kr 4'-500.000 kr Mer enn 500.000 kr Ubesvart 3 3 9 3 5 9 7 8 8 8 7 3 5 5 5 4 4 4 5 3 0 4 5 5 Figur.8. Brutto årslønn per eksamensår (gjennomsnittstall) 00 3994 Hva er brutto årslønn i stillingen du har nå? 0 39537 38540 Figurene Figur.8. Brutto årslønn per eksamensår (prosentandeler)og Figur.8. Brutto årslønn per eksamensår (gjennomsnittstall) viser gjennomsnittlig årslønn for HiST-kandidater totalt. Figurer og tabell med resultater pr. avdeling følger på de neste sidene. HiST Kandidat 03 5

Figur.8.3 Brutto årslønn (gjennomsnittstall per avdeling) Hva er brutto årslønn i stillingen du har nå? AFT - Bachelor 4359 AHS - Bachelor 33953 AITeL - Bachelor 4370 ALT - Bachelor\Lærer 3795 ALT - Master 34053 ASP - Bachelor 33977 - Bachelor 373854 - Master 43733 38540 Tabell.8.4 Brutto årslønn per avdeling (prosentandeler) AFT - AHS - AITeL - ALT - ALT - ASP - Hh - Hh - B B B B/L M B B M Inntil 50.000 kr 4 5 4 3 0 3 5 50'-.000 kr 3 '-300.000 kr 0 4 4 3 300'-35.000 kr 0 5 8 3 35'-350.000 kr 8 5 7 0 3 0 350'-3.000 kr 7 9 4 3 9 3 4 3'-400.000 kr 8 4 3 5 9 4 8 5 400'-45.000 kr 8 0 5 4 9 0 45'-450.000 kr 5 4 9 5 0 3 5 450'-4.000 kr 3 4'-500.000 kr 3 0 3 3 Mer enn 500.000 kr 3 0 4 30 8 Ubesvart 9 7 8 3 00 00 00 00 00 00 00 00 00 Utvalgets størrelse 3 80 50 8 8 93 80 4 770 HiST Kandidat 03

.9 Brutto årslønn pr type stilling Figurene på de neste sidene viser brutto årslønn opp mot type stilling. Avdeling for teknologi Figur.9. Brutto årslønn per type stilling AFT (gjennomsnittstall) Avdelingsleder Leder Kvalitetsleder Rådgiver Ingeniør Konsulent Prosjektleder Annet Bioingeniør Radiograf AFT 595000 55000 503333 4700 45003 40043 40835 39805 37340 3574 4359 Avdeling for helse- og sosialfag Figur.9. Brutto årslønn per type stilling AHS (gjennomsnittstall) AHS Rådgiver Audiograf Barnevernspedagog Miljøterapeut Fysioterapeut Annet Sosionom Ergoterapeut 300 37 38000 35 35853 334 335 983 33953 HiST Kandidat 03 7

Avdeling for informatikk og e-læring Figur.9.3 Brutto årslønn per type stilling AITeL (gjennomsnittstall) AITeL Rådgiver Ingeniør IT\IKT-ansvarlig Systemutvikler Trainee Konsulent Annet 00000 493333 4500 440000 440000 44 4333 4370 Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Figur.9.4 Brutto årslønn per type stilling ALT (gjennomsnittstall) ALT Annet 433 Lærer 3770 Tolk 35000 3990 HiST Kandidat 03 8

Avdeling for sykepleierutdanning Figur.9.5 Brutto årslønn per type stilling ASP (gjennomsnittstall) ASP Sykepleier 34009 Annet 5000 33977 Avdeling i Trondheim Figur.9. Brutto årslønn per type stilling (gjennomsnittstall) Markedsføring\salg Ledelse Strategi\organisasjonsutvikling Prosjektmedarbeider\prosjektleder Annet Økonomi\finans Logistikk\innkjøp Forretningsutvikling Produksjon Regnskap\revisjon Forskning\undervisning Kontor og administrasjon Tjeneste- og serviceytelse 5950 573333 508333 455000 444055 440000 40000 405000 405000 3954 30000 358333 050 4 HiST Kandidat 03 9

3 Jobbsøkerprosessen 3. Tid før man fikk relevant jobb etter endt utdanning Spørretekst: Hvor lang tid tok det før du fikk relevant jobb etter endt utdanning? Base 03: intervju 4 av 0 fikk jobb før endt utdanning Figur 3.. Tid før jobb (prosentandeler) Fikk jobb før endt utdanning Mindre enn måned etter endt utdanning - måneder 3-4 måneder 5- måneder 7- måneder Mer enn måneder Har ikke relevant jobb Husker ikke \ ubesvart AFT - Bachelor 4 0 7 7 3 4 AHS - Bachelor 33 3 9 7 AITeL - Bachelor 4 8 4 0 4 4 ALT - Bachelor\Lærer 33 37 3 4 ALT - Master 5 3 3 ASP - Bachelor 30 - Bachelor 45 8 5 9 5 - Master 50 9 8 9 3 5 38 30 0 5 4 4 44 % av mennene i utvalget ser ut til å ha fått jobb før endt utdanning. Tilsvarende tall for kvinnene er 33 %. sett har 8 % fått jobb før, eller umiddelbart etter, endt utdanning. Blant ASPkandidatene har hele 9 % jobb senest en måned etter endt utdanning. Kandidatene ved ALT - Master har også i stor grad jobb rett etter endt utdanning. Her bør man dog være oppmerksom på lavt antall besvarelser (8 personer). HiST Kandidat 03 30

Figurer med nedbrytninger pr eksamensår Figur 3.. Tid før jobb eksamensår 00 (prosentandeler) Fikk jobb før endt utdanning Mindre enn måned etter endt utdanning - måneder 3-4 måneder 5- måneder 7- måneder Mer enn måneder Har ikke relevant jobb Husker ikke \ ubesvart AFT - Bachelor 45 0 9 7 4 4 4 AHS - Bachelor 3 9 9 3 7 8 5 3 AITeL - Bachelor 50 4 7 7 ALT - Bachelor\Lærer 4 39 5 7 7 5 ALT - Master 5 ASP - Bachelor 33 57 5 - Bachelor 50 5 3 7 - Master 35 8 4 39 7 0 5 8 3 5 3 Ser vi på kandidatene ved AITeL, uteksaminert 00, fikk flere jobb før endt utdanning sammenlignet med de som var uteksaminert året etter (50 % fra 00 mot 3 % av 0-kandidatene). Det er større andel av 0-kandidatene fra flere av avdelingene som fortsatt ikke har fått relevant jobb. HiST Kandidat 03 3

Figur 3..3 Tid før jobb eksamensår 0 (prosentandeler) Fikk jobb før endt utdanning Mindre enn måned etter endt utdanning - måneder 3-4 måneder 5- måneder 7- måneder Mer enn måneder Har ikke relevant jobb Husker ikke \ ubesvart AFT - Bachelor 38 7 7 3 8 AHS - Bachelor 33 3 0 8 4 AITeL - Bachelor 3 3 5 9 4 9 ALT - Bachelor\Lærer 4 34 5 ALT - Master 50 50 ASP - Bachelor 7 5 8 - Bachelor 38 9 9 - Master 55 8 9 3 3 37 3 9 5 3 5 0 HiST Kandidat 03 3

3. Via hvilke kanaler fikk du jobben du har nå Spørretekst: Via hvilke kanaler fikk du jobben du har nå? Base 03: Halvparten fikk jobb gjennom å søke på utlyst stilling Figur 3.. Kanaler (prosentandeler) Søkte stilling Via bekjente Åpen søknad Vikarbyrå Headhuntet Annet AFT - Bachelor 45 8 5 3 AHS - Bachelor 47 7 3 3 AITeL - Bachelor 3 8 0 4 ALT - Bachelor\Lærer 70 0 ALT - Master 3 3 5 ASP - Bachelor 54 8 - Bachelor 50 5 4 9 - Master 5 8 4 50 8 8 5 0 Kandidatene fra ALT er de som i størst grad har fått jobb gjennom å søke på utlyst stilling. AITeLkandidatene har i større grad enn de andre fått jobb gjennom vikarbyrå. Av de som blir headhuntet kommer flest kandidater fra og AHS. Av de som har svart «Annet» opplyser mange at de har fått jobb blant annet grunnet tidligere sommerjobb/praksisplass på stedet eller bedriftspresentasjon/karrieredag på studiestedet. Figurer med nedbrytninger pr. eksamensår følger på de neste sidene. HiST Kandidat 03 33

Figur 3.. Kanaler eksamensår 00 (prosentandeler) Søkte stilling Gjennom bekjente Åpen søknad Vikarbyrå Headhuntet Annet AFT - Bachelor 49 9 3 AHS - Bachelor 43 0 7 4 4 AITeL - Bachelor 39 8 7 4 4 ALT - Bachelor\Lærer 5 7 7 ALT - Master 50 5 5 ASP - Bachelor 4 5 4 - Bachelor 59 7 7 4 - Master 47 8 5 8 7 5 0 Figurene fordelt pr eksamensår (Figur 3.. Kanaler eksamensår 00 (prosentandeler) og Figur 3..3 Kanaler eksamensår 0 (prosentandeler)) viser at 00-kandidatene fra AFT, AITeL, ASP og bachelor i større grad fikk jobb gjennom å søke på stilling sammenlignet med 0. Kandidater fra AITeL og bachelor fikk i større grad jobb via vikarbyrå i 0. HiST Kandidat 03 34

Figur 3..3 Kanaler eksamensår 0 (prosentandeler) Søkte stilling Gjennom bekjente Åpen søknad Vikarbyrå Headhuntet Annet AFT - Bachelor 38 4 5 AHS - Bachelor 5 3 7 AITeL - Bachelor 3 4 9 7 7 ALT - Bachelor\Lærer 73 7 7 ALT - Master 5 ASP - Bachelor 47 8 8 4 3 - Bachelor 38 3 - Master 8 3 48 8 9 5 3 0 HiST Kandidat 03 35

3.3 Masternivå formelt krav for å få jobb Spørretekst: Var masternivå et formelt krav for jobben du har nå? Base 03:3 sett: For 3 av 0 er masternivå et formelt krav Figur 3.3. Masternivå som krav (prosentandeler) 00: Ja 0: Ja : Ja AFT - Bachelor 4 33 AITeL - Bachelor 43 38 ALT - Bachelor\Lærer 7 8 8 - Bachelor 44 4 34 - Master 59 39 4 3 3 Figuren viser besvarelser fra de som er uteksaminert fra HiSTs masterprogram eller som har begynt på en master etter fullført bachelorgrad ved HiST. Tabellen på neste side viser en oversikt over bransjene der mastergrad var et krav for å få jobb. HiST Kandidat 03 3

Tabell 3.3. Var mastergrad et formelt krav for jobben du har nå - bransje Avdeling Innen hvilken bransje jobber du? Krav om masternivå (%) AFT Energi og miljø-sektoren 7 AFT Byggebransjen 3 AFT Forskning 3 AFT IT-bransjen (elektro) AFT Helsevesenet AITeL Konsulentvirksomhet AITeL Programvarefirma ALT Barneskole Bank\finans\forsikring Olje\offshore Konsulent \ rådgivende virksomhet 5 Varehandel 3 Bygg\anlegg 3 Skole\undervisning\forskning Annen servicevirksomhet Annen industri HiST Kandidat 03 37

3.4 Fleksibilitet hvor i landet man har søkt jobb Spørretekst: I hvilken grad vil du si at du selv var fleksibel i forhold til hvor i landet du søkte jobb? I svært liten grad I svært stor grad. Base 03: Respondentene var i liten grad fleksible med hensyn til hvor i landet man søkte jobb Figur 3.4. Fleksibilitet stillingens geografiske beliggenhet (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) 00 0 AFT - Bachelor 45 4 45 AHS - Bachelor 3 4 38 AITeL - Bachelor 43 38 4 ALT - Bachelor\Lærer 8 30 4 ALT - Master 44 3 8 ASP - Bachelor 34 33 33 - Bachelor 3 30 3 - Master 43 39 40 37 38 37 Menn ser ut til å være noe mer fleksible når det gjelder hvor i landet de søkte jobb enn hva kvinner er. Kandidater fra studieprogrammene Radiografi og Audiologi har vært mest fleksible når de søkte jobb (henholdsvis og 3 poeng). HiST Kandidat 03 38

3.5 Fleksibilitet relevant stilling i forhold til utdanning Spørretekst: I hvilken grad vil du si at du selv var fleksibel i forhold til at stillingen var relevant for din utdanning? Skala: I svært liten grad I svært stor grad. Base 03: Respondentene var lite fleksible med tanke på stillingens relevans i forhold til utdanningen Figur 3.5. Fleksibilitet stillingens relevans (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) 00 0 AFT - Bachelor 48 50 49 AHS - Bachelor 47 50 48 AITeL - Bachelor 47 40 44 ALT - Bachelor\Lærer 3 47 40 ALT - Master 3 5 44 ASP - Bachelor 43 38 40 - Bachelor 39 40 39 - Master 4 43 44 45 45 45 Resultatene tyder ikke på større forskjeller mellom kjønnene. Kandidater fra Radiografi har vært mest fleksibel i forhold til stillingens relevans. HiST Kandidat 03 39

3. Kvalifiserende faktorer for nåværende jobb Spørretekst: Hva var det i hovedsak som kvalifiserte deg til nåværende jobb? Base 03: 8 av 0 nevner utdanningen som viktigste faktor Figur 3.. Kvalifiserende faktorer (prosentandeler) Utdanning Tidligere erfaring Karakterer Kontakter Praksisstudier Studentverv Annet Vet ikke \ ubesvart AFT - Bachelor 8 8 03 0 AHS - Bachelor 73 7 3 9 3 AITeL - Bachelor 7 4 4 8 ALT - Bachelor\Lærer 87 7 0 ALT - Master 5 3 3 ASP - Bachelor 8 9 8 - Bachelor 80 8 3 4 4 - Master 80 8 8 0 Utdanning er den desidert viktigste kvalifiserende faktoren, etterfulgt av tidligere erfaring. Blant de som svarte «Annet» finner vi at personlige egenskaper/egnethet var en viktig faktor. I tillegg nevnes blant annet samarbeid i forbindelse med oppgaveskriving, kjennskap til arbeidsstedet fra før, autorisasjon og interesse. Figurer med oversikter pr. eksamensår følger på de neste sidene. HiST Kandidat 03 40

Figur 3.. Kvalifiserende faktorer eksamensår 00 (prosentandeler) Utdanning Tidligere erfaring Kontakter Karakterer Praksisstudier Studentverv Annet Vet ikke \ ubesvart AFT - Bachelor 87 7 AHS - Bachelor 74 5 0 3 AITeL - Bachelor 93 5 4 8 ALT - Bachelor\Lærer 88 ALT - Master 50 50 5 5 ASP - Bachelor 8 4 - Bachelor 80 - Master 5 47 35 8 0 7 Resultatene tyder ikke på større forskjeller mellom kandidater fra 00 og 0. ALT - Master har et lavt antall besvarelser. Dette gjør at når det blir stor variasjon når man ser på resultatene nedbrutt på eksamensår. HiST Kandidat 03 4

Figur 3..3 Kvalifiserende faktorer eksamensår 0 (prosentandeler) Utdanning Tidligere erfaring Praksisstudier Kontakter Karakterer Studentverv Annet Vet ikke \ ubesvart AFT - Bachelor 85 9 4 AHS - Bachelor 73 9 5 9 AITeL - Bachelor 55 3 5 5 4 ALT - Bachelor\Lærer 85 7 ALT - Master 00 ASP - Bachelor 80 8 4 0 - Bachelor 79 35 3 3 3 - Master 88 5 3 9 80 3 0 4 HiST Kandidat 03 4

3.7 Total tilfredshet med dagens jobb Spørretekst: Alt i alt, hvor tilfreds er du med jobben du har nå? Skala: Svært lite tilfreds Svært tilfreds. Base 03: Respondentene er i meget stor grad tilfredse med jobben de har nå Figur 3.7. Total tilfredshet med jobb (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) 00 0 AFT - Bachelor 90 90 90 AHS - Bachelor 83 87 85 AITeL - Bachelor 9 89 9 ALT - Bachelor\Lærer 89 93 9 ALT - Master ASP - Bachelor 88 90 89 - Bachelor 8 79 8 - Master 85 8 83 87 88 87 Resultatene tyder ikke på forskjeller i tilfredshet med hensyn til respondentenes kjønn og alder. HiST Kandidat 03 43

4 Studiets relevans i forhold til arbeidslivet 4. Relevans og læringsutbytte I det følgende kapitlet vil vi fortløpende presentere resultatene innenfor områdene relevans og læringsutbytte. For bedre oversiktlighet så presenteres resultatene splittet på 00 og 0. Spørretekst: - Studiet ga meg kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør - Jeg opplever i stor grad at det er samsvar mellom mine kvalifikasjoner og innholdet i jobben min - Studiets innhold er relevant i forhold til mine konkrete arbeidsoppgaver Skala: Helt uenig helt enig. Figur 4.. 00: Kompetanse, samsvar og relevans (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B\L ALT - M ASP - B Hhskolen - B Hhskolen - M Ga kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør 7 8 85 9 50 7 78 77 73 Samsvar mellom kvalifikasjoner og jobbinnhold 70 7 80 78 3 7 3 9 7 Relevant i forhold til konkrete arbeidsoppgaver 9 5 50 5 Figur 4.. 0: Kompetanse, samsvar og relevans (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B\L ALT - M ASP - B Hhskolen - B Hhskolen - M Ga kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør 74 78 5 74 77 77 74 Samsvar mellom kvalifikasjoner og jobbinnhold 7 70 70 9 8 8 7 Relevant i forhold til konkrete arbeidsoppgaver 4 7 57 9 9 53 4 3 De fleste kandidatene oppgir at de har fått kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør. Kandidatene fra ALT Master 00 gir lavere skår (50 poeng), mens kandidater fra AITeL 00 er de mest fornøyde (85 poeng). Kandidatene er jevnt over middels fornøyd med studiets relevans i forhold til konkrete arbeidsoppgaver. HiST Kandidat 03 44

Spørretekst: I hvilken grad fikk du ved <program> kunnskap og ferdigheter innen følgende områder (se figurene nedenfor) Skala: I svært liten grad I svært stor grad. Figur 4..3 00: Vitenskapelig tenkemåte, metode, forskningsetikk etc. (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B\L ALT - M ASP - B Hhskolen - B Hhskolen - M Vitenskapelig tenkemåte 4 54 53 55 9 54 54 7 58 Metode 53 59 5 5 53 58 8 0 Forskningsetikk 4 47 33 39 3 47 4 0 45 Muntlig formidlingsevne 58 4 5 7 44 5 39 5 57 Skriftlig formidlingsevne 5 7 9 7 9 84 7 Teamarbeid/ samarbeid med andre Problemløsning på egen hånd 8 7 79 77 79 58 77 5 5 79 7 79 9 77 Jobbe tverrfaglig 5 55 5 5 5 48 49 49 53 Figur 4..4 0: Vitenskapelig tenkemåte, metode, forskningsetikk etc. (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B\L ALT - M ASP - B Hhskolen - B Hhskolen - M Vitenskapelig tenkemåte 0 55 57 55 9 59 55 9 58 Metode 53 8 57 58 Forskningsetikk 40 48 34 3 8 59 4 0 45 Muntlig formidlingsevne 57 57 74 9 33 5 58 Skriftlig formidlingsevne 9 5 70 9 74 8 79 70 Teamarbeid/ samarbeid med andre Problemløsning på egen hånd 77 7 4 8 8 7 59 9 5 5 8 3 8 73 8 7 Jobbe tverrfaglig 48 5 57 54 3 58 54 5 53 Kandidatene på masterprogrammene opplever i større grad å ha tilegnet seg kunnskaper om vitenskapelig tenkemåte og metode. Bachelorkandidatene oppgir høyest skår på teamarbeid/samarbeid med andre. AITeL- og Handelshøyskolekandidatene gir i tillegg høy skår på problemløsning på egen hånd. HiST Kandidat 03 45

Spørretekst: - I hvilken grad føler du at kunnskap og ferdigheter du tilegnet deg gjennom utdanningen er relevant for jobben du har i dag? - I hvilken grad opplever du at studiet ved <program> gjorde deg rustet til arbeidslivet? - Hvis du hadde studentverv, i hvilken grad har studentvervet bidratt til å forberede deg til arbeidslivet? Skala: I svært liten grad I svært stor grad. Figur 4..5 00: Relevans kunnskap og ferdigheter, rustet til arbeidslivet, studentverv (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B\L ALT - M ASP - B Hhskolen - B Hhskolen - M Tilegnet kunnskap - relevant for jobb 9 70 7 7 5 7 74 9 Studiet - godt rustet til arbeidslivet 9 7 0 5 4 5 74 Studentverv - forberedt meg til arbeidslivet 4 38 3 4 58 5 4 48 Figur 4.. 0: Relevans kunnskap og ferdigheter, rustet til arbeidslivet, studentverv (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B\L ALT - M ASP - B Hhskolen - B Hhskolen - M Tilegnet kunnskap - relevant for jobb 8 7 7 4 5 73 9 Studiet - godt rustet til arbeidslivet 9 4 74 5 8 73 7 Studentverv - forberedt meg til arbeidslivet 48 59 54 48 50 8 4 57 Det er store forskjeller mellom avdelingene på spørsmålet om hvorvidt studentverv gjorde kandidatene med forberedt til arbeidslivet. AHS 00 gir en skår på 38 poeng, mens ALT master 00 gir en skår på poeng. HiST Kandidat 03 4

Spørretekst: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du i dag med følgende forhold (se grafen nedenfor) Skala: Svært misfornøyd Svært fornøyd. Figur 4..7 00: Studiets faglige innhold, undervisningskvalitet, relevans i forhold til arbeidslivet (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B\L ALT - M ASP - B Hhskolen - B Hhskolen - M Studiets faglige innhold 7 59 57 9 55 73 77 Undervisningskval iteten 50 9 0 45 7 7 58 Studiets relevans i forhold til arbeidslivet 7 7 80 3 5 70 7 9 9 Figur 4..8 0: Studiets faglige innhold, undervisningskvalitet, relevans i forhold til arbeidslivet (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B\L ALT - M ASP - B Hhskolen - B Hhskolen - M Studiets faglige innhold 73 0 5 59 9 0 7 73 7 Undervisningskval iteten 58 5 3 5 9 4 5 9 57 Studiets relevans i forhold til arbeidslivet 73 70 78 3 7 74 7 På spørsmål om hvorvidt man i dag er fornøyd med studiets faglige innhold rangerer svarene fra 55 poeng (ASP 00) til 77 poeng ( 00) Opplevd undervisningskvalitet rangerer fra 45 poeng (ASP 00) til poeng (ALT master 00). Studiets relevans gis en skår fra 5 poeng (ALT master 00) til 80 poeng (AITeL 00). HiST Kandidat 03 47

4. Indeks - opplevd læringsutbytte Indeksen opplevd læringsutbytte består av følgende variabler: Studiet ga meg kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør Jeg opplever i stor grad at det er samsvar mellom mine kvalifikasjoner og innholdet i jobben min Studiets innhold er relevant i forhold til mine konkrete arbeidsoppgaver Indeks - tilegnet kunnskap og ferdigheter som igjen består av: Vitenskapelig tenkemåte Metode Forskningsetikk Muntlig formidlingsevne Skriftlig formidlingsevne Å arbeide i team \ samarbeide med andre Problemløsning på egen hånd Jobbe tverrfaglig I hvilken grad føler du at kunnskap og ferdigheter du tilegnet deg gjennom utdanningen er relevant for jobben du har i dag? I hvilken grad opplever du at studiet ved <program> gjorde deg rustet til arbeidslivet? Studiets relevans i forhold til arbeidslivet Figur 4.. Indeks opplevd læringsutbytte (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) AFT - B AHS - B AITeL - B ALT - B\L ALT - M ASP - B Hhskolen - B Hhskolen - M Ga kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør 7 7 8 7 3 7 77 77 74 Samsvar - kvalifikasjoner og innhold 7 7 78 74 79 9 7 Studiets relevans 7 9 79 3 7 7 73 7 Kunnskap og ferdigheter - relevant for jobb 8 9 74 8 74 3 73 9 Studiet - godt rustet til arbeidslivet 9 3 73 4 7 73 Relevant innhold - konkrete arbeidsoppgaver 8 59 7 58 4 Tilegnet kunnskap og ferdigheter 0 0 5 7 Indeks - opplevd læringsutbytte 8 7 73 5 4 70 5 7 8 HiST Kandidat 03 48

5 Omdømme og total tilfredshet 5. Omdømme Spørretekst: Opplever du ditt utdanningsprogram hos <program> sitt omdømme i arbeidslivet som? Skala: Svært dårlig Svært bra. Base 03: 9 Store forskjeller mellom avdelingene på programmets omdømme i arbeidslivet Figur 5.. Omdømme (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) 00 0 AFT - Bachelor 9 70 70 AHS - Bachelor 59 59 59 AITeL - Bachelor 73 7 ALT - Bachelor\Lærer ALT - Master 9 7 ASP - Bachelor 5 5 5 - Bachelor 7 74 73 - Master 77 7 73 5 5 Kvinnene i utvalget er noe mer negative til omdømmet enn hva menn er. Omdømmet ser dessuten ut til å vurderes lavest blant følgende utdanningsgrupper: Vernepleie (49 poeng), fysioterapi (58 poeng) samt sosialt arbeid (59 poeng). Omdømmet vurderes høyest blant gruppene Informatikk med spesialisering i drift av datasystemer (87 poeng) samt bioingeniør (79 poeng). HiST Kandidat 03 49

5. Total tilfredshet 5.. Tilfredshet med utdanningen Spørretekst: Alt i alt, hvor tilfreds er du med utdanningen du fikk ved <program>? Skala: Svært lite tilfreds Svært tilfreds. Base 03:9 Respondentene er totalt sett fornøyde med utdanningen Figur 5.. Total tilfredshet med utdanning (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) 00 0 AFT - Bachelor 8 78 79 AHS - Bachelor 7 7 AITeL - Bachelor 87 80 84 ALT - Bachelor\Lærer 9 9 9 ALT - Master 9 88 78 ASP - Bachelor 4 8 - Bachelor 8 83 8 - Master 85 83 84 Resultatene tyder på at menn er mer tilfredse med utdanningen totalt sett enn hva kvinner er. Utdanningsgruppene fysioterapi (54 poeng) samt vernepleie ( poeng) er de minst fornøyde gruppene med hensyn til total tilfredshet med utdanningen. Blant de mest fornøyde finner vi gruppene informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling (9 poeng), informatikk med spesialisering i drift av datasystemer (89 poeng) samt bioingeniør (87 poeng). HiST Kandidat 03 50

5.. Anbefaling til andre Spørretekst: Jeg anbefaler gjerne andre å studere ved <program>? Skala: Helt uenig Helt enig. Base 03:9 Viljen til å anbefale andre å studere ved HiST er forholdsvis stor Figur 5.. Anbefale til andre (gjennomsnittsskårer, 0-00 poeng) 00 0 AFT - Bachelor 84 8 83 AHS - Bachelor 3 4 4 AITeL - Bachelor 88 8 87 ALT - Bachelor\Lærer 7 3 5 ALT - Master 9 7 ASP - Bachelor 5 57 - Bachelor 9 85 88 - Master 9 88 89 Menn er helt tydelig større ambassadører for HiST enn hva kvinnene i dette utvalget er. De beste ambassadørene finner vi blant respondentene med høyest inntekt. Fysioterapi (45 poeng), vernepleie ( poeng) samt sosialt arbeid (3 poeng) utmerker seg med lavest vilje til å anbefale HiST til andre. Høyest anbefalelsesvilje finner vi blant gruppene bioingeniør (94 poeng), informatikk med spesialisering i drift av datasystemer(9 poeng), informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling (9 poeng), ingeniør materialteknologi (9 poeng) samt MATteknologi (90 poeng). HiST Kandidat 03 5

5..3 Hvorvidt man ville valgt samme studium i dag Spørretekst: Ville du valgt samme studium dersom du skulle begynne å studere i dag? Base 03:9 7 av 0 ville valgt samme studium på nytt Figur 5..3 Samme studium igjen (prosentandeler) 00: Ja 0: Ja : Ja AFT - Bachelor 74 74 74 AHS - Bachelor 5 7 3 AITeL - Bachelor 83 8 8 ALT - Bachelor\Lærer 5 70 3 ALT - Master ASP - Bachelor 7 77 - Bachelor 73 73 73 - Master 7 8 80 8 7 74 prosent av mennene og 9 prosent av kvinnene kunne tenke seg å velge samme studium igjen. Viljen synker imidlertid noe fra den yngste til den eldste aldersgruppen. Størst vilje til å velge samme studium igjen finner vi blant gruppene med høyest inntekt. Ser vi på utdanningsgrupper så er det kandidater på informatikk med spesialisering i drift av datasystemer (8 prosent), ingeniør data (84 prosent) samt ingeniør bygg (8 prosent) som i størst grad kunne tenke seg å velge samme studium igjen. Dårligst ut kommer for øvrig gruppene radiografi (40 prosent) samt fysioterapi (53 prosent). HiST Kandidat 03 5

Tilfredshet regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse en kort forklaring Før vi presenterer regresjonsmodellen - som identifiserer hvilke områder som har størst betydning for den totale tilfredsheten med HiST - skal vi forklare noen begreper som brukes i denne sammenheng. R (modellens forklaringskraft) Dette er en indikator på hvor mye de uavhengige variablene (som informasjon, hjelp/ service etc.) forklarer av variasjonen i den avhengige variabelen (tilfredshet med HiST totalt). Hvis R eksempelvis er lik 0,5 betyr dette at de uavhengige variablene til sammen forklarer 5 % av variasjonen i den avhengige variabelen. Dette betyr igjen at omlag 35 % av variasjonen i den avhengige variabelen forklares av andre faktorer (variabler) enn de som inngår i undersøkelsen (modellen). Med andre ord: en modell med en forklaringskraft på 0,5 viser at det er andre faktorer, i tillegg til de som inngår i modellen, som også forklarer hva som bestemmer (eller innvirker på) kandidatenes totale tilfredshet med HiST - i og med at de ulike faktorene i modellen forklarer i underkant av halvparten av kandidatenes totale tilfredshet med institusjonen. Stigningstall (b-koeffisient) Forklarer den enkelte uavhengige variabels innvirkning på den avhengige variabelen i modellen - forutsatt at de andre uavhengige variablene i modellen holdes konstant. Med andre ord: Hvis tilfredshetsskåren på en uavhengig variabel øker med poeng, øker tilfredshetsskåren totalt tilsvarende stigningstallets verdi. I figurene / regresjonsmodellene på de følgende sidene vil vi framstille resultatene for hver faktor / hvert område på denne måten: Total tilfredshet = 77 poeng Avhengig variabel De 3 faktorene med målbar innvirkning forklarer 5% av kandidatenes totale tilfredshet r²=5 KTI Uavhengig variabel 0, 8 Uavhengig variabel 0, 77 Uavhengig variabel 3 0,9 78 Modellens forklaringskraft Variabelens målbare innvirkning på total tilfredshet Den uavhengige variabelens oppnådde KTI-skåre I de tilfellene det ikke er oppgitt et stigningstall på enkelte faktorene betyr dette at signifikansnivået er for lavt - og at usikkerheten med tanke på variabelens innvirkning på den avhengige variabelen dermed blir for stor til at vi kan ta disse med i modellen. HiST Kandidat 03 53

Det vi kan kalle den endelige modellen består derfor kun av de faktorene (eksempelvis SERVICE) som har et signifikansnivå på 0,05, det vil si at vi med 95 % sikkerhet kan si at disse faktorene har innvirkning på den avhengige variabelen (eksempelvis TOTAL TILFREDSHET). Stigningstallet er dermed et svært pålitelig mål på denne faktorens innvirkning på den avhengige variabelen. Med andre ord: Det er kun de faktorene som har oppgitt et stigningstall som er med i den «endelige modellen». HiST Kandidat 03 54

. Regresjonsmodell HiST totalt Total tilfredshet med utdanning = poeng De 7 faktorene med målbar innvirkning forklarer 55 % av kandidatenes totale tilfredshet r²=55 Studiets faglige innhold 0,3 Omdømme i arbeidslivet 0, Gjorde deg rustet til arbeidslivet 0,9 Undervisningskvaliteten 0,3 Kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør 0, Problemløsning på egen hånd 0,09 Relevans for arbeidslivet 0,08 Forklaring: Klarer HiST totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel studiets faglige innhold med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0,3 poeng (til,3 poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 7 faktorene forklarer 55 % av kandidatenes totale tilfredshet, noe som vil si at 45 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som god. På de neste sidene følger tilsvarende analyser pr. avdeling. HiST Kandidat 03 55

.3 Regresjonsmodell AFT Total tilfredshet med utdanning = 79 poeng De 5 faktorene med målbar innvirkning forklarer 49 % av kandidatenes totale tilfredshet r²=49 Gjorde deg rustet til arbeidslivet 0,9 Omdømme i arbeidslivet 0, Studiets faglige innhold 0, Skriftlig formidlingsevne 0,5 Undervisningskvaliteten 0, Forklaring: Klarer AFT totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel omdømme i arbeidslivet med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0, poeng (til 79, poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 5 faktorene forklarer 49 % av kandidatenes totale tilfredshet, noe som vil si at 5 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som god. HiST Kandidat 03 5

.4 Regresjonsmodell AHS Total tilfredshet med utdanning = 7 poeng De 4 faktorene med målbar innvirkning forklarer 50 % av kandidatenes totale tilfredshet r²=50 Gjorde deg rustet til arbeidslivet 0,9 Studiets faglige innhold 0, Omdømme i arbeidslivet 0,5 Kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør 0,9 Forklaring: Klarer AHS totalt sett å øke tilfredsheten med for eksempel gjorde deg rustet til arbeidslivet med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med 0,9 poeng (til 7,9 poeng). Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 4 faktorene forklarer 50 % av kandidatenes totale tilfredshet, noe som vil si at 50 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som god. HiST Kandidat 03 57