FIRST LEGO League Oslo 2012 Presentasjon av laget Bærum Montessoriskole 2 Vi kommer fra Høvik Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 8 jenter og 17 gutter. Vi representerer Bærum montessoriskole Type lag: Skolelag Lag nr: 4 Lagdeltakere: Adam Vegem Gutt 10 år 1 Jonas Havnegjerde Gutt 12 år 2 Amelia Rygh Jente 11 år 1 Jonas Ertvaag Gutt 12 år 0 Anders Nicolai Melbye- Larsen Gutt 12 år 0 Live Krogsrud Jente 12 år 0 David Gewirtz Nilssen Gutt 10 år 0 Martinius Lie-Pettersen Gutt 10 år 0 Emil Holtan Gutt 8 år 1 Mathilda Skeie-Larsen Jente 12 år 2 Fabian Tønnesen Tunold Gutt 10 år 0 Mikael Børseth Vegem Gutt 10 år 0 Felix Skandsen Gutt 11 år 1 Rakel Krogsrud Jente 10 år 1 Gabriel Weedon Gutt 12 år 1 Robert Haug Gutt 12 år 2 Henriette Gran Jente 11 år 1 Rosa Oprza'nska Jente 10 år 0 Henrik Haaland Gutt 10 år 1 Sahand Radseresht Gutt 11 år 0 Herman Bruvik Gutt 11 år 1 Vegar Frislie Gutt 10 år 1 Ingrid Nilssen Jente 11 år 1 Jeppe Holm Raggan Gutt 11 år 0 Victoria Kloster Havnegjerdet Jente 10 år 0
1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Mørkebriller Problemstillingen og innsamling av informasjon Vi startet med å samle 7 klasse og lagde spørsmål i ulike kategorier. Vi inviterte så alle besteforeldrene våre på en senior lunch som vi hadde på skolen og spurte dem om hva de synes var vanskelig i hverdagen og hva de kunne tenke seg andre seniorer hadde problemer med. Så satte vi oss ned og så på resultatene. Vi fant ut at det var mange som slet med synet og det å se i mørket. Etterpå ringte vi en senior som heter Nils Mortensen og spurte han noen spørsmål og om han ville være vår samarbeidspartner. Han svarte ja og sa at det og se i mørket var en ting flere slet med. Vi ringte også en annen senior som het Kristin Borg og hun sa akkurat det samme. Vi delte oss da i to grupper hvor den ene gruppen gikk til et gamlehjem for å intervjue folk. Der fikk vi også besøke en visningsleilighet for smarthusløsninger for eldre som heter fur Paulsens leilighet. Den andre gruppen gikk til Bekkestua og spurte eldre folk noen spørsmål. Spørsmålene var om reising, synet, teknologien, balanse og hukommelse. Vi brukte kvalitativ metode for og finne resultatene. Kvalitativ metode betyr at vi stilte ett åpent spørsmål hvor svaret inneholdt masse informasjon og gjaldt bare for enkelt personer. Ulempen med dette er at vi ikke får intervjuet så mange og at det tar lang tid. Eksempel på spørsmål vi stilte var: Kunne du tenke deg noen problemer med å reise til et annet land? På Bekkestua fant vi ut at det var tre ting de slet med og det var teknologien, gå i trapper og synet, spesielt mørkesynet. På gamlehjemmet fant vi ut at det var to ting de slet med og det var teknologien og synet. Vi analyserte svarene våre med farger for de forskjellige kategoriene og fant ut at det og se i mørket var det mange slet med. Vi fant da ut at vi skulle forske på det og se i mørket. Problemstillingen vår ble: hvordan kan vi gjøre det enklere for de eldre å se i mørket? Forskning på synet For å finne ut mer om øyet disikerte vi griseøyne på skolen. Det første vi gjorde var å se på øyet, så skjærte vi bort alle musklene og alt fettet. Etterpå skjærte vi et lite hull bak på øyet, å tok vi et lite stykke bakepapir og tente et lys, vi så gjennom bakepapiret og da så vi lyset opp ned. Hver gang du ser noe ser du det opp ned, men øyet sender signaler opp til hjernen og da blir bildet snudd opp ned. Etterpå skjærte vi opp et annet øye i to og da rant det ut noe geleaktig, som heter glasslegemme. Vi fant ut at det var helt svart inni øyet, det kalles netthinnen. Så når du ser inni pupillen på øyet til noen er det ikke en svart prikk, men det er netthinnen.vi tok også ut linsen, Først kjente vi litt på den og så la vi den oppå et ark og da var linsen akkurat som et forstørelsesglass. Vi synes det var ganske ekkelt men veldig spennende og disikere griseøyne men veldig spennende og lære om synet. Hva skjer med synet vårt når vi blir eldre? Årsaken til dårlig syn er naturlig aldringsprosess som gjør at synet blir svakere og endrer seg med alderen. Det som skjer er at linsen blir mindre elastisk fordi linsen er som et lukket system som vokser hele livet. Når celler dør legger de seg inni linsen så den blir mindre elastisk. Det gjør at vi får problemer med å fokusere på forskjellige avstander. Andre ting som kan føre til dårlig syn er diabetes og høyt blodtrykk. Tegn til dårlig syn er konstant hodepine, vanskeligheter med å fokusere og såre øyne. Når du er mellom 45 og 55 år er da synet forandrer seg mest.
Ideen vår Vi skrev ned alle idèene vi kom på uansett om de var dumme eller ikke på små lapper. Så leste vi opp lappene og kom på ett par ting som kunne gøre dem bedre. Vi tenkte først på en type brille fordi mange hadde problemer med synet og det og se i mørket. Vi kom opp med en ide som var mørkebrillen. Vi ville at brillene skulle hjelpe deg til og se i mørket, finne fram, ha en alarm og hjelpe på kalde ører. For og dekke alle disse behovene tenkte vi at vi skulle ha tre typer briller. En enkel, en middels og en hitec. Den enkle brillen skal ha lys og varme. Den middels brillen skal ha lys, varme og alarm og den hitec brillen skal ha lys, varme, alarm og GPS. I med at mange har så dårlig lys i husene sine tenkte vi at vi også kunne lage en lesebrille. Produktet vårt og lignende produkter Vi begynte å forske på hvordan brillene skulle se ut, hvordan de fungerte og om de fantes fra før. Under forskingsprosessen vår fant vi ut at det var noen andre som hadde oppfunnet noen lignende briller. Men de var en behandling for øynene og ikke briller du kunne gå med til vanlig. Vi fant ut at de brillene som fantes fra før ikke var egnet for de eldre, fordi det er ganske sterkt lys for øyene og de fleste eldre er opptatt av utsende og det ser litt rart ut med en hvit skjerm foran øynene. De finnes også en annen type briller men det er en type lesebriller med to ledd lys. Vi fortsatte å forske på ideen vår. Vi tenkte at lyset måtte passe til alle typer briller og at det ikke kunne være i veien for den som hadde de på. Du kan gjøre veldig mye med dem. De er veldig gode til å gå på tur i mørket med. Turbrillen har ridebøyle som går rundt bak ørene. Det er fordi da sitter brillene bedre på. Det er ikke så veldig lurt å bruke dem når du kjører bil, men du kan bruke dem for å se inni bilen. Siden de brillene som finnes fra før ser litt rare ut tenkte vi at de skulle se helt naturlige ut. Vi tenkte også at brillene måtte kunne brukes av de som ikke bruker briller. Derfor kunne vi ha briller med og uten styrke. Google goggles er en app som har GPS i brillene. Vi tenkte å ha en liten chip inne i bøylen på brillene. Vi begynte da og lage en prototype for og se hvordan den skulle fungere og hvordan den skulle se ut. Vi lagde prototypen først i papp så i ekte matriale. Brillene skal finnes i tre varianter. En enkel som skal ha lys og varme, en middels som skal ha lys, varme og alarm og en hig-tech som skal ha lys, varme, alarm og GPS. I tillegg kommer en lesebrille med lys og alarm. Varmen skal sitte i bøyle ved øret og fungerer sånn at når du klemmer på den blir varmen aktivert. Alarmen skal ha et rødt lys som går av når brillen faller eller føler vibrasjoner. Det røde lyset går av når du tar inn bøylene. GPS en skal sitte på toppen av brillene og skal være koblet til mobilen så du enkelt kan finne veien hjem eller veien dit du skal. Brillene skal ha tykke stenger så ledningene får plass inne dem. De brillene som finnes fra før har seks kraftige LED-lys som gjør at det blir dagslys rundt øynene dine men ikke rett på pupillene. Oppfinnerne sier at hvis du bruker brillene en halv time hver dag så vil du få mye mer energi i de lange mørke vintermånedene. De andre brillene som finnes har to ledd-lys på siden av brillene som gjør at de blir lysere.
Vi har lært å ikke bli sure hvis noe går galt, eller noen gjør noe galt. De to lederene våre har vært veldig flinke til å dele ut oppgaver som passer bra til en og vær elev som er på teknologi gruppen. Mange på laget oppmuntrer hverandre når ting går riktig. Alle har skrevet hvert sitt avsnitt av rapporten. Vi har hatt veldig mange ulike oppgaver på banen. Vi var raske på den måten og derfor er vi i finalen, samarbeidet vårt har vært en stor 2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Robotens konstruksjon Roboten vår heter Bobster. Vi ville ha en robot med god bevegelighet, og derfor fortsatte vi å jobbe med gode bevegningsmetoder. Derfor konkluderte vi at et lite, løst bakhjul var den beste svingemetoden. Vi valgte også hjul framfor belter fordi det gjør roboten mye smalere og mye mer bevegelig. God bevegelighet og en smal robot betyr at den har mye bedre adgang til trange områder. Det eneste som er dumt med denne designen er at den er mindre stabil. Bobster er mindre stabil fordi den har et lite bakhjul og ikke to. At den er mindre stabil betyr ikke mye. Men hvis vi tar overganger på den vanlige måten vil det nok si litt. Vi valgte to motorer til fremdrift fordi de kan svinge mye fortere, og det gir ekstra kraft. Det gir også to måter å svinge på: en hvor kun en av motorene kjører, som gir mye kraftigere sving, og en hvor begge motorene kjører, enten at en av de kjører saktere eller at en av de kjører baklengs. Det gir mye mer presis sving. Roboten har tre motorer og ingen sensor. Vi konkluderte at vi ikke trengte sensorer fordi det var unødvendig og de gjør roboten større. Uansett er sensorer veldig upålitelige fordi lyset er så forskjellig fra sted til sted. Matten vår er annerledes enn den på konkurransen fordi den blir mer skitten etter mange uker og litt dårlig renhold. To av motorene kjører, en er brukt til grabb. Vi har også en samling med ploger til de forskjellige oppgavene, en lang løftestang til videosamtalene, og en hånd til balloppgaven. Programmering Fremdriften valgte vi å programmere med rotasjoner i stedet for sekunder, fordi en rotasjon kjører motoren en rotasjon rundt, uansett batterinivå. Med sekunder kan det hende at den kjører 1 meter på fullt batteri men bare halvparten så mye med lavt batteri, på akkurat samme program. Vi har også testet forskjell på antall rotasjoner, og funnet ut at roboten bruker den første rotasjonen på å akselerere den kjører mer enn dobbelt så langt med 2 rotasjoner enn 1 rotasjon. Oppgavene kjører vi i mange små enheter i stedet for mange store sammensatte programmer da kan roboten gjøre en feil og bare ødelegge for en liten oppgave, i stedet for å ødelegge alle de andre oppgavene. Vi eksperimenterte forskjellene på effektene av de forskjellige batterinivåene, da bare fant vi ut at det var større forskjell på plasseringen av roboten, konkluderte vi at vi måtte være presis OG ha roboten fullt ladet, uansett. Tester og forskning på roboten Vi har brukt kamproboten vår til å ta svingetester. Vi festet en turs til roboten sånn at den lagde en stripe etter seg. Vi hadde et stort ark der vi kjørte fremover til høyere så til venstre og rett frem. Vi prøvde først med mye batteri og så lite. Resultatet var at roboten kjørte nesten likt. Vi tror at det enten er fordi roboten ikke har lavt nok batteri eller er det at plasseringen er viktigst. En annen robot vi jobbet med oppførte seg veldig forskjellig med høyt og lavt batteri. Vi har også testet hvor langt den kjører på forskjellig rotasjoner. Vi lagde en tabell hvor vi skrev hvor langt den gikk, for eksempel hvis den kjørte 1 rotasjon gikk den i gjennomsnitt 16.6 cm. Når vi programmerer kan vi først måle hvor langt vi skal kjøre og så kan vi se i tabellen hvor mange rotasjoner det er. Vi har lest mange rapporter og sett filmer om hvordan vi kan få roboten mer effektiv. Vi har sett hvordan vi kan løse oppgavene best mulig, at ikke alle motorer går så godt sammen, at hjulene har mye å si for hvordan roboten kjører og at den beste måten å få roboten til å svinge riktig er å la ett hjul gå fremover mens det andre går bakover. Svakheter ved roboten, ting som kunne vært bedre Vi kunne ønske at roboten var smalere fordi da kan den komme gjennom smale steder men det går ikke fordi motorene Ikke kan gå nærmere hverandre. Vi har sett at roboten svinger uansett til venstre selv om vi kjører rett fram, vi tror at den ene motoren er sterkere enn den andre. Vi trodde at roboten var upresis men vi jorde et forsøk og det viste at roboten flyttet seg et hakk eller så var det at den ene motoren som var svakere enn den andre motoren. Når vi har laft batteri går den mer til siden enn når den har høyt batteri. Samarbeid i gruppen, hva har vi lært
del av fll.
3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Profilering av laget før konkurransen Vi har fått i oppdrag å markedsføre mørkebrillen og laget vårt. Mørkebrillen er en brille som gjør at eldre kan se bedre i mørket. Vi hadde en seniorlunch på starten av FLL. Der fikk vi mange gode tips. Vi har laget en reklamefilm og brosjyrer. Vi har også dratt til en optiker for få noen tips om brillen. For å markedsføre oss har vi tatt kontakt med NRK super, svaret fra dem var at de hadde nettopp fått samme mail fra Hunsund skole. Vi tok også kontakt med Aftenposten junior. Vi tror ikke de var så veldig interessert i FLL. De sa at de kunne ta kontakt hvis de var interessert. De kom ikke, og vi ble veldig skuffa. Vi har invitert Bærumsavisen til å intervjue oss, og de kom. Budstikka kom ikke, men de skrev likevel en stor reportasje om alle Bærumslagene som deltok i FLL der de intervjuet læreren vår. Det vil si at mange vet om laget vårt og ideen vår med mørkebrille. Vi håper at det var god markedsføring for produktet vårt. Vi har forsøkt å få kontakt med ordfører Lisbeth Hammer Krog for å intivere henne til en presentasjon om prosjektet. Vi vet at Bærum kommune er svært opptatt av å legge tilrette for de eldre. Beskrivelse av produktet og målgruppe Vi vet at når vi blir eldre blir synet dårligere. Mange eldre begynner å se dårlig i mørket og mange blir langsynte og trenger lesebriller. Veldig mange som er over seksti år får grå stær, kanskje så mye som sytti prosent. Eldre er ofte redde for å ikke finne veien hjem. Eldre kan falle eller miste brillene derfor har vi laget en fallalarm, som begynner å blinke når eldre faller eller mister brillene i bakken. Vi har valgt å lage fire typer briller: basic ( led-lys og fin design), second best: ( led-lys, ørevarmer og flott design), (hightech innebygget GPS, led-lys og ørevarmere. Målgruppen vår er eldre eller svaksynte mennesker som har problemer med å se i mørket, de som bruker lesebriller og de som har begynt bli glemske. Profilering av produktet I markedsføringsgruppen har vi laget en brosjyre som symboliserer vår logo og målgruppen. Vi har valgt en logo som skal ligne litt på et ansikt med briller slik at den lett blir forbundet med produktet. Vi i markedsføringsgruppen holder på å lage en plakat som blir kjempekul. Vi skal lage en annonse til vi over 60 der vi informerer om vårt produkt og hvor du får kjøpt det. Vi har også laget en annonse som skal deles ut fra standen vår. Vi har laget en reklamefilm med vår maskot Rolf Arne som er en potteplante. Takk til våre sponsorer HCA Melbye og Utestemme. Samarbeidet i profileringsgruppen og hva har vi lært Vi samarbeider bra og vi prøver å gjøre det beste ut av FLL. Vi synes FLL er et godt samarbeidsprosjekt for barn i alle aldre. Prosjektet gjør at vi blir bedre kjent fordi at vi jobber med nye oppgaver sammen og fordi vi går i morsome ekskursjoner. Etter turneringsdagen har vi oppsummert og evavulert prosjektet vårt. Underveis har vi hat mange møter hvor vi diskuterer sammen. Vi har vært flinke til å jobbe selvstendig, hjelpe hverandre, øve mye sammen og gi hverandre tilbakemeldinger. Alle delte ideer med hverandre. Det er viktig at alle blir hørt for alle har mange ideer, men ikke alle ider er like gode. Alle må få si sin mening og snakke ferdig. Alle må få tid til å tenke, og man kan spørre om det er noen som trenger hjelp hvis man har ledig tid. De som jobber med prosjektet må ikke være redd for å spørre om oppgaver å gjøre. For å samarbeide måtte vi dele opp i grupper. Lederen må kunne snakke tydelig og være den som tar ansvar. Man må gjøre alle oppgavene selv om det ikke er morsomt bestandig.
4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Vår arbeidsprosess har gått veldig bra untatt litt småkrangling som gjør at vi blir veldig stressa, men vi har samarbeidet bra og lært av våre feil. Vi har delt oss opp i tre grupper for og fordele oppgavene litt organisert, så alle sammen fikk velge en eller to oppgaver hver. Vi har fått støtte av lærerne våre som har gitt oss hjelp og hint til dette prosjektet. Siden skolen vår stiller med to lag i år har vi fått litt mer konkurranse instinkt så vi har gjort det beste vi kan. Det som har vert vanskelig er at vi måtte finne opp et produkt som er bedre enn det som finnes før og at vi har sett at det andre laget har gjort stor fremgang så vi har virkelig følt presset. Det blir også vannskelig og få tilgang på matriale siden vi er to lag og begge lagene vil ha det samme. Vi har mått på en del problemer underveis, men alt i alt har det gått bra og vi er klare for konkurasen. Samarbeid i teknologigruppen, hva har vi lært Vi har lært å ikke bli sure hvis noe går galt, eller noen gjør noe galt. De to lederene våre har vært veldig flinke til å dele ut oppgaver som passer bra til en og vær elev som er på teknologi gruppen. Mange på laget oppmuntrer hverandre når ting går riktig. Alle har skrevet hvert sitt avsnitt av rapporten. Vi har hatt veldig mange ulike oppgaver på banen. Vi var raske på den måten og derfor er vi i finalen, samarbeidet vårt har vært en stor del av fll. Samarbeidet i profileringsgruppen og hva har vi lært Vi samarbeider bra og vi prøver å gjøre det beste ut av FLL. Vi synes FLL er et godt samarbeidsprosjekt for barn i alle aldre. Prosjektet gjør at vi blir bedre kjent fordi at vi jobber med nye oppgaver sammen og fordi vi går i morsome ekskursjoner. Etter turneringsdagen har vi oppsummert og evavulert prosjektet vårt. Underveis har vi hat mange møter hvor vi diskuterer sammen. Vi har vært flinke til å jobbe selvstendig, hjelpe hverandre, øve mye sammen og gi hverandre tilbakemeldinger. Alle delte ideer med hverandre. Det er viktig at alle blir hørt for alle har mange ideer, men ikke alle ider er like gode. Alle må få si sin mening og snakke ferdig. Alle må få tid til å tenke, og man kan spørre om det er noen som trenger hjelp hvis man har ledig tid. De som jobber med prosjektet må ikke være redd for å spørre om oppgaver å gjøre. For å samarbeide måtte vi dele opp i grupper. Lederen må kunne snakke tydelig og være den som tar ansvar. Man må gjøre alle oppgavene selv om det ikke er morsomt bestandig. Samarbeidet i forskningsgruppen Vi er en gruppe på 7 jenter og 2 gutter. Vi har fordelt oppgavene mellom oss sånn at alle gjør litt. Vi har lært mye av å arbeide praktisk og gjøre forsøk med det vi forsket på. Det er lurt å jobbe med andre sånn at man kan komme med mange ideer og bli enige. Da blir oppgaven best mulig. Vi har også lært hvordan vi skriver rapporter og bruker forskjellige forskningsmetoder. Vi har lært mange nye ord og begreper. Gruppelederens ansvar Da vi startet arbeidet med prosjektet hadde vi et møte med elevene i 7. klasse. Der ble vi enige om endel oppgaver og ansvar som de som ledere har. Her er listen vi lagde: Passe på at alle kommer tidsnok til møtene o Skrive det opp på dagsplanen o Minne på når man skal møtes o Be alle skrive opp i loggboken når det er møte - Styre ordet o Velge en ordstyrer o Lage en liste over de som vil snakke, krysse ut etter hvert o Passe på at alle rekker opp hånden når man skal snakke o Sørge for at alle får snakke - Passe på at alle vet hvilken oppgave de skal gjøre og at de gjør den o Ta det opp i samling o Følge opp enkeltpersoner o Sjekke at alle har forstått o Be alle om å skrive oppgaven i loggboken, og når den skal være gjort o Være tydelig på at alle kan spørre om hjelp hvis de trenger det
- Oppmuntre og støtte gruppen til å arbeide godt og samarbeide o Minne alle på at resultatet er avhengig av innsatsen o Være positiv og glad og tålmodig o Fokusere på det som er bra, rose de som jobber godt o Ikke kjefte for mye og bli sure, fordi da blir alle sure og vi får en negativ innstilling o Inkludere alle - Lage planer og tidsfrister for arbeidet o Lederne lager planer og frister o Se an oppgaven hvor lang tid det tar avtale med de andre hvor lang tid de tror de trenger o Jobbe litt i helgene/kveldene
1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Hadde senior lunch på skolen, 3/9, intervjuet besteforeldre om vansker for eldre Intervjuet Nils Mortensen 20/9, snakket om problemer for eldre Intervjuet Kristin borg, 20/9, snakket om problemer for eldre Intervjuet folk på Bekkestua, 19/10. om vansker for eldre Intervjuet folk på gamlehjem, 17/10, snakket om vansker for eldre. Foredrag av Kirsti og Iselin på Bekkestua optikk, 20/11, snakket om øyet og hvordan briller lages Diseksjon av øyet, 21/11, se hvordan øyet virker Nettside: teknofil.no Nettside. norskeleksikon.no Nettside: bbc.co.uk Nettside. nrk.no Nettside. ted.com Filmer. NRKskole.no Hornhinnen i vann Øyet i mørket Slik virker øyet Øyets mekanisme