MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing

Like dokumenter
MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Nittedal kommune

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Kommunedelplan for klima og energi Forslag til planprogram Vestby kommune

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/ Dato:

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Kommunedelplan for klima og energi Fastsatt av formannskapet Vestby kommune

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

1. Energi, klima og framtidens byer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Enovas kommunesatsing:

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Enovas kommunesatsing:

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Klima og energiplaner og planlovverket

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Energiarbeidet mot VAsektoren

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Klimagasstatistikk og beregningsverktøy hvordan kan kommunene bruke tallene? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Nettverksmøte Sogndal 21.

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Klima og energi i Trondheim kommune

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Landbrukets klimautfordringer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Miljø, forbruk og klima

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Kommunedelplan klima og energi Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Transkript:

MODIG Sandnes - i sentrum for framtiden Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing Energi og klima Handlingsplan for Sandnes 2010

Tittel Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Oppdragsgiver Sandnes kommune Utførende organisasjon: smi energi & miljø as Postboks 8034, 4068 Stavanger Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Tlf: 51 87 44 90 Kontaktperson oppdragsgiver Hans Ivar Sømme E-post: Webside: post@smigruppen.no www.smigruppen.no Prosjektansvarlig, utførende organisasjon Arjen Leendertse Prosjektmedarbeidere Arjen Leendertse Jan Helge Strømnes Dato 13. september 2010 Prosjektleder Arjen Leendertse (smi energi & miljø as) Kvalitetssikrer Jan Helge Strømnes (smi energi & miljø as) Utgave: Sluttrapport Signert Signert Side 2 av 22

Innholdsfortegnelse DEL 1 STATUS... 4 1 INNLEDNING... 4 1.1 Bakgrunn og formål... 4 1.2 Politisk forankring og prosjektorganisering... 4 2 STYRENDE DOKUMENTER... 5 3 ENERGIBRUK... 6 3.1 Stasjonær energibruk... 6 3.2 Mobil energibruk... 6 3.3 Kommunale bygg... 7 4 KLIMAGASSUTSLIPPENE... 8 4.1 Direkteutslipp... 8 4.2 Indirekte utslipp relatert til forbruk... 9 4.3 Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet... 10 5 FREMSKRIVINGER... 11 5.1 Energibruk... 11 5.2 Klimagassutslipp... 12 DEL 2 HANDLINGSDEL... 13 6 MÅL, STRATEGI OG TILTAK... 13 6.1 Innledning... 13 6.2 Hovedmål... 13 6.3 Strategi for å nå hovedmålet... 14 6.4 Fokusområde 1: Arealbruk og transport... 14 6.5 Fokusområde 2: Stasjonær energibruk i bygg... 15 6.5.1 Kommunens egen bygningsmasse delmål og tiltak... 15 6.5.2 Stasjonær energibruk for øvrig delmål og tiltak... 16 6.6 Fokusområde 3: Forbruksmønster og avfall... 17 6.7 Fokusområde 4: Klimatilpasning... 19 7 RAMMEBETINGELSER FOR GJENNOMFØRING... 20 8 SAMMENHENG MED ANDRE SAMFUNNSFORHOLD... 20 9 REFERANSER... 22 Side 3 av 22

Del 1 Status 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Global oppvarming som følge av klimagassutslipp skapt på grunn av menneskelige aktiviteter, er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre en innsats på lokalt nivå der folk bor og arbeider; det vil si i byene, bydelene, bygdene og landsbyene. Kommuner har flere roller som direkte og indirekte berører energi- og klimaspørsmål. Kommunen er lokal planmyndighet og kan fatte enkeltvedtak innen mange felt. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent, byggeier og innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunen tilrettelegge for mer effektiv energibruk, reduserte klimagassutslipp og tilpasning til endrede klimaforhold. Kommunen spiller også en viktig rolle i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. Denne handlingsplanen er en oppfølging og konkretisering av tidligere arbeid med energi- og klima i Sandnes kommune. Dokumentet bygger videre på tidligere vedtatte mål og strategier i Miljøplan for Sandnes 2007-2020 og Handlingsprogram Fremtidens Byer og Masterplan Sandnes Øst bør sees i sammenheng med disse. Handlingsplanen inneholder strategi, delmål og tiltak innen arealplanlegging og transport, eksisterende og nye bygningsmasser, landbruk, industri, lokal energiproduksjon samt forbruk og holdningskapende arbeid. Handlingsplanen danner sammen med de ovennevnte mål- og strategidokumenter Sandnes kommunens Energi- og klimaplan. Gjennom å etablere en kommunedelplan for energi og klima, vil man kunne styre utviklingen mot et bærekraftig lokalsamfunn med energieffektive løsninger og en høy andel fornybar energi. 1.2 Politisk forankring og prosjektorganisering Kommuneplankomiteen legger Energi- og klimaplanen fram for bystyret. Styringsgruppen (styringsgruppe for Framtidens byer) for prosjektet er: Hans Kjetil Aas, kommunaldirektør samfunn Per-Harald Nilsson, kommunaldirektør kultur og byutvikling Hans Ivar Sømme, miljøvernsjef Prosjekgruppe for planarbeidet er: Hans Ivar Sømme, rådmannen v/ miljøvernsjef Håkon Auglend, byplan v/ seksjonsleder transportåplan Rolf Aasbø, eiendom v/ prosjektleder nybygg Per Eddy Tokvam, innkjøpsjef I tillegg har en rekke andre medarbeidere fra ulike deler av kommunen gitt innspill til planarbeidet. SMI Energi & Miljø AS v/ Arjen Leendertse har bistått med faglig råd og statuskartlegging. Hans Ivar Sømme er koordinator for arbeidet og gruppen. Side 4 av 22

2 Styrende dokumenter Denne handlingsplanen bygger på kommunale, regionale og nasjonale føringer som har relevans for energi- og klima i Sandnes kommune. Mer konkret er følgende retningsgivende til denne handlingsdelen. Nasjonale mål innen fornybar energi og energieffektvisering. Omforent nasjonalt mål for produksjon av ny fornybar energi samt energiomlegging og energieffektivisering er 12 TWh innen 2010, 18 TWh innen utgangen av 2011 og 30 TWh innen 2016. Samlet sett vil dette i 2016 tilsvare 25 % av opprinnelige elektrisitetsforbruk med basis i 2001. I tillegg har regjeringen uttalt et mål om satsing på bioenergi tilsvarende 14 TWh i 2020. Energimelding, Soria Moria I og II og Klimaforliket. Nasjonale mål for klimagassutslipp. Norsk Klimapolitikk er nedfelt i en rekke dokumenter og avtaler, herunder Kyoto-avtalen, Stortingsmelding 34 (2006-2007) om Norsk klimapolitikk, Klimaforliket og Soria Moria II erklæringen. Pr dato har Norge vedtatt følgende mål: Den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Kyoto-målet for Norge i perioden 2008-2012 er et utslipp av klimagasser som tilsvarer utslippene i 1990 + 1 %. Det betyr 50,3 millioner tonn CO2-ekv. pr. år som gjennomsnitt i perioden. I tillegg har Norge vedtatt at Kyoto-forpliktelsen skal overoppfylles med 10 % innen 2012. Overoppfyllingen skal i sin helhet skje gjennom tiltak i utlandet, spesielt i utviklingsland. Norge skal fram til 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990. Om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt. Norge har erklært et forpliktende mål om karbonnøytralt slik at Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som motsvarer våre egne utslipp senest i 2050. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Fremtidens Byer. Sandnes kommune ble med i det nasjonale prosjektet Fremtidens Byer våren 2008. Sandnes er tvillingby med Stavanger og det er utarbeidet et felles handlingsprogram for Sandnes og Stavanger, vedtatt av Sandnes Bystyre 24. mars 2009. Fremtidens Byer har som mål å redusere CO 2 - utslipp med 20 % i 2020 i forhold til referanseåret 1991. Masterplan for Sandnes øst. Masterplanen gir føringer for senere kommuneplanlegging i de aktuelle områdene (og for øvrig også ellers i Sandnes). Framtidens byer er et grunnlag for masterplanen og en ambisiøs energi- og klimapolitikk er overordnet i planen. Masterplanen ble vedtatt av bystyret i april 2010. Miljøplan for Sandnes 2007-2020. I Miljøplan for Sandnes 2007 2020 er det vedtatt mål og strategi for energi og klimautslipp for Sandnes. Strategien omfatter resultatmål for utslipp av CO 2 og for energibruk. Det er beskrevet delmål og overordne tiltak for arealplanlegging, transport og byutvikling, egen bygningsmasse, forbruk og innkjøp. Planen er således å betrakte som fase I i en energi- og klimaplan. Planen, som ble vedtatt av bystyret 16.10.2007 blir nå revidert og vil samordnes med Framtidens byer og Masterplan for Sandnes øst. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Fylkesdelplanen har vært retningsgivende for areal- og transportplanlegging i Jærkommunene og Sandnes har tradisjon om å følge anbefalingene som i denne planen. Planen ble vedtatt i 2000, men er nå under revisjon. Side 5 av 22

Regionalplan for energi og klima i Rogaland. Planen er vedtatt vinteren 2010 og er retningsgivende for kommunene. Mål og strategier samsvarer godt med Framtidens byer. Sandnes vil benytte regionalplanen som et grunnlag, men vil la forpliktelsene i Framtidens byer gå foran. Kommuneplan 2007-2018 Kommuneplanen er nå under revisjon og Framtidens byer er et viktig grunnlag for revisjonsarbeidet. Gjeldende lover og forskrifter har også relevans for kommunalt arbeid innen energi og klima. Spesielt relevant er plan- og bygningsloven, energiloven, forurensningsloven, lov om kommunal beredskapsplikt, energimerkeforskriften og byggteknisk forskrift. 3 Energibruk 3.1 Stasjonær energibruk Tabell 1 viser kommunens temperaturkorrigert stasjonær energibalanse. Feil! Fant ikke referansekilden. Tabell 1 Temperaturkorrigert energibalanse stasjonær energi i Sandnes kommune, 2007 /5/ Energibærer Produsert i kommunen (GWh/år) Forbrukt i kommunen (GWh/år) Energibalanse (GWh/år) Elektrisitet 0 1 793,0-793,0 Bioenergi 26,2 52,4-26,2 Petroleumsprodukter 0,0 54,7-54,7 Gass 0,0 49,6-49,6 Avfallsenergi 63,0 33,0 30,0 Totalt 89,2 982,7-893,5 Tabell 2 gir stasjonær energibruk fordelt på ulike brukergrupper og ulike energibærere. Fargen på kolonnen angir hvordan energibruken påvirker det offisielle kommunale klimaregnskap (se kap. 4.1). Tabell 2 Energibruk stasjonære forbrukere i Sandnes hovedtall for 2008, ikke temperaturkorrigert /6/ Elektrisitet [GWh] Fossil energi [GWh] Biobrensel [GWh] Avfall [GWh] Sum [GWh] Husholdninger 427,2 9,6 51,9 0 488,7 Primærnæring 17,2 3,5 0 0 20,7 Tjenesteyting 273,3 54,8 1,2 0 329,3 Industri 112,7 37,9 0 81,5 232,2 Sum 830,4 105,8 53,1 81,5 1070,9 Elektrisitet (blå kolonne) bidrar til indirekte utslippene, disse finnes ikke igjen i offisiell klimastatistikk Fossil energi (gul kolonne) bidrar til direkte utslippene i klimastatistikken. Biobrensel (grønn kolonne) utgjøres av klimanøytrale kilder. Avfall (grå kolonne) har en fossil andel og en bioandel og bidrar delvis til kommunal klimagasstatistikk. 3.2 Mobil energibruk Energibruk knyttet til mobile kilder i Sandnes kommune var på 493,1 GWh i 2008. Den største posten er veitrafikk (personbiler, varebiler og lastebiler) med 424,9 GWh. Den minste posten er skipstrafikk med 11,4 GWh. Annen mobil energibruk knyttes til landbruksredskaper (inkl. traktorer), hageredskaper, mopeder mm. Mobil energibruk har hatt en svak nedgang fra 2007-2008 men trenden i perioden 2005-2008 er svakt stigende. 1 I følge Lokal Energiutredning er forbrukstallene basert på SSB-statistikk, mens tall for elektrisitetsproduksjon savnes. Side 6 av 22

600 500 GWh 400 300 200 Annen mobil energibruk Skipstrafikk Veitrafikk 100 0 2005 2006 2007 2008 Figur 1 Energibruk mobile kilder 2005 2008 /6/ 3.3 Kommunale bygg Tabell 3 viser areal og temperaturkorrigert energibruk i eksisterende bygningsmasse fordelt på bygningskategori. Energibruk gjelder gjennomsnittlig temperaturkorrigert forbruk for årene 2007-2009. Tabell 3 Temperaturkorrigert gjennomsnittlig energibruk kommunal bygningsmasse i Sandnes kommune, 2007-2009 /4/ Totalt areal (m 2 ) Energibruk (kwh/år) Spesifikk energibruk (kwh/m 2 ) Administrasjon/kontorbygg 13 289 2 832 918 213 Skoler 132 419 17 836 753 135 Barnehager 15 830 2 330 272 147 Bokollektiv/Helsebygg 48 305 8 956 288 185 Idrettsbygg 20 873 3 765 500 180 Kulturbygg 2 964 1 376 422 464 Sum 233 680 37 098 153 159 Vi ser at skoler og helsebygg utgjør det største arealet og dermed har høyest energibruk. Energibruken er i hovedsak elektrisitet (ca. 35 GWh). Olje og naturgass utgjør henholdsvis ca. 0,5 GWh og 1,4 GWh. Det vises til rapporten Forprosjekt Energiprogram i Sandnes for mer detaljer om energiforbruk i kommunale bygg og anlegg. Side 7 av 22

4 Klimagassutslippene 4.1 Direkteutslipp Tabell 4 viser den offisielle statistikken for klimagassutslippene i Sandnes kommune. Tabell 4 Klimagassutslippene i Sandnes kommune etter utslippskilde, 1991-2008 /31/ i tonn CO 2 -ekv. Sandnes kommune: Klimagassutslipp i tonn CO -ekvivalenter 2 1991 1995 2000 2006 2008 Stasjonær forbrenning 34 573,0 27 435,3 22 013,4 26 050,8 34 323,9 Industri 11 385,5 7 327,9 5 546,2 6 537,9 8 288,4 Annen næring 9 780,5 12 165,8 11 884,7 13 696,4 14 604,4 Husholdninger 13 407,1 7 941,6 4 581,1 5 815,3 3 977,8 Annen stasjonær forbrenning - - 1,3 1,3 7 453,3 Prosessutslipp 57 044,9 60 087,1 58 541,2 55 120,9 58 292,4 Industri 317,4 381,1 591,7 896,4 915,3 Deponi 447,7 414,8 603,7 477,2 408,4 Landbruk 54 514,4 56 901,3 54 898,9 51 390,0 54 074,2 Andre prosessutslipp 1 765,3 2 389,8 2 446,9 2 357,3 2 894,6 Mobile kilder 109 753,3 107 933,4 105 593,1 128 865,8 126 454,9 Veitrafikk 95 955,7 96 090,4 92 923,5 108 325,9 108 581,9 Personbiler 75 728,4 73 720,6 73 564,3 84 074,7 84 897,5 Lastebiler og busser 20 227,3 22 369,8 19 359,2 24 251,1 23 684,4 Skip og fiske 1 924,4 2 037,7 2 305,9 2 694,2 2 660,1 Andre mobile kilder 2 11 873,1 9 805,3 10 363,7 17 845,8 15 212,9 Totale utslipp 201 371,1 195 455,8 186 147,6 210 037,6 219 071,2 Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år 240,0 5,0 220,0 4,5 200,0 4,0 180,0 160,0 3,5 140,0 3,0 120,0 Stasjonær forbrenning 2,5 100,0 Prosessutslipp 2,0 80,0 60,0 Mobil forbrenning 1,5 40,0 Utslipp pr innbygger (tonn/år) Sandnes 1,0 20,0 0,5 0,0 0,0 1991 1995 2000 2006 2008 Utslipp pr innbygger (tonn CO2-ekv/år) Figur 2 Klimagassutslipp i Sandnes kommune i ktonn CO 2 -ekvivalenter per år og utslipp fordelt på innbyggere i tonn CO 2 -ekvivalenter per år 2 I kategori andre mobile kilder inngår utslipp fra kysttrafikk og fiske, flytrafikk, anleggs- og jordbruksmaskiner og lignende Side 8 av 22

Andre mobile kilder 7,0 % Stasjonær - Industri 3,8 % Stasjonær - Annen næring 6,7 % Stasjonær - Husholdninger 1,8 % Stasjonær - Annet 3,4 % Prosess - Industri 0,4 % Prosess - Deponi 0,2 % Veitrafikk 50,2 % Prosess - Landbruk 25,0 % Figur 3 Prosentvis fordeling klimagassutslipp i Sandnes kommune i 2008 Klimagassutslippene ugjøres av gassene karbondioksid, metangass og lystgass. De to sistnevnte klimagassene omregnes ofte til CO 2 ekvivalenter. Gassen metan (CH 4 ) har en klimaeffekt som er 21 ganger større enn CO 2, mens lystgass (N 2 O) har en klimaeffekt som er 310 ganger større enn CO 2. Fra tabellen og grafen fremgår det at veitrafikk og utslipp fra landbruket dominerer utslipp i Sandnes kommune. Utslipp pr innbygger er 3,5 tonn CO 2 -ekv pr person i 2008. Dette er langt under lands- og fylkesgjennomsnitt på hhv 11,3 og 10,3 tonn pr innbygger. Dette skyldes at Sandnes har bykarakter med forholdsvis lite tungindustri. 4.2 Indirekte utslipp relatert til forbruk Prosess - Annet 1,3 % De indirekte utslippene er de utslippene som kan tilskrives (økonomisk) aktivitet av innbyggere i Sandnes kommune, men som slippes ut et annet sted i verden. Eksempler på indirekte utslipp er: utslipp knyttet til produksjon og distribusjon av elektrisitet utslipp knyttet til produksjon og transport av forbruksvarer utslipp knyttet til produksjon og transport av langreist mat utslipp knyttet til pendling, forretningsreiser og ferier utenfor kommunegrensen utslipp knyttet til avfallsbehandling utenfor kommunegrensen (se neste kapittel) Det finnes også import av indirekte utslipp fra andre kommuner som belaster kommunens direkte utslipp. Eksempler på dette er: utslipp knyttet til gjennomgangstrafikk utslipp knyttet til produksjon av matprodukter for innbyggere i andre kommuner utslipp knyttet til produksjon av varer og produkter for innbyggere i andre kommuner Side 9 av 22

Det er vanskelig å tallfeste om Sandnes er en netto eksportør eller en importør av klimagassutslipp. På global skala er Sandnes (som alle norske kommuner) en eksportør av klimagassutslipp ved at det importeres store mengder forbruksvarer og matvarer som er produsert i utlandet. Det føres ikke formell statistikk over de indirekte utslippene, og det finnes heller ingen standardisert metodikk for beregning /overvåking av disse utslippene. Miljøverndepartementet har imidlertid gjennom Klimaløftet lansert http://www.klimakalkulatoren.no, hvor alle kan beregne personlige klimafotavtrykk basert på en anerkjent metodikk. De indirekte utslippene er et vesentlig element i disse beregningene. 4.3 Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet Bruk av elektrisitet gir ikke direkte utslipp av klimagasser, og elektrisitetsbruken i kommunen gjenspeiles derfor ikke i kommunal klimagasstatistikk. Klimaproblematikken er imidlertid en global utfordring, og derfor er det ikke likegyldig hvordan elektrisiteten produseres. Det norske el-nett er knyttet opp mot el-nettet i Norden og Europa for øvrig, via import- og eksportkabler. Når det gjelder elektrisitet som leveres til en vilkårlig forbruker i Sandnes kommune, kan det derfor diskuteres hvor elektrisiteten kommer fra. Kommer den fra et norsk rent vannkraftverk, et skittent dansk kullkraftverk, eller må man regne med en miks av kilder? I tabellen nedenfor gis en oversikt av CO 2 - utslipp knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike kilder. Fremtidens Byer foreslår å benytte Nordisk Miks som utgangspunkt for å beregne klimagassutslipp knyttet til elbruk. Forslaget er å bruke det samme tallet som ligger i www.klimakalkulatoren.no, dvs. 211 g/kwh. Man må være klar over at dette er en teoretisk beregning basert på miksen av kilder (vannkraft, vindkraft, kullkraft, atomkraft, kraftvarmeverk, mm) som i gjennomsnitt utgjør den totale mengde produsert eller importert strøm i det nordiske nettet, dvs. Norge, Sverige, Finland og den østlige delen av Danmark. Tabell 5 CO 2 -utslipp (g/kwh) knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike energikilder etter standard EN15603:2008 og www.klimakalkulatoren.no /30//32/ Energikilde Utslipp Kilde Elektrisitet kullkraft 1340 g/kwh EN15603: 2008 Elektrisitet Europeisk miks (UCPTE) 617 g/kwh EN15603: 2008 Elektrisitet Nordisk miks 211 g/kwh www.klimakalkulatoren.no Elektrisitet Norsk miks 50 g/kwh www.klimakalkulatoren.no Elektrisitet vannkraft 7 g/kwh EN15603: 2008 I Norge er cirka 98 % av strømproduksjonen knyttet til vannkraft. Fra et klimaperspektiv er dette en svært ren energikilde (se tabellen ovenfor). I et år med normale nedbørsmengder er Norge en netto eksportør av elektrisitet. Men det vil i løpet av et normalår likevel forekomme perioder (varierende fra timer til uker) at Norge importerer strøm. Derfor er utslippstallet knyttet til Norsk Miks betydelig høyere enn for vannkraft (se tabell). I tørre år kan Norge sågar bli netto importør av strøm, dvs at forbruket overstiger nasjonal produksjon. Når en kjøper strøm med opprinnelsesgaranti for fornybar energi, vil en ha garanti for at en tilsvarende mengde elektrisitet blir produsert som fornybar energi. Da kan man regne med det spesifikke utslipp som gjelder for den aktuelle fornybare energikilden, for eksempel 7 g/kwh for vannkraft. Side 10 av 22

5 Fremskrivinger 5.1 Energibruk Fremskrevet stasjonær energibruk er basert på Lokal Energiutredning 2009, som tar utgangspunkt i befolkningsvekst etter SSB-modell MMMM og NVEs veileder for fremskriving. Utgangspunkt her er å fremskrive postene Husholdning, Tjenesteyting og Primærnæring etter befolkningsvekst og holde posten industri konstant. 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 Industri Primærnæring Tjenesteyting Husholdning 200,0 0,0 2010 2015 2020 2025 2030 Figur 4 Fremskrevet stasjonær energibruk Sandnes i GWh, etter Lokal Energiutredning 2009 /5/ I forbindelse med utarbeidelse av Masterplan Sandnes Øst har SMI Energi & Miljø AS simulert forskjellen mellom energibruk i boligmassen dersom det bygges etter dagens byggteknisk forskrift (tilsvarende energikarakter C) og dersom det bygges boliger som tilfredsstiller energikarakter A. Resultatet er vist i Figur 5. Boliger som er bygget før 2007 antas over tid å bli faset ut ettersom de blir revet eller totalrehabilitert. Det gjøres oppmerksom på at full utbygging av Sandnes Øst er inkludert og at det tilsvarer SSB befolkningsscenario HHMH. GWh/år 900 800 700 600 500 400 Bygd etter 2007 Bygd før 2007 GWh/år 900 800 700 600 500 400 Bygd etter 2007 Bygd før 2007 300 300 200 200 100 100 0 2007 2008 2009 2010 2015 2020 2025 2030 2040 0 2007 2008 2009 2010 2015 2020 2025 2030 2040 Figur 5 Fremskrevet stasjonær energibruk i husholdninger for bygningsmassen i Sandnes ved bygging etter forskrift (tilsvarende energimerke C) og ved bygging av boliger som tilfredsstiller Energimerke A. Fra Figur 5 kan man se at det er mulig å bryte med standard fremskriving etter Figur 4 dersom man klarer å bygge boliger med bedre energimerke enn det som dagens forskrift legger opp til. Dette vil i Side 11 av 22

neste omgang ha innflytelse på klimagassutslipp ettersom energiforsyning til boligene har en direkte eller indirekte klimaeffekt, avhengig av valg av energikilde. 5.2 Klimagassutslipp 400 5,0 Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år 350 300 250 200 150 100 50 Referansebane ved høy befolkningsvekst Referansebane ved middels befolkningsvekst Referansebane ved lav befolkningsvekst Utslipp pr innbygger (tonn CO2-ekv/år) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Historisk Fremskrevet 0 2010 2015 2020 2025 2030 0,0 1980 1990 2000 2010 2020 2030 Figur 6 Fremskrevet klimagassutslipp i Sandnes (venstre) ved konstant utslipp pr innbygger og ulike scenario for befolkningsvekst (referansebane). Klimagassutslipp i Sandnes er fremskrevet på basis av befolkningsvekst. Det er regnet med konstant utslipp per innbygger på et nivå som har vedvart siden året 2000 (se høyre graf i Figur 6). Fremskrivingen vil derfor gjenspeile situasjonen som kan oppstå dersom kommunen og sentrale myndigheter unnlater å styre aktivt mot et samfunn med lavere utslipp. Det er mulig å fremskrive mer detaljert for ulike sektorer, men det finnes relativt lite anerkjent grunnlag for å lage kvalifiserte estimater for de enkelte sektorer. Derfor er det valgt å fremskrive etter en enkel utslippsprognose pr innbygger, kombinert med forventet befolkningsvekst. Grunnet sterk befolkningsvekst i alle scenario kan en forvente kraftig økning i utslipp dersom det ikke iverksettes tiltak for å bøye av utviklingen. Fremskrivingen er også gjengitt i tabellform (Tabell 6). Tabell 6 Fremskrevet klimagassutslipp i Sandnes (ktonn CO 2 -ekv/år) ved konstant utslipp pr innbygger og ulike scenario for befolkningsvekst (referansebane) Fremskrivingsscenario Utslipp ved Lav befolkningsvekst (LLML) Utslipp ved Middels befolkningsvekst (MMMM) Utslipp ved Høy befolkningsvekst (HHHH) 2010 227 227 228 2015 246 251 256 2020 263 274 285 2025 278 296 314 2030 291 317 343 Side 12 av 22

Del 2 Handlingsdel 6 Mål, strategi og tiltak 6.1 Innledning Denne handlingsdelen oppsummerer målsetningene som er vedtatt i Miljøplan 2007-2020 og Fremtidens Byer og gir nærmere innhold til disse på ulike delområder. Videre legges frem en strategi for å nå målene og skisseres tiltak for å nå målene. 6.2 Hovedmål I Miljøplan 2007-2020 er det vedtatt at Sandnes i løpet av perioden 2008-2012 ikke skal overskride utslippsmengdene i 1990 + 1 % (jf. Kyoto-protokollen og St.meld. 34 (2006-2007)), dvs. 207.000 tonn CO 2 -ekvivalenter pr år 3. Fremtidens Byer har vedtatt et mål på 20 % reduksjon av klimagassutslipp i 2020. Dette samsvarer med målene i Klimaforliket, som har vedtatt 30 % reduksjon i 2030. 300 250 Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år 200 150 100 50 Referansebane ved høy befolkningsvekst Referansebane ved middels befolkningsvekst Referansebane ved lav befolkningsvekst Kyoto-mål Klimaforliket Fremtidens byer 20% i 2020 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Figur 7 Hovedmål illustrert grafisk opp mot referansebane for klimagassutslipp i Sandnes I Figur 7 er hovedmål gjengitt grafisk opp mot fremskrevet referansebane. Her vises et potensielt gap på 20 ktonn CO 2 -ekv i 2012 og 100-120 ktonn CO 2 -ekv i 2020 ved uendret kurs. Grafen viser også at tiltak må settes i verk så fort som mulig for å bøye av utviklingen. 3 Verdien på 207 000 tonn er beregnet ut fra Statistisk sentralbyrå (SSB) statistikk for 1991. Dette året startet SSB rapportering på kommunenivå. Side 13 av 22

6.3 Strategi for å nå hovedmålet Et potensielt gap på 100 120 ktonn CO 2 - ekvivalenter i 2020 utgjør cirka halvparten av dagens utslipp. Det er klart at det, med dagens befolknings- og velferdsvekst, vil være en formidabel oppgave å snu referansebanen til et nivå som samsvarer med målet om 20 % reduksjon i 2020. Kommunen har begrensede muligheter til å pålegge utslippsreduksjoner til privatpersoner og næring og vil således være avhengig av indirekte tiltak samt regionale og nasjonale virkemidler. Sandnes vil på sin side ta i bruk tilgjengelige styringsverktøy for å nå målene. Hovedstrategien består av følgende elementer: Styringsgruppen følger opp måloppnåelse tett gjennom hele perioden Kommunen skal benytte sin påvirkningsmulighet i alle kommunale roller som er relevant for arbeid med energi og klima: o Arealplanlegging, transportplanlegging og byggesaksbehandling o Forvaltning av kommunale bygg og infrastruktur o Deleier i interkommunale virksomheter o Deltaker i interkommunale (plan)prosesser o Innkjøper av varer og tjenester o Påvirkning innen næringsutvikling o Leverandør av tjenester og informasjonskanal for innbyggerne o Samhandling med energiselskap Kommunen skal sikre tilstrekkelig med interne ressurser og kompetanse Kommunen skal samhandle med nabokommuner, fylket og staten for å øke effektiviteten av tiltak 6.4 Fokusområde 1: Arealbruk og transport Delmål Sandnes kommune skal videreføre og styrke arbeidet med tilrettelegging for miljøvennlig transport (kollektiv, sykling, gange) og byutvikling. Det er formulert følgende delmål: Arealbruk i kommunen skal styres slik at: Energibruk pr innbygger reduseres med 15 % i 2020 i forhold til 2008 nivå. Produksjon og tilførsel av ny fornybar energi muliggjøres Transportbehov reduseres og andel klimavennlige transportbevegelser økes. Som primære verktøy brukes kommuneplanen, reguleringsplaner og utbyggingsavtaler og stimuleringstiltak. Innen 2016 skal < 55 % av alle reiser i Sandnes gjennomføres med bil Innen 2020 skal < 45 % av alle reiser i Sandnes gjennomføres med bil Å nå disse målsettingene vil være viktige bidrag for å nå hovedmålene for Framtidens byer. I tillegg vil det være nødvendig med betydelige utslippsreduksjoner som følge av teknologiutvikling (Jf. bl.a. Regionalplan for energi og klima i Rogaland) Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Arealplanlegging Det vedtas hensynssoner i Kommuneplanen for tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger. Her stilles krav om at nye bygg skal fra 2012 skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht Side 14 av 22

energimerkeforskriften. Merknad: Vedtak om hensynssoner skal samordnes med det interkommunale samarbeid om en regional varmeplan og gir innspill og føringer til dette arbeid for å sikre lav fremtidig energiforbruk og høy andel fornybar energi i de berørte områder. Det utpekes innen 2012 minst 2 Grønne bydeler hvor alle nye bygg skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter A og oppvarmingskarakter mørkegrønn ihht energimerkeforskriften. Bydelene skal være fyrtårn for bærekraftig utvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre bydeler/utbyggingsområder. Ved nye servicebygg skal det prosjekteres multifunksjonelle og fleksible bygninger som muliggjør endret bruk over tid og / eller som er tilrettelagt for sambruk. Kommunen skal sikre tett utbygging langs kollektivaksene og sette av tilstrekkelig areal for separate gang- og sykkelstier. Ved planlegging av nye bydeler skal sykkel, gange og kollektiv være prioriterte transportmidler. Transportplanlegging Innen 2020 etableres Bybane mellom Stavanger, Sandnes og Sola eller en tilsvarende kollektivløsning med sammenlignbar kvalitets-, miljø- og brukerprofil. Inntil Bybanen er ferdig utbygget skal det legges til rette for etablering av kollektivreisevaner som samsvarer med Bybanetraseen. Det innføres parkeringsrestriksjoner i kombinasjon med styrket kollektivtilbud, v/eiendom, vedk. tjenesteområde Sykkelstamveg mellom Sandnes og Stavanger bygges ut Utbygging av lokale gang- og sykkelnett prioriteres med minst mulig hindringer og god tilknytting til kollektivakser. Sikre tilrettelegging for utstrakt sykkelbruk til og sykkelparkering ved næringslokaler, servicebygg og kollektivakser, Kultur og byutvikling Det tas hensyn til transporteffektivitet ved etablering/endring av skolekretser. Det vurderes også å innføre barnehagekretser eller øke brukernes innflytelse på valg av barnehage ihht transporteffektivitet., Oppvekst skole, Oppvekst barn og unge Det etableres 5 fyllestasjoner for alternativ drivstoff i kommunen innen 2012 og 10 innen 2016. Byggesaksbehandling Utbyggere følges aktivt opp med hensyn til rekkefølgekrav og tilrettelegging for sykling, gange og kollektiv. Det legges spesielt vekt på rask fjerning av hindringer for syklister og gående. 6.5 Fokusområde 2: Stasjonær energibruk i bygg 6.5.1 Kommunens egen bygningsmasse delmål og tiltak Delmål Sandnes kommune skal som eier av bygninger oppfylle nasjonale målsetninger for energieffektivisering og energiomlegging. Det er formulert følgende delmål: Kommunen skal redusere spesifikt energibruk og øke andel fornybar energi i egen bygningsmasse i henhold til følgende tabell og med utgangspunkt i et referansenivå på 159 Side 15 av 22

kwh/m 2. År Spesifikk energibruk Ny fornybar energi Reduksjon kwh/m 2 andel (%) 2012-7 % 148 3 % 2016-15 % 135 10 % 2020-20 % 127 20 % Kommunen skal innen 2016 planlegge og bygge et signalbygg for energieffektive og klimavennlige løsninger Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Eksisterende bygningsmasse og anlegg: Det skal etableres effektive styringssystemer som inneholder et Energioppfølgingssystem. Styringssystemet skal kunne samkjøres mellom byggene. Kommunale bygg skal energimerkes ihht Energimerkeforskriften. v/eiendom Det skal gjennomføres ENØK-analyser i bygg med høyt spesifikt energiforbruk eller høyt totalt energibruk. Formålet er å avdekke potensial for energibesparende tiltak. v/eiendom Kommunen skal søke ENOVA-programmet Bygg, Bolig og Anlegg om støtte til energitiltak ihht anbefalinger i rapporten Forprosjekt Energiprogram. Det vil her være en fordel å inkludere virksomhetsområdene som har ansvar for anlegg som VAR (vann, avløp, renovasjon), vegbelysning, lysløyper og idrettsanlegg. Programmet krever årlig rapportering og plikter kommunen til investeringer i lønnsomme energitiltak. Kommunen ansetter en egen energirådgiver som følger opp energiprestasjon i bygningsmassen og følger opp tiltak i de enkelte bygg gjennom hele perioden. Nye bygg og anlegg: Nye bygg skal fra 2011 prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht energimerkeforskriften. Signalbygget skal prosjekteres og utføres innen 2016 slik at det tilfredsstiller energikarakter A og oppvarmingskarakter mørkegrønn ihht energimerkeforskriften. Miljø- og klimahensyn vil være premissgivende for lokalisering av administrasjon og kommunale tjenester. v/eiendom, v/eiendom, kultur og byutvikling 6.5.2 Stasjonær energibruk for øvrig delmål og tiltak Delmål Sandnes kommune skal som regulerende myndighet bidra til at spesifikk stasjonær energibruk for øvrig reduseres og at det legges til rette for omlegging til ny fornybar energi. Det er formulert følgende delmål: Sandnes kommune skal innen 2012 oppfattes som en pro-aktiv kommune med hensyn til energiplanlegging og tilrettelegging for ny fornybar energi blant profesjonelle eiendomsaktører, industri og boligeiere. Sandnes kommune skal aktivt bidra til at aktører innen fornybar energiproduksjon skal kunne Side 16 av 22

etablere produksjonsanlegg innen 2016 som leverer fornybar energi til forbrukerne i kommunen, forutsatt at produksjonen skjer i henhold til gjeldende planer, lover og forskrifter. Tiltak og ansvar Kommunen fører tilsyn med oppfølging av energikravene i Byggteknisk forskrift (TEK-10) i byggesaksbehandling for rehabiliteringer i eksisterende bygningsmasse. Det vedtas hensynssoner i Kommuneplanen for tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger. Her stilles krav om at nye bygg fra 2012 skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht energimerkeforskriften. v/eiendom Det stilles krav om vannbåren varme i ny bebyggelse Kommunen skal bidra aktivt til at det kan etableres produksjonsanlegg for ny fornybar energi i kommunen (eller basert på råvarer fra kommunen). Målet er at det skal etableres 5 slike anlegg innen 2016 og 10 innen 2020. 6.6 Fokusområde 3: Forbruksmønster og avfall Under dette fokusområde omtales både kommunalt forbruk og innkjøp, samt tiltak rettet mot befolkningen, næringsliv og landbruk. Delmål Sandnes kommune skal gjennom aktiv styring og påvirkning i egen organisasjon og blant bedrifter og befolkningen sikre at samfunnsutviklingen drar i rett retning i forhold til energi- og klimamål. Det er formulert følgende delmål: Sandnes kommune skal innen 2012 sikre at 50 % av den voksne befolkningen og 70 % av ledere i næringslivet er klar over klimaambisjonene i Fremtidens Byer og har mottatt råd og tilbud om veiledning med hensyn til tiltak som kan gjennomføres. Sandnes kommune skal sikre at 80 % av alle kommunale virksomheter er Miljøfyrtårnsertifisert innen 2016 og at antall miljøfyrtårnbedrifter i kommunen dobles innen 2016. Kommunen skal føre en aktiv innkjøpspolitikk for produkter og tjenester med hensyn til energibruk og klimagassutslipp (jf. egne retningslinjer for miljøvennlig innkjøp). Kommunen jobber aktivt med landbruksnæringen for å redusere utslipp fra metan og lystgass gjennom informasjon, forsøk og stimulering til tiltak. Sandnes kommune skal være en synlig aktør i regionale eller interkommunale initiativer med hensyn til energi & klima. Tiltak og ansvar Kommunalt innkjøp Innen 2012 skal 20 % av innkjøpte varer være miljømerket. Innen 2016 skal 50 % av innkjøpte varer være miljømerket. Merknad: Godkjente miljømerker er Svanemerke, EU-blomst, Debio, Fairtrade, FSC, Energy Star, Energimerke klasse A. Side 17 av 22

Innen 2012 skal 40 % av leverandørene være miljøsertifisert. Innen 2016 skal 80 % av leverandørene være miljøsertifisert. Merknad: Godkjente miljøsertifiseringer er Miljøfyrtårn, ISO14001 og EMAS. Ved innkjøp av kommunale personbiler skal det stilles krav om CO2- utslipp < 120 g/km fram til 2016 og 100 g/km fram til 2020. Minst 10 % av bilparken skal drives miljøvennlig drivstoff innen 2016 og 20 % innen 2020. Ved innkjøp av renovasjonstjenester skal det stilles krav om at renovasjonsbiler kjører på alternativ drivstoff. v/kommunalteknikk Kommunen skal vurdere målrettet innkjøp av klimakvoter (f.eks. på flyreiser) og/eller fornybar elektrisitet for å oppnå sine målsetninger Kommunen skal kjøpe opprinnelsesgarantier for fornybar energi for det kommunale elektrisitetsforbruk Dersom kommunen inngår leiekontrakter for bygg skal det stilles v/eiendom krav om Energimerking fra 1. juli 2010. Fra 2012 vurderes å stille krav til at bygget tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lyse grønn. Kommunale tjenester og egen virksomhet 80 % av alle kommunale virksomheter skal være, alle Miljøfyrtårnsertifisert innen 2016 tjenesteområdene Kildesortering og gjenbruk på kommunale bygg utvides Kommunale tjenester på nett utvides og det stimuleres til bruk av disse gjør-det-selv tjenester Kommunen skal vurdere tiltak i utlandet (for eksempel i Tulear, Madagaskar) som bidrar til global reduksjon av energibruk, økt anvendelse av fornybar energi, redusert klimagassutslipp og hindring av avskoging Det skal vurderes å etablere henteordning for plastemballasje hos husholdninger. Kommunen skal øke bruk av videokonferanser og lignende tids- og reisebesparende samarbeidsverktøy. Landbruk Kommunen støtter opp aktivt om etablering av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel og matavfall. v/kommunalteknikk, Kultur og byutvikling v/landbruk v/landbruk Det stimuleres til utprøving av fôrtiltak som reduserer metangassutslipp fra husdyr Kommunen følger aktivt opp gjødselsplaner og initiativer til miljøvennlig gjødselspredning Nydyrking av myr tillates ikke v/byplan, landbruk Kommunen stimulerer til bruk av KSL (kvalitetssystem i landbruket) v/landbruk Potensialet for karbonbinding i skog og uttak av biobrensel vurderes, Kultur og byutvikling v/landbruk Næringslivet forøvrig Kommunen intensiverer arbeid med mobilitetsrådgivning i forbindelse med bedre kollektivløsninger og sykkelvennlige løsninger i næringslivet. Side 18 av 22

Kommunen stimulerer lokalt næringsliv til å miljøsertifisere seg gjennom egen innkjøpspolitikk og generell oppfordring. Målet er at antall miljøfyrtårnbedrifter er doblet innen 2016. Samarbeid, holdningskapende arbeid og informasjon Kommunen skal etablere en eierskapspolitikk med hensyn til (Inter)kommunale selskap som sikrer at energi- og klimahensyn ivaretas Kommunen skal jobbe aktivt med nabokommuner og regionen for etablering av energi- og miljøvennlige løsninger og gjennomføring av tiltak som bidrar til en bedre regional energi- og klimaprestasjon. Kommunen skal samarbeide med Grønn Hverdag ifm informasjon til innbyggere. Kommunen skal på hjemmesiden og gjennom andre informasjonskanaler opplyse om Fremtidens Byer og stimulere befolkningen til å bidra aktivt. 6.7 Fokusområde 4: Klimatilpasning Delmål Sandnes kommune skal gjennom kommunal planlegging og forvaltning bidra til at eventuelle effekter av klimaendringer blir mest mulig begrenset: Kommunen skal innen 2020 sikre at 95 % av befolkningen lever i områder som er sikret mot flom og ras med 100-års frekvens. Kommunen skal jobbe aktivt med landbruksnæringen for å redusere erosjon pga økt nedbør og avrenning samt sikre tilpasning til nye forhold i vekstsesongen. Kommunen skal redusere tap av biodiversitet grunnet klimaendringer ved å utvide størrelse og sikre kvalitet på områder som har høy biodiversitet eller forekomst av rødlistede arter Tiltak og ansvar Vann og avløp Ved utskiftning og nyetablering av avløpsnett dimensjoneres etter 100-års nedbør, eventuelt 200-års nedbør. Mulighetene for fordrøyning vurderes i arealplaner og reguleringsplaner. Her inngår både tiltak på enkeltbygg (for eksempel grønne tak), på mindre områder (forhold mellom tett dekke og infiltreringsareal) og større områder (fordrøyningsdammer v/kommunalteknikk, v/flere enheter og basseng). Merknad: Fordrøyningsdammer kan vurderes brukt som landskapselement. Arealplanlegging og utbygging Utbygging i rasutsatte områder tillates ikke Veier og annen infrastruktur som er utsatt for ras og flom sikres Landbruk Drenering av myrområder tillates ikke v/byplan, landbruk Høstpløying begrenses mest mulig. Pløyretning skal sikre minst mulig erosjon. v/landbruk Bruk av fangvekster stimuleres i områder med barmark om vinteren. Side 19 av 22

Kommunen støtter opp aktivt om utprøving av nye vekster eller dyrkningsmetoder som er tilpasset nye klimatiske forhold Biodiversitet Områder med høy biodiversitet eller forekomst av rødlistede arter skal sikres mot kvalitetsforringelse og utvides hvor mulig for å unngå tap av biologisk mangfold. Kommunen skal aktivt bruke Biomangfoldloven som et verktøy for arealplanlegging og kommunal saksbehandling. 7 Rammebetingelser for gjennomføring Det fremgår av kapittel 6 at kommunen har en stor utfordring i å redusere utslippene og legge om energibruk med 20 % i 2020. Samtidig er det identifisert både delmål og tiltak som kan bidra til å nå disse målene. For at det skal være mulig å iverksette disse tiltakene og nå målene, er det viktig at følgende rammebetingelser er oppfylt: Bystyret gir sin tilslutning til dette arbeidet Tiltakene flyttes over til Økonomiplanen og de nødvendige budsjetter godkjennes Kommunen skal heve kompetansen til politikere og administrasjonen innen energibruk, kollektivtrafikk, miljøvennlig arealdisponering og transport. Kommunen samarbeider aktivt med staten, fylkeskommunen, fylkesmannen, nabokommuner og næringslivet for å nå målene. Staten og fylket etablerer rammebetingelser som støtter opp under de kommunale målsetninger. Det tilrådes derfor å etablere følgende rammetiltak: Styringsgruppe for energi og klima Kommunen skal etablere en styringsgruppe for energi og klima som skal utvikle, gjennomføre og følge opp tiltakene i denne handlingsplanen. Gruppen skal arbeide tverrfaglig og bestå av representanter for ledelsen i kommunale virksomhetsområder som har ansvar for ulike elementer planen. Tilgang til ressurser og kompetanse Kommunen skal gjennom internt arbeid og kompetanseutvikling, ansettelser, samarbeid med nabokommuner, fylket og næringslivet samt innleie av spisskompetanse sikre tilgang til nødvendige ressurser og kompetanse for å kunne nå målene. Økonomi og gjennomføring For å sikre gjennomføring av tiltak skal Sandnes kommune kartlegge behov for midler og ressurser i et 4-års perspektiv og øremerke midler og ressursbruk i den årlige rullering av økonomiplanen. Kommuneadministrasjonen arbeider med å kartlegge muligheter for å få økonomisk støtte fra tredjepart (for eksempel ENOVA) til gjennomføring av (deler av) tiltakspakken. 8 Sammenheng med andre samfunnsforhold Energi- og klimatiltak har ofte også andre effekter som kan være både positive og negative. Dette kan kanskje best illustreres med en del eksempler: Redusert biltrafikk pga økt andel kollektivtrafikk vil vanligvis også ha positive effekter for støybelastning langs veiene og redusere bilkøene, som igjen kan medføre økt arbeidsproduktivitet. Side 20 av 22

Gjennomføring av energisparetiltak i kommunale bygg kan gi en økonomisk besparelse. Dersom tiltaket er riktig prosjektert og utført, kan en i tillegg forbedre inneklima i bygget. I motsatt tilfelle kan inneklima forverres. På generelt grunnlag kan man si at tiltak som gjøres i tidlig fase (planleggingsstadiet) stort sett er mer (kostnads-)effektive enn tiltak som sikter på å reparere skader eller endre etablerte vaner, rutiner og infrastrukturer. Side 21 av 22

9 Referanser /1/ Kommuneplan for Sandnes 2007-2020 /2/ Miljøplan for Sandnes 2007-2020 /3/ Handlingsprogram Fremtidens Byer Stavanger og Sandnes kommuner /4/ Rapport Forprosjekt Energiprogram for Sandnes kommune, /5/ Lokal Energiutredning 2009 for Sandnes. Lyse Elnett AS. /6/ SSB Statistikkbank Energibruk, kommunefordelt. (www.ssb.no/energikomm/) /7/ SSB Befolkningsstatistikk (http://www.ssb.no/befolkning/) /8/ SSB Fremskrivninger befolkning (http://www.ssb.no/folkfram/) /9/ SSB Energiforbruk (http://www.ssb.no/energi/) /10/ SSB Husholdningens energibruk (http://www.ssb.no/husenergi/) /11/ SSB Boligstatistikk (http://www.ssb.no/emner/10/09/boligstat/tab-2008-06-26-02.html) /12/ SSB Klimastatistikk (http://www.ssb.no/emner/01/klima_luft/) /13/ SSB Tettstedstatistikk (http://www.ssb.no/beftett/) /14/ SSB statistikk på arealbruk (http://www.ssb.no/arealbruk/) /15/ SSB statistikk på elektrisitetsproduksjon og -forbruk (http://www.ssb.no/elektrisitetaar/) /16/ Lov 1990-06-29 nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. /17/ LOV 1985-06-14 nr 77: Plan- og bygningslov /18/ LOV 1981-03-13 nr. 6: Lov om vern mot forurensninger og om avfall /19/ LOV 1999-07-16 nr. 69: Lov om offentlige anskaffelser. /20/ FOR 1997-01-22 nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK07) /21/ FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) /22/ FOR 2009-09-04 nr 1167: Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene /23/ FOR 2009-12-18 nr 1665: Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) /24/ St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken /25/ St. meld. nr. 23 (2001-2002) Om bedre miljø i byer og tettsteder /26/ St. meld nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006 2015 /27/ St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk /28/ St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimaendringer - Landbruket en del av løsningen /29/ Klimaforliket 2008. Avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre angående /30/ EN 15603:2008 Energy performance of buildings. Overall energy use and definition of energy ratings /31/ KLIF Klimakalkulator (http://www.klif.no/artikkel 40817.aspx) /32/ Klimaløftet - www.klimakalkulatoren.no Side 22 av 22