Oversikt over HELSE OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN ET VIRKEMIDDEL FOR Å NÅ LANGSIKTIGE MÅL 2015-2019

RÅDE KOMMUNE Oversikt over HELSE OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN ET VIRKEMIDDEL FOR Å NÅ LANGSIKTIGE MÅL 2015-2019 Saltholmen Foto: Råde Kommune Bente R. Hansen, Folkehelserådgiver 17.8.2015

Innhold 0. 0 SAMMENDRAG...6 1.0 INNLEDNING... 10 1.1 Formål.10 1.2. Nasjonale mål..12 1.3 Lokale temaområder... 13 1.4 Forankring... 14 1.5 Organisering av oversiktsarbeidet... 14 1.6 Medvirkning... 15 1.7 Informasjonskilder... 17 1.8 Kommunebarometeret 2015... 19 2.0 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 19 2.1 Folketallet som helhet - Råde... 20 2.1.1 Befolkningstall for Råde i perioden 2008-2014... 21 2.1.2 Prosentvis befolkningsutvikling... 20 2.1.3. Befolkningsutvikling ulike aldersgrupper... 20 2.1.4. Befolkningsutvikling innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkningen... 21 2.1.5 Befolkningsprognose for Råde -antall innbyggere... 21 2.1.6 Befolkningsprognose for innbyggere over 80år i prosent... 21 2.2. Vurdering av befolkningsinformasjon... 22 3.0 Oppvekst og levekår..23 3.1 Økonomiske vilkår... 23 3.2 Arbeids- og boforhold... 24 2

3.2.1 Næring og sysselsetting... 24 3.2.2 Arbeid og uførhet... 25 3.2.3 Boforhold vanskeligstilte... 26 3.2.4 Boforhold institusjon eldre... 27 3.3. Oppvekst- og utdanningsforhold... 27 3.3.1 Barn og unge - tjenester... 28 3.3.2 Skole og oppvekst... 31 3.3.3. Utdanning og frafall... 32 3.4 Vurdering av oppvekst og levekårsforhold... 34 4.0 FYSISK, KJEMISK, BIOLOGISK OG SOSIALT MILJØ... 36 4.1 Fysisk miljø... 37 4.1.1. Støy... 37 4.1.2 Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll... 38 4.2 Biologisk miljø... 39 4.2.1 Drikkevann, badeplasser og legionella... 39 4.2.2. Smitte og vaksinasjon... 40 4.3 Kjemisk miljø... 40 4.3.1 Luftkvalitet og inneklima... 40 4.3.2 Radon... 41 4.4. Sosialt miljø... 42 4.4.1 Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd... 42 4.4.2 Frivillig sektor og samfunnsutviklingen.... 43 4.4.3 Kulturtilbud og opplevelser... 44 4.4.4 Sosiale møteplasser, lekeplaser mv 45 4.5 Vurdering av fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø.... 45 3

5.0 SKADER OG ULYKKER... 49 5.1 Skader- personskader og hoftebrudd... 49 5.2 Ulykker og vold... 51 5.3 Vurdering av informasjon om skader og ulykker... 53 6.0 HELSERELATERT ADFERD... 56 6.1 Fysisk aktivitet... 56 6.2 Ernæring... 58 6.3 Tannhelse... 59 6.4 Rusmidler... 60 6.4.1Tobakk og snus... 61 6.4.2. Alkohol og alkoholpolitikk... 63 6.5 Seksualadferd og risiko-adferd... 65 6.6 Vurdering av informasjon om helserelatert adferd... 65 7.0 HELSETILSTAND... 66 7.1. Levealder... 66 7.2 Risikofaktorer forebyggbare sykdommer... 67 7.2.1 Psykisk helse... 67 7.2.2. Muskel og skjelettplager (eksklusive brudd og skader), primærhelsetjenesten.... 69 7.2.3 Livsstilssykdommer og sykdomsgrupper... 70 7.2.4 Forbruk av sykehustjenester, Råde kommune... 72 7.3 Trivsel, mestring, nærvær og deltakelse... 73 7.3.1 Opplevd helse- tendenser.... 73 7.4 Vurdering av helsetilstanden... 75 Litteraturliste 77 Vedlegg : Folkehelseloven, Forskrift om oversikt over folkehelsen med merknader..90 4

Foto: Tor Steinar Olsen 5

0.0 SAMMENDRAG Kommunesektoren har et stort samfunnsansvar og en sentral rolle i å fremme god helse i befolkningen gjennom bredden i ansvar og oppgaver. Fra 10.10.2012 ble den nye folkehelseloven gjeldende for kommunene og ansvaret for folkehelsearbeidet ble flyttet fra helsesektoren til rådmannen. Det er tydelige forventninger fra sentral myndighet om at det skal satses på folkehelse og på at forskjeller i helse på bakgrunn av sosiale ulikheter skal utjevnes. Folkehelseloven pålegger kommunen å ha oversikt over befolkningens helse og hva som bidrar positivt og negativt på den. Kommunens oversikt over nå -status og påvirkningsfaktorer har tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves «fra dag til dag», ved utforming av tiltak, tilsyn eller revisjon av planer. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse det fireårige planarbeidet etter plan og bygningsloven, med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan og bygningsloven og kommunal planstrategi Her er det samlet statistikk som gir et bilde av hvordan levekårene er i Råde kommune. Prioritering av satsningsområder foretas i planstrategien og kommunale planer. Befolkningsvekst og prognoser Befolkningsveksten i Råde har i perioden 2008-2013 vært stabil, med en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,86 %. Dette er noe svakere enn lands- og fylkesveksten. Antall innbyggere 80+ skiller seg ikke fra landet for øvrig, men allerede fra 2020 vil antallet innbyggere over 80 år øke og Råde vil etter prognosene ha en høy andel eldre i denne gruppen, sammenlignet med landet og fylket. I følge prognosene er antallet innbyggere med demenstilstander forventet å øke, særlig fram mot 2040. Råde kommune har en prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre på 9,6 %. Dette er lavere enn både Rygge og Eidsberg, som vi kan sammenligne oss med. 6,9 % av innvandrerbefolkningen kommer fra Europa. Utfordringer: Økende antall eldre og demente. 6

Oppvekst og levekår Det er færre lavinntektshusholdninger i Råde enn gjennomsnittet i Østfold og landet, både for husholdninger samlet og for husholdninger med barn 0-17 år. Tendens er imidlertid stigende. Det bor færre barnefamilier med aleneforsørger i Råde. Det er fler som pendler ut enn inn i kommunen for å arbeide og det har vært en liten økning i antall arbeidsledig ungdom (15-29 år) i tidsrommet 2008-2013, men også her ligger kommunen under Østfoldgjennomsnittet. Antallet uføretrygdede er lavt sammenlignet med andre kommuner og tendensen er at det blir færre i tiden fremover. Kommunen har relativt god dekning med boliger for vanskeligstilte og det er god dekning på boliger for eldre og institusjonsplasser. Ca. 50 % av kommunale boliger er tilgjengelige for rullestolbrukere. Det er full barnehagedekning i kommunen. Barnevernet har flere som søker hjelp enn i sammenlignbare kommuner og har et høyere nivå enn omkringliggende kommuner og landet som helhet. Det er flere elever fra Råde som gjennomfører videregående opplæring enn i nabokommunen Rygge og Østfold som helhet, men noe lavere enn landsgjennomsnittet. Mobbing har vært registrert som en utfordring i Rådeskolene i flere år, men tendensen er at utfordringen er mindre enn tidligere. Utdanningsnivået i kommunen er høyere enn i Østfold, men noe under landsgjennomsnittet. Utfordringer: Opprettholde og videreføre arbeidet for sosial utjevning, spesielt med tanke på barnefamilier og vanskeligstilte gjennom godt boligsosialt arbeid. Skape arbeidsplasser slik at utpendling minsker. Tidlige tiltak i barnefamilier slik at barnevernet kommer på nivå med landet forøvrig. Planlegge for et økt antall eldre og demente. Fysisk kjemisk, biologisk og sosialt miljø Kommunen har fokus på støy ved nye etableringer og følger løpende støybelastning fra flyplassen og veinett. Halvparten av innbyggerne mener de har god tilgang til både fysiske og kulturelle fritidsaktiviteter. Det arbeides kontinuerlig med å gi elevene trygg skolevei, og kommunen har full oversikt over godkjenningsstatus for miljø i barnehager og skoler. Råde kommune har god drikkevannskvalitet og vannkvalitet på offentlige badeplasser. 7

Graden av luftforurensning i kommunen tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften. Det er ingen grunn til å tro at radon er en stor miljørisiko i Råde, selv om det forekommer områder med forhøyede radonverdier. Vaksinasjonsdekningen for smittsomme sykdommer er litt lavere enn landsgjennomsnittet for niåringene, men godt innenfor nivået som kreves for at befolkningen skal være smitte beskyttet. Det er en rik og mangfoldig frivillig sektor i kommunen, god tilgang på kulturelle tilbud og leke og møteplasser. Utfordringer: Opprettholde høy deltagelse i barnevaksinasjonsprogrammet. Støy og radonovervåkning. Skader og ulykker Kommunen har interkommunal legevakt, med Moss som vertskommune og daglegevakt sammen med Rygge kommune. Det er et gjennomsnittlig antall personskader og hoftebrudd i forhold til landet som helhet. Kommunen har ikke hatt dødsfall på grunn av brann i registreringsperioden. Ulykker er i hovedsak knyttet mot trafikk. Det er ingen drepte på veiene i Råde i perioden 2010-2014. Politiet rapporterer at det er få tilfeller av voldsutøvelse i Råde. Voldsutsatte med rusproblematikk har et begrenset tilbud. Utfordringer: Redusere antallet hoftebrudd ytterligere. Redusere antallet trafikkulykker, med moped/ lett motorsykkel. Helserelatert adferd Det er god tilgang til friluftsliv og fysisk aktivitet, mange gode tiltak er rettet mot å få en mer fysisk aktiv befolkning. Overvekt er en økende problemstilling blant både barn og voksne. Det er god tannhelse blant barn og unge i kommunen. Andelen som røyker går ned, men spesielt blant unge er det fler som snuser. Antall utsalg og skjenkesteder for alkohol er stabilt og det er ikke foretatt sanksjoner på grunn av brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene. Utfordringer: Legge til rette for adferd som styrker folkehelsen. Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. 8

Helsetilstand Levealderen er høyere enn for landsgjennomsnittet for både menn og kvinner. Det bekrefter at levekårene i Råde er minst like gode som for landsgjennomsnittet. Antallet innbyggere med psykiske lidelser og plager er høyt, særlig blant unge kvinner. I aldersgruppen 15-29 år er kommunen på Østfoldgjennomsnittet, men over landsgjennomsnittet. For menn antas det at det er underrapportering av psykiske plager og lidelser. De mest utbredte plagene er angst og depresjon. Høy forekomst av muskel- og skjelettplager, høyt antall som dør av KOLS, og høy andel kvinner med overvekt ved første svangerskapskontroll. Lavt forbruk av primærhelsetjenester til pasienter med hjerte og karsykdommer. På landsgjennomsnittet når det gjelder personer som bruker medikamenter for diabetes type 2. Færre diagnostiserte nye tilfeller av lungekreft, tykk- og endetarmskreft enn både fylkes og landsgjennomsnittet. Nedgang i forbruk av dag- og døgnbehandling og økning i antall polikliniske behandlinger i Sykehuset Østfold i perioden 2011- juni 2015. Utfordringer: Utvikling innen psykisk helse, muskel- og skjelettplager og overvekt. Prioriterer tiltak som over tid fører til endret livsstil og bedre helse for den enkelte og i samfunnet 9

1.0 INNLEDNING God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling, samtidig om befolkningens helsetilstand er en viktig faktor for samfunnsutviklingen. Kommunens ansvar for å ha oversikt over befolkningens helsetilstand er ikke ny. Allerede i «Sundhedsloven» av 1860 blir kommunene pålagt å rette oppmerksomhet mot «Stedets Sundhedsforhold», og» paa hva derpaa kan have indflydelse». I Bygningsloven av 1924 er betydningen av å ivareta helseaspektet i planlegging, utvikling og utbygging tydelig til stede. Senere har kravet om å ivareta befolkningens helse vært lagt til helse- og omsorgstjenesten, frem til ny folkehelselov ble vedtatt i 2011. Da ble befolkningens helsetilstand løftet fra å være et individuelt helseproblem, til erkjennelsen av at helse ikke primært skapes i helsesektoren, men av de påvirkningene innbyggerne møter i form av utdanning, bolig, arbeid, fysiske, miljømessige og psykiske påkjenninger i et samfunnsperspektiv. Ansvaret for folkehelsearbeidet i kommunen ble med loven lagt til kommunen som sådan, ved rådmannen. Folkehelseloven, som trådte i kraft første januar i 2012, slår i formålsparagrafen fast at kommunen innenfor sine virkemidler har ansvar for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, bidrar til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen har ansvar for å iverksette tiltak som fremmer folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse. 1 For å kunne ivareta dette lovkravet må kommunen ha oversikt over hvilke faktorer som påvirker folkehelsen både positivt og negativt. 1.1 Formål Hensikten med dokumentet er å ivareta folkehelselovens krav om å ha nødvendig oversikt over, og faglig forsvarlighet i, folkehelseområdet. Videre kravet om at oversikten skal inngå som grunnlag for utarbeidelse av planstrategien og ved fastsetting av mål og strategier. Oversikten er også et grunnlag for tiltak og hensyn til folkehelse i det daglige arbeidet. (Folkehelseloven 5). Oversikten inngår som en del av kommunens helhetlige folkehelseansvar og er lovbestemt etter folkehelselovens 6 og plan- og bygningsloven 10 og 11. Oversikten skal være løpende og inneholde en faglig vurdering av årsaker og konsekvenser, identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt. Oversikten skal bidra til at kommunestyret kan ta strategisk gode beslutninger, fastsette mål og følge opp nasjonale forventninger, kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. 1 Kilde: Folkehelseloven 1. 10

For at kunnskap i oversikten skal kunne være et reelt grunnlag for beslutninger må den foreligge til arbeidet med planstrategi begynner. Modell for "koblingsprosessen mellom Plan-og bygningsloven og Folkehelseloven Kilde: www.kommunetorget.no Oversikten skal være løpende og på en hensiktsmessig måte dokumenteres som en del av ordinær drift. Kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal tjene to hovedformål: 1. Den skal være grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves «fra dag til dag» 2. som i forbindelse med utforming av tiltak og tilsyn etter miljørettet helsevern og revisjon av planer utenom det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 3. Oversikten skal utgjøre grunnlaget for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging av folkehelsearbeidet, knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven. (kilde: God oversikt en forutsetning for god folkehelse) I tillegg skal den gi grunnlag for beslutning i det fireårige planløpet etter plan og bygningsloven med handlingsplan og budsjett. Med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer menes oversikt over helse på befolkningsnivå og de positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til befolkningen og grupper i området. Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike indikatorer, for eksempel forebyggbare sykdommer eller trivsel. 2 2 Kilde: God oversikt en forutsetning for god folkehelse IS-2310 10/13 11

Det er utformet felles mål og strategier for å nå kommunens visjon. En av målsettingene er å utjevne sosial ulikhet og bedre levekår for alle. Råde har som de andre Østfoldkommunene utfordringer på levekårssiden. Råde kommune mangler en bred kartlegging av forhold som har betydning for innbyggernes levekår. En kartlegging på lavt geografisk nivå (grunnkrets) vil gi et grunnlag for å analysere levekår i ulike deler av kommunen og om det er geografisk opphopning av oppvekst- og levekårsutfordringer. Denne oversikten er et kunnskapsgrunnlag som beskriver fakta, som grunnlag for løpende utvikling av oversikten. Informasjonen som dokumentet gir må tolkes i sammenheng med annen kunnskap om lokale forhold. Prioritering av satsningsområder foretas i kommunens planstrategi og planer. 1.2 Nasjonale mål I folkehelselovens formålsparagraf klargjøres nasjonal målsetting for folkehelsearbeidet; «helse i alt vi gjør», utjevning av sosiale helseforskjeller, bærekraftig utvikling, forebygging og medvirkning. 3 Nasjonale myndigheter forutsetter at folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig. Samtidig skal det være fag- og sektorovergripende. Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. 4 Folkehelsefokus forsterkes ytterligere ved at Stortinget årlig utgir folkehelsemeldingen, med forventninger til nasjonale, regionale og lokale prioriterings- og satsningsområder. (2012-2013 «God helse, felles ansvar» og 2014-2015 «Mestring og muligheter») De statlige målene legger vekt på folkehelsearbeidet generelt og utjevning av sosiale helseforskjeller spesielt i all kommunal planlegging. Øvrige mål er økt kunnskap om alkoholloven, videreføring av arbeidet med å forebygge tobakksbruk og tobakksfri skoletid, og helsemessige forhold ved skolemiljøer. Utvikling av Politirådet som samarbeidsarena for utfordringer knyttet til kriminalitet og rus, integrering av psykisk helse og livskvalitet i folkehelsearbeidet, sørge for rutiner for løpende oversikt og videreutvikling av det fireårige oversiktsdokumentet er andre viktige føringer. Stortingsmelding «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller» har som overordnet målsetting for strategien å «redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse». Meldingen viser at sosiale forskjeller følger utdanning, yrke og inntekt. Dette viser seg blant annet ved at det er geografiske forskjeller i helse (øst/vest-problematikk) relatert til levekår. En geografisk tilnærming til arbeidet er derfor viktig, da en kan igangsette målrettede tiltak som ikke stigmatiserer noen gruppe. God boligplanlegging hindrer at det skapes svake boområder og gir jevnere levekår for innbyggerne. 3 Kilde: Folkehelseloven 4 Kilde: Nasjonale mål og prioriterte områder for 2014 IS-1/2014 12

Nasjonale mål satt i meldingen 5 -Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder -Folk skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller -Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 1.3 Lokale temaområder Kommunen er etter folkehelseloven pålagt å bidra til å redusere sosiale helseforskjeller med de virkemidlene kommunen har og innenfor de oppgavene som er kommunens ansvar. Forskrift om oversikt over folkehelsen ( 3) setter krav til innholdet i oversikten og omtaler kort de ulike områdene. Råde kommune velger å bygge dette oversiktsdokumentet etter den tematiske inndelingen i Helsedirektoratets veileder 6 Oversikten skal vise informasjon eller data fra disse områdene: a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert adferd f) Helsetilstand 5 Kilde: Nasjonale mål og prioriterte områder for 2014 IS-1/2014 6 Kilde. Veileder Helsedirektoratet IS-2310 10/13 God oversikt en forutsetning for god folkehelse 13

1.4 Forankring Oversiktsarbeidet forankres i Plan- og bygningslovens bestemmelser, 1-1 og 3-1 og i folkehelselovens 5. Råde kommune har sammen med de øvrige kommunene i Mosse -regionen utarbeidet felles kommuneplan. I samfunnsdelen er det utarbeidet en felles visjon om at regionen er attraktiv å bo i og besøke. Rådes visjon går ett skritt videre og sier «Råde skal være en kommune der livs- og miljøkvalitet er grunnleggende forutsetninger for all virksomhet og planlegging» 7 1.5 Organisering av oversiktsarbeidet Oversiktsarbeidet har en langsiktig og en løpende del, illustrert ved de tverrgående pilene i sirkelen som viser det systematiske folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet 8 Hvert fjerde år skal kommunen lage et oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet, beskrevet i folkehelselovens 5. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av planstrategiarbeidet etter Plan- og bygningsloven. Opplysninger om helsetilstanden i befolkningen og ulike positive og negative faktorer som påvirker den er sammensatt og dekker alle samfunnssektorer. Arbeidet er derfor organisert tverrsektorielt, slik at det kan gjøres en helhetlig innhenting av opplysninger og vurdering av materialet. Den løpende oversikten skal være en del av den ordinære virksomheten og dokumenteres på en hensiktsmessig måte. 7 Kilde: Kommuneplan 2011-2022. Vedtatt i kommune - styresak 028/11, 21 juni 2011. 8 Kilde: Helsedirektoratet: Folkehelsekommune veiviser i lokalt folkehelsearbeid 14

Arbeidet organiseres slik: Helsedirektoratet 9 Folkehelserådgiver har hovedansvar for dokumentet og innhentet opplysninger i samarbeid med kommuneoverlege og kommuneplanlegger. Helsesøster, representanter for oppvekst- og helse/omsorgsområdene, teknisk etat, økonomi og andre fra de ulike kommunale tjenesteområdene og sektorene har levert viktige lokale data. Rådmannen er konsultert i enkeltspørsmål. Eksternt er det samarbeidet med politiet gjennom politiråd og SLT 10 og frivilligheten gjennom idrettsråd og Eldrebølgen. Det er innhentet opplysninger fra Statens veivesen, Trygg Trafikk, Østfoldhelsa og Skadeforebyggende forum mfl. Det er avklart hvilke faktorer det er viktig for Råde kommune å ha oversikt over; positive trekk vi bør dyrke og hvilke utfordringer kommunen har. Det er benyttet registerdata der dette finnes, lokale data er innhentet der det forefinnes av god kvalitet. Samtidig med utarbeidelse av dokumentet er det utviklet systemer slik at kommunen kan fremskaffe nødvendig oversikter og grunnlag til analyse og vurderinger. Dette setter kommunen i stand til å ha et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, som er effektivt og arbeider mot både kort og lang horisont. 1.6 Medvirkning Medvirkning skal skje etter folkehelselovens 4. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Medvirkning er et bærende prinsipp i folkehelsearbeidet. En aktiv og tidlig involvering av innbyggerne vil bidra til at kunnskap om folkehelse blir spredt i befolkningen og kan bidra til eierskap til iverksettelse av tiltak. Det legges opp til innspill fra frivillig sektor i det løpende oversiktsarbeidet, kommunen gjennomfører folkemøter og åpner for innspill på tradisjonelle og sosiale medier. 9 Kilde. Helsedirektoratet. God oversikt en forutsetning for god folkehelse) 10 Samordnede lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge 15

Medvirkning fra Eldreråd, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdomsråd er en selvfølge når strategier og tiltak skal velges. Hensikten med dokumentet er å ivareta folkehelselovens krav om å ha nødvendig oversikt og faglig forsvarlighet. «Forskrift om oversikt over folkehelsen» krever at oversiktsdokumentet hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi og de årlige folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet skal gjøres tilgjengelig for allmenheten, slik at befolkningen, frivillige organisasjoner og andre interesserte får enkel tilgang til informasjonen. Slik kunnskapstilgang legger grunnlag for medvirkning i beslutningsprosesser som får betydning for folkehelsen i kommunen. Foto: Råde kommune Martha Strømnes, Nivin Hassan og Henriette Johansen, elever ved Råde ungdomsskole, gjennomførte høsten 2014 en kartlegging av barn og unges fritidvaner og ønsker i bygda i faget «Innsats for andre» Denne er brukt i arbeidet med oversiktsdokumentet. Her er de sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver etter en samling. Gjengitt med tillatelse. Råde kommune har deltatt i en arbeidsgruppe 11 ledet av Østfoldhelsa/Østfold fylkeskommune. Arbeidsgruppas formål var å analysere og velge et felles indikatorsett for oversiktsarbeidet. Dette for over tid å kunne sammenligne kommunene, gjennom standardisert mal. Folkehelselovens 5: Kommunenes oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal blant annet baseres på: a) Opplysninger fra statlige helsemyndigheter b) Opplysninger fylkeskommunen gjør tilgjengelig for kommunen c) Kunnskap fra de kommunale tjenestene 11 Deltakerkommuner: Fredrikstad, Halden, Moss, Råde, Sarpsborg og NAV Østfold 16

1.7 Informasjonskilder Råde kommune har hentet data fra eksterne og interne kilder. Eksterne kilder Folkehelseprofil Råde 2015 Folkehelseprofil Råde 2014 Folkehelseprofil Råde 2013 Som en videreutvikling av Norgeshelsa kom folkehelseprofiler for kommunen første gang i 2012, samtidig med ikrafttredelse av den nye folkehelseloven. Folkehelsestatistikk ligger lett tilgjengelig på nett, på Folkehelseinstituttets hjemmeside www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler. På kommunehelsas statistikkbank kommunehelsa statistikkbank finner man nøkkeltall for kommunen og annen informasjon. Kommunehelsa statistikkbank Flytdiagrammet viser hvordan data hentes fra ulike kilder og tilrettelegges for publisering Statistikkbanken dekker et stort antall emner, valgt ut med tanke på kommunenes folkehelsearbeid. For at grunnlaget skal bli godt også for små kommuner, vises statistikk for mange emner som gjennomsnitt over flere år. 17

Andre kilder: Statistisk sentralbyrå (SSB)KOSTRA NAV- Statistikkportal NAV Østfold Østfold fylkeskommune Østfoldhelsa Østfold Analyse Bedre kommune Skadeforebyggende forum KOSTRA statistikk NAV.no NAV og samfunn Presse og statistikk Fylkeskommunen Østfoldhelsa Østfold Analyse Samfunnsindikatorer Statistikk skader og ulykker SSB og Kommunebarometeret Sykehuset Østfold: helsestatistikk. Lokale kilder Østfold helseprofil 2011-2012 aldersgruppe 18-79 år ble gjennomført høsten 2011. Blant 44.597 personer i Østfold som fikk tilsendt spørreskjema, svarte 17.904 (38,3 %). I Råde returnerte 1032 av de 2500 innbyggere i målgruppa tilsendt spørreskjema i helse- og miljøundersøkelsen i utfylt stand. (41,9 %) Tabellen viser at utvalget er noe underrepresentert blant de yngste innbyggerne, og noe overrepresentert blant kvinner, som er vanlig for denne typen undersøkelser. Usikkerhet i utvalgsundersøkelsen er beregnet til +/- 2,8 %. Råde KJØNN ALDER Totalt Befolkningen 18-29 30-44 45-59 60-79 Mann 9,6 13,8 14,5 13 50,9 Kvinne 8,1 13 14,4 13,7 49,2 (N=5135) Sum 17,7 26,8 28,9 26,7 100,1 Utvalg Mann 4,1 9,1 15,1 18,1 46,4 Kvinne 5,5 11,5 15,4 21,1 53,6 (n=1032) Sum 9,6 20,6 30,5 39,2 100 18

Ungdataundersøkelsen i Råde 2014 Undersøkelsen ble gjennomført for 8-10 trinn i uke 11,2014 og ga oss nyttig informasjon om egenvurdering av levekår og -utfordringer denne ungdomsgruppen. Resultatene er presentert i ulike fora, og er en del av det løpende folkehelsearbeidet. Ny undersøkelse er planlagt gjennomført i 2017. Andre bidragsytere Det er samlet og vurdert data fra elevundersøkelsen, kommunens tjenesteområder, Politiråd og SLT (Lokal samarbeid for å forebygge rus og kriminalitet blant barn og unge). Frivillig sektor har vært bidragsyter. Løpende oversikt ajourføres og rulleres årlig. Hvert fjerde år revideres dokumentet, slik at det er et aktuelt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med planstrategien. 1.8 Kommunebarometeret 2015 Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. 12 Hensikten er at man på en oversiktlig måte kan danne seg et bilde av kommunens nøkkeltall i forhold til det øvrige kommune-norge. Barometeret er en rangering basert på nøkkeltallene og sier ikke noe om kvaliteten på tjenestene. Der kommunen kommer dårlig ut, kan det være nyttig å se på «beste praksis», hva gjør de beste kommunene. Kommunebarometeret omtaler enkelt av områdene som er beskrevet i dette dokumentet. I hovedsak er informasjon om utfordringsbildet i Råde sammenfallende med det øvrige kommune- Norge. 2.0 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som omfatter antall innbyggere, hvordan alder og kjønn fordeler seg i befolkningen, sivilstatus, etnisitet, flytte- og pendlemønster m.m. Denne informasjonen er viktig i forhold til utfordringer folkehelsen står overfor og også som grunnlag for å vurdere informasjon fra øvrige områder som angår folkehelsen. Det er derfor relevant å sammenligne Råde med noen nærliggende kommuner og kommuner i Kostra-gruppe 07, i forhold til områder som økonomiske vilkår, arbeidsledighet, antall uføretrygdede i ulike aldersgrupper, drop-out fra videregående skole, utdanningsnivå, livsstilsrelaterte sykdommer og parametere på sosial ulikhet. 12 Kilde: Kommunebarometeret 2015 19

2.1 Folketallet som helhet - Råde 13 2.1.1 Befolkningstall for Råde i perioden 2008-2014 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Råde 6 825 6 790 6 882 6 946 6 987 7053 7 104 Landet 4 737 171 4 799 252 4 858 199 4 920 305 4 985 870 5 051 275 5 109 056 Østfold 265 458 268 584 271 662 274 827 278 352 282 000 284 962 2.1.2 Prosentvis befolkningsutvikling 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Gjennomsnitt for perioden Råde 0,51 1,35 0,93 0,59 0,94 0,72 0,86 Landet 1,31 1,23 1,28 1,33 1,31 1,14 1,26 Østfold 1,18 1,15 1,17 1,28 1,31 1,05 1,19 2.1.3. Befolkningsutvikling ulike aldersgrupper 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Råde 0-17 1 554 1 519 1 524 1532 1 503 1 506 1 504 80+ 321 324 339 338 349 335 336 Landet 0-17 1 099 279 1 103 481 1 109 156 1 114 374 1 118 225 1 122 897 1 125 161 80+ 218 594 219 631 220 022 221 153 221 583 221 585 220 760 Rygge 0-17 3 427 3 409 3 412 3 399 3 398 3 394 3 358 80+ 588 601 597 621 633 659 669 13 Kilde: SSB 20

2.1.4. Befolkningsutvikling innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkningen 14 2.1.5 Befolkningsprognose for Råde -antall innbyggere 15 2020 2025 2030 2040 Råde 7 498 7 842 8 162 8 645 Landet 5 450 104 5 710 613 5 948 156 6 323 562 2.1.6 Befolkningsprognose for innbyggere over 80år i prosent 16 2020 2025 2030 2040 Råde 4,97 5,30 6,82 8,58 Landet 4,16 4,68 5,83 7,20 Østfold 4,51 5,01 6,31 7,55 14 Kilde: SSB 15 Kilde: SSB 16 Kilde: SSB. Fremskrevet basert på middels vekst.0 21

2.2. Vurdering av befolkningsinformasjon Befolkningsveksten i Råde har vært relativt stabil i perioden 2008-2013 med en gjennomsnittlig vekst på 0,86 %, mot 1,26 % på landsbasis og 1,19 % i Østfold. Prognosene viser en befolkningsvekst i Råde på cirka 15,3 % fram mot 2040. Antall innbyggere over 80 år i Råde skiller seg ikke fra landsgjennomsnittet. (4,7 %) Frem til 2040 er antallet prognostisert til å øke med 3,61 %. Det vil allerede fra 2020 gi Råde en eldrebefolkning over 80 år som er høyere enn både Østfold- og landsgjennomsnittet. Råde vil etter prognosene ha en høy andel eldre over 80 år, sammenlignet med andre kommuner og landet som helhet. Prognoser tilsier at antallet demente vil øke, særlig vil vi se en økning fram mot 2040. Rygge kommune vil i samme periode (til 2020) ha en økning i andel av innbyggerne over 80 år på 2,60 % (7,36 % i 2040) og Eidsberg kommune vil øke med 2,85 % (7,16 % i 2040) Råde har i 2014 en prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre på 9,6. Til sammenligning er tallet for Rygge 12 %, og Eidsberg 15,3 %. Den største andelen er innvandrere fra Europa, 6,9 % Det fremkommer av statistikken a t Råde har en sammensatt befolkning, med hensyn til både alder, kjønn og etnisitet. Dette er en utfordring som det er viktig å vektlegge i utforming og dimensjonering av det fremtidige tjenestetilbudet. Det er allikevel ikke mulig å forutse hvilke effekter det nye sykehuset på Kalnes, knutepunktutvikling rundt Råde stasjon og en eventuell kommunesammenslutning vil ha å si for den fremtidige befolkningsutviklingen i kommunen. Grupper som det er særlig nødvendig å vie oppmerksomhet er et økende antall innvandrere, eldre og demente. Arbeidet med å redusere fremtidig sosial ulikhet gjennom at flere gjennomfører skoleløpet og kommer ut i arbeidslivet, forebygge psykiske lidelser, samt sosial boligbygging er også områder som bør vises stor oppmerksomhet. 22

3.0 OPPVEKST OG LEVEKÅR Oppveksten legger grunnlag for det voksne liv. Sammen med levekår er oppveksten premisser for helse og livskvalitet i hele livsløpet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- arbeids- og familieforhold og ikke minst utdanningsforhold. Levekår bestemmes av de ressursene som den enkelte disponerer og omfatter mange fasetter - særlig sysselsetting, økonomi, utdanningsmuligheter og kunnskap, familie og sosiale relasjoner, bosted, nærmiljø, rekreasjon og kultur, sikkerhet for liv og eiendom, politiske rettigheter og ressurser som han eller hun kan bruke til å styre egne liv 17 Den sosiale gradientutfordringen er; jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, dess kortere er levealderen og dårligere er helsen. De sosiale ulikhetene i helse består, selv om levestandarden øker for alle grupper. Sosial ulikhet i helse måles oftest ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. 3.1 Økonomiske vilkår 18 Lavinntekt (husholdninger) alle aldre i prosent År 2008 2009 2010 2011 2012 Råde 8,1 6,8 10,1 7,9 9,4 Østfold 12,3 11,9 12,1 12,9 13,5 Landet 9,4 8,9 9,0 9,5 10,2 Dette er personer i alle aldre som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2014. Det er foretatt sammenligninger med landet og fylket. Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år i prosent 2008 2009 2010 2011 2012 Råde 8,1 6,8 10,1 7,9 9,4 Østfold 12,3 11,9 12,1 12,9 13,5 Landet 9,4 8,9 9,0 9,5 10,2 Eidsberg 13,8 14,5 14,5 16,1 16,1 Dette er personer i aldersgruppen 0-17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2012. Denne målingen er tatt inn i folkehelseprofilen fra 2014. I Råde utgjør dette ca. 150 barn som bor i husholdninger med lav inntekt. Det bor færre barn av enslige forsørgere i Råde (14 %) enn i Østfold (18 %) og landet som helhet (15 %). Som barn av enslig forsørger regnes alle barn mellom 0 og 17 år som det betales barnetrygd for og som lever med en forsørger. 19 17 Kilde: NOU 1993:17 i Folkehelse i et norsk perspektiv.kapittel4. 18 Kilde : SSB 19 Kilde: Folkehelseprofilen 2015 23

3.2 Arbeids- og boforhold 3.2.1 Næring og sysselsetting Sysselsatte med bosted og arbeidssted i kommunen - og pendlere inn og ut av kommunen. 2000-2013. 20 Kommune År Andel innpendlere og utpendlere i prosent Råde Innpendlere som andel av sysselsatte med arbeidssted i kommunen (%) Utpendlere som andel av sysselsatte bosatt i kommunen (%) Pendlingsbalanse - som andel av sysselsatte med arbeidssted i kommunen ( 2000 4,8 65,2 64,6 2004 50,4 66,3-47,3 2010 55,5 66,5-32,8 2013 59,3 68,9-31,1 Innpendling, utpendling og pendlingsbalanse. 2000-2013 20 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 24

3.2.2 Arbeid og uførhet Arbeidsledige 15-29 år i prosent av befolkningen 21 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Råde 1,2 1,7 1,9 2,1 2,3 2,7 Østfold 1,9 3,2 3,4 3,2 3,2 3,4 Landet 1,5 2,5 2,6 2,3 2,2 2,3 Rygge 1,5 2,8 2,7 2,2 2,2 2,3 For Råde er det en liten økning i perioden, kommunen ligger i 2013 under Østfoldsnittet, men over både Rygge kommune og landet som helhet. Uføretrygdede 18-44 år i prosent av befolkningen 22 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Råde 2,5 2,3 2,3 2,2 2,1 2,1 Østfold 3,3 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 Landet 2,6 2,4 2,3 2,3 2,4 2,5 Rygge 3,4 3,3 3,1 3,0 3,1 3,4 Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (Dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). For Råde er det en svak nedgang i perioden, fra 2, 5 til 2, 1 % Sosialhjelpsmottakere i Råde 23 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Andel i prosent av befolkningen Antall sosialhjelpsmottakere 1,8 2,0 2,0 2,1 2,4 ----------- 125 137 143 151 167 173 21 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 22 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 23 Kilde: SSB/KOSTRA 25

3.2.3 Boforhold vanskeligstilte Kommunens bruk av økonomiske virkemidler som startlån og statlig bostøtte 24 (2014) Råde Rygge Østfold Landet Beløp per innbygger i startlån videre tildelt av kommunen Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Andel husstander med barn midlertidige botilbud (%) Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere (%) 1212 1000 1294 1175 13 17 30 22 0 0 5 6 49 61 76 48 Det har vært jevn nedgang i antall mottakere av bostøtte i kommunen, og det er 5 færre husstander pr 1000 innbyggere som får bostøtte i 2014 enn det var i 2010. Kommunale boliger, institusjon, rus/psykisk helsebehandling og bofelleskap, - kapasiteter pr. 30.4.2015 25 Trygdeboliger 20 Boliger for sosialt vanskeligstilte 22 Tildelingsrett Karlshusjordet 31 Omsorgsboliger 41 Bolig for personer med Rus/psykisk helse-utfordringer 6 samlokaliserte boliger med målgruppe voksene mennesker med psykisk utviklingshemming 10 Rus og psykisk helse, omsorgsboliger med heldøgns bemanning 10 24 Kilde: SSB/KOSTRA 25 Kilde: Kommunens boligkontor 26

3.2.4 Boforhold institusjon eldre Råde kommune disponerer 58 plasser i sykehjem. Andel eldre over 80 år som bor i institusjon 26 Som det fremgår av tabellen har Råde kommune en ganske stabil andel innbyggere over 80 år boende i institusjon, med variasjon mellom 12,1 og 14,0 % I perioden. Det er nedgang på ca. en prosent fra toppåret 2013 til 2014, og 0,3 % under landsgjennomsnittet. 3.3. Oppvekst- og utdanningsforhold Oppvekst- og Levekårsforhold Gode oppvekstsvilkår, med gode barnehager og skoler, et stabilt og samordnet sosialt nettverk og tilgang til et rikt fritids- og kulturtilbud er viktige faktorer for en god utvikling, dannelse, trivsel og kunnskap. Ulike oppvekstsvilkår og levekårsforhold gir sosial ulikhet i helse. I et folkehelseperspektiv er dette en stor utfordring og et av de viktigste områdene som må adresseres, for å lykkes i arbeidet med å minske gapet i levekår mellom ulike grupper. 26 Gjelder sykehjem, aldershjem og boform m/ heldøgns omsorg. 27

3.3.1 Barn og unge - tjenester Foto: Råde kommune 28

Jordmortjenesten er et godt tilbud til alle gravide i Råde kommune. Jordmor har fødsels- og foreldreforberedende kurs og ammekurs for de gravide i Råde. Barnehage Barnehagedekning i prosent 27 Råde Rygge Våler Østfold Landet 2012 2013 2012 2012 2013 2013 2012 2013 2012 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 1-2 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 3-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 92,5 94,1 94,1 90,1 90,0 88,5 87,7 87,5 90,4 86,6 23,7 23,6 19,3 80,2 79,8 13,6 76,1 74,8 26,2 29,2 37,9 37,0 27,2 96,6 96,5 31,7 95,0 95,2 34,6 33,8 53,3 77,4 74,7 71,3 72,8 63,9 64,7 65,2 60,5 79,1 Råde imøtekommer plikten til å gi alle barn med rett til den plass, alle får tilbud i hovedopptaket hvert år. Barnehagedekningen i Råde er høyere enn både landsgjennomsnittet og Østfoldgjennomsnittet. Kommunen har en utfordring i å øke og vedlikeholde en høy barnehagedeltagelse for minoritetsspråklige barn. 27 Kilde: SSB/KOSTRA 29

Utvikling i andel barn 1-5 år med barnehageplass Råde-Rygge-Våler 2011-2014 28 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Helsestasjonstjenesten ser alle barn fra 0 6 år gjennom helsekontroller, og hadde 1314 konsultasjoner med barn/unge i alderen 0-15 år, og ca. 360 konsultasjoner med ungdom mellom 16 og 19. Psykisk helsearbeid er vektlagt i barneskolene. Råde kommune ligger på/ nær nasjonal minstenorm for elever pr årsverk for helsesøster i barne- og ungdomsskolen. (285 elever pr. helsesøsterårsverk.) Helsesøstertjenesten følger barnas vekt og følger opp med nødvendige tiltak. 29 Barneverntjenesten Barnevernstjenesten opplever at det er fler i grupper med svak levekårsindeks som ønsker tilbud fra barnevernstjenesten enn i sammenlignbare kommuner. Det medfører at Råde gir tiltakstjenester på et noe høyere nivå enn landet (4,7 % i 2014) og omkringliggende kommuner. Antall barn med tiltak har hatt en forholdsvis stabil økning fra 2009 (6,8 %), men med 7,7 % i 2014 er det en nedgang på 1 % fra 2013. 28 Kilde. SSB 29 Kilde: Råde helsestasjon 30

Barnevernstiltak antall barn med tiltak ifht antall innbyggere 0-17 år i prosent 30 3.3.2 Skole og oppvekst Sosial trivsel i 7 og 10 klassetrinn i en skala fra 1til 5, der høy verdi betyr positivt resultat. 31 Skoleår 2013/2014 2014/2015 Råde 7.trinn 4,3 4,3 Rygge 7.trinn 4,3 4,2 Østfold 7.trinn 4,4 4,4 Landet 7.trinn 4,4 4,4 Råde 10 trinn 4,3 4,2 Rygge 10.trinn 4,3 4,2 Østfold 10.trinn 4,2 4,2 Landet 10.trinn 4,2 4,2 30 Kilde:SSB/KOSTRA 31 Kilde.Utdanningsdirektoratet: Elevundersøkelsen 31

Mobbes på skolen i en skal fra 1 til 5 der lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent) 32 Skoleår 2013/2014 2014/2015 Råde 7.trinn 1,5 1,2 Rygge 7.trinn 1,3 1,3 Østfold 7.trinn 1,3 1,3 Landet 7.trinn 1,3 1,2 Råde 10 trinn 1,5 1,5 Rygge 10.trinn 1,2 1,2 Østfold 10.trinn 1,2 1,3 Landet 10.trinn 1,3 1,2 Dette samsvarer med funnene i Ungdataundersøkelsen 2014, der 85 % av guttene og 98 % av jentene oppgir at de aldri eller nesten aldri opplever mobbing. Tallene viser at de aller fleste elevene trives og ikke opplever at de mobbes på skolen Rådeskolen arbeider aktivt og målrettet for å motvirke mobbing. Blant annet gjennom Respektprogrammet og ved å delta i forskning og praksisprosjekter knyttet til feltet. Råde kommune, ved pedagogisk rådgiver, er koordinator for Læringsmiljøprosjektet. Prosjektet eies av Utdanningsdirektoratet og det er i underkant av 40 kommuner som deltar. Emnene det arbeides med er arbeid mot mobbing, god klasseledelse og læringsmiljø. 3.3.3. Utdanning og frafall Frafall i videregående skole (%) 33 År 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Råde 28,4 29,9 25,4 26,6 25,1 Rygge 30,6 30,3 29,2 27,6 30,0 Østfold 30,9 31,2 30,4 30,2 29,6 Landet 26 25,9 25,4 25,1 24,6 Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs videregående opplæring for første gang og som har sluttet eller ikke bestått et eller flere fag. Personen har derfor ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år. Personer som fortsatt er i videregående skole etter 5 år regnes ikke som frafalt. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. 32 Kilde. Utdanningsdirektoratet: Elevundersøkelsen 33 Kilde: SSB 32

Gjennomsnittet for drop-out i Østfold ligger stabilt i underkant av 30 %, mens Råde ligger under Østfoldsnittet, med 25,1 % i siste måling (2014). Råde ligger allikevel noe høyere enn landsgjennomsnittet for frafall i videregående skole. Ungdomsskolen arbeider systematisk for å motvirke at elevene dropper ut av videregående utdanning. Råde kommune har sammen med Moss, Rygge og Våler kommuner tilsatt en sosialkonsulent som skal hindre drop-out ved de videregående skolene i Moss. Råde kommune deltar også i nettverk med Østfold fylkeskommune; nettverk for karriereveiledning, og gjennom faget Utdanningsvalg hospiterer elever fra ungdomstrinnet i Råde ved de videregående skolene i Moss. Videregående eller høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning 30-39 år 34 År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Råde 82,2 82,4 83,1 82,6 81,5 81,7 Østfold 77 77 78 78 78 78 Landet 83 83 83 83 83 83 Andelen innbyggere med høyere utdanning er stabil. Noe over fylket for øvrig, men lavere enn for landet som helhet. Tendensen gjenspeiler i forekomst av høyere utdanning i befolkningen over 25 år som helhet. På nasjonale prøver for femte trinn opereres det med tre mestringsnivåer, der 1 er lavest Regneferdighet 5 trinn (andel % ) Nasjonale prøver 2014 35 Mestringsnivå 1 2 3 Råde 29,8 52,4 17,9 Østfold 29,5 49,6 20,9 Landet 24,6 49,5 25,9 Leseferdighet 5.trinn, andel (prosent) Nasjonale prøver 2014 36 Mestringsnivå 1 2 3 Råde 33,3 51,2 15,5 Østfold 29,5 49,6 20,9 Landet 23,2 50,6 26,2 34 Kilde: Folkehelseinstituttet, Kommunehelsa statistikkbank. 35 Kilde: Utdanningsdirektoratet Nasjonale prøver 36 Kilde: Utdanningsdirektoratet Nasjonale prøver 33

På nasjonale prøver for niende trinn opereres det med fem mestringsnivåer, der 1 er lavest Regneferdighet 9. trinn (andel % ) Nasjonale prøver 2014 37 Mestringsnivå 1 2 3 4 5 Råde 3,1 14,3 28,6 27,6 26,5 Østfold 11,9 24,1 38,6 17,4 8,0 Landet 10,3 21,8 36,9 20,9 10,2 Leseferdighet9..trinn, andel (prosent) Nasjonale prøver 2014 38 Mestringsnivå 1 2 3 4 5 Råde 4,1 10,2 29,6 31,6 24,5 Østfold 10,1 19,5 41,3 20,1 9,0 Landet 5,1 11,8 35,2 27,0 21,0 På femte trinn har Råde kommune flere elever på mestringsnivå en og to enn fylket og landet i både regning og lesning. For niende trinn er dette snudd og kommunen har betydelig flere elever på mestringsnivå fire og fem enn fylket og også fler enn landet som helhet i å regne og leseferdigheter målt på nasjonale prøver i 2014. 3.4 Vurdering av oppvekst og levekårsforhold Økonomiske vilkår Det er færre husholdninger i Råde med lav inntekt enn i Østfold og Norge som helhet. Dette gjelder både husholdninger med medlemmer i alle aldre og de med medlemmer i aldersgruppen 0 17 år. Tendensen er imidlertid stigende, fra 6,8 % i 2009 til 9,4 % lavinntektshusholdninger i 2012. Det bor færre barn av enslige forsørgere i Råde (14 %) enn i Østfold (18 %) og landet som helhet (15 %). Næring og sysselsetting Råde kommune har en negativ pendlerbalanse, det er fler som pendler ut av enn inn i kommunen for å arbeide. Hovednæringene i kommunen har gått fra å være landbruk og skogbruk til at det er flest sysselsatte i industri-, håndverks-, entreprenør- og servicebedrifter. Antallet som har landbruk som hoved-sysselsetting har gått sterkt tilbake. 37 Kilde : Utdanningsdirektoratet Nasjonale prøver 38 Kilde : Utdanningsdirektoratet Nasjonale prøver 34

Arbeid og uførhet For Råde er det en liten økning i antall arbeidsledige i alderen 15-29 år i tidsrommet 2008-2013, kommunen ligger i 2013 under Østfoldsnittet, men over både Rygge kommune og landet som helhet. I aldersgruppen 18 til 44 år er antallet uføretrygdede lavt sammenlignet med andre. Tendensen er at færre mottar sosialhjelp; fra 2,5 % I 2011 til 2,1 % I 2013. Det var pr. 31.12.2013 167 mottakere av sosialhjelp i Råde. Boligforhold vanskeligstilte Tendensen i forbruk av bostøtte er synkende og i kommunen er det 5 færre husstander pr. 1000 innbyggere som mottar bostøtte i 2014 enn det var i 2010. (Tallene kan reflektere endrede regler i Husbanken)Kommunen disponerer 22 boliger for vanskeligstilte og har tildelingsrett på ytterligere 31. Antall trygdeboliger er 20 og omsorgsboliger 41. I tillegg disponerer kommunen til sammen 26 boliger for personer med livsutfordringer som krever støtte fra tjenesteapparatet. Av kommunens boliger er nær halvparten tilgjengelig for rullestorbrukere. Kommunen har 58 sykehjemsplasser, alle i enerom. Andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon er stabil på ca. 13 %. Det er ikke ventelister på plass i sykehjemmet. Det er pr. 31.12.2014 ingen husstander med barn som bor i midlertidig husvære. Helsestasjon, barnehage, og barnevernstjeneste Jordmortjenesten fungerer godt i kommunen. Barnehagedekningen er høyere enn i Østfold og landet som helhet og alle barn med rett til barnehageplass får tilbud i hovedopptaket hvert år. Det kan være en utfordring for de foreldrene som ikke får tildelt barnehageplass i en nærliggende barnehage og for kommunen å opprettholde høy barnehagedeltagelse for minoritetsspråklige barn. Helsestasjonen ser alle barn fra 0-6 år og deretter følges barna av skolehelsetjenesten til de er 15 år. Helsesøstertjenesten har også et tilbud til unge mellom 16 og 19 år. I 2014 hadde helsesøstertjenesten i Råde i underkant av 1700 konsultasjoner med disse aldersgruppene. Overvekt er også i vår kommune et økende problem blant barn og unge. Helsesøster følger barnas vekt og iverksetter nødvendige tiltak. Råde kommune ligger på nasjonal minstenorm for helesøsterårsverk i barne og ungdomsskolen (285 elever pr. helsesøsterårsverk). I grupper med svak levekårsindeks er det fler som søker hjelp i barnevernet enn i den øvrige befolkningen i kommunen og med sammenlignbare kommuner. Råde kommune gir barnevernstjenester på et høyere nivå enn landet som helhet og omkringliggende kommuner. I gruppen 0-17 år har det vært en økning i antallet tiltak fra 6,8 % i 2009 til 8,7 % i 2013. Fra 20013 til 2014 har det imidlertid vært en nedgang på 1 %, til 7,7 %. Familievirksomheten har fra 2014 inngått samarbeid med HOMESTART- en frivillig likemannshjelp til småbarnsfamilier som trenger litt ekstra støtte. Nettverket gir hjelp i Rygge, Råde og Våler kommuner. 35

Utdanning Skole De aller fleste elevene i Råde trives og har et bra sosialt fellesskap på skolen. Samtidig viser ulike undersøkelser at ca. 1,5 % av elevene oppgir at de opplever jevnlig /daglig mobbing. Det er stort fokus på arbeidet mot mobbing og det arbeides systematisk gjennom Respekt-programmet og kommunen deltar som koordinator i Kunnskapsdirektoratets «Læringsmiljøprosjektet» der ca. 40 kommuner deltar. Det er flere elever fra Råde, som fullfører videregående opplæring enn i Østfold og nabokommunen Rygge, men noen færre enn på landsbasis. Tendensen ar at stadig færre dropper ut, med en nedgang fra 2007-2009 (28,4 %) til 2011-2013 (25,1 %). Ungdomsskolen arbeider systematisk og målrettet med elevene, for å forebygge frafall i videregående skole. Kommunene Rygge, Råde og Våler har i fellesskap ansatt en sosialkonsulent ved de videregående skolene i Moss, med hovedoppgave å følge opp elevene slik at frafall forhindres. Gjennom et samarbeid med Østfold fylkeskommune får elevene karriereveiledning og gjennom faget Utdanningsvalg hospiterer ungdomsskoleelever fra Råde ved de videregående skolene i Moss. I overkant av 80 % av innbyggerne mellom 30 og 39 år har videregående skole eller høgskole/universitet som høyeste avsluttede utdanning, med kun små variasjoner i antallet i siste 10 årsperiode. På femte trinn har Råde kommune flere elever på mestringsnivå en og to enn fylket og landet i både regne - og leseferdigheter. Dette endrer seg slik at det på niende trinn har elevene høyere score på både lese- og regneferdigheter enn Østfold og landet som helhet. 4.0 FYSISK, KJEMISK, BIOLOGISK OG SOSIALT MILJØ Dette kapittelet refererer til Folkehelselovens kapittel 3 «Miljørettet helsevern» og omfatter å ha tilsyn og kontroll med faktorer som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forskrift for miljørettet helsevern gir nærmere bestemmelser om de ulike faktorene og krav til internkontroll. I tillegg til å gi råd og veiledning fører kommunen tilsyn og påser at forskrift og krav etterleves. Virksomheter eller eiendommer som har drift eller forhold som kan påvirke helsen negativt har melde- og opplysningsplikt til helsemyndigheten. Råde kommune har organisert sitt miljørettede helsevern med en interkommunal avtale med kommunene Moss, Rygge, Vestby og Våler, der Moss kommune er vertskommune.. 36

4.1 Fysisk miljø 4.1.1. Støy Vedvarende støy har negativ virkning på både helse, trivsel og opplevd livskvalitet. Støy kan gi søvnproblemer, stressrelaterte helseplager og hørselskade. Fravær av støy er en viktig livs- og miljøkvalitet. Støysonekart Det er ikke gjennomført lokal kartlegging av hvordan innbyggerne opplever støybelastningen i Råde. For å ha et orienterende grunnlag i arealplanleggingen, har kommunen støysonekart. Støysonene er i henhold til» Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» 39 og gir også grunnlag for å kunne kreve mer detaljerte støyutredninger for nye plansaker i gul og/eller rød støysone. Sonekartene angir støyutfordringer ved Moss Lufthavn-Rygge, riks- og fylkesveier i kommunen. Det er utarbeidet støysonekart for jernbane og ny planlagt trasé og utvalgte enkeltbedrifter. Kommunen arbeider forebyggende ved å delta i planprosesser, for å sikre at befolkningen ikke utsettes for støy som overskrider grenseverdiene anbefalt i T-1442. Prosentandel av befolkningen som svarer at nærområdet har forstyrrende støy. Totalt 31,4 % av respondentene i Råde svarer at de har forstyrrende støy i nærområdet. Råde kommunes innbyggere er sammen med Fredrikstad, Moss, Rygge og Sarpsborg markant mer utsatt for forstyrrende støy enn det øvrige Østfold. 40 Elektromagnetiske felt (EMF ) Det er ikke foretatt måling av elektromagnetiske felt i kommunen. 39 Kilde: Miljø- og klimadepartementet T-1442 40 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012, tabell 6, 1032 respondenter fra Råde 37

4.1.2 Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll Områder for rekreasjon, friluftsliv og tilgjengelighet til disse. 41 Muligheter for gode fritidsaktiviteter Undersøkelsen viser at 49.9 % av de spurte i Råde mener at de har gode muligheter for fritidsaktiviteter, herunder sportsarenaer, svømmehaller, turstier idrettsbaner mv. Undersøkelsen viser ikke geografiske forskjeller innad i bygda. Universell utforming/ tilgjengelighet Råde kommune legger universell utforming til grunn for alt planarbeid etter Plan- og bygningslovens bestemmelser og i saksbehandling der det anses å berøre funksjonshemmedes behov. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne avgir uttalelse i slike saker. Kommunen har lagt vekt på å øke kunnskapen om universell utforming i organisasjonen. Flere områder og bygninger i Råde er, eller er i ferd med å bli, universelt utformet for å gi tilgang for alle. Disse er blant andre offentlige toaletter på Tusenårsplassen, nye omsorgsboliger, Råde stasjon og Råde torg. Trygg skolevei Det arbeides kontinuerlig med å sikre skolebarna trygg skolevei, gjennom å anlegge gang - og sykkelstier, gi opplæring i trafikksikker oppførsel og sykkelvett. Trygg skolevei er satsningsområde i Trafikksikkerhetsplanen og kommunen er medlem av og samarbeider med Trygg Trafikk. Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Råde kommune har full oversikt over godkjenningsstatus for barnehager og skoler. Internkontroll Kommunen har utarbeidet sin internkontroll etter «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter» (Internkontrollforskriften) og «Forskrift om oversikt over folkehelsen». Denne kunnskapsoversikten skal bidra til at kommunen systematisk kan identifisere aktuelle satsnings- og utredningsområder. 41 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012, 1032 respondenter fra Råde 38

4.2 Biologisk miljø 4.2.1 Drikkevann, badeplasser og legionella Drikkevann mht E. Coli renhetsgrad Drikkevannskvaliteten er svært god og viser i de målingene som er gjort fram til 2013 en renhetsgrad på 100 %. 42 MOVAR har et moderne renseanlegg og en god beredskap for å sikre at drikkevannet leveres med god kvalitet, som tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften. Det tas jevnlige prøver og kontroller på prøvepunkter i ledningsnettet. 43 Drikkevannsforsyning regularitet 83,3 % av befolkningene er tilknyttet kommunalt eller privat vannverk i 2013 44 Kommunen har et til dels gammelt ledningsnett, som har ført til lekkasjer og stans i drikkevannsforsyningen til deler av kommunen. Det er igangsatt et større utbedringsarbeid på ledningsnettet, med rehabilitering og utskiftning av rør. Det er utarbeidet beredskapsplaner for slike hendelser og inngått avtale med Fredrikstad kommune om vanntilførsel fra Fredrikstad vannverk ved behov. Badeplasser og legionella Vannkvalitet på offentlige badeplasser i kommunen måles annenhver uke for innhold av tatrmbakterieri perioden juni september av miljørettet helsevern. Kvaliteten er i all hovedsak god. Det måles både i saltvann og ferskvann. Det er ikke registrert Legionella-utbrudd i Råde. Foto: Oslofjorden.com 42 Kilde: Folkehelseinstituttet: Kommunehelsa statistikkbank. 43 Kilde: Miljørettet helsevern i Mosseregionen (MHV) 44 Kilde: Miljørettet helsevern i Mosseregionen (MHV) 39

4.2.2. Smitte og vaksinasjon Bedre levekår med bedre hygiene og ernæring og innføring av vaksinasjonsprogrammet, er historisk sett de viktigste forutsetningene for en bedre folkehelse både i Norge og resten av verden. Bedre hygiene og ernæring fører til redusert smitterisiko. Barnevaksinasjonsprogrammet ble igangsatt i Norge i 1952. Hensikten er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen, med de risiki dette medfører. Ved å vaksinere nær 100 % av alle barn, har vi i Norge i dag kontroll på mange infeksjonssykdommer som tidligere var utbredt i befolkningen, som polio og meslinger. For å oppnå kontroll over en sykdom må vaksinasjonsdekningen i befolkningen være mellom 80 og 95 %, avhengig av sykdommens smittsomhet. Dersom vaksinasjonsdekningen blir for lav i befolkningen, kan sykdommer vi har kontroll over komme tilbake 45 Vaksinasjonsdekning for MMR-vaksine 2010-2014 (tre års glidende gjennomsnitt) 46 toåringer niåringer Råde 95,1 94,3 Østfold 94,2 95,2 Råde kommune har en dekningsgrad på MMRvaksine (Meslinger, rødehunder og kusma) som godt innenfor det som kreves for at befolkningen skal være beskyttet. Landet 93,5 94,7 Det ses en oppblomstring av nye tuberkulosetilfeller, men det er ingen stor forekomst i Råde. I 2015 er en person under behandling for sykdommen. Utviklingen bør følges nøye. 4.3 Kjemisk miljø 4.3.1 Luftkvalitet og inneklima Lokal luftkvalitet Et voksent menneske forbruker ca. 10.000 liter luft pr. døgn. Lufta vi puster inn er derfor av stor betydning for helsa vår. Som regel skyldes forurensning av utelufta noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene er i hovedsak veitrafikk. Boligoppvarming og industri/landbruk, lokale meteorologiske og klimatiske forhold kan bidra til luftforurensning i enkelte områder. 45 Kilde. Folkehelseinstituttet 46 Kilde: Folkehelseinstituttet: Kommunehelsa statistikkbank 40

De viktigste forurensingskomponentene er svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Helserisikoen varierer med hvor høy konsentrasjon og hvor lang tid eksponeringstid den enkelte utsettes for. Kommunen er forurensningsmyndighet og vil fortsatt ha ansvar for luftkvaliteten Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Inneklima omfatter blant annet ventilasjon, luftkvalitet, temperatur, forurensninger -både konstante forurensninger som støv- mangelfull ventilasjon, og tilfeldige forurensninger for eksempel tobakksrøyk eller parfyme), magnetfelt og støy. Et godt inneklima bidrar til gode arbeids- og læringsmiljøer, mens dårlig inneklima kan føre til allergier, sykdom og mistrivsel. Kommunen har ansvar for følge med på at skoler og barnehager har inneklima som tilfredsstiller krav i forskrift om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. og er i tråd med faglige veiledninger. Det er etablert internkontrollsystem i alle skoler og barnehager. Det gjennomføres jevnlige undersøkelser av inneklimaet. Avvik, varsler og pålegg fra helsemyndigheten når det gjelder inneklima og innemiljø i skole, barnehager, offentlige bygg og utleieboliger følges opp av virksomhet tekniske tjenester. 4.3.2 Radon Forekomst av radon Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens strålevern har utviklet et nasjonalt aktsomhetskart for radon, publisert 25.6.2015. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og kunnskap om geologiske forhold. Dataene kan blant annet gi den enkelte kommune grunnlag for en første vurdering av radonfare ved arealplanlegging og miljørettet helsevern. De nye aktsomhetskartene kan ikke si om det enkelte hus har for høye radonverdier, men de kan gi en pekepinn på om det er grunn til å sjekke de spesielt. Det er grunn til å tro at det er høyere radonverdier utendørs enn innendørs. Aktsomhetskartet viser at det er områder i kommunen med høy forekomst av radonutvikling i grunnen. 47 Kommunen følger opp at offentlige bygg dokumenterer radonverdier under tiltaksgrensen fastsatt i strålevernforskriften. Fra 2014 er det krav om dokumentasjon om radon i alle utleieboliger. Utleier skal fremvise dokumentasjon om at radonnivået er i tråd med tiltaks- og grenseverdiene. Dokumentasjon skal gjøres tilgjengelig for leietaker og ved eventuelt tilsyn. Råde kommune gjennomførte i 2014 radonmåling i alle sine utleieboliger. Det ble funnet forhøyet forekomst av radon (mer enn 100 becquerel pr. m3) i boligene i Grendehusveien, Fasanveien og Gneisveien. Relevante tiltak er iverksatt. 47 Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU) 41

4.4. Sosialt miljø 4.4.1 Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd. Folkehelseundersøkelsen i Østfold og Råde viser at 13 prosent av de spurte oppgir å være aktive i foreningsliv, styrer, kveldsskole eller lignende minst en gang pr uke. Dette setter Råde blant de tre kommunene i Østfold med lavest deltagelse i frivillig arbeid. Deltagelse øker med alder og det er gifte mannlige alderspensjonister med høy utdanning som har høyest deltagelse. Medlemsforhold er endring, det ser ut til at frivillige ønsker en friere stilling enn et medlemskap gir, spesielt ses dette blant yngre frivillige. Tilskudd Råde kommune har egne tilskuddsmidler som lag og foreninger kan tildeles etter fastsatte søkekriterier. Opplysninger om søknadskriterier, skjemaer og frister er lagt ut på kommunens hjemmeside. Antall frivillige lag og foreninger som mottar kommunale driftstilskudd. (Enhet frivillige lag) og frivillige barne- og ungdomsforeninger(enhet antall lag) 48 ÅR 2012 2013 2014 Voksne Råde 14 16 22 Rygge 35 52 50 Våler 19 21 20 Barn/unge Råde 7 7 6 Rygge 4 1 25 Våler 5 10 6 48 Kilde : SSB/KOSTRA 42

4.4.2 Frivillig sektor og samfunnsutviklingen. Råde kommune har et rikt foreningsliv, med over 100 registrerte frivillige organisasjoner, foreninger og lag 49. Deltakelse i frivillig arbeid har i seg selv verdi for den enkeltes livskvalitet. Frivilligheten i Råde spenner fra organisasjoner for fysisk aktivitet, humanitær og kulturell innsats til religiøse lag og foreninger og foreninger for lokalt næringsliv. Dette er aktiviteter som skaper sosiale nettverk og tilhørighet, økt fysisk aktivitet og intellektuell stimulans, viktige verdier i arbeidet med å skape gode nabolag og lokalsamfunn. Det er etablert samarbeid med frivillig sektor på flere områder. Dette er både et supplement til kommunale tjenester og rettet mot tiltak i lokalsamfunnet. Det er kontakt med organisasjoner som legger opp til lavterskeltilbud og inkludering av personer som av ulike grunner faller utenfor det etablerte. Organisasjonene kommunen samhandler med har primært sin kjernevirksomhet innenfor kultur, idrett, humanitært og sosialt arbeid. Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd. Det mest overraskende funnet er at ikke fler oppgir å være aktive i foreningslivet/frivillige organisasjoner, da kommunen har et rikt og levende foreningsliv. Medlemsforhold ser ut til å være mindre viktig enn tidligere. Spesielt blant yngre er det en tendens til å gjøre frivillig innsats i enkelttiltak, eller en spesiell aktivitet uten å være medlem i organisasjonen eller foreningen som står ansvarlig. Frivilligsentralene kan ses som en arena for denne typen frivillig arbeid. Eldrebølgen i Råde retter sitt virke mot bygdas eldre og finansieres delvis av kommunalt tilskudd. Blant annet har de påtatt å se oppgavene med å kjøre brukere til og fra dagsenter og utkjøring av varm mat til hjemmeboende. I tillegg arrangeres kafè m. m som er åpen for alle bygdas eldre. «Home Start familiekontakten» skal bidra til å bedre småbarnsfamiliers hverdag ved å gi familiestøtte gjennom frivillighet. Råde kommune starter opp frivilligsentral fra høsten 2015. Sentralen er kommunalt eid og finansieres av Råde kommune, staten og tilskudd fra sivilsamfunnet. Den skal være en møteplass med aktiviteter som er åpne for alle i bygda og formidle kontakt mellom frivillige og de som ønsker kontakt med frivillige. I samarbeid med Østfold idrettskrets tilbyr Råde kommune «Aktiv på dagtid», et fysisk aktivitetstilbud til mennesker i arbeidsfør alder som av ulike grunner er utenfor arbeidslivet. Rygge og Råde Røde kors og ulike trossamfunn bidrar med å gi våre sykehjemsbeboere en bedre hverdag. Idrettslaget, DNT- Vansjø, Tjukkasgjengen, Lions med»natteravner», Rotary og øvrige organisasjoner bidrar til et mangfold av aktiviteter og tilbud som styrker befolkningens fysiske og psykiske helse, samhold og bygdeidentitet. 49 Kilde: Frivillighetsregisteret 43

Folkehelseprofil for Østfold 50 viser at 4,6 % av de spurte oppgir å være ensomme. Det er unge, lavt utdannede som er arbeidsledige eller mottar trygd/sosialhjelp som oppgir å være mest ensomme i Østfold. Tiltak i regi av, og deltagelse i, frivillige organisasjoner kan bidra til at flere får gode sosiale nettverk og at færre derfor opplever å være ensomme. Frivilligheten, også i Råde, har gjennomgått endringer i takt med resten av samfunnet. Blant annet er det stadig større forventninger fra både myndigheter og befolkning om at frivilligheten skal bidra til å opprettholde en bærekraftig sosial velferd. Organisasjonene endres også. Noen organisasjoner legges ned, nye kommer til- ofte med både annen profil og holdning til medlemskap etc. Det stilles store formelle krav til lag og organisasjoner og mange sliter med å rekruttere styreleder og -medlemmer. Andre utfordringer kan være økonomi, tilgang til passende lokaliteter, lagringsmuligheter for utstyr og øvingslokaler. 4.4.3 Kulturtilbud og opplevelser Tilgjengelighet og utvalg av kulturtilbud og opplevelser 51 I overkant av 80 % av de spurte oppgir å ha god tilgang til kultur og opplevelser. Råde ligger midt mellom tre byer og innbyggerne benytter seg også av tilbudene der. I bygda savner ungdommen «bygdekino», at yngre kan «henge på huset» og et bredere tilbud og større kapasitet på kulturskolen. 52 Det er en rekke kulturaktiviteter i bygda fra både frivillige organisasjoner og profesjonelle og kommersielle aktører. Kommunen er involvert i blant annet Ungdommens kulturmønstring, den kulturelle spaserstokken, den kulturelle skolesekken, kulturuke og «Parkfestivalen». 50 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012, 1032 respondenter fra Råde 51 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012, 1032 respondenter fra Råde 52 Kilde: Spørreundersøkelse i barne -og ungdomsskolen i Råde 2014. Utført av Nivin Hassan, Henriette Johansen og Martha Strømnes 44

4.4.4 Sosiale møteplasser, lekeplasser mv. Foto: Råde kommune Barn og unges oppvekstmiljø og levekår er høyt prioritert i kommunens planarbeid, og satsningsområde i kommuneplan 2011-2022. Det kreves at alt planarbeid og utforming av fysisk miljø ivaretar kravet til universell utforming. 53 I boligområder stilles krav til lekeplasser i forhold til, tilgjengelighet, kvalitet, støy og trafikksikkerhet. Det er en rekke nærmiljøanlegg og god tilgang til rekreasjonsområder i kommunen. Disse skaper sosiale møteplasser for lek og utfoldelse. Barnas talsperson i kommunen har en viktig rolle i å påse at hensyn til barn og oppvekstmiljø ivaretas i planarbeidet. Ungdomsrådet vil også være en naturlig høringsinstans i saker som angår barn og unges levekår. Kommunen har ingen plan for ettersyn og vedlikehold av kommunens mange lekeplasser. De ulike velforeningene holder selv sine nærmiljøanlegg i hevd. Det er få tilrettelagte sosiale møteplasser for eldre i bygda. 53 Kilde: Plan- og bygningsloven 45

4.5 Vurdering av fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø. Fysisk miljø Støy Vedvarende støypåvirkning er negativt for helsen. Totalt oppgir ca. 1/3 54 av kommunens innbyggere at de er utsatt for forstyrrende støy i nærområdet. Kommunen har utarbeidet støysonekart, som angir støykildene Moss Lufthavn-Rygge, riks- og fylkesveiene og utfordringer ved disse. En større aktivitet på disse vil føre til et økt antall innbyggere som berøres. Råde kommunes innbyggere er sammen med Fredrikstad, Moss, Rygge og Sarpsborg markant mer utsatt for forstyrrende støy enn det øvrige Østfold. Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll Halvparten av Rådes befolkning mener at de har gode muligheter for fritidsaktiviteter, både fysisk aktivitet, foreningsvirksomhet og kulturelle tilbud. 55 Universell utforming legges til grunn i all planlegging og saksbehandling der det anses å berøre funksjonshemmedes behov.. Omsorgsboliger, Råde stasjon og offentlige toaletter på Tusenårsstedet er eksempler på universelt utformede områder. Trygg skolevei Det arbeides kontinuerlig med å sikre skolebarna trygg skolevei, gjennom å anlegge gang - og sykkelstier, gi opplæring i trafikksikker oppførsel og sykkelvett. Trygg skolevei er satsningsområde i Trafikksikkerhetsplanen. Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Råde kommune har full oversikt over godkjenning status for barnehager og skoler i kommunen. Internkontroll Råde kommune oppfyller kravene i folkehelselovens 5 og har oversikt over folkehelsen nedfelt i sin internkontroll. Internkontrollen er utarbeidet etter «Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter» (internkontrollforskriften) og «Forskrift om oversikt over folkehelsen». 54 Kilde:Østfold helseprofil 2011-2012, 1032 respondenter fra Råde 55 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012, 1032 respondenter fra Råde 46

Biologisk miljø Drikkevann, badeplasser og legionella Drikkevannskvaliteten er svært god og viser i de målingene som er gjort fram til 2013 en renhetsgrad på 100 %. 56 Det tas jevnlige prøver av drikkevannet for å opprettholde god kvalitet. Regularitet på levering av drikkevann har vært noe preget av et til dels gammelt ledningsnett, som fører til lekkasjer og stans i forsyningen. Det er igangsatt rehabilitering av ledningsnettet og utarbeidet beredskapsplaner for å ivareta innbyggernes behov når lekkasje oppstår. 83,3 % av befolkningen er tilknyttet kommunalt eller privat vannverk. Vannkvalitet på kommunens badeplasser måles jevnlig av miljørettet helsevern og er i all hovedsak god. Det er ikke registrert Legionella-utbrudd i Råde. Smitte og vaksinasjon Råde kommune har en dekningsgrad for MMR - vaksine (Melinger, røde hunder og kusma) som er godt innenfor det som kreves for at befolkningen skal være beskyttet. Det har ikke vært utbrudd av smittsomme sykdommer, ut over influensa og omgangssyke. Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Luftforurensning i Råde er under verdier som utløser krav om gjennomføring av tiltak for å bedre luftkvaliteten. Svevestøv er den største kilden til luftforurensning i kommunen. Det føres nøye tilsyn med inneklima i barnehager og skoler. Tiltak følges opp av virksomhet teknisk. Radon og stråling Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som dannes i grunnen. Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft og er den hyppigste årsaken etter aktiv røyking. Risikoen øker med eksponeringen og er proporsjonal med radonkonsentrasjonen i inneluft og med eksponeringstiden. Det er ikke grunn til å tro at radon eller stråling er en stor miljørisiko i Råde. Beboere i områder med høy konsentrasjon av Radon i grunnen bør imidlertid oppfordres til å foreta målinger og iverksette eventuelle tiltak i egen bolig. Sosialt miljø Å utjevne sosial ulikhet og sosiale helseforskjeller er en av de viktigste målsettingene for folkehelsearbeidet, det vil gi bedre levekår for alle. Forebygging, tidlig innsats og helsefremmende arbeid er viktige stikkord å ha med inn i kommunens prioriteringer. Folkehelsearbeidet foregår i alle samfunnssektorer og kommunen må samarbeide om dette med frivillig sektor og andre, blant annet ved å skape gode møteplasser. 56 Kilde: Folkehelseinstituttet Kommunehelsa statistikkbank. 47

Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd Den store aktiviteten innenfor frivillig sektor er viktig for befolkningens trivsel og identitet. Kommunen har mange og gode steder der innbyggerne møtes og kan utfolde seg i lek og samvær. Imidlertid er det en utfordring at bygda har to definerte senter, Karlshus og Saltnes. Ved at fasiliteter som flerbrukshall og skaterampe legges i Karlshus og BMX banen flyttes til Idrettsparken er det ekstra viktig å bygge/vedlikeholde gode anlegg for lek og fysisk utfoldelse i Saltnes. Kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for frivillig aktivitet, slik at den kan blomstre og være et supplement til kommunens egen aktivitet. Organisasjoner, lag og foreninger kommune samarbeider legger opp til lavterskel aktiviteter og inkludering av personer som ellers kan falle utenfor i lokalsamfunnet. Disse organisasjonene har sin kjernevirksomhet primært innenfor kultur, idrett, humanitært og sosialt arbeid. Innenfor idrettsbevegelsen er det spesielt viktig at det tilrettelegges for aktivitet på en slik måte at ungdom forblir aktive idrettsutøvere opp mot voksen alder, og at den også omfatter barn og unge av begge kjønn fra lavinntekts- og innvandrerfamilier. Som et ledd i demokratiopplæringen arbeides det aktiv for at ungdom skal delta i organisasjonsarbeid og få oppgaver i styrer, som trenere og dommere. Det er bare en liten andel av bygdas frivillige lag og foreninger som søker kommunalt tilskudd. Kulturtilbud og opplevelser Det er et godt kulturtilbud, både i bygda og i de nærliggende byene. Kulturtilbudet bæres av kommunen, frivillige organisasjoner og kommersielle og profesjonelle aktører. Sosiale møteplasser, lekeplasser med videre Kommunens møteplasser og lekeplasser har god tilgjengelighet og benyttes flittig av innbyggerne. 48

5.0 SKADER OG ULYKKER Å fremme trygghet og sikkerhet i nærmiljøet og samfunnet for øvrig vil øke den enkeltes trygghet, sikkerhet og livskvalitet. I tillegg vil samfunnets samlede reparasjonskostnader og tap reduseres. Trygghetsfremmende innsats skal nå ut bredt og universelt - likt- til alle deler av befolkningen. Det betyr også aktivitet rettet mot spesielt utsatte grupper for å forhindre at det det bare er grupper med høy sosioøkonomisk bakgrunn som får effekt av tiltakene. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge, målt i tapte leveår. Spesielt for personskadeulykker er at de tar mange unge liv og er den største dødsårsaken under 45 år. I Norge: 500.000 ulykkesskader i året krever medisinsk behandling 50.000 sykehusinnleggelser i året er forårsaket av ulykkesskader 10% av alle sykehusinnleggelser i Norge skyldes skader 10% av befolkningen blir legebehandlet for skader hvert år 1800 personer mister årlig livet som følge av ulykke 36.000 personer får årlig varig men som følge av ulykke 1250 personer blir årlig ufør på grunn av ulykker Kilde: Skadeforebyggende forum Ved å ha oversikt og økt oppmerksomhet over hvor og når ulykker oppstår vil det forebyggende arbeidet bli mer treffsikkert. 5.1 Skader- personskader og hoftebrudd Hvert år utsettes 8 % av personer over 65 år for skader og over 80 % av disse er fallulykker. I Norge er ulykker årsak til 34 % av alle dødsfall blant barn i aldergruppen 1-14 år. 57 Norge har den høyeste forekomsten av hoftebrudd i verden. Østfold ligger i Norgestoppen med 2,3 hoftebrudd pr.1000 innbygger pr. år. Råde ligger noe under Østfoldsnittet med 1,3 hoftebrudd pr.1000 innbygger pr.år. Tallmaterialet er imidlertid så lite at en økning eller nedgang med et lite antall brudd vil endre tallene radikalt. 58 I tillegg til personlig smerte og lidelse, kommer samfunnskostnadene. Et hoftebrudd koster i gjennomsnitt 500.000 kroner i behandling og rehabilitering første året etter bruddet. 57 Kilde: Østfoldhelsa: folkehelseinstituttet, spesialisthelsetjenesten somatikk 2009-2011. 58 Kilde: SSB 49

Hvis pasienten fortsatt trenger kommunale tjenester ut over et år, vil kostnaden bli vesentlig høyere, avhengig av hvor lenge pasienten har behov for tjenester. Utgifter for kommunen ut over et år er i hovedsak lønnskostnader. Det er i underkant av 10.000 hoftebrudd i Norge pr. år. Tabellen under viser bruddstatistikk for hoftebrudd spesielt og andre bruddtyper samlet.(faktisk antall) 59 Råde 2010 2011 2012 2013 2014 Hoftebrudd 25 20 20 12 16 Arm og benbrudd 55 42 45 55 43 Rygge Hoftebrudd 29 33 27 26 29 Arm og benbrudd 83 123 78 86 69 Østfold Hoftebrudd 670 699 620 661 654 Arm og benbrudd 1936 1969 1753 1865 1636 Antallet hoftebrudd har vist en positiv utvikling i perioden, til tross for at antallet eldre er økt. Aldersfordeling brudd i Råde 60 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 0-19 år 7 6 11 7 29 60 20-44 år 8 6 4 9 2 29 45-66 år 10 7 7 17 4 45 67-69 år 12 15 9 14 10 60 80-89 år 16 12 16 12 6 62 90 år + 8 5 4 4 5 26 Alle 282 59 Kilde: Rapportpakke 2, Statistikk fra sykehuset Østfold 60 Kilde: Rapportpakke 2, Statistikk fra sykehuset Østfold 50

Som de to tabellene viser er det aldersgruppen 67-89 år som er mest utsatt for brudd. Disse utgjør 43 % av alle bruddrammede innbyggere i kommunen. 5.2 Ulykker og vold Innen hovedkategorien ulykker er fallulykker klart størst. Deretter er det trafikken som tar flest liv. 211 personer omkom i trafikken i Norge i 2010. Det er omtrent fem ganger så mange som omkom ved branner i det samme året. Veitrafikkulykker med personskade (enhet: personer) 61 Trafikkulykker i Råde 2010-2014 2010-2014 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt Drepte 0 0 0 0 0 0 Skadde i alt 22 14 22 23 17 98 Hardt skadd 0 3 0 2 1 6 Lettere skadd 17 9 15 9 11 61 Ikke oppgitt skadegrad 5 2 7 12 5 31 Det foreligger ikke spesifikke tall for Råde på hvilke aldersgrupper og kjøretøyer som er mest innblandet i ulykker. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at Råde skiller seg vesentlig fra landet for øvrig, som viser at unge mopedførere og deres passasjerer er overrepresentert i statistikken for lettere skadde. Brann 62 Det er ingen omkomne i brann i Råde i perioden 2010-2014 Antall bygningsbranner i Råde kommune 2010-2014 RÅDE 2010 2011 2012 2013 2014 5 0 1 6 2 F.o.m 2010 er pipebranner (som tidligere ble registrert på kvartalsrapport) inkludert i bygningsbranner De fleste brannene perioden har vært i eneboliger (9 av totalt 14 branner), resten fordeler seg på næringsbygg (4) og fritidsbolig (1). 61 Kilde: SSB 62 Kilde. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 51

Det er behandlet 1 brannskadet fra Råde ved Sykehuset Østfold i 2014, mot 13 i 2013. Alle er behandlet poliklinisk 63 Vold, bruk av krisesenter Østfold helseundersøkelse 2011-2012 viser at 3,2 % av befolkningen har vært utsatt for vold, overgrep eller hærverk. I Østfold oppgir 5 % av kvinnene og 6.6 % av mennene å ha vært utsatt for dette. Ungdataundersøkelsen i Råde 2014 64 viser at 12 % av jentene oppgir å ha vært utsatt for trusler om vold minst en gang de siste 12 månedene.22 % har blitt utsatt for vold med eller uten synlig skade, og 3 % behandlet av lege på grunn av skader forårsaket av voldsutøvelse. Blant guttene har 45 % vært utsatt for vold med eller uten synlig skade, og 5 % behandlet av lege på grunn av skader forårsaket av voldsutøvelse. Det oppgis videre at volden har vært utøvd av annen kjent ungdom (30 % blant guttene), søsken (10 % av guttene og 10 % av jentene) foreldre (4 % og 6 %) andre voksne (9 % og 4 %) og kjæreste (5 % og 4 %) Både gutter og jenter oppgir at 6 % av dem har blitt utsatt for vold i nær relasjon (voksen i familien) 5 ganger eller mer siste 12 måneders periode. Kriminalitet Gutter 8,9, og 10 trinn Råde ungdomsskole 2014 Jenter 8,9, og 10 trinn Råde ungdomsskole 2014 Tatt varer i butikk uten å betale 12 % 3 % Minst en gang siste 12 måneder Stjålet penger eller ting fra en de kjenner minst 1 gang siste 12 måneder 12 % 8 % Begått innbrudd 1 % 0 % Kilde: Ungdataundersøkelsen i Råde 2014 Politiet anser på bakgrunn av ungdataundersøkelsen i 2014 og eget kjennskap til miljøet trusler om /utførelse av vold, trusler, bruk av anabole steroider og kultur for at det er greit å kjøre eller sitte på med bil eller moped når fører er ruspåvirket, som de største utfordringsområdene i ungdomsmiljøet. 65 63 Kilde: Rapportpakke 2, Statistikk fra Sykehuset Østfold 64 Kilde: Kompetansesenter Rus Øst- Ungdataundersøkelsen 2014. 65 Kilde:Vansjø Lensmannskontor: Lensmann Kjetil Lunde 52

Krisesenter 66 Fra Råde kommune har i gjennomsnitt 1 kvinne bodd på krisesenteret pr. år i perioden 2010-2014. De fleste av disse har bodd der med barn. Antallet dagbrukere og telefonhenvendelser registreres som «andre kommuner» (enn Moss) og det er ikke mulig å få Rådetall fra disse dataene. Voldsutsatte kvinner med rusproblemer har i dag få tilbud og blir ofte avvist ved krisesenteret, fordi aktiv rus ikke lar seg forene med senterets drift og at det bor barn der. Alternativt må disse henvises til distriktspsykiatrisk senter (DPS), avrusning eller får et hotellrom via NAV. Kvinnene drar ofte tilbake til overgriper, spesielt hvis de ikke får annet husvære. Forgiftninger (medikamenter /andre stoffer) I sykehuset Østfold er det i 2014 behandlet 3 dagpasienter, 5 døgnpasienter og 28 polikliniske pasienter med hjemmeadresse i Råde,for forgiftning med medikamenter eller andre stoffer. 67 5.3 Vurdering av informasjon om skader og ulykker Skader og ulykker generelt Forebygging av skader og ulykker krever som alt folkehelsearbeid innsats på flere områder, på tvers av fag, nivåer og sektorer. Ved å følge noen av Helsedirektoratets mange forslag, kan vi oppnå å forebygge mer og behandle mindre. Strukturelle tiltak, som rutiner for, og gjennomføring av, skade- og bruddforebyggende arbeid, utstyr og hjelpemidler i de kommunale tjenestene vil nå alle som mottar disse tjenestene. Dialog med innbyggere, frivillige miljøer, frivilligsentral og næringslivet vil gi kommunen oversikt og økt oppmerksomhet over hvor og når ulykker oppstår og kunne gjøre det forebyggende arbeidet mer treffsikkert. Råde kommune deltar i Nettverket Trygge Lokalsamfunn 68, som er initiert av Verdens Helseorganisasjon og er et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og nasjoner som arbeider systematisk med folkehelsearbeid og forebygging av skader og ulykker for alle innbyggere. Her kan hentes eksempler, ideer og samarbeid for gode tiltak. I Østfold er Østfold fylkeskommune og 66 Kilde: Grete Mørch, daglig leder Krisesenteret Moss IKS 67 Kilde: rapportpakke 2, statistikk fra Sykehuset Østfold 68 Kilde:Trygge lokalsamfunn http://tryggelokalsamfunn.no/ 53

kommunene Spydeberg, Fredrikstad og Rakkestad medlemmer. Råde, Hvaler, Halden, Trøgstad og Askim er i prosess mot godkjenning. Trafikksikkerhetsplanen har et stort fokus på tiltak for forebygging av trafikkulykker og utvikling av trygg skolevei. Råde kommune er medlem i Trygg Trafikk og benytter kompetanse derfra til å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. Råde sykehjem er i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Østfold om fallforebygging i sykehjem. Personskader og hoftebrudd Råde kommune har en gjennomsnittlig andel personskader og hoftebrudd i forhold til landet for øvrig. 69 Hoftebrudd har store konsekvenser for den enkelte, deres pårørende og for bruk av kommunale og andre samfunnsressurser. Forskning viser at eldre som har hoftebrudd har mye smerter og ca. 25 % dør innen et år etter ulykken, som regel av følgetilstander som blodpropp eller lungebetennelse. Mange klarer heller ikke å komme tilbake til tidligere funksjonsnivå og opplever tap av livskvalitet. De kan også bli hjelpetrengende raskere og i større omfang enn de ville blitt uten hoftebruddet. At antallet hoftebrudd synker til tross for at andelen eldre i kommunen har økt, kan ha mange forklaringer. Eldrebefolkningen er friskere, det er mye oppmerksomhet rundt problematikken og kommunen driver aktivitet med fallforebygging i tjenestene, blant annet prosjektet «Hverdagsrehabilitering», utdeling av strøsand til eldre og balanse og styrketrening i Dagsenter for hjemmeboende eldre. I tillegg har kommunen et samarbeid med Råde idrettslag som har aktiviteten Carpet Bowls for seniorer (65+) en gang pr. uke- som både gir fysisk aktivitet, balansetrening og sosialt samvær og med Østfold Idrettskrets tiltaket «Aktiv på dagtid» et tilbud om fysisk aktivitet til innbyggere 18-62 år, som står utenfor arbeidsmarkedet. Legevakt Råde kommune har interkommunal legevakt, med Moss kommune som vertskommune. Det er i gjennomsnitt i underkant av 16 % av befolkningen som har hatt 1-3 konsultasjoner ved legevakten de siste tre årene, hvorav ca. 13 % har 1 konsultasjon. 70 Råde kommune har daglegevakt i samarbeid med Rygge kommune. 71 Brann Menn har høyere risiko enn kvinner for å omkomme i brann. De siste 20 årene har det omkommet nesten dobbelt så mange menn som kvinner, men forskjellen er i ferd med å reduseres. Eldre er en særlig utsatt gruppe og risikoen for å omkomme i brann øker med stigende alder. Selv om personer over 70 år kun utgjør om lag 11 % av befolkningen, er over en tredjedel av dem som omkommer i brann i denne aldersgruppen. Dødshyppighet i boligbranner hos personer på 70 år og mer er omtrent 4,5 ganger høyere enn hos den øvrige del av befolkningen. Det er forventet at antallet personer over 70 år vil fordobles frem mot 2060. Å forebygge at flere eldre omkommer i brann som følge av denne utviklingen, vil være en viktig utfordring i årene fremover. 69 Kilde: Rapportpakke 2, Statistikk fra sykehuset Østfold 70 Kilde: SSB/KOSTRA 71 Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 54

Det er ikke gjort spesielle brannforebyggende tiltak i kommunen ut over lovens brannkrav til egen eiendomsmasse, HMS og internkontroll. Det er få brannskadde i Råde og disse er behandlet poliklinisk. Ulykker og vold Ulykker: Kommunen har ingen plan for og fører ikke tilsyn med sikkerheten ved nærmiljøanlegg og lekeplasser. Velforeningene ivaretar egne nærmiljøanlegg og lekeplasser. Landbruket er en ulykkes-utsatt næring, men her har ikke kommunen særskilt ansvar. Trafikk : Det er ingen drepte i på Råde-veiene i perioden 2010-2014. Det totale antallet politimeldte trafikkulykker har vært stabilt de siste 5 årene. En utfordring er at til tross for at politiet fører løpende statistikk, blir mange ulykker og skader ikke rapportert. I 2007 registrerte politiet på landsbasis over 12 000 personskader. Det antas at totalt antall skader er tre ganger så høyt og omfatter om lag 32 500 lettere skader og 3600 alvorlige skader per år i Norge. Som "alvorlige skader" har man her tatt med alle skader unntatt de som fører til dødsfall innen et år, og unntatt de som bare trenger kortvarig behandling og ikke gir varige mén. Det er spesielt bekymringsfullt at det ikke er noe godt skaderegister over sykkelulykker og at det ikke er egne skaderegistre ved helseforetak og legevakter. I trafikksikkerhetsplanen for Råde kommune har Trafikksikkerhetsutvalget prioritert tiltak for å øke trafikksikkerheten, spesielt for myke trafikanter. 72 Vold: Vold og rus henger ofte sammen og krisesenteret melder at voldsutsatte kvinner med rusproblematikk har et dårligere tilbud enn andre, da de ofte må avvises ved krisesenteret. Politiet rapporterer at det er få tilfeller av voldsutøvelse eller vinningskriminalitet i Råde, og at det som er i stor grad kan knyttes til gjengangere. 73 Imidlertid viser ungdataundersøkelsen at 22 % av elevene i 8-10 klassetrinn 2014 er blitt utsatt for en eller annen form for vold i løpet av siste året før undersøkelsen. 72 Kilde: Trafikksikkerhetsplan for Råde kommune 2013 2016. 73 Kilde: Vansjø lensmannskontor 1.7.2015 55

6.0 HELSERELATERT ADFERD Med helserelatert adferd menes adferd som gir konsekvenser for egen helse. Dette kan for eksempel være kosthold, bruk av ulike tobakkvarianter og rusmidler eller grad av fysisk aktivitet. Helseatferd omfatter også seksualadferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. Det er en sosial gradient også i helseatferd. Mennesker med høy utdanning spiser sunnere, mosjonerer mer og har et høyere alkoholforbruk enn lavt utdannede. Bruk av tobakk og snus er derimot langt mer utbredt blant lavt utdannede. 74 Det finnes i dag ingen nasjonale register med gode data om levevaner. I folkehelseprofilene og statistikkbankene er de aller fleste data knyttet til sykdomsutvikling og dødsårsaker. Disse sier lite direkte om utfordringer i befolkningens levevaner, men er allikevel et godt supplement når befolkningens helsetilstand skal vurderes. Flere kroniske sykdommer er relatert til levevaner over tid. Sykdomsmønsteret i kommunen gir oss derfor indirekte informasjon om disse. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, rus, seksual- og risikoatferd og annen helserelatert adferd. Det er lett å tenke at levevaner og helseatferd er personlige valg og et personlig ansvar. Det er ikke alltid slik. I tillegg til det personlige valget, styres levevaner og helseatferd av strukturelle forhold i samfunnet (f. eks tilgang til naturområder for fysisk aktivitet ), miljø og levekår. Sykdomsmønsteret i kommunen kan derfor også si oss noe om disse forholdene. 6.1 Fysisk aktivitet Kommunen har et godt organisasjonsliv knyttet til fysisk aktivitet og friluftsliv. Det er nærhet til skog og sjø for alle kommunens innbyggere. Mange barn og unge deltar aktivt i idrettslag eller lignende, men det avtar med økende alder. Manglende gang og sykkelsti mellom Saltnes og Karlshus gjør at bil brukes mellom de to sentraene, for eksempel i forbindelse med aktiviteter knyttet til fysisk aktivitet. I en stadig mer stillesittende hverdag er det godt forebyggende arbeid å legge til rette for fysisk aktivitet på alle nivåer, tilgjengelig for alle, uavhengig av sosioøkonomisk status, kjønn og etnisitet. De som er i lite fysisk aktivitet er mer utsatt for livsstilssykdommer enn de som er i regelmessig aktivitet, det er derfor viktig at kommunen legger til rette for dette. Innvandrerbefolkningen er generelt mindre fysisk aktive og kombinert med et karbohydratrikt kosthold blir den dermed en mer utsatt gruppe for livsstilsykdommer som overvekt og diabetes. Innvandrerbefolkningen kan som gruppe ha behov for særskilte tiltak. 74 Kilde :NOVA :«Utdanningsforskjeller i helserelatert atferd - like store over hele landet?» 56

Det er både en sosial- og en aldersgradient i deltagelse i fysisk aktivitet. De med høyets utdanning er mer aktive enn de med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning. Fysisk aktivitet avtar med stigende alder for alle gruppene. Fysisk aktivitet i skolene i kommunen følger læreplanen for kroppsøving, med ca. to timer pr uke. Skolene legger til rette for at elevene skal være aktive i friminuttene ved å tilby muligheter for basketball, være i ballbinge eller ha andre «aktivitetsverktøy» som baller eller hoppetau. Spetalen barneskole er med i prosjektet «Helsefremmende barnehager og skoler» i samarbeid med Østfoldhelsa og andre Østfoldkommuner. Et resultat av det er at elevene regelmessig har korte sekvenser med fysisk aktivitet i klasserommet gjennom et nettbasert øvelsesprogram der barn instruerer barn. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet I Råde kommune er det registrert til sammen 26 eksisterende anlegg for idrett og 15 for friluftsliv. Av disse er ca. 25 kategorisert som nærmiljøanlegg. I idrettsanleggsregisteret fremkommer alle anlegg eller tiltak for friluftsliv som har mottatt tilskudd av spillemidler. Dette er alt fra store anlegg med internasjonale mål, til ball-løkker og isflater i borettslag og velforeninger. Anlegg for friluftsliv er registrert i det omfang det er funnet hensiktsmessig. 75 Råde kommune har blant annet på Tusenårsplassen, kyststien, badeplassene og i samarbeid med Den Norske Turistforening (Fugleleiken) lagt til rette for fysisk aktivitet som er kostnadsfri for brukerne av tilbudene. 75 Kilde: Kulturdepartementets idrettsanleggsregister 2.7.2015 57

6.2 Ernæring Ernæring og kosthold har stor betydning både for forebyggende og helsefremmende arbeid og i behandling og omsorg. Det har avgjørende betydning for vekst og utvikling gjennom oppveksten og påvirker risikoen for å utvikle kroniske sykdommer som voksen. De nasjonale kostrådene skal bidra til å forebygge kroniske ikke- smittsomme sykdommer som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdommer samt overvekt og fedme. En stor andel av befolkningen følger ikke kostrådene, og i Norge som ellers i Europa, er kosthold og helse ulikt fordelt mellom sosiale grupper. Det er et hovedmål å bedre kostholdet i hele befolkningen i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for ernæring og bidra til å redusere sosiale forskjeller i kosthold. De største utfordringene fremover er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk samt å redusere inntaket av mettet fett, salt og sukker 76 Overvekt, inkludert fedme Det foreligger lite data om overvekt i Norge. Folkehelseprofilen 2015 viser at 43 % av alle gravide kvinner i Råde i perioden 2011-2013 ved første svangerskapskontroll hadde en kroppsmasseindeks på eller over 25 og derfor er regnet som overvektige. Dette samsvarer med Østfold og landet for øvrig. Skolehelsetjenesten har ansvar for vektoppfølging av skolebarn. Tabellen viser utvikling i vekt barne- og ungdomsskole Råde 77 for barn født i 2001, 2005 og 2006 Skole Elever ( totalt antall) ISO-KMI 25 ISO-KMI 30 Elever i % med ISO-KMI over 25 Karlshus skole født 2006 59 14 8 26,8 Spetalen skole født 2006 35 9 2 31,8 Karlshus skole født 2005 46 9 3 38,3 Spetalen skole født 2005 35 7 2 38,9 Råde ungd. skole født 2001 86 16 9 34,4 (KMI kroppsmasseindeks også kalt BMI (body mass index). ISO-KMI brukes for barn opp til 17 år, og viser vektkategori i forhold til angitt kjønn og alder. ISO-KMI viser hvilken vektklasse som viser hva den målte verdien hos et barn tilsvarer hos en voksen. ISO-KMI er bare definert for overvekt. 76 Kilde: Sluttrapport. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011). 77 Kilde: Råde Helsestasjon, lokal statistikk. 58

6.3 Tannhelse (Foto: Scan pix) Tannhelsen er en viktig og vesentlig del av befolkningens helse og må som annen forebyggende helseaktivitet vare hele livet. Innhold i og tilgjengelighet til tannhelsetjenesten er avgjørende for at befolkningen i Østfold skal kunne ha et funksjonelt tannsett livet ut. Det er relativt store sosiale forskjeller i tannhelsen, noe som kan forklares med at tannbehandling for personer over 18 år i hovedsak må bekostes av de enkelte. I tillegg til den offentlige tannhelsetjenesten, som er forbeholdt definerte grupper, er det privat allmennpraksis og spesialpraksiser. Det er ca. 180 registrerte privatpraktiserende tannleger i Østfold og en privatpraktiserende tannlege i Råde. I tillegg kommer den offentlige tannklinikken som gir gratis tjeneste til: - Barn og ungdom 0-18 år (stønad til tannregulering gis fra folketrygden). - Psykisk utviklingshemmede - Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Det kreves at den sykdom eller uførhet må ha en varighet ut over 3 måneder. Dette gjelder også offentlige institusjoner for rusmisbrukere. - Ungdom på 19 og 20 år, mot 25 % egenandel. - Hjemmebundne pleietrengende tilsvarende institusjonspasienter, og personer som har stått på venteliste for institusjon i 3 måneder 78 - De gir også tilbud til betalende voksne. Det foreligger ikke gode lokale data på tannhelsestatus, men ungdataundersøkelsen 2014 viser at 73 % av guttene og 88 % av jentene i ungdomsskolen pusser tennene flere ganger om dagen, mens 8 % av guttene og 2 % av jentene oppgir å pusse tennene sjeldnere enn annen hver dag. 78 Kilde: Tannhelseplan for Østfold fylkeskommune 2012-2015 59

Tannundersøkelse for barn 0-18 år i % av barnebefolkningen Østoldtallene viser for de siste tre årene en tendens til at det blant 5 åringe er et økende antall barn med karieserfaring. Blant 12 og 18- åringene er det omvedt et økende antall som ikke har hatt hull i tennene. 6.4 Rusmidler Målt i dødsfall og tap av friske leveår er det tobakksbruk som står for den største andelen av sykdomsbyrden i høyinntektsland. Alkohol står igjen for en større andel enn narkotika. Siden alkohol har så mye større utbredelse enn narkotika, vil flere barn, partnere og andre nære pårørende rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbruk. Alkoholbruk utgjør også en viktigere faktor i forbindelse med voldsutøvelse enn narkotikabruk, og et flertall av alle voldsepisoder her i landet er alkoholrelatert. 79 Rusavhengige er overrepresentert i grupper med kort utdanning og lav inntekt. Rusproblemer fører blant annet til at mange faller ut av arbeidslivet og rusproblematikk er en stor utfordring i arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet. 79 Kilde: Råde kommune- Ruspolitisk handlingsplan 2013-2016 60

6.4.1 Tobakk og snus Mange av dem som bruker tobakk som voksne, ble avhengige i ung alder. Det er derfor svært viktig å forebygge tobakksbruk blant ungdom - både røyking og snusing. Snus er like avhengighetsskapende som sigaretter og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. I tillegg er det stadig flere som bruker snus. Tiltak i ungdomsskolen kan være særlig effektive, og bør gjennomføres. Blant de enkeltfaktorene det er mulig å forebygge, er tobakksbruk en av dem med størst betydning for folkehelsen. 80 I Råde håndheves aldersgrensen for tobakkskjøp godt ved alle utsalgssteder viser kommunens egne kontroller. Tall for tobakksbruk: Dagligrøykere og av-og-til-røykere, etter kjønn og alder (prosent). Landstall Andelen dagligrøykere og av- og- til-røykere går ned i alle aldersgrupper, men er fortsatt på 20 % for aldersgruppen 55-64 år. Det er fortsatt en klar sosial gradient i røykemønsteret, hos de med grunnskole som eneste utdanning røyker 18 %, mot 7 % hos høyskole/universitetsutdannede. 81 80 Kilde: Verdens helseorganisasjon 81 Kilde: SSB 61

Tall for bruk av snus: 82 Daglig snusbrukere og av-og-til-snusbrukere, etter kjønn og alder (prosent) landstall Det er fortsatt flest snusbrukere i aldersgruppen 16-34 år, med en liten økning i gruppen 25-36 år (2 %). Det er i dag fler som snuser daglig enn som er dagligrøykere. I aldersgruppen 16-34 år er det 34 % som snuser, mot 15 % som røyker daglig. Foto: Ung.no Foto: David Parry 82 Kilde. SSB. 62

6.4.2. Alkohol og alkoholpolitikk Forskning viser at kommunens bevillings- og kontrollmyndighet er blant de mest effektive virkemidlene den har, for å redusere alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader. Den viser også et det er et økende forbruk av illegale rusmidler og et økende medikamentmisbruk, spesielt av beroligende midler blant eldre. Alkohol er i omfang det rusmiddelet som forårsaker mest skade og myndighetene fører en restriktiv alkoholpolitikk 83. Råde kommune følger nasjonale målsettinger og strategier og har vedtatt sine strategiske satsningsområder i kommuneplan 2011-2022. Rusmiddel -politiske strategier er forankret i dette vedtaket. PR 31.12.2013 var det følgende data om alkoholsalg i Råde 84 Antall utsalgssteder med bevilling for salg av øl/rusbrus (Alkoholholdig drikk gr.1) Dagligvarebutikker 6 Maksimal tid for salg av alkoholholdig drikke gr.1 Antall skjenkebevillinger Skjenkebevillinger for enkeltanledning og ambulerende Hverdager Dag før søn- og helligdager Øl/rusbrus, vin og brennevin (alkoholholdig drikke gr.1,2 og3) Øl/rusbrus og vin Brennevin Til kl:20.00 Til kl.18.00 1 Kl.01.00 KL.24.00 Salg og skjenkekontroll utført av Vaktselskap ved stikkontroller Salg 8 Antall overtredelser Alle kontroller 0 Skjenking 3 Råde kommune fører en restriktiv alkoholpolitikk og er med i programmet «Ansvarlig vertskap» som setter fokus på skjenkepraksis og skjenkesteder i kommunene. Hensikten er å forebygge og fjerne overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold gjennom mer ansvarlig skjenking. Prosjektets deltakere er kommunene Moss, Rygge og Råde, samt politiet og bransjeorganisasjonen i regionen. Råde kommune har ruspolitiske strategier og tiltak vedtatt i Ruspolitisk handlingsplan 2012-2016. 83 Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning: Kommunens forvaltning av alkoholloven 2014. 84 Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning: Kommunens forvaltning av alkoholloven 2014. 63

Alkoholforbruk Også i alkoholforbruket er det en klar sosial gradient, men med motsatt gruppefordeling av tobakksbruk. De med høyest utdanning drikker jevnlig i større grad enn de med lav utdanning. Østfold helseprofil 2011-2012 viser at i Østfold drikker 35 % av de høyest utdannede jevnlig, mot 15 % av de som har grunnskole som høyeste utdanning. Yrkesaktive og alderspensjonister er de to gruppene hvor flest drikker alkohol minst 2 ganger i uken. Det er store variasjoner i fylkets kommuner fra 28,3 % til 13,2 % som oppgir å drikke alkohol 2 ganger i uken eller oftere. I Råde kommune er det 18,3 % som oppgir å ha et slikt forbruk. I ungdomsgruppa oppgir 1 % av elevene på 8 trinn, 2 % av elevene på 9.trinn og 11 % av elevene på 10.trinn å ha drukket så mye at de har kjent seg beruset, 5 ganger eller mer i løpet av de siste 6 månedene forut for undersøkelsen. 85 Ungdataundersøkelsen viser også at ungdommen oppgir at far drikker mer/oftere enn mor. Blant venner oppgir elevene på 10 trinn at 30 % av nære venner drikker alkohol minst ukentlig. 85 Kilde :Ungdataundersøkelsen i Råde 2014. 64

6.5 Seksualadferd og risiko-adferd Klamydia er den mest utbredte kjønnssykdommen i Norge i dag. Det er lite data på befolkningens seksualadferd, men vi vet fra forskning at det spesielt blant ungdom ikke er en kultur for å bruke kondom, til tross for at dette er den sikreste måten å unngå kjønnssykdommer på. Det er en stabil forekomst av påvist genital klamydia i Rådes befolkning. Bortsett fra 2012 da det er registrert 12 tilfeller, har det i perioden 2010-2013 lagt mellom 24 og 31 tilfeller i året. Dette er høyere enn i sammenlignbare kommuner. 86 6.6 Vurdering av informasjon om helserelatert adferd Kommunen har mange muligheter for fysisk aktivitet og friluftsliv, både gjennom organiserte og uorganiserte aktiviteter. Det er nærhet til skog og sjø, idrettslag og andre frivillige organisasjoner. Det er godt tilrettelagt med anlegg for fysisk aktivitet og idrett, inkludert mange nærmiljøanlegg. En aktiv livsstil bidrar til å forhindre overvekt og livsstilsykdommer. Tannhelsen blant barn og unge er god, det mangler gode data lokalt på tannhelse hos voksne. Det er færre unge som røyker, men et økende antall som snuser. Ungdataundersøkelsen viser at det er et økende alkoholforbruk fra 8 10 trinn og at det på 10. trinn er 11 % av elevene som sier at de har drukket seg beruset fem ganger eller mer siste 6 måneder. At 30 % av nære venner til elever på 10. trinn drikker alkohol minst ukentlig er et høyt tall, både i Østfold og landsmålestokk. Politiet oppgir at det er en kultur for at det er greit både å kjøre og sitte på med moped eller bil når fører er beruset. 86 Kilde: Folkehelseinstituttet MSIS statistikk 65

7.0 HELSETILSTAND Med helsetilstand menes hvordan helsen fordeler seg i en befolkning målt ved ulike mål, som ulike risikofaktorer. Det kan være grad av overvekt, forekomst av psykiske sykdommer, trivsel, selvopplevd helse eller miljøtrusler som utslipp og støy. Gjennom de siste 100 år er ernæringssituasjon og leveforhold for de fattigeste betydelig forbedret. Sykdomsbildet har endret seg, og levestandard for de laveste sosiale klassene er dramatisk forbedret. Allikevel er mønsteret det samme. Grupper med lav sosioøkonomisk status bærer de største sykdomsbyrdene. De har fortsatt dårligere helse, kortere levetid og fler livsstilssykdommer enn grupper med høyere sosioøkonomisk posisjon. illustrasjon: Fra Gradientutfordringen (2005) Helseforskjellene danner en såkalt gradient; jo høyere på den sosiale rangstigen; dess bedre helse, lenger levealder og flere gode leveår. Den viktigste utfordringen er hvordan den nedre delen av gradienten kan løftes slik at gapet minsker, uten at den øvre får dårligere levekår. 7.1. Levealder I Norge kan vi beregne forventet levealder med brukbar presisjon tilbake til 1846. Forventet levealder var omlag 50 år for kvinner og et par år lavere for menn i 1846. I 2013 hadde forventet levealder steget til 83,6 år for kvinner og 79,7 år for menn. 87 87 Kilde. Folkehelserapporten 2014. 66

Forventet levealder Folkehelseprofilene viser forventet levealder for kvinner og menn 88 2012 2013 2014 2015 Råde Kvinner 84 83,1 83,2 83,6 Menn 78 77,9 77,9 78,3 Østfold Kvinner 81 81,6 81,7 82,0 Menn 76 76,5 76,8 77,1 Landet Kvinner 82 82,2 82,3 82,6 Menn 77 77,2 77,5 77,9 Tabellen viser at forventet levealder for både kvinner og menn stiger også i Råde og ligger stabilt litt over både Østfold og landsgjennomsnittet. 7.2 Risikofaktorer forebyggbare sykdommer 89 Ikke smittsomme sykdommer, av verdens helseorganisasjon definert som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes, forsetter å være hovedårsak til både sykelig- og dødelighet i vår del av verden. I tillegg kommer muskel- og skjelettlidelser, overvekt og fedme og skader og ulykker, som alle er viktige årsaker til tapte leveår i befolkningen. Psykiske helseplager er en økende utfordring. Mange av disse sykdommene kan forebygges, gjennom en helsevennlig livsstil. Kommunen kan gjennom planlegging og tiltak bidra ved å legge til rette for at det er enkelt og økonomisk mulig å ta helsevennlige valg for befolkningen. 7.2.1 Psykisk helse Det skilles mellom psykiske plager, som er plager i dagliglivet (for eksempel nedstemthet og søvnproblemer) og psykiske lidelser hvor symptomer og intensitet er av en slik art at det stilles en diagnose. 88 Kilde:Folkehelseinstituttet: folkehelseprofiler 2012-2015. 89 Kilde: Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen 2014/2015 67

Psykiske plager ses ofte i sammenheng med fysiske symptomer, som hodepine og magesmerter. Det er vanskelig å si noe om utviklingen av psykiske lidelser, siden vi mangler presise og oppdaterte data om forekomsten i den norske befolkningen. I takt med en stadig eldre befolkning må man imidlertid forvente økt behov for helsetjenester for psykiske lidelser fremover. Samtidig rapporterer unge om økt opplevelse av psykiske plager. Psykiske plager hos eldre Folkehelseprofilene viser at det i aldergruppen 45-74 år er fler kvinner enn menn som bruker medikamenter mot psykiske plager og lidelser. Det er spesielt angst, søvnproblemer og håpløshet for fremtiden som dominerer symptombildet. Medikamentbrukere 45-74 år, pr. 1000 innbyggere i Råde, (standardisert) 2011-2013 90 Medikamenttype: Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) Medikamenttype: Antidepressiva Medikamenttype: Sovemidler og angstdempende midler (N05B, N05C) Kvinner 296,8 menn 168,4 Kvinner 123,2 menn 63,8 Kvinner 231,5 menn 124,5 Psykiske plager hos unge 0-44 år pr. 1000 innbyggere i Råde (standardisert) 2011-2013 91 Medikamenttype: Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) Medikamenttype: Antidepressiva Medikamenttype: Sovemidler og angstdempende midler (N05B, N05C) Kvinner 84,0 menn 58,7 Kvinner 44,3 menn 25,4 Kvinner 51,3 menn 37,5 90 Kilde Kommunehelsa statistikkbank. 91 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. 68

Ungdataundersøkelsen viser at ungdomsskoleelevene i Råde stor sett er fornøyd med seg selv (73 % av jentene og 85 % av guttene). Tendensen er den samme på alle tre klassetrinn. Samtidig oppgir 19 % av jentene og 7 % av guttene at de har opplevd en høy grad av depressivt stemningsleie eller ensomhet i løpet av siste uke før undersøkelsen ble gjennomført. 45 % av jentene og 25 % av guttene oppgir at de bekymrer seg for mye og 27 % av jentene og 16 % av guttene oppgir å ha følt seg ensomme. Det er jenter som bekymrer seg mest og det er også de som oppgir å ha flest psykiske plager. Innsats for å forebygge psykisk uhelse kan begynne allerede fra barnet er nyfødt og helt opp i voksen alder. (Øverland, 2014) Arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid for psykisk helse på ulike alderstrinn (Øverland, 2014). 7.2.2. Muskel og skjelettplager (eksklusive brudd og skader) primærhelsetjenesten. Folkehelseprofilen 2015 viser en stigende tendens fra 2013 til 2015. Muskel- og skjelettlidelser behandlet i primærhelsetjenesten er noe høyere for Råde (283 pr. 1000 innbygger) enn i Østfold (280) og landet totalt (258). Statistikk fra Sykehuset Østfold viser at det også er et høyt antall med diagnoser innenfor disse lidelsene som behandles i sykehuset. 92 92 Kilde: Sykehuset Østfold: Rapportpakke 2. 17juli, l 2015 69

Sykdommer i skjelett -muskelsystemet og bindevev, opphold pr. 1000 innbygger År 2011 2012 2013 2014 Råde 122 138 135 149 Rygge 145 148 139 153 Moss 149 145 155 157 7.2.3 Livsstilssykdommer og sykdomsgrupper Mange av de livsstilssykdommene som den eldre befolkningen rammes av i dag, er resultat av levevaner tidligere i livet og speiler nødvendigvis ikke endringer i de siste årenes levevaner. Det er sannsynlig at vi vil se effekter av de endringene som har skjedd i levevaner fram i tid. Lungekreft og KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom) er i hovedsak resultat av befolkningens røykevaner og det vil sannsynligvis bli færre tilfeller ettersom antallet røykere går ned. Dødsårsaker til tidlig død(før 74 år) gir viktig informasjon om hvor det er viktig å sette inn forebyggende innsats. KOLS-, dødelighet kjønn samlet, pr.100 000 93 2003-2012 Råde 13,6 Rygge 9,5 Østfold 12,7 Landet 11,2 Overvekt og fedme Kvinner, KMI (kroppsmasseindeks) på eller over 25 ved første svangerskapskontroll Folkehelseprofilen 2015 viser at 43 % av alle gravide kvinner i Råde i perioden 2011-2013 hadde en kroppsmasseindeks over 25 og derfor er regnet som overvektige. Dette samsvarer med Østfold og landet for øvrig. 93 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 70

Menn KMI(kroppsmasseindeks) over 25, ved sesjon For perioden 2003-2009 var i gjennomsnitt 25,3 % av mennene fra Råde overvektige. Det er noe under Østfoldgjennomsnittet, som ligger på 26 %. Helsestasjonens statistikk viser at 30-40 % av elevene født i 2001,2005 og 2006 har en ISO-KMI over 25; dvs. de er definert som overvektige Hjerte- og karsykdommer Hjerte og karsykdommer, primærhelsetjenesten og behandlet i sykehus pr. 1000 innbyggere 94 2014 primærhelsetjenesten Behandlet i sykehus Råde 102 18 Østfold 122 18 Landet 105 18 Tabellen er alders og kjønnsstandardisert. Råde kommune har noe mindre forbruk av primærhelsetjenester til gruppen enn fylket og landet. Antall behandlinger i sykehus ligger på gjennomsnittet. Diabetes 2, legemiddelbrukere pr. 1000 innbyggere Det har i perioden 2012-2015 i gjennomsnitt vært 36 brukere av legemidler mot diabetes 2 pr. 1000 innbyggere. Antallet er stabilt og ligger på nivå med fylket og landet for øvrig. Lunge tykk- og endetarmskreftkreft nye tilfeller, pr. 1000 innbyggere 2003-2012 95 Det er diagnostisert 38 nye tilfeller av lungekreft i Råde i perioden. Det er markant færre enn i Østfold (59) og landet som helhet (55) 96 Videre er det diagnostisert 76 nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft. Det er lavere enn Østfold (84) og landet (78). 94 Kilde: Folkehelseprofilen 2015 95 Kilde: Folkehelseprofilen 2015 96 Kilde: Folkehelseprofilen 2015 71

7.2.4 Forbruk av sykehustjenester, Råde kommune Totalt mottok i gjennomsnitt 366 innbyggere tjenester fra Sykehuset Østfold i perioden 2011-2014. Det er flest behandlet for muskel- og skjelettlidelser, dernest sykdom i fordøyelsesorganene og ulike kreftformer. Tabellen viser forbruk av sykehustjenester pr. 1000 innbyggere 97 98 97 Kilde: Sykehuset Østfold: Rapportpakke 2, 17.juni 2015 98 Kilde: Sykehuset Østfold: Rapportpakke 2, 17 juli 2015 72

7.3 Trivsel, mestring, nærvær og deltakelse 7.3.1Opplevd helse- tendenser. 99 Nær 2/3 av de spurte oppgir at de har god eller svært god helse, 73 % av kvinnene og 74 % av mennene. Av 13,14 og 15- åringene i Råde svarer 66 % av guttene og 72 % av jentene i Ungdataundersøkelsen at de er fornøyd med helsa og litt over halvparten av ungdommene at de er fornøyd med eget utseende. Eldre opplever å ha dårligere helse enn yngre, menn å ha bedre helse enn yngre kvinner (under 45 år), mens det er omvendt blant eldre. All forskning viser at det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og opplevelsen av god helse. Det er en klar gradient i bruk av fastlege, som kommer til utrykk ved at de med kort utdannelse har større forbruk av fastlegetjenester enn de med lengre utdannelse. Samtidig er kvinner oftere i kontakt med lege enn menn, men det utjevner seg med økende alder. 99 Kilde: Østfold helseprofil 2011-2012 73