YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT



Like dokumenter
NRS Triploid-Prosjekt

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

NRS Triploid-Prosjekt

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Dag Hansen daglig leder

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP!

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: , rhole@online.no

Status og utfordringer rognkjeks

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

Gjenutsetting av fisk

NRS Triploid-Prosjekt

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2017 R HM 0702

Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Manual MicroBuild.no Engineering

Rognkjeks: Biologi og behov

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte Hva skal jeg snakke om?

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Torskeoppdrett -Status på Island- Valdimar Ingi Gunnarsson Fiskerikandidat

Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Mistanke om snoking i kjernejournal

Norske produsenter av fisk og fiskevarer Norges Sjømatråd, Sjømat Norge, NSL Mattilsynets fagseksjoner og regioner

Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren.

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

HVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Opplæringsboka er tilpasset de regler som gjelder for mappevurdering.

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

Veileder for søknad om lisens for fiske i annet lands sone - Altinn

C2 Instruks for innlegging av kongeørndata i Rovbase ekstensivområder

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Villaks- gjennkjenning

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Holdbarhet på klippfisk

Naturfag for ungdomstrinnet

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Beste praksis, hva er det?

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Rognproduksjon fra A til Å

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

Sats på Torsk Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

- Navn på utdanningen, lærested og hvilke år du brukte på å ta utdanningen.

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon

Brukerveiledning for klubb

Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner

Hvis abonnenten fikk bestemme

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Basistester for unge utøvere

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

Sats på Torsk Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Transkript:

Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø

Forord: Prosjektet har vært finansiert av Sjømatsenteret og deltakende bedrifter. Mye av arbeidet med prosjektarbeidet har bestått i møter og samtaler med andre torskeyngel produsenter for å samle inn informasjon som har vært nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Rapporten tar for seg de typer deformiteter som er blitt observert i de ulike anleggene i løpet av prosjektperioden. Dette betyr dermed at det er mulighet for at ikke alle deformiteter som kan oppstå er inkludert, men det er gjort en betydelig innsats for å få med flest mulige varianter. Uni Miljø takker Sjømatsenteret og resten av konsortiet for muligheten til å delta på prosjektet. 2

Innhold Bakgrunn for prosjektet... 4 Målsetting... 4 Oppnådde resultater... 4 Vurdering av resultater og målsetting... 4 Leveranser:... 8 Prosjektarbeidet... 8 Videreføring av prosjektet... 8 Vedlegg... 9 3

Bakgrunn for prosjektet For å heve kvaliteten på torskeyngel ønsker man å lage en kvalitetsstandard som kan hjelpe oppdretterne i å sortere ut yngel som har deformiteter. Dette vil bidra til at bedriftene kan utnytte sine ressurser på en bedre måte og man hever kvaliteten på produktet sitt vesentlig. Målsetting Målet for delprosjekt I er å utarbeide en mal for hvordan man enkelt kan registrere kvalitetsavvik på yngel og hvordan man skal vurdere graden av deformitet. For å oppnå dette vil det samles inn informasjon og bilder om de ulike deformiteter sett i yngelproduksjon. Dette vil deretter bli bearbeidet og satt i system ved bruk av regneark for registrering. Regnearket kan deretter brukes til å vurdere andel deformiteter opp mot en rekke andre opplysninger om produksjons-batchen (temperatur ved klekking, for-type, etc). På denne måten kan man muligens se en sammenheng mellom vekst-villkår og deformiteter. Det vil i denne sammenheng også utarbeides en standardisert mal for hvordan deformitetene skal vurderes før registrering. Det overordede målet er at etablering av standardiserte maler for registrering og vurdering av yngelkvalitet og kvalitetsavvik skal benyttes i en systematisk forbedring internt i anleggene, men også mellom anleggene, og bidra til læring og kvalitetsheving. Oppnådde resultater Innsamling av data gikk veldig bra og de deltakende bedriftene var villige til å sende inn bilder og annen informasjon om deformitetene de hadde observert i sine anlegg. Noen av resultatene er også blitt formidlet ved flere anledninger (Aquanor 09, InCod møte i Selje 09). Vurdering av resultater og målsetting Målene med prosjektet ble oppnådd. Det ble samlet inn mange gode bilder og informasjon om deformiteter som ble bearbeidet og registrert. Det er blitt utviklet en mal både for registrering og for vurdering av kvalitetsavvik (se figur 1-4 og vedlegg). Ved hjelp fra oppdretterne utviklet vi et registreringsskjema hvor man nedtegner informasjon om leve- og vekst-villkårene for yngelen. Som figur 1 viser skal generell info om yngelens tilhørighet i anlegget noteres. 4

Generell info Registrering Benevnelse Anlegg: Navn: Dato: Gruppe ID: Fiske kar: Figur 1. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter Miljøbetingelser som temperatur, oksygeninnhold, tetthet, lysforhold, etc (figur 2) skal også registreres. Dette vil også være betingelser som kan variere over tid og mellom produksjonssesonger og kan dermed være veldig viktig når man skal vurdere årsaker til hvorfor andelen deformert yngel varierer. Miljø data Registrering Benevnelse Vann temperatur oc Vann forbruk l/min Oksygen % Antall fisk i karet n Sortering stor/liten/middels Snittstørrelse gr Kar volum m3 Rensearm ja/nei Tetthet #DIV/0! kg/m3 Lysforhold LDN/LL Sykdomsutbrudd ja/nei Overlevelse fra klekking % Figur 2. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter. Det er også mulighet for å registrere historisk informasjon om yngelgruppen som gytebetingelser, foring, dødelighet (figur 3). 5

Historisk info for fiskegruppen Registrering Benevnelse Stamme Gytetidspunkt Dato Gytetemperatur oc Inkuberingstemperatur oc Utgang klekkeri % Hjuldyr pr liter ved startforing Antall Anrikning Type Weaningtidspunkt Dag Weaningfor Type Temperatur larvefase oc Vannforbruk larvefase l/min Luftbobling Lite/moderat/mye Dødelighet dag 0-14 % Dødelighet dag 14-30 % Dødelighet dag 30-40 % Antibiotika bruk Formalinbehandling Kjemoterapeutika Figur 3. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter. Ja/nei Ja/nei Hoveddelen av skjemaet vil være registrering av ulike karakteristikker for 30 stk torskeyngel som utgjør et representativt utvalg av yngelkvalitet. Her vi det noteres vekt, alder, lengde, høyde på ryggfinne, og hvilke grad fisken har av ulike deformiteter (figur 4). 6

Individuell registrering av fisk Fiske nr Alder Lengde Vekt KF SGR Rygg finne Finne indeks Gjelle lokk Kjeve Rygg Nakke Hud Katarakt Finneslitasje snitt avvik totalt Ant. Dager cm gr % pr dag millimeter 0-2 0-2 0-2 0-2 0-2 0-2 0-2 1 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 2 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 3 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 4 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 5 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 6 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 7 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 8 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 9 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 10 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 11 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 12 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 13 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Figur 4. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter. 7

I registreringsskjemaet er det 12 identiske regneark hvor man kan registrere yngelkvalitet. Dette kan representere opp til 12 kar med fisk, 12 sesonger eller opp mot 12 ulike betingelser som for eksempel varierende tetthet av fisk eller for. Det trettende arket vil sammenstille data fra disse 12 gruppene og gi et oversiktsbilde av variasjonen av hver type deformitet, total andel deformitet, informasjon om generell variasjon i henhold til vekt, lengde og alder mellom gruppene, og hvor mye fisk som er blitt kassert i hver gruppe. Denne delen av skjemaet vil automatisk hente informasjonen som er blitt registrert for hver enkelt gruppe og fremstille variasjonene i oversiktlige linjediagrammer. Analyse av variasjonen mellom gruppene vil så gjøre det mulig å identifisere betingelser i miljø eller historie som kan forklare variasjonen eller avvikene. Forutsatt at man bruker hele registreringsskjemaet på korrekt måte. Leveranser: De standardiserte malene for å vurdere deformiteter er vedlagt denne rapporten, og ettersendes også som egne pdf filer. Registreringsskjemaet ettersendes som xls fil. Prosjektarbeidet Organiseringen fungerte bra. Det var god kommunikasjon mellom deltakende bedrifter, delprosjektansvarlig (Sigurd Handeland), utførende forsker (Kjersti Mézeth) og Sjømatsenteret. Tidsrammer og budsjett ble overholdt. Videreføring av prosjektet Når registreringsskjemaet for deformiteter er tatt i bruk vil man kunne sammenligne kvalitet mellom anleggene sammen med fortype, temperatur, etc. Dette vil gi viktig informasjon som kan brukes i mer forskningsrettede prosjekter for å finne sammenhenger mellom type og grad av deformitet og fysiske betingelser i miljøet til yngelen. 8

Vedlegg 9

Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Haleknekk Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) www.torsk.net www.vetinst.no www.imr.no Kliniske tegn Knekk i halen Vekstmønster ikke synlig påvirket Klasse 2: Ikke observert ppt. Knekk utover klasse 1 Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Anbefaling: Klasse 2 kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Katarakt Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) www.torsk.net www.vetinst.no www.imr.no Kliniske tegn Blakking av hornhinnen i øyet Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Kjeveavkortning Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) www.torsk.net www.vetinst.no www.imr.no Kliniske tegn Avkortet og delvis bøyd kjeve Redusert bevegelse i kjeveledd Vekstmønster synlig påvirket Anbefaling: Kasseres Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Kolmule Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) www.torsk.net www.vetinst.no www.imr.no Kliniske tegn Oppsvulmet buk Vekstmønster ikke synlig påvirket Anbefaling: Kasseres Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Korketrekker Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) www.torsk.net www.vetinst.no www.imr.no Kliniske tegn Buktninger i ryggvirvel Redusert bevegelse Vekstmønster synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Anbefaling: Kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Mopsehode Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) www.torsk.net www.vetinst.no www.imr.no Kliniske tegn Avkortet snute Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Nakkeknekk Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) www.torsk.net www.vetinst.no www.imr.no Kliniske tegn på klasse 1 - Antydning til bøyd/knekk i nakken - Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Kliniske tegn på klasse 2 - Godt synlig nakkeknekk - Vekstmønster ikke synlig påvirket Anbefaling: Klasse 2 kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Sideveis nakkeknekk Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) www.torsk.net www.vetinst.no www.imr.no Kliniske tegn Klasse 1: Knekk i nakken Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Klasse 2: Ikke observert ppt. Knekk utover klasse 1 Anbefaling: Klasse 2 kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.