Konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune

Rapport Landskapsavdelingen 23/08 Konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Deltema landskap Martine Knudsen Einar Berg

2

Forord I forbindelse med melding fra Nordic Mining ASA om utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, har NIKU fått i oppdrag å utarbeide en konsekvensutredning for deltema landskap. Rapporten er utarbeidet av Martine Knudsen i samarbeid med Einar Berg, Ask Rådgivning. Kartarbeid er utført av Anneli Nesbakken og rapporten er kvalitetssikret av Inge Lindblom. Foto er tatt av Martine Knudsen og Anneli Nesbakken. VR-bilder er laget av Asplan Viak. Oslo, februar 2009 3

Innhold 1 SAMMENDRAG... 5 1.1 METODE... 5 1.2 GENERELL BESKRIVELSE AV OMRÅDET... 5 1.3 VERDI-, OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERINGER... 6 1.4 AVBØTENDE TILTAK... 6 1.5 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 7 2 TILTAKSBESKRIVELSE... 8 2.1 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET... 8 2.2 NORDIC MINING... 9 2.3 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 9 2.4 FOREKOMSTEN... 9 2.4.1 Geologisk kartlegging... 10 2.5 TILTAKET OG TILHØRENDE VIRKSOMHET... 11 2.5.1 Engebø... 12 2.5.2 Ny driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet... 14 2.5.3 Dagbruddsområde og deponi på Engebøfjellet... 14 2.5.4 Oppsamling av vann fra dagbruddet...15 2.5.5 Sigevann fra gråbergsdeponiet... 15 2.5.6 Serviceområde på Engebøfjellet... 15 2.5.7 Deponiområde for vrakstein fra dagbruddet... 16 2.5.8 Sjødeponi... 16 2.5.9 Området for gruvedrift... 17 2.5.10 Inntak og fordeling av drikke- og industrivann... 17 2.5.11 El. forsyning... 17 3 OM DELUTREDNINGEN... 18 3.1 AVGRENSNING AV FAGOMRÅDET... 18 3.2 NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE MÅL OG RETNINGSLINJER... 18 3.3 PLANPROGRAMMETS KRAV... 18 3.4 METODE OG DATAGRUNNLAG... 19 3.4.1 Generelt... 19 3.4.2 Kriterier for verdi... 20 3.4.3 Kriterier for omfang... 21 3.4.4 Kriterier for konsekvens... 23 3.4.5 Beskrivelse av 0-alternativet... 24 3.4.6 Tiltaks- og influensområde... 24 3.4.7 Kilder og feltarbeid... 24 4 GENERELL LANDSKAPSBESKRIVELSE... 25 5 KONSEKVENSVURDERINGER... 30 5.1 VERDIER... 30 5.1.1 Verdivurdering av området... 30 5.2 OMFANG... 32 5.3 KONSEKVENSER... 40 6 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN... 40 7 AVBØTENDE TILTAK... 41 8 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 41 9 REFERANSER OG KILDER... 42 10 VEDLEGG... 42 4

1 Sammendrag 1.1 Metode Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen. 2006). Konsekvensutredningen består av verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering. Kriterier for disse vurderingene er vist i tabell 1 og 2 og figur 1. 1.2 Generell beskrivelse av området Beskrivelsen omfatter landskapsrommet ved Engebø som består av tiltaksområdet og influenssone. Tiltaksområdet ligger i landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet. Terrengformen representerer det typiske Vestlandslandskapet med høye fjell, jordbrukslandskap og spredt bebyggelse som omkranser fjorden. Førdefjorden dominerer landskapsområdet rundt Engebø og binder de omkringliggende bygdene sammen. Knutepunkter er bygdene og gårdsområdene Vevring, Gryta, Redal, Kvammen og Leknes. De viktigste ferdselsårene er Førdefjorden og riksvei 611 på nordsiden av fjorden og riksvei 609 på sørsiden. Fjellformasjonene ved Blægja fungerer som et landemerke og er en viktig del av utsynet fra nordsiden av fjorden. Av prioriterte naturtyper i området finnes gammel fattig edelløvskog, rik edelløvskog og rik sumpskog. Flere rødlistearter finnes i området. På Russenes ligger et friluftsområde har blant annet furuskog med innslag av gamle eiketrær og ulike lyngarter. En stor del av de naturlige skogliene er tilplantet med gran. Området rundt Engebøfjellet har få inngrep utenom riksvei 611 og enkelte kraftlinjer. Kaianlegget ved Engebø og atkomstveg til Kyrkjehaugane er anlegg etter tidligere gruvedrift i området. I fjellområdet nord for Vevring ligger et ca. 15 km² stort type 2 INON-område. Ved Grytastølen og Storebotn ligger et ca. 0,5 km² stort type 2 INON-område. Kulturlandskapet rundt Engebøfjellet er preget av store slåtte- og beitearealer med sau og kyr på beite. Enkelte eldre gårdsbygninger er bevart, slik som våningshus, løer og naust. Vevring kirke med prestegård og den tidligere skysstasjonen Tingneset fra 1790 er velholdte bygninger med tilhørende hageanlegg. 5

1.3 Verdi-, omfangs- og konsekvensvurderinger Området rundt Engebø er definert som ett landskapsrom som består av flere mindre områder. Landskapsrommet omfatter tiltaksområdet og influensområdet, og er samlet gitt verdien middels. Omfanget er vurdert for de mindre områdene i landskapsrommet og er basert på Asplan Viaks visualiseringer fra 3D-modell. Samlet omfang vurderes til middelsstort negativt. Området rundt Engebø fremstår som relativt urørt og derfor vil tiltakets form, skala og utseende medføre store endringer for landskapet. Samlet konsekvens for tiltaket vurderes til middels-stor negativ. Tabell 5. Samlet verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering, landskap. Område Verdi Omfang Konsekvens Engebø og Stort negativt (direkte inngrep) Middels-stor negativ (--/---) Engebøfjellet Engjabøstølen Lite-middels negativt Liten-middels negativ (-/--) Gryta Middels-stort negativt Middels-stor negativ (--/---) Førdefjorden De mindre delområdene utgjør Middels -stort negativt Middels-stor negativ (--/---) Redal landskapsrommet ved Engebø. Middels-stort negativt Middels-stor negativ (--/---) Blægja Samlet verdi for området Lite-middels negativt Liten-middels negativ (-/--) Russenes vurderes til middels. Stort negativt Middels-stor negativ (--/---) Kvammen Middels-stort negativt Middels-stor negativ (--/---) Leknes Middels-stort negativt Middels-stor negativ (--/---) Liset/Hegreneset Lite-middels negativt Liten-middels negativ (-/--) Vevring Middels-stort negativt Middels-stor negativ (--/---) Samlet vurdering Middels-stort negativt Middels-stor negativ (--/---) 1.4 Avbøtende tiltak Eksisterende vegetasjon i randsoner rundt anleggsflatene bør bevares slik at anlegget skjermes noe. Med tanke på å etablere en rask skjermvirkning bør det vurderes å starte en første utfyllingsfront i nedre del av gråbergsdeponiet, der denne jordkles og revegeteres i tidlig driftsfase. Derved skjermes de bakenforliggende delene av deponiet bedre, selv om utfyllingen for øvrig skjer fra øvre del av området og nedover. Atkomstveger og gjennomfartsveger bør detaljutformes slik at de har god forankring i terreng og landskap. Detaljprosjektering av veg bør vurderes i samråd med landskapsarkitekt for optimal utforming og tilpasning. Bygningsmassen bør gjennom fargesetting og materialbruk ha en bevisst formgiving som tar hensyn til det omkringliggende landskapets karakter. Bygningsmaterialer bør velges med sikte på at bygningene skal gjøre et mest mulig diskret inntrykk sett fra omgivelsene rundt Engebø. Inngjerding og avskjerming bør også være diskret. Det samme gjelder for kaianlegg. Belysning av kai og industrianlegg bør, så langt det er mulig, begrenses nattestid. Dersom området skal tilbakeføres til dagens situasjon må unødige terrengskader unngås. Yttergrenser for industri- og anleggsområder bør merkes slik at det ikke skjer bruk/ferdsel med maskiner og kjøretøy utenfor disse grensene. Overskridelser av grensene må ha sanksjonsregler (bøtelegging), og eventulle skader må utbedres umiddelbart. På alle avdekkede flater (dagbrudd, gråbergsdeponi, industrifelt og veglinjer) må avdekkingsmasser tas vare på og legges ut med tanke på løpende tildekking av avsluttede anleggsflater. Toppmassene skilles fra undergrunnsmassene, og lagres i ikke høyere lag enn 1-2 meters mektighet for å unngå sammenpressing og 6

ødeleggelse av jordstrukturen. Det bør tas sikte på gjenetablering av stedegen vegetasjon som speiler en variert naturlig vegetasjonsmosaikk. Flater, skråninger og paller bør kles med jord. Tilsåing frarådes, men gjødsling kan vurderes. På spesielt utsatte eller lange skråningsflater bør erosjonsnett vurderes for å stabilisere overflatene. Når dagbruddsdriften avvikles, bør kanten på dagbruddet flåsprenges og dozes ned slik at man unngår varig skarpe og unaturlige kanter i silhuetten til Engebøfjellet. Skråningsutforming og behandling av toppdekket på skråningsflatene bør utformes med tanke på variasjon som i størst mulig grad harmonerer med den omkringliggende karrige vegetasjonskarakteren. Gruveanleggets utstrekning bør minimaliseres og så langt det er mulig legges i fjell. Eksisterende vegetasjon bør bevares slik at anlegget skjermes noe. Atkomstveger og gjennomfartsveger bør tilpasses landskapet best mulig. Bygningsmassens volum og utseende må tilpasses landskapets skala. Bygningsmaterialer bør velges med tanke på at bygningene skal være minst mulig synlige fra omgivelsene rundt Engebø. Inngjerding og avskjerming bør være diskret. Det samme gjelder for kaianlegg. Belysning bør være beskjeden på nattestid. Unødige terrengskader, slik som kjøring i bløtt terreng, må unngås. Hvis skader oppstår må de utbedres umiddelbart. Dersom gruvedriften avvikles bør kanten på dagbruddet brytes opp, slik at man unngår en skarp og unaturlig kant i silhuetten til Engebøfjellet. 1.5 Forslag til oppfølgende undersøkelser Dersom utforming og størrelse på anlegget endres vesentlig fra dagens planer, bør det gjøres nye vurderinger av omfanget for landskapet ved Engebø. 7

2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Begrunnelse for tiltaket Det var en norsk professor som i 1909 utviklet en metode for å fremstille et miljøvennlig pigment fra titan dioksyd. Dette ble raskt en god erstatning til ulike bly forbindelser, og er i dag en stor global industri. Norge har siden hatt ulike industrivirksomheter med utgangspunkt i titanråstoffet ilmenitt, Og det er opparbeidet stor kompetanse innen de ulike områdene, og Norge har fått et renomme som en stabil og kost-effektiv aktør. Rutil er et miljøvennlig mineral med økende anvendelse innen en rekke områder. Ca. 90% av alt titanråstoff benyttes til produksjon av pigment som igjen går inn i ulike sluttprodukter som maling, plast, fyllstoff, papir, kosmetikk, medisin og næringsmidler. Titandioksyd er ett av få mineraler som kan benyttes i næringsmidler uten helserisiko. Titan metall 9% Sveise pinner 4% Pigment rås toff 87% En mindre andel går inn som råstoff til produksjon av titan metall og som belegg på sveisestaver. Titan metallets unike egenskaper gjør det attraktivt til stadig flere anvendelser i et moderne samfunn. Størst er økningen i bruk av titan i sivil luftfart der metallet i økende grad erstatter legeringer av aluminium. Videre er komponenter av titan en sterk konkurrent til rustfritt stål i ulike industri prosesser som avsaltningsanlegg, katalysatorer og undervannsproduksjon av olje og gass. Produksjon av rutil i Naustdal vil kunne gi et godt utgangspunkt for en mulig produksjon av titan metall i Norge. Dette vil igjen kunne utvikles til produksjon av komponenter og således utgjøre en ny verdikjede og en mulig sterk norsk kompetanseklynge. Europa har stort underskudd på råstoff til pigmentproduksjon og vil ha behov for rutilkonsentrat til høyverdige pigmentanvendelser. Rutil vil i forhold til ilmenitt ha miljø- og kvalitetsfordeler og en langsiktig rutilinndekning vil av flere av de større aktørene kunne danne basis for både stabile råstoff-forsyninger til deres europeiske produksjonsenheter og til eventuell utvidelse av disse. Markedet for titanmetall er inne i en langsiktig solid vekst og industrielle aktører i Europa og USA vil være beredt til å inngå langsiktig inndekning for metall. Denne langsiktige sikringen forventer vi vil forplante seg bakover i kjeden til høyverdige rutilforekomster. Engebøforekomsten inneholder rutil som kan fremstilles i renhet av 93 96 % TiO 2, og som vil ha et anvendelsespotensiale både i eksisterende og i en ny og mer miljørettet industri. 8

Sammenlignet med eksisterende gruver som produserer naturlig rutil i dag har Engebøforekomsten et betydelig fortrinn ved at den inneholder svært lite radioaktive mineraler. 2.2 Nordic Mining Nordic Mining ASA ble etablert ved fisjon fra Rocksource ASA 8. mai 2006. Selskapets strategi er å lete, utvinne og produsere høyverdige industrimineraler og metaller. Gjennom fisjonen fikk Nordic Mining eksklusiv rettigheter til Rocksource s avanserte tolkningsteknologi innen elektromagnetisk ressurskartlegging (EM-teknologi) for anvendelse innen utforskning av mineralressurser. Pr. 15. oktober 2007 har Nordic Mining ASA 2.820 aksjonærer. Omkring 88 % av selskapets aksjer innehas av norske aksjonærer; de øvrige 12% eies av utenlandske aksjonærer. Selskapet har ca. 53,38 mill. aksjer, og pålydende aksjekapital er NOK 5,3 mill. Aksjen handles på Oslo Axess med ticker NOM. Markedsverdien for Nordic Mining pr. 15. oktober 2007 er ca. NOK 180 mill. Pr. 30. juni 2007 har Nordic Mining NOK 7 mill. i gjeld gjennom datterselskapet Gudvangen Stein AS (85 %). Selskapets kontantbeholdning var pr. samme dato NOK 40 mill. Nordic Mining overtok 31. mai 2007 85 % av aksjene i Gudvangen Stein AS som utvinner anortositt i Sogn. Produksjonen er ca 240 000 tonn pr. år og Nordic Mining tar sikte på å utvikle denne driften videre både volummessig i eksisterende markeder samt ved produktutvikling for innpass i nye markedsegmenter. Selskapet har inngått en samarbeidsavtale med StatoilHydro om utprøving og utvikling av teknologi for bruk av CO 2 innen foredling av anortositten i Gudvangen. 2.3 Bakgrunnen for prosjektet Nordic Mining inngikk i september 2006 avtale med Conoco Phillips Investments Norge AS om kjøp av deres rettigheter (utmål) til rutilforekomsten i Engebøfjellet. Forekomsten består av en rutilholdig eklogittmalm estimert til 380 mill. tonn med et gjennomsnittlig innhold av titandioksyd på 3 5 prosent. Nordic Mining fikk i januar 2007 konsesjon for overtagelse av rettighetene av Nærings- og handelsdepartementet. Nordic Mining har i samarbeid med bl.a. NGU, NTNU og Outotec utviklet geologiske og tekniske planer for en utvinning fra Engebøfjellet. 2.4 Forekomsten Rutilforekomsten på Engebø ble første gang oppdaget på 1970 tallet. I 1990-årene gjennomførte DuPont i samarbeid med NGU en rekke undersøkelser av forekomsten. Et omfattende boreprogram ble gjennomført og 15 000 meter ble boret for geologisk kartlegging og analyser av kjemisk sammensetning. En rekke oppredningsforsøk ble også gjennomført for å undersøke utvinningsgraden, altså mengden rutil som kunne utvinnes fra malmen. Forekomsten på Engebø er en rutilførende eklogitt malm som ble dannet ved høytrykks metamorfose av en basaltisk intrusjon under den Kaledonske fjellkjededannelsen. Eklogitten er formet som en 2,5 km lang steiltstående linse med øst-vestlig utstrekning i Engebøfjellets lengderetning. Forekomsten ligger i bratt fjell og malmen er utgående i toppen av det vel 300 m høye fjellet. I vestlig retning strekker malmen seg ned til mer enn 200 meter under havoverflaten. Basert på analyser som ble gjort for ca. 10 år siden så definerte Dupont forekomsten til å være 382 mill. tonn malm med et gjennomsnittlig rutilinnhold på 3.96 % og med en total tonnasje på om lag 15 mill tonn titan dioksyd. Eklogitten har en forholdsvis kompleks geologi med bånding og en serie av foldinger. Malmen grenser til lav gehalt eklogitt i nord og til bergarten amfibolitt i sør. 9

Foruten rutil så består bergarten hovedsakelig av mineralene pyroksen (omfasitt), granat og amfibol, samt mindre mengder kvarts, pyrite, dolomitt og zoisitt. Granat står for omtrent 25-30% av bergartsmineralene og er, på grunn av høy egenvekt og styrke, et interessant biprodukt i tillegg til rutil. Mulige bruksområder for granaten er vannskjæring og sandblåsing. 2.4.1 Geologisk kartlegging Nordic Mining vil utføre egne geologiske undersøkelser av Engebøforekomsten. Dette vil blant annet innebære kvalitetssikring av tidligere geologiske undersøkelser, videre kjerneboring og kjemiske analyser, mineralogiske undersøkelser med hensyn til malmkvalitet og oppredningsmessige egenskaper, og konkrete oppredningsforsøk i labskala og pilotskala. Undersøkelsene vil i tilegg til fokus på rutil også fokusere på granat som biprodukt både med hensyn til mineralets kvaliteter og mulighetene for å produsere et godt granatkonsentrat. Et program for boring av om lag 6000 meter planlegges gjennomført i løpet av 2009. Resultatene vil benyttes for å utbedre den geologiske modellen av forekomsten ytterligere. Konklusjon Rutilforekomsten på Engebøfjellet er en unik ressurs i verdenssammenheng og representerer en av de største kjente oppkonsentrasjonene av rutil i fast fjell. Tradisjonelt har strandforekomster vært en viktig kilde til rutil. Disse har ofte lave gehalter og i senere år har det blitt vanskeligere å finne drivverdige forekomster. De geologiske og oppredningsmessige undersøkelsene viser at det er mulig å produsere høykvalitets rutil, sammen med et salgbart granatprodukt fra forekomsten på Engebøfjellet. Med planlagt produksjonsnivå vil gruvedriften produsere rutil tilsvarende 20 % av verdensmarkedet. Engebøfjellet må derfor oppfattes som en forekomst av internasjonal betydning så vel som lokal og nasjonal. Ressursen kan også bidra til å sikre tilgang på pigmentråstoff til det Europeiske markedet, hvor rutil i dag kun blir importert fra land utenfor kontinentet (blant annet Sør-Afrika og Australia). Figur 1. Tiltaket illustrert fra kartmodell 10

2.5 Tiltaket og tilhørende virksomhet Hele tiltaket består av å etablere følgende delområder/enheter: 1. På Engebø Etablere prosessområdet Oppruste eksisterende kaiområde Legge om Rv 611 El. forsyning Inntak og fordeling av industri- og drikkevann. Sanitæranlegg 2. Anlegge ny veg fra Engebø og opp til Engebøfjellet 3. Dagbruddsområde på Engebøfjellet 4. Serviceområde på Engebøfjellet 5. Deponiområde for avdekkingsmassser (gråberg) og vrakstein nord-øst for dagbrudd 6. Deponi for lagring av avgang i Førdefjorden (restmasser fra produksjonen) 7. Etablering og drift av gruve (underjordsdrift) Figur 2. Tiltaket sett fra Vevring (Joker-butikken) 11

Figur 3. Tiltaket sett fra Redalen Figur 4. Tiltaket sett fra Askvoll 2.5.1 Engebø Prosessområdet på Engebø vil bli etablert på 3 ulike terrengnivåer. Øverste nivå ligger på kote 30 og har et areal på ca 40 daa. Midterste nivå ligger på kote 19 og har et areal på ca 20 daa. Nederste og laveste nivå, som er kaiområdet, ligger på kote 4 har et areal på ca 4 daa. Totalt vil ca 0.5 mill m 3 fjell masse tas ut. Det vil bli vurdert om denne massen egner seg for eksport/salg til det Europeiske markedet. 12

På de ulike terrengnivåene vil det bli satt opp ulike bygg med varierende høyde som skal ivareta ulike funksjoner. Disse funksjonene er: Møllebygg (kote 30): Den knuste malmen males ned til en finkornet masse. I tillegg kan utstyr for nedknusing av malmen før møllemalingen bli plassert i dette bygget. All råmalm blir knust ned til en stykkstørrelse som er finere enn ca. 20 mm. Etter møllemalingen og før prosessering er malmen malt ned til en kornfinhet mindre enn ca. 0,3 mm. Div. verksteder samt kontorer vil trolig bli plassert i møllebygget. Prosessanlegg (kote 30): Etter knusing og nedmaling av malmen i møller utvinnes rutil og granat (konsentrater) ved bruk av forskjellig type separasjonsutstyr. Alle prossesering inkl. møllemaling er en våt prosess som krever bruk av betydelige vannmengder. Etter utvinning av konsentratene går alt avgangsmateriale i rør til fortykke(re) som er plassert på kote 19. Tørrsepareringsanlegg (kote 19): Konsentratene fra prosessanlegget tørkes. Det benyttes naturgass ved tørkingen av konsentratene. En sluttbehandling/prosessering frem til endelig salgbart konsentrat skjer ved en tørrseparering med bruk av høy intensitets magneter. Konsentratene blåses i rør til ferdigproduktsiloer. Lager/siloer for konsentrater (kote 19): Konsentratene lagres i lukkede siloer. Konsentratene blåses i rør fra siloer til båt. Det benyttes båter som lagrer konsentratene i lukkede tanker. Fortykker/sedimentering av avgang (kote 19): Avgangen fra prosessanlegget går i rør til fortykker for gjenvinning av vann som kan resirkuleres til den våte prosessen for gjenbruk. Avgangen føres til fjorddeponi. Trafo-område har et areal på ca 3 daa (kote 30): Området vil bli sikret spesielt (lukket/inngjerdet). Tanker for lagring av naturgass (LNG) (kote 19): LNG gass benyttes til tørking av konsentrater etter våt prosessering. Lagerbygg for div. forbruksmateriell (kote 30): Det antas at tyngre maskindeler etc. vil bli tatt inn over kai. Laboratoriebygg (kote 30): Det er behov for å utfører fysiske og kjemiske analyser for kontroll av malmkvalitet og forskjellige produkter i prosessen. Kaiområdet (kote 4): På 1990 tallet ble det drevet steinbrudd/pukkproduksjon i dagbrudd fra fjellet. Kaianlegg ble bygget og en del stein ble skipet ut, men driften viste seg ikke å være økonomisk forsvarlig. Kaien er fortsatt intakt og kan benyttes i oppstarten. Nytt kaianlegg/oppgradering er påkrevet når aktiviteten er kommet i ordinær drift. Samlekum for avgangsmasser som skal deponeres i fjorden vil bli plassert i strandkant. Rv 611 legges om: Dette vil gi tiltaket den ønskede frihet til å bruke prosessområdet mest effektivt. Den omlagte traseen vil få en lengde på ca. 850 meter og ha en kjørebanebredde på 2 x 3,25 meter. Det planlegges et planfritt kryss mellom Rv 611 og anleggsveien ned fra forekomsten. 13

Figur 5. Illustrasjon av hvordan Engebø kan utformes 2.5.2 Ny driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet Eksisterende veg har for dårlig standard (smal og bratt) til at den kan nyttes til helårsdrift. Ny veg vil få en lengde på ca 3400 meter mellom prosessområdet og serviceområdet på Engebøfjellet. Kjørebanebredde er 7 meter. Vegen vil i driftssammenheng bli benyttet til: o o o o o Frakte div. utstyr til og fra området Transport av tyngre maskiner/utstyr for bruk i dagbruddet og deponiet. Frakt av råvarer til sprengstoffproduksjon. Frakt av diesel. Arbeidsreiser 2.5.3 Dagbruddsområde og deponi på Engebøfjellet I de første årene (10 til 15 år) vil uttak av malm foregå ved dagbruddsdrift. Dette er nødvendig fordi en stor del av malmen ligger helt øverst i fjellet mot dagen. Størrelsen på dagbruddet er vurdert ut fra forekomstens kvalitet og beliggenhet. Arealet er ca 200 daa og etter endt uttak vil bunnen av bruddet ligge ca på kote 40 og bruddkanten mot syd på ca kote 250. Total bergfangst i dagbruddsfasen er om lag 80 millioner tonn malm og gråberg. Av dette er 45 millioner tonn malm, noe som tilsvarer en malmproduksjon på ca 3-4 millioner tonn i året, og en tilsvarende gråbergsproduksjon på ca 2-3 millioner tonn. Gråberg deponeres som grovskutt stein i dalsøkket nordøst for dagbruddet. Størsteparten av malmbrytningen finner sted under jord. Ved underjordsdrift vil gråbergsproduksjonen være minimal siden brytningen skjer selektivt inne i malmkroppen. Utvinnbar malm under jord er estimert til 200 millioner tonn. Avgrensningen av malmen mot dypet er fortsatt ukjent og estimatet er derfor basert på foreløpige tall. I dagbruddet vil følgende aktiviteter foregå: 1. Boring og sprengning 2. I noen grad pigging (knusing) av store blokker 14

3. Opplasting av malm på trucker og dumping i grovknuser 4. Kjøring og dumping av malm i vertikalsjakt 5. Kjøring av vrakstein til deponi 6. Oppsamling og drenering av vann fra dagbruddet Grovknuser vil bli plassert skjermet i bruddet. Det grovknuste godset dumpes i vertikalsjakt og fraktes videre på transportbelte i tunnel til finknuseverk på kote 30. Etter finknusing mellomlagres malmen før den transporteres til møllebygget for ytterligere nedmaling. Den endelige plan kan åpne for andre løsninger med hensyn til knusing og transport av gods til prosessanlegg. Ved underjordsdrift forflyttes sprengnings-, uttaks- og lasteaktiviteten til under jord. Grovknuseren vil installeres inne i fjellet. Det vil tas sikte på å benytte eksisterende transportsystem, slik anlagt ved dagbruddsdrift, for adgang til prosessanlegget. 2.5.4 Oppsamling av vann fra dagbruddet Vann fra dagbruddet vil bli samlet opp og gå i en egen drenssjakt ned til industriområdet på Engebø. Størstedelen av vannet vil bli gjenbrukt og brukt som prosessvann. 2.5.5 Sigevann fra gråbergsdeponiet Sigevann fra gråbergsdeponiet samles opp brukes som industrivann i anleggene på Engebø. 2.5.6 Serviceområde på Engebøfjellet Det er behov for at serviceområdet lokaliseres i nærheten av der mobilt utstyr og annet tyngre gruveutstyr er i bruk: 1. Verksted for service av mobil utstyr samt annet tyngre gruveutstyr. 2. Kontor/spise- og sanitærbygg 3. Sprengstoffabrikk inkl. servicehall for tankbiler. Det vil bli inngått avtale med en sprengstoffleverandør som etablerer og sørger for leveransen av sprengstoff for bruk i dagbruddet. Det vil bli benyttet flytende sprengstoff som ikke utgjør noen eksplosjonsrisiko ved frakt inn til bedriften eller ved lagring og transport inne på industriområdet. 15

Figur 6. Illustrasjon som viser serviceområdet. Illustrasjonen er vist fra øst mot vest med Førdefjorden i bakgrunnen. 2.5.7 Deponiområde for vrakstein fra dagbruddet I ulike områder av dagbruddet viser kartleggingen at ressursen har varierende kvalitet. Det er av den grunn behov for å deponere vrakstein utenfor dagbruddsområdet. Det er beregnet at deponivolumet for vraksteinen, i utsprengt tilstand, vil være ca 15 mill m 3 etter ca 15 års drift. Deponiet vil bygges opp fra baksiden av Engebøfjellet og møt øst i Engjabødalen. Det maksimale arealet deponiet vil dekke over er 460 daa. Den aktive del av deponiet vil i hele driftsperioden fremstå på en mindre del av deponiområdet. De deler av deponiet som er ferdigstilt vil bli tildekket, og tiltak med sikte på å reetablere naturlig vegetasjon vil bli iverksatt. 2.5.8 Sjødeponi Totalt forventet malmuttak fra Engebøfjellet vil være opp til 250 mill. tonn malm over hele driftsperioden. Dette tilsvarer et avgangsvolum på totalt 140 mill. m 3. Søknad om utslipptillatelse er oversendt SFT v/fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I søknaden er det inkludert et maksimalt avgangsvolum på ca. 200 mill.m 3. Deponiet vil berøre areal i Naustdal og Askvoll kommune. Avgangen føres i ledning fra fortykker via samlekum, ned på dypt vann etter at avgangen er tilsatt sjøvann. 16

Figur 7. Illustrasjon som viser volumet av sjødeponiet ved utløp av driftsperioden etter 45-50 år. Området under vann fremstår som grønntonet farge. Rødt område viser fjordbassengets dypeste område på ca 340 meters dybde. Engebø vises slik det fremstår ved dagens situasjon. 2.5.9 Området for gruvedrift Gruvedriftsområdet strekker seg fra Stølselva i Vevring mot øst ca 1,5 kilometer under Engebøfjellet. Endepunktet ligger 300 til 400 meter vest for det gamle steinbruddet som var i drift på 90-tallet (Fjordstein). 2.5.10 Inntak og fordeling av drikke- og industrivann Det planlegges med et forbruk av ca. 600 m 3 industrivann pr. time. Industrivann pumpes fra Liavatnet til et høydebasseng som plasseres ovenfor industriområdet på Engebø. Vann til industriområdet på Engebø samt til industriområdet ved dagbruddet tas ut fra høydebassenget. Samme basseng forsyner anleggene med drikkevann. Det vil bli installert et eget renseanlegg for drikkevannet. 2.5.11 El. forsyning Det vil bli ført frem strøm til anleggene på Engebø i en ny kraftlinje. 17

3 Om delutredningen 3.1 Avgrensning av fagområdet Rapporten om landskapstema er avgrenset til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene: - De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. - Byens/stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. I tema landskapsbilde/bybilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. - De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under nærmiljø og friluftsliv. - De visuelle forhold knyttet til naturlandskap og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø (Statens vegvesen 2006, s. 146 og 147). 3.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand gir føringer og rammebetingelser for ivaretakelse av ulike landskapsverdier. Landskapsverdiene er knyttet til mangfold og variasjon i natur- og kulturmiljø, samt friluftsliv. Andre offentlige dokumenter og lovverk er St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder og St.meld. nr. 29 (1996-1997) Regional planlegging og arealpolitikk, Nasjonal transportplan, NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold og Plan- og bygningsloven. Strategi for arbeid med landskap, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, 2005, inneholder strategiske mål for arbeid med landskap: Styrke landskapsarbeidet i kommunene Utvikle god landskapsforvaltning i samarbeid med viktige arealbrukende samfunnssektorer Øke befolkningens bevissthet og engasjement i forhold til landskapet Styrke den faglige basis og landskapsperspektivet i miljøforvaltningen UNESCOs Verdensarvkonvensjon, 1972 og Den Europeiske landskapskonvensjonen fra 2000 hvor målet er å sikre representative og sjeldne nasjonale landskapstyper, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa (http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=2629#nasjonale%20mål%20og%20strategier,%20sa mt%20internasjonale%20forpliktelser og Statens vegvesen. 2006, s. 146). 3.3 Planprogrammets krav I henhold til planprogrammet, fastsatt av kommunene, skal følgende utredes: Registrere landskapskvaliteter og Vurdere i hvilken grad tiltaket vil påvirke kulturmiljø og landskap (over og under vann) (Nordic Mining ASA 2007a, s. 24). 18

3.4 Metode og datagrunnlag 3.4.1 Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen. 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Innholdet i landskapsbildet dannes av de ulike landskapselementene som spiller sammen og danner horisontale/vertikale skiller, landskapsrom, retningsdannelser, linjer, landemerker, knutepunkter, skala/størrelse osv. Disse visuelle kvalitetene danner det aktuelle områdets karakteristiske trekk og uttrykk (Statens vegvesen. 2006, s. 147). 19

3.4.2 Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (se eksempel under). Kriteriene for vurdering av et landskapsområdes verdi er basert på Statens vegvesen (2006), og er gjengitt i tabell 1. Tabell 1. Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi. (Statens vegvesen, 2006) Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk Områder i by og tettbygde strøk Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Foruten kriteriene ovenfor benyttes en karakterisering av landskapets kvaliteter for å kunne vurdere verdi. Denne karakteriseringen er basert på begrepene mangfold, helhet og inntrykksstyrke. Mangfold: Er et landskap satt sammen av mange ulike elementer med stort mangfold i form, farge og tekstur, øker dette opplevelsespotensialet til landskapet sammenliknet med andre landskap med et lavere mangfold. Helhet: Landskap der de ulike elementene står i et balansert forhold til hverandre (harmoni), og hvor strukturene ikke er brutt av inngrep eller manglende kontinuitet, øker landskapets opplevelsesverdi. Inntrykksstyrke: Store kontraster i markante komposisjoner skaper dramatikk og spenning. Sterke inntrykk gir større og mer varige opplevelser enn svakere inntrykk (Rådgivende biologer AS. 2007, s. 11). 20

3.4.3 Kriterier for omfang Del 2 består av å beskrive og vurdere type og konsekvensens omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i tabell 2. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Tiltakets omfang vurderes ut fra tiltakets lokalisering og linjeføring (veg), tiltakets dimensjon/skala og tiltakets utforming. Tabell 2. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde (Statens vegvesen, 2006) Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/ skala Tiltakets utforming Stort positivt omfang Neppe aktuell kategori Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgiv elsenes skala Tiltakets utforming vil framheve omgivelsene kvaliteter/særpreg Middels positivt omfang Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/omgivels enes skala Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgivels enes skala Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Middels negativt omfang Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Stort negativt omfang Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/sted ets form og elementer Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/omg ivelsenes skala Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Foruten kriteriene ovenfor benyttes også følgende faktorer for å vurdere omfanget av tiltaket. Synlighet: Synligheten av et inngrep er avhengig av egenskaper ved det landskapsrommet inngrepet befinner seg i. Terreng og vegetasjon vil kunne skjerme. I et komplekst landskapsrom vil inngrepet tiltrekke seg liten oppmerksomhet. Synligheten er også avhengig av hvilket ståsted en har når en betrakter landskapet. Størrelsen på landskapsrommet avgjør også synlighet. I et åpent og vidt landskapsrom vil et inngrep bli eksponert over store områder. I et lite og lukket landskapsrom, vil synligheten være begrenset. Sårbarhet: Hvor sårbart et landskap er for inngrep avhenger av visuelle forhold ved landskapet. Landskapselementer som er essensielle komponenter i landskapsbilder, slik som silhuetter, dalsider, linjedrag og knutepunkter er ofte sårbare for inngrep. Kompleksiteten i et landskapsrom har også betydning for sårbarheten. I et landskapsrom med en mengde andre tydelige objekter som konkurrerer om oppmerksomheten i 21

landskapsbildet, skal det mye til for at et nytt inngrep vil dominere. Variasjon er også en egenskap som virker inn på landskapets sårbarhet. Områder med variasjon i vegetasjon og terreng har ofte stor evne til å absorbere inngrep. Ståsted: Fra ståsteder høyt i landskapet; slik som åser og lisider vil en kunne få vide utsyn. Fra et ståsted lavt i terrenget i dalbunn eller søkk, vil små elementer som hus, vegetasjon og små terrengformasjoner stenge for utsyn. I denne rapportens analyser, og ved valg av standpunkt for fotoillustrasjoner, er det tatt utgangspunkt i betraktningspunkter hvor folk ferdes ofte og hvor opplevelsen av landskapet er viktig. Det gjelder i første rekke veier, bebyggelse/knutepunkter, utsiktspunkter og områder med verdi for friluftsliv. (Asplan Viak. 2002, s. 8) 22

3.4.4 Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Figur 8. Konsekvensvifte, jf Håndbok 140. (Statens vegvesen 2006). Tabell 3. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Meget stor positiv konsekvens + + + + Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ + + + + Stor positiv konsekvens + + + Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / - - - Stor negativ konsekvens - - - Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ - - - - Meget stor negativ konsekvens - - - - Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt 23

3.4.5 Beskrivelse av 0-alternativet Alternativ 1 er den planlagte utbyggingen av gruvedrift i Engebøfjellet. Det skal ikke utredes alternative lokaliseringer for utvinning av rutil. Alternativ 0 er planlagt/ forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke blir iverksatt. Området er i dag dominert av skog, med enkelte myr- og barfjellsområder innimellom, og landbruksdrift nær sjøen. Beite er den dominerende bruken både av innmark og utmark, og dette blir trolig videreført hvis tiltaket ikke blir iverksatt. Reduksjon av landbruksdriften og overgang til økt turisme er en annen sannsynlig del av 0-alternativet. Det vil i så fall trolig medføre noe bygging av nye hytter og naust i området, med tilhørende infrastruktur. Videreføring av beiting vil være positivt for å holde kulturlandskapet åpent. 3.4.6 Tiltaks- og influensområde Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, dvs. dagbrudd, deponi, anleggsveger, gjennomfartsveger, prosessområde, pukkverk, kaianlegg osv. Influensområdet består av tilliggende områder som vil bli visuelt berørt av tiltaket. I denne rapporten omfatter det definerte landskapsrommet rundt Engebø (fra øvre Redalen i øst til Russeneset, Kvammen og Leknes i sør til Vevring i vest og til stølsområdet ved Engjabøstølen i nord) både tiltaksområdet og influensområdet. I tillegg vil tiltaket være synlig fra enkelte områder utenfor det definerte landskapsrommet (for eksempel fra Blægja), men omfanget vil da være begrenset på grunn av stor avstand. 3.4.7 Kilder og feltarbeid Befaring av tiltaksområdet og tilliggende områder ble foretatt 27. og 28. mai 2008. I forbindelse med befaringen deltok NIKU i et møte med representanter fra Naustdal kommune og kulturminnevernavdelingen i Sogn og Fjordane fylke. 24

4 Generell landskapsbeskrivelse Landskapsregion Tiltaksområdet ligger i landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet. Regionen følger kysten fra Ryfylke og nordover mot Romsdalsfjorden og er preget av fjordene med sine mange forgreninger. I vest, ut mot kysten, er landskapet mer åpent. Berggrunnen er svært sammensatt med ulik vitringsevne og næringsinnhold som gjenspeiles i vegetasjonen. Det er lite løsmasser i størsteparten av området, men i Sogn og Fjordane ligger moreneforekomster i dalsenkninger. Av vegetasjon er edelløvskog godt utviklet på varme steder. Kjennetegnet for arealbruken i regionen er at alle områder med løsmasser er oppdyrket. Det er generelt bedre tilgang på god jord og skog i fjordbygdene enn i kystbygdene, og flere bruk er i drift i fjordbygdene. Fra tidligere har jordbruket vært drevet sammen med sjønæring, men dette er nesten forsvunnet i dag. Regionen har en stor og velholdt eldre bygningsmasse. Det er også tydelige spor etter strukturer i jordbruket, slik som klyngetun og teigblanding. Bebyggelsen er for øvrig preget av lokale variasjoner med naust, sjøhus, handels- og gjestgiversteder (NIJOS. 1998, s. 34). Terrengform Terrengformen i området er det typiske Vestlandslandskapet med høye fjell, jordbrukslandskap og spredt bebyggelse som omkranser fjorden. Området rundt Engebøfjellet danner et tydelig landskapsrom med Engebø og Gryta i nord videre til Redal via Gjøringebøvika og Kvammen og nordover igjen mot Vevring. Landskapsrommet åpner seg i vest der Førdefjorden strekker seg ut mot havet. Skalaen i landskapet går fra liten til større jo lenger vest en beveger seg. Silhuetten dannes av de omkringliggende fjellene; blant disse Gjøringebøfjellet, Blægja og Kyrkjehaugane. Knutepunkter er bygdene og gårdsområdene Vevring, Gryta, Redal, Kvammen og Leknes. De viktigste ferdselsårene er Førdefjorden og riksvei 611 på nordsiden av fjorden og riksvei 609 på sørsiden. Fjellformasjonene ved Blægja fungerer som et landemerke og er en viktig del av utsynet fra nordsiden av fjorden. Figur 9. Landskapet sett fra Engebøfjellet. Førdefjorden med Gjøringebøfjellet til venstre, Høgda til høyre og Blægja i bakgrunnen 25

Vann og vassdrag Førdefjorden dominerer landskapsområdet rundt Engebøfjellet og binder de omkringliggende bygdene sammen. Mellom øvre og nedre Redalen ligger Dalevatnet og Liavatnet som forbindes av Vasselva. Fra Liavatnet renner Redalselva ut i Førdefjorden. På hver sin side av Engebøfjellet ligger Grytaelva i øst og Stølselva i vest. Grytaelva har et kunstig oppbygd utløp for utnytting av beitemark. I Vevring renner Storelva ut. Figur 10. Førdefjorden med Blægja i bakgrunnen Figur 11. Liavatnet med Redalsgrend i bakkant. Engebøfjellet midt i bildet 26

Vegetasjon Av prioriterte naturtyper i området finnes gammel fattig edelløvskog i et større område rett nordøst for Gryta. Denne skogen anses som svært viktig. Her finnes gamle eiketrær, ask, alm, hassel og noe gran. Bergfaks (rødlisteart) er funnet her og dette er den eneste kjente vokseplassen i Sogn og Fjordane. Andre prioriterte naturtyper er rik edelløvskog (som anses som viktig) på Lauvberget og i Redalen, rik sumpskog nord for Liavatnet, et område ved Gjøringebøen med flere rødlistearter (anses som svært viktig) og strandeng og sump innerst i Liavika. Russenes friluftsområde har furuskog med innslag av gamle eiketrær og ulike lyngarter. Her finnes også løvskog med bjørk, rogn og trollhegg samt enkelte forekomster av svartor-sumpskog og myrer (http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/default.asp?iid=fs00000409). En stor del av de naturlige skogliene er tilplantet med gran. Årsetstølen er et av 16 områder med høyt biologisk mangfold i kommunen. Stølen representerer kulturlandskapstypen stølsvoll (Sogn og Fjordane Distriktshøgskule. 1991, s. 38) og ligger innenfor et registrert friluftsområde. Figur 12. Tilplanting av gran i liene ved Engebø Figur 13. Kulturmark, løvskog og plantefelt, Vevring Bebyggelse Bebyggelsen preges av spredte gårds- og boligområder. Stedvis er det bygget ut hyttefelt. Størsteparten av boligmassen er moderne, men stedvis er enkelte eldre bolighus og gårdsbygninger bevart. Flere stølsområder finnes, men det drives ikke aktiv stølsdrift. Stølsbygninger er mange steder holdt godt ved like. Figur 14. Bebyggelse i Redal Figur 15. Gård på Gryta 27

Figur 16. Hus i Vevring Figur 17. Gårdsbebyggelse på Engebø Andre elementer Området rundt Engebøfjellet har liten grad av store inngrep. Riksvei 611 er atkomstveg fra Naustdal sentrum. Kraftlinjer krysser Førdefjorden ved Liaverpet-Grytaskjæret og ved Dyvikeneset-Årset. Av industrielle inngrep er kaianlegget ved Engebø og atkomstveg til Kyrkjehaugane i forbindelse med Conoco Phillips Investments Norge AS tidligere drift i området. Figur 18. Kaianlegget på Engebø er det eneste større inngrepet i området rundt Engebøfjellet. Inngrepsfrie områder (INON) I fjellområdet nord for Vevring ligger et ca. 15 km² stort type 2 INON-område. Ved Grytastølen og Storebotn ligger et ca. 0,5 km² stort type 2 INON-område (http://dnweb12.dirnat.no/inon/nb3_viewer.asp). Kulturminner og kulturmiljø I Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Naustdal kommune er det plukket ut 16 typeområder som representerer heilskapelege gards- og husmannsmiljø, medan tre er knytte til stølsmiljø. Dei andre områda omfattar kulturmarkstypar som slåtteenger, hagemarker, 28

lyngheier og beitemarker (Sogn og Fjordane Distriktshøgskule. 1991, s. 2). Kun Årsetstølen nordvest for Vevring ligger i nærheten av Engebøfjellet, men tiltaket vil neppe være synlig herfra. Kulturlandskapet rundt Engebøfjellet er preget av store slåtte- og beitearealer med sau og kyr på beite. En del steingjerder finnes. Gårdene ligger spredt rundt fjorden og består stort sett av moderne bygninger. Enkelte eldre gårdsbygninger er bevart, slik som våningshus, løer og naust. Store deler av lisidene er tilplantet med gran. Vevring kirke med prestegård og den tidligere skysstasjonen Tingneset fra 1790 er velholdte bygninger med tilhørende hageanlegg. Registrerte kulturmiljøer i tiltaksområdet og i influenssonen er: 1. Vevring 2. Engjabø/Engebø 3. Gryta 4. Støler til Vevring og Årset 5. Lindabotn/ Indre Vevringstølen 6. Likkjestølen 7. Støler til Gryta og Engjabø 8. Redalen 9. Støler til Redalen 10. Leknes og Kvammen 11. Hegreneset Se for øvrig NIKU. 2008. Konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Vedlagt rapport fra arkeologiske undersøkelser på land. Deltema kulturminner og kulturmiljø for en nærmere beskrivelse av de registrerte kulturmiljøene med tilhørende kart. 29

5 Konsekvensvurderinger 5.1 Verdier 5.1.1 Verdivurdering av området I denne temarapporten er landskapet rundt tiltaksområdet ved Engebø beskrevet som ett landskapsrom. I landskapsutredninger deles det som regel inn i enhetlige delområder som så verdivurderes separat. Landskapsrommet ved Engebø består av flere mindre områder som i seg selv ikke utgjør enhetlige delområder eller klart avgrensede landskapstyper. I dette tilfellet virker det derfor lite hensiktsmessig med en slik oppdeling også fordi landskapet som berøres ligger innenfor et begrenset geografisk område. Landskapets skala og formasjon gjør det naturlig å omtale dette som ett enhetlig område. På bakgrunn av dette vil hele landskapsrommet beskrives som en helhet og gis en samlet verdi. Tilhørende temakart viser avgrensningen av landskapsrommet ved Engebø. Avgrensningen må ikke forstås som en fast grense, men som en illustrasjon på det området som blir mest berørt av tiltaket, både direkte og visuelt. Landskapsrommet er definert delvis av stedets topografi, dvs. fjellene som danner silhuetten, og delvis av avstand til tiltaket. Landskapsrommet omfatter både tiltaksområdet og influensområdet. Landskapsrommet ved Engebø består av følgende mindre områder: Engebø og Engebøfjellet, Engjabøstølen, Gryta, Førdefjorden, Redal, Russenes, Kvammen, Leknes, Liset/Hegreneset og Vevring. Fjellområdet Blægja er også tatt med da dette utgjør både et viktig landemerke og turområde for innbyggerne ved Engebø. Området rundt Engebø er preget av spredte gårder og boliger. Bygdene omkranser fjorden som bøyer av her mot sørøst. Figur 19. Utsikt fra Engebøfjellet vestover mot Vevring Førdefjorden er viktig for friluftsliv, fiske og ferdsel. Landskapet består av skogkledde lisider som enkelte steder strekker seg opp mot høyfjellet. I Engebø-området er jordbruket generelt i tilbakegang, selv om det fortsatt er drift flere steder. I bakkant av Engebøfjellet ligger Austrelia som er et fint kulturlandskap og et stølsområde med Indre Vevringstølen, Engjabøstølen og Grytasølen. Fra Engebøfjellet er det god utsikt over hele området, både ut mot havet i vest, innover Redalen i øst og mot fjellområdene i sør. Engebø består av mindre gårdsanlegg og bolighus samt kaianlegg fra tidligere gruvedrift. Gryta har store områder med dyrket mark og dyr på beite ned mot sjøen. Grytaelva renner ut rett øst for Gryta. Figur 20. Kulturlandskap ved Gryta 30

Fra innkjøringen til Redal østfra via rv. 611, det et flott utsiktspunkt mot Engebøfjellet og Førdefjorden vestover. Ved Redal og ved øvre Redalen ligger flere gårder, bolighus og naust. Også her er landskapet preget av store jordbruks- og beiteområder. Russenes er et friluftsområde av regional verdi som er sikret med hjemmel i naturvernloven. Dette er et populært turmål med stier, rasteplasser, fiskeplasser og kulturminner. Slake, fine svaberg gjør dette området til et svært attraktivt sted for alle grupper (http://www.sff.kommune.no/felles/friluft.nsf/337f678e2b7eee584125691 5004f1362/a2b82309340338d24125691500380452!Open Document). Kvammen og Leknes er gårds- og boligområder med store jordbruksarealer og kirke. På Hegreneset ligger spredte gårder og Figur 21. Landskap fra Vevring flere gravrøyser. I Vevring ligger sentrum med blant annet skole, butikk, kirke og båthavn. Her holdes årlig den kjente Vevringutstillingen. Verdivurderingen baseres på tabell nr. 1, s. 17: Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region. Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter. I tillegg er begrepene mangfold, helhet og inntrykksstyrke benyttet for å kunne vurdere landskapets kvaliteter og verdi. Området rundt Engebø anses å være relativt mangfoldig og består av ulike elementer som høye fjell, forskjellige terrengformer, grønne lier, fjord og vann, kulturlandskap, bebygde områder og natur. Området er relativt uberørt og oppfattes som helhetlig, dvs. at strukturer ikke er brutt av inngrep eller manglende kontinuitet. Landskapet har også en viss grad av inntrykksstyrke, i dette tilfellet stor kontrast mellom høye, snødekte fjell (Blægja) og fjorden. På bakgrunn av dette vurderes landskapsrommet som er definert i denne rapporten til samlet å ha middels verdi. 31