Årsrapport 2015. Foto: Frank Andreassen. m/årsberetning i hht forskrift om årsregnskap og årsberetning

Årsrapport 2015 Foto: Frank Andreassen m/årsberetning i hht forskrift om årsregnskap og årsberetning

Organisasjonskart, Harstad kommune STRATEGISK LEDELSE Fullmaktsnivå 1 Rådmann, 2 kommunalsjefer, personalsjef og stabssjef ENHETENE Fullmaktsnivå 2 41 enheter, ledet av hver sin enhetsleder 7 barnehager, 13 skoler (inkl VO), Kulturenheten, Biblioteket, 7 helse- og omsorgsenheter, NAV, BUT, 4 tekniske enheter og 5 stabs-/støtteenheter, PPT (personalsjef og stabssjef er også enhetsledere) MELLOMLEDERNE Ca 120 avdelingsledere og fagkoordinatorer og pedagogiske ledere fordelt på de 40 enhetene

Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens kommentar... 4 2. Harstad-samfunnet i fjor... 6 3. Styringssystemet og organisasjonsutvikling... 9 Hovedresultater på fokusområdene... 12 4.1. Økonomi kommuneregnskapet (pliktig årsberetning)... 12 4.2. Organisasjon/personell... 33 4.3. Tjeneste/brukere... 42 5. Tryggere lokalsamfunn... 43 6. Resultater på tjenesteområdene... 45 6.1. Nærings- og samfunnsutvikling... 45 6.3. Barnehage... 48 6.4. Grunnskole og skolefritidsordning... 52 5.1. PPT... 61 5.2. Voksenopplæring... 62 5.3. Helse... 63 5.4. Omsorgstjenesten... 67 5.5. Sosialtjenesten og flyktningebosetting... 73 5.6. Barnevern... 76 5.7. Vann... 79 5.8. Avløp... 81 5.9. Renovasjon og avfall... 82 5.10. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og miljø og byggesak... 84 5.11. Kultur, bibliotek, kino, idrett, musikk og kulturskole... 86 5.12. Kirke, tros- og livssynssamfunn... 90 5.13. Samferdsel og parkering... 91 5.14. Brann og ulykkesvern... 93 5.15. Kommunal eiendomsdrift... 94 5.16. Kommunens eierskap... 96 Årsrapport per 31.03.2016

1. Rådmannens kommentar Aktivitetsnivået i Harstad er svært høyt. Mange store investeringsprosjekter er påbegynt. Harstadpakken, Bjarkøyforbindelsen, utbygging av Kanebogen senter, Coops prosjekt på sjøkanten og bygging av nytt Statoilbygg er alle hver for seg store prosjekter. I sum fører de til et svært høyt aktivitetsnivå. I tillegg kommer kommunens investeringer som de siste årene har vært på om lag 265 mill. kr i snitt pr år og andre prosjekter. Harstad har aldri tidligere opplevd så store samtidige investeringer. Harstad er petroleumssenteret i nord. Fallet i oljeprisen gjør at veksten i oljerelaterte næringer har stoppet opp, og at vi i stedet opplever strukturelle og driftsmessige tilpasninger. På lang sikt er det likevel grunn til å tro at det vil bli økt virksomhet i nord og at petroleumsnæringen vil vokse. Hvor raskt veksten vil komme, og hvor sterk den vil bli, er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om. Harstad kommune har i stort nådd sine målsettinger i 2015. Driftsregnskapet ble gjort opp med overskudd. Investeringsprosjektene ble gjennomført innenfor vedtatte rammer. Sykefraværet gikk ned. 2015 har vært et år med konsolidering. Kommuneorganisasjonen har fått mulighet til å hente seg inn etter tre år med store driftsmessige omstillinger for å rette opp balansen i kommuneøkonomien. Netto driftsresultat ble på 31,6 millioner kroner, noe som utgjør 1,7 % av driftsinntektene. Tilsvarende tall for 2014 var henholdsvis 14,7 millioner kroner og 0,8 %. Resultatforbedringen er på 16,9 millioner. Nivået på netto driftsresultatet i 2015 er tilfredsstillende og i tråd med den statlige anbefalingen om et netto driftsresultat på 1,75 % av driftsinntektene. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse med brutto investeringer på 209 millioner kroner. 163 millioner av investeringene ble finansiert med lån. Kommunens langsiktige lånegjeld er 2,455 milliarder kroner. Det tilsvarer i underkant av kr. 100.000 pr. innbygger og 130 % av driftsinntektene. Den langsiktige lånegjelden er svært høy. Kommunens økonomiske reserver i form av disposisjonsfond og ubundet kapitalfond er styrket, men er i sum fortsatt beskjedne. Disposisjonsfondet vil etter behandlingen av regnskapet være på 44 millioner kroner / 2,3 % av driftsinntektene, forutsatt at kommunestyret vedtar å disponere det regnskapsmessige overskuddet på 27,8 millioner kroner som foreslått. Videre er det de siste årene bygd opp et ubundet kapitalfond, hovedsakelig ved salg av eiendom. Dette er nå på 103 millioner kroner/5,4 % av driftsinntektene. Målsettingen må være å bygge opp et disposisjonsfond på om lag 100 millioner kr, noe som vil tilsvare ca 5 % av driftsinntektene. I tillegg bør kommunen til enhver tid sørge for også å ha et ubundet investeringsfond av om lag samme størrelse. Disposisjonsfondet vil utgjøre en buffer først og fremst for driften, men kan også benyttes til å finansiere investeringer. Det ubundne investeringsfondet kan kun benyttes til investeringer. Kommunen har egen pensjonskasse og er også en stor eier i Hålogaland Kraft AS. Eventuell kapitaltilførsel til disse selskaper kan kun skje ved fondsmidler. Dette da det ikke er låneadgang til formålet. Pr. 31.12. 2015 hadde Harstad kommune 1760,9 årsverk. Antall årsverk har økt med 11,5 i løpet av 2015. Helsetjenesten er styrket med 10,8 årsverk gjennom styrking av helsesøster -, psykologog legetjenesten. Skolesektoren er tilført 3,2 årsverk som følge av økt satsing i småskolen. Videre har det vært økninger med 3,5 årsverk i tekniske enheter som følge av interkommunale samarbeid på brann og prosjektstillinger på bygg og eiendom. De administrative enhetene har økt med 1,6 årsverk som følge av satsing på kontinuerlig forbedring og IKT-utvikling. Det har vært en reduksjon på 7,7 årsverk i barnehager som følge av redusert antall barn i barnehager. Økningene i 2015 kommer etter at bemanningen ble redusert med ca 150 årsverk i perioden 2012-2014. Resultatene i 2015 viser at den omstillingen som er gjennomført i perioden 2012-2014 har virket. Det er skapt balanse og et lite overskudd i kommuneøkonomien. Marginene er imidlertid små og våre framtidige investeringsplaner er ambisiøse. Økte rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringer og økte pensjonsutgifter gjør at ytterligere omstillinger er nødvendig i årene som kommer. Dette for å opprettholde og bedre budsjettbalansen. Rådmannen vil rette en stor takk til ansatte, tillitsvalgte, ledere og folkevalgte for stor innsats og 4

godt samarbeid i 2015. Hugo Thode Hansen Rådmann Årsrapport per 31.03.2016 5

2. Harstad-samfunnet i fjor Harstad kommune har de siste årene gjennomført en stor omstilling med sikte på å redusere driftsutgiftene for å få en sunn kommuneøkonomi som gir handlingsrom for utvikling og fornying. Regnskapet for 2015 viser et akseptabelt driftsresultat. Likevel har Harstad kommune fortsatt et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene pleie og omsorg og grunnskole. Harstad kommune har en langsiktig gjeld som tilsvarer ca. 130 % av driftsinntektene og ca. kr 100.000,- per innbygger. Det er planlagt store investeringer i økonomiplanperioden og Harstad kommune betaler bare minimumsavdrag. Dette medfører at gjelden vil øke ytterligere og at en større andel av inntektene vil gå med til å dekke renter og avdrag og dermed fordre ytterligere omstilling. Rentenivået er historisk lavt og det må på sikt tas høyde for at rentene vil øke. Økte fremtidige pensjonskostnader og økte demografiske utfordringer samt forsinket vedlikehold vil også kreve ytterligere omstilling. Harstadsamfunnet har i noen år sett stor positiv utvikling. Fremtidsoptimisme og stor investeringsvilje fører med seg mange utbyggingsprosjekter, noe som synliggjør behovet for langsiktig, overordnet planlegging. Harstad kommune står nå i en posisjon til å påvirke samfunnsutviklingen. I 2015 har det vært arbeidet med tre store arealplanprosesser opp i Harstad; rullering av kommuneplanens arealdel, interkommunal kystsoneplan og kommunedelplan for Harstad sentrum. Målet med disse er å oppnå god tilrettelegging for fremtidig utvikling; sammenheng mellom arealdisponering, næringsutvikling, miljø og folkehelse. I 2015 har det pågått omfattende byggeaktivitet i Harstad. Tiltakene i Harstadpakken realiseres. Sentrene Sjøkanten og Kanebogen er under utvidelse. Harstad Skipsindustris planer for sine verftsområder innebærer delvis omforming av sentrumsnære områder til kontor- og boligformål. Bygging av nytt Statoil-bygg i dette området er igangsatt. Langmoan nærings-/industriområde utvikles. Sentrumsplanen er under utarbeidelse. En utfordring er imidlertid en dreining av handel ut av sentrum og mot kjøpesentrene. Markedet har allerede respondert på dette og man ser nå en endring av utvidelsesplanene til kjøpesentrene i sentrum. Dette kan gi negative konsekvenser for detaljhandelen i sentrum og det vil derfor være særlig viktig å ha fokus og satsning for å legge til rette for sentrumsområdene. Regionen har en betydelig vekst i viktige nasjonale næringer. Harstad kommune er en stor sjømatkommune. Blant landets 160 kommuner med havbrukslokasjoner er Harstad den 15. største målt i tonn biomasse i konsesjonene. Sammenslåingen mellom Bjarkøy og Harstad kommuner har aktualisert et sterkere fokus på potensialet i sjømatnæringa. Harstads næringsliv har allerede en betydelig posisjon som regionsenter og er en sterk regional aktør innenfor leverandørindustri til sjømatnæringen. Havbruksnæringen trenger kapasitet og forutsigbarhet i samferdsels- /distribusjonsløsninger for å sikre rask og kvalitetsmessig sikker tilgang til markedene. Harstad er hovedsenteret for petroleumsaktivitet i nord. Statoil har befestet sin posisjon i Harstad og Nord-Norge gjennom etablering av Drift Nord og et framtidsrettet bygg for sin virksomhet i nordområdene. Utviklingen i olje- og gassmarkedet gjennom 2015 har i liten grad endret Harstads posisjon, men strategier og planer må endres for å tilpasses et nytt fremtidsbilde for næringen. I forbindelse med 23. konsesjonsrunde med utlysing av blokker i Norske- og Barentshavet, opprettholder Harstad målet om å få flere oljeselskaper lokalisert her i byen. Etablerte selskaper i byen vil også i en revidert strategi jobbe for utvidelse av virksomheten i byen pga. forventninger om aktivitetsforskyving fra Nordsjøen til Norske- og Barentshavet. Leverandørindustrien forventes å utvikle sine virksomheter med bredere satsing på flere markeder, men fortsatt også basert på mulighetene inne olje & gass Befolkningsutvikling Harstad kommune har ved inngangen til 2016: 24.695 innbyggere. Det er kun 19 flere enn ved sist årsskifte, den laveste veksten på flere år. Befolkningen i Harstad har siden 2010 økt med 0,8 % årlig, mot en årlig vekst på 0,1 % i perioden 2000-2010. Folketallet i landet har til sammenligning vokst med 1,3 % i 2015. Harstads vekst må med andre ord ses som moderat i nasjonal sammenheng. Av de seks største byene i Nord-Norge er det bare Tromsø som relativt 6

Styringssystemet og organisasjonsutvikling sett vokser mer enn Harstad. Harstad har posisjonen som Nord-Norges fjerde største kommune og tredje største by. Flyttestrømmene i Norge går i store trekk fra nord mot sør og fra distriktene mot byene. Som regionsenter i Sør-Troms kan Harstad by derfor antas å oppleve videre vekst i befolkningen i årene som kommer. Befolkningsveksten i Harstad skyldes likevel først og fremst fødselsoverskudd samt utenlandsk innflytting. Av innenlandsk flytting ser man de nasjonale tendensene også i Harstad, med utvandring av unge voksne til de større byene i Sør-Norge. Befolkningsutvikling 2000-2040 SSB prognoser 34000 32000 30000 28000 26000 24000 22000 20000 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 lav middels høy Framskrivning for utvikling i befolkningssammensetningen viser at: - Harstad vil få en eldre befolkning de neste årene. Befolkningen på 80+ år vil mer enn fordobles innen 2040. - Antall barn og ungdom vil ligge relativt stabilt, med jevn, lav økning. - Stabilt antall i yrkesaktiv alder. - Omsorgsmengden (dvs. andel utenfor yrkesaktiv alder per andel innenfor yrkesaktiv alder) vil øke fra 0,64 i 2015 til 0,80 i 2040. Framskrivning 2015-2040 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Barnehage 0-5 år 1694 1697 1684 1725 1763 1787 1874 1853 1820 1803 Grunnskole 6-12 år 1961 1993 2046 2048 2053 2096 2164 2306 2319 2284 Ungdomsskole 13-15 år 877 863 821 849 871 857 941 946 1014 1019 Videregående 16-19 år 1320 1255 1266 1230 1170 1171 1185 1246 1302 1362 Unge 20-24 år 1793 1801 1771 1725 1735 1665 1506 1545 1565 1629 Voksne 25-66 år 13217 13265 13342 13419 13496 13617 13808 13970 14065 14085 Eldre 67-79 år 2642 2797 2911 3030 3112 3176 3538 3531 3657 3804 Eldre 80 år + 1105 1106 1105 1115 1140 1139 1382 1819 2096 2314 Sum 24609 24777 24946 25141 25340 25508 26398 27216 27838 28300 7

Styringssystemet og organisasjonsutvikling Politiske styringsorganer Behandlede saker i politiske utvalg Ant møter 2014 Ant. saker 2014 Antall møter 2015 Antall saker 2015 Kommunestyret 9 131 10 157 Formannskapet 11 166 15 135 Valgstyret 2 3 6 8 Økonomiutvalget 5 4 5 5 Planutvalget 15 186 10 142 Utvalg for omsorg 8 22 7 25 Utvalg for oppvekst 6 16 8 18 Kontrollutvalget 7 57 6 52 Eldrerådet 9 39 11 49 Råd for funksjonshemmede 8 24 6 12 Partssammensatt utvalg 5 8 7 11 Bygdeutvalget 11 31 8 18 Arbeidsmiljøutvalg 5 30 6 20 Valgkomitéen 4 12 9 34 Viltnemda 4 14 3 15 8

Styringssystemet og organisasjonsutvikling 3. Styringssystemet og organisasjonsutvikling Hovedstyringssystemet for kommunen; Målstyringen er rettet inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra bl.a. KOSTRA. I målekartet finnes noen indikatorer som krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Utvikling i egen drift over tid og sammenligningsmuligheter mellom enhetene og med andre sammenlignbare kommuner sikres på denne måten. Den administrative organiseringen er i 2 hovednivå, rådmannsnivået/strategisk nivå og 41 enheter. 23 oppvekstenheter, 8 helse/omsorgsenheter og 10 andre enheter. Spørreundersøkelser Styringssystemet er basert på prinsippene om balansert styring. Vedtatt målekart fastsetter resultatindikatorer som forutsetter at det gjennomføres systematiske spørreundersøkelser rettet mot brukere, innbyggere generelt og medarbeidere (arbeidsmiljø). Tilbakemeldinger fra brukere, innbyggere og ansatte via spørreundersøkelser danner et sentralt lærings- utviklings og prioriteringsgrunnlag for Harstad kommune og den enkelte enhet. Målet er at forbedringer kan måles over tid ved den enkelte enhet. Enhetene skal kunne sammenligne seg med seg selv over tid og med andre enheter via felles spørsmål/indikatorer og på den måten legge grunnlaget for en god utvikling. Spørreundersøkelsene skal: Bidra til aktivitet, engasjement, innflytelse og ansvar Skaffe dokumentasjon til ledere, medarbeidere, brukere, politikere og media 9

Styringssystemet og organisasjonsutvikling Synliggjøre utviklingsveier Legge grunnlag for prioriteringer Bidra til holdningsendring og gi handlingskompetanse Legge grunnlag for dialog Tilrettelegge for folkevalgt styring Spørreundersøkelser gjennomføres iht. egen gjennomføringsplan. Enheter innenfor samme tjenesteområde, for eksempel skoler, har gjennomført like undersøkelser slik at en kan sammenligne resultatene for disse enhetene. Resultatet av undersøkelsene skal relateres til vedtatte resultatmål og gi enhetene signaler om hvilke områder som bør forbedres. Områder hvor en enhetene har svake resultater skal følges opp med forbedringstiltak i enhetenes driftsplaner. Resultatene kan sammenlignes med tidligere år slik at det er mulig å se om iverksatte forbedringstiltak i enhetene har gitt resultater. KOSTRA-nøkkeltall Harstad kommune er i KOSTRA sammenligningsgruppe 13 fra SSB. Gruppe 13 består av alle kommuner over 20.000 innbyggere med unntak av de fire største byene i landet. I årsrapporten sammenlignes derfor Harstad med gruppe 13 angående kostra-nøkkeltall for å kunne vurdere prioritering av tjenesteområder, produktivitet og dekningsgrader. De kommunene fra Nord- Norge som er med i gruppe 13 er, Bodø, Rana, Harstad og Tromsø. Resultatmål Kommunestyret har i virksomhetsplanen vedtatt resultatmål, kritiske suksessfaktorer og indikatorer innenfor de 4 fokusområder samfunn, organisasjon/personell, tjenester/brukere og økonomi. Dette er resultatmål som alle enheter i kommunen skal styre og rapportere etter. Kommuneorganisasjonens resultater presenteres på alle områder ved hjelp av de 4 ovennevnte fokusområder. Resultatene av spørreundersøkelser måles på forskjellige skala for eksempel fra 1 til 6 eller 1 til 4, hvor 6 eller 4 er det beste resultatet. I vedtatt virksomhetsplan er det fastsatt krav til resultatene for eksempel slik: Ønsket resultat er 5 og nedre akseptable grense er 3. Resultatene kommenteres ut fra disse kravene. Egenkontroll Kommunaldepartementet har foreslått tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. Tilrådning 25: Administrasjonssjefen bør årlig rapportere arbeidet med internkontrollen til kommunestyret. Kommunen forvalter en rekke lover med krav om internkontroll. Den mest kjente er Arbeidsmiljøloven med Internkontrollforskriften som skal sikre ansatte et godt arbeidsmiljø. Kommunens kvalitetssystem skal ivareta internkontrollkrav i ulike lover og forskrifter. Kravene varier i ulike lovverk, men omfatter i hovedsak følgende: 1. sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten 2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter 3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes 4. fastsette mål for aktiviteter/tjenester som omfattes av lov og forskrift 5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet er fordelt 6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene skriftlig 7. Utarbeide og iverksette og rutiner/prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av lovgivningen 8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt Kommunens kvalitetssystem skal ivareta disse kravene og øvrige internkontrollkrav. De instrumentene kommunen benytter i internkontrollarbeidet er: 1. Opplæring 2. Avvikssystem 10

Styringssystemet og organisasjonsutvikling 3. Egenkontroll (vernerunder m.m.) 4. Intern kvalitetsrevisjon 5. Elektroniske revisjoner 6. Risikovurderinger 7. Elektronisk kvalitetshåndbok med regelmessige revisjoner/oppdateringer 8. Kvalitetsutvalgene 9. Ledelsesgjennomgang på enhetsnivå og overordnet nivå 10. Forbedringsarbeid 11. Spørreundersøkelser 12. Balansert målstyring 13. Årshjulet Rådmannen og lederne av kommunens kvalitetsutvalg gjennomgår rapporter og tiltak som er gjennomført hvert år og utarbeider en handlingsplan for internkontrolltiltak for kommende år. Det er et mål at internkontrollen skal være så god at ulike tilsynsmyndigheter finner få avvik i systemrevisjoner. 11

Hovedresultater på fokusområder Hovedresultater på fokusområdene 4.1. Økonomi kommuneregnskapet (pliktig årsberetning) Innledning Det kommunale regnskapet føres etter et finansielt orientert system og følger anordningsprinsippet. Det vil si at regnskapsføringen skal foretas det året varer/tjenester er mottatt/levert. En utgift er enhver transaksjon som medfører betalingsforpliktelse. Kommunens regnskap består av 3 hoveddeler: I driftsregnskapet føres løpende inntekter og utgifter i løpet av året. Driftsregnskapet belastes med låneavdrag for investeringene og ikke avskrivninger. Avskrivningene føres i regnskapet for å synliggjøre kapitalslitasjen men påvirker kun brutto driftsresultat. Denne kostnaden blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av avskrivingene. Avskrivningene vises bl.a. for å kunne sammenligne forbruk av driftsmidler/kapitalslitasjen opp mot avdragene og driftsresultatet. I investeringsregnskapet føres anskaffelser over kr 100 000,- med en levetid over 3 år, samt engangsinntekter/-utgifter av spesiell karakter. Videre føres utlån/avdrag på startlån, finansiering av investeringer og ekstraordinære avdrag på lån i investeringsregnskapet. Balanseregnskapet viser eiendelene som likvider, fordringer, anleggsmidler (investeringer) og hvordan disse er finansiert i form av gjeld og egenkapital. Harstad kommune inneholde tall for Harstad Havn KF samt kommunens andel av InterKommunale Selskap; (Hålogaland ressursselskap IKS, KomRevNord IKS og K- Sekretariatet IKS) Oppsummering 2015 og veien videre Harstad kommunes regnskap er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på kr 27.804.827,- uten strykninger. Alle selvkostområdene er gjort opp mot fond, men avløp har ennå et udekket underskudd. I resultatet ligger det et positivt premieavvik på 18 mill. (inkl. arb.g.avg). Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arb.g.avg.) på kr 143,2 mill. Dette er 1,4 mill høyere enn i 2014. Akkumulert premieavvik skal utgiftsføres over til sammen 10 år (pga endringer i akkumuleringstider) og vil bl.a. de neste 6 år gi en årlig utgift på 18,8 mill (inkl.arb.g.avg). Prognosen tilsier at det fremover i økonomiplanperioden fortsatt skal være høye positive premieavvik, og det er budsjettert med et årlig positivt brutto premieavvik på 35 mill, noe som tilsier at netto premieavvik vil være ca 0 i 2019. Rådmannen er bekymret over den stigende gjeldsbelastningen for Harstad kommune som dette systemet akkumulerer over tid. Dette er også et systemproblem for andre kommuner. Interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 / 28; PPT, Regionrådet, Krisesentertilbud, Kvæfjord kommunalteknisk, Kvæfjord brann og feietjenester samt Øyeblikkelig hjelp KAD er med som en del av Harstad kommunes regnskap pga at Harstad er vertskommune. Det vises til årsregnskapet og noter (17a, 17b, 17c, 17d, 17e og 17f) når det gjelder den regnskapsmessige betydningen av dette. Konserntallene i KOSTRA vil i tillegg til Det er flere forhold som er bekymringsfulle og som utgjør en finansiell risiko for Harstad kommune: Svært høy og økende langsiktig gjeld Avhengighet av positive premieavvik Høyt akkumulert premieavvik Bare minimumsavdrag av langsiktig gjeld Lite disposisjonsfond 12

Hovedresultater på fokusområdene KOSTRA De ureviderte KOSTRA-tallene for 2015 er publisert. Det er 94,4% av kommunene som har rapportert. Harstad er i KOSTRA-gruppe 13, som består at 40 kommuner med innbyggertall over 20.000,- (ikke de fire største kommunene). Alle disse kommunene har rapportert. De to sektorene hvor Harstad kommune har vesentlig høyere utgifter enn kommunegruppe 13, er Pleie- og omsorg samt Grunnskolen. I 2015 har det ikke vært iverksatt spesielle kostnadsreduksjoner innenfor disse sektorene. En gjennomgang av de foreløpige KOSTRAtallene viser at Harstad kommune innenfor Pleie- og omsorg har hatt høyere kostnadsøkning fra 2014 sammenlignet med gruppe 13 mens det er omvendt i grunnskolen. Når det gjelder Pleie- og omsorgssektoren så har Harstad kommune ca. 435 mill. kroner i netto driftsutgifter. Dette utgjør kr 390.886,- (376.491,- i 2014 og 387.993,- i 2013) i netto driftsutgifter per innbygger 80 år og over, mens gruppe 13 har kr 362.605,- (360.868,- i 2014 og 340.940 i 2013). Dette medfører at Harstad kommune sine utgifter har økt med 3,8% mens utgiftene i gruppe 13 har økt med bare 0,5%. Det betyr at den positive trenden med kostnadsreduksjoner i 2013 og 2014 ikke har fortsatt i 2015. Dette medfører at Harstad har ca 31 mill kroner mer i netto driftsutgifter i forhold til antall innbyggere over 80 år. Når det gjelder Grunnskolen så har Harstad kommune ca. 301 mill. kroner i netto driftsutgifter i grunnskolesektoren. Dette utgjør kr 105.671,- (105.672,- i 2014 og 102.591,- i 2013) i «Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år», mens gruppe 13 har kr 95.480,- (92.919,- i 2014 og 91.177,- i 2013). Fra 2013 til 2015 har Harstad sine utgifter økt med 3% mens gruppe 13 har økt sine utgifter med 4,7%. Dette medfører at Harstad har ca 29 mill kroner mer i netto driftsutgifter i forhold til antall innbyggere 6-15 år. Andre områder hvor Harstad kommunes netto driftsutgifter er høye sammenlignet med gruppe 13 er; barnevern, kommunal eiendomsforvaltning, kultursektoren, brannog ulykkesvern, kommunehelsetjenesten samt sosialtjenesten fra 2015. 13

Hovedresultater på fokusområdene Netto driftsresultat Et viktig nøkkeltall som viser om kommunen drifter bærekraftig er netto driftsresultat. Netto driftsresultat skal vise om kommunelovens krav er oppfylt: Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til at det dekker renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat (etter renter og avdrag på lån) ble 31,6 millioner kroner. Anbefaling fra KRD/KS til netto driftsresultat i % av driftsinntektene er på minimum 1,75% (3% tom 2013). For 2015 var det budsjettert med et Netto driftsresultat i % av driftsinntektene med 0,2% mens resultatet ble 1,7% (1,9% for konsernet). For kommunene i gruppe 13 ble driftsresultatet 2,9% (konserntall) mens det i 2014 var 1,3%. Hvis man trekker ut premieavvik pensjon og momskompensasjon investering(tom 2013) så får man et mer korrekt bilde av det reelle driftsresultatet som da for 2015 var på 1,6 % for Harstad (ikke konserntall). For gruppe 13 må det påregnes at det korrigerte netto driftsresultat også er noe lavere da det store flertallet av kommuner vil ha hatt et netto positivt premieavvik. 5 4 3 2-1 01-2 -3-4 -5-6 -7-3,6-6,4 2,9-0,1 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 4 1,2-0,8-0,8 1,9 1,6 1,8 3,0 2,6 1,3 2,9 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 2015 Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Netto DR i % av DI Korrigerte NTO DR i % av DI (fratrukket momskomp inv. Tom 2013 samt premieavvik) Anbefaling KS/KRD Måltall/forventning I VHP 2016-2019 er det budsjettert med følgende netto driftsresultat i % av driftsinntektene: 2016 2017 2018 2019 NTO DR i % av DI 1,4 1,1 1,0 0,8 Korr. NTO DR i % av DI* 0,6 0,6 0,8 0,9 *I det korrigerte er Netto premieavvik trukket ut. 14

Hovedresultater på fokusområdene Driftsregnskapet Økonomisk oversikt drift Viser kommunens løpende inntekter og utgifter i løpet av året og resultatet for året. Budsjett angir vedtatt budsjett inklusive budsjettendringer. Regnskap Regnskap Regulert Avvik Endring (tall i mill. kroner) 2014 2015 Budsjett regnsk/bud 14-15 i % 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger 76,5 79,0 74 5,0 3,3 % Andre salgs- og leieinntekter 195,3 208,8 196,4 12,4 6,9 % Overføringer med krav til motytelse 251,5 229,9 211,9 18,0-8,6 % Rammetilskudd 664,9 647,8 642 5,8-2,6 % Andre statlige overføringer 69,8 70,1 64,6 5,5 0,4 % Andre overføringer 4,2 2,1 1 1,1-50,0 % Skatt på inntekt og formue 531,9 581,5 575,7 5,8 9,3 % Eiendomsskatt 66,9 69,2 69,3-0,1 3,4 % Andre direkte og indirekte skatter 0,1 0,1 0,1-0,0 % Sum driftsinntekter 1 861,0 1 888,5 1 835,0 53,5 1,5 % Driftsutgifter Lønnsutgifter 1 003,3 1 042,1 1022,5 19,6 3,9 % Sosiale utgifter 197,5 173,0 182,9-9,9-12,4 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 267,6 244,4 239,6 4,8-8,7 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 148,0 170,0 174,6-4,6 14,9 % Overføringer 137,0 118,1 115,3 2,8-13,8 % Avskrivninger 72,3 89,7 88 1,7 24,1 % Fordelte utgifter -11,8-14,3-15,7 1,4 21,2 % Sum driftsutgifter 1 813,9 1 823,0 1 807,3 15,7 0,5 % Brutto driftsresultat 47,1 65,6 27,7 37,9 39,3 % Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 37,8 23,9 19,9 4,0-36,8 % Gevinst på finansielle instrumenter 0,0 0,0 0-0,0 % (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån 0,4 0,4 0,6-0,2 0,0 % Sum eksterne finansinntekter 38,2 24,2 20,5 3,7-36,6 % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 80,7 69,3 71,1-1,8-14,1 % Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,0 0,0 0-0,0 % Avdrag på lån 61,7 78,0 77,5 0,5 26,4 % Utlån 0,6 0,6 0,6-0,0 % Sum eksterne finansutgifter 142,9 147,9 149,2-1,3 3,5 % Resultat eksterne finanstransaksjoner -104,7-123,7-128,8 5,1 18,1 % Motpost avskrivninger 72,3 89,7 88 1,7 24,1 % Netto driftsresultat 14,7 31,6-13,1 44,7 115,0 % Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,7 9,3 9,3-1228,6 % Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0-0,0 % Bruk av bundne fond 13,9 5,4 10-4,6-61,2 % Bruk av likviditetsreserve 0,0 0,0 0-0,0 % Sum bruk av avsetninger 14,6 14,6 19,3-4,7 0,0 % Overført til investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,5-0,5 0,0 % Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,0 0,0 0-0,0 % Avsatt til disposisjonsfond 10,7 4,4 3,9 0,5-58,9 % Avsatt til bundne fond 9,2 13,9 1,7 12,2 51,1 % Avsatt til likviditetsreserven 0,0 0,0 0-0,0 % Sum avsetninger 20,0 18,4 6,2 12,2-8,0 % 27,8 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 9,3 27,8 0 198,9 % 15

Hovedresultater på fokusområdene Resultatmål: God økonomistyring og budsjettdisiplin Indikator: Regnskap = budsjett Kommunestyret har vedtatt et netto budsjett per tjenesteområde, og vurdering av drift innenfor det enkelte tjenesteområde vurderes opp mot vedtatt budsjett. Når avvik mellom budsjett og regnskap vurderes på hovedpostene vil det være noe avvik mellom regnskap og budsjett innenfor de enkelte inntekts- og utgiftsarter. Merinntekter har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avvik fremkommer da det ikke i tilstrekkelig grad er foretatt tilsvarende balanserte budsjettendringer. Tjenesteområdene styrer etter netto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter behov siden dette er innenfor det enkelte tjenesteområdets budsjettfullmakter. I dette avsnittet vil bare hovedavvikene bli kommentert. Driftsinntektene ble på 1 889 millioner kroner. Dette er 54 mill. mer enn budsjettert. Det er merinntekter på alle hovedposter. De største merinntektene er Overføringer 18,1 mill hvorav mva-kompensasjon utgjør 5,2 mill, Salgs/leieinntekter og brukerbetaling 17,4 mill samt skatt/rammetilskudd 11,6 mill. Driftsutgiftene ble på 1 823 millioner kroner. Dette er 16 millioner mer enn budsjettert. Mesteparten av dette er lønn som i hovedsak er på pleie og omsorgsenhetene Inntektsutvikling Fordeling driftsinntekter i % av totale driftsinntekter 4,2 % Brukerbetalinger 30,8 % 16,0 % 11,1 % Overføringer Salgs-/leieinntekter 3,7 % 34,3 % Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd utgjør 65,1% av kommunens inntekter i 2015 mot 64,3% i 2014. Den største endringen fra 2014 er overføringenes andel av driftsinntektene som er redusert fra 17,5% til 16,0%. Hovedårsaken er forsikringspenger som kommunen fikk i 2014. 16

Hovedresultater på fokusområdene 50000 45000 Frie inntekter (skatt/rammetilskudd) pr. innbygger 40000 35000 30000 41691 45484 47782 48497 49779 40692 43664 45317 46497 47668 25000 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 2015 Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Som det fremgår av grafen har Harstad mer frie inntekter pr innbygger enn gruppe 13. Dette utgjør 52 mill. kroner (49 i 2014) i merinntekter for Harstad sett i forhold til gjennomsnittet i gruppe 13. Hovedårsaken er Nord-Norge tilskuddet som i 2015 utgjorde 77,1 mill. kroner (74,4 i 2014) for Harstad kommune. Utgiftsutvikling Fordeling driftsutgifter i % av totale driftsutgifter 6,5 % 4,9 % 22,7 % 66,7 % Lønn og sosiale kostnader Kjøp varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Grafen viser hvordan de ulike utgiftene fordeler seg etter totale driftsutgifter. Kjøp av varer og tjenester er både til egen tjenesteproduksjon samt slik som erstatter egen tjenesteproduksjon, som f.eks tilskudd til private barnehager og kjøp av institusjonstjenester barnevernet. Størsteparten av kommunens utgifter er lønns- og pensjonsutgifter på 66,7% (66,2% i 2014). Avskrivingenes andel er økt mens overføringers andel er redusert. (Fordelte utgifter -0,8 % er holdt utenom) 17

Hovedresultater på fokusområdene 9,0 7,0 5,0 3,0 1,0 3,3 Rente- og avdragsutgifter netto, i % av driftsinntektene 6,1 5,8 2,0 6,3 2,7 2,3 3,0 2,9 3,0 3,4 7,3 2,4 4,1 1,3 0,7 0,7 0,8 1,1 3,3 3,3 3,3 3,3 3,5 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 2015 Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe 13 13 13 13 13 Netto Avdrag i % av brutto driftsinntekter Måltall/forventning Netto Finans (renter) i % av driftsinntekter Grafen beskriver hvor stor del av driftsinntektene som går med til å dekke rente- og avdragsutgifter, korrigert for renteinntekter, utbytte og eieruttak (netto tap/gevinst på finansielle instrumenter er holdt utenom). Resultatet ble 6,5% (7,3% forventet i opprinnelig budsjett). I de to siste årene har Harstad betalt større andel i avdrag enn gruppe 13, mens vi tidligere år har hatt lavere andel. Harstad betaler kun minimumsavdrag. Det er her verdt å påpeke at kommunen har en langsiktig gjeld som er betydelig høyere enn gruppe 13 (se under kommentarer til balansen). Når det gjelder renteutgifter har kommunen en nettoutgift på 2,4 % (ca 45 mill. kroner), mens gruppe 13 har en nettoutgift på 1,1% av driftsinntektene. Dette indikerer at kommunene i gruppe 13 både har mindre renteutgifter som følge av betydelig mindre langsiktig gjeld, men også at de sannsynligvis mottar andelsmessig mer i renteinntekter, utbytte eller eieruttak enn Harstad kommune gjør. Størrelsen på utbyttet fra Hålogaland Kraft AS vil påvirke Harstad kommunes netto renteutgift i tillegg til rentenivået. 18

I mill kroner Hovedresultater på fokusområdene Kommunens økonomiske utvikling og situasjon Realvekst i driftsutgifter og driftsinntekter 260 210 160 110 60 10-40 140,5 151,8 111,6 83,8 26,6 81,8 65,0 50,8 33,5-8,0 2011 2012 2013 2014 2015 Driftsutgifter Driftsinntekter Sum driftsutgifter og driftsinntekter er utgangspunktet for beregningen, korrigert for avskrivninger, justert med konsumprisindeksen. Kommunen har hatt en realvekst i inntekter på 26,6 millioner kroner, mens realveksten i utgifter er på -8 millioner kroner. I motsetning til i 2014 så har realveksten i inntektene i 2015 vært større enn realveksten i utgiftene. En årsak til lav realvekst på driftsinntektene er at den delen av samhandlingsreformen som omhandlet medfinansiering er tatt bort fra 2015 og dette utgjorde ca 28 mill kroner. Samme reduksjon er i driftsutgiftene som dermed har hatt en negativ realvekst fra 2014 til 2015. Skatt/rammetilskudd har stått for det vesentligste av økningen i inntektene. 19

Hovedresultater på fokusområdene Pensjon Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Harstad kommunale pensjonskasse (HKP), Kommunal Landpensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Kommunens pensjonspremie er direkte påvirket av de priser våre pensjonsleverandører krever. Den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden er direkte avhengig av de økonomiske forutsetninger som er bestemt av sentrale myndigheter. Forutsetningene er blant annet dødelighet, uførhet, lønnsvekst, avkasting og diskonteringsrente. Den betalte pensjonspremie blir utgiftsført, men det skal i tillegg beregnes en korreksjonspost til utgiftsføringen (premieavvik). Premieavviket er forskjellen mellom den betalte pensjonspremie og en aktuarielt beregnet pensjonskostnad. Vanligvis er den betalte pensjonspremien større enn den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden, og det medfører at årets utgift blir redusert og amortisert til kommende år. Unntaksvis er det omvendt, slik som i 2014. Pensjonsregnskapet er gjort opp i henhold til de forutsetninger som er bekjentgjort av Kommunal- og regionaldepartementet og en generell konsensus blant pensjonsleverandørene. Premieavviket Totalt betalt premie inklusiv administrasjon og bruk av premiefond ble i 2015 vel 146 mill kroner (167 i 2014), som er en nedgang på 12,3 % fra 2014. Bruk av premiefond utgjorde 10,7 mill av dette i 2015 (27,5 mill i 2014). Aktuarielt beregnet netto pensjonskostnad eksl. administrasjon ble redusert fra 135 mill. kroner i 2014 til 110 mill. kroner i 2015. I 2015 gir dette et positivt premieavvik på 18 mill. (inkl. arb.g.avg) for alle ordninger. Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arb.g.avg) på 143,2 mill. som skal utgiftsføres over til sammen 10 år og vil bl.a. de neste 6 år gi en årlig utgift på ca. 18,8 mill. kroner. Det er to vesentlige elementer i aktuarberegningene; avkastning og utviklingen i lønn og G. Lav avkastning kombinert med høy lønns- og prisutvikling medfører høyere pensjonspremie. Fortsatt er lønns- og G-veksten høyere og avkastningen noe lavere enn det som er forutsatt i KRD sine beregninger. Det bidrar i utgangspunktet til et høyt positivt premieavvik. Prognosene for premieavvik i økonomiplanperioden tilsier imidlertid høye positive premieavvik. Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift årene 2011-2015 (ekskl. PPD). År Premieavvik inkl Arbeidsgiveravgift (- er negativt) Årlig Amortisering over 15 (10) (7) år Utgiftsføres i perioden Akkumulert årlig utgift 2011* 30 930 251 3 093 025 2012-2021 7 196 431 2011 2012** 33 896 171 3 389 617 2013-2022 10 289 457 2012 2013** 29 553 423 2 955 342 2014-2023 13 679 074 2013 2014*** - 2 951 513-421 645 2015-2021 16 634 416 2014 2015*** 17 963 592 2 566 227 2016-2022 16 212 771 2015 18 778 999 2016 Sum akkumulert premieavvik (langsiktig gjeld) per 31.12.15 143 227 707 * Amortiseres over 15 år ** Amortiseres over 10 år *** Amortiseres over 7 år År 20

Hovedresultater på fokusområdene Forklaring avvik regnskap/budsjett på hovedområder (tall i 1 000) Regnskap Rev. Budsjett Avvik Kommentar Fellesutgift/-inntekt Skatt, rammetilskudd og refusjoner Momskompensasjon -33 194-28 696 4 498 Merinntekt Skatteinntekt -581 497-575 725 5 772 Merinntekt Rammetilskudd -647 791-641 972 5 819 Merinntekt Eiendomsskatt -69 172-69 300-128 Andre statlige overføringer (rentekompensasjon m.m) -8 180-7 818 362 Øvrige budsjettposter 82-64 -146 Finansielle poster Netto rentekostnader (ordinær) 48 085 53 670 5 585 Mindreutgift Avdrag 77 882 77 500-382 Andre finansielle poster 1 160 159 Pensjon SUM pensjonsområdet -28 780-25 300 3 480 "Merinntekt" Diverse felles-fond/inntekt/utgift Overføring til fylkeskommunen - veiprosjekter 11 393 11 385-8 Avsetning til disposisjonsfond 4 434 3 734-700 Avskrivinger 89 676 88 000-1 676 Motpost avskrivinger -89 676-88 000 1 676 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -9 257-9 257 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 27 805 0-27 805 "Merutgift" Øvrige felles-utg/innt (inkl. motpost avskrivinger) -7 547 13 353 20 900 Merinntekt Sum fellesområdet -1 215 736-1 198 331 17 405 "Merinntekt" Tjenesteområder Barnehage* 148 388 147 615-773 Merutgift Grunnskole** 269 299 268 585-714 Merutgift Helse- og omsorgstjenester*** 486 531 465 417-21 114 Merutgift Tekniske tjenester eksklusiv selvkost 96 006 98 908 2 902 Mindreutgift Administrative tjenester**** 127 610 129 692 2 082 Mindreutgift NAV og BUT 70 842 70 500-342 Merutgift Kulturenheter 17 060 17 613 553 Mindreutgift Interkommunalt samarbeid 0 0 0 Sum enheter 1 215 736 1 198 331-17 405 * Barnehage inkluderer også ansvar 0480 Fag barnehage **Grunnskole inkluderer også Voksenopplæringa samt ansvar 0481 Fag skole ***Helse og omsorgstjenester inkluderer også helse- og omsorgsrelaterte ansvar ****Administrative tjenester er eksklusiv Fagansvar Barnehager har merforbruk på enkelte enheter. Grunnskolen har merforbruk på enkelte enheter. Helse og omsorgstjenester har merforbruk på omsorgsenhetene og dette er i hovedsak netto lønnsutgifter. Tekniske tjenester har mindreforbruk særlig på renhold og fellesutgifter bygg. På NAV og BUT er det merutgifter økonomisk sosialhjelp, og mindreforbruk avlastning og barnevernstiltak. På Kultur er det mindreforbruk på enhetene På administrative enheter er det mindreforbruk på enhetene. 21

4 579 5 384 3 684 3 682 2 112 2 225 1 905 1 934 1 097 1 939 2 127 898 956 343 753 491 504 426 496 128 96 4 406 3 541 1 921 1 696 2 076 713 762 486 538 101 6 671 7 050 7 790 12 072 12 191 11 975 19 234 20 018 17 029 Hovedresultater på fokusområdene Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner 22 000 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Harstad 2014 Harstad 2015 Gruppe 13 2014 Gruppe 13 2015 Harstad kommune bruker desidert mest av netto driftsutgifter til sektorene Helse- og omsorg samt Grunnskolen. I helse- og omsorgssektoren bruker Harstad betydelig mer enn gruppe 13 selv om Harstad har en lavere arbeidsgiveravgift. Andre områder hvor Harstad kommune bruker mer enn gruppe 13 er, barnevern, kommunal eiendomsdrift, kultur samt brann og ulykkesvern. 22

Hovedresultater på fokusområdene Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt Viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og hvordan disse er finansiert. Regnskap Regnskap Budsjett Avvik %-vis Endring 14-15 i % 2014 2015 2015 regnsk/bud Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 21,6 39,7 27,3 12,4 83,8 % Andre salgsinntekter - - - - 0,0 % Overføringer med krav til motytelse 22,0 20,6 28,7-8,1-6,4 % Kompensasjon for merverdiavgift 37,9 21,4 17,3 4,1-43,5 % Statlige overføringer 66,0-3,8-3,8 0,0 % Andre overføringer 6,0 - - - 0,0 % Renteinntekter og utbytte - 0,1-0,1 Sum inntekter 153,4 81,8 77,1 4,7-46,7 % Utgifter Lønnsutgifter 1,6 0,6-0,6-62,5 % Sosiale utgifter 0,3 0,1-0,1-66,7 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 219,3 181,5 237,0-55,5-17,2 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,4 1,5-1,5 275,0 % Overføringer 57,3 24,8-24,8-56,7 % Renteutgifter og omkostninger - - - - 0,0 % Fordelte utgifter - - - - 0,0 % Sum utgifter 279,0 208,6 237,0-28,4-25,2 % Finanstransaksjoner Avdrag på lån 7,0 4,6 4,6 - -34,3 % Utlån 9,6 12,3 15,0-2,7 28,1 % Kjøp av aksjer og andeler 0,7 0,7 0,7-0,0 % Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr - - - - 0,0 % Avsatt til ubundne investeringsfond 20,1 25,3 25,3-25,9 % Avsatt til bundne fond 1,4 2,6-2,6 85,7 % Avsatt til likviditetsreserve - - - - 0,0 % Sum finansieringstransaksjoner 38,8 45,5 45,6-0,1 17,3 % Finansieringsbehov 164,3 172,2 205,6-33,4 4,8 % Dekket slik: Bruk av lån 153,8 163,2 198,5-35,3 6,1 % Salg av aksjer og andeler 0,5 - - - 0,0 % Mottatte avdrag på utlån 7,1 6,3 4,8 1,5-11,3 % Overføringer fra driftsbudsjettet - - 0,5-0,5 0,0 % Bruk av tidligere års udisponert - - - - 0,0 % Bruk av disposisjonsfond - - - - 0,0 % Bruk av bundne driftsfond (fond tom 2011) 1,3 1,7 1,6 0,1 30,8 % Bruk av ubundne investeringsfond - - - - 0,0 % Bruk av bundne investeringsfond 1,7 1,1 0,2 0,9-35,3 % Bruk av likviditetsreserve - - - - 0,0 % Sum finansiering 164,3 172,2 205,6-33,4 4,8 % Udekket/udisponert 0 0 0 0 0,0 % Kommunestyret har vedtatt et netto budsjett per tjenesteområde også når det gjelder investeringene. Vurderingen av investeringene innenfor det enkelte tjenesteområdet vurderes opp mot dette vedtatte budsjett samt at hvert enkelt investeringsprosjekt vurderes opp mot vedtatt ramme og årsbudsjett. I hovedsak skyldes avvik mellom budsjett og regnskap at fremdriften i enkelte investeringsprosjekt ikke har vært slik som forventet og at dette er konstattert etter at justering av årsbudsjettet var mulig. 23

Hovedresultater på fokusområdene Finansiering av investeringene 120 100 80 60 40 20 0-20 Finansieringskilde for investeringene i % 2,7 3,6 7,8 3,2 10,6 8,7 13,9 39,2 7 11,2 14,5 9,1 54,8 22,6 50,3 23,2 22,2 31,2 37,3 94,9 78,4 72,8 66,6 52,2 59,4 63,1 62,2 57,2 41,2-8,1-1,6-5,4-7 -12 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 2015 Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Diverse intern finansiering, inklusive udekket i investeringsregnskapet Overføring fra driftsregnskapet Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v Bruk av lån (netto) Årsaken til at div. intern finansiering er negativ er avsetninger til ubundet investeringsfond. 2013 var spesielt med at innskudd i Harstad Kommunale Pensjonskasse (HKP) er en investeringsutgift, og denne er finansiert med salgsinntekt. Normalt skulle derfor lånefinansieringsgraden økt igjen i 2014. Fom 2014 skal imidlertid momskompensasjonen vedrørende investeringer føres i investeringsregnskapet og skal inngå som egenkapital på investeringene. Tidligere år har bare deler av kompensasjonen blitt overført investeringsregnskapet, og da blitt avsatt på ubundet investeringsfond i stedet for å bli brukt som egenkapital. Dermed er det fra 2014 bare netto investeringsutgift som må finansieres i motsetning til tidligere år, og dette gjør at lånefinansieringsgraden vil være lavere enn tidligere. Et annet forhold som er spesielt i Harstad er at det i 2014 er inntektsført investeringstilskudd vedrørende Bergsodden sykehjem som gjør at lånefinansieringen blir lavere enn normalt. Uten denne ville lånefinansieringsgraden vært rundt 70%. Når gruppe 13 har en stabil lånefinansieringsgrad så kan det indikere at de også tidligere år har benyttet momskompensasjonen som egenkapital til investeringene. At Harstad kommune i mange år har hatt høyere lånefinansieringsgrad enn gruppe 13 vises i balansen med at kommunen har høyere langsiktig gjeld en gruppe 13 (se analyse av balansen). 24

Hovedresultater på fokusområdene Oversikt over enkelte prosjekt i investeringsregnskapet Opplysningene i årsrapporten vedrørende investeringsprosjektene er utarbeidet i tråd med veilederen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet som er utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet, gjeldende fra regnskapsår 2011. Oversikten nedenfor viser alle investeringsprosjektene med en investeringsramme på minimum 20 mill. kroner, og viser utgiftsrammen (art 3000:3504) Inv.n (tall i hele 1000) 2015 Regnsk 2015 Rev budsj Avvik i 2015 Tom 2015 Regnsk Tom 2018 Ramme Gjenstående ramme 140171 Nye Harstad skole 17 844 13 466-4 378 19 378 322 000 302 622 * 140148 Ren Harstad Havn 5 0-5 164 161 162 000 *0 140107 Helsehuset/lokalmedisinsk senter 395 578 183 417 67 004 66 587 140153 Utsikten barnehage 36 828 40 161 3 333 53 167 55 500 2 333 * 140140 Barnehage i Gullhaugen 32 0-32 48 215 47 700 *0 Vann: Fornying Skaret - Seljestadveien 153063 (tidl.hans Egedesgt.) 430 1 826 1 396 604 7 000 6 396 154063 Avløp: Fornying Skaret - Seljestadveien (tidl.hans Egedesgt.) 613 2 439 1 826 874 29 840 28 966 153033 Vann: Fornying St.Olavsgt.sør (VP) 13 824 19 218 5 394 24 656 29 600 4 944 151042 VP St. Olavsgt. - Fortau 12 065 14 437 2 372 21 277 25 650 4 373 154052 Avløp: Oppgradering Bergsodden RA -63 734 797 24 583 25 380 797 154091 Avløp: Avløpsrensing sør, ledning 105 500 395 105 22 000 21 895 154092 Avløp: Avløpsrensing sør, prosess og PS 65 500 435 65 23 500 23 435 154042 Avløp: Fornying St. Olavsgt.(VP) 11 607 12 360 753 22 263 22 500 237 * Er avsluttet i 2015 140171 Nye Harstad skole Bygging av ny Harstad barneskole er lagt ut på anbud. Byggestart høsten 2016. Forventet å tas i bruk til skolestart 2018. 140107 Helsehuset/lokalmedisinsk senter: Planlegging pågår. Det drøftes etablering i tilknytning til UNN Harstad sykehus. Funksjonsprogram/økonomi og forutsetninger for bygging ved UNN planlegges fremlagt for politisk behandling til høsten. Ferdigstillelse i 2019. 140153 Utsikten barnehage Tatt i bruk i 2015. 153063/154063 Vann/Avløp: Fornying Skaret - Seljestadveien (tidl.hans Egedesgt.): Dette er fornying av kommunens vann og avløpsnett i deler av Trillingen, Skarveien, Hans Egedes gate og Rollnesveien, totalt 1299 meter. Gjennom arbeidene separeres spillvann fra overvann, og dette bidrar til å redusere tap av forurensing til indre havn. 153033 Vann:Forsyning St.Olavsgt Sør: Det foretas utskifting av VA-ledninger i St. Olavs gate fra Harstadbotn til kryss med Skarvegen. Tiltaket ble startet i januar 2014 og ble ferdigstilt høsten 2015. Noen mindre terrengarbeider ferdigstilles sommeren 2016. 151042 VP St. Olavsgt. - Fortau: Prosjektet med opparbeidelse av fortau langs St. Olavs gate på strekningen fra Skarvegen til Landsåsvegen er gjennomført i tråd med vedtatt reguleringsplan. Det gjenstår noen avsluttende terrengarbeider langs traseen og behandling av overskjønn i lagmannsretten for utmåling av erstatninger for noen av de berørte eiendommene. Prosjektet blir endelig ferdigstilt sommeren 2016. 154052 Avløp: Oppgradering Bergsodden RA: Avløpsrenseanlegget på Bergsodden er ferdigstilt, men det gjenstår tiltak for å 25

Hovedresultater på fokusområdene optimalisere prosessanlegget slik at rensekravet tilfredsstilles. Det er primært påslipp av spylevann fra vannbehandlingsanlegget i Sørlia og påslipp fra meieriet, som skaper utfordringer for driften av dette renseanlegget. Det meste av 2016 forventes å medgå før stabil drift innenfor primærrensekravet oppnås. 154091/154092 Avløp: Avløpsrensing sør, ledning, prosess og PS: Det pågår arbeid med et forprosjekt for et tiltak som skal sanere 4 eksisterende avløpsrenseanlegg på Stangnes Syd, Medkila, Holtet og Ruggevik. På grunn av arealknapphet er det ikke mulig å oppgradere disse anleggene lokalt. Fristen for en oppgradering for å klare primærrensekravet som er 31.12.20. Løsningen som er valgt er å etablere et nytt avløpsrenseanlegg i et industribygg på Stangnes Syd, som kommunen har kjøpt, og transport av avløpsvann fra de de 4 fire lokalitetene via sjøledninger og vha. pumpestasjoner. 154042 Avløp: Fornying St. Olavsgt.(VP): 154042 Avløp: Fornying St. Olavsgt.(VP): Det foretas utskifting av VA-ledninger i St. Olavs gate fra Harstadbotn til kryss med Skarvegen. Tiltaket ble startet i januar 2014 og ble ferdigstilt høsten 2015. Noen mindre terrengarbeider ferdigstilles sommeren 2016. 26

Hovedresultater på fokusområdene Balansen Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr 31. desember. Utviklingen i balansen over tid er interessant for å kunne bedømme kommunens likvide stilling, og det gis derfor en oversikt over utviklingen de siste fire årene. Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Endr. 14-15 i mill kr Endr. 14-15 i % EIENDELER Anleggsmidler 4 193,4 4 764,6 5 121,1 5 449,8 328,7 6,4 % Herav: Faste eiendommer og anlegg 2 340,6 2 628,3 2 771,6 2 901,9-0,0 % Utstyr, maskiner og transportmidler 66,7 64,7 106,8 102,0-0,0 % Utlån 124,3 123,7 126,2 132,2 6,0 4,8 % Konserninterne langsiktige fordringer - - - - - 0,0 % Aksjer og andeler 18,7 177,8 178,0 178,7 0,7 0,4 % Pensjonsmidler 1 643,0 1 770,0 1 938,5 2 135,0 196,5 10,1 % Omløpsmidler 469,8 448,7 629,1 650,1 21,0 3,3 % Herav: Kortsiktige fordringer 112,9 110,1 136,0 153,6 17,6 12,9 % Konserninterne kortsiktige fordringer - - - - - 0,0 % Premieavvik 145,7 161,5 141,8 143,7 1,9 1,3 % Aksjer og andeler - - - - - 0,0 % Sertifikater - - - - - 0,0 % Obligasjoner - - - - - 0,0 % Kasse, postgiro, bankinnskudd 211,2 177,2 351,4 352,9 1,5 0,4 % SUM EIENDELER 4 663,2 5 213,3 5 750,2 6 100,0 349,8 6,1 % EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 260,6 371,5 335,6 763,3 427,7 127,4 % Herav: Disposisjonsfond 1,8 1,3 12,0 16,4 4,4 36,7 % Bundne driftsfond 49,1 25,9 20,0 26,9 6,9 34,5 % Ubundne investeringsfond 31,3 57,6 77,7 103,0 25,3 32,6 % Bundne investeringsfond 4,9 4,1 3,8 5,2 1,4 36,8 % Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK -2,3-2,3-2,3-2,3-0,0 % Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK - - - - - 0,0 % Invest Regnskapsmessig mindreforbruk 2,3 0,7 9,3 27,8 18,5 198,9 % Regnskapsmessig merforbruk -38,1 - - - - 0,0 % Udisponert i inv.regnskap - - - - - 0,0 % Udekket i inv.regnskap - - - - - 0,0 % Likviditetsreserve - - - - - 0,0 % Kapitalkonto 211,7 284,2 215,1 586,2 371,1 172,5 % Langsiktig gjeld 4 178,4 4 569,2 5 128,1 5 059,5-68,6-1,3 % Herav: Pensjonsforpliktelser 2 156,7 2 359,3 2 690,7 2 605,8-84,9-3,2 % Ihendehaverobligasjonslån - - - - - 0,0 % Sertifikatlån - - - - - 0,0 % Andre lån 2 021,8 2 209,9 2 437,4 2 453,7 16,3 0,7 % Konsernintern langsiktig gjeld - - - - - 0,0 % Kortsiktig gjeld 224,2 272,5 286,5 277,1-9,4-3,3 % Herav: Kassekredittlån - - - - - 0,0 % Annen kortsiktig gjeld - 203,1 286,5 277,1-9,4-3,3 % Konsernintern kortsiktig gjeld 49,7 - - - - 0,0 % Premieavvik - - - - - 0,0 % SUM EGENKAPITAL OG GJELD 4 663,2 5 213,3 5 750,2 6 100,0 349,8 6,1 % MEMORIAKONTI Memoriakonto 206,7 93,2 233,1 201,9-31,2-13,4 % Herav: - - - 0,0 % Ubrukte lånemidler 196,7 88,8 222,1 195,9-26,2-11,8 % Ubrukte konserninterne lånemidler - - - - - 0,0 % Andre memoriakonti 9,9 4,4 11,0 6,0-5,0-45,5 % Motkonto til memoriakontiene -206,7-93,2-233,1-201,9 31,2-13,4 % 27

Hovedresultater på fokusområdene Eiendeler Verdien på anleggsmidlene har økt med 329 millioner kroner. Av dette skriver 130 millioner kroner seg fra økning i verdi på fast eiendom og utstyr, maskiner og transportmidler noe som betyr at kommunen har investert vesentlig mer enn det avskrivningene har vært på. Økningen i pensjonsmidler er på 196,5 mill. Pensjonsmidlene som er aktuarberegnet, består av pensjonsmidler pr 1.1.2015 korrigert for årets pensjonspremie, forventet avkastning, pensjonsutbetalingene samt estimatavvik. Omløpsmidlene er økt med 21 mill. kroner som i hovedsak består av økning i kortsiktige fordringer. Sum endring anleggsmidler og omløpsmidler gir en total økning av eiendeler med 350 millioner kroner. Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er økt med 430 mill. kroner. Hovedårsakene til dette er økning av kapitalkontoen med 371 millioner. Endringen i kapitalkontoen gjenspeiler bl.a. endringer i anleggsmidler, gjeld, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse. Økning av avsetning til fond og regnskapsmessig mindreforbruk utgjør resten av økningen i egenkapitalen. Den langsiktige gjelden er redusert med 69 millioner kroner. Dette er reduksjon av pensjonsforpliktelser med 85 mill kroner og økning i kommunens låneportefølje med 16 mill kroner. Sum endring egenkapital og gjeld gir en økning på 350 millioner kroner. 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 90,0 80,0 Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene 131,9 130,1 116,0 117,7 121,6 100,1 97,7 99,4 103,6 105,4 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 2015 Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Kommunens langsiktige gjeld i prosent av driftsinntektene har stabilisert seg i 2015, men er betydelig høyere enn gjennomsnittet i Gruppe 13. Se for øvrig under kommentarer netto lånegjeld pr. innbygger. I planperioden er det vedtatt investeringer som vil medføre økning av den langsiktige gjelden i prosent av driftsinntektene. 28

Hovedresultater på fokusområdene Netto lånegjeld i 1000 kroner per innbygger 100 80 60 40 20 0 78 67 70 86 110 106 97 84 87 87 75 79 80 63 68 48 51 54 57 60 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 2015 Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Netto lånegjeld eks.pensj.forpliktelse Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Pensjonsforpliktelse Gruppe 13 Kommunens netto lånegjeld pr. innbygger eksklusiv pensjonsforpliktelse er kr 26 316 (29 748 i 2014) høyere enn gjennomsnittet for gruppe 13. Det betyr at Harstad kommune har ca. 650 millioner kroner mer i lånegjeld enn vi ville hatt hvis vi lå på gjennomsnittet i gruppe 13. Dette betyr at den økonomiske handlefriheten til kommunen er redusert som følge av at en større andel av rammen i Harstad kommune vil gå med til å dekke renter og avdrag enn kommunene i gruppe 13 (se for øvrig kommentar under driftsregnskapet vedrørende rente og avdrag). Ved 40 års avdragstid utgjør dette ca 16 mill. kroner i merutgifter til avdrag i året (i tillegg til renteutgiftene). Harstad kommunes lånegjeld pr. 31.12.2015 er på ca 2,45 milliarder kroner (ekskl. pensjonsforpliktelse), noe som er en økning på 16 millioner fra 2014. En gjennomsnittlig renteøkning på 1 % vil isolert medføre 24,5 mill. i årlige økte netto renteutgifter. Den rentesensitive andelen av gjelden vil måtte bære ca 14 mill av dette. Pensjonsforpliktelsen er nåverdien av kommunens forventede utbetalinger av pensjoner og det er tatt hensyn til lønnsutvikling, pensjonsreguleringer, uførhet, dødelighet og det faktum at noen ansatte vil fratre sine stillinger. I nåverdiberegningen er den bestemte diskonteringssats svært avgjørende for pensjonsforpliktelsens størrelse. Pensjonsforpliktelsen pr. innbygger er kr 25 923 (30 518 i 2014) høyere enn gjennomsnittet for gruppe 13, noe som betyr at kommunen har ca. 640 millioner kroner mer i pensjonsforpliktelse enn vi ville hatt hvis vi lå på gjennomsnittet i gruppe 13. Hovedårsaken til dette er at Harstad kommune har flere ansatte per innbygger i helse og omsorg og skoler enn gjennomsnittet i gruppe 13. Pensjonsforpliktelsen er pr 31.12.2014 bokført til 2 606 millioner kroner, noe som tilsvarer en reduksjon på 80 millioner kroner fra 2014. 29

Hovedresultater på fokusområdene Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapital ekskl. premieavvik i % av driftsinntektene 29,0 19,0 9,0-1,0 5,7 1,8 12,5 12,8 19,4 17,7 17,1 16,8 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 2015 Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 Gruppe 13 18,6 Gruppe 13 Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen for Harstad kommune sett i forhold til driftsinntektene har i hele perioden vært betydelig lavere enn gruppe 13. Ubrukte lånemidler (opptatt lån som ikke er brukt) utgjør 10,4 % av driftsinntektene. Store investeringer og låneopptak tidlig i året er faktorer som gjør at likvidideten er tilfredsstillende. Uten disse ville kommunen hatt en vanskelig likvid situasjon bl.a på grunn av akkumulert pensjonspremie som er betalt men ennå ikke regnskapsført. Likviditetsgraden er et annet interessant nøkkeltall som gir uttrykk for forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse, bank) og den kortsiktige gjelden, og viser i hvor stor grad kommunen er i stand til å innfri den kortsiktige gjelden. Dersom de mest likvide midlene er lik kortsiktig gjeld er likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør være større enn 1 for å sikre seg en forsvarlig drift. Likviditetsgraden er for 2015 på 1,27 og det kan tilsynelatende derfor se ut som om den likvide situasjonen de to siste årene er bedret. 2013 2014 2015 Kasse, bank og post 177,20 351,40 352,90 Kortsiktig gjeld 272,50 286,50 277,10 Likviditetsgrad 0,65 1,23 1,27 Bankinnskuddene består bl.a. av ubrukte lånemidler til investeringene. Hvis vi korrigerer for disse så ville likviditetsgraden i 2015 vært bare 0,57. 30

Hovedresultater på fokusområdene Finans- og gjeldsforvaltning Harstad kommunes finansreglement ble vedtatt i kommunestyret i sak 130/2010 i desember 2010. I dette reglementet er det lagt retningslinjer for finansforvaltningen, bla forvaltningen av kommunens likvide midler, forvaltning av kommunens låneportefølje, valutasikring og derivater. Det er videre sagt noe om fullmakter, rapportering og kontroll samt håndtering av finansiell risiko. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 31/12-2015 (ev. gj.sn. 2015) 31/12-2014 (ev. gj.sn. 2014) Endring Aktiva (brukskonto) plassert i hovedbank (mill 353 351 2 kroner) Aktiva plassert i hovedbank (% av sum midler til 100% 100% 0 driftsformål) Aktiva plassert i annen bank (mill kroner) 0 0 0 Aktiva plassert i obligasjoner o.l (mill kroner) 0 0 0 Egne rentebetingelser 2,74% 3,15% -0,41% Benchmark ST1X (gj.sn) 0,83% 1,30% -0,47% I hht finansreglementet skal plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål vektes mot en referanseindeks; ST1X. Som tabellen viser så har kommunen hatt vesentlig bedre avkastning enn referanseindeksen. I 2015 var kommunens overskuddslikviditet plassert på konto i kommunens hovedbank. Bakgrunnen er at gjeldende rentevilkår på innskudd i bankavtalen er gode og ligger over markedsrenten. Dette er i samsvar med de prosedyrer som er fulgt de siste årene. Rådmannen har ikke konstatert avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler (i mill kroner) 31/12-2015 (ev. 31/12-2014 (ev. Endring gj.sn. 2015) gj.sn. 2014) Opptak av nye lån (inkl. avtaler 137 275-137 om finansiell leasing) i året Konvertering eldre lån i året 0 0 0 Gjorte FRA er og SWAP 499 499 0 kontrakter per 31/12 Netto utgift FRA er og SWAP 16,7 15,5 1,2 kontrakter Gjenstående løpetid for passiva 19 19 0 (gj.sn) Gjennomsnittlig rentebinding 1,9 2,0-0,1 (år) Egne rentebetingelser (gj.snitt) 2,02 2,39-0,37 Benchmark ST4X (gj.sn) 0,83 1,64-0,81 Benchmark Kalkylerente VAR 1,99 2,68-0,69 (gj.sn) 5-årig SWAP + 0,5% Benchmark ST4X (gj.sn) + 1,5% 2,33 3,14-0,81 (rente av lån til HLK) Sammensetning og verdi av låneporteføljen samlet og fordelt på de ulike typer passiva Kassekreditt 0 0 0 Annen kortsiktig gjeld 277 287-10 Leasing 144 196-52 Lån til videreformidling 71 75-4 Pensjonsforpliktelser (brutto) 2 544 2 622-85 Pensjonsmidler (brutto) 2 108 1 917 191 Ihendehaverobligasjonslån 0 0 0 Sertifikatlån 0 0 0 Andre ordinære lån til investeringer 2 383 2 362 21 I hht finansreglementet skal låneporteføljen vektes mot en referanseindeks: ST4X. Det er ikke realistisk å forvente samme gjennomsnittlige rentesats som benchmarken 31

Hovedresultater på fokusområdene fordi det ville medføre at alle lån måtte være i flytende rente. Dette ville medføre store svingninger i renteutgiftene ved renteendringer og ikke i tråd med det vedtatte finansreglementet. Harstad kommune har meget høy langsiktig gjeld. Selv med historisk lave renter og med betaling av bare minimumsavdrag så brukte Harstad kommune hele 6,5% av driftsinntektene til netto rente- og avdragsutgifter. Tilsvarende tall for gruppe 13 er 4,5%. Harstad kommune har en langsiktig gjeld som er 130,1% av brutto driftsinntekter. Dette er vesentlig mer enn gruppe 13 som har 105,4%. Større gjeldsforpliktelse en kommune har, mer sårbar er kommunen ved en renteøkning. Dette er et viktig moment når det skal vurderes hvor stor del av den langsiktige gjelden som skal være bundet ved fast rente. Andre momenter som er viktige er hvor stor andel av renten som er sensitiv for renteendringer som hvor mye midler som er avsatt på disposisjonsfond. De totale renteutgifter (inkl påløpte ikke betalte renter og SWAP er) i 2015 gir en gjennomsnittsrente på 2,02%. Rentebytteavtalene hadde en netto utgift på 16,7 mill i 2015 mot 15,5 mill i 2014. Dette er en kostnad ved å ha en viss andel av lånene knyttet til fast rente (ihht finansreglementet). I et økende rentemarked vil en ofte få en gevinst ved fast rente, mens et fallende rentemarked ofte vil gi en kostnad ved fast rente. Renteswappene i fast rente sikrer en viss stabilitet i forhold til rentesvingninger. I hht finansreglementet skal gjeldsporteføljen ha en fastrenteandel (lån med rentebinding 1 år frem i tid og over) på minimum 30% og maksimum 70%. Den faste andelen er i slutten av 2015 falt like under 30%. Tiltak er derfor iverksatt ved at vedtatt låneopptak i 2016 i januar er gjort med rentebinding slik at andelen av gjeldsporteføljen med rentebinding mer enn 1 år frem i tid nå er over minimum på 30% ihht reglementet. I hht finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld til enhver tid være mellom 1 og 5 år. Lån kategoriseres ofte i følgende kategorier: Kortsiktige lån 0-1 års rentebinding Mellomlange lån 1-4 års rentebinding Lange lån fra 4 års rentebinding Lånene kan tas opp med fast eller flytende rente evt. sikres ved renteinstrumenter. De fleste lån er med flytende rente knyttet til NIBOR og andelen rentebinding sikres ved rentebytteavtaler. Total låneportefølje pr 31.12.2015 (eks Husbankens startlån) var 2,38 milliarder kroner mot vel 2,36 milliarder kroner i 2014. Den gjennomsnittlig gjenværende rentebindingen er ca 1,9 år. Fordelingen mht rentebinding er som følger per 31/12: Andel av låneportefølje Rentebinding 2014 2015 73% 71% 0 1 år 4% 6% 1 4 år 23% 23% 4 10 år 32

Hovedresultater på fokusområdene 4.2. Organisasjon/personell Rådmannens strategi for fokusområdet organisasjon/personell tar utgangspunkt i virksomhetsplanens vedtatte resultatmål. Strategien omfatter strategisk personalledelse, personalforvaltning og administrasjon knyttet til rekruttering, utvikling og forvaltning av virksomhetens menneskelige ressurser (HRM). Prioriterte oppgaver i 2015 har vært: Løpende arbeid med verdihåndboken som skal prege hvordan vi fremstår som ansatt og tjenesteyter Videreutvikle og forsterke kapasitet til prosessforbedring og utvikling (Læringslean fase 2) Målrettede og spissede kurs for ledere rettet mot handlingsrom, tydelighet og kommunikasjon Være i forkant og forberedt på interne endringsprosesser og bidra aktivt i arbeidet med å utvikle organisasjon Harstad kommune Utvikle en arbeidsgiverstrategi som konkretiserer arbeidsgiverpolitikkens målsetninger med definerte tiltak og tydelig oppfølgingsansvar Papirløs administrasjon og forvaltning av ansatte I tillegg kommer driftsoppgaver som omfatter: HMS arbeid og vernetjeneste Forbedring og utvikling av retningslinjer/prosedyrer Gode kurstilbud innen HRM Generell lederstøtte og rådgivning Koordinering av arbeid med nedbemanning/overtallighet Lønnsforhandlinger mellomoppgjør Resultatmål: God ledelse Sist gjennomførte medarbeiderundersøkelse var i 2014. Lederlæringsprogrammet for alle enhetsledere og avdelingsledere ble gjennomført iht plan. Dette understøttes av kurs i kursportalen, rådgivning og ekstern bistand fra bedriftshelsetjenesten. Hovedfokus har vært rettet mot avdelingsledernivået og overgang til læringslean fase 2. Prosjektdelen er gjennomført med godt resultat og ihht budsjett. Fase 2 videreføres i linja med mål om å etablere en kultur for kontinuerlig forbedring. Dette er et strategisk valg spesielt rettet mot mellomledernivået. Dette utfordrer etablert praksis, endrer lederrollen og forsterker samspillet med ansatte. Vi ser at dette gir resultat, men krever trening og veiledning. Overordnet arbeid med kompetanseplaner er utsatt til 2016. På enhets- og avdelingsnivå er det rutine for å vurdere kompetansebehov ved turnover i stillinger og endring i tjenestetilbudene. Dette basert på registrert cv og medarbeidersamtaler. Fra desember 2015 er i hovedsak administrasjon og forvaltning av ansatte lagt over fra papir til selvadministrerte systemmoduler. Dette krever betydelig oppfølging og opplæring første halvår 2016. For 2015 er det spesielt lagt vekt på 2 forhold: Prosjekt Læringslean fase 2 og kontinuerlig forbedring Forsterket fokus på konkrete tiltak og prioritering av enheter med høyt sykefravær Læringslean og utvikling I 2015 har Harstad kommune gjennomført et nytt prosjekt Læringslean «fase 2». Det er gjort endringer i sammensettingen av Leanressurser. I tillegg til Leankoordinator i 100% stilling er det tilsatt en leanveileder i 100% stilling. Ny opplæring i 2 piloter er gjennomført (SINTEF og Vestre Toten kommune var ansvarlig for opplæring). Det er gjort erfaringer som har bidratt til at det er utviklet en ny innføringsmodell som skal sikre god læring og utvikling av enhetene. Med den nye modellen erfarer vi et større fokus på forbedringsarbeidet hvor «forbedringstavlen» er i fokus og bidrar til at enhetene/avdelingene bedre lykkes med sitt forbedringsarbeid. Rådmannsdialog Som del av lederlæringsprogrammet, har rådmann hatt fokus på tett dialog med enhetsledere, avdelingsledere og tillitsvalgte med fokus på resultatmål, økonomistyring og drift iht budsjett. Resultatmål: Godt arbeidsmiljø Engasjement, ansvar og trivsel er viktige faktorer for å styrke frisknærværet. Logisk oppbygde oppgaver uten plunder og heft og ansvarliggjorte ansatte i et trygt fellesskap er avgjørende faktorer. Fokus på systematisk gjentagende aktiviteter som vernerunder, risikovurderinger med 33

Hovedresultater på fokusområdene oppfølgende handlingsplan, best mulig ergonomisk kunnskap og tilrettelegging, god konflikthåndtering er faktorer for at internkontroll HMS blir et «levende dokument». Arbeidsmiljøutvalget har i 2015 hatt 5 møter, hvor bla. følgende har vært på sakslista: Sykefravær Enhetenes tiltaksplaner for nærvær Bruk av verdihåndboka Medarbeiderundersøkelse- resultater Læringslean fase 2 Valg av leder og nestleder IA- handlingsplaner Forslagskassen Årsrapport og rapporter fra Sør-Troms HMS-tjeneste Festivalen 2015 Nye retningslinjer for AKAN Avviksmeldinger Bedriftsidrettslag AMUs oppgaver Virksomhetsplan 2016-2019 Arbeidstøy i hjemmetjenesten Vågsfjordens perlepris IA prisen Risikovurdering Kartlegging av arbeidsmiljøet og en grundig gjennomgang av hva som kan være skadelig eller føre til sykdom på arbeidsplassen er et av kravene som arbeidsmiljøloven stiller til alle virksomheter. Etter kartlegging av risiko- og problemområder skal det settes opp handlingsplaner med konkrete tiltak. Risikovurdering er en del av det systematiske HMS-arbeidet, og er spesielt viktig ved opplæring av nyansatte. Forbedringsarbeid og avviksbehandling: I 2015 har arbeid med forbedring og avviksbehandling vært et prioritert område. Kvalitetsrådgiver, HMS-rådgiver og hovedverneombud har hatt jevnlig gjennomgang og oppfølging av alle avvik. Rutiner for tilbakemelding til den som melder avvik er endret. Bedriftshelsetjeneste: En viktig samarbeidspartner for helse, miljø og sikkerhet i kommunen er Sør-Troms HMStjeneste. Alle kommunens fast ansatte i kommunen er dekket i denne avtalen. IA-avtale: Samarbeidsavtale med NAV om et inkluderende arbeidsliv gjelder til 31.12.2018. Avtalen stiller krav til konkrete mål for IAarbeidet innen følgende områder: Sykefravær Personer med nedsatt funksjonsevne Avgangsalder Det har i 2015 vært prioritert aktiviteter med fokus på IA-avtalens mål om et lavere sykefravær. Tilretteleggingstilskudd Ved gjennomgang av tall for 2015 ser vi at det er innvilget kr. 1.930.201 for forebyggings- og tilretteleggingstilskudd. 10 enheter nådde sine IA-mål for 2015. Sykefravær 2015 resultat- /avvikskommentarer Indikatorkrav i vedtatt VHP: Reduksjon av sykefraværet hvert år. Målet for 2015 var at det totale sykefraværet ikke skulle overstige 8,9 %. Målene har vært differensiert i ulike tjenesteområder: Barnehager: 10,4% Skoler: 7,6% Helse og omsorg: 10,9% Andre: 4,8% Målene er basert på de beste resultatene i løpet av de siste 10 år. Resultat 2015: 9,9% Enheter Årsverk Sykefravær % Totalt 1-16d 17d Barnehager 234 13,0 3,5 9,3 Skoler 420 8,8 2,6 6,0 Helse og omsorg Andre enheter Hele Harstad kommune 701 11,7 3,0 9,7 406 6,5 -- -- 1761 9,9 2,8 7,3 Resultat 2015 sammenlignet med 2014: Barnehager: Fravær 1-16 dager: nedgang fra 4 % til 3,5 % Fravær 17dager: økning fra 8,5 % til 9,3 % Skoler: 34

Hovedresultater på fokusområdene Fravær 1-16 dager: nedgang fra 2,7 til 2,6 % Fravær 17dager: økning fra 5,8 % til 6,0 % Helse og omsorg: Fravær 1-16 dager: uendret Fravær 17dager: nedgang fra 10,2 % til 9,7 % Hele Harstad kommune: Fravær 1-16 dager: uendret Fravær 17dager: nedgang fra 7,7 % til 7,3 % Barnehager Fraværet i 2015 var totalt 13,0 %, hvor fravær 17dager utgjorde 9,3 %. En barnehageenhet nådde IA-målet om sykefravær på under 10,4 %. Skoler Sykefraværet har økt innen skolesektoren. Det totale fraværet var 8,8%, hvor fravær 17dager utgjorde 6%. Helse og omsorg Sykefraværet innen helse- og omsorg har gått ned det siste året. En av de 5 enhetene nådde IA-målet om å holde sykefraværet på under 10,9 %. Det var i 2015 store forskjeller mellom avdelinger innenfor de ulike enhetene, med spredning i sykefraværet fra 2 % til 29,5 %. HMS-grupper i de ulike enhetene har utarbeidet handlingsplaner med konkrete tiltak for å redusere sykefravær. Generelt Rådmannen ba våren 2015 alle enhetsledere om å sette opp konkrete handlingsplaner med målrettede tiltak for å øke nærværet, samt nå IA-mål. Festivalen 2015 Harstad kommunes arbeidsmiljøfestival så dagens lys i 2010, og ble i 2015 arrangert for 5.gang. Festivalen er en dugnad av og for ansatte, og arrangeres annet hvert år. Målet for festivalen er styrking av trivsel og kompetanse, bedre arbeidsmiljø og økt nærvær på jobben. Festivalen 2015 hadde et rikholdig program med nærmere 60 ulike aktiviteter som inkluderte rundt 1000 deltagere. 35

Hovedresultater på fokusområdene Vågsfjordens perlepris Hvert år kåres «verdens beste kollega» blant våre ansatte. 22 gode kollegaer var nominert i 2015. Prisen gikk til en som har et Fast ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn Kvinner stort hjerte for alle, er raus på alle måter og en dyrebar perle for kommunen ifølge sine kollegaer. Brannmann Alf-Jacob Salberg var overrasket og glad for å motta et flott kunstverk. Likestilling mellom kjønnene Partssammensatt utvalg er også likestillingsutvalg i Harstad kommune. Rådmannsfunksjonen består ved årsskiftet av 1 rådmann og 2 kommunalsjefer, hvorav 1 kvinne. Av enhetslederne er det 21 kvinner og 20 menn. Gjennomsnittslønn kvinner i Harstad kommune kr 439.353,- og for menn i Harstad kommune kr 468.214,-. Dette skyldes i hovedsak at andel kvinner er størst i stillinger uten særskilt krav til utdanning. Menn Stilling % 2010 2014 2015 2010 2014 2015 0* 62 49 57 10 4 10 1 24,99 34 44 45 27 59 56 25 49,99 57 56 62 7 13 10 50 74,99 244 239 221 29 29 36 75 99,99 310 314 310 30 31 29 100 784 799 797 350 344 341 Sum 1 491 1 501 1492 453 480 482 *Stillingsprosent 0 er fast ansatte som har permisjon uten lønn eller er langtidssykemeldt. Tabellen viser små variasjoner i forhold til 2014 og en reduksjon i antall fast tilsatte med 7 ansatte. Bedre levekår for lesbiske, homofile, bifile: I følge LLH viser forskning at 40 % av lesbiske og homofile arbeidstakere er helt eller delvis skjult på arbeidsplassen. 20 % av gruppen gir utrykk for å ha blitt mobbet og trakassert i arbeidslivet. Harstad kommune støtter målet om å sikre bedre levekår for disse. Harstad kommune skal ha aktiv holdning til de samfunnsmessige utfordringene med vern mot diskriminering i arbeidslivet. Alle innbyggere i Harstad kommune skal kunne være hele mennesker, få lov til å dele alle sine opplevelser, erfaringer og hverdag med venner, familie, arbeidskollegaer etc. Kommunen skal bidra til å sikre gode levekår og likeverdige tjenester. Både for skole, fritidsorganisasjoner og andre som har kontakt med ungdom hver dag, er det viktig å være klar over problemstillingen og tilrettelegge for positive holdninger, fleksible ordninger og igangsette tiltak der det viser seg nødvendig. Videre identifiseres å sikre gode levekår og likeverdige tjenester til hele befolkningen som en hovedutfordring i gjeldende kommuneplan. Diverse nøkkeltall personalfunksjonen Oppfulgte arbeidstakere i forbindelse med virksomhetsoverdragelse og/eller er definert som mulig overtallige iht. prosedyrer for overtallighet Oppsagte arbeidstakere pga langtidsfravær, overtallighet eller disiplinære forhold i henhold til prosedyrer Saksbehandling avtalefestet førtids- pensjon (AFP) Saksbehandling alderspensjon (inkl. særaldersgrense) Innvilgede tilretteleggingstilskudd (IA) Innvilgede tidsubestemt lønnstilskudd i regi av IA (TULT) 2014 2015 107 26 28 27 13 15 29 30 121 47 4 5 36

Hovedresultater på fokusområdene Diverse nøkkeltall 2014 2015 personalfunksjonen Annonsering eksternt og internt 184 166 Faste tilsettinger 212 209 Søkere Ca 2426 2600 Saksbehandling 70 75 fødselspermisjoner (antall permisjoner inkl. fedrekvote) Senioravtaler 111 91 Nøkkeltallene viser en forventet utvikling med mindre endringer i organisasjonen og en moderat turnover pga oppsigelser, AFP, alderspensjon og bevegelser i arbeidsmarkedet. Utlysning av stillinger og tilsetting ligger stabilt på et forventet nivå. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er generelt litt bedret, mens innen helse og omsorg balanserer behovet tilfredsstillende. Det er reduksjon i senioravtaler med 20 avtaler og en økning i AFP med 2 avtaler. Indikator: Antall 2014 2015 skademeldinger for ansatte Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon hvert år Resultat Barnehager 5 5 Skoler 55 50 Helse og omsorg 414 382 Tekniske tjenester 3 4 Øvrige enheter 14 12 sum 491 453 Det har vært en positiv reduksjon av skademeldinger på ansatte. Reduksjonen kommer primært i Helse og omsorg og spesielt i omsorg sør. Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Indikator: Turnover i forhold til totalt antall ansatte Tallene som indikerer turnover er lik for 2015 og 2014. I dette grunnlaget ligger også ansatte som har fått ny fast tilsetting ved andre enheter i kommunen. De utgjør ca. 20 ansatte. Indikator: Andel faglært personale i hht bemanningsplan indikatorkrav: 100% Andel faglærte 2015 Ifh til antall fast ansatte 81 % Andel ufaglærte måles ifh til totalt antall fast tilsatte og er pt 374 ansatte tilsvarende 231 årsverk. De fleste er innen helse og omsorg, men en liten andel er innen bla skole og barnehage. Tallene er tilnærmet uforandret fra 2014. Mellom 20-25 ansatte har tatt teori til fagprøve, de fleste innen barnehagesektoren i 2015. Rådmannen forventer at de fleste av disse, vil avlegge fagprøven i 2016. Dette vil øke andel faglærte med 7-8%. Resultatmål: God organisering Oppdatering av organisasjonsstrukturen i HRM og gjennomgang av oppgaveflyt for elektronisk saksbehandling og forvaltning av ansatte, er et betydelig løft for hele organisasjon i 2015. Indikator: Andel stillingsbeskrivelser Indikatorkrav: Ønsket resultat er 100% 2014 2015 Resultat 70% 70% Stillingsbeskrivelse består av de samme elementer som en utlysningstekst og sier noe om oppgaver, rolle, ansvar og nærmeste leder. Vi legger til grunn at vi har ca 70% dekning av utlysningstekster/beskrivelser for kommunens stillinger. I tillegg kan det i en stillingsbeskrivelse være spesielle oppgaver som spesifiseres i tillegg. Avdelingsledere/mellomledere har stillingsbeskrivelser og her ligger vi tett opp mot 100%. Øvrige ansatte har en dekning på ca 70%. Etikk Harstad kommune søker å etterstrebe høy etisk standard i all virksomhet. Et av virkemidlene for å få dette til er at kommunestyret har vedtatt kritisk suksessfaktor i VHP under resultatmålet god ledelse og fokus på etiske grunnregler og praktisering. Ut fra dette må alle enheter planlegge tiltak i driftsplanen som skal fokusere på etikk og kommunens verdihåndbok. Indikator: turnover Indikatorkrav: mindre enn 10 % 2014 2015 Resultat alle enheter 9,2% 9,0 % 37

Hovedresultater på fokusområdene Årsverk pr. enhet Tabellen viser antall årsverk pr. 31.12.2014 og 31.12.2015, samt endring fra 2014 til 2015. 2014 2015 Endring Merknader Administrative enheter 92,9 94,5 1,6 Styrking LEAN og IKT Tekniske enheter 201,1 204,6 3,5 Kommunesamarbeid Brann og prosjektstillinger BYG NAV og Barne- og ungdomstjenesten 60,2 60,2 0,0 Barnehage 241,6 233,9-7,7 Reduksjon i antall barnehageplasser Skole 417,1 420,3 3,2 Statlig satsing på økt innsats i småskolen Helse og omsorg 689,8 700,6 10,8 Økning helsesøster-, psykolog- og legetjenesten Kulturtjenester 27,0 27,0 0,0 Interkommunale samarbeid 19,7 19,8 0,1 Sum 1 749,4 1 760,9 11,5 Resultatmål: Redusere risiko Indikator: Gjennomført internkontroll i enheten Resultat: I 2015 har 35 av 41 enheter rapportert innen fristen. Formålet med rapporteringen er å sikre at internkontrollkrav i lov og forskrift samt krav i kommunens kvalitetssystem er etterkommet av den enkelte enhet. Rapportene fra enhetene danner grunnlaget for ledelsens gjennomgang på overordnet nivå. Gjennomgangen skal resultere i forbedringstiltak på områder som ikke fungerer tilfredsstillende. Resultatmål: Godt kvalitetssystem for kommunen Indikator: Antall interne revisjoner pr. år Indikatorkrav: Minimum 10 Resultat: Det ble gjennomført 9 interne kvalitetsrevisjoner i 2015. Våren 2015 ble de seks siste skolene revidert med fokus på elevenes utbytte av opplæringen. Tema og sjekklister for revisjonene var basert på det nasjonale tilsynet fra Utdanningsdirektoratet med samme fokus. Høsten 2015 ble tre enheter revidert etter reglement vedrørende økonomi, regnskap, innkjøp og informasjonssikkerhet. Dette revisjonsprogrammet fortsetter i 2016. IKT Nøkkeltall 5200 brukere 1450 PC er 1100 terminaler skoler 130 servere 600 mobile enheter Hensikten med intern kvalitetsrevisjon er å kontrollere at enhetene utøver virksomheten i samsvar med krav i lov, forskrift og interne prosedyrer og er et element i kommunens egenkontroll. 38

Hovedresultater på fokusområdene Administrasjon styring og fellesutgifter Adm. styring og fellesutgifter omfattes av funksjonene 100, politisk styring, 110 kontroll og revisjon, 120 administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 administrasjonslokaler. I tillegg omfatter dette funksjonene 170 premieavvik, 171 amortisering av tidligere års premieavvik, 180 fellesutgifter og 190 Interne Serviceenheter (skal gå i 0), som ikke tas med her fordi disse i liten grad kan styres. Produktivitetstall KOSTRA til administrasjon og fellesutgifter Harstad Gruppe 13 2014 2015 2014 2015 Brutto driftsutgifter til funksjon 100, i kr pr. innb. (Lønn ordfører, Møtegodtgjørelse, Støtte politiske partier, Representasjon fra folkevalgte, Øvrige 259 370 238 284 godtgjørelse til folkevalgte) Brutto driftsutgifter til funksjon 110, i kr pr. innb. (Kontrollutvalg og Revisjon) 127 134 83 74 Brutto driftsutgifter til funksjon 120, i kr pr. innb. (Administrativ ledelse, Støtte og stab, Fellesfunksjoner som resepsjon, sentralbord, kantine, post- arkivfunksjon, 2 995 2 795 2 986 3 001 regnskap og lønn) Brutto driftsutgifter til funksjon 121, i kr pr. innb. (Aktiviteter knyttet til administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til 320 336 222 240 bygg, og som er typisk forbruksuavhengig av om bygg er i drift eller ikke.) Brutto driftsutgifter til funksjon 130, i kr pr. innb. (Administrasjonslokaler) 256 338 331 352 Brutto driftsutgifter funksjon 120 administrasjon, i kr. pr. innb. Funksjon 100: Hovedårsaken til økningen utgifter er at det i 2015 var utgifter til valg, samt opplæring etter valget. 3 200 3 000 2 800 2 600 2 400 2 200 2 000 2 995 2 986 3 001 2 795 2014 2015 2014 2015 Harstad Gr. 13 Funksjon 120: Hovedårsaken til nedgangen i utgifter skyldes at det i 2014 ennå var engangsutgifter til kommunesammenslåingen, samt at rådmannen bevisst har holdt stillinger vakante og forsøkt å redusere utgiftene mest mulig. Funksjon 121: Generell lønns- og prisstigning. Funksjon 130: Det er feilført utgifter på administrasjonsbygg som tilhører andre KOSTRA-funksjoner. Kommunal innfordring og inkasso 2014 2015 Endring Utestående fordringer pr. 31.12. 28 763 202 53 044 349 + 24 281 147 Restanser forfalt pr. 31.12. 9 081 325 7 904 988-1 176 337 Herav; utestående krav over 90 dager 6 637 799 5 535 801-1 101 998 Avsetning påregnelig tap 900 000 750 000-150 000 Avsetning i % av total forfalte restanser 9,91 9,49-0,42 Langtidsovervåking 1 741 200 899 861-841 339 Den store økningen i utestående fordringer per 31.12.15 i forhold til 2014 skyldes bl.a. 39

Hovedresultater på fokusområdene store summer utfakturert i 2015 m/forfall i 2016 tilknyttet «Harstad-pakken» og tomtesalg. Totalt er det 12,95 % nedgang av kommunale restanser forfalt pr. 31.12.15. Det er nedgang hos alle oppdragsgivere, med unntak av kvartal 4 Diverse fakturering og parkering. avskrivninger på oppdragsgiverne på totalt kr 660 901,38. Fordringer pr. 31.12.15 er vurdert, og tapsavsetning foreslått satt til kr 750 000. Langtidsovervåking er krav som er sikret fra foreldelse, men ikke har kunnet innkreves på bakgrunn av skyldners økonomiske situasjon. Det er ikke foretatt nedskrivninger fra denne memorialkonto i 2015. Det har i regnskap 2015 vært foretatt Skatt År Ant. innbyggere (per 31.12.) Ant. arb.givere (per 01.01.) LTO 2013 24 441 998 1 366 830 2014 24 676 1 042 1 247 111 2015 24 695 1 033 1 267 914 År Innfordret totalt Harstad kommunes andel Endring fra forrige år for Harstad 2013 2 088 682 740 524 616 017 +51 329 675 2014 2 115 545 280 531 841 964 + 7 225 947 2015 2 300 488 189 581 441 282 + 49 599 322 Skatteinngang Harstad kommune viser en økning på 9,33 % i forhold til 2014. Postmottak og arkiv Arkivdepot Arkivdepot har hatt 1005 forespørsler om eldre arkivmateriale i 2015. 965 henvendelser var interne mens 40 kom fra publikum. Arkivet har mottatt totalt 34 hyllemeter arkivmateriale etter 1.juli. År 2015 ble personregistermapper prioritert. Regnskapsfunksjonen Saksbehandlingssystem Ephorte År/dokumentt 2014 2015 Endring ype Inngående brev 16 856 18 259 +1403 Utgående brev 17 223 18 151 +928 Politiske/deleger 673 594-79 te saker feilregistreringer. Notater til 1 022 1 515 +493 oppfølging Notater uten 5 211 6 615 +1404 oppfølging Journaler 40 990 45 136 +4146 Regnskap 2015 for Harstad kommune ble avlagt den 12.02.2016 innen fristen 15.02.2016. Regnskapet for KomRevNord ble ferdigstilt innen samme frist. Bilags- og transaksjonsmengden er økende. For å møte denne utfordringen er det i større grad tatt i bruk selvbetjeningsmoduler. 2015 har vært et år med innføring av flere slike innenfor lønn og regnskapsområdet. For å oppfylle kommunens ansvar i forbindelse med inn- og utbetalinger til kunder, ansatte og leverandører er dette nødvendig. Elektronisk behandling reduserer også risiko for Nye krav til regnskapsføring, økonomisk internkontroll, bilagsdokumentasjon m.v., gjør det nødvendig at regnskapsenheten har sterkt fokus på disse kravene. 40

Hovedresultater på fokusområdene Antall registrerte inngående og utgående fakturaer i 2015: 41

Hovedresultater på fokusområdene 4.3. Tjeneste/brukere Resultatmål: Fornøyde brukere Indikator: Antall klager forvaltningsvedtak Indikator: Antall klager avvikssystem Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon Tjenesteområde Forvaltnings lov /særlov Avvikssystem 2014 2015 2014 2015 Støtte 0 0 0 0 Drift- og utbyggingstjenes 229 331 0 0 ten Bygg- og eiendomstjenest 3 3 1 0 en Areal- og byggesakstjenest 53 60 0 0 en NAV kommune 0 0 Barnehager 11 7 7 3 Skoler 8 3 10 5 Helse og omsorg 27 5 9 6 Øvrige 0 4 0 0 Sum 332 409 27 14 For Drift- og utbyggingstjenesten er alle de aktuelle klagene er rettet mot ilagte parkeringsgebyr. Av alle disse sakene er 185 (56 %) imøtekommet gjennom klagebehandling. Det er ingen saker som er fremmet overfor høyere klageinstans. Klagesaker på Bygg- og eiendom er tilknyttet startlån behandlet i Formannskapet. Antall klager på Areal- og byggesakstjenesten er noe økende grunnet en økning i saksmengden. Indikator: Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6. Ønsket resultat 5. Nedre akseptabel grense: 3. Barnehage (foresatte) Helsestasjon for barn 2008 2010 2015-5,0 5,0 4,8-5,2 Resultatene fra undersøkelsen blant foresatte til barn i barnehage er i gjennomsnitt gode og i i hht målkravet og ligger stort sett på samme nivå som i 2010. Samme undersøkelse ble gjennomført for de private barnehagene i Harstad i 2015. Resultat for private barnehager er i gjennomsnitt noe bedre enn de kommunale. Alle de kommunale barnehagene gjennomfører ståstedsanalyser våren 2016. Dette skal sammen med resultatene fra brukerundersøkelsen analyseres for å sette inn nødvendige forbedringstiltak. Det vil bli fremmet en egen politisk sak for å informere nærmere om dette. Undersøkelsen for helsestasjon ble sendt til alle foresatte til barn født i 2013 og 2014 som hadde benyttet seg av helsestasjon for barn. Brukertilfredsheten viser svært gode resultater. Undersøkelsen er noe endret fra 2008, så tallene er ikke direkte sammenlignbare. Helsestasjonen bruker resultatene til videre kvalitetsforbedring av tjenesten. Reduksjonen i klager barnehager er knyttet til hovedopptak. Barne og ungdomstjenesten har 4 klager som har vært behandlet hos fylkesmannen. 42

5. Tryggere lokalsamfunn Resultatmål: Tryggere lokalsamfunn Harstad kommune ble i 2014 regodkjent for andre gang som Safe Community. Det har blitt avholdt to styringsgruppemøter i 2015 og det har blitt vedtatt at det skal arbeides med en ny organisering og et årshjul som omfatter faste aksjoner og grupper. Det ble i april 2015 igangsatt et forskningsprosjekt på det støtdempende gulvbelegget på Bergsodden sykehjem. Refleksdagen ble markert i skolene, ved voksenopplæringen og på asylmottaket. Resultatmål: Tryggere lokalsamfunn Trafikkulykker 2002 2013 2014 2015 Indikator: Antall trafikkulykker Ønsket 132 145 137 119 resultat: Reduksjon Indikator: Antall trafikkskadde Ønsker 166 177 164 137 resultat: Reduksjon Bilførere 59 68 53 36 Bilpassasjerer 32 23 18 17 Mc/moped 9 13 19 17 Snøscooter 2 0 0 Syklister 53 57 57 59 Fotgjengere 11 11 15 6 Annet 2 3 2 2 Resultat: Det er reduksjon i antall trafikkulykker og trafikkskadde i Harstad fra 2014 til 2015. Det er likevel en liten økning av skader på syklister. Indikator: Antall voldstilfeller Ønsket resultat: 1994 2013 2014 2015 Reduksjon Bostedskommune Harstad 73 76 57 61 Skadekommune Harstad 98 82 60 66 *Øverste linje viser de som er bosatt i Harstad kommune mens nederste linje viser sum antall voldstilfeller i kommunen uavhengig av kommunetilhørigheten til de involverte. Antall rapporterte voldsepisoder (med skader) er litt forhøyet sammenlignet med 2014, men allikevel færre enn i 2013. Indikator: Antall skademeldinger brukere (inkludert fall med skade på sykehjem) Indikatorkrav: Ønsket resultat: Reduksjon hvert år 2014 2015 Barne- og ungdomstjenesten 1 0 Bergseng skole 21 3 Bergsåsen barnehager 2 5 Byggeklossen barnehager 4 6 Fargeklatten barnehager 8 1 Gangsåstoppen barnehager 4 1 Grytøy oppvekstsenter 2 4 Hagebyen skole 5 0 Harstad skole 3 1 Harstadåsen barnehager 8 10 Heggen barnehager 14 5 Helsehuset 11 5 Hinnstein barnehager 6 2 Kanebogen skole 51 25 Kila skole 18 14 Medkila skole 12 11 NAV Harstad 0 2 Omsorg Nord 46 55 Omsorg Sentrum 57 24 Omsorg Stangnes 26 16 Omsorg Sør 38 48 Omsorg Øysamfunn 6 5 Seljestad barneskole 23 21 Seljestad ungdomsskole 13 8 Stangnes skole 4 2 Sørvik oppvekstsenter 10 10 Sum 393 284 Skoler 157 107 Barnehager 51 22 Helse og omsorg 184 153 Barne- og ungdomstjeneste, NAV og voksenopplæringen 1 2 Det er en nedgang i antall skademeldinger for brukere i alle tjenesteområder. Tallgrunnlaget omfatter trusler og forulemping fra andre tjenestemottakere eller pårørende/foresatte, skader påført av andre tjenestemottakere og andre fysiske skader som for eksempel fall på sykehjem og skader knyttet til aktivitetsarenaer for barn og ungdom. Kvalitetsutvalgene jobber med skadeforebygging og rutiner for registreringspraksis. 43

Indikator: Brukeres opplevelse av trygghet 2015 Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5. Nedre akseptable grense: 4. Skala: 1 6, der 6 er best. Barnehage (foresatte) 5,1 Helsestasjon for barn 4,9 Undersøkelsen blant foresatte i barnehage viste et resultat på 5,1 på spørsmålet «I hvor stor grad er du fornøyd med ditt barns opplevelse av trygghet i barnehagen?». Barnehagene har fokus på trygghet og trivsel slik at foresatte ser at deres barn blir møtt og sett på en god måte. Undersøkelsen blant foresatte på helsestasjon for barn viste et resultat på 4,9 på spørsmålet «I hvor stor grad får helsestasjonens tilbud deg til å føle deg trygg i foreldrerollen?». Spørsmål om trygghet var ikke med forrige gang tilsvarende undersøkelser ble gjennomført. 44

6. Resultater på tjenesteområdene 6.1. Nærings- og samfunnsutvikling Resultatmål: God tilrettelegging for næringslivet og etablering av nye arbeidsplasser Harstad kommune har i 2015 hatt omfattende kontakt med næringslivet, Dette gjennom etablerte møtefora, prosjektmøter og møter med næringsaktører. Kommunens næringsfond i 2015 var på kr. 1.100.000,-. Totalt var det til behandling 24 søknader. Av disse ble 14 søknader innvilget tilskudd helt eller delvis i henhold til omsøkt finansieringsplan. I 2015 har Harstad kommune hatt flere møter med Innovasjon Norge (IN), hvor initiativtakere har presentert prosjekter. Ordningen med INs kontordager i Harstad har vært evaluert. IN har nå etablert faste kontordager i Harstad for veiledning og vurdering av prosjekter. Det har i 2015 ikke vært noen større nye bedriftsetableringer i Harstad. Likevel er det betydelig ekspansjon hos etablerte bedrifter og bransjer. Særlig kan det nevnes vesentlige endringer i aktivitet og sysselsetting i byens verkstedindustri. Harstad Skipsindustri A/S utførte i 2014-15 bygging av Nord-Norges største tørrdokk som sterkt har bidratt til dette, både i utbyggingsperiode og i påfølgende drift. Tørrdokka har også hatt vesentlig påvirkning på aktivitet i leverandørindustrien for maritime næringer. Sjømatnæringa, og særlig herunder havbruk, øker også sin aktivitet i Harstad i takt med rask utvikling av næringa. Nordlaks har styrket sin driftsorganisasjon i Kasfjord samtidig med oppbygging av oppdrettsbase for sin virksomhet i Harstad og Kvæfjord kommune. Det har i 2015 vært omfattende planarbeid og utbygging i 2015. Største utbyggingsaktiviteter er knyttet til infrastrukturområder som Harstadpakken og Bjarkøyforbindelsen, og næringsområdene for Harstad Skipsindustri og utvidelse av Sjøkanten senter. Også utvidelsen av Amfi Kanebogen hadde oppstart siste kvartal 2015. Det har i 2015 pågått reguleringsarbeid og planvedtak for Langmoan næringspark, samt planarbeid for Rødskjær industriområde. Utvikling av næringsområdene Kanebogen nærings- (og boligpark) gjenopptas, og Teknologiparken vurderes fortsatt som relevant for utbygging i tilknytning til Stangnes syd. Arbeidet med Sentrumsplanen har 2015 vært omfattende. Det ble ved politisk behandling høsten 2015 besluttet forlenget prosjektperiode med planlagt fremlegging til politisk behandling 3. kvartal 2016. Sentrumsplanarbeidet i 2015 omfattet et viktig grensesnitt mot «Harstad-pakken» og planarbeid for «Ny sentrumshavn». Det ble også i disse prosessene gjennomført omfattende dialog med befolkning og næringsliv. Uro og endringer i olje- og gassmarkedet har redusert sysselsettingen innen leverandør- og serviceindustri petroleum gjennom bemanningsreduksjon i Aibel Harstad og konkurs i Mercur Solutions. Indikator: Etablert nytt næringsareal Resultat: Nytt næringsområde ved Harstad Skipsindustris anlegg i Harstad sentrum er under utbygging med følgende regulerte ramme: Industri (eksisterende og utvidet tomtearealer) 31,1 daa Næring/kontor/industri 161,9 daa Første fase av utbyggingen av Langmoan næringspark ble i 2015 gjennomført med opparbeidelse av infrastruktur/deponiområder innenfor en en samlet planlagt arealutbygging på 598,8 daa. Arbeidet med «Teknologiparken Stangnes Syd» er i 2015 ikke videreført, men det er fortsatt aktuelt å finne en alternativ retning for utvikling av dette næringsområdet. Rødskjær industriområde vurderes å ha et utviklingspotensial til ca. 300 daa. Industriog næringsareal, og er under utredning og vurdering. Det er også planer om revitalisering og 45

utvikling av kombinerte nærings- og boligområder i Kanebogen med nærhet til R83. Dette er realisering av eldre reguleringsplaner for næringsareal. Samlet areal er 100 daa. Sjøkanten/Seljestad under utbygging 2015/2016. Utvidelse Kanebogen senter under utbygging 2015/2016. Indikator: Antall sysselsatte i Harstad kommune Indikatorkrav: økning Resultat: Arbeidsstyrketall 2014: 12.682 Arbeidsstyrketall 2015: 12.760 Dette er alle arbeidstakere mellom 16 67 år i Harstad kommune ( Kilde NAV ). Sysselsettingen i Harstad har hatt en vedvarende vekst i perioden 2011-2015. Indikator: Gjennomført handlingstiltak i næringsplan Resultat: Prosjekter og prosjektfaser er i 2015 sluttført blant annet for følgende utviklingsområder: Utvikling av Trondeneshalvøya (Prosjektleder: Sør-Troms Museum) Kompetansesenter for risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene, herunder Nordområdekonferansen. Videreutvikle og øke petroleumsvirksomheten i Harstad (Petroleumsstrategi) Veipakke Harstad (vedtatt i Stortinget vår 2014) Prosjekt Selsbanes Seil Rekrutteringsprogrammet Innovasjon Norge Resultatmål: God regional utvikling Indikator: Gjennomførte tiltak i RUP for Sør- Troms: Resultat: Prosjekter i RUP for Sør-Troms med fullstendig eller delvis (faset) gjennomføring: 1. Kystsoneprosjektet. Prosjekteiere: Sør-Troms Regionråd 2. Byregionprosjektet Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. Resultatmål: God tilrettelegging for utvikling av boligområder Indikator: Antall planer vedtatt siste år Resultat: I 2015 ble 11 arealplaner vedtatt av kommunestyret. Planene er behandlet korrekt i forhold til saksbehandlingsfristene i plan- og bygningsloven. Indikator: Antall planer for boligbygging siste år Resultat: Kommunestyret har vedtatt 3 reguleringsplaner for boligbygging (Hålogalands gt. 44, Mustaparta II, Krokveien 4) Indikator: Antall innsigelser fra sektormyndighet Ønsket resultat er 0 Resultat: 7 Antallet innsigelser varierer fra år til år. Noen innsigelser er av mer omfattende karakter enn andre. Innsigelser mot arealplaner er over tid blitt mindre komplisert. Sektormyndighetene fremmer ikke innsigelser i utrengsmål. Flere sektormyndigheter fremsetter forslag til løsning(er) samtidig som innsigelsen oversendes til Harstad kommune. Rådmannen ser at ny ordning med samordning av statlige innsigelser i regi av Fylkesmannen i Troms, sannsynligvis vil fungere bra. Resultatmål: God byutvikling Indikator: Gjennomfør handlingsplan til kommuneplan Harstadpakken er vedtatt og tiltakene er nå under utbygging. Dette er et prosjekt som innebærer oppgradert veisystem, tunnel som avlastning for sentrum, gang- og sykkelstier, samt nytt kollektivsystem. Planarbeidet for sentrumsplanen ble finansiert og forventes vedtatt i 2016. En rekke oppfølgingsprosjekter vil være nødvendig for å sikre at utviklingspotensialet i sentrum utnyttes. Verftsområdet sør for sentrum omformes delvis til kontor- og boligformål. Statoils etablering her er viktig. Dette området har, med sin nærhet til sentrum, fortsatt stort omformingspotensial. Utvidelse av Sjøkanten og Kanebogen senter bidrar til å øke Harstads posisjon som regionalt handelssentrum. Samtidig fører det til økt konkurranse for sentrum, og 46

nødvendiggjør prioritering av utviklingsprosjekter i sentrum i tiden framover. Stien langs sjøen er prioritert gjennom sentrum i sentrumsplanen. Den opparbeidede delen på Trondenes representerer en stor verdi som rekreasjonsområde, og bidrar til å øke attraktiviteten for beboere og besøkende. En sammenhengende sti fra Trondenes til Gangsås vil gjøre sjøfronten tilgjengelig for allmennheten, og fungerer både som folkehelse- og stedsutviklingstiltak. Den innarbeides nå i kommuneplanens arealdel. Høyskolen i Harstad er fra 1. januar 2016 blitt en del av UiT - Norges Arktiske Universitet. Hålogalandsveien binder regionen tettere sammen, og bidrar til en større bo- og arbeidsmarkedsregion. Mål og nøkkeltall Nto driftsutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innb. i kroner, konsern Enhet : Kroner Harstad G-13 2014 2015 2014 2015 128 96 85 101 Hovedgrunnen til kostnadsreduksjon i Harstad er økte inntekter ved utleie av bygg, bl.a Sama sykehjem. 47

6.3. Barnehage Resultatmål: Full barnehagedekning Indikator: Venteliste for barn med rett til plass pr. 31.12 Indikatorkrav: Ønsket resultat = 0 Resultat: 0 Hovedopptak 2015 viser at Harstad kommune innfridde kravet om barnehage-plass til alle med lovbestemt rett til plass barnehageåret 2015/16. Utsikten barnehage Foto: Håkon Alm Barnehagedekning i Harstad per 31.12.15 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2 1 26 19 862 865 466 472 3-5 år (2015) 3-5 år (2014) 0-2-år (2015) 0-2-år (2014) Pr. 01.01.2015 hadde 1.328 barn plass i barnehagene i Harstad. Det er ingen vesentlig endring det siste året. Plassene fordeles slik: 897 barn i kommunale barnehager og 430 i private barnehager. Barn med plass 464 barn i aldersgruppen 1-2 år har barnehageplass, noe som gir en barnehagedekning på 84 % for denne aldersgruppen. Av disse har 428 barn lovbestemt rett til plass. 862 barn i aldersgruppen 3-5 år har barnehageplass, noe som gir en barnehagedekning på tilnærmet 100 %. Ved utgangen av 2015 var det 28 barn på venteliste som ønsket plass innen utgangen av 2015. Av disse hadde 4 fått et tilbud de takket nei til, 6 ville hatt rett til barnehageplass høsten 2015 dersom de hadde søkt innen fristen, 18 hadde ikke Barn på venteliste lovbestemt rett til plass. Barn uten rett til barnehageplass som ikke gis et tilbud ved hovedopptak, må normalt vente til neste års hovedopptak før de får et tilbud. Ved utgangen av 2015 var det i tillegg 47 barn på venteliste som ønsket plass i perioden januar august 2016. Ventelisten viser at det fortsatt er et udekket behov i befolkningen både ved hovedopptak og i løpet av året. Foreldre gir uttrykk for behov for barnehageplass etter endt fødselspermisjon, og ved flytting til kommunen, uansett tidspunkt i året. Utsikten barnehage i Fagerlivegen stod ferdig med 67 plasser i oktober 2015. Disse plassene erstattet 36 plasser i Kaarbøjordet barnehage og 54 plasser i Rønningjordet 48