Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring Kurs i Helsepedagogikk 5. Mars 2015 Aase Borgen Haktorson Tenk på eit problem/ ei utfordring du har i kvardagen Eksempel: «Eg kjem meg aldri i seng om kvelden og er alltid trøtt om morgonen» «Eg bør bruke feriepengane til ny bil men treng og sårt ein sydentur» «Eg har ein draum om at eg var i betre form» Skulle gjerne gått ned nokre kilo» «Det vert ofte litt for mang glas med rødvinpå fredagskveldane» Dette skal me bruke til ei øving seinare Historikk og bakgrunn Hovudskaparar av metoden er Psykologane William Miller og Stephen Rollnick MI internasjonalt namn, forkorting på evidensbasert metode dekker ikkje heilt metodens kjerne-er ikkje intervju som me forstår det Motiverande samtale dekker betre 1
Handler om ein klientsentrert samtale eller guiding mellom pasient og behandlerfor å hente fram eller forsterke motivasjon for endring. Evidens. Effekt som einaste behandling, men best effekt i saman med annan terapi- uansett kva Har sitt opphav frå behandling av rusavhengige William R Miller sin tidlege forsking omkring korleis behandler opptrer og kva resultat det vart av behandling Konfronterande behandler «Motstand» Ingen endring Konfronterande argument gir motargument Grunntanke-forsterke det vi vil ha meir avpasienten/personen sine eigne gode grunner til endring MI ånd/ holdningssett Likeverdig partnerskap. Terapeuten har ikkje alle svarskal hjelpe pasienten til å finne løysingar som virkar Ubetinga aktelse, empati og ekthet Medfølelse/ compassion-prioritere den andre sine behov vise at ein vil den andre vel Lokke frem/ utløyse-ressurser, grunner til endring, håp 2
https://helsedirektoratet.no/motiverendeintervju/filmer-om-motiverende-intervju Kva kan ein bruke MI til? I kombinasjon med annan terapi Gjennomgåande terapi i lengre behandlingsforløp Som del i miljøterapien og i psykososialt arbeid Støttesamtaler Informasjonssamtaler Om du er plaga av eit problem du/ eller andre ikkje likar at du har, kan MI vere eit alternativ Særleg aktuell når du treng ein behandling som du ikkje veit om du er klar for å gå inn i Når du treng ein livsstilsendring MI er ikkjekuren for alt!! 3
MI i grupper MI er utvikla som ein individuell samtaleteknikk men sentrale kjenneteikn ved MI er også viktig i grupper: Empati Respekt Aksept Autonomi Avhengig av kva gruppe det er Grunleggandefaser/ prosesser Planlegge Engasjere Skape trygghet og god relasjon Fokusere Kva er problemet-kva er det viktigaste Hente frem Gode grunner for endringfinne mot til å handle Korleis gjennomføre endringen Fokusere Finne ut kva som er det viktigaste Klar retning slutte å røyke Ulike retningar kosthold-røyking-mosjon? «Kva er viktig for deg» Uklar retning- klargjere «Livet mitt er kaos» Frå det generelle til det spesielle 4
Meny-agenda 4 økono mien 5 Lite nettverk 2 Kosthold/ overvekt 3 Ingen energi Lage liste og deretter ranger: Kva er viktigast? Kva skal me snakke om først? Hente frem Korleis få fram gode grunner og motivasjon til endring? Opne spørsmål- Speiling/ refleksjon Oppsumeringar Opne spørsmål Opnar for at personen kan fortelje gi sin versjon og ha kontroll på beskriving av situasjonen Kva kvifor korleis Hentar fram endringsprat Lukka spørsmål vert besvartja/ nei -samtalen stoppar lett opp Opne spørsmål gir rom for å beskrive og fortelje 5
Øving på opne spørsmål Kva, kvifor, korleis Vidopne spørsmål og meir fokuserte spørsmål «Eg skulle så gjerne vore nokre kilo lettare, men maten i skapet ropar» Refleksjonar Enkel speiling Gjentek det som vert sagt. Viser at ein lyttar og stimumulerer til å fortelje vidare Refleksjon Kompleks tilfører det vi trur pasienter tenkjer/meiner/føler Dobbelsidig-.inneheld samtidig som/og reflektere motsetnader Ambivalens Ofte ambivalent/ usikker Vil-vil ikkje kan/ kan ikkje 6
Ambivalensutforsking Enkel ambivalensutforsking-den ein sida og den andre sida Ambivalenskorset Noverande Endring Skalaspørsmål Her får ein fram mykje endringssnakk Skalering eks. 1-10. Kor viktig er det for deg å endre livsstil på einskala frå eintil ti? Kviforgir du det einfemmer og ikkjeeintreer på skalaen? Kor stor tru har du på å få det til på einskala fråeintil ti? Kviforgir du det einsekser og ikkjeeineintreer? Samanfattingar Gir ein oversikt for begge parter i samtalen Gir forteljaren ein mulighetfor å oppklareom noko er misforstått Er ein god mulighetfor å gå vidare i samtalen mot endring Er ein god avslutning av eit tema for så å gå vidare 7
Andre strategier Be om lov Dersom du har gode rå, eller forslag til løysingar som vil verebra- be alltidom lov til å presentere dei. Informere i dialog (U-T-U) Utforsk- tilfør utforsk Planlegging Legge plan for gjennomføring av endring Konkret og handlingsretta Øving Gå saman tre og tre. Ein er terapeut Ein er pasient Ein er observatør Pasienten skal fortelje om eit problem i kvardagen. Terapeuten skal bruke : opne spørsmål, refleksjonar og oppsumering. Observatøren skal telle : kor mange opne spørsmål kor mange lukka spørsmål Kor mange refleksjonar Kor mange samanfattingar 5 min samtale -3 min tilbakemelding igruppa Bytt roller 8