LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9. 12. mars. Åpning. Minnetale og åpningstale. #organisertarbeidsliv

LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9. 12. mars Åpning Minnetale og åpningstale #organisertarbeidsliv

Minnetale NOTATER: Siden forrige landsmøte har 1 474 av våre fagforeningskamerater og trofaste medlemmer gått bort. Noen fikk leve et langt liv, mens andre gikk bort så altfor tidlig på grunn av sykdom eller ulykke. Mange av disse kvinner og menn var gode fagforeningskamerater som gjennom sitt yrkesliv viet store deler av sitt liv til beste for forbundets medlemmer. Jeg kan ikke nevne alle disse ved navn, men jeg vil nevne noen som sto oss nær i det faglige arbeidet: Den 30. mai 2011 døde Johannes Henriksen, 71 år gammel Johannes organiserte seg i 1963 og han arbeidet som elektriker i firmaene Kåre A. Karlsen og Tromsø Elektro. I tillegg til å være en dyktig fagarbeider, fikk han tidlig interesse for tillitsvalgtarbeid, det å representere sine fagforeningskamerater. Hans organisasjonstalent kom fort til syne, noe som førte til at han, i tillegg til klubbtillitsvalgt, også fikk verv i Tromsø Elektroforening og i Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund sentralt. Han satt i landsstyret fra 1974 til 1994 åtte av disse årene også i forbundsstyret. I hele perioden var han en del av forhandlingsutvalget for Landsoverenskomsten for elektrofagene. Fra 1982 og fram til han ble pensjonist i 2004, var han tillitsvalgt på heltid som organisasjonssekretær i distrikt Troms. Skibotn og Johannes er kjent i fagbevegelsen og mange sentrale, faglige tillitsvalgte har vært der for å diskutere og legge strategier i forbindelse med tariffoppgjør, organisasjonsendringer eller politiske spørsmål. Både tidligere LO-ledere, forbundsledere og faglige ledere fra utenlandske organisasjoner har hatt glede av gjestfriheten til Johannes. Det ble alltid en god og avslappet atmosfære på hytta i Skibotn. Han disket opp med reinsdyrbuljong, varmet opp badstuen og gjorde i stand til grilling i lavvoen. Den 15. januar 2012 døde Leif Sigbjørn Rage, 55 år gammel Leif Sigbjørn var ansatt i Lyse Energi. Han satt i klubbstyret i bedriften og de fire siste åra var han hovedtillitsvalgt fram til hans alt for tidlige bortgang. Leif Sigbjørn var gjennom seks år styremedlem i Rogaland Energiforening. Den 31. august 2012 døde Anne-Grethe Arnesen, 66 år gammel Anne-Grethe kom fra Telenor Media som etter hvert ble en del av Eniro. Hun var tillitsvalgt gjennom mange år i fagforeningsklubben, samt aktiv i IKTbransjens fagforening og distrikt Oslo/Akershus. Hun var landsyrerepresentant gjennom mange år. Anne-Grethe hadde sine meningers mot og var ikke redd for å si hva hun mente. Solidaritet var et av Anne-Grethes kjennetegn, både nasjonalt, internasjonalt og til eget forbund. Norsk Folkehjelp sto hennes hjerte nært og hun var tillitsvalgt der i mange år. Åpning: Minnetale, åpningstale 3

NOTATER: Den 23. april 2013 døde Johnny Solberg Andersen, 26 år gammel Johnny var ansatt i Aibel og var et engasjert medlem av EL & IT Forbundet fra han meldte seg inn i juli 2006. Han var en dyktig elektriker og arbeidet med service på Aibel-verftet i Haugesund. Johnny var verneombud og en god kollega, alltid blid og hyggelig. Johnny mistet livet i en tragisk arbeidsulykke. Johnny ble bare 26 år. Den 7. mars 2014 døde Oddvin Rødal, 69 år gammel Oddvin Rødal ble medlem i Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund 15. desember 1969 og begynte tidlig med tillitsvalgtarbeid. Han startet lokale klubber i egen bedrift og i andre bedrifter rundt i Møre og Romsdal. Oddvin hadde mange sentrale verv lokalt, i distriktet og sentralt i forbundet, både i tidligere NEKF og i EL & IT Forbundet. Han satt i NEKFs landsstyre fra 1978 til 1998. Og i åtte av disse årene satt han i forbundsstyret. Han var medlem i forhandlingsutvalget for Landsoverenskomsten for elektrofag gjennom 20 år. Fra 1982 fram til sin avgang i 2005 var han forbundets distriktssekretær i Møre og Romsdal. Oddvin Rødal mottok forbundets hedersgave i 2005. Den 27. august 2014 døde Rolf Solberg Thorsen, 80 år gammel Rolf organiserte seg som 22-åring i 1956 etter at han var utdannet elektriker i bedriften Pettersen og Gjellesvik. Der arbeidet han fram til 1974 og Rolf hadde en rekke tillitsverv i bedriftsklubben. Han representerte klubben i fagforening avdeling 113 av Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund (NEKF). Og i 1974 ble han på årsmøtet valgt til formann i avdelingen. Det samme året besluttet avdelingen at det skulle ansettes en organisasjonssekretær i full stilling, Rolf søkte og fikk denne jobben. Her gjorde han en flott jobb for våre medlemmer i Bergens-området. Da det senere ble en ledig stilling som distriktssekretær for LO i Hordaland, ble Rolf ansatt av LO-sekretariatet. Fra 1974 til 1982 var han medlem i landsstyret og varamedlem i forbundsstyret. Rolf gjorde en utmerket jobb som LOs distriktssekretær, men NEKF ønsket ham tilbake. Ved landsmøtet i 1982 ble han valgt som forbundets hovedkasserer med virkning fra 1. mars 1984. Et verv han hadde frem til han gikk av med pensjon i 1994. Den 22. juli 2011 døde administrasjonssekretær ved forbundskontoret Tove Knutsen 56 år gammel Den 22. juli 2011 vil være brent inn i vårt minne for alltid. For Tove startet dagen som normalt ved at hun syklet til jobb. Det uvanlige var at sykkelen ble levert til reparasjon, og da sykkelen ikke ble ferdig som avtalt, ble alternativet T-banen hjem. Veien til T-banen gikk fra Folkets Hus mot Stortingets T-banestasjon hun kom aldri lenger 4 Åpning: Minnetale, åpningstale

enn til regjeringskvartalet. Tove ble et tilfeldig offer for terrorhandlingene som startet med bomben ved regjeringskvartalet og fortsatte med massemordene av ungdommen på Utøya. Arbeidsdagen startet med Tove som det friske, blide og imøtekommende mennesket hun var den sluttet med at hun helt ufattelig ble et offer for en kynisk terrorist og massemorder. Tove begynte i EL & IT Forbundet i 2001. Tove møtte fast i vårt forbundsstyre, hvor hun i tillegg til å skrive protokoll, sørget for at rammen rundt møtene alltid var god; kaffe, frukt, nøtter og mineralvann var på plass når forbundsstyret kom. Tove var en berikelse for fellesskapet på kontoret og for hennes kolleger var det naturlig å velge henne inn i klubbstyret og som talskvinne for de ansatte. Hun var også en primus motor når det gjaldt sosiale arrangementer, det være seg sommerfester eller julebord. Tove var så levende og hadde en barnlig glede - det viste seg både i væremåte og i det fysiske. Hun kunne dukke opp på kontoret med striper i håret eller med lakkerte negler på fingre og tær i alle regnbuens farger. Hun var fargerikt antrukket og hun kunne slenge opp bena og vise fram nye sko med blomster eller striper. Replikkene satt løst og utløste mang en god latter. Samtidig hadde Tove mye omsorg i seg, for menneskene rundt, for alt som grodde og vokste. På Toves kontor var det potteplanter på hver en ledig plass ofte med små pyntegjenstander innimellom. Jeg lar disse stå som gode eksempler på alle fagforeningskamerater vi har mistet de siste fire årene og vi lar våre tanker gå til deres etterlatte. Jeg ber landsmøtet reise seg og hedre våre døde kamerater med ett minutts stillhet. Åpningstale Kjære alle sammen! Det er en stor glede for meg å ønske delegater, innenlandske og utenlandske gjester velkommen til EL & IT Forbundets 4. ordinære landsmøte. EL & IT Forbundet har gjennom de fire siste årene befestet sin posisjon som et sentralt forbund i LO. Vi har stor innflytelse på LOs politikk i de sakene som berører våre kjerneområder. På samme måte blir vi hørt i den offentlige debatten. Vår innflytelse er dog avhengig av politisk støtte. Selv om vi ikke er tilknyttet noe politisk parti, så deltar vi aktivt i den politiske debatten. Vi støtter de partiene som er enig med oss i sak og vi tilsluttet oss et samlet LO da vi støttet de rødgrønne partiene, både i kommunevalget 2011 og stortingsvalget 2013. De rødgrønne mistet stortingsflertallet ved valget 2013. Arbeiderpartiet gjorde da sitt nest dårligste valg etter andre verdenskrig, SV og Sp kom så vidt det var over sperregrensa. Evaluering av valget viste at Ap mistet en stor del av velgerne innen LO-familien. Erna Solberg og Høyre dannet derfor regjering sammen med Fremskrittspartiet og vi har virkelig merket forskjell på politikken. Det er dessverre ingen angreknapp å trykke på etter et valg men allerede nå starter den lange valgkampen mot kommunevalget i år og ikke minst stortingsvalget i 2017.

NOTATER: Høyresidens angrep Edelt er mennesket, jorden er rik! - finnes her nød og sult, skyldes det svik skrev Nordahl Grieg i diktet «Til ungdommen». Diktet er fra 1936 og formidler håpet en kjempende arbeiderbevegelse tente, i kampen mot fascisme og krig - for frihet og rettferdighet. Mye har skjedd siden dette diktet ble til. Arbeiderbevegelsen var drivkrafta i oppbygging av velferdsstaten, regulering av økonomien og bedre fordeling av penger og makt. Dette ga arbeidsfolk trygghet for arbeid og inntekt. Det var ikke milde gaver fra bemidlede klasser eller høyere makter som sto bak den enestående framgangen vi har hatt i Norge etter 2. verdenskrig. Den var i all hovedsak vårt eget verk, en ønsket politikk båret fram gjennom forhandlinger og strid. Høyresidas partier og tenketanker jobber iherdig for å føre samfunnet tilbake til før-moderne tid, da personlig rikdom var kilde til all makt. Derfor angriper tenketankene fagbevegelsens makt, derfor angriper de velferdsstaten. Dessverre har høyresida lykkes så altfor godt i mange land. Bølgen av grådighet og korrupsjon som rir Europa som en mare i dag er menneskeskapt. Manglende demokratisk kontroll og deregulering av økonomien har skapt dagens økonomiske krise; med arbeidsløshet, fattigdom og angrep på faglige og demokratiske rettigheter. Den rødgrønne regjeringa la til rette for at Norge kom ut av krisa uten massearbeidsløshet, angrep på faglige rettigheter og uten å bygge ned velferdsstaten. Men, i dag har vi en regjering som hevder at klasser og fellesinteresser basert på klasser eller sosiale grupper er avleggs. Samtidig har de samme partiene nære personlige og økonomiske bånd til eliten i landet. Både Høyre og Frp har fått, og får, sine økonomiske muskler fra rike onkler. De partiene vet de må betale bidragene tilbake med midler fra felleskassa i form av skattelettelser, avreguleringer og milde gaver i form av privatisering. Politiske partier og regjeringer må finne seg i å bli bedømt ut fra sine handlinger og programmer. Høyresiden kom til makten med å bedyre at den kun ville foreta små politiske justeringer. For å effektivisere. For å gi enkeltmennesket mer frihet. Det er nok av eksempler på at høyresiden gjør det motsatte. Regjeringens langsiktige mål er åpenbart å svekke mulighetene for demokratisk styring og begrense vanlige folks frihet. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet Forholdene på arbeidsmarkedet har forverret seg. Til tross for handlingsplaner fra den rødgrønne regjeringen og stor innsats fra fagbevegelsen, har arbeidslivskriminaliteten blitt stadig mer utbredt. Sosial dumping Brudd på skatteloven Svart arbeid Menneskehandel med mer har blitt avdekket i flere bransjer. 6 Åpning: Minnetale, åpningstale

Den økende bruken av innleid arbeidskraft, samt utenlandske bedrifter som tar oppdrag i Norge, har vært bidragsytere for en slik utvikling. NOTATER: De som først og fremst blir rammet er arbeidskraft fra andre land. Særlig gjelder dette for utenlandske arbeidere som ikke behersker norsk tilstrekkelig. Det er disse arbeidsinnvandrerne som først og fremst møter den mørke siden av arbeidslivet i Norge. Det gjelder filippinske sykepleiere eller bygningsarbeidere fra Øst-Europa. Disse får helt andre vilkår enn det for eksempel svensker eller dansker i samme type jobber får. Selv om påvirkningen har vært noe forskjellig i de enkelte fag/bransjer, så er det likevel noen fellestrekk. Av slike fellestrekk kan vi nevne: Lavere lønn til innleiepersonell enn fast ansatte. Innleide tør ikke å kreve sin rett, og de står meget svakt ovenfor en arbeidsgiver. Mange tilfeller av elendig innkvartering. Dårligere sikkerhet i arbeidssituasjonen og mer utsatt for arbeidsulykker enn andre. EL & IT Forbundet arbeider mye med saker hvor sosial dumping har stått sentralt. I august 2014 kunne TV2, sammen med Elektroarbeidernes Fagforening i Hordaland/ Sogn og Fjordane, brette ut en historie om sosial dumping. Saken var om rumenske telemontører som monterte 4G-nettet for Netcom og ble betalt med kr 7,50 per time. I tillegg hadde arbeidskontrakten «straffebestemmelser» som gjorde at fagforeningen anmeldte arbeidsgiveren til Politiet for menneskehandel. Lignende saker har vi hatt med utenlandske telemontører i selskapet Go Europe Go i Oslo, hvor distrikt Oslo/Akershus var sterkt involvert for å gå til en god løsning for de ansatte. Dette viser med all tydelighet hvor viktig det er å ha gode klubber, fagforeninger og distrikt som tar tak i slike saker og følger dem opp. Det var med stor glede at forbundet den 3. februar mottok meldingen om at Tariffnemnda hadde vedtatt å allmenngjøre Landsoverenskomsten i elektrofagene for hele landet. Det gjorde nemnda etter at forbundet med hjelp av våre fagforeninger/ distrikter, hadde framskaffet mengder med dokumentasjon på at sosial dumping er et økende problem i installasjonsbransjen. Sosial dumping brer om seg innen alle deler av arbeidslivet luftfarten er intet unntak. Lavprisselskaper som Ryanair er «foregangsbedrifter» som operere med uverdige ansettelsesforhold helt på kanten - også når det gjelder flysikkerheten. Jeg hevder, at hvis du som fagorganisert benytter slike selskap ja, da gir du en aksept og legitimitet for sosial dumping. Hvis slik aksept gis, tvinger det andre seriøse selskaper ut i det samme landskapet. Vi ser tendensen i Norwegian. Flyverne i Norwegian ble tatt ut i streik 28. februar fordi partene ikke ble enig i mekling i forbindelse med tarifforhandlinger. Flyverne hevder at Norwegian ikke lenger vil ha tariffavtale. Uansett årsak til streiken, er det legitimt å ty til streikevåpenet. I norsk arbeidsliv er det også respekt for at streikebelagt arbeid ikke utføres av andre. Dette er ikke tilfelle med streiken i Norwegian. Norwegian erstatter de streikenes arbeidsplasser med flyvere fra andre deler av konsernet. Jeg sier skam på de arbeidstakerne og flyverne som lar seg bruke til streikebryteri og skam til Norwegian som åpner for Åpning: Minnetale, åpningstale 7

NOTATER: streikebryteriet. Så lenge streiken pågår oppfordrer jeg til at ingen reiser med Norwegian. Forbundet har også tatt konsekvensen av dette ved at ingen reiser til eller fra landsmøtet med Norwegian. Alvorlig er det også at NHO-sjefen Kristin Skogen Lund blander seg inn i konflikten og uttaler seg til støtte for det jeg vil hevde er streikebryteri. Vi ser hva vi kan vente av henne og NHO ved senere streiker innen LO/NHO-området. I debatten om streikebryteri synes jeg det er betimelig å lese opp Jack Londons dikt «Streikebryteren»: Diktet er oversatt til norsk av Tore Haugland: Da vårherre var ferdig med sitt siste arbeid, ormen, padden og blodiglen, var det enda et emne igjen, en aldeles eiendommelig substans, hvorav han skapte streikebryteren. Streikebryteren er et tobent dyr med sjel, lik en korketrekker; hjerneskallen er fylt av potetgrøt og ryggen er gjort av lim og gamle kalosjer. På det stedet hvor menneskene har hjerte har streikebryteren bare en kjøttklump, som inneholder alskens råttenskap. Når en streikebryter viser seg på gaten, vender menneskene ryggen til ham, englene i himmelen gråter ved hans åsyn og selve fanden stenger helvetes port for ham. Judas Iskariot var en gentleman sammenlignet med streikebryteren, for han hadde såpass menneskelige følelser at han gikk og hengte seg, men det har streikebryteren ikke. Pensjon Lønnsutviklingen for våre medlemmer har økt med ca. 16 prosent i landsmøteperioden. Trekker vi fra prisveksten sitter vi igjen med en reallønnsvekst/økt kjøpekraft på ca. 9 prosent, det må vi si har vært en god utvikling. Tar vi utgangspunkt i de ti siste åra har vi hatt en lønnsvekst på ca. 50 prosent og en reallønnsvekst/kjøpekrafts forbedring på mer enn 25 prosent. Det finnes ikke noe annet land i Europa som kan vise til noe tilsvarende - antageligvis heller ikke globalt. Nå er vi inne i en periode hvor utsiktene for vekst i norsk økonomi er mer lik Europa forøvrig. Det er ingen grunn til å få panikk av den grunn, men vi må være forberedt på at de nærmeste tariffoppgjørene ikke vil gi samme økonomiske utvikling som tidligere. LOs representantskap var enstemmig av samme oppfatning i siste representantskaps møte i februar. Det er nå riktig å satse på å heve lønna til dem som tjener dårlig. I stedet for å gi et lite tillegg til alle, kan effekten av å gi hele potten til de lavtlønnede bety en flerdobling for disse, én krone til alle kan bli seks kroner til dem med lavest lønn. Like viktig, eller enda viktigere enn lønnsøkning, er å få lagt de siste brikkene på plass med hensyn til den nye folketrygden, avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon. Den nye folketrygden ble innført med virkning fra 1. januar 2011. Det er positivt at man har flyttet grensen for å ta ut folketrygd fra 67 til 62 år, men mange faller utenfor denne muligheten. Det gjelder først og fremst dem som ikke 8 Åpning: Minnetale, åpningstale

har opptjent nok pensjonsrettigheter (2 ganger folketrygdens grunnbeløp) ofte forårsaket av deltidsstillinger, eller at de ikke har avtalefeste pensjon. Kvinner er overrepresentert blant disse. NOTATER: Takket være de forhandlingene vi gjennomførte i 2008 med NHO, eller først og fremst med den rødgrønne regjeringa, kommer de første årskullene godt ut av den nye ordningen. Og spesielt om de kan kombinere folketrygd med AFP. Men, fra de som er født i 1954 vil dette gradvis endre seg og det vil endre seg dramatisk etter hvert som levealdersjusteringen spiser opp store deler av pensjonen - hvis man velger å gå av tidlig. Levealderen tar utgangspunkt i dem som er født i 1943 og pensjonsalder 67 år. For å få den samme pensjonsprosenten etter 1943-kullet, så øker avgangsalderen med én måned for hver årgang. Jeg, som er født i 1951, måtte ha jobbet til jeg var 67 år og 9 måneder for å få den samme prosenten. Min yngste datter som er født i 1984, må tilsvarende jobbe til hun er 71 år og én måned. Med en slik utvikling, og med en helt annen reallønnsvekst enn hva som har vært tilfelle de senere årene, vil muligheten til å kunne ta ut pensjonen fra fylte 62 år tørke ut av seg sjøl. Det skjer både fordi mange vil falle under taket på 2G og fordi pensjonen uansett blir så lav at den ikke er til å leve av. Dette vil først og fremst ramme dem som har mest behov for å gå av tidlig. Derfor er det viktig at fagbevegelsen jobber knallhardt politisk for å fjerne eller dempe virkningen av levealdersjusteringa. Dernest må vi slå ring om AFP-ordninga i den sammenheng vil jeg si til nostalgikerne: Det å hevde at gammel AFP var bedre enn den vi har i dag, det er tull. Å reversere til gammel ordning lar seg ikke gjøre uten å endre på hele folketrygden. Den gamle folketrygdordningen virket i 43 år og jeg tror at den folketrygden vi innførte i 2011 vil holde like lenge, men det går an å gjøre den bedre. Derfor må vi angripe de punktene som gir best uttelling og det er å redusere virkningen av levealdersjusteringa. Når det gjelder AFP så kan også denne selvfølgelig gjøres bedre, for eksempel krympe antall år du må være med i ordningen for å oppnå rettigheter. Enda viktigere er det å lage nye bestemmelser, slik at man ikke mister rettighetene hvis man uforskyldt mister jobb eller tariffavtale på slutten av yrkeslivet. Til sist tjenestepensjon. Vi ønsket at tariffoppgjøret 2014 skulle være et samordnet oppgjør og at en tariffesting av tjenestepensjon skulle være prioritet nummer 1. Det ble ikke slik, men LOs representantskap vedtok at pensjon skulle ha høy prioritet i forbundsvise forhandlinger. Resultatet ble en avtaletekst mellom partene i frontfaget om en utredning i løpet av 2015 basert i lov om innskuddspensjon. Jeg er ikke veldig optimist om hva som blir oppnådd, men på den annen side så kan det på sikt være starten på noe som kan bli bra. Men, jeg mener at i dette spørsmålet bør vi være utålmodige derfor må tariffoppgjørene i 2016 og 2018 ha hovedfokus på pensjon! Av samme grunn må forhandlingene i offentlig sektor ha hovedfokus på de offent- Åpning: Minnetale, åpningstale 9

NOTATER: lige tjenestepensjonsordningene og AFP. Dette haster fordi hvis intet gjøres vil pensjonsnivåene bli kraftig redusert fra 2021 og utover. Vi må satse på at de nye ordningene gir like stor pensjon som de gamle. Jeg tror også at vi bør tilstrebe like ordninger innen privat og offentlig sektor, slik at man i framtida ikke taper på å skifte arbeidsgiver fra offentlig til privat sektor eller vise versa. Energipolitikk Etter flere år med et forholdsvis anstrengt forhold mellom kraftintensiv industri og kraftprodusentene, kom partene Norsk Industri (NI), Energi Norge (EN) og LO i 2012 fram til en felles avtale under overskriften: Industri og kraft: «Felles plattform for økt verdiskapning». Jeg vil sitere noe korte avsnitt fra denne plattformen: «Norsk vannkraft er fleksibel og fornybar, og en balansert kraftutveksling med utlandet gir økt verdiskapning og klimagevinst i tillegg til forbedret forsyningssikkerhet. Samfunnsøkonomiske lønnsomme mellomlandsforbindelser må bygges i rett tid før Europa finner andre løsninger. Vi må legge til rette for økt verdiskapning i energisektoren, samtidig som industriens behov for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser må ivaretas. Utviklingen av nettet er nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten, utbygging av ny fornybar kraft og verdiskapning. Erfaringene fra Midt-Norge viser at underinvestering i nettet koster samfunnet dyrt. Nettinvesteringene må komme i rett tid og omfang må vurderes opp mot andre alternative virkemidler. Nettutvikling krever politisk beslutningsevne.» Sitat slutt. Utbygging og forsterkning av sentralnettet må gjennomføres fullt ut snarest mulig. Situasjonen på Vestlandet og nordlige deler av Nord-Norge er uholdbar, og stadige utfall i de nordligste fylkene rammer vanlige husstander og næringsaktivitet. Norge har et stort og økende kraftoverskudd og vi har tilsluttet oss det grønne sertifikatmarkedet. Det betyr at vi skal øke fornybarproduksjonen med 13 TWh og det forskes og satses mer på ny ren fornybar kraft. Kraftselskapene må ha igjen pengene de investerer og det sier seg selv at da må vi ha et strømnett som kan frakte krafta til potensielle kunder. Vi har hatt et felles nordisk kraftmarked gjennom de siste tiårene, de første utenlandsforbindelsene kom mellom Norge og Sverige på 1960-tallet. NordNed kabelen som kom i drift 2008, har vist seg å være meget samfunnsøkonomisk. Den er allerede nedbetalt. Vi har tre kabler i drift mellom Norge og Danmark (Skagerak 1-2 og 3) og Skagerak 4 er under utbygging. Videre er det gitt konsesjon for kabelen Nordlink mellom Norge- Tyskland (Tonstad-Emden) og en kabel mellom Norge-England (Kvildal-Newcastle). Begge disse utbygningene er vi og LO positive til. Nordlink er i startfasen og norske Nexans har vunnet anbudet på 4,3 Mrd. kroner for produksjon av kabelen. Her sikres norske arbeidsplasser i en bedrift som har hatt permitteringer. Stortinget har bestemt at Norge skal produsere mer ren fornybar kraft i hovedsak i 10 Åpning: Minnetale, åpningstale

form av vann- og vindkraft. Dette er også et ledd i våre klimaforpliktelser. Vi får derfor et enda større kraftoverskudd i framtida. Denne krafta må vi omsette i ny klimavennlig industri, elektrifisering av kommunikasjon på vei og vann, kraft overskudd til utlandet som kan erstatte kullkraft etc. Vi er også for elektrifisering av sokkelen som et viktig klimatiltak. EL & IT Forbundet er, som flertallet i LO, for elektrifisering fra land på Utsirahøyden. NOTATER: Vi mener at elkraft som produseres i Norge i hovedsak skal brukes i Norge. Dette er tilfelle fra da landet ble bygget ved hjelp av vannkrafta, dette er tilfelle i dag og dette skal vi fortsette med også i framtida. Men, når vi har et overskudd på en vare, strøm er en vare på lik linje med olje, fisk og aluminium, så er det samfunnsøkonomisk riktig å eksportere en del av den via kabler til Europa. Vi bør også huske på at vi kan få tørrår da er det bra at vi har kabler på plass som kan sende elkraft fra Europa til oss til en overkommelig pris. Eller foretrekker noen et lukket marked uten utenlandsforbindelser? Jeg tør minne om at vi i 2010 hadde et tørrår med pris på opptil ti kroner kwh. Regjeringen ønsker åpenbart å privatisere og tvinge fram fusjoner i energiforsyningen. Reiten-utvalgets rapport, som legger opp til å tvinge ut kommunale eiere, konkurranseutsette drift og vedlikehold i nettet og tvinge selskapene til å rendyrke virksomheten, ble tatt imot med begeistring av regjeringen. Til tross for mangelfull, og til dels feilaktig faktabeskrivelse, er regjeringen i gang med å iverksette rapportens forslag. Flere forskriftsendringer er allerede sendt ut av NVE, og flere er under forberedelse. Vi er negative til flere av forslagene i Reiten-rapporten, blant annet fjerningen av kompetanseforskriften og krav om selskapsmessig og funksjonelt skille i nettselskapene. Vi støtter heller ikke krav om full konkurranseutsetting av alle innkjøp av varer og tjenester til nettselskapene. Regjeringen er i ferd med å endre energiforsyningen drastisk, uten politisk debatt og demokratisk behandling. Implementering av rapporten må drøftes i Stortinget i sin helhet. Det foreligger da også et dokument 8 forslag fra Arbeiderpartiet om at implementeringen av Reiten-utvalgets forslag skal legges fram for Stortinget. Om forslaget får flertall, er usikkert, men forbundet gjør hva vi kan for at Venstre og KrF skal støtte forslaget. Produktivitetskommisjonens første rapport har skrevet inn Reiten-utvalgets forslag, og går ennå ett skritt videre. De krever eiermessig skille for nett og produksjon. Kommisjonen går også et skritt videre. Rapporten foreslår å erstatte konsolideringsmodellen med et system hvor private eiere igjen kan kjøpe opp vannkrafta, og innføre hjemfall for alle, også kommunale eiere. Om disse forslagene blir vedtatt, vil det føre privatisering av både bedriftene i bransjen og kontrollen over norsk naturressurser og inntektene fra vannkrafta. Kommisjonens viktigste argument er påstanden at kraftbransjen har svak produktivitet. Påstanden er feil. Tall fra SSB viser at det slett ikke er mulig å påvise dårlig produktivitetsutvikling i bransjen. Produktivitetskommisjonen har åpenbart en politisk agenda, privatisering av energiforsyningen, og da spiller det ingen rolle om ikke fakta støtter opp om kommisjonens korstog mot offentlig eierskap. Da Reiten-utvalgets rapport forelå, begynte vi å ruste oss til ny kamp for fortsatt offentlig eierskap. Og i motsetning til Reiten-utvalget og produktivitetskommisjonen, begynte vi med å sjekke fakta, blant annet egenkapitalsituasjonen i nettselskapene. Rapporten vi fikk laget, viser at egenkapitalsituasjonen er svært tilfredsstillende i nettselskapene, og best er den i de mindre, i noen selskaper godt over 70 prosent. Åpning: Minnetale, åpningstale 11

NOTATER: Produktivitetskommisjonens rapport viser at vi hadde all mulig grunn for å frykte ny kamp om eierskapet til norsk kraftforsyning. Jeg har et budskap til regjeringen og dens støttepartier. Alliansen som ønsker å bevare det offentlige eierskapet er sterkt, og har stor folkelig oppslutning. Vi skal mobilisere forbundets tillitsvalgte og medlemmer, og vi er allerede i samtaler med våre viktigste allierte. Slik vi vant kampen om hjemfall, skal vi vinne også denne kampen. Eierskapet til norsk vannkraft og nettet skal tilhøre folket, ikke internasjonale monopoler eid finanskapitalen. Forbundet vil fremover stå på for å sikre: Fellesskapets eierskap av kraften, basert på konsolideringsmodellen Forsyningssikkerheten Tilstrekkelig bemanning Norge trenger flere fagarbeidere Svært mange av våre medlemmer er fagarbeidere og EL & IT Forbundet har alltid vært opptatt av utdanning generelt og fagutdanning spesielt. Det skal vi fortsette med. Er det noe Norge trenger, så er det flere fagarbeidere. Det er ikke mulig å beregne dette presist, men framskrivninger fra SSB viser at vi i 2030 kan ha et underskudd på ca. 134 000 personer med videregående opplæring og vi kan ha et underskudd på 36 000 personer med såkalt kort høyere utdanning. Det viser med all tydelighet at vi må satse på fag- og yrkesutdanning med lærlinger, og fagskolen som den primære leverandør av etter og videreutdanning til næringslivet. I 2013 var det 6 400 unge som søkte på 6100 plasser i elektrofag dette er på mange måter unntaket fra hva som er hverdagen ellers. Mens de fleste andre utdanningsprogrammene hadde en nedgang, økte elektrofag søkningen med om lag 15 prosent fra 2012. Elektrofag er dermed det tredje største utdanningsprogrammet innen yrkesfag etter helse og oppvekst og teknikk og industriell produksjon (TIP). Fagutdanning generelt må få høyere status i samfunnet og ikke ble snakket ned av lærere, rådgivere og myndigheter når elevene skal foreta sine valg ved utgangen av ungdomsskolen. Det blir satt altfor mye fokus på allmennfag og tilsvarende lite på yrkesfag. Ja, det er vel også slik at mange foreldre ønsker sin ungdom på allmennfaglige retninger og ikke yrkesfaglig. Det er ikke det at vi ikke får jobbene gjort i 2030 selv om mangler 134 000 fagarbeider. Det er hundretusenvis av ledige hender i Europa som gjerne vil komme til oss. Vi har brukt for mange av dem uansett, men en så stor arbeidskraftinnvandring, de fleste fra lavkostland, betyr press på lønns- og arbeidsvilkår og redusert status på fagutdanningen. Resultat blir at vi mister våre håndverkstradisjoner, fagarbeidere og som nasjon vår kompetanse innen disse områdene. Derfor må det reageres nå! Og da er det ikke riktig vei myndighetene føre oss inn på. Vi har mange utfordringer innen utdanningssektoren i Norge, ett av dem er organi- 12 Åpning: Minnetale, åpningstale

seringen av fag- og yrkesutdanningen. Vi har opplevd flere ganger at både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet velger en annen løsning enn det som et samlet faglig råd for lærefaget vedtar. Med andre ord må statusen til de faglige rådende endres fra rådgivende til besluttende. NOTATER: Da må Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet lytte til LO og NHO, og ikke lage parallelle organisasjoner som setter til side partssammensatte faglige råd når man skal utrede den fremtidige utdanningsstrukturen for yrkesfagene. Det er av avgjørende betydning for fagopplæringen at vi har et rammeverk som løfter opp yrkesfagene og bidrar til livslang læring, det har vi ikke i dag. Fagutdanning som øker folks kompetanse må i større grad godtgjøres i systemet. Det må også tilleggskurs, praktisk erfaring og sertifiseringer. Det gjør det ikke i dag. Det er behov for at det tas grep innen fagutdanningen som bidrar til å stimulere til etterutdanning og økt kompetanse i arbeidslivet. Vi skal få LOP med på laget og gjøre vårt for å få myndighetene til å bedre fagutdanningen. Det vil kunne bidra til at vi få flere av de fagarbeiderne vi trenger. Angrepet på AML Det hersker ingen tvil om at den blå/blå regjeringen er den største trusselen for rettighetene til norske arbeidstakere. Den forsiktige retorikken før valget har blitt byttet ut med et frontalangrep på opparbeidede rettigheter. Angrepet på arbeidslivets grunnlov, arbeidsmiljøloven, tilsynelatende med kun ett mål for øyet; økt makt til arbeidsgiverne. Den norske modellen er et kompromiss mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Denne balansen forsøker regjeringen å rokke ved. Høringssvarene fra arbeidstakerorganisasjonene er tydelige. LO, YS og Unio går klart imot de fleste av regjeringens forslag. De funksjonshemmede ble løftet fram som en gruppe regjeringens forslag skulle gagne. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) går tydelig imot. Det gjorde også statens egne faginstanser som Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt og Petroleumstilsynet. Det var kun arbeidsgiverorganisasjonene som var positive. Med unntak av Spekters motstand mot forslaget om mer midlertidighet i arbeidslivet. Folket er mot. Regjeringen står kun igjen med støtte fra arbeidsgiverne som ønsker mer makt over de ansatte. Regjeringen har fremmet sine forslag uten å bruke trepartssamarbeidet. Trepartssamarbeidet har fungert lenge som et viktig bidrag til å finne gode løsninger mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten. Det samarbeidet som for landet er et konkurransefortrinn, er for den blå/blå-regjeringen kun en brems for målet om liberalisering av arbeidslivet. Vi finner oss ikke i å bli satt på sidelinjen når hele grunnlaget for et organisert arbeidsliv rokkes ved. Det fagbevegelsen har kjempet fram gjennom over hundre år. Derfor streiket en samlet fagbevegelse, med 1,5 millioner medlemmer, i to timer 28. januar. Den største og mektigste politiske demonstrasjonen i Norge siden 2. verdenskrig Åpning: Minnetale, åpningstale 13

NOTATER: Midlertidige ansettelser Utvidelsen av midlertidige ansettelser i 12 måneder uten vilkår er det verste av regjeringens forslag. Ja, forslaget er videre enn det! Det er også lagt opp til midlertidige ansettelser på prosjekt. Vi har i dagens AML bestemmelser om seks måneders prøvetid ved faste ansettelser bedriften har mulighet til å avslutte ansettelsen hvis arbeidstaker ikke fyller kravene til stillingen. Arbeidsgiverforeningen Virke takket for dette i Klassekampen, med å si at: Det er en belastning for arbeidsgiver å måtte gi en begrunnelse når folk mister arbeid. Hvem er det mest belastende for - arbeidsgiver som må gi en begrunnelse eller arbeidstaker som får sparken uten begrunnelse? Midlertidig ansettelse uten vilkår kan altså vare inntil 12 måneder hva om arbeidstaker ikke får beskjed før etter 13 14 måneder? Eller at en ny midlertidig går inn i den samme stillingen som er avsluttet. Jo, da heter det så fint at det vil være brudd på loven og dette kan prøves rettslig. Da må arbeidstaker selv gå til søksmål og ta alle omkostningene selv. En slik sak kan fort gå over flere år og koste 2 300 hundretusen i advokatutgifter. Loven åpner på denne måten for betydelige omgåelser, all den tid gjennomføring av domstolprosessen er for kostbar for svært mange arbeidstakere. All forskning og erfaring fra andre land viser at det ikke blir flere stillinger ved økt adgang til midlertidige ansettelser. Det blir bare høyere andel midlertidige stillinger. Dette har til og med departementet skrevet i sitt høringsbrev. Eriksson argumenterer med at forslagene er et bidrag til å skape et framtidsrettet arbeidsliv. Men Arbeidstilsynet mener konsekvensene av forslaget skader HMSarbeidet og føre til flere arbeidsulykker og økt helsebelastning. Med regjeringens forslag vil arbeidstakerne tape på flere fronter: Lavere lønn og pensjon Mer utsatt for arbeidsulykker og dårligere arbeidshelse Dårligere opplæring Ei framtid på vent Både arbeidsgiverne og regjeringen inntar en kortsiktig og uansvarlig holdning. Det norske arbeidslivets suksess er på grunn av et tett samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og dyktige og lojale ansatte. Det er nøkkelen til nyskaping, produktivitet og omstilling. Arbeidsgiverne kaster på båten ett av norsk næringslivs sterkeste kort et partssamarbeid basert på tillit og langsiktig samarbeid! Regjeringens forslag til lengre arbeidsdager, økt overtid og mer søndagsarbeid fratar arbeidstakere kontroll over egen fritid, og rammer familienes muligheter til samvær og rekreasjon. Lange arbeidsdager truer også arbeidstakernes helse, og utsetter ansatte, kollegaer og tredjeperson for økt ulykkesrisiko. Vi vil ha kontroll over egen fritid, og en arbeidstid som ikke ødelegger helsa. 14 Åpning: Minnetale, åpningstale

Det er en blå tråd i regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: Mer makt til arbeidsgiverne, på bekostning av arbeidstakerne! NOTATER: Vi ser det i forslagene til flere midlertidig ansatte. Vi ser det i forslagene til endringer i arbeidstidsbestemmelsene: Mer pålagt overtid og lengre arbeidsdager Økt søndagsarbeid Økt makt for arbeidsgiver til å bestemme når folk skal jobb Det er frekt å kalle dette en reform for større fleksibilitet og frihet for den enkelte. Det er det stikk motsatte! Mer styringsrett til arbeidsgiverne, færre rettigheter til arbeidstakerne, mindre likestilling og mindre innflytelse for tillitsvalgte og fagforeningene! Regjeringen har lagt all kunnskap til side og utfordret fagbevegelsen til kamp. Vi tar kampen - vi bøyer oss ikke for regjeringens forslag! En og en halv million arbeidstakere står sammen: Vi står for faste ansettelser og trygge jobber Vi står for hele stillinger og ei lønn å leve av for alle Vi står for et trygt og sikkert arbeidsmiljø Det blir nå viktig, viktigere enn på lenge, å styrke det fagligpolitiske engasjementet. Det viktigste målet for neste landsmøteperiode blir å bytte ut dagens regjering med en regjering som jobber med oss, ikke mot oss. Fagbevegelse har gått sammen i kampen mot den blå/blå regjeringens forslag til forverringer for arbeidstakerne. Vi gir oss ikke! Vi skal føre kampen videre ved høstens kommunevalg, hovedtariffoppgjøret og stortingsvalget 2017. Vi skal tilbakeføre endringene, vi skal styrke arbeidstakernes og fagbevegelsens makt og vi skal sikre ansatte et trygt og godt arbeidsmiljø. DENNE KAMPEN SKAL VI VINNE! Gode venner! Jeg har nå vært innom en rekke temaer som også vil bli drøftet i løpet av landsmøtets fire dager. Jeg ser frem til disse debattene og vedtakene som skal meisle ut vår kurs de neste fire åra. Med dette erklærer jeg EL & IT Forbundets 4. ordinære landsmøte for åpnet. Takk for oppmerksomheten! Med forbehold om avvik fra den muntlige framføringen. Åpning: Minnetale, åpningstale 15

Grafisk produksjon: LO Media EL & IT Forbundets 4. ordinære landsmøte 9. 12. mars 2015 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus #organisertarbeidsliv