Strategisk telekommunikasjonsanalyse av situasjonen i kommunene Bindal, Høylandet,Leka,Nærøyog Vikna Utført for RIPYN Enanalysemedfokuspå bredbåndog mobildekning AvJosteinBråVardehaug,RIPYN Med bidragfra ØysteinTrøan,Bindalkommune HåvardVannebo,mobil- og bredbåndsprosjektfor Midtre Namdal FlaviuBorlea,Lekakommune TorChristiansen,Nærøykommune SusanneBratli,RegionNamdalsinfrastrukturprosjekt FagstabIKT,Viknakommune
Generell tilstandsrapport Bindal I Bindaler kommunensrådhusknyttet til nettet med en 8 Mbit SHDSL -linje. Fiberer ikketilgjengelig. Dennehastighetener i segselvmeget lav for et offentlig bygg.det ser vi ogsåav belastningen, som ligger på 80 100 prosent av total kapasitetstore deler av dagen.bindal kommunehar ikke egne linjer mellom kommunalebygg.det er et uttrykt ønskemed fiber til rådhus,sykehjemog skole på Terråk. Dette er vurdert ut fra et sikkerhetsmessighensyn (redundans/sårbarhet).også på Bindalseidetog Kjellaønskesfiber til skoleog kommunaleenheter. Når det gjeldernettilknytningeni kommunengenerelt,så er ADSLopp til 8 10 Mbit tilgjengeligde fleste steder.noensmågrenderhar ikke, men Netcomer i ferd med å byggeut sinesendereslik at man kan bruke mobilt bredbånd.telenorhar brukbardekning,men det finneshull for dem også.ice når ikke til befolkningeni Bindal. Bindalseidethar ADSL.I området Sør-Horsfjord/Kjellaskole bor mangelangtunnatelefonsentral,noe somgjørat de ikkekanfå ADSL. Sliknettbruken er i 2013,så er ADSLikke lengertilfredsstillende,hverkenprivat og offentlig. Det er en kjensgjerning at båndbredder man finner på fibernett er det de fleste i dag anser som tilfresstillende. Det er naturlig å forvente at når offentlige bygg i en grend får fiber, vil dette øke etterspørselenfra det privateogså. Når det gjelder næringsliveti kommunen,så vil trolig Bindalsbruketstarte opp ny drift i løpet av 2014, og vil trenge godenettforbindelser.av andreprivate og offentlige aktører som bør nevnes,er Bindalssmolt,BindalKraftlag,politi og tannlege.alle disseer virksomhetersom ikke er avhengigav internettforbindelsefor å utføre sine primæroppgaver,men hvor arbeidsverktøy,kontrollsystemer, kommunikasjonog andrenettbaserte aktiviteter i dager en naturlig del av arbeidshverdagen. Mobildekningeni kommunesenteretterråker i dagbra, bådefra Telenorog Netcom. Det er likevel beskrevetsom dårlig innendørsi rådhus og andre større bygg. De andre grendenei kommunen presenterer ogsået variert bilde. Bindalseidethar bra dekningfor mobil. Sør-Horsfjord/Kjellaskole har varierendedekningfor mobil. Utenfor de områdenei kommunenhvor det er bosettinger det steder hvor de kritiske tjenestene ikke er tilgjengelige, slik som manglendedekningfor nødsamtaler.noen blindsonerfinnes ogsåder det er fast bosetting.harangsfjorden,helstad,holm,åbygda,m.fl. Høylandet I Høylandethar kommunesenteretinternettilknytningmed fiberkabel. Det sammehar da ogsåøvrige offentlige byggi sentrumsområdet.ettersomdet på Høylandeter leverandørav radiobredbånd,er dekningen i de sentrale strøk akseptabel. Det er ikke bredbåndsdekningpå Kongsmoen. Mobildekningeni bil er ifølgetelenorsdekningskartilfredsstillendepå Kongsmoen,men det er flere områder uten dekningsør for Kongsmoenog på Gartlandsveien.Netcoms dekningskartviser bedre mobildekningpå dissestrekninger 2
Næringsforeningen har for øvrig startet et bygdefiberprosjekt,dette prosjektet pågårnå. Prosjektet kommer som et svarpå næringslivetsetterspørseletter fibernett. Dessutener Høylandeten del av Midtre Namdalsprosjektinnenfordette området,somer nærmerebeskreveti egetkapittel. Mobildekningen til kommunensfastboendeer genereltok, men noen få unntak.det foreliggeringen konkrete planer om utbygging utover felt som i dag allerede er bebygd. Mobildekning dårlig/fraværendepå følgendevegstrekninger: Gartlandsveien FV17 Kongsmoen Rosendal Skrøyvdalsveien To av dissevegstrekningene(de to første)er deler av strekningensomgjennomripyner utpekt til å væreen av de viktigstevegenefor distriktet og de fem kommunenebakprosjektet.dette gjør at den dårlige mobildekningenblir et sikkerhetsmessigaspekt med de trafikkmengdersom går på disse vegene. Leka I Lekakommuneer rådhuset tilknyttet internett med 2 x fiber a 100Mbit/s (NTE)på øya 1 x fiber QinQpå 1 Gbit/s mot nodenærøyog fellesserverpark RadiostasjonOrdberget(NTE)med cirka50 Mbit/s 4 x Telenormobilt bredbåndsomreservevednødsituasjoner. Skole/barnehagehar 100 Mbit/s, rådhus og helsetunet cirka 50 Mbit/s teoretisk hastighet. Kommunenssamletinternett forbruk har en topp på cirka18 Mbit/s per dagensdato. Når det gjelder den generellenettilknytningen i kommunen i dag, er det internett/bredbånd fra Telenoreller NTE(radio)i cirka80%av husstandene. Lekakommunehar vurdert bygdefibersammen med NTE, men foreløpighar man ikke oppnåddkritisk masse(35 av 230 husstander). Næringsliveti Lekaetterspør mer og rimeligerebåndbredde. Det er to aktørersomhar utbygdemobilnett på Lekai dag. Telenor:GSM+ 3,75Gbredbånd,utmerket dekning NetCom/Tele2:GSM,grei dekning Telenorhar 75-85%dekningi terreng, det er 4-6 husstanduten signal,mensnetcom/tele2 50-65% dekning i terreng, 40-45 husstand uten signal. Husstanderuten mobildekninghar fasttelefon. I forbindelsemed en gress- og lyngbrannpå Lekai mai 2013ble det avdekketat en konkret del av øya ikke har tilgangtil hverkenvanlignett eller nødnett. Situasjoneni dager at dekningenikke har blitt bedre på vest- og nordsiden(yttersiden).her er det noen få husstanderog en del arealsomer uten dekning.i møte med Telenormente de at selskapetmå trossderessamfunnsansvar forholde seg til det kommersiellei likhet med de andreforetakenepå markedet. 3
Nærøy Nærøykommunesrådhus er tilknyttet internett med fiber med 100Mbit hastighet.alle skoler og barnehagerunntatt Værumbarnehagehar 50Mbit tilkobling via fiber/radiolinkhosnte. Generelt sett er det i Nærøy kommune slik at det finnes særlig store utfordringer knyttet til utbyggingav både bredbåndog mobildekning.kommunener relativt stor i areal,og har derfor en særligstor utfordring geografisk.det er myespredtbebyggelseover mangeområderhvor det ikkeer kommersiellinteressefor utbygging.det medfører at slike prosjekter per i dag må finansieresav fylkeskommunen,kommunenog utbygger(ev.bidragfra innbyggere). I kommunensomhelhet er det dårligutbygdmed internett-tilgang av godkvalitet. Kolvereidsentrum byggesnå ut med fiber til alle husstandersom er interesserte.følgendebygdefiberprosjekterer i startfasen(2 områderkom sålangt at de søkteom støtte til NTFKi 2013): Fikkan,Våg,Bjørndalen,Varøya(søknadom støtte fra NTFKble avslåtti 2013) Hundhammer-Ramstad,Hamlandsvika-Øksninga,Val(søknadom støtte fra NTFKble avslåtti 2013) Skagakorsen Hofles Abelvær I tillegg er det signalisertdårlig kvalitet på internett-tilknytning i Foldereid.Her kan løsningmed tilkobling til NTEsin radiolinkværeen løsning. Når det gjelder Ottersøya,er anbefalingenfra Nærøykommunesegenfagpersonpå dette området klar. Det bør satsespå utrulling av fiber på Ottersøya.Det er lagt fram fiber dit, og skolener tilkoblet. Ettersomdet er bådeen betydeligbosettingog næringsvirksomhetder, bør dette væremulig.dette er et områdemed potensiellutviklingav næringslivog bosetting. Mobildekningeni Nærøyhar somnevnt geografiskbetingetkvalitet. I Kolvereid sentrumer det er det god mobildekning.i restenav regionener det mangeplassersomhar dårlig eller ingendekningpga. geografiskeutfordringer og spredt bebyggelse.det er gjort en prioritering av områder som skal følgesopp ut i fra et vedtaki kommunestyret: Fjær/Ramfjord/Rødseidet (per i dagingendekning) Søråa/Fossåa/Sandnes / Eidshaug(per i dag ingen dekningi Søråa,dårlig dekning de andre stedene) Våg/Skillingstad/Fikkan(noeustabildekningpå visseområder) Skaga(delvisdårlig/ingendekning) Teplingan/Heimsnes(delvisdårlig/ingendekning) Li/BrottengetvedSalsbruket(delvisdårlig/ingendekning) Simle(Okdekning, men dårlig/ingeninternett-tilknytning) Nærøykommune har en stund jobbet konkret opp mot Telenor angåendeutbyggingav området Fjær/Ramfjord/Rødseidet.Nærøykommuneog Telenorhar beggeundertegneten intensjonsavtale om dennesaken.fylkeskommunenog kommunenhar bevilgetpengerfor dette formålet. 4
Vikna Når det gjelder Vikna kommune sitt rådhus og alle kommunalebygg for øvrig, er dissekoblet på fiberkabel.kommunenslokasjonerhar 100Mb linjekapasitetsegi mellom. Rådhuseti Viknahar 1Gblinje mot Nærøyoginternt på huset.kommunenskoblingmot internett er på 50Mb/50Mb. Vikna kommunes IKT-avdeling har ikke kjennskap til hvordan private er koblet til internett i kommunen.dekningskontrollav mobilnettet er ikke et prioritert område for IKT-satsingeni Vikna kommune. 5
Mobildekning langs leia I prosjektplanenfor RIPYNsom et eget punkt i delmålenestår det at prosjektet skal: «Arbeidefor sammenhengendemobildekninglangshelekystenogtrafikkårene.» Bådei dekningskartene(beregnetdekning)og i samtalermed Telenorog Netcom blir dekningeni skipsleiabeskrevetsom god. Det er sannsynligat brukere kan oppleve at den reelle situasjonen avviker noe fra dette. Det finnes ingen god oversikt over den reelle dekningenlangsskipsleia,og innhenting av slik informasjonvil være en megetressurskrevendeoppgave.det er valgt ikke å sette i ganget slikt arbeidi forbindelsemed denneanalysen. MN-prosjekt Midtre Namdalsamkommunehar et egetmobil- og bredbåndsprosjekthvor HåvardVanneboer ansatt. I Midtre Namdaler det gjort et målrettet arbeidfor å kartleggeområderhvor befolkningenopplever å ha for dårligmobildekning.dette har primært blitt gjort gjennomå rykkeinn annonsei avis.dehar fått mangetilbakemeldingersomde har brukt til å tegneet reelt dekningskartog prioritere utbyggingsområder. Prosjektarbeiderhar kontaktmed utbyggere,med det mål å få utbyggeretil å gripetak på de områdenehvor det er manglendedekning.i dennesammenhengener det viktig å ha klart for segat det er mangeutbyggere,og manmå underveisi arbeidetværebevisstog ta hensyntil dette slikat ingenutbyggereblir forfordelt. Langsveierer det viktig at det er komplett dekningfra en og samme leverandør. Det er ikkehovedintensjonenat prosjektetskalresulterei en sluttrapport. Arbeidetskali størstmulig gradforegåmed målsetningen å få gjennomførtmestmuligutbygging.bygdefiberprosjekterskal settesopp der det trengsogdet skalarbeidesopp mot de sombyggermobilnett, slik at det etter prosjektetsslutt er minstmulighull i dekningskartet. Prosjektetskaljobbe på flere fronter samtidig for å sikre god måloppnåelse.fokuseter på at hver enkelt innbyggerskalfå et tilbud. For den videre jobbingen ønskes det ideelt sett samarbeid og erfaringsutvekslingmellom kommunene,slik at framstøt fra Namdalen kan koordineres.dette med det mål å bli godebestillere, og for å skape et felles trykk på utbyggere. Dette skal bidra til at de prosjektene som er gjennomførbare, får nok trykk til å sikregjennomføring. Per i daghar altså HåvardVanneboansvaretsom pådriverfor slike utbyggingerfor Midtre Namdal. Han har spilt inn at hvis det kunneorganiseresslik at Ytre Namdalogsåhaddeen sentralpersonfor slikt arbeid (Indre Namdallikeså), kunne man sette sammenen arbeidsgruppefor RegionNamdal beståendeav tre personersom kunne koordineredette arbeidet og sørgefor en god og samordnet innsats.slik kan man sørgefor at begrensedeoffentlige midler til slik utbygginggir mest igjen for innbyggerneog ikketilfeldig strøstil områderhvor utbyggerefinner det lett å prioritere prosjekter. 6
Fasttelefoni Med den teknologiskeutviklingensom har foregått på telekommunikasjonsområdet,har det fulgt ganskebetydelige endringer i befolkningens telefonvaner. En av disse endringene er at antallet fasttelefonabonnenterhar sunket kraftig. Det bør her bemerkes at selv med kraftig frafall av abonnenter har fortsatt flertallet av norske husstanderen eller annen form for fasttelefon, og nedgangenhar flatet ut betydelig, hvilket peker på at frafalt har stanset.telenorhar i løpet av de sisteårenevært vurdert endringeri kobbernettet,og i mediahar kobbernettetvært fremstilt å være på randenav avvikling. Det er stor enighet om at en avviklingav kobbernettet ville hatt betydeligekonsekvenseri RIPYNkommunene.De geografiskeforutsetningene(mye ulendt terreng) og lav befolkningstetthetgjør at distriktet ikke har særlig høy dekningsgradarealmessig,og spesielt ikke sammenlignet med tettbefolkedeog bypregededistrikter. Telenorsinformasjonsavdelinghar understreketfølgende:kobbernettet skalikkefjernes. KnutSollid,Telenorsinformasjonssjefor Midt-Norge,har gitt følgendeuttalelsetil RIPYN: Det korrekte er at Telenor over tid skal optimalisere hjemmetelefonitjenesten det vil i denne sammenhengenbety; bytte ut den gamle fasttelefonenmed moderneog fremtidsrettet teknologi. Detteinnebærerat hjemmetelefonenfortsatt vil bestå,baremeden annenog mer moderneteknologi i bunnen. Sværtmangekunderfår fullgodetelefoni- og bredbåndstjenesterpå kobbernetteti dag, og vil gjøre det i all overskueligframtid. I mangeområdervil vi faktisk ogsåmoderniserekobbernettet.i andre områder, hvor det er mulig å få telefoni og bredbåndpå flere ulike teknologier, vil vi vurdere å erstattekobbernettet. Telenorsatseroffensivt på fiber- og mobilutbyggingover helelandet (over 4 milliarder kroner årlig), og vi skal fortsette å levere fullgode telefoni- og bredbåndstjenester.mange nordmennhar i dag fasttelefonog bredbåndpå kobbernettet.forde aller flesteer dissetjenestene fullgodeløsningerfor dagensbehov og langt inn i framtiden. Telenorskal fortsatt levere dissetjenestenei lang tid framover,og vi skalmoderniserekobbernettetflere steder.i områderder det er mulig å få telefoniog bredbåndpå flere uliketeknologiervil vi vurdereå erstattekobbernettetmedraskereteknologi. Detteer imidlertid et langsiktigarbeid,og moderniseringenvil ta mangeår. Og ingentjenestereller løsningervil forsvinnefør vi kan tilby noesomer minst like bra. Kundersomhar telefoni-, bredbåndsog TV-tjenesterfra Telenorvil få det ogsåi framtiden. 7
Nexia-tabell Resultaterfra dekningsundersøkelsen2013 Kommune 1/0,25 2/0,25 4/0,5 12/0,8 25/1 Namsos 100% 100% 100% 99 % 81 % Namdalseid 100% 100% 100% 100% 38 % Snåsa 100% 100% 100% 100% 48 % Lierne 100% 100% 100% 100% 0 % Røyrvik 100% 100% 100% 100% 0 % Namsskogan 100% 100% 100% 100% 68 % Grong 100% 100% 100% 100% 59 % Høylandet 100% 100% 99 % 99 % 31 % Overhalla 100% 100% 100% 100% 50 % Fosnes 100% 100% 96 % 93 % 0 % Flatanger 100% 100% 98 % 95 % 24 % Vikna 100% 100% 100% 100% 65 % Nærøy 100% 99 % 98 % 97 % 19 % Leka 99% 99 % 71 % 57 % 9 % Nord-Trøndelag 100% 100% 99 % 99 % 61 % Helelandet 100% 100% 100% 99 % 75 % Underfylkesgjennomsnittet Overfylkesgjennomsnittet Overlandsgjennomsnittet Kommune Barneskoler Ungdomsskoler Namsos Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet 100% 100% 100% 100% Overhalla Fosnes Flatanger Vikna 100% 100% 100% 100% 100% Nærøy 100% 100% 0 % 100% 100% Leka 100% 100% 100% 100% Vg.-skoler Rådhus Helsebygg Næringsbygg Nord-Trøndelag 57% 42 % 62 % 48 % 56 % 31 % Helelandet 51% 44 % 58 % 55 % 45 % 37 % Dekningsprosentfor kapasitet 25/25 Mbit/s 8