Velkommen til Bærum! Varaordfører og leder av Planutvalget Ole Kristian Udnes 8.-9. februar 2016
Bærum en bærekraftig kommune 191 km2 Driftsbudsjett 8,5 mrd Investeringer 1,3 mrd pr år v de 10 største kommunene i landet har Bærum den 3. høyeste befolkningstettheten 10.000 netto pendler til Bærum daglig 122.062 innbyggere - 3. kvartal 2015-53 nye patenter per 10.000 innbyggere - 345 MRD omsetning (av Over 100 nasjonaliteter 3150 MRD for Norge) Bolig sammensetning 1/3 blokkleiligheter 1/3 rekkehus 1/3 eneboliger 2,6 % arbeidsledighet 46,9 % Ca 25 % arbeider innen teknologi har universitets / høyskoleutdanning Vidvangshøgda 549 m.o.h. 51 kommunestyrerepresentanter Underkant av 150 idrettsklubber,
Fornebu ca 1999
Fornebu ca 2030?
Fornebu utbyggingen 1) Høye ambisjoner mht kvalitet, utforming og funksjonalitet 2) Miljøflaggskip 3) Næringsetablering i rute 4) Boligbyggingen skyter nå fart 5) Baneløsning uavklart
OBOS sine nye planer for Fornebu rcasa arkitekter
ker Fornebuporten- 40 etg/140 meter «Røkke-tårnet»
Mulighetsstudier ved Metrostasjonen rena stasjon Fornebuporten Nansenparken ker Solutions Tårnet stasjon OBOS og Bærum kommune Fornebu Senter Koksa Eiendom og KLP
Visjon og mål for miljøsatsingen på Fornebu: KDP1 1996 og KDP2 1999 Området skal utvikles i et langsiktig perspektiv hensynet til kultur, miljø, arkitektur og kvalitet ivaretas De naturlige ressursene på Fornebu skal pleies og ikke forringes fremtidige generasjoner Gjennom utbygging og vern på Fornebu skal området bli et landemerke for moderne miljøtenkning i utforming av ny tettstedsbebyggelse
Miljøoppfølgingsprogrammet 1. Bakgrunn 4 1.1 Etterbruk av Fornebu 4 1.2 ktører og eierforhold 4 1.3 Premisser for ivaretakelse av miljøhensyn 5 2. Hovedtrekk i programmet 9 2.1 Formål og innhold 10 2.2 Miljømål 10 2.3 Strategier 11 2.4 nsvar 12 3. Miljømål og tiltak 13 3.1 Transport 14 3.2 Energiforsyning- og forbruk 17 3.3 Materialforbruk, massehåndtering og avfall 20 3.4 Natur- og kulturlandskap bevaring og nye kvaliteter 24 3.5 Forurensning og støy 29 4. Gjennomføring 35 4.1 Implementering av miljøhensyn i planer og byggesaksbehandling 36 4.2 Miljøkrav i kontrakter 37 4.3 Utbyggingsavtaler og finansieringsløsninger 38 4.4 Miljøstyring 38 4.5 Informasjon og veiledning 39 4.6 Overvåkning 39 Vedlegg 41 Vedlegg 1 : Plan for opprydning i grunnforurensning 42 Vedlegg 2 : Prinsipper for håndtering av asfalt 50
De viktigste miljøtiltakene! 30- Forurensning behandles lokalt 32- Miljøverktøy utvikles 35- Bedre boligmiljøer 1-Kollektivtransport 29- Forurensning til godkjente nivåer 28- Restaurering av kulturminner 31- Løklukten fjernes 34- Flere grønne tak 33- Lokalt sentralt kjøpesenter 2-Gang og sykkelveier 3- Begrenset parkering 27- Ta vare på verneverdier i landskapet 26- Regnvannet i bekker 25- Ta vare på biologisk mangfold 24- Stor park for rekreasjon 23- Muliggjøre biologisk spredning 22- Sammenhengende grøntstruktur 21- Forbedring av strandområder 4-Godt servicetilbud i nære grendesentre 5- Fjernvarme 6- Minimere energiforbruk 7- Lysstyring og dimming 8- Dokumentere miljøvennlige materialer 9- Gjenbruk av gamle bygg 10- Gjenbruk og kildesortering ved riving 11- Sentralstyrt kildesortering av avfall 20- Utvikling av naturhuset 19-Buffersoner for fuglelivet 17-Gjenbruk av gammel asfalt 18- Lokal produksjon av vekstjord 16-CO2 til godkjente nivåer 12- Passiv hus standard 13-Massebalanse 14- Lokalt anlegg for masseproduksjon 15- Veileder for resirkulerte masser Tegnforklaring: real&transp Energi Forbruk,avfall Klimatilpasning Bedre bomiljøer
Fra plan.
..til virkeligheten
Bærum Kommunes plansystem Tre utfordringer: 1. Sammenhengen Økonomisk/Fysisk (areal)planlegging 2. Større langsiktighet i planleggingen 3. Sammenhengen Kommuneplanens samfunnsdel Sektorplanene
Våre svar er: Økonomiplanene gjøres like langsiktige som Kommuneplanen 20 års drifts- og investeringsanalyser (LDIP) Kommuneplanens samfunnsdel utvikles til å omfatte et sammendrag av de viktigste sektorplanene LDIP og Kommuneplanens samfunnsdel blir input til de 4-årige Handlingsprogrammene (HP)
?
Hole Lier En fragmentert offentlig sektor Røyken sker Bærum Oslo Jernbane- Verket SVV NSB Ruter Hurum Drammen Politi Brann Buskerud Vestre Viken FMO
Hva slags regioner trenger vi? Dagens utfordringer: Delt av grenser Ikke helhetlig ansvar Kommunene vektlegger egeninteressene Delt ansvar for areal, vei og transport Kommunereform og regionstruktur: Bærum, sker, Røyken, Hurum samtaler nå Hva er mulige regionalternativer? Oslo & kershus = en region Oslo/Vestregionen koordinerer fylkeskommunale funksjoner (Egen Vestregion)
210.600 innbyggere (1/1 2015) Norges 3. største kommune