MEDLEMSBLAD FOR EL & IT FORBUNDET NR. 2 MARS 2006 8. ÅRGANG KLART FOR TARIFF 2006 SIDE 4 13

MEDLEMSBLAD FOR EL & IT FORBUNDET NR. 2 MARS 2006 8. ÅRGANG KLART FOR TARIFF 2006 SIDE 4 13

leder Vekst og fordeling Man skulle nesten tro at Karl Marx ideer er kommet på mote igjen blant økonomer. Hans hovedtese var at kapitalismen kunne skape vekst gjennom sin evne til å frigjøre store produksjonskrefter, men at den samtidig ikke var egnet som modell til å skape gode og velfungerende samfunn; fordi den ikke ga rom for evnen til å fordele de nye ressursene på en fornuftig måte. Økonomer postulerer kapitalismens vidunderlige evne til å skape vekst, altså første del av Marx tese. Dersom markedskreftene får arbeide uhindret, vil store velstandsutviklende krefter frigjøres. Økonomen vil vokse og flere får jobb. Punkt én i Marx tese innfris. Verre er det med punkt to. Økt vekst forutsetter flere lavlønnsjobber, dårligere sosial trygghet, større frihet for arbeidsgiverne til å bestemme arbeidstiden og absolutt ingen trygghet i ansettelsesforhold. En avgjørende forutsetning for vekst er med andre ord at lønnstakerne stiller opp, men avstår fra å ta del i resultatet av veksten. De som messer fram det glade budskap om det tøylesløse markedets velsignelse innser ikke det ulogiske og motsetningsfulle ved å framholde systemet som det mest frihetsskapende verden har sett, samtidig som det forutsetter velferds- og frihetsinnskrenkninger for store grupper arbeidstakere. Forsida er laget av: Lena Nykvist Innhold 6 18 30 Medlemsblad for EL&IT Forbundet Statlig inntektspolitikk Den nordiske modellen med en aktiv stat og universelle velferdsordninger blir trukket fram som et forbilde i Europa. Oppsigelser kjent ugyldig Salten tingrett i Bodø har kjent oppsigelsene av de to tillitsvalgte Kristian Isaksen og Mats Holmstrøm for ugyldige. De ble også tilkjent erstatning. Norsk Lotteridrift legges ned? De 200 ansatte i det nedleggingstruede selskapet Norsk Lotteridrift (NLD) ASA håper fortsatt på en framtid for arbeidsplassene i eller utenfor NLD. EL & IT organiserer en del av de ansatte. Riksmeklingsmannen 12 Teksttelefonen trues 20 Demonstrerte mot EU 22 Vaksinasjonsprogrammet 24 NETTVERK Var organisert og fi kk hjelp 28 Konferanse på Fauske 34 Forsikringsordningene 38 Nytt fra IKT-bransjen 40 LO Media: Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergt. 39 Krav om deregulering, skattesenkning og økte lønnsforskjeller er gammelt nytt, men framføres mer høylydt enn noensinne. Når økonomer blir minnet om at fattigdom og ulikheter i et samfunnet har sin pris, forsvarer de seg med at sosiale konsekvenser er en sak for politikerne. Deres anliggende er å peke på økonomiske mekanismer som politikken må bygge på. Det er et uomtvistelig faktum er at økonomiske og sosiale ulikheter i samfunnet gir seg negative utslag på flere områder, blant annet helsemessig. Det bekrefter undersøkelser, blant annet i Oslo. Gjennomsnittlig levealder er langt høyere i vest enn i øst osv. Belastningsskader er dramatisk mye høyere blant kvinnelige arbeidere over 45 år enn blant mannlige funksjonærer i samme aldersgrunne. Belastningsskader har vært jevnt økende de siste 20 årene i pleie/omsorg og renhold. I samme tidsperiode har forskjellene i samfunnet og på arbeidsmarkedet økt. Arbeidslivet er blitt mye mer brutalt. Forskjellene blant foreldregenerasjonen synes å overføres til barna. Det kan leses ut av statistikker. Eksempelvis dropper langt flere barn ut av skolen i de fattigste bydelene; de dominerer kriminalstatistikken osv. Hva koster det å reparere? Hva koster bitterheten og taperstempelet? Hvilke følger får dette? Tror man virkelig at det er mulig å bygge et stabilt og noenlunde velfungerende samfunn som grunner seg på at noen må akseptere å jobbe for en lønn det knapt er mulig å forsørge seg selv og langt mindre sine barn på i et forbrukersamfunn som flommer over av alskens tilbud til kjøpesterke, privilegerte grupper? Dette resulterer selvsagt i misnøye, økte motsetninger på arbeidsmarkedet og en mistro mot samfunnet, og det gir seg utslag i ulike former for vold og destruktivitet. Det vil være urovekkende om arbeiderbevegelsen fornekter de utfordringer som den internasjonaliserte økonomien stiller oss overfor. Den fører til press både på arbeidsmarkedet og på velferden. Det er en stor utfordring ikke bare å jobbe for utvikling og økonomisk vekst, men også for å bevare stabiliteten i samfunnet. Det kan også uttrykkes på en annen måte: det er bare i et stabilt samfunn vi kan skape vekst og utvikling som ikke spises opp av økte kostnader for å reparere sosiale problemer og motsetninger. Harald Olav Moen harald@lo-media.no Ansvarlig redaktør: Harald Olav Moen Journalist: Nils Waag Telefon: 23 06 33 74/73 Telefaks: 23 06 33 66 E-post: harald@lo-media.no nils@lo-media.no Grafisk produksjon: LO Media Layout: Jack Pettersen E-post: jack@lo-media.no Telefon: 23 06 33 62 Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS Opplag: 38.148 Bankgiro: 9001 07 15856 Annonser: Sandakerveien 76 F, 0483 Oslo Tlf.: 22 09 69 10/ Faks: 22 09 69 39 Kontaktperson: Arnt Erik Isaksen 22 09 69 19 arnt.erik@media-team.no Annonsepriser 1/1 s. 18.900,- (s/hv) 22.100,- (4-frg) 1/2 s. 11.500,- (s/hv) 15.100,- (4-frg) 1/4 s. 7.000,- (s/hv) 10.800,- (4-frg) 1/8 s. 4.300,- (s/hv) 8.500,- (4-frg) Stillingsannonser 1/1 s. 7.500,- 1/2 s. 4.500,- 1/4 s. 2.800,- Avvikende mål per mm: kr 15,- 2 NR 2-2006

Intelligente hus for smarte familier Trykk her og opplev fremtidens smarthus! Komfort med dimming- og lysscenarier Bedre økonomi ved redusert strømbruk Sikkerhet mot brann og innbrudd Fleksibelt for alle hytter og boliger Reguler lysstyrken Spar strøm med Med ELKO Matic Øk verdien på fra sofaen og velg full komfort. får du avansert leiligheten eller programmerte lys- Temperaturen brann-, innbrudd- huset med ELKO scenarier. Med et knappe- senkes og lyset slås av når og vannalarm. Dersom en Matic smarthussystem. trykk velger du mellom lys familen sover eller er på jobb alarm aktiveres får du alarm- Overvåk og styr funksjoner for husarbeid eller TV-kos. og skole. melding til en eller flere på hytta via SMS. ELKO Matic Bruk fjernkontroll, tidsstyring mobiltelefoner. kan utvides sammen med eller lysbryterne slik du er dine behov for økt sikkerhet vant med. og komfort. 29A S&J

LO-fokus på sosial dumping Kravene når det gjelder lønn må være generell forbedring av kjøpekraften, garantiordninger og særskilte tillegg til lavlønte, likelønnsprofil på lokale og sentralt avtalte tillegg, blant annet ved at mer enn en forholdsmessig andel går til kvinner der slik styring er mulig Av Nils Waag nils@lo-media.no Slik oppsummerte LOs 1. nestleder Roar Flåthen LOs krav til lønnsutvikling i det kommende lønnsoppgjøret. LOs representantskap møttes den 16. februar for å gjøre sitt vedtak om årets tariffrevisjon. Forbundsvist og samordning Representantskapet vedtok uttalelsen enstemmig. Oppgjørsformen blir gjennomført forbundsvist i privat sektor. Videre fikk sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder justeringsklausul for annet avtaleår. I vedtaket blir det også slått fast at hensynet til AFP-ordningen og ønsket om å utnytte LO-kollektivets samlede styrke tilsier at Sekretariatet sørger for den nødvendige tariffpolitiske samordning av oppgjøret. Til slutt vedtok representantskapet at forhandlingsresultatet skal endelig godkjennes gjennom uravstemning i samsvar med oppgjørsformen. FORBUNDSVIST: Forhandlingsleder Jan Olav Andersen og forbundsleder Hans Felix går travle tider i møte når de skal få i havn et forbundsvist oppgjør i løpet av våren og forsommeren. (Foto: Harald Olav Moen). Sosial dumping Norske lønns- og arbeidsvilkår skal legges til grunn for arbeid som utføres i Norge og i norsk farvann, sa Roar Flåthen og kunne slå fast at LO har, på tross av arbeidsgivermotstand og skepsis hos forrige regjering, i stigende grad fått gjennomslag for dette kravet. I vedtaket fra representantskapet blir det listet opp en del krav som er aktuelle i tarifforhandlingene. Tillitsvalgte må sikres innsynsrett i arbeidsforhold og arbeidsavtaler, ved bortsetting av arbeidet skal det forhandles med tillitsvalgte. Det må innføres en godkjenningsordning og bedre kontroll med vikarbyråer og styrket regelverk for inn- og utleie av arbeidskraft. Et annet viktig tiltak er at overgangsordninger må videreføres, slik at arbeidslivet i 2009 er innrettet for en fri bevegelighet på gode og trygge vilkår. AFP-ordningen videreføres EL & IT Forbundet krever at dagens AFP-ordning videreføres med de samme ytelser og rettigheter. Statens bidrag til ordningen må videreføres minst på dagens nivå. Av Nils Waag nils@lo-media.no Dette ble enstemmig vedtatt av landsstyret til EL & IT Forbundet på møtet 8. og 9. februar som ble holdt på Sørmarka utenfor Oslo. Forhandlingsleder Jan Olav Andersen innledet til debatt om forbundets tariffpolitikk i 2006. Andersen sa at de to viktigste sakene var å sikre AFP og å sørge for at alle medlemmene i forbundet fikk en reell reallønnsforbedring ved årets oppgjør. Åpner for sympatiaksjoner I vedtaket heter det også at dersom deler av fagbevegelsen må ta en kamp for å sikre dette, vil forbundet stille seg helt og holdent bak denne kampen, om nødvendig med sympatiaksjoner. EL & IT Forbundet har gjennomført en omfattende prosess før en kom fram til den endelige behandlingen i landsstyremøtet. Tariffoppgjør og krav har vært tema på klubb- og fagforeningsmøter fra tidlig i høst. Før jul ble det arrangert tre store tariffkonferanser og administrasjonen i forbundet har bearbeidet og samordnet vedtakene til et felles dokument som først ble lagt fram for forbundsstyret som flikket litt på forslaget før det ble endelig vedtatt uten endringer på landsstyremøtet. Forbundsvist I debatten ble enkelte av kravene vektlagt sterkere enn andre. Det var bred enighet om at det denne gangen var viktig med en forbundsvist oppgjør, men det var kravenes art som til enhver tid måtte bestemme hvilken oppgjørsform som skulle velges. Selv om det er positive utviklingstrekk i arbeidsmarkedet, mener landsstyret at det ikke er grunnlag for å slappe av i kampen for full sysselsetting. Arbeid til alle er fortsatt jobb nr. 1 og også tariffpolitikken må ha dette som grunnlag, heter det i vedtaket, men det slås fast at det fortsatt må det ryddes plass for innsats for lavtlønnede og for likelønn, samtidig som de sen-trale oppgjørene sikrer reallønnsøkning for alle medlemsgrupper. Lokale kampmidler I den tariffpolitiske uttalelsen vises det til at en stadig større del av lønnsdannelsen skjer lokalt. Det er derfor viktig at det sikres innføring av lokale kampmidler i tillegg til streikerett ved sentrale oppgjør. Det bør også være mulig å styrke tvistebestemmelsene i den enkelte overenskomst. Et problem er endringer i konsernstrukturen og dette må det tas hensyn til i de lokale forhandlingene. 4 NR 2-2006

Etter- og videreutdanning (EVU) Det er mange sider ved arbeidslivutviklingen som gir grunn til bekymring, heter det i vedtaket fra LO. Ved siden av ledighet, utstøting og undersysselsetting skjer det en kreativ forverring for mange arbeidstakergrupper. Årsaken til dette er ofte nye organisasjonsformer, internasjonalisering og annen type omstilling. Kompetanseheving og EVU i alle deler av arbeidslivet er et viktig svar på denne utfordringen. Ikke bare nyutdannede, men også de som allerede er i arbeidslivet må få del i kompetansesamfunnet. LO mener at tilrettelegging av tilbud og finansiering av livsopphold under EVU er en forutsetning for dette, heter det i vedtaket og LO mener at både arbeidsgivere og staten må bidra Flåthen kom også inn på arbeidet med kartlegging og dokumentasjon av de ansattes realkompetanse. Han sa at utarbeiding av individuelle kompetanseplaner må forsterkes og arbeidsgiverne må bli mer forpliktet til å bidra til dette. AFP Det er et hovedkrav ved dette tariffoppgjøret at AFP-ordningen videreføres i sin nåværende form, sa Flåthen og minnet om at LO kongressens absolutte forutsetning for en pensjonsreform var at AFP opprettholdes. Uten denne muligheten, vil pensjonsreformen være et usosialt prosjekt som rammer de med belastede jobber og relativt lav lønn. Flåthen minnet om brevet fra Jagland til partene i tariffoppgjøret i 1997 der regjeringen bidro med skattefordeler og pensjonspoeng og at skattefordelene skulle utfases i 2007 og opptjeningen av pensjonspoeng skulle vurderes. Faller skattefordelene bort vil det kunne gi rundt 20.000 kroner mindre å rutte med. Dette vil gjøre AFP-ordningen i realiteten uaktuell for 62-og 63-åringer, sa han og i tillegg vil bortfall av retten til å opptjene pensjonspoeng vil rasere AFP-ordningen i offentlig sektor. Flåthen minnet om at i dag er 745.000 personer av ulike årsaker utenfor arbeidslivet. Til sammenlikning er det 37.000 på AFP. I debatten etter innledningen var det mange som sa at hvis man ikke fikk gjennomslag for kravet om uendret AFP, var det et godt nok streikegrunnlag. LO-LEDELSEN: Selv om det ble vedtatt å gjennomføre lønnsoppgjøret forbundsvist, vil LOs ledelse neppe bli arbeidsledige framover våren og forsommeren. Fra venstre: Trine Lise Sundnes, Rita Lekang, Tor-Arne Solbakken, Ellen Stensrud, Bente N. Halvorsen, Geir Mosti og Roar Flåthen. (Foto: Harald Olav Moen). EL & IT Forbundet er positiv til arbeidsinnvandring og vil bidra til at arbeidstakere som er i Norge for kortere eller lengre tidsrom, får mulighet til å delta i norsk samfunnsliv på en verdig måte. Dette NR 2-2006 forutsetter at kampen mot sosial dumping fortsetter med uforminsket styrke, slik at norske lønns- og arbeidsvilkår legges til grunn for alt arbeid i Norge, heter det i uttalelsen. Den velkjente en stift for feste av kabel i alle miljøer Leveres i hvit og brun Bakken 2, N-4990 Søndeled Tlf.: 37 14 31 00, fax: 37 14 31 01

Tema: Statlig inntektspolitikk Pisk og gulrot gjennom 60 år Den nordiske modellen med en aktiv stat og universelle velferdsordninger blir trukket fram som et forbilde i Europa. Godt utbygd velferd og relativ likhet er kombinert med konkurransekraft og god evne til omstilling. Et grunnelement i den nordiske modellen er trepartssamarbeidet mellom stat, fagbevegelse og arbeidsgiverorganisasjoner. Ikke alle land har en statlig inntekstpolitikk, og i svært få tilfeller har begrepet et så omfattende innhold som i Norge. Hva slags betydning har myndighetenes deltakelse hatt i ulike faser? Hvem har tjent og hvem har tapt? Hva har den statlige innblandingen betydd for den frie forhandlingsretten? Hvordan har den påvirket arbeidsledigheten og hva har den betydd for utviklingen av kjøpekraften? BILLEDTEKST 1945: Fellesprogrammet for gjenreisingen symboliserer gjennombruddet for det norske trepartssamarbeidet. Konrad Nordahl var leder i LO fra 1939 til 1965. Sammen med statsminister Einar Gerhardsen og administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening, Christian Erlandsen, sto han sentralt i det inntektspolitiske samarbeidet etter krigen. Her er Nordahl og Gerhardsen sammen med LOs nestleder P. Mentsen i 1965. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek) 6 NR 2-2006

1969 TIL 1977: Tor Aspengren var leder i LO i en periode da det inntektspolitiske samarbeidet var meget tett. Her møter han Kåre Selvig fra N.A.F. til forhandlinger i 1970. (Foto: Arbeiderbegelsens arkiv og bibliotek) Myndighetene tar grep Den norske staten har hatt en inntektspolitikk siden krigens dager. Den har satt rammer, utviklet frontfagsmodellen, vedtatt lover, iverksatt tvungen lønnsnemnd, bidratt økonomisk, fremmet kriseforståelse og mye mer. Av Stig H. Christensen stig@lo-media.no Alt henger sammen med alt, heter det. Det gjelder ikke minst på økonomiens område. Lønn, pris, skatter og avgifter. Alt har betydning for kjøpekraften til den enkelte. Dessuten blir vi påvirket av forhold i utlandet, konjunkturer, renter, dollarkurs, oljepriser osv. Spesielt renteutviklingen har i perioder hatt mye å si. En renteøkning i etterkant av tariffoppgjørene kan fort spise opp (deler av) lønnstillegget, alt avhengig av hvor stort lån man har. Den statlige inntektspolitikken har hatt som formål å få til en balansert økonomisk utvikling etter krigen. «Pionerene var stater styrt av keynesiansk inspirerte sosialdemokrater som lyktes i å moderere fagbevegelsen fordi de hadde full sysselsetting og velferdsstaten som styringsmål. Målsettingen krevde høy etterspørsel, som innebar risiko for prisdrivende lønnsvekst. Etter som nasjonaløkonomiene liberaliserte sin utenrikshandel fra 1950, oppsto det dermed en målkonflikt: inflasjonen svekket sysselsettingen ved å gi svakere konkurranseevne. Inntektspolitikk ble den sosialdemokratiske løsningen på denne målkonflikten». (Det kollektive arbeidslivet, Stokke m.fl, 2003). Etter krigen ble inntektspolitikken i Norge styrt av staten, LO og Norsk Arbeidsgiverforening. På spørsmål om norsk arbeidsliv er gjennomkorporativisert, svarer professor i sosiologi, Geir Høgsnes, slik: Ja, det må man kunne si. Men han tar forbehold om at det har vært en svekkelse av denne tendensen i de senere år. Hovedavtalen fra 1935 Noe av bakgrunnen for det inntekstpolitiske samarbeidet vi fikk etter krigen var hovedavtalen fra 1935. Denne var et uttrykk for «det store klassekompromisset» og falt i tid sammen med kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet (senere Senterpartiet). Arbeiderpartiet kom i regjering. Gjenreisningsbehovet etter krigen gjorde det lettere for regjeringen å etablere et inntektspolitisk samarbeid. Et trepartssamarbeid mellom LO, N.A.F. (som NHO da het) og myndighetene ble innordnet regjeringens makroøkonomiske målsettinger. LO gikk inn for moderasjon i bytte mot en sterkt subsidiert prisutvikling. I perioden 1950 2000 har statens utgifter til inntektsoppgjørene variert kraftig. De sosialdemokratiske regjeringene har stort sett ført en aktiv inntektspolitikk. Willoch var lite interessert i dette i sin regjeringsperiode 1981 86, mens Borten var den første som presenterte en forpliktende stortingsmelding om inntektspolitikk, i 1967. Ambisjonene har vært lettest synlig når denne politikken fikk et navn, som under Kleppe-pakkene og Solidaritetsalternativet. Frontfagmodellen er et viktig fenomen i utviklingen av den statlige inntektspolitikken. En forløper ble benyttet allerede i 1952, men tenkningen bak er el- Den norske modellen for arbeidslivet Særtrekk: Omfattende organisering, både på arbeidsgiver- og arbeidstakerhold. Vidtgående samforstand mellom de to sidene om spillereglene i et arbeidsliv der offentlige inngrep og lovgiving spiller en sentral rolle. Fagbevegelsen tilkjennes en sentral rolle «denne kombinasjonen av en meget nærværende fagbevegelse og sterkt offentlig engasjement er tydeligere i Norge enn i kanskje noe annet land». (Makt og demokrati i arbeidslivet Engelstad m.fl.) Inntektspolitikk Statlige tiltak som er koblet til lønnsforhandlinger og som sørger for å begrense lønnsøkningen og dermed dempe inflasjonen uten at arbeidsløsheten øker. NR 2-2006 7

Tema: Statlig inntektspolitikk lers i stor grad utviklet av den tidligere forskningsdirektøren i Statistisk sentralbyrå, Odd Aukrust. Modellen ble gjort gjeldende fra 1966. Kort fortalt går den ut på at konkurranseutsatt industri skal være frontfag i tariffoppgjørene, dvs. forhandle først. Legge lista, så å si. I «Det kollektive arbeidslivet» heter det: «Når oppgjørsformen er forbundsvis, forsøker LO og NHO å anvende en modell med frontfag. Tradisjonelt har det (...) vært behov for to frontfag. Det første representerer den konkurranseutsatte industriens minstelønnssystemer og har nesten alltid vært Verkstedoverenskomsten», som er den største tariffavtalen i privat sektor. Det er vanlig for de andre å vente til resultatet av disse forhandlingene foreligger. I 1977: Kontaktutvalgsmøte i april (bildet over). Fra v.: Kåre N. Selvig, Per Kleppe, Konrad B. Knudsen og Tor Aspengren. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek) 1966: Aukrust-utvalget formulerte den lønnspolitiske modellen som har preget tariffpolitikken siden. Tidligere forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, Odd Aukrust, ledet utvalget, her fra 1968. (Foto: Arbeiderbegelsens arkiv og bibliotek) boka heter det videre: «Det andre frontfaget representerer normallønns- og lavlønnsfagene. I mange av tariffrevisjonene de siste 20 årene har Riksavtalen som dekker hotell- og restaurantnæringen, vært andre frontfag. Dette frontfaget har som funksjon å gi en antydning om hva den samlede lønnsveksten kan bli i LO-NHOområdet, siden all lønnsvekst gis sentralt i normallønnsfagene». Statens bidrag De kombinerte oppgjørene (kombi-oppgjørene) ble introdusert midt på 70-tallet, der staten gikk inn med betydelige bidrag. Det kunne dreie seg om skattelettelser, prisregulering, subsidier eller andre tiltak. Verken før eller siden har statens finansielle bidrag vært så store. Ifølge Svein Dahl (1989) betalte finanspolitikken mellom 40 og 60 prosent av oppgjørene på den tiden. Per Kleppe, som hadde statsrådsposisjoner på hele 70-tallet, var sentral i utformingen av denne politikken, som da også ble omtalt som «Kleppe-pakker». Bakgrunnen for at kombinerte oppgjør ble innført var oljekrisen med økt inflasjon og økt arbeidsløshet, sier Geir Høgsnes. Han legger til at Norge, Sverige og Østerrike da la opp til en strammere inntektspolitikk enn tidligere. Gudmund Hernes har senere kalt dette for «svarteper-økonomi» i den forstand at staten betalte gildet. Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) ble dannet i 1974 (og nedlagt i 2001), mens Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) ble etablert i 1977. Etter hvert som disse hovedorganisasjoner kom på banen, fikk LO konkurranse. Man var ikke bare opptatt av økt kjøpekraft, men også den relative lønnsutviklingen. Tidligere hadde LOs ledelse klart å holde rimelig disiplin i egne rekker. Nå fikk man et nytt moment inn, nemlig hovedorganisasjoner som ikke var fornøyd med lønnsutviklingen. I «Det kollektive arbeidslivet» sies det slik: «Jo mer omfattende organisasjonskonkurransen er, jo vanskeligere er det å få på plass koordinerte helhetsløsninger». AF, som i økende grad forvaltet oppmagasinert misnøye, ble på 90-tallet den mest markerte kritikeren av det inntektspolitiske samarbeidet. De høyt utdannede i offentlig sektor var kom dårligst ut i en lang periode, sier Geir Høgsnes. Men han mener AF ikke fikk gjort særlig mye med situasjonen. Streiker i offentlig sektor ble møtt med tvungen lønnsnemnd. Dermed oppfattet ikke akademikergruppene at den frie forhandlingsretten var særlig reell. Dette er bakgrunnen for at Akademikerne nå går inn for lokale forhandlinger og individuell Lønnsnemnd En nemnd, oppnevnt av myndighetene, Rikslønnsnemnda, avgjør resultatet av tariffoppgjøret. Nemnda har fem medlemmer, tre oppnevnt av regjeringen, en fra hver av partene. En lønnsnemnd kan både være frivillig og tvungen. Tvungen lønnsnemnd innebærer at myndighetene griper inn for å hindre en streik. Må vedtas av Stortinget som egen lov før den er gyldig. Avtalefestet pensjon (AFP) Den første versjon av ordningen ble forhandlet fram av Fellesforbundet i 1988. Videreutviklingen av reformen sto sentralt ved flere oppgjør på 90-tallet. Ordningen fikk sin nåværende form i 1996, da LO fikk gjennomslag for å sette ned pensjonsalderen i AFP-ordningen til 63 år i 1997 og 62 år i 1998. Hovedregelen er at de som er dekket av tariffavtale kan gå av med pensjon (AFP) ved fylte 62 år. For arbeidstakere som ønsker gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen, gis det anledning til å ta ut delpensjon. 8 NR 2-2006

lønnsdannelse, mener Høgsnes. Regjeringens finanspolitiske bidrag har stort sett bestått av prissubsidier, arbeidstidsforkortelser, skatte- og avgiftslettleser og forbedrede trygdeordninger. Skattefradrag for fagforeningskontingent er også med her. Etterog videreutdanningsreformen var viktig ved oppgjørene i 1998 og 99. Også arbeidsgiversiden har til tider mottatt finanspolitiske goder, som lettelser i bedriftsbeskatning og arbeidsgiveravgift. Avtalefestet pensjon I 1990-årene har forhandlingene i stor grad dreid seg om avtalefestet pensjon (AFP). Regjeringen tilbød statsstøttet pensjon første gang i 1988, og i Yngve Hågensens ledertid i LO var avtalefestet pensjon en viktig del av organisasjonens moderasjonslinje. Fram til og med 1994 var både alder for avgang fra arbeidslivet og statens bidrag vesentlige momenter. Først ved oppgjøret i 1996 fikk ordningen sin nåværende form. Da fikk LO gjennomslag for å sette ned pensjonsalderen i ordningen til 63 år fra 1997 og 1969-1977: Under Aspengrens tid som leder i LO foreslo Hermod Skånland et råd for pris- og inntektspolitikk, som skulle ta seg av det meste som hadde med forhandlinger og inntektspolitikk å gjøre. LO-ledelsen gikk for dette i 1973, men LO-kongressen vendte tommelen ned. Her er Skånland sentralbanksjef, i desember 1988. (Foto: Terje Pedersen, ANB/arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek) 1991: NHO-direktør Karl Glad (t.v.) provoserte LO-leder Yngve Hågensen kraftig med sitt tilbud i 1991. 117 000 risikerte å ikke få lønnstillegg det året. Yngve Hågensen var en sentral aktør under Solidaritetsalternativet fra 1993-1997. (Foto: Terje Pedersen, ANB/arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek) 62 år fra 1. mars 1998. I 1996 og 1997 ble AFP-spørsmålet løst uten statens finansielle medvirkning. Under Bondeviks siste fase førte trepartssamarbeidet til at alle får tjenestepensjon fra 1. januar 2006. En annen type medvirkning fra statens side er gjennom institusjoner som Det tekniske beregningsutvalget (TBU) og Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene. Allerede fra den tidlige etterkrigstid har både LO og N.A.F./NHO akseptert at staten skulle være med og definere den realøkonomiske rammen for oppgjørene. Før TBU ble opprettet i 1967, var rammen en upresis og tøyelig størrelse. Både LO og NAF fikk representanter i utvalget, der de satt sammen med forvaltningsorganer under regjeringen, blant annet folk fra Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. LO og N.A.F./NHO motsatte seg lenge at nye hovedsammenslutninger skulle få delta i TBU, noe som skapte legitimitetsproblemer for det inntektspolitiske samarbeidet. Særlig blant medlemmene i AF vokste det dermed fram en motvilje mot det inntektspolitiske samarbeidet. Først i 1999 fikk AF delta i TBU. I dette utvalget har man klart å bli enige om rammen, mens fordelingen gjensto til organisasjonene. Enkelte politikere, rådgivere og økonomer har faktisk drømt om at også dette skulle håndteres i et utvalg, og i 1961syslet professor Ragnar Frisch med tanken om å fordele lønna administrativt, for eksempel gjennom et statlig direktorat. Det var noen få planøkonomer som gikk inn for dette, tanker som Arbeiderpartiet hadde på 50-tallet, kommenterer Høgsens. En noe mildere variant ble foreslått av «Prisproblemutvalget» i 1973. Dette besto av representanter for organisasjonene i arbeids- og næringslivet i tillegg til folk fra de politiske partier. Utvalget ble ledet av Hermod Skånland, som gjennom hele 60-tallet ivret for en sterkere institusjonalisering av det inntektspolitiske samarbeidet. Utvalget foreslo å opprette «Rådet for pris- og inntektspolitikk». Dette rådet skulle bestå av staten og representanter for de viktigste organisasjonene, inkludert de for bønder og fiskere. Dette korporative rådet som skulle ta seg av det meste av det som hadde med forhandlinger og inntektspolitikk å gjøre, fikk oppslutning fra LO-ledelsen i 1973, men ble nedstemt på LOkongressen samme år. Dermed har institusjonaliseringen av det inntektspolitiske samarbeidet foregått gjennom Kontaktutvalget. Det har vært en tradisjon siden 1940-tallet at regjeringen har vært i kontakt med partene for å påvirke deres tariffstrategier. LO og N.A.F./NHO deltok fra starten, mens YS og AF fikk delta fra 1982 (under Korporativ pluralisme Statsvitenskaplig betegnelse på den medvirkning interesseorganisasjoner har på utformingen av offentlig politikk i de fleste vestlige samfunn, også i Norge. Interesseorganisasjoner kan være koblet til den politiske prosess på ulike vis. Det vanligste, blant annet i Norge, er at de kanaliserer sin innflytelse gjennom representasjon i offentlige styrer, utvalg og råd, eller ved at de har mer uformell kontakt med myndighetene. (Store Norske Leksikon) Økonomisk ramme Brukes vanligvis i forbindelse med tariffoppgjør, og betegner det endringene i tariffavtalen vanligvis koster arbeidsgiverne (og eventuelt staten). Frontfagmodellen En modell som går ut på at ett eller to fag skal gå ut først når det er forbundsvist oppgjør. Meningen er at disse skal legge en mal for de øvrige parter som begynner forhandlingene senere. Tradisjonelt har Verkstedsoverenskomsten vært først ute, og sånn sett lagt lista for de andre. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) Er nedsatt av myndighetene og har representanter fra det offentlige, samt partene i arbeidslivet. Utvalget avgir to rapporter årlig, før og etter lønnsoppgjørene. Disse inneholder oppsummering av oppgjørene, oversikter over lønnsutvikling i alle deler av arbeidslivet, lederlønninger, utvikling innen likelønn, industriens konkurranseevne, samt prognoser for prisutviklingen. NR 2-2006 9

Tema: Statlig inntektspolitikk Willoch). Ved flere anledninger har regjeringen nedsatt adhocutvalg for å lette koordineringen av et tariffoppgjør, sist i januar 1999 da Arntsen-utvalget ble opprettet for å forberede inntektsoppgjøret samme år. Professor Høgsens mener tendensene til korporativisme var sterk på 70-tallet, men også etter en liberaliseringsperiode på 80-tallet. Etter 1986 fikk vi et tett samarbeid mellom LO og Arbeiderpartiet. 1987 var et unntaksår uten sentrale tillegg, forteller Høgsens. Moderasjonslinja Fra ansvarlig politisk hold har det alltid vært bekymring for at noen skulle bryte ut av moderasjonspolitikken og få høyere tillegg. Regjeringen har derfor «påtatt seg garanti- og politifunksjoner» (Det kollektive arbeidslivet, side 242). I boka sies det også: «Særlig skattereformen i 1990 muliggjorde store kapitalinntekter. Sammen med de høye lederlønningene og sjenerøse «fallskjermer» har den store veksten i kapitalinntekter kanskje representert den største trusselen mot LO-ledelsens moderasjonslinje i 1990-årene». Regjeringene har imidlertid kun anmodet lederne om moderasjon, ikke satt inn tvangstiltak. Et typisk tvangsmiddel er bruk av tvungen lønnsnemnd. Mellom 1952 og 2002 har regjeringen benyttet seg av denne muligheten i mer enn 140 interessetvister. Dermed overdras avgjørelsen til Rikslønnsnemnda, som er sammensatt av representanter for partene i tillegg til nøytrale medlemmer. Bruk av 1984: Avstanden mellom Lars Skytøen i Jern og Metall (t.h.) og Kjell Kveim i MVL var stor under tarifforhandlingene. I midten riksmeglingsmann Bjørn Haug. (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek) tvungen lønnsnemnd forutsetter en særlov gitt av Stortinget. Et generelt inntrykk er at Rikslønnsnemnda har lagt seg på en kurs der de som kommer etter frontfagene ikke skal få mer enn de som har åpnet oppgjøret har oppnådd. Dermed er blant annet AF og YS stadig blitt tvunget inn i den samme ramme som frontfagene innen LO-NHO-området, selv om de har ment at de har hatt et etterslep å ta igjen. Ifølge Stabel-utvalget ble alle konflikter i staten i perioden 1978 2000 løst ved tvungen lønnsnemnd. Særlig organisasjoner utenfor LO har reagert mot den hyppige bruken av tvungen lønnsnemnd. AF og en rekke frittstående forbund har protestert heftig ved en rekke anledninger, noe også en del LO-forbund har gjort. Men også ILO har reagert på den hyppige bruken av tvungen lønnsnemnd i Norge. Det heter at det skal være fare for liv og helse før man skal gå inn med dette virkemiddelet, og ved en rekke anledninger har ulike regjeringer blitt kritisert for at så ikke er tilfelle. Som en del av det inntektspolitiske samarbeidet har myndighetene til tider brukt ren tvang i form av vedtak i Stortinget og lover som setter forhandlingsapparatet ut av spill. I «Det kollektive arbeidslivet» heter det på side 245: «Det mest effektive tvangsmiddelet er et lovvedtak som innfører full lønns- og prisstopp. Da har i realiteten staten opphevet den frie lønnsdannelsen og overdratt beslutningskompetansen til seg selv. Den 15. september 1978 utformet regjeringen midlertidige forskrifter om prisstopp og en provisorisk anordning om inntektsstopp...». Disse strakstiltakene ble senere konvertert til lov og varte til 1. januar 1980. Bestemmelsene i tariffavtalene om et mellomoppgjør i 1979 ble kuttet med et pennestrøk. Tiltakene vakte betydelige protester i opposisjonen i fagbevegelsen, da også en rekke avtaler om lokale forhandlinger ble satt ut av spill. På den ene siden er slike tvangstiltak politisk belastende fordi man setter den frie forhandlingsretten til side. På den andre siden har myndighetene prøvd å skaffe seg ryggdekning i ledelsen i de store organisasjonene i slike tilfeller og til dels fått det. Geir Høgsnes svarer ja på spørsmål om han mener denne omfattende bruken av lovverket var oppsiktsvekkende. Han viser til at finansminister Kjell Olof Feldt måtte gå av på en tilsvarende sak i Sverige. Det var mye protester fra AF og andre, men det hjelp jo ikke, sier professoren. Solidaritetsalternativet Lønnslover kan også ha karakteren av å dempe lønnsutviklingen, altså en mildere form enn full lønnsstopp. I 1971 eksisterte det et lovforbud mot lønnstillegg som ikke var hjemlet i Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene Et organ for uformelle drøftelser i forkant av tariffoppgjørene, der regjeringen gjerne vil få fram sine synspunkter før partene setter seg ved forhandlingsbordet. Ble etablert i 1962 av Einar Gerhardsen for å lette samordningen mellom avtaleområdene. Kombinert oppgjør Staten går inn i forhandlingene som en tredje part og bidrar med skatte- og avgiftslettelser, prisreguleringer, subsidier eller andre tiltak for å erstatte en del av lønnstilleggene. Som regel er det et krav at organisasjonene samordner sine krav og forhandlinger, men kombinerte oppgjør kan også skje i forbindelse med forbundsvise forhandlinger. Kombinerte oppgjør ble introdusert på midten av 70-tallet. 10 NR 2-2006

2005: Her er NHOs administrerende direkter Finn Bergesen jr. og LO-leder Gerd Liv Valla som starter tarifforhandlingene i mellomoppgjøret i 2005. Vil det inntektspolitiske samarbeidet fortsette i 2006? (Arkivfoto: Marte Christensen) tariffavtale eller lønnsregulativ. I 1988 og 1989 vedtok Stortinget lønnslover som gikk ut på noe av det samme, samtidig som de begrenset tarifftilleggene ut over en viss ramme. 29. februar 1988 la regjeringen fram forslag om en midlertidig lov om inntekts- og utbyttestopp. Den trådte i kraft en uke etter og frøs alle inntekter på nivået per 29. februar. I april samme år ble denne avløst av en «reguleringslov» som åpnet adgang om lønns- og inntektstillegg i samsvar med den allerede inngåtte LO/NHO-avtalen. Solidaritetsalternativet trådte i kraft i 1993, etter en periode med høy arbeidsløshet. Mellom 1987 og 1993 steg arbeidsledigheten fra 40 000 til 180 000, og i 1992 var over 6 prosent av arbeidsstyrken helt uten arbeid. Det var Sysselsettingsutvalget, nedsatt i 1991, som foreslo det såkalte solidaritetsalternativet i 1992. Konkurranseevnen skulle forbedres gjennom inntektspolitisk samarbeid. Nominell lønnsvekst måtte ikke overstige 3 prosent i året under forutsetning av at veksten i konkurrentlandene ikke oversteg 4,5 prosent. Man skulle ha en moderat lønnsvekst innen rammen av en reallønnsforbedring på 0,5 prosent. Kombinasjonen av lav lønns- og prisvekst skulle gi noe rom i finanspolitikken, som kunne brukes til aktive arbeidsmarkedstiltak, med andre ord få ned ledigheten. I tillegg bidro regjeringen i forbindelse med Avtalefestet Pensjon (AFP). Solidaritetsalternativet klarte ikke å løse AFs frustrasjon, som knyttet seg til tap av relativ posisjon over lengre tid. Men arbeidsledigheten sank hurtig, samtidig som det var markert vekst i yrkesdeltakelsen. Det må også nevnes her at de internasjonale konjunkturene snudde i 1993, samtidig som renta gikk ned. Spørsmålet er om denne aktive statlige inntektspolitikken har vært vellykket, og for hvem den eventuelt har fungert. Geir Høgsens sier det slik: Politikken har vært vellykket i den forstand at vi har fått lav arbeidsløshet, som jo har vært en av grunnpilarene for LO. I offentlig sektor har de høytlønnede tapt og de lavtlønnede vunnet. Høgsnes viser til at vi har en konsentrasjon i lønninger i Norge, med andre ord små lønnsforskjeller i forhold til andre land. Av organisasjonene er det AF som har tapt. Kilder: Torgeir Aarvaag Stokke, Stein Evju og Hans Otto Frøland (2003): Det kollektive arbeidslivet. Fredrik Engelstad m.fl: Makt og demokrati i arbeidslivet (2003). Arbeiderkalenderen, 2005. Store Norske Leksikon. Mekling Tariffoppgjør der partene ikke makter å komme til enighet eller tvister oppstår om lønns- og arbeidsforhold der tariffavtale ikke er opprettet er gjenstand for tvungen mekling, jfr. arbeidstvistlovens 29 og tjenestetvistlovens 14. Tvungen mekling skjer ved offentlige meklingsmenn, og loven angir hvor lenge meklingen skal vare. Lønnslover Brukt av myndighetene for å stanse eller begrense lønnsøkning. Dette er et tvangstiltak som griper inn i den frie forhandlingsretten, og vil sånn sett ofte innebære en politisk belastning. Slike lover ble benyttet både i 1978/79 og i 1988 og 1989. Regjeringen vil derfor ofte prøve å skaffe seg ryggdekning i de store organisasjonene før slike tiltak blir iverksatt. NR 2-2006 11

Portrettet Helligdager dyrere Faller 1. og 17. mai på en mandag, har det langt større økonomiske konsekvenser enn tapte arbeidsdager i et normalt streikeår. Det er Svein Longva som påpeker dette. Han går nå inn i sitt første hovedoppgjør som riksmeklingsmann. Perioder med hardt arbeidspress og nattarbeid skremmer ikke. Jeg blir nok ikke den første som sovner. Av Stig H. Christensen stig@lo-media.no ØKONOMEN: Svein Longva er økonom. Han ble ansatt som forsker i Statistisk Sentralbyrå i 1968. Ble senere forskningssjef og fra 1991 byråets administrerende direktør. Innimellom har han vært professor ved Universitetet i Bergen og har vært leder av et tekniske beregningsutvalget i nær 20 år. (Foto: Ola Sæther) 62-åringen har vært økonom «hele livet». Allerede i 1968 var han fast ansatt i Statistisk sentralbyrå. Først som forsker, deretter som forskningssjef og leder av Seksjon for økonomisk forskning. I 1991 ble han administrerende direktør ved byrået. Mannen var dessuten leder av det tekniske beregningsutvalget i nesten 20 år. Han har hatt en rekke verv i styrer, offentlige utvalg og råd både nasjonalt og internasjonalt. Longva har videre vært professor II i Bergen og er nå gjesteprofessor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Men egentlig er han altså riksmeklingsmann på heltid, og varmet i fjor opp med 15 sentrale meklinger, 13 med han selv som meklingsmann. Ved forrige hovedoppgjør, i 2004, var det 126 meklinger av denne typen. Svein Longva tar imot LO-Aktuelts utsendte på kontoret øverst i Grensen 3 i Oslo. Han påstår det går an å se et lite utsnitt av fjorden ved Rådhuset, men ikke denne dagen med snø og tåke over hovedstaden. På veggen har han rekken av tidligere riksmeklingsmenn, den første ansatt i 1916. Dermed er det visse historiske tradisjoner over institusjonen. Dagens riksmeklingsmann er for øvrig gift og har tre barn. Kona var for noen år siden formann i Vålerenga Hockey, en periode som ellers kjennetegnes av at Longva solgte atskillige pølser på Jordal Amfi. Det hører liksom med når barn driver i idrettsklubb. Men uansett fritidssysler er det altså økonomi og jobbing med tall, kurver og konsumprisindekser som preger mannen. Og mekling. Kleppeutvalget klarte seg heller ikke uten Svein Longva, og fra 1999 til 2003 ledet han The Bureau of the Conference of European Statisticians, som er det viktigste samarbeidsorganet for europeiske og nordamerikanske statistikkbyråer. Som om ikke dette var nok mottok han for et par år siden St. Olavs orden for sitt samfunnsengasjement. Var det arbeidet i Statistisk sentralbyrå som var utslagsgivende her? Ja, dette sammen med mitt internasjonale engasjement og ledelsen av det tekniske beregningsutvalget. Kan du delta like fritt i samfunnsdebatten som før i din nye rolle? Jeg kan delta i den alminnelige samfunnsdebatten, men må sørge for ikke å miste tillit hos partene. I så måte må jeg legge bånd på meg, sier mannen som har vært ett drøyt år i den nye rollen. Riksmeklingsmannen har en viktig funksjon for å skape fred i arbeidslivet, men institusjonen har ingen maktmidler å sette inn. Longva understreker at institusjonen skal være en hjelper for partene. Og vi er mye brukt, sånn sett er vi viktige. Men kunne dere ikke gjort mer der det bryter ut streik for å få opprettet tariffavtale? Svein Longva understreker at de gjør mye arbeid på dette området: Vi har rundt 100 kretsmeklinger årlig. Mange av disse dreier seg nettopp om bedrifter som selv ikke er organisert, men som har en del fagorganiserte som ønsker tariffavtale. Disse meklingene skjer i den enkelte region ved kretsmeklingsmennene. Som regel løser sakene seg, forteller Longva. Men løsningene kan være så ymse, fra at man blir enige og oppretter avtale til konkurser, nedlegging, at de fagorganiserte melder seg ut osv. Longva legger fram statistikk som viser at ytterst få av sakene ender i streik, gjerne to tre prosent. Men de få streikene som har vært gjennomført husker vi godt, sier han og viser til en streik i reiselivsbransjen nordpå. Mange av dem har også vart lenge, men verken i fjor eller i 2004 var det en eneste slik streik. I de to foregående årene var det åtte til 12 NR 2-2006

enn streik sammen. Svein Longva viser til at det ofte er AFP som er stridspunktet i slike saker: Avtalefestet pensjon får konsekvenser for alle ansatte. Som regel er ikke arbeidsgiveren imot fagforeninger, men reagerer mot tariffavtale fordi det koster penger. Oftest betaler de tarifflønn, men kan stritte imot når de må betale inn til avtalefestet pensjon i tillegg. En del tariffavtaler inneholder bestemmelser om voldgift som mekanismer for konfliktløsning. Hvis man ikke blir enige om lederen av voldgiftsnemnda, er det ofte Riksmeklingsmannen som oppnevner denne personen. Samme instans oppnevner også medlemmene av Statens lønnsutvalg. Hovedoppgaven er likevel riksmeklinger der vi nedlegger forbud mot arbeidsstans. Dette gjelder der det er landsomfattende parter og oppgjør av større samfunnsmessig betydning, sier han. Er klimaet i arbeidslivet barskere nå en for ti eller 20 år siden? Nei, det vil jeg ikke si. Se på 80-tallet, for eksempel konflikten i 1986. Da var det tøffe tak. Vi hadde turbulente perioder, med pris- og lønnsstopp både i 1978 og i 1988. En forskjell er at vi nå har flere aktører og dermed et bredere, men ofte mer komplisert samarbeid enn før. Hva med antall streikedager i Norge i forhold til i andre land? Vi streiker ikke mer i Norge enn ellers i Europa. Men vi har kanskje flere små streiker. Blant annet har vi et par streiker nå, som ikke har fått mye oppmerksomhet. Det er en konflikt mellom Kopinor og KS, der vi er meklingsinstitusjon. Dessuten har vi en i Lufttransport A/S, der ambulansefly står på bakken. Det er ikke så mange flyvere som foreløpig er tatt ut i streik, men den merkes blant annet ved at pasienter nord i landet ikke blir flydd hjem fra sykehusene. Lønnsnemnd er brukt atskillig mindre de siste årene. Kommer det av den harde kritikken fra ILO? Ja, pluss at arbeidstakerne er mer forsiktige i hvordan de håndterer en streik. De vegrer seg for å sette liv og helse i fare, nettopp i frykt for at myndighetene skal ty til tvungen lønnsnemnd. Hvor mye koster egentlig en streik for samfunnet? Sosialøkonomen illustrerer dette ved å vise til antall arbeidsdager i året, som varierer med fire eller fem fra laveste til høyeste nivå. I Norge har vi ca to millioner personer på arbeid daglig, omregnet til fulltid. I løpet av et år utfører vi over 400 millioner dagsverk. I dette bildet betyr antall streikedager omtrent ingen ting, forklarer Longva og viser til fjoråret med under 150 000 streikedager. Den årlige variasjonen i arbeidsdager betyr mye mer enn tapte arbeidsdager i et normalt streikeår. Men en streik kan bety mye i bransjer som blir rammet. Han viser til produksjon av bildeler. Det produseres ikke lenger for lager, og en stans i ett ledd merkes med en gang. Bedriften rammes umiddelbart og ved en langvarig konflikt settes arbeidsplassene i fare. Ikke minst kan en streik bety mye for maktforholdene i arbeidslivet. Svein Longva viser her til streiken i 1986, der jern og metallarbeiderne fikk stor sympati i media. Lars Skytøen banket i bordet og NHO svarte med en lockout som fikk liten forståelse i opinionen. Dette bidro til en maktforskyvning i en lang periode, mener Longva. I et slikt perspektiv blir manglende dopapir eller tapte streikedager marginalt, hevder han. Institusjonen Riksmeklingsmannen er mer enn Svein Longva. Det fins åtte kretsmeklingsmenn i tillegg til at det er oppnevnt åtte særskilte meklingsmenn for nasjonale meklinger. Nesten alle FØRSTE HOVEDOPPGJØR: Tariffrevisjonen 2006 blir Longsvas første hovedoppgjør som riksmeklingsmann. Ved oppgjøret i 2004 var det 126 sentrale meklinger. Det er 90 år siden den første riksmeklingsmann ble ansatt. (Foto: Ola Sæther) er jurister, og en god del av disse dommere. Hva med å ha med en psykolog i teamet, det er tross alt snakk om å komme fram til forståelse mellom mennesker her? Jeg vet ikke helt, svarer Longva og viser til at dommere er vant med å lytte og gjøre seg opp en mening om hva konflikten dreier seg om. Han mener det i stor grad dreier seg om personlig egnethet, og i mindre grad om hvilken yrkesbakgrunn vedkommende har. Erfaring er viktig. Før øvrig understreker han at det fins spilleregler. Det er viktig at prosessen er lukket for offentligheten, slik at partene og meklingsmannen kan sende ut prøveballonger. Man er ikke ferdig før partene har tatt stilling til en hel pakke. Dette er en prosess i gjensidig fortrolighet, og ingenting skal ut av det som skjer under meklingen. Det var vel din forgjenger som sa at forholdet mellom Karl Glad og Yngve Hågensen var godt, og at slik personlig kjemi spiller en betydelig rolle. Har du noen formening om hvordan kjemien er mellom Gerd-Liv Valla og Finn Bergesen jr? Jeg har ikke møtt dem i mekling, så det vet jeg ikke, svarer Longva raskt. Noen ganger foregår mekling nærmest dag og natt, ofte mange timer på overtid. Longva mener det ikke er noen heldig situasjon: I en slik tilstand kan man vurdere feil og det kan lett oppstå irritasjon. Det gunstigste er å holde fristen, men her nytter det ikke å være firkantet, mener riksmeklingsmannen. Ofte blir det ikke fart på prosessen før partene nærmer seg stupet. Holdningen må være at vi holder på så lenge det er muligheter for en løsning. Når meklingsmannen har lagt fram en skisse eller et forslag, må partene si ja eller nei til helheten. Det kan kreve litt tid å vurdere dette, og den tiden må partene få, selv om vi er på overtid, mener Longva. Er det mulig at du, med din sakskunnskap, kan klare å overtale gjenstridige parter i en skjerpet situasjon? Partene har selv stor kunnskap, og har ofte kreative forslag til løsninger. Men selvsagt hjelper det med innsikt, og evnen til å skjønne hva et forslag betyr for de respektive parter. Det er det viktig å klargjøre hva et forslag til løsning betyr. Hvis det er ulike tolkninger i ettertid, er Arbeidsretten neste stopp. Dette er ingen tjent med, sier Svein Longva. NR 2-2006 13

EL & IT Forbundet forv SØRMARKA: EL & IT Forbundet krever ikke at regjeringen innfrir alle sine løfter fra valgkampen i løpet av et par måneder, men forventer en synlig dreining av politikken fra det den forrige regjeringen sto for. Av Harald Olav Moen harald@lo-media.no Det er landsstyret som uttaler dette i forbindelse med sin to dagers samling på Sørmarka. Under denne var finansminister Kristin Halvorsen på visitt og rakk å holde et kort foredrag og svare på spørsmål fra debattglade og spørrelystne landsstyredeltakere. Statsråden var selvsagt oppdatert på forbundets holdning til Telenors planer om salg av Opplysningen 1881 og forsikret om at regjeringens standpunkt var Isolasjonstester Digitalt multimeter Fluke 1587 Isolasjonsmultimeter GEMYTTLIG: Kristin Halvorsen gjestet EL & IT Forbundets landsstyre for første gang som statsråd, men har ved fl ere anledninger vært invitert som partileder. Tonen var som alltid gemyttlig mellom henne og forbundsleder Hans Felix som bildet viser. det samme. Imidlertid var hun forsiktig med å uttale seg på en måte som kunne oppfattes som en instruksjon til selskapet. Jeg forventer at Telenors styre merker Nyhet Fluke 1587 - et enkelt valg Kombiner en digital isolasjonstester og et sann rms multimeter... og du får et isolasjonsmultimeter! www.fluke.no Tlf: 800 18 227 seg de signaler som er kommet fra regjeringen, sa Halvorsen. Forbundsleder Hans O. Felix sa seg tilfreds med statsrådens uttalelse: Det er ingen tvil om at Telenor handler i strid med hovedeiers ønske når de vil selge Opplysningen 1881. Dersom styret ikke endrer holdning, bør det etter mitt syn skiftes ut representanter, hevdet Felix. EL & IT fornøyd Landsstyret uttaler at de er fornøyd med at regjeringen har reversert de mest negative delene av den nye arbeidsmiljøloven, og at den har trukket tilbake Konkurransetilsynets pålegg overfor Statkraft om å selge seg ut av Trondheim Energiverk (TEV). Landsstyret er derimot skuffet over at regjeringen ikke har fulgt den skatteprofilen som de rødgrønne partiene lovet i valgkampen. Det samme må sies om nye skatteregler for hjemme-pcordningen. Videre kan skatt på mobiltelefon og PC/PDA i arbeidsforhold ramme urettferdig. Mange av våre medlemmer er avhengig av dette som et arbeidsverktøy, heter det. Vil vise tålmodighet Landsstyret uttaler at forbundet skal vise tålmodighet, men krever at det kommer klare meldinger blant annet når det gjelder etter- 14 NR 2-2006

nter politisk endring og videreutdanningsreformen, og få finansiering av livsopphold på plass. Videre kreves det at fagutdanningen styrkes og at fagprøver opprettholdes, samt at det videreføres en nasjonal standard på opplæringen. Et annet krav er at staten må garantere at AFP-ordningen opprettholdes og bære utgiftene ved en eventuell levealdersjustering. Landsstyret viser til at det i Soria Moria-erklæringen slås fast at det ikke er aktuelt å selge ut statlige eierandeler i Telenor, Statnett, Statkraft eller andre selskaper staten er hel- eller deleier i. Signalene som har kommet fra regjeringen den senere tid har vært uklare og kan ha skapt inntrykk av at staten som eier ikke vil gripe inn overfor administrasjon og styrer som planlegger utsalg. For EL & IT Forbundets del er Telenor et høyst aktuelt eksempel. Vi vil ha et klart svar fra regjeringspartiene at det ikke er aktuelt å selge Opplysningen 1881 eller andre selskaper i Telenor-konsernet. Stans privatisering Vi krever også at regjeringen stopper og reverser privatiseringen og konkurranseutsetningen av drift og vedlikeholdet innen infrastrukturen på strøm og telenettet. Vi har nylig vært vitne til at deler av landet har ligget strømløst pga uvær og manglende vedlikehold. Dette har gjort at trær har falt over linjene og ført til strømbrudd. Det generelle vedlikehold er satt mange år tilbake i tid. Dette er beskrevet i DSBs sårbarhetsrapport, hvor man peker på at en av årsakene til det manglende vedlikeholdet er outsourcing av drift og vedlikeholdet fra nettselskapene. Vi hevder at dette er brudd på energilovens konsesjonsbestemmelse og krever strakstiltak, slik at denne utviklingen stoppes og i den anledning kan vi ikke vente på en snarlig utredning av energiloven. Statnett må styrkes økonomisk, slik at det kan forsere utbygging av sentral- og regionalnett for å fjerne flaskehalsproblematikken. Vi krever videre primært at hjemfallsordningen opprettholdes, subsidiært at man vurderer transaksjonsmodellen. Også telenettet og i særdeleshet Telenors nett, har en vital betydning i et moderne samfunns infrastruktur og totalforsvar. Dette ble klart påvist av Sårbarhetsutvalget i Stortingsmelding nr. 17 (2001 2002). Derfor må en outsourcing av Telenors Feltservice stoppes. Vi forventer at regjeringens planlagte eierskapsmelding sikrer et aktivt og offentlig eierskap, og hindrer ytterligere nedsalg av statens eierandeler. Rett til innsyn Sosial dumping er en trussel mot vår velferdsmodell. Som et middel mot fenomenet, må regjeringen straks innføre retten for tillitsvalgte til innsyn på lønns- og arbeidsvilkår for innleide arbeidstakere, samt underleverandører. Arbeidstilsynet må gis sanksjonsmuligheter ved sosial dumping. I tillegg må det innføres streikerett i bedrifter som foretar innleie og bortsetting av arbeid på dårligere vilkår enn i bedriften for øvrig. ILO-konvensjon 94 må implementeres for all offentlig virksomhet. Regjeringen må også nedlegge veto mot et tjenestedirektiv fra EU som bygger på opprinnelseslandprinsippet, heter det blant annet i uttalelsen fra landsstyret. DET ULTIMATE VERNEUNDERTØY FOR EKSTREME TEMPERATURER P R O T E C T I N G P E O P L E HAVNEVIK AS PHOTO: IMAGEBANK H12575 www.devold.com DEVOLD OF NORWAY AS N-6030 LANGEVÅG TEL. +47 70 19 77 00 FAX +47 70 19 77 10 firmapost@devold.no NR 2-2006 15

DÅRLIGERE BEREDSKAP: Ved å sette ut drifts- og vedlikeholdsoppgaver til det private markedet er beredskapen i Agder Energis nett blitt dårligere, hevder landsstyremedlemmene som er tillitsvalgte i energibransjen. (Foto: Harald Olav Moen) Knallhard kritikk fra tillitsvalgte i energibransjen: Agder energi har forsømt Saken om Agder Energi har preget nyhetsbildet i lengre tid. EL & IT-tillitsvalgte i energisektoren reagerer sterkt på opplysninger om selskapet, og det de karakteriserer som manglende lokal forståelse av hvor alvorlig situasjonen er. Av Harald Olav Moen harald@lo-media.no Forbundets landsstyremedlemmer fra energisektoren uttaler at Agder Energi har redusert beredskapen i eget nett. Bakgrunnen for dette er at selskapet i strid med gjeldende lovverk og regjeringens politiske oppfatning har satt ut drifts- og vedlikeholdsoppgaver samt beredskap til det private markedet. Befolkningen i Agder-fylkene fikk merke dette på kroppen gjennom strømbruddet som oppsto etter snøfallet i slutten av januar. Dette avslørte et ansvarsløst vedlikehold som bunner i en likegyldighet overfor kundene. Dette skjer fordi ledelsen i Agder har en strategi som går ut på å kutte kostnader mest mulig for å oppnå maksimal profitt uten tanke for selskapets pålagte samfunnsmessige oppgaver som er forsyningssikkerhet og beredskap, heter det i uttalelsen. Store konsekvenser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har refset selskapet for manglende vedlikehold, og advarer mot at selskapene i energisektoren har redusert vedlikehold, drift, beredskap og bemanning i et omfang som kan få store konsekvenser for samfunnet i sin helhet. Derfor er det tragisk at Agder Energi, «drivkraften på Sørlandet», blir fremhevet som en vellykket aktør i energibransjen. Ja, endog en rollemodell for andre energiverk. Denne modellen går ut på å i første omgang å splitte nettselskapet opp i en bestiller (AE Nett) og en utfører (AE Montasje), og deretter å konkurranseutsette det tidligere ansvarsområdet til det lokale nettselskapet. De ansatte, som skal ivareta beredskapen i området, sendes ut på entreprenøroppdrag i resten av landet for å skape profitt for selskapet. Typiske trekk i slike karuseller er å inngå avtaler som kan medføre dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn minstebestemmelsene i tariffavtalen. Også de ansattes pensjonsavtaler vil kunne bli svekket De tillitsvalgte har dessverre vært med på denne utviklingen gjennom å lukke øynene for denne situasjonen. Blant annet har de bidratt ved å inngå en lojalitetserklæring til sin egen 16 NR 2-2006

Velkommen til Eliaden 2006 Hold deg faglig oppdatert Kom og se spennende nyheter og løsninger. Treff kollegaer og knytt verdifulle kontakter. vedlikeholdet Planlegg messebesøket: Klikk deg inn på vår hjemmeside. Her finner du all relevant info, utstilleroversikt, hallplaner, seminarer, reise/hotell med mer. bedrift som privatpersoner, for så i neste omgang å stå fram som tillitsvalgte overfor sine egne medlemmer med den samme erklæringen. Hvor sunn er en bedrift som må kreve en lojalitetserklæring på denne måten? Hvor sunn er en bedrift som bak styrets rygg inngår hemmelige sluttavtaler med sine direktører? Modellen bekymrer EL & IT Forbundet har en klar politikk og holdning til dette. Oppsplitting og outsourcing må og skal stanses. Vi, øvrige tillitsvalgte i landets energisektor, er sterkt bekymret for situasjonen i Agder, men vi er minst like bekymret for at denne «modellen» skal vinne innpass også andre steder i landet. Det bør være en selvfølge at lokale tillitsvalgte arbeider etter forbundets retningslinjer og i tråd med forbundets politikk. Vi hadde forventet at Agdermodellen hadde blitt imøtegått med full tyngde. I stedet oppfatter vi at det er det motsatt som har vært tilfelle. Én tillitsvalgt i Agder Energi Montasje har stått frem og tatt belastningen ved å stå for forbundets politikk mot bedriften og de lokale tillitsvalgtes syn. Denne opptreden står det respekt av. Politikere som eiere, både lokalt og sentralt må nå ta ansvar og rydde opp i situasjonen. Eliaden har avskaffet billettene: Unngå kø! Fra 1. april vil du kunne forhåndsregistrere deg gratis på www.eliaden.no Sted: Eliaden 2006 arrangeres på Norges Varemesse, Lillestrøm. Åpningstider: Mandag 8. mai: kl. 1000 1700. Tirsdag 9. mai til torsdag 11. mai: kl. 0900 1700. www.eliaden.no 2006 Vel møtt på Eliaden 2006 - Norges største og viktigste møteplass for elektro-, energi- og automatiseringsbransjen. NR 2-2006 17

Tillitsvalgte fikk oppreisning etter utrettmessig oppsigelse: Dommen var en OPPREISNING: Mats Holmstrøm (til venstre) og Kristian Isaksen fikk full oppreisning av Salten tingrett. Avskjedigelsen fra installasjonsbedriften ble kjent ugyldig. De ble tilkjent erstatning og tilkjent saksomkostninger. BODØ: Det var godt å bli trodd og få oppreisning. Dommen i Salten tingrett var en enorm lettelse. Nå legger vi bak oss en tung og vanskelig tid og ser framover. Av Harald Olav Moen harald@lo-media.no Kristian Isaksen og Mats Holmstrøm (begge 25) har de siste tre årene fått erfaringer med sider av arbeidslivet de helst skulle vært foruten. Ungguttene fikk til de grader kjørt seg som tillitsvalgte, og de måtte underkaste seg arbeidsforhold som heldigvis ikke er vanlig i moderne norsk arbeidsliv. De ble ansatt i et elinstallasjonsfirma i Bodø i juni 2002 respektive mars 2003. Firmaet hadde flyplassbelysning som sitt spesialfelt og ca. 13-15 ansatte. Montørene var unge gutter, som bokstavelig talt fikk kjørt seg. Arbeidsdagene var lange. Vi hadde ikke forestilt oss at det skulle være slike arbeidsforhold som de vi kom inn i. 14 til 16 timers arbeidsdager var ikke uvanlig hverdag som helg. Det var ingen turnus- eller rotasjonsordninger og ikke snakk om overtid. Lønna var flat. Det nyttet ikke å protestere, slik var det bare i firmaet. Hadde man noe å klage på, fikk man forståelsen av at da var det bare å finne seg noe annet å gjøre. I begynnelsen klaget vi heller ikke høylydt. Vi var unge og ferske i jobben, men oss montører i mellom gikk selvsagt praten om forholdene vi arbeidet under med ekstremt lang arbeidstid og ingen lønnskompensasjon, forteller de to. Ble tillitsvalgte Kristian Isaksen og Mats Holmstrøm tok initiativet til å danne en EL & IT-klubb på bedriften i håp om det kunne føre til mer ryddige forhold. De hadde vært i kontakt med elmontørforeningen i Bodø og fått råd og veiledning. Flertallet av montørene ble organisert og Kristian og Mads ble tillitsvalgte. Etter hvert skulle de to EL & IT-tillitsvalgte komme opp i ubehagelige situasjoner på arbeidsplassen og jevnlig havne i verbale konflikter med ledelsen i bedriften da de tok opp forhold på medlemmenes vegne. Vi konfronterte ledelsen med en rekke saker. Det viktigste var lønns- og arbeidsforhold. Ettersom flyplassbelysning var spesialfeltet for bedriften hadde montørene en utstrakt reisevirksomhet. Arbeidsoppdragene var dessverre preget av mer eller mindre tilfeldig 18 NR 2-2006

enorm lettelse planlegging. Montørene fikk ofte beskjed om å reise med svært kort varsel. Faktisk fikk jeg to timer på meg en gang, forteller Kristian. I møte med ledelsen krevde vi eller i det minste ba om en ukes varsel og vi ba om rotasjonsordning. Vi ble i og for seg møtt med forståelse der og da, men ingenting endret seg; heller ikke arbeidstidsordningen eller overtidsbetalingen. En gang ble jeg sendt til Vadsø, der jeg måtte jobbe 12 til 18 timer i døgnet. Liten erfaring hadde jeg, men måtte lede arbeidet for å få jobben gjort. Mats kan fortelle om et skrekkens eksempel på ekstremjobbing på en flyplass i landsdelen: På to og en halv måned jobbet jeg over 800 timer. Skulle ha en ukes fri i løpet av denne perioden, men måtte steppe inn på en jobb fordi bedriften manglet montører. Det ble svært lange dager der også, sier han lakonisk. Konfliktsituasjon Det ble etter hvert mange konfrontasjoner mellom de to tillitsvalgte og bedriftsledelsen. Det toppet seg høsten 2004 da det ble en konflikt mellom noen av montørene (Isaksen og Holmstrøm inklusive) og ledelsen i bedriften i forbindelse med et arbeidsoppdrag på Værnes flyplass. Resultatet var at fem montører la ned arbeidet og forlot arbeidsplassen. Årsaken var at de ikke fant seg i at arbeidet på Værnes ble ledet av den person bedriftsledelsen hadde utpekt. I etterkant av denne episoden økte uroen og motsetningene på bedriften. Det var tydelig at nå skulle vi «tas». Vi hadde fått flere muntlige advarsler. Utover i november og desember kom de skriftlig. Det ble påpekt ordrenekt, slurvearbeid, for sent på jobb, bruk av firmabil i privat øyemed, at vi svertet bedriften osv. Det ble imidlertid ikke gitt noen nærmere begrunnelse, men så hadde de heller ikke noen rot i virkeligheten. Vi ble så innkalt til et såkalt avklaringsmøte der også styrelederen i selskapet, en advokat, møtte. Etter råd fra EL & IT brøt vi møtet, da det stred mot hovedavtalen at styrelederen deltok. Et nytt møte, forteller Mats. 21. desember møttes partene til et drøftingsmøte. Partene kom ikke til enighet. Dagen etter ble begge tillitsvalgte avskjediget med likelydende begrunnelse: «Årsaken er ordrenekt, illojal opptreden samt en rekke ureglementerte forhold som det er gitt advarsler for». Det var litt av en julepresang. Vi fikk ikke en gang tatt farvel med våre kolleger. Under drøftingsmøtet ble det klart at Kristian og Mats ville bli avskjediget og de varslet søksmål mot bedriften. Styrelederen, advokaten, forsikret ungguttene om at han gledet seg til å møte dem i rettssalen, der han skulle «piske dem rundt». Han hadde «ført hundrevis av saker», uttalte han. Det skulle ikke bli en rettslig forestilling som annonsert av styrelederen. Fikk oppreisning Det ble som tidligere omtalt i NETTVERK rettssak et snaut år senere, og de to tillitsvalgte fikk full oppreisning i følge dom i Salten tingrett. Avskjedigelsen ble kjent ugyldig, den tidligere arbeidsgiveren ble dømt til å betale utestående lønn og erstatning samt sakens omkostninger. Deres advokat Hjallis Bakke gjorde en meget god jobb, forsikrer Mats og Kristian. Dommen kjentes om som en enorm lettelse og oppreisning, sier de to karene som er i jobb igjen i bedrifter i hjembyen. De gir uttrykk for at de har vært igjennom store påkjenninger, som de likevel har vokst på og kommet styrket ut av. Under veis hadde vi god støtte fra familie, kolleger og venner og ikke minst fra distriktssekretær Ulf Iversen og Odd Helge Reppe, sentrale EL & IT-tillitsvalgt i Bodø og Nordland. De backet oss opp hele veien, ga oss gode råd og innspill som vi fulgte. Som ferske tillitsvalgte var vi helt fra starten opptatt av å opptre ryddig og «følge boka», det vil si de spilleregler som er nedfelt i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Underveis førte vi protokoll for senere å kunne legge fram skriftlig dokumentasjon på ulike forhold. Det hadde vi nytte av blant annet under rettssaken. Selv om det saktens kunne ha vært fristende har vi aldri «slengt dritt» om vår tidligere arbeidsgiver og vi har ikke hovert i ettertid. Hovmod står for fall, og dommen taler for seg. På den annen side har vi fått høre at det er gjort forsøk på å «svarteliste» oss i Bodø. Andre arbeidsgivere er blitt advart mot oss. De er blitt advart mot å ansette to «udugelige oppviglere». Heldigvis fikk vi oss jobb igjen. Mads ble til og med kjørt inn som bas for 24 montører på en jobb. Det er ikke verst av en 24-åring, som er stemplet som «udugelig», sier Kristian Isaksen. Odd Helge Reppe gir ungguttene ros for måten de har gått fram på som tillitsvalgte, i jobbsituasjonen, under rettssaken og nå i ettertid. Mats og Kristian er dyktige fagfolk og to flotte karer som vi i framtida håper å kunne se igjen som tillitsvalgte i forbundet når denne saken er kommet på avstand, sier Reppe. Han er tillitsvalgt på egen bedrift og nestleder i styret i distrikt Nordland. NR 2-2006 19

Redd for arbeidspla LEIRVIK: Å miste jobben er like ille for den enkelte selv om få rammes, sier jentene på Teksttelefonen i Leirvik, Sogn og Fjordane. Der skal Telenor legge ned 16 arbeidsplasser. For kommunen betyr det like mye som 5000 oppsigelser i Oslo. Telenor må ta ansvar, mener de ansatte. Tekst og foto: Berit Morland berit@lo-media.no Du må kjøre omtrent en time fra Førde før du kommer til Lavik, der ferja på hovedveien sørover mot Bergen krysser Sognefjorden. Hvis du reiser forbi ferjeleiet og fortsetter vestover, er du på vei mot Hyllestad. Fjorden åpner seg og blir vid. Men veien blir KOMMUNESENTER: Leirvik er sentrum i Hyllestad kommune, som har med 1500 innbyggere. 16 kvinnearbeidsplasser veier tungt her. smalere. Så runder du et bratt nes og er i Leirvik, som er senter i Hyllestad kommune. Der, noen mil unna symbolstedene Høyanger og Årdal, er de i ferd med å miste 16 arbeidsplasser. Telenor, gjennom Telenor Venture, legger ned Teksttelefonen seinest sommeren 2007. Nå skal tjenesten samles i Mosjøen. I Hyllestad kommune, med 1500 mennesker, tilsvarer 16 arbeidsløse drøyt en prosent av innbyggerne. Altså fem tusen i Oslo. ALTERNATIVE ARBEIDSPLASSER:. Vi har infrastruktur, lokaler og dyktige og stabile folk. Hvis Telenor legger ned Teksttelefonen, må de etablere alternative arbeidsplasser her, mener tillitsvalgt Yvonne Løland (foran), her med (fra venstre) avdelingsleder Leif Eide, Aud Sætre Baug og Jannicke Solheim. Mellom døve og hørende De holder til i etasjen over Sparebanken Sogn og Fjordane, og det er seks gjenværende damer på Opplysningens Teksttelefon i Leirvik. Ti har allerede begynt tilværelsen som ufrivillige pensjonister eller som arbeidssøkende. Oppgaven vår er å formidle kontakt via telefon mellom døve og hørende, sier Leif Eide, som har vært avdelingsleder siden 1993. Oppstarten var i 1986. Sommeren 2007 blir alt overført til Mosjøen, det andre stedet Opplysningen har drevet denne tjenesten. Delvis er det forståelig med nedskjæringer. Teknologien har jo utviklet andre kontaktformer som ikke er avhengig av hørsel som SMS, chatting og mail. Vi hadde 15 prosent nedgang i trafikken her i 2005. Men Eide og de ansatte tror likevel Teksttelefonen vil ha kunder lenge enda. 20 NR 2-2006