qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyu iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyu iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw Plan for psykisk helse og rus ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop Skedsmo kommune 2011-2015 asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjk lzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklz xcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyu iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmrtyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyu iopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv

Innhold 1 BAKGRUNN... 4 1.1 Bakgrunnen for rullering av plan for psykisk helse- og rusarbeid...4 1.2 Arbeidsgruppas sammensetning... 4 1.3 Andre planer i kommunen som behandler nærliggende forhold... 4 1.4 Planens utforming og innhold... 4 2 KOMMUNENS TILBUD INNEN PSYKISK HELSE OG RUS... 5 2.1 Psykososialt kriseteam... 5 2.2 Flyktninger og innvandrere... 5 2.2.1 Flyktningavdelingen NAV Skedsmo... 6 2.2.2 Skedsmo asylmottak... 6 2.3 Tiltak spesielt rettet mot barn og unge 0-18 år... 7 2.3.1 Tverrsektorielle tiltak... 7 2.3.1.1 Modellkommuneforsøket... 7 2.3.1.2 Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap... 7 2.3.1.3 Alternativ til vold... 7 2.3.2 Helse- og sosialsektoren - Avdeling for barn og familier...7 2.3.2.1 Barneverntjenesten... 8 2.3.2.2 Barne- og ungdomsbasen (Basen)... 8 2.3.2.3 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten... 9 2.3.2.4 Avlastningstjenesten for barn og unge... 10 2.3.3 Utdanningssektoren... 11 2.3.3.1 Pedagogisk-psykologisk avdeling (PPA)... 11 2.3.3.2 TOFU (Timeout for utvikling)... 11 2.3.4 Kultursektoren... 12 2.4 Tiltak rettet mot voksne (18 år og eldre)... 12 2.4.1 Tjenestekontoret... 12 2.4.2 Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling... 12 2.4.2.1 Brukerundersøkelsen 2009... 13 2.4.2.2 Bjerkegården brukerhus... 13 2.4.2.3 Ambulerende team, psykisk helse... 14 2.4.2.4 Psykisk helseteam... 14 2.4.2.5 Rusteamet... 15 2.4.2.6 Boveiledertjenesten... 15 2.4.2.7 Boliger... 16 2.4.3 Folkehelsetjenesten... 16 2.4.4 Fysio- og ergoterapitjenesten... 16 2.4.5 NAV... 16 2.4.5.1 Kvalifiseringsprogrammet... 17 2.4.5.2 Arbeids- og aktivitetstiltak til personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer... 17 2.4.5.3 Veilednings- og oppfølgingslos... 17 2.4.5.4 Økonomisk trygghet... 17 2

2.4.5.5 Hjelp til bolig... 17 2.4.6 Kultursektoren... 17 2.4.7 Forebyggende arbeid innenfor kultur... 18 2.4.7.1 Aktiv på dagtid... 18 2.4.7.2 Litteraturgruppe... 18 2.4.7.3 Fritidsgrupper for mennesker med nedsatt funksjonsevne... 18 2.4.7.4 Bli med prosjektet... 19 2.4.7.5 Skedsmo frivilligsentral... 19 2.4.7.6 Den kulturelle spaserstokken... 19 2.5 Samhandling med eksterne aktører... 20 2.5.1 Akershus universitetssykehus (Ahus)... 20 2.5.2 Frivillige lag og foreninger... 20 2.5.2.1 Mental Helse... 20 2.5.2.2 Kirkens Bymisjon... 21 2.5.2.3 Mercy House... 21 2.5.2.4 Lillestrøm kultursenter... 21 3 GJENNOMGANG AV TILTAKENE I PLANEN 2007-2010... 22 3.1 Oppsummering prioriteringer for barn og unge... 22 3.2 Oppsummering prioriteringer for voksne... 22 4 UTFORDRINGER... 23 4.1 Støttekontakttilbudet... 23 4.2 Personer med ADHD eller diagnose innen autismespekteret... 24 4.3 Flyktninger... 25 4.4 Grensesnitt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten... 25 4.4.1 Inntak barn/unge BUP/kommunen... 25 4.4.2 Inntak voksne... 26 4.5 Akuttfunksjoner - psykisk helse og rus... 26 4.6 Akuttplasser kommunal heldøgnsinstitusjon for barn/unge... 27 4.7 Institusjonsplassering rus... 27 4.7.1 Ettervern etter opphold på langtids behandlingsinstitusjon... 27 4.7.2 Midlertidige tiltak i påvente av institusjonsplass... 28 4.8 Stillinger i rusteamet og boveiledertjenesten... 28 4.9 Kompetanseheving... 28 4.10 Kapasitet og ventetid... 29 4.10.1 Dagens situasjon:... 29 5 VEDLEGG... 30 5.1 Opptrappingsplanen for psykisk helse... 30 5.2 Hva fremmer psykisk helse... 32 3

4 1 BAKGRUNN 1.1 Bakgrunnen for rullering av plan for psykisk helse- og rusarbeid Kommunestyret vedtok enstemmig 6. desember 2006: Plan for psykisk helsearbeid Skedsmo kommune 2007-2010. Punkt 2 i vedtaket var: De utfordringer og prioriterte tiltak som er skissert i planen vurderes i forbindelse med årlig budsjett- og handlingsprogramarbeid. I planen står det: Planen skal rulleres hvert 4. år, og må ses i sammenheng med helse- og sosialsektorens overordnede helse- og sosialplan og med kommunens årlige budsjett- og handlingsprogramarbeid. I juni 1998 vedtok Stortinget Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Planperioden ble senere utvidet fram til 2008. I planperioden mottok kommunen øremerkede midler til psykiatrisatsingen. Disse midlene er nå en del av rammetilskuddet. Rusteamet ble ved gjennomføringen av NAV-reformen en del av Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling. Når planen for psykisk helsearbeid nå rulleres, er det derfor naturlig å lage en felles plan for psykisk helse- og rusarbeid. 1.2 Arbeidsgruppas sammensetning Følgende har deltatt i arbeidet med rulleringen av plan for psykisk helse- og rusarbeid: - Arild Hammerhaug, avdelingssjef Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling (leder) - Arill Bråthen, rådgiver Sektorkontoret Helse- og sosialsektoren (sekretær) - Lone Løvschall, psykolog Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling - Gry Hellum, avdelingsleder Barne- og ungdomsbasen - Ingrid Haug, avdelingsleder Helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Arild Ringstad, saksbehandler Tjenestekontoret - Per Gjertsen, avdelingssjef Tjenestekontoret - Hedi Anne Birkeland, kommuneoverlege Folkehelsetjenesten - Linda Årnes Gulbrandsen, avdelingsleder Rusteamet og Psykisk helseteam - Kristin Kyhen Ramstad, avdelingssjef Fritids- og ungdomsavdelingen, Kultursektoren - Anne Gunn Sibeko, rådgiver NAV Skedsmo - Øydunn Hodnebrog, NAV Skedsmo, flyktningtjenesten - Hanne Margrethe Olsen, fungerende avdelingssjef Pedagogisk-psykologisk avdeling, Utdanningssektoren - Gunnar Singstad, Tom Aanes og Trude Andersen fra Mental helse har deltatt på enkelte møter og gitt innspill i prosessen. 1.3 Andre planer i kommunen som behandler nærliggende forhold Ruspolitisk handlingsplan behandlet i kommunestyret 3. november 2010. Rullering av Boligsosial handlingsplan behandlet i kommunestyret 8. juni 2011. Tiltaksplan mot fattigdom vil komme til behandling i kommunestyret høsten 2011. Plan for rehabilitering vil komme til behandling i kommunestyret høsten 2011. Ny SAMBUS-perm (SAMabeid for Barn og Ungdom i Skedsmo) er utarbeidet og er lagt ut på kommunens nettsider. 1.4 Planens utforming og innhold Planen er en gjennomgang av tjenestetilbudene som Skedsmo kommune har innen psykisk helse- og rusarbeid, hvilke endringer som har skjedd i kommunen gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse, og hvilke behov og utviklingsplaner som er aktuelle innen områdene psykisk helse- og rusarbeid.

5 2 KOMMUNENS TILBUD INNEN PSYKISK HELSE OG RUS Skedsmo kommune har mange tilbud til innbyggere som har problemer med egen psykisk helse eller har rusproblemer, men også til de innbyggerne som lever i et miljø hvor slike problemer er en del av oppvekstmiljøet eller den daglige livssituasjonen. Kommunen har også et omfattende tjenestetilbud for å forebygge psykiske helse- og rusproblemer. I dette kapittelet vil rådmannen gi en kortfattet gjennomgang av tilbudene i kommunen. Gjennomgangen vil: - omfatte både forebyggende tiltak og direkte rettede tiltak mot dem som selv har problemer og mot dem som lever i et miljø med rus- eller psykiske problemer - følge kommunens organisatoriske oppbygning - være begrenset til oppgaver og tiltak innen psykisk helse- og rusarbeid 2.1 Psykososialt kriseteam Psykososialt kriseteam er en del av kommunens lovpålagte beredskapsplan og kan/skal bistå ved større katastrofer. Teamet er i det daglige ment for enkeltpersoner, familier, nabolag og nærmiljø ved hendelser som rammer hardt i lokalmiljøet. Eksempler på denne typen hendelser kan være mord, selvmord, grovt ran, lokalt avgrensede ulykker, brå og uventet død eller liknende vonde situasjoner. Kriseteamet er sammensatt av fagpersoner fra ulike avdelinger i kommunen. Teamet er kortvarig inne og yter psykososial bistand og støtte til berørte. Teamet ledes av avdelingssjef i Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling og kan aktiveres av denne eller av kommuneoverlegen. Henvendelser om bistand i kriser rettes til Nedre Romerike legevakt som formidler kontakt med kriseteamets ledelse. For å klargjøre kriseteamets funksjon, kan det være nyttig å beskrive hva kriseteamet ikke skal være: - Et kriseteam skal ikke knyttes til situasjoner som primært handler om sykdom. - Et kriseteam skal ikke fungere som "forsikring" ved utskriving av for eksempel psykiatriske pasienter fra spesialisthelsetjenesten. - Et kommunalt kriseteam skal ikke overta spesialisthelsetjenestens oppgaver, eller fungere som erstatning for spesialisthelsetjenesten sitt ansvar for å yte øyeblikkelig hjelp. - Et kriseteam skal ikke fungere som erstatning for prest eller politi ved formidling av dramatiske dødsbudskap. - Et kriseteam skal ikke fungere som erstatning for prest ved besøk til døende. - Et kriseteam skal ikke fungere som konfliktdemper ved husbråk, uro på byen eller liknende konflikter. - Et kriseteam skal ikke være psykiatrisk legevakt. 2.2 Flyktninger og innvandrere 18,2 % av Skedsmos innbyggere er i dag innvandrere. Et utvalg i arbeidsgruppa har hatt et møte med to innvandrerorganisasjoner for å få deres syn på behov og utfordringer angående psykisk helse og rus. Denne delen av kommunens innbyggere var dårlig kjent med kommunens tilbud, og det er behov for informasjon. Det kom fram at psykisk helse er et tema det i liten grad snakkes åpent om i flere av flyktning- og innvandrermiljøene. Utrygghet om

6 hvordan slike opplysninger vil bli brukt av myndighetene, hemmer åpenheten om temaet i kontakten med myndighetene. Innvandrerorganisasjonene var opptatt av å få kommunal støtte til å etablere treffsteder for sine grupper, og de var mindre opptatt av integrerende tiltak. De islamske gruppene vil ofte ha segregerte tilbud til kvinner og menn. Kommunens tiltak har som mål å være integrerende tiltak hva gjelder kjønn, religion og etnisk bakgrunn. Helsestasjonene er med i et prosjekt i regi av Ahus sammen med Rælingen og bydeler i Oslo om barselkurs for innvandrere. Av andre tiltak kan nevnes Kvinnekafeen på Bjerkegården i regi av Home-Start. Kafeen er et populært tiltak for innvandrerkvinner. NAV / kvalifiseringsprogrammet og helsestasjonene samarbeider om barselgrupper for minoritetskvinner. Gjennom prosjektet, Baby-norsk, får kvinner med minoritetsbakgrunn et tilbud om nettverksbygging i barseltiden. I dag er det få kvinner med minoritetsbakgrunn som deltar i de ordinære barselgruppene på helsestasjonene. 2.2.1 Flyktningavdelingen NAV Skedsmo Flyktningavdelingen jobber med personer som har fått innvilget asyl eller humanitært opphold, og de som er familiegjenforente med dem. Det er også et krav at flyktningene har bodd mindre enn fem år i Norge etter at tillatelsen ble gitt første gang. De fleste av flyktningene som blir bosatt i Skedsmo, har vært gjennom en tøff periode; adskillelse fra familie og hjemland, flukt og ventetid i mottak, og i tillegg har mange opplevd traumatiserende hendelser i hjemlandet. En del psykiske reaksjoner som flyktninger har, kan være helt normale for det å være eller å ha vært i en ekstrem situasjon. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom hva som er vanlige reaksjoner og hva som er psykisk sykdom. Det er derfor nødvendig å tenke tiltak som fremmer god psykisk helse, i tillegg til hvordan ivareta dem med psykisk sykdom, og som trenger behandling. Flyktningavdelingen har ansvaret for at flyktningene får nødvendig helsekartlegging ved ankomst enten av fastlege eller spesialist. De tar opp temaet psykisk helse i samtaler med flyktningene og henviser til Psykisk helseteam eller Basen når det er behov for det. De informerer om ICDP-kurs (International Child Development Program) i kommunen, tilbyr flyktningguide i samarbeid med Røde Kors, og de samarbeider med det øvrige kommunale tjenestetilbudet. 2.2.2 Skedsmo asylmottak Skedsmo asylmottak er en humanitær stiftelse, og hadde i mai 182 beboere hvorav 96 var barn under 18 år. Mottaket er desentralisert, og hver familie har sin egen boenhet. Botiden i mottaket varierer sterkt. Gjennomsnittelig botid i mottaket er to år, men en familie har bodd på mottaket i åtte år. Asylsøkere har rett på helsehjelp på linje med andre innbyggere i kommunen. Dersom søknaden om asyl er avslått, har de kun rett på øyeblikkelig helsehjelp. Innen psykisk helse vil rett til øyeblikkelig helsehjelp omfatte tilstander som psykose, suicidal eller at en er en fare for seg selv eller andre. Eksempelvis vil ikke bearbeiding av traumer komme inn under retten til øyeblikkelig helsehjelp. Norge er forpliktet av Barnekonvensjonen, og den gir barn rett til å få hjelp med psykiske problemer samt barnevernstiltak. Retten til barnevernstiltak gjør at når andre tjenestetilbud avslås med henvisning til at asylsøknaden er avslått, vil det være barnevernet som er forpliktet til å gi tilbud om tiltak og dekke kostnadene. I Skedsmo kommune, hvor vi har et asylmottak, har vi innen psykisk helse mange utfordringer som kommuner uten asylmottak ikke har. I dag er ikke Avdelingen for psykisk helse og rus godt nok rustet til å kunne gi tilbud om psykisk helsehjelp til alle asylsøkere som

7 bor i kommunen, og som trenger psykisk helsehjelp. Bemanningsforhold, språkproblemer og usikkerhet om asyl blir innvilget, gjør at asylsøkere i praksis ikke får tilbud om psykisk helsehjelp slik loven forutsetter. 2.3 Tiltak spesielt rettet mot barn og unge 0-18 år 2.3.1 Tverrsektorielle tiltak Kommunen har ulike tverrsektorielle tiltak for å gi et best mulig tilbud innen feltet psykisk helse og rus. 2.3.1.1 Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune er med i modellkommuneforsøket (- en felles satsing mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet 2007-2014). I Skedsmo deltar Avdeling for barn og familier, Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling, barnehagene og Pedagogisk-psykologisk avdeling i forsøket. Modellkommuneforsøket har fokus på tidlig intervensjon på områdene psykisk helse, rus og vold. Målsettingen er å styrke innsatsen rettet mot barn med rusmisbrukende og/eller psykisk syke foreldre, gjennom utvikling og utprøving av tiltak for barna fra fødsel til tidlig skolealder. Barn og familier som lever med vold i nære relasjoner er innlemmet i prosjektet. Forsterket og åpen helsestasjon er tiltak i modellkommuneforsøket: Spedbarnsgrupper: Risikoutsatte kvinner med barn opp til 12 måneder (med risikoutsatt menes i denne sammenheng, kvinner som sliter med psykiske lidelser, rus eller vold i nære relasjoner), har et stort behov for støtte, og de har ofte et svakt eller destruktivt nettverk. Gruppene har fokus på tilknytning, samspill og utviklingsstøtte. Gravide rusmisbrukere: Det er egne rutiner for samarbeid og oppfølging av gravide rusmisbrukere gjennom team for risikogravide i samarbeid med Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling. Oppfølgingsteam: For familier som sliter med rus, psykiske helseproblemer eller vold, og som har barn mellom 0-7 år. 2.3.1.2 Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Det er utarbeidet en veileder med rutiner og samarbeidsstruktur for å gi ansatte i Skedsmo kommune en oversikt over hjelpe- og støttetjenester i kommunen i arbeidet med å hindre at jenter blir utsatt for kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap. Veilederen gir råd og hjelp slik at det i en krisesituasjon skal være enkelt å følge rett saksgang. Kommunen har opprettet en tverrfaglig ressursgruppe som omfatter Avdeling for barn og familier, Pedagogisk-psykologisk avdeling og NAV Skedsmo/Flyktningavdelingen. 2.3.1.3 Alternativ til vold Skedsmo kommune har inngått samarbeidsavtale med stiftelsen Alternativ til vold, og fra høsten 2011 blir det opprettet et behandlingstilbud for utøvere av vold i nære relasjoner og til deres familier. 2.3.2 Helse- og sosialsektoren - Avdeling for barn og familier Avdeling barn og familier er delt inn i flere avdelinger som yter tjenester til familier og til barn og unge opp til 18 år og for enkelte tjenestetilbud opp til 23 år. I arbeidet knyttet til psykisk helse og rus, er helhetsperspektivet vesentlig. Avdelingene arbeider familierettet og har parallelle tilbud til barn og unge og til foreldrene. Tidlig identifikasjon av problemene er vanskelig, men vesentlig for å kunne forbygge at de blir av alvorlig karakter.

8 Avdeling for barn og familier benytter et foreldreveiledningsprogram (ICDP - International Child Development Programme) for å fremme psykososial omsorgskompetanse hos foreldre. Hovedtemaet i programmet er Godt samspill. Avdeling for barn og familier har sertifiserte veiledere som kan drive ICDP-grupper. Programmet har spesiell fokus på innvandrerfamilier, men det er også egnet for etnisk norske familier. Gjennom programmet får foreldrene en god mulighet til å drøfte problemer og vansker mellom foreldre og barn. Foreldreveiledningsprogrammet omhandler 8 temaer for godt samspill, og det understøtter og fremmer god omsorgskompetanse hos foreldrene. 2.3.2.1 Barneverntjenesten Barneverntjenestens ansvar er å forvalte Lov om barneverntjenester, og tjenesten har som oppgave å bistå barn og unge og deres foresatte når kriteriene for bistand er til stede. Tjenesten skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk eller psykisk overlast Barn og familier som har behov for hjelp, skal primært få hjelp i sitt eget hjem, men det kan også settes inn aktuelle tiltak som institusjon/rusbehandling overfor barn/ungdom med alvorlig adferdsproblemer, rusproblemer eller kriminalitet. Barneverntjenesten deltar i tverrfaglige prosjekter innen rus, psykisk helse og vold. I tillegg til direkte hjelpetiltak til unge som har problemer med egen psykisk helse eller rusproblemer, har barneverntjenesten også hjelpetilbud til barn og unge som lever i et oppvekstmiljø preget av rus eller psykiske vansker i familien. Barnevernet gir råd og veiledning, treffer vedtak i henhold til loven, forbereder saker for behandling i fylkesnemnda og iverksetter og følger opp tiltak. Barneverntjenesten benytter Barne- og ungdomsbasen til å styrke foreldrenes omsorgskompetanse og til intensive hjemmebaserte tiltak som alternativ til plassering utenfor hjemmet. Barnevernet samarbeider med Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten - det statlige barnevernet ) og iverksetter hjemmebaserte tiltak eller plassering i institusjon i samarbeid med Bufetat. MST (MultiSystemiskTerapi) er Bufetats tilbud til ungdom med alvorlige atferdsproblemer. Tilbudet kan være et alternativ til plassering utenfor hjemmet. Formålsparagrafen i barneverntjenesteloven ( 1.1) lyder: - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår 2.3.2.2 Barne- og ungdomsbasen (Basen) Barne- og ungdomsbasen har hjelpetiltak for gravide, barn/ungdom og foreldre som trenger ekstra støtte og oppfølging. Basen arbeider med å styrke foreldrerollen hos foreldre som sliter med egen psykisk helse eller har rusproblemer. Videre arbeider Basen med vansker som virker inn på omsorgsutøvelsen og samspillet mellom barna/ungdommen og foreldrene. Basen tilbyr familiesamtaler og har egne oppfølgingssamtaler med barn/ungdom som er i risiko for å utvikle alvorlig problemer knyttet til egen psykisk helse, eller er i fare for å utvikle alvorlig rusproblemer. Både foreldrene og den unge selv kan henvende seg direkte til Basen. Et eget lavterskeltilbud gir rask bistand i alvorlige saker og når alvorlige hendelser oppstår. Basen har barnevernvaktfunksjon på kveld og i helger og gir da akutthjelp til barn/unge og foreldre. I tillegg til å være kommunens tilbud innen psykisk helse til barn og unge, deltar Basen i forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Basens arbeid omfatter tilbud til barn og ungdom i

9 risikosonen, til dem som selv har utviklet alvorlige problemer eller som lever i familier med omfattende problemer knyttet til psykisk helse, rus eller vold. Barne- og ungdomsbasen deltar i flere gruppetilbud både tverrsektorielle og i Avdeling for barn og familier. I tillegg har Basen: Mestringsgruppe: Et gruppetilbud for barn i alderen 8-12 år som har foreldre med problemer innen rus/psykisk helse. Gruppa er ei aktivitets- og samtalegruppe der barna får møte andre barn i samme situasjon, hvor de lærer å kjenne igjen situasjoner, sette ord på tanker og følelser og trener på å våge å si ifra. Målet er å styrke barnas evne til å mestre sin egen situasjon og gi dem bedre forståelse for foreldrenes problemer. Gjennom å lette barnas opplevelse av skyld, skam og ansvar kan utviklingen av egne psykiske vansker og rusproblemer mulig forebygges hos barna. ART-kurs (Agression Replacement Training) for ungdom: Målet med ART-treningen er å styrke sosial kompetanse og erstatte aggressiv atferd hos ungdommen med mer adekvat atferd. ART er et gruppefokusert program som er satt sammen av tre deler: sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og moralsk resonering. Kurset: Fortsatt foreldre: Et gruppetilbud til foreldre etter samlivsbrudd. Kurset skal bidra til at samarbeidet etter bruddet skal fungere mest mulig positivt for både voksne og barn. Hvordan møte mulige konflikter på en konstruktiv og løsningsfokusert måte og bidra til å legge bruddet bak seg og se framover i livet. Kurset fokuserer på at foreldre skal få ny innsikt og forståelse som kan bidra til at de bedre kan ivareta sin foreldrerolle og samarbeide godt nok med den andre forelderen til barna. 2.3.2.3 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud som når ut til alle foreldre og til barn og unge opp til 23 år. Brukeroppslutningen er høy. En brukerundersøkelse høsten 2009 viste at brukerne så på tjenestetilbudet som nyttig, og ga tjenesten en meget positiv tilbakemelding. Tjenesten driver et omfattende helsefremmende og forebyggende arbeid. Informasjon og veiledning knyttet til psykisk helse og rus er vesentlige arbeidsoppgaver. Å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader er målsetningen for tjenesten. Tjenesten har særlig oppmerksomhet rettet mot barn og ungdom med spesielle behov og mot sårbare og utsatte grupper. Den kan avdekke psykososiale problemer og intervenere tidlig, og den sørger for å iverksette tiltak eller henvise videre. Svangerskapskontrollen: Kontrollen har oppmerksomheten rettet både mot gravide og på kvinner som nylig har født spesielt med tanke på svangerskaps- og fødselsdepresjoner. Den gravide følges opp, og det gis tilbud om oppfølgingssamtaler og eventuelt viderehenvisning ved behov. Svangerskapskontrollen gir informasjon om bruk og konsekvenser av rusmidler i svangerskapet. Det planlegges å ta i bruk kartleggingsverktøyene Tweak (Tolerance, Worried, Eye opener, Amnesia, Cut down) for å kartlegge den gravides bruk av alkohol og andre rusmidler i svangerskapet. Helsestasjon 0 5 år: Gjennom et tverrfaglig samarbeid med kommunens barnehager har tjenesten fokus på barn som sliter grunnet psykiske lidelser hos foreldrene. Foreldrenes forhold til alkohol og andre rusmidler tas opp som tema ved konsultasjoner på ulike alderstrinn. Skolehelsetjenesten: I grunnskolen og i den videregående skolen er helsesøster et synlig og tilgjengelig tilbud til elever som trenger hjelp for egen psykisk helse. Både elever og foreldre kan få veiledning, oppfølging og om nødvendig henvisning til egnet helsetilbud av helsesøster. Foreldreveiledning gis for å styrke foreldrene i deres omsorgsrolle slik at

10 de kan være gode rollemodeller for egne barn. Røyk og rusmiddelbruk tas opp på bestemte klassetrinn. o Skilsmissegrupper - samtalegrupper for barn med foreldre som ikke bor sammen. Samtalegruppene søker å styrke barnets evne til å mestre foreldrenes samlivsbrudd og forebygge utviklingen av psykosomatiske plager. o VIP-prosjekt (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom) på flere av de videregående skolene. Det er veiledning om psykisk helse for elevene på VG1. Helsesøster deltar sammen med skolen og Lillestrømklinikken. o Samarbeider med Oppfølgingstjenesten om ungdom som dropper ut av skolen. Helsestasjon for ungdom: er et tilbud til unge mellom 13-23 år, og psykisk helse er ett av arbeidsområdene. Informasjon til russen om risikosituasjoner og misbruk av rusmidler er et tiltak. Tjenesten har oppfølgingssamtaler og henviser videre ved behov, og den samarbeider med spesialisthelsetjenesten for å gi rask hjelp til ungdom som strever med psykiske belastninger. Dette skjer gjennom o Helsestasjon for ungdom - psykisk helse: som drives i samarbeid med Ahus (Divisjon Psykisk helsevern - BUP og DPS), er et lavterskeltilbud til ungdom som trenger hjelp for psykiske problemer. Målsetningen er å forebygge utvikling av mer alvorlige psykiske plager/lidelser hos ungdom og motiverer ungdom for videre hjelp ved behov. Gjennom dette samarbeidet øker kompetansen både i førstelinjen og i spesialisthelsetjenesten. Psykososialt team (PS-teamet): Helsestasjon- og skolehelsetjenesten samt tjenestens samarbeidspartnere kan henvise barn, ungdom og familier til Psykososialt team. PSteamet gir kartleggings-, støtte- og vedlikeholdssamtaler over en tidsbegrenset periode. Samtalene kan eventuelt gis sammen med dem som har henvist i saken. PS-teamet arrangerer kurs i mestring av depresjon - KiD-kurs. (KiD-kurs er nærmere omtalt i punkt 2.3.2.4 Psykisk helseteam.) Home-Start Familiekontakten (HSF): er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier som har minst ett barn under skolealder - 2-4 timer i uka. Avdelingen har frivillige familiekontakter. Familiekontaktene bidrar til å styrke foreldrerollen. De tilbyr støtte, vennskap og hjelp til å se gledene ved familielivet. De gir også emosjonell støtte og praktisk hjelp. o Kvinnekafeen er et prosjekt i Home-Start Familiekontakten (HSF) ut 2011. Den bistår innvandrerkvinner til å fungere best mulig i det norske samfunnet. Målet er økt livskvalitet ved å gi innvandrerkvinner muligheten til å dele sine ressurser, hindre isolasjon og ensomhet og skape et nettverk for enslige mødre. Kafeen er åpen hver mandag, og den søker å støtte kvinnenes sosialisering, språktrening og identitetsutvikling. 2.3.2.4 Avlastningstjenesten for barn og unge Avlastningstjenesten gir tilbud om støttekontakt, avlastning, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent til barn og unge i alderen 0-18 år med funksjonsnedsettelser og til deres pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Asak avlastningssenter er kommunens avlastningstilbud til denne brukergruppa. Ei egen ressursgruppe er opprettet for familier med barn med funksjonsnedsettelser. Gruppa er tverrfaglig sammensatt med representanter fra Asak avlastningssenter, helsestasjonene og Barne- og ungdomsbasen. Den gir råd og veiledning innen områder som søvn, ernæring, grensesetting og atferdsvansker, og den bistår familiene med å få en oversikt over og finne fram i hjelpeapparatet. Tilbudene gis som familiesamtaler eller som kortere praktisk bistand til familier med akutt behov.

11 2.3.3 Utdanningssektoren 2.3.3.1 Pedagogisk-psykologisk avdeling (PPA) Avdelingens systemrettede arbeid er fokusert mot å hjelpe eller veilede kommunens barnehager og skoler for å bidra til gode utviklings- og læringsmiljøer for barn og unge. Blant avdelingens nåværende systemrettede oppgaver med særlig relevans til psykisk helse, kan blant annet nevnes implementering av SER-plan (plan for arbeid med Sosial- og Emosjonell og Relasjonell kompetanse) og Plan for godt læringsmiljø. I disse dager arbeides det også med en revidering av Plan for barn i sorg og krise i førskolen. Målet er å oppdatere planen etter ny forskning på feltet og å gjøre den gjeldende både for barn i førskole- og skolealder. PPA arbeider også med å utrede hvordan kommunen kan legge til rette et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud for barn/elever med vansker innen autismespekteret. I tillegg til nevnte prosjekter holder avdelingen ulike kurs for barnehager og skoler i blant annet mentalisering/tilknytning, regulering, mobbingens psykologi og ADHD. Avdelingen deltar med sin kompetanse i ulike typer tverretatlige samarbeidsfora som for eksempel pilotering av prosjektet Tidlig intervensjon i seks barnehager, SO-team og modellkommuneprosjektet. Målet med prosjektene og avdelingens kurs, er å bygge opp kompetanse og utvikle systemer og arbeidsmåter som styrker barnehagene og skolene i arbeidet med å gi barn og elever faglig og personlig utvikling innenfor rammer preget av tilpasset opplæring og mestringsopplevelse. Opplevelse av mestring er viktig for utvikling av god selvtillit og selvfølelse, noe som igjen fremmer utviklingen av god psykisk helse. PP-tjenesten i Skedsmo har i løpet av de siste skoleårene opplevd en stadig økning i antall henviste barn og unge der skolevegring og ulike typer oppmerksomhets- og atferdsproblematikk inngår som en del av problemene som ønskes utredet. PP-tjenesten anbefaler ofte viderehenvisning gjennom fastlegen til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for behandling av nevrobiologisk betingede oppmerksomhets- og atferdsvansker. PP-tjenesten henviser også elever til Psykososialt ressursteam og Barne- og ungdomsbasen (Basen) i Avdeling for barn og familie. 2.3.3.2 TOFU (Timeout for utvikling) TOFU er en del av Utdanningssektoren, holder til i Granneveien 22 på Skjetten og arbeider både system- og individrettet. Teamet består av 8 erfarne pedagoger med kompetanse på opplærings- og familiearbeid, og de bistår skolene i arbeidet med læringsmiljø og med å forebygge og redusere problematferd i Skedsmoskolen. I dette arbeidet har TOFU et nært samarbeid med både skolen, hjemmet til eleven og eventuelle andre som kan være aktuelle i den enkelte sak. Det er skolen, ved rektor, som henviser elever til TOFU. Foreldrene må være enig i at eleven henvises, og de undertegner henvisningen. Det er skolene selv som i henvisningen definerer hva som er problematferd. TOFU arbeider i et systemisk perspektiv og er opptatt av å finne ut hva som bidrar til å opprettholde negativ atferd. Mange av elevene som henvises til TOFU, er meget sårbare og har behov for spesiell tilrettelegging. Arbeidet med elevene foregår både inne i klasserommet og i systemet rundt elevene. Noen ganger kan det være aktuelt å ta eleven ut av klassen og inn på TOFU i kortere perioder. Dette gjøres alltid i samarbeid med foreldrene og skolen. TOFU bistår med veiledning og tilrettelegging både i læringsmiljøet og i hjemmet for å forebygge og dempe problematferd. Det er viktig med tett dialog for å oppnå god effekt og bedre læringsmiljøet.

12 Kompetanseheving, gjennom kurs i blant annet klasseledelse og forståelse og håndtering av problematferd, samt å være ressurspersoner i ulike nettverk og samarbeidsfora, er viktige arbeidsoppgaver for TOFU. 2.3.4 Kultursektoren Kultursektorens arbeid rettet mot barn og unge blir ikke i planen beskrevet separat, men inngår i en samlet beskrivelse av Kultursektorens tiltak (punkt 2.3 Kultursektoren). 2.4 Tiltak rettet mot voksne (18 år og eldre) 2.4.1 Tjenestekontoret Tjenestekontoret ble opprettet i 2005 og er etter bestiller/utførermodellen en egen avdeling for vurdering og tildeling av tjenester til personer over 18 år. Fra 2007 tildeler Tjenestekontoret også tjenester som gis av kommunens psykiske helsevern til personer over 18 år. Tjenestekontoret har vært med på å utvikle regler for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene innen psykisk helsevern. Alle henvendelser om tjenester fra bruker, pårørende eller fra en offentlig etat, i eller utenfor kommunen, behandles av Tjenestekontoret. At alle søknader behandles av ett kontor, sikre likebehandling og rettsikkerhet for brukerne. Saksbehandlere utreder og tar stilling til om det foreligger et hjelpebehov og eventuelt hvilke tjenester som skal tildeles. De tjenester som det i hovedsak fattes vedtak om innen psykisk helsevern er: Støttekontakt Praktisk bistand opplæring Praktisk bistand - hjemmehjelp Ambulerende team, psykisk helse Hjemmesykepleie Kommunal bolig Bemannede boliger (Kommunal bolig med bemanning) IP (Individuell plan) Tjenestekontoret fatter ikke vedtak om følgende tjenestetilbud da disse tildeles direkte fra tjenestestedet: Tjenestetilbud fra Psykisk helseteam Tjenestetilbud fra Rusteamet Boveiledertjenesten i Rusteamet Tjenestetilbud fra Bjerkegården (åpent tilbud de som søker dit er velkomne) 2.4.2 Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling Hoveddelen av kommunens tilbud til voksne med psykiske lidelser eller rusproblemer gis av Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling. Avdelingen omfatter boliger, brukerhus, ambulerende team, psykisk helseteam og rusteam. I forbindelse med NAV-reformen ble det besluttet å holde rusteamet utenfor sammenslåingen med NAV. Rusteamet ble organisert sammen med psykisk helse, i Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling. Rusteamet, psykisk helseteam og boveiledertjenesten er samlokalisert i Romerike Helsebygg og har felles avdelingsleder. Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling søker å fremme den enkelte brukers selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Voksne brukere over 18 år er avdelingens målgruppe. Avdelingen gir tilbud til personer med psykiske problemer, eller som har en

13 psykiatrisk diagnose og til personer som har rusproblemer. Den gir også støtte, veiledning og hjelp til pårørende. Omfanget av tilbudet vurderes individuelt. En utfordring i tjenestetilbudene innen psykisk helse og rus er både å møte den enkelte bruker med forståelse og respekt og samtidig søke å gjøre brukeren mer selvstendig og øke brukerens evne til å mestre livet. Enkelte brukere kan nok, når problemene er store, ønske seg hjelp og forståelse for de vanskene de har, og i mindre grad ønske seg krav til egeninnsats for å utvikle seg selv og mestre hverdagen med dens mange problemer. Tjenestetilbudene i Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling er frivillige tilbud. Det kan medføre at de som er misfornøyd med tilbudet eller mener at tilbudene ikke passer for dem, lett slutter, mens fornøyde brukere blir værende. 2.4.2.1 Brukerundersøkelsen 2009 Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling våren 2009. For avdelingen Bjerkegården og Psykisk helseteam var det også en brukerundersøkelse i 2006, og eventuelle endringer i brukernes opplevelse av disse to tjenestetilbudene var en del av brukerundersøkelsen. Da brukerundersøkelsen ble gjennomført i 2009, var det egenandel for bruk av tjenestetilbudet Psykisk helseteam. Mange av brukerne reagerte sterkt på denne egenandelen, og brukerundersøkelsen viste at egenandelen medførte at flere brukere ikke så seg økonomisk i stand til å benytte dette tjenestetilbudet. Egenandelen er nå, etter pålegg fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus, avviklet. Antall brukere av Bjerkegården økte betraktelig fra 2006 til 2009, og det er blitt fulgt opp med en bemanningsøkning. De brukere, som oftest var på Bjerkegården, var mest fornøyd med stedet og tjenestetilbudet. For ambulerende team, psykisk helse (tjenestetilbudet tildeles av Tjenestekontoret) var det klar tilbakemelding fra brukerne om at omfanget av tjenestetilbudet var for lite. For rusteamet var det de brukerne, som oftest hadde kontakt med teamet, som var mest fornøyd med tjenestetilbudet. For boligene var det spesielt beboerne i Stalsberggata, som var fornøyd med tjenestetilbudet. Et problem, som flere av beboerne i Salerudveien nevnte, var at det ikke er greit å ha psykiatri og rus samlet i en boenhet. 2.4.2.2 Bjerkegården brukerhus Bjerkegården brukerhus er et lavterskeltilbud for voksne mennesker med psykiske lidelser. Gjennom meningsfulle aktiviteter, brukermedvirkning og sosial tilhørighet har Bjerkegården som formål å være med å bidra til best mulig psykisk helse for den enkelte. Formålet er at brukeren gjennom medvirkning og mobilisering av egne ressurser styrker mulighetene til å mestre eget liv. Bjerkegården er et tilbud om hjelp til selvhjelp. Målgruppen er brukere i alderen 18-67 år som har interesse for, og som er i stand til å nyttegjøre seg det tilbudet som gis. Brukerne må være villig til å delta i det sosiale fellesskapet; der vanlig atferdsmessige regler gjelder. Bjerkegården har per september 2011 i overkant av 90 brukere, og de fleste brukerne er der 1-3 ganger i uka. I tillegg samarbeider Bjerkegården tett med ulike frivillige lag og foreninger. Aktiviteter på Bjerkegården drives i samarbeid mellom brukere og ansatte. Eksempler på aktiviteter er:

14 Akershus kunstsenter holder ulike kurs på Bjerkegården 2-3 ganger per år. Ellers holdes kurs av brukere eller ansatte. Keramikkverkstedet er i hovedsak drevet i samarbeid mellom brukere og en representant fra en frivillig organisasjon. Bjerketrimmen ; svømming i terapibasseng og trening i Skedsmohallen. Siden januar 2011 har trening i Skedsmohallen vært et samarbeid mellom den kommunale fysioterapitjenesten, ambulerende team, kirkens bymisjon og Bjerkegården. Bjerkegården har egen tur- og gågruppe. Matlaging. Det er felles lunsj på huset hver dag, middag en dag i uka, samt julebord påskelunsj o.a. Tema- og samtalegrupper i samarbeid med psykolog fra psykisk helseteam. Ukentlige husmøter der brukere og ansatte i fellesskap diskuterer aktuelle saker på huset. Diverse oppussings- og vedlikeholdsarbeid. Hagearbeid. 2.4.2.3 Ambulerende team, psykisk helse Ambulerende team, psykisk helse (tidligere Psykiatrisk hjemmetjeneste) gir hjelp/bistand til mennesker med psykiske lidelser med utgangspunkt i den enkeltes behov. Tjenesten tildeles av Tjenestekontoret, og den er en fleksibel tjeneste som raskt kan tilpasses ut fra endring i den enkelte brukers behov. Tilbudet er begrenset til tjenestens åpningstider på dagtid - mandag til fredag. Sammen med andre kommunale tiltak bidrar Ambulerende team, psykisk helse til at flere kan bo i egen bolig, og tjenesten er et viktig bidrag for å forebygge innleggelse i institusjon. Ambulerende team, psykisk helse gir tilbud om: - Støttesamtaler. - Støtte og veiledning til selv å greie viktige funksjoner som personlig stell og pleie, husarbeid, matlaging, innkjøp osv. - Hjelp og bistand ved legebesøk. - Hjelp til samarbeid med andre hjelpeinstanser og med pårørende. - Hjelp til å søke sosial kontakt med andre mennesker. Med fokus på ressurser og mestring er målet å støtte opp under den enkeltes ansvar for sitt eget liv. Det legges vekt på å fremme brukermedvirkning og koordinering av ulike tjenester. 2.4.2.4 Psykisk helseteam Psykisk helseteam er tverrfaglig sammensatt og består av en psykiatrisk sykepleier og to psykologer. Helseteamet er en allmennhelsetjeneste og gir et lavterskel og i hovedsak kortidsrettet tilbud til voksne innbyggere i kommunen. Personer med milde til moderate psykiske vansker prioriteres. Ved alvorlige psykiske helseproblemer gis langvarig oppfølging i samarbeid med andre tjenester. Brukerne har ofte mange og sammensatte problemer. Det kan dreie seg om livskriser relatert til alvorlig somatisk sykdom, tap av nære relasjoner, volds- og overgrepsproblematikk eller tap av arbeids- og funksjonsevne. Det individuelle tilbudet omfatter forebygging, tidlig hjelp og behandling og gis som samtaler, gruppetilbud (KiD-kurs) og konsultasjoner. KiD-kurset er basert på kognitiv, sosial læringsteori, og det følger kursboka Å mestre depresjon. Det er et lavterskeltilbud, og en trenger ikke henvisning for å delta. Deltakere på kurset får økt kunnskap om depresjon og opplæring i bruk av metoder og mestringsteknikker for å redusere symptomer på depresjon.

15 Hovedtema på kurset er å redusere negative automatiske tanker, komme i gang med opplevelser og hendelser som tidligere har gitt glede, samt øke sine sosiale ferdigheter. KiD-kurset er testet ut internasjonalt, og det har signifikant positiv effekt ved depresjon. Det systemrettede tilbudet omfatter undervisning og veiledning til andre yrkesgrupper i kommunen og deltagelse i prosjektgrupper. Psykisk helseteam er en del av psykososialt kriseteam i Skedsmo. Det er en økende andel brukere som selv tar kontakt med teamet, og i tillegg har fastlegene økt antall henviste. Henvendelsene fra eksterne fagetater har vært synkende. Teamets kapasitet ble i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 redusert med en fagstilling, tilsvarende 25 % reduksjon av teamet. Redusert kapasitet samt økende pågang har medført at ventelisten har blitt lengre. 2.4.2.5 Rusteamet Rusteamet har ansvaret for oppfølging av personer over 18 år med avhengighet til alkohol, medikamenter, og/eller illegale stoffer. Svært mange har en blandingsavhengighet hvor de kombinerer ulike typer rusmidler. Rusteamet har hovedfokus på personer mellom 18-30 år, samt dem som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Arbeidet med rusmisbrukere omfatter oppfølging i dagliglivets gjøremål i egen bolig, bistand til å nyttiggjøre seg hjelpeapparatet og gruppetilbud med flere sosiale tiltak og felles aktiviteter. Rusteamet samhandler med Avdeling rus og avhengighet, ARA seksjon Lillestrøm (Ahus) rundt enkeltpasienter med store og sammensatte problemer. Den ordinære driften er midlertidig styrket ved tilskuddsmidler til engasjementstillinger gitt etter søknad til Helsedirektoratet I tillegg driver rusteamet prosjekter igangsatt med midler fra Helsedirektoratet. Henvendelser til rusteamet kan komme fra brukerne selv, fra pårørende eller fra andre hjelpeinstanser som NAV, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Gjennom modellkommuneprosjektet styrkes innsatsen rettet mot barn med psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre. For rusteamet og helsestasjonene vil innsatsen også omfatte gravide med rusproblemer, og i tillegg kvinner, som ikke er rusmisbrukere, men som drikker alkohol mens de er gravide eller ammer spedbarn. Det er viktig å gi innsikt i rusmidlenes virkning på foster og diende spedbarn. Økt kunnskap om alkohol og rus viser at det er ønskelig å ha fokus på forhold som gjelder barn, når foreldrene drikker alkohol eller ruser seg på annen måte. 2.4.2.6 Boveiledertjenesten I 2009 startet kommunen opp en egen boveiledertjeneste for vanskeligstilte personer med eller uten rusavhengighet. Tjenesten omfatter 4 stillinger (2 faste stillinger og 2 midlertidige stillinger). Boveiledertjenesten har personalbaser i Korshagen og i Leirsundveien for å etablere et kontaktpunkt i bomiljøer som det har vært et negativt fokus på. Tjenestetilbudet er åpent 3 dager i uka, og beboere i områdene kan lett komme i kontakt med kvalifisert hjelpepersonell dersom de ønsker dette. Boveiledertjenesten er også proaktive ved at de oppsøker enkeltbeboere eller bomiljøer. Boveilederne yter lavterskelhjelp og bistår beboerne i kontakten med det øvrige hjelpeapparatet. For å få bistand av boveiledertjenesten retter søkeren en henvendelse direkte til tjenesten. Det vil da bli opprettet kontakt med søker for en vurdering av bistandsbehov. Boveiledertjenesten fatter selv vedtak på tjenestene de yter.

16 2.4.2.7 Boliger Tabell 1: Kommunens boliger for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Boligprosjekt Beskrivelse Stalsberggata 16 7 leiligheter med en personalbase og døgnbemanning. Salerudveien 2 20 boenheter med personalbase og døgnbemanning. Omfatter både boliger for personer med psykiske helseproblemer og boliger for personer med rusproblemer. Kommunale Flere kommunale boliger ligger spredt eller samlet i kommunen. I boliger uten leiligheter fast bemanning kan beboerne motta tjenestetilbud fra Ambulerende team, Boliger i tilknytning til bo- og behandlingssentrene psykisk helse, hjemmesykepleien, rusteamet eller boveiledningstjenesten. Det er varierende omfang, men det bor mange med psykiske vansker i disse boligene. 2.4.3 Folkehelsetjenesten Fastlegene og legevakten er en viktig del av tilbud i kommunen til mennesker med psykiske lidelser. Trolig omhandler mellom 30-40 % av konsultasjonene hos fastlegene psykisk helse. Fastlegene har en sentral rolle blant annet ved behandling, medisinering, henvisning til spesialisthelsetjenesten og ved øyeblikkelig hjelp. Mange av dem som oppsøker fastlegen, gjør dette for plager som ikke i utgangspunktet kategoriseres som psykiske lidelser, men som i mange tilfeller er et symptom på nettopp dette. I helgene er mange av henvendelsene ved legevakten grunnet i problemer knyttet til rus. Antallet bekymringsmeldinger som kommuneoverlegen får fra pårørende, naboer og politiet vedrørende psykiatri og personer med rus problemer, er økende. Det er ikke faste rutiner for samarbeidet mellom fastlegene og det øvrige kommunale hjelpeapparatet. Det medfører at hva som skjer i den enkelte saken, kan variere og være situasjons- og personavhengig. I 2010 henviste fastlegene 81 personer til Psykisk helseteam. 2.4.4 Fysio- og ergoterapitjenesten Brukere av Bjerkegården har sitt eget Aktiv på dagtid i Skedsmohallen, Bjerketrimmen, med treningsøvelser veiledet av personale fra Avdeling for psykisk helse, rus og samhandling og av fysioterapeuter fra Fysio- og ergoterapitjenesten i kommunen. Fysisk aktivitet er en viktig faktor for både fysisk og psykisk helse. Når man samtidig vet at den fysiske helsen ofte er dårligere hos mennesker som sliter psykisk, er det viktig å etablere tilpassede tilbud. Målsetningen ved oppstart var at alle tilbudene skulle være åpne, men deltakernes behov er så ulike at dette ikke lot seg gjøre. Tjenesteyterne har tillit hos brukerne, og de er viktige i motivasjonsarbeidet for at en bruker skal komme i gang med nye helsefremmende og sosiale aktiviteter. I dag er tilbudet åpnet opp for noen flere grupper, og brukere av Kirkens Bymisjon i Lillestrøm er faste deltakere på trimmen. Aktiv på dagtid er også omtalt under punkt 2.2.8.1 Aktiv på dagtid. 2.4.5 NAV For mange mennesker med problemer innen psykisk helse og/eller rus kan tiltaks- og velferdsordningene i NAV være avgjørende for å ha et livsgrunnlag dersom de ikke har arbeidsinntekt. For andre gir tiltakene i NAV mulighet for å endre livet ved å komme i arbeid. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Å hjelpe brukere til innpass i arbeidslivet er en av de viktigste oppgavene til NAV. Mennesker med psykiske problemer eller rusavhengighet har ofte liten erfaring med arbeidslivet og stiller svakt i konkurransen om arbeid.

17 2.4.5.1 Kvalifiseringsprogrammet I forbindelse med sosialtjenestens samorganisering i NAV, ble det igangsatt et kvalifiseringsprogram som nytt tiltak i tjenesten. Kvalifiseringsprogrammet er ett av regjeringens viktigste virkemidler i kampen mot fattigdom. Tiltaket delfinansieres av statlig tilskudd. NAV Skedsmo har et arbeidskrav på å ha gjennomsnittlig 127 deltakere per måned med i programmet i 2011. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet kan bestå av tiltak både fra kommunen, fylkeskommunen, arbeidsog velferdsetaten, andre statlige myndigheter, frivillige organisasjoner og private bedrifter. Tilrettelegging av program og utbetaling av stønad krever samordning av tiltak og tjenester fra mange tjenesteytere. NAV-kontoret har et hovedansvar for å følge opp deltakerne og påse at programmet følges opp. 2.4.5.2 Arbeids- og aktivitetstiltak til personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer NAV har gjennom forskjellige tiltak tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer eventuelt kombinert med rusproblemer. Tiltakene i NAV kan endre seg i tråd med behov og oppdrag fra politisk hold. Arbeidsretta tiltak i NAV har gradvis utviklet seg slik at flere tiltak i dag er tilpasset dem som trenger lengre tid, kartlegging eller erfaringsmessig må ha oppfølging for å mestre kravene i arbeidslivet. 2.4.5.3 Veilednings- og oppfølgingslos NAV Skedsmo har en ansatt som blant annet bistår brukere som trenger hjelp i kontakten med NAV eller trenger spesiell oppfølging når de skal prøve seg i jobb eller aktivitet. Det er særlig brukere med psykiske vansker som har behov for dette tjenestetilbudet. 2.4.5.4 Økonomisk trygghet De viktigste ordningene som NAV forvalter, for å sikre økonomisk trygghet for mennesker med psykiske helse- eller rusproblemer, er dagpenger under arbeidsløshet, arbeidsavklaringspenger, stønad til livsopphold til tiltaksdeltakere, uførepensjon, husbankens bostøtteordning og økonomisk sosialhjelp. Dersom vanskene er spesielt store og brukeren har dårlig struktur på sin økonomi, kan NAV bistå med forvaltning av inntekten over en periode. Gjeldsrådgivning er også et tjenestetilbud som er viktig for flere brukere med psykiske helseog/eller rusproblemer. 2.4.5.5 Hjelp til bolig En tilfredsstillende bolig har stor betydning for generell velferd, trivsel, struktur og trygghet i tilværelsen. NAV medvirker til å skaffe bolig til mennesker som ikke selv kan ivareta sine interesser og behov i boligmarkedet. Dette gjøres i hovedsak ved råd og veiledning om hvordan skaffe seg bolig i det private leiemarkedet, eventuelt ved hjelp av kommunal garanti for depositum. 2.4.6 Kultursektoren For kommunens kulturarbeid står egenverdien ved en kulturopplevelse i sentrum. Kulturlivet tilrettelegger for at alle skal ha mulighet til å oppleve kultur i form av livsutfoldelse og opplevelser. Deltakelse og egenaktivitet er vesentlig i et lokalt kulturliv. Gjennom å ta ansvar

18 for aktivitet, gjennom medvirkning fra lokale lag/foreninger og gjennom tilrettelegging for aktivitet søker kultursektoren å hindre ensomhet og mistrivsel. Dette gjelder generelt i arbeidet som gjøres for alle aldersgrupper, fra barn til pensjonister, og spesielt for enkelte brukergrupper. Holdningsskapende arbeid og aktiviteter som fremmer medvirkning, vil alltid stå sentralt i det kommunale kulturarbeidet. 2.4.7 Forebyggende arbeid innenfor kultur Det er vanskelig å sette et klart skille mellom forebyggende tiltak og lavterskeltilbud / helsefremmende tiltak. Når for eksempel en ungdom får tillit og oppgaver som bidrar til at vedkommende finner en ny friskere og mer konstruktiv retning i livet, kan det kalles forebyggende arbeid, men er også et resultat av lavterskeltilbud for ungdom. De fleste tilbudene som gis, er åpne for alle, men noen har likevel spesielle målgrupper. Tilbudene utvikles i samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne i kommunen. Mange tilbud har utgangspunkt i uttalte ønsker fra brukere innenfor psykisk helse. Til gjennomføring av gruppetilbud benyttes hovedsakelig fritidskontakter. I enkelte tilbud er det behov for spesialkompetanse for at gjennomføringen skal bli god. I andre tilfeller handler det om å følge deltakerne til/fra tilbudene. Det er ingen krav om diagnose for deltakelse i de åpne kultur- og fritidstilbudene. At det likevel er en tendens til at en gruppe ofte blir homogen, kan skyldes at like trekker like, og skaper ett vi basert på sine fellestrekk. 2.4.7.1 Aktiv på dagtid Aktiv på dagtid er et lavterskeltilbud med fysisk aktivitet og trening på dagtid for voksne som i en kortere eller lengre periode mottar trygd eller stønad. Det ble igangsatt høsten 2006 gjennom et samarbeid mellom Akershus Idrettskrets, lokale lag og foreninger og Skedsmo kommune. Aktiv på dagtid har senere vært driftet av Nedre Romerike Handicapidrettslag (NERO HIL), og de tilbyr trening i sal, svømming og stavgang. Deltagerne betaler en årskontingent på kr. 250,-. Mot et lite tillegg kan de også delta på idrettslagets øvrige treningstilbud på kveldstid. Aktiv på dagtid er også omtalt under punkt 2.2.4 Fysio- og ergoterapitjenesten. 2.4.7.2 Litteraturgruppe I litteraturgruppa for mennesker med psykiske plager på Strømmen bibliotek er det med både personer som bor i egne boliger og personer som bor på institusjon eller i kommunale boliger. Litteraturgruppa møtes hver fjortende dag i bibliotekets lokaler for å diskutere den boka de har lest. Gruppa ble i mange år ledet av bibliotekar, men er nå selvgående med støtte fra biblioteket. Deltagerne rekrutterer selv nye medlemmer, men biblioteket kan også formidle ønsker om deltagelse. 2.4.7.3 Fritidsgrupper for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kultursektoren har flere fritidsgrupper ledet av fritidskontakter på kveldstid for unge og voksne med nedsatt funksjonsevne. Noen aktivitetstilbud foregår på Skjetten fritidssenter, mens andre tiltak ikke er bundet opp til et bestemt sted, men benytter de fritidsmulighetene som naturen gir, og de kulturtilbudene som allerede finnes i lokalmiljøet. Gruppetilbudene er av stor betydning for å skape nettverk og styrke livskvaliteten til deltagerne. I tillegg hindrer de isolasjon. For å imøtekomme behovet for møteplasser for denne brukergruppa lanserte Kultursektoren høsten 2009 et åpent og uforpliktende fest- og diskotektilbud til unge. Opplegget ble ledet av

19 fritidskontaktene. Gjennom støtte fra nabokommunene og frivillige organisasjoner har JollyFriday på Skjetten fritidssenter blitt en populær månedlig møteplass, også for brukere som tidligere ikke har turt å være med på ungdomsrelaterte, sosiale arrangement. 2.4.7.4 Bli med prosjektet Kultursektoren gjennomførte i 2009 Bli med prosjektet. Prosjektets formål var å styrke integreringen ved å få ungdom med flerkulturell bakgrunn, men som i liten grad deltar i det eksisterende fritidstilbudet eller annen aktivitet, til å delta i aktiviteter på fritiden. Ulike forhold som økonomi, språk, foreldreinnsats (eks. transport, dugnad), nettverk og religiøse/kulturelle restriksjoner, ga utfordringer underveis. For dem som deltok, var prosjektet meget positivt, men det krevde større ressurser enn det Kultursektoren kunne avsette over tid. 2.4.7.5 Skedsmo frivilligsentral Frivilligsentralen i Skedsmo er kommunal, og den er en del av Kultursektoren, Fritids- og ungdomsavdelingen. Målsettingen for frivilligsentralen er å være en møteplass og et bindeledd, mellom engasjerte enkeltmennesker i alle aldre, samt frivillige og offentlige organisasjoner. Frivilligsentralen er en katalysator for ideer til frivillig arbeid. Frivilligsentralen skal bidra til: økt aktivitet og samarbeid i nærmiljø og lokalsamfunn økt medvirkning og stimulere til læring hos enkeltpersoner og grupper utvikling av økt sosial kontakt å skape trygghet og tilhørighet gjennom en inkluderende og støttende holdning med pålitelig assistanse når hjelp er nødvendig Målsettingen søkes nådd gjennom konkrete aktiviteter, organisering av frivillig hjelp til enkeltpersoner og grupper. Noen eksempler på aktiviteter i regi av Skedsmo frivilligsentral: Møteplasser slik som åpent hus og sommerkafé. Deltakelse i planlegging og gjennomføring av kulturuke for eldre i kommunen. Tilrettelagt julaftenarrangement for enslige. Samarbeid med Bjerkegården brukerhus om forskjellige aktiviteter. Koordinering av natteravnene i Skedsmo. Formings- og matkurs for elever ved Gjellerås skole. Besøkstjeneste (17 faste frivillige). Deltar i svømmeaktivitet for mennesker med psykiske lidelser. Driver Skedsmohallen trivselssenter to ganger per uke. Turgruppe. Lesesirkler. 2.4.7.6 Den kulturelle spaserstokken Kultursektoren samarbeider med Helse- og sosialsektoren for å gi gode kunst- og kulturtilbud for kommunens eldre. Det er først og fremst eldre på institusjon som har deltatt i tilbudene inntil nå, men fra 2011 er tilbudet utvidet til å gjelde også hjemmeboende eldre. Målet er å bidra til bedre livskvalitet og økt helse i den eldre befolkningen. Forskning viser at deltakelse og aktivitet har en helsefremmende effekt. Tiltakene i Den kulturelle spaserstokken bidrar til å hindre isolasjon og ensomhet blant eldre og er et tiltak som fremmer psykisk helse.

20 2.5 Samhandling med eksterne aktører 2.5.1 Akershus universitetssykehus (Ahus) Romeriksprosjektet som er et forpliktende samhandlingsprosjekt om psykisk helse på Romerike i regi av Ahus, deltar Skedsmo sammen med kommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum, Fet og Rælingen. Prosjektet er finansiert med midler fra Helsedirektoratet, og prosjektperioden er satt til 3 5 år. Formålet med prosjektet er å bidra til utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser, enten lidelsen opptrer alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, kognitiv svikt eller annen funksjonsnedsettelse. Ofte har disse brukerne samtidig langvarige og sammensatte behov for tjenester, og et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud fra kommune- og spesialisthelsetjenesten er ønskelig. Et kvalitetsmessig godt tilbud skal fremme mestring i dagliglivet. Målsetningen er: Økt mestring og sosial inkludering. Styrke evnen til å kunne bo i egen bolig. Redusert oppholdstid i døgnavdelinger. Redusert bruk av tvang. Bedre kontakten mellom pasienter/pårørende og hjelpeapparatet. Øke tilgangen på hjelp. Bedre livskvaliteten. Effektmål og læringsmål for ansatte og for tjenesteapparatet er: Bedret samhandling mellom fagfolk internt og på tvers i kommuner og med spesialisthelsetjenesten. Økt relasjonell kompetanse og kunnskap om effekter av samhandling. Økt kompetanse om kunnskapsbasert praksis. Økt bruk og viten om brukeres og pårørendes kunnskap, og nettverkets betydning for psykisk helse. Samarbeidet mellom Skedsmo kommune og Ahus innenfor psykiske helsetjenester fungerer i de fleste tilfeller bra. Men det skal ikke legges skjul på at samhandling til tider er krevende. I planperioden vil dette prosjektet sammen med innføringen av samhandlingsreformen være det viktigste bidraget til å bedre samarbeidet. 2.5.2 Frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger er viktige aktører i det psykiske helsearbeidet i kommunen. Det eksisterer i dag flere møtepunkter med pårørendes foreninger og brukerorganisasjoner. 2.5.2.1 Mental Helse Mental Helse, Skedsmo er en sosialpolitisk medlemsorganisasjon og har som formål: At alle skal ha en best mulig psykisk helse. At innbyggerne i kommunen skal ha mulighet for å leve et liv basert på uavhengighet, selvstendighet og mestring. Mental Helse, Skedsmo: Arbeider for et samfunn med økt åpenhet og bekjemper fordommer rundt psykiske problemer.