Kommunal finansiell balanse finnes det? v/ Steinar Mørch-Olsen, Kommunalbanken

Kommunal finansiell balanse finnes det? v/ Steinar Mørch-Olsen, Kommunalbanken Kommuneøkonomikonferansen 2011

Kommunalbanken AS Finansinstitusjon for kommunal sektor et samarbeid om langsiktig finansiering av kommunal velferd En av Norges ledende finansinstitusjoner (målt etter forvaltningskapital): Forvaltningskapital 308 mrd. (pr. 31.12.10) Samlet utlån 184 mrd. (pr. 31.12.10) Antall ansatte 50 Arbeider for konkurranse i det kommunale lånemarkedet Samme utlånsrente for små og mellomstore kommuner som for store kommuner 100% av aksjene er eid av staten v/ Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal finansiell balanse finnes det? 09:00 Finansiell balanse Grunnleggende om kommunal finans Bankavtalen Hjerte i finansforvaltningen Aktivasiden Veien til rikdom eller farlige greier? Passivasiden Evig onde? 10:30 Pause 11:00 Fortsettelse Hvordan skape en god finansiell balanse? 12:00 Lunsj og farvel 3

Hva er kommunal finansiell balanse? Hva er kommunal finansiell balanse for din kommune? Handler det om risiko? Handler det om avkastning? Handler det om styring? Handler det om kontroll? 4

5

Finansmarkedene!? Kontinuerlig press og daglige impulser Attraktive kunder får gjerne daglige henvendelser vedr. kjøp eller salg av finansielle produkter 6

Renter, valuta, aksjer etc er ferskvare! Nye impulser hver eneste dag Globalisering Import/eksport Valuta Nasjonale og internasjonale faktorer Ledighetstall Inflasjon Forventninger Særlig lange renter påvirkes av internasjonale faktorer Norges Bank inflasjonsmål = 2,5 % 0,5 % høyere enn Eurosonen grunnet handlingsregelen Normal nominell rente på ca. 5 % (inflasjon + normal realrente antatt lik 2,5 %) 7

Gode råd hver eneste dag, men hvem skal vi stole på? Markedet? De som setter prisene (Banker, finansforetak, meglere, profesjonelle investorer etc.) Fremtidige renteavtaler, fastrenter (kjøp og salg) De som mener noe (Makroøkonomer, professorer, renteanalytikere etc.) Enkelte er i avisen nesten daglig Markedsrapporter (daglig / ukentlig) Avviker ofte fra Norges Bank Norges Bank Mål: Prisstabilitet, finansiell stabilitet og merverdi i kapitalforvaltningen Setter styringsrenten (pengepolitikk) Renten på bankenes innskudd i Norges Bank, har stor effekt på kortsiktige pengemarkedsrenter Gir anslag på fremtidig styringsrente (Pengepolitisk rapport) 8

Flytende renter fremover 9

Kommunenes attraktivitet Kommunene er i en særstilling: Kan ikke gå konkurs Store volum (selv for de minste) Aktiva: De fleste kommuner er innskuddstunge og innskuddene er forholdsvis stabile Søker ekstra avkastning på tilgjengelig likviditet Mange aktører Meget stort produktspekter Bankinnskudd, Pengemarkedsfond, Sertifikater, obligasjoner, Fond, Strukturerte produkter Passiva: Sammenheng mellom rentevilkår og kundens sikkerhet Søker stabile lave rentekostnader over tid Spesialiserte banker Kommuner låner billigere enn vanlige banker Mange aktører på derivater, sertifikater og obligasjoner Stort produktspekter (kanskje for stort) 10

Krav til kommunal finansforvaltning (finansforvaltning i hverdagen) 11

Viktige krav i ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Reglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode ( 2 andre ledd) En skal ikke ta vesentlig finansiell risiko ( 3 første ledd, 2. setning) Kommunestyret/fylkestinget skal selv ta stilling til hva som er vesentlig finansiell risiko Krav om tilstrekkelig kunnskap til å utøve finansforvaltningen i tråd med finansreglement ( 3 tredje ledd) Gjelder også ved kjøp av finansforvaltningstjenester Hvordan vurdere kompetanse? Uavhengig instans skal godkjenne reglement ( 5) Men hvem er uavhengig instans? Krav om rapportering og til innholdet i rapporteringen ( 6 og 7) Administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med reglement skal etableres ( 8) 12

Generelle kommentarer til nye vedtatte finansreglement NKK veileder er mye brukt Reglement gjerne mer omfattende/kompleks enn nødvendig? Liten kommune med over 10 sider reglement Meget stort utvalg av plasseringsmuligheter Lite om intern risiko (hvor mange skal ha kompetanse) Avansert reglement kan føre til mer arbeid både mtp. Kvalitetsikring og rapportering Hvordan kontrolleres det at kommunen har kompetanse jf. Reglement Hvem er uavhengig kompetanse? Rådmannens fullmakter er varierende beskrevet Kan fullmakter videredelegeres av rådmannen? Eks. kan økonomisjef akseptere fastrentebetingelser? Rådmann ansvarlig for rapportering Men, hvem rapporterer (økonomi eller regnskap) 13

Generelle kommentarer til nye vedtatte finansreglement II Hvorfor strengere ratingkrav til bankavtale enn sertifikater/obligasjoner? Maks 6 måneder på tidsinnskudd i bank? Lengre tidshorisont på sertifikat og obligasjoner med lavere rating. Kommunen vurderer bankinnskudd som mer usikre? Følger av mal? Løpetidsbegrensninger mangler (i noen tilfeller) 14

Krav til rapportering av finansielle passiva - 7 Innholdet i rapporteringen, bokstav b Sammensetning av passiva Løpetid for passiva Hvordan gjelden er satt sammen, samt forfallstidspunkt for gjelden. Verdi, samlet og fordelt på ulike typer passiva Markedsverdibasert eller kostnadsbasert Vesentlige markedsendringer Har endringene betydning for kommunen? Endringer i risikoeksponering (som kommunen er utsatt for) Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Det kan være formålstjenlig å foreta rapporteringen på ett detaljeringsnivå som tilsvarer detaljeringsnivået i finansreglementets krav til fordeling av aktiva. 15

Krav til rapportering av finansielle aktiva - 7 Innholdet i rapporteringen Rapporteringen skal minimum inneholde en beskrivelse og vurdering av: a)aktiva Sammensetning av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Har endringene betydning for kommunen? Endringer i risikoeksponering (vurdering) Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Det kan være formålstjenlig å foreta rapporteringen på ett detaljeringsnivå som tilsvarer detaljeringsnivået i finansreglementets krav til fordeling av aktiva. 16

Økonomisjefens hverdag Spørreundersøkelse om kommunenes og fylkeskommunenes finansforvaltning Kilde: AF Kommunepartner 17

Bankavtalen hjertet i finansforvaltningen Kortsiktig likviditet Kortsiktig gjeld Hovedbank Langsiktig likviditet Langsiktig gjeld

Dagens marked Finansuroen førte til endring av prising av kreditt Bankenes funding består av EK, innskudd og lån Lånefinansiering er dyrere enn tidligere Nye regler Sikre innskuddstunge kunder får meget gode betingelser Bankene søker stabile innskuddtunge sikre kunder Bankavtaler med kommuner er ett satsningsområde for flere av de største bankene i dag. En god avtale i dag gjør alternative plasseringsformer mindre attraktive 19

20

Bankavtalens plass i kommunens finansforvaltning Sikrer en avkastning som er konkurransedyktig med plassering i pengemarkeds- og obligasjonsfond God cash management sikrer effektive og sikre kontantstrømmer og gode rutiner for fakturahåndtering Tilgang på de sikreste og mest effektive betalingsinstrumenter Lave gebyrkostnader og provisjoner Oversiktlig konsernkontosystem som unngår dyre rentekostnader ved overtrekk på en konto Sikrer god struktur på service, møter og oppfølgning Må stille krav til bankens soliditet Rentetilknytning på nye avtaler i dag er hovedsakelig 3 mnd Nibor 21

Aktivasiden Veien til rikdom eller farlige greier? 22

Hva er rating -Rating vurderer risiko for konkurs Time horizon (years) Rating 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 AAA 0 0 0,09 0,18 0,27 0,37 0,4 0,47 0,51 0,55 AA 0,03 0,08 0,14 0,25 0,34 0,45 0,56 0,65 0,73 0,83 A 0,08 0,2 0,34 0,52 0,72 0,95 1,21 1,45 1,69 1,94 BBB 0,24 0,68 1,17 1,79 2,43 3,06 3,59 4,12 4,63 5,16 BB 0,99 2,88 5,07 7,18 9,07 10,9 12,41 13,74 15 16,02 B 4,51 9,87 14,43 17,97 20,58 22,67 24,46 25,93 27,17 28,41 CCC/C 25,67 34,1 39,25 42,29 44,93 46,24 47,45 48,09 49,53 50,33 Risiko øker med løpetid! Spread øker med løpetid! 23

Styring av likviditet: Kortsiktig likviditet bankavtale bør dekke de fleste behov Langsiktig likviditet papirportefølje eller bankavtale? 24

Plasseringer utenfor bankavtalen Plasseringer utover driftskonti (hovedbank) bør kun finne sted dersom likviditetsprognoser tillater det og forsvarlig avkastning oppnås. Langsiktige plasseringer krever likviditetsbudsjett/prognoser 2 grunner til å plassere likviditet utenfor bankavtalen: 1: Risikospredning Hvordan vurdere risiko? Rating Andel av forvaltningskapital Bindingstid på plasseringene Men, fører alternativ plassering til lavere risko? 2: Høyere avkastning Hvordan sammenlikne avkastningen mot rentevilkår på bankavtalen Er fremtidig avkastning kjent? Er det en sammenheng mellom risiko og avkastning Rapporteringen bør vise avkastning på midler plassert utenfor bankavtalen sammenliknet med avkastning bankavtalen ville gitt! 25

Vanlige plasseringsformer Innskudd i bank Direkte eie av verdipapirer Sertifikater Obligasjoner Andeler i pengemarkedsfond (obligasjonsfond) Aksjer (aksjefond) Strukturerte produkter (eks. AiO) 26

Sammenlikning: Rentevilkår bankavtale mot obligasjon Ex. bankavtale gir rente 3 mnd Nibor + 0,80 % 3 mnd Nibor er ca. 2,88 % Ingen begrensning på uttak Vilkår på bankavtale gjeldende for 4 år Obligasjonsrente lik 4,55 % med 3 års løpetid Forutsetter rating tilsvarende hovedbank Er obligasjonsprisen god sammenliknet med bankavtalerenten? 27

Sammenlikning Rentevilkår bankavtale mot obligasjon Bankavtale = 3 mnd Nibor + 0,80 %, Obligasjonsrente 3 år = 4,55 % Finn spread! 3 års swaprente lik 3,70 % Spread = obligasjonsrente 3 år minus swaprente 3 år Obligasjonrente på 4,55 % tilsvarer 3 mnd Nibor +0,85 % i 3 år Forutsetter lik renteberegningsmetode, innbetalingsdato etc. Å binde pengene i 3 år gir 0,05 % høyere avkastning enn bankavtalen Men, er den høyere avkastningen verdt ekstra risiko og merarbeid? Husk! Risiko øker med løpetid NB! Tilatter finansreglementet plasseringen 28

Plasseringer i pengemarkedsfond (og obligasjonsfond) Vanskeligere å sammenlikne mot bankavtalerente Fasit kommer i etterkant Hvilken historikk viser fondet? Hvilken risiko ligger i fondet? Dagens markedsrente på nye hovedbankavtaler gjør pengemarkedsfond og obligasjonsfond mindre attraktive Samme gjelder for tidsinnskudd i bank Attraktiviteten til obligasjonsfond varierer med framtidig rentekurve 29

Plasseringer i aksjer Lar seg vanskelig sammenlikne mot bankavtalerente ved tegning Framtidig avkastning er ikke sikker Historikk kan gi pekepinn på langsiktig sikt, men er ikke en sikker målestokk Finansplasseringer i aksjemarkedet tillates hovedsakelig kun for langsiktige finansielle aktiva Vanlig definisjon: Investeringshorisont minimum fem år Dvs: likviditetsprognoser har avdekket at midlene kan avses i minimum 5 år 30

Konklusjon aktiva Bankavtale med rentetilknytning 3 mnd Nibor gjør det enklere å sammenlikne alternative plasseringer Dagens markedsrente på nye hovedbankavtaler gjør alternative plasseringer mindre attraktive Avkastning på alternative plasseringer bør sammenliknes med bankavtalerente i rapporteringen 31

Passivasiden evig onde? Serie Effektiv rente Opsjoner FRA Bulletlån 32

Styring av gjeld: Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld, likviditetslån, Ren likviditetsstyring Langsiktig gjeld : Låneopptak Egne regneark Rådgiver/Gjeldsforvalter? Porteføljestyringsverktøy kan være dyrt (alternativer?) Når skal lånet tas opp Låneopptak som del av likviditetstyring Byggelån?

Ulike renteprodukter Flytende rente P.t. rente Rente tilknyttet 3 eller 6 mnd NIBOR (flytende /fast margin) Lån med sertifikarvilkår Fast rente Fast rente 1-10 år Lån med obligasjonsvilkår (Rentebytteavtaler) Langsiktig finansiering P.t. rente Rente tilknyttet 3 eller 6 mnd NIBOR (flytende /fast margin) Fast rente 1-10 år Lån med obligasjonsvilkår Kortsiktig finansiering Lån med sertifikatvilkår Lån med P.t. rente

Ulike rentetilknytninger P.t. rente langsiktig finansiering Delbeløp kan fritt trekkes opp / avdras på ønsket tidspunkt Det mest fleksible renteproduktet og passer derfor best som byggelån eller ved ukjent avdragsprofil Følger 3 mnd Nibor i det lange løp Renten kan endres med minimum 14 dagers varsel Niborlån med flytende/fast margin langsiktig finansiering Delbeløp kan trekkes opp / avdras på rentereguleringsdato hver 3/6 mnd Mindre fleksibelt enn P.t. Nøytral referanserente som fastsettes i markedet hver 3/6 mnd Flytende margin - kan endres hver rentereguleringsdato Flytende margin - kan ha ukjent avdragsprofil Flytende margin - godt alternativ til å rullere sertifikatlån, ingen refinansiering av lånet for hver rullering Fast margin - holdes fast i avtalt bindingsperiode Fast margin kjent avdragsprofil Fast margin - kan fungere bra som underliggende lån til swap-avtale eller avtale om rentetak (cap) Godt alternativ til å rullere sertifikatlån, ingen refinansiering av lånet for hver rullering

Ulike rentetilknytninger Lån med sertifikatvilkår/obligasjonsvilkår kortsiktig/langsiktig finansiering Delbeløp kan trekkes opp / avdras ved rullering (for sertifikater hver 3. 12 mnd) Mindre fleksibelt enn P.t. Fastrentelån med 3 xx mnd løpetid Renten settes i forhold til Nibor (+/- margin) Lånet forfaller ved endt periode - refinansieringsrisiko Mer arbeidskrevende (ny dokumentsignering ved hver rullering) Fastrente langsiktig finansiering kjent avdragsprofil Fast rente i normalt 1 10 år Kjent avdragsstruktur Innløsning/avdrag utenom renteregulering til markedskurs Ny avtale om fastrente kan inngås lang tid i forveien Enklere løsning enn kombinasjonen av renteswap med Sertifikat-, Nibor- eller P.t. lån som underliggende lån Rentevilkårene på flytende lån ligger lavere enn normale innskuddsvilkår på bankavtale Lån brukes I økende grad som del av likviditetsstyring 36

Kommunalbankens utlånsportefølje fordelt etter renteprodukt 45 40 35 Renteprodukter i % av totalportefølje Fordeling 31.12.10 5 % 30 25 20 15 22 % 31 % P.t. rente Niborrente Fastrente Sertifikat 10 5 2007 2008 42 % 0 P.t. rente Niborrente Fastrente Sertifikat 2009 2010 Stadig større andel på 3 mnd Nibor 37

Refinansierings- og marginrisiko - sertifikatlån Økning av sertifikatlån sammenfaller med stor differanse mellom korte og lange renter Bevisst valg for å redusere finansieringskostnadene på kort sikt? 9 8 7 Gir en slik strategi en økt refinansieringsrisiko? Lånet forfaller ved endt periode (eks. etter 3 måneder) Kort finansiering til lange investeringer Vil avhenge av dybden i det norske sertifikatmarkedet 6 5 4 3 2 1 3 mnd. Nibor NOK2Y NOK3Y NOK5Y NOK7Y NOK10Y 0 38

Hva er en renteswap? Kommune Betaler fast rente (ex. 4 % i 5 år) Mottar flytende rente (3 m Nibor) Bank Lån m/ sertifikatvilkår Bytte av kontantstrømmer. Betaler fastrente for ett avtalt beløp i en avtalt periode, og mottar flytende rente på samme beløp i samme periode Den flytende renten bør kobles mot et underliggende lån med tilsvarende flytende rente; P.t-, Nibor eller serifikatlån selv om dette ofte ikke gjøres risiko!

Risiko ved bruk av renteswap Marginrisiko og refinansieringsrisiko (lånekostnad) Mange inngår renteswap avtaler som en sikring av lån med flytende rente. Dette er ikke automatisk det samme som å inngå et fastrentelån Underliggende lån uten fast margin og avtalefestet rullerende forfall - ikke sikring Nibor-, sertifikat- og P.t lån kan endre margin/rente ved renteregulering - rentekostnaden fortsatt uforutsigbar Renteswap kan først sammenlignes med et fastrentelån når underliggende lån er identisk med flytende ben i swapavtalen Kredittrisiko (Motpartrisiko) Hva om motpart går konkurs / ikke betaler? Operasjonell risiko Vanskelig å sammenligne tilbud, ulike renteberegningsmetoder Merarbeid (dokumentasjon, registrering, oppfølging, regnskapsføring ) Svikt i systemer, prosesser og rutiner Feil fra leverandører, ansatte 40

Sammenlikning av tilbud -Reelt case, gitt til bykommune i tilbudskonkurranse for 3,5 år siden ALTERNATIV 1: Fastrente med 5 års binding Nominell rente 6,37 % Effektiv rente 6,47 % Renteberegningsmetode: 360/360 ALTERNATIV 2: Renteswap 5 år Betaler 6,32 % fast i 5 år, mottar 6 mnd Nibor -0,08 % Effektiv rente 6,39 % Renteberegningsmetode: act/360 Forutsetter sertifikatfinansiering som for tiden tilsvarer 6 mnd Nibor -0,08 % Hvilket tilbud bør kommunen velge? 41

Svar: Alternativ 1 Alternativ 2 6,47 % (effektiv rente, act/365) 6,51 % (effektiv rente act/365)* *dersom funding tilsvarer 6 mnd nibor -0,08 % Er alt. 2 direkte sammenlignbar med alt 1? Refinansieringsrisiko Marginrisiko ressurser 42

Renteswap med underliggende Nibor lån eller vanlig fastrente, hva skal en velge Fast rente 5 år, eff. Rente 4,30 % 30/360, årlige terminer Renteswap 5 år lik 3,95 % Act/360, betaler 3,95 % mottar 3 mnd Nibor uten margin Renteswap tiltenkt sammenkoblet løpende 3 mnd Nibor lån Løpende underliggende Nibor lån har i dag en margin på +0,10 % Renteswap + margin på underliggende flytende Nibor lån gir rente 4,10 % Om margin på underliggende Nibor lån endres vil også total rente endres Derfor mener vi at renteswap tilknyttet ett Niborlån med flytende margin ikke er det samme som fast rente Pris for Nibor med fast margin i 5 år er i dag +0,39 % Renteswap + fast margin på underliggende Nibor lån gir rente på 4,39 % Denne renten mener vi er direkte sammenliknbar med ett fastrentelån, forutsatt at termindatoer på underliggende lån sammenfaller med renteswap PS, siden finanskrisens inntog har flytende margin mot 3 mnd Nibor endret seg vesentlig framtidige regler kan gjøre kortsiktige innlån dyrere 43

Avdragsbelastning Flere og flere kommuner legger seg på minimumsavdrag i de årlige budsjettene Andre bruker mye tid på å tilpasse avdragsbelastningen mot budsjettert avdrag Enkel og effektiv løsning: Bruk ett av lånene som avdragsbuffer Avdragsfritt lån med p.t. rentetilknytning Avdrag betales inn med 14 dagers varsel Avdragsbeløp = beløp som kreves for å få budsjettert avdrag lik regnskapsmessig avdrag 44

Kommunale garantier finansiell risiko? Kommunale garantier ikke en del av balansen, men likevel en del av risikobildet 45

Kommunale garantier finansiell risiko Simpel kausjon: 100% risikovekting ca 0,40% høyere rente enn ved selvskyldner Selvskyldnerkausjon: 20 % risikovekting tilsier samme rente som til kommuner Ofte dekker kommunen motpartens utgifter, kommunen sparer på at motpart får lavest mulig rentekostnader. Åpning for selvskynderkausjon har ført til økt pågang Kommunale garantier er en finansiell forpliktelse som ofte ikke inngår i vanlig finansrapport Garantistillelse medfører risiko: Krev pant Forbehold om at kommunen (ex. v/rådmannen) skal godkjenne endelig låneavtale

Hvordan skape en god finansiell balanse? 47

Tilpasse aktiva mot passivasiden God likviditet tillater mer bruk av lån med flytende rente, enten ptrente eller niborlån I dagens marked er det fullt mulig å oppnå bedre rente på innskudd gjennom en god bankavtale, enn det man betaler i rente på lån med flytende rente ( + 0,50 0,70 %) i positiv margin. VAR-investeringer bør sikres med fastrente eller et rentefond (innenfor 3 års stat + 1 %) Bygg som leies ut bør sikres med fastrente Fondsmidler kan plasseres med eget politisk besluttet mandat, med noe mer risiko 48

Tilpasse aktiva mot passiva Kortsiktig likviditet 3 mnd Nibor Kortsiktig gjeld 3 mnd Nibor Hovedbank 3 mnd NIBOR Langsiktig likviditet 3 mnd Nibor / Aksjer Langsiktig gjeld 3 mnd Nibor / fast rente

Finansforvaltning -grunnleggende prinsipper Overordnet perspektiv Se aktiva og passiva samlet sett Tilpass kontantstrømmene Hvor er kommunen mest utsatt (aktiva eller passiva siden) 160 140 120 100 80 60 40 Fast Flytende Aksje Pengemarked Bankinnskudd 20 0 Aktiva Passiva 50

Totalbildet Nøkkeltall siste tre måneder: 51

Tilpasse aktiva mot passiva Kommunens renterisiko (forenklet bilde) 350 300 250 200 150 100 50 Renterisiko Total gjeld Annen selvfinansierende VAR Rentekompensasjon Vanlige gjeld Andre innskudd Bankinnskudd 0 52

Stresstest av finansforvaltningen Avdekk kommunens finansielle risiko i finansrapportene Scenarioberegninger, hva skjer hvis? Rentehopp, aksjekollaps, ratingnedgradering av plassering, etc. Markedsverdiendringer Fastrentepapirer: hvordan påvirker 1 % renteendring over hele kurven Valutaendring på 10 % Cash Flow effekter Du flytter renten og valutakurs på alle papirer Speilbilde av reglement Åpenhet Viktig for eierskap, også politisk eierskap Skjul aldri feil! Dersom feil oppstår har man en god mulighet til å endre rutiner Kostnytte skal tilsi at rapporteringen er nødvendig 53

Enkel stresstest av finansforvaltningen www.kommunepartner.no Enkel forståelig modell Ikke dekkende ved avansert forvaltning VaR kan/bør også inngå (men er kanskje mindre forståelig?) 54

Konsekvens ved brå renteoppgang Konsekvensen er størst for de fattigste (de med høy gjeld i forhold til aktiva) Sikring koster Budsjettfokus kan føre til ugunstige bindinger Ta kostnaden når fastrentene er lave! 55

Oppsummering Lag eget finansreglement tilpasset din kommune Gjør det enkelt Tenk helhetlig Full åpenhet Ha gode rapporteringsrutiner Godt reglement = gode rutiner = tydelige resultater = suksess 56

Tilgang på markedsinformasjon www.kommunalbanken.no 57

Takk for oppmerksomheten! www.kommunalbanken.no 58