Tilrettelegging for adkomst og tilgjengelighet i egen bolig

Tilrettelegging for adkomst og tilgjengelighet i egen bolig Retningslinjer for hjelpemiddelsentralene ved vurdering og anskaffelse av løfteplattformer (med og uten sjakt) og trappeheiser side 1

Utgitt av Rikstrygdeverket september 2002 Redaktør: Ragna Flø Fagansvarlig: Hjelpemiddelkontoret/ Faggruppen på boligområdet ISBN nr: 82-551-0940-4 Layout: Bibliotek og informasjonssenteret, RTV Illustrasjon: M.M.Malvin Trykkeri: Zoom Grafisk AS, Drammen Opplag: 10 000 side 2

Innhold Innledning... 4 Hjelpemiddelsentralen et ressurs- og kompetansesenter... 5 Formidlingsprosessen... 6 Roller og ansvar... 7 Brukeren... 7 Kommunen... 7 Hjelpemiddelsentralen... 8 Leverandøren... 8 Saksgang... 9 Vurdering av brukerens behov... 9 Vurdering av boligen... 9 Huskeliste ved adkomst til egen bolig fra bakkeplan... 10 Huskeliste ved planlegging av trappeheis... 10 Forslag til løsningsalternativ... 10 Finansiering... 11 Valg av løsningsalternativ... 12 Aksept for løsning... 12 Ulike søknader og hvor de sendes... 12 Samarbeid om utredning før søknad... 13 Når søknaden kommer til hjelpemiddelsentralen... 13 Innhenting av pristilbud og bestilling av hjelpemidlet... 14 Montering av hjelpemidler... 15 Reparasjon og vedlikehold... 15 Demontering og gjenbruk... 16 Skjemaer 01-Henvisningsskjema for hjelp til utredning og utprøving... 17 02-Utredningsskjema for rampe, løfteplattformer, heiser og takheiser 19 03-Målskjema for seteheiser og rullestolheiser i trapp... 21 04-Godkjenning vedrørende montering av trygdefinansiert utstyr... 23 Adresser... 24 Henvisninger... 25 Vedlegg... 27 side 3

Innledning Helt siden ansvaret for driften av hjelpemiddelsentralene ble statlige i 1994, har utviklingen av et enhetlig formidlingssystem stått sentralt. Det innebærer at tilbudet til brukerne skal være likeverdig - uavhengig av bosted. En enhetlig tjeneste betyr ikke at hjelpemiddelsentralene organiseres likt. Ulik organisering og arbeidsmåte er nødvendig fordi fylkene har ulike utfordringer knyttet til geografi, befolkning, alderssammensetning og samarbeidspartnere. Dette heftet er ment som et praktisk verktøy for dem som arbeider med tilrettelegging for adkomst til og tilgjengelighet i bolig. Det er primært rettet mot hjelpemiddelsentralene, men også kommunehelsetjenesten. Også brukere av hjelpemidler vil ha nytte av heftet. Retningslinjene skal sikre at prosedyrer og arbeidsmetoder innen dette området skal være de samme ved alle hjelpemiddelsentralene. Ved boligtilrettelegging må ofte flere etater og sektorer arbeide sammen. De ulike instansers roller og ansvar er beskrevet i dette heftet. I tillegg er det beskrevet hvilke vurderinger som bør gjøres og av hvem, samt hvilken dokumentasjon som er nødvendig ved søknad om løfteplattformer (inkludert sjaktheis) og trappeheiser. Selv om dette heftet retter seg primært mot ulike typer heiser, kan arbeidsmetoden også brukes ved andre bolighjelpemidler som for eksempel takløftere, løftekonsoll på kjøkken/bad, dusjløsninger etc. Når det gjelder tilrettelegging for adkomst og tilgjengelighet i egen bolig vil dette ofte dreie seg om saker med ulike kombinasjoner av hjelpemidler og ombygging. Hjelpemidlene og montering av disse finansieres av folketrygden, mens nødvendige bygningsmessige endringer må finansieres på annen måte. Utgifter til tilpasning av boligen må dekkes av huseier, utover eventuelle boligtilskudd til tilpasning av bolig fra Husbanken og/eller tilskuddsordninger fra enkelte kommuner. Husbanken kan også gi prosjekteringsstøtte (arkitekthjelp) og direkte lån. Her er det mange gråsoner og behovet for avklaringer og mer enhetlig praksis på området er stort. Tilbakemeldinger Rikstrygdeverket får dreier seg også om at finansieringsordningen kan føre til at mindre funksjonelle løsninger blir valgt. Hjelpemiddelkontoret, Rikstrygdeverket september 2002 side 4

Hjelpemiddelsentralen - et ressurs og kompetansesenter Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler i sitt fylke. Hjelpemiddelsentralen er en andrelinjetjeneste og et ressurs- og kompetansesenter i hjelpemiddelformidling både for brukere og det øvrige fagapparatet i formidlingssystemet. Den har kompetanse om hvordan hjelpemidler, tolk og ergonomiske tiltak kan kompensere eller avhjelpe funksjonstap. Hjelpemiddelsentralen gir faglig bistand til brukere i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Hjelpemiddelsentralen har kompetanse om hvordan hjelpemidler, tolk og ergonomiske tiltak kan kompensere for eller avhjelpe funksjonstap Dette innebærer: kompetanse om funksjonshemninger og konsekvensene av dem kompetanse om utredning og utprøving i forhold til brukerens funksjon/behov kompetanse om mulige løsninger Hjelpemiddelsentralen har kompetanse om løsninger i en totalsituasjon som omfatter hjem, skole, arbeid og fritid Dette innebærer: kompetanse om formidlingsprosessen ha oversikt over produkter som finnes på markedet kompetanse om produktets bruksområde og tilpasningsmuligheter kompetanse om muligheter for reparasjon, vedlikehold og gjenbruk kompetanse om tilrettelegging av fysisk miljø Hjelpemiddelsentralen har systemkompetanse Dette innebærer: kompetanse om vilkår og rettigheter til hjelpemidler, tolk og ergonomiske tiltak etter folketrygdloven kunnskap om ansvarsdelingen og samspillet mellom og på tvers av nivåer og etater i kommune, fylke og stat ha oversikt over hvilken kompetanse og ansvar andre har på hjelpemiddelområdet og tilstøtende områder kunnskap om brukerorganisasjonene og deres organisering Utøvelse Hjelpemiddelsentralen skal: gi faglig bistand til kommunene og andre samarbeidspartnere i brukerkonsultasjoner etter behov organisere og gjennomføre opplæring av førstelinjetjenesten og andre samarbeidspartnere side 5

informere om sentralens virksomhet og arbeidsområde gi ut informasjon om nasjonalt og lokalt sortiment samle, systematisere og dokumentere erfaring og utvikle metodikk ha pådriver- og påvirkerrolle i utviklingsarbeid være premiss leverandør i forhold til direktorat (RTV) og departement (Sos.dept.) Formidlingsprosessen I 2001 kom Sosial- og helsedepartementet med to nye forskrifter: - forskrift om habilitering og rehabilitering, og - forskrift om individuelle planer, se vedlegg side 27 Hjelpemidler skal bidra til å løse brukerens praktiske problemer og inngå som en del av en plan. Det kan være individuell plan, pleieplan, opplæringsplan, rehabiliteringsplan eller handlingsplan for yrkesrettet attføring. Hjelpemidler kan være med på å forebygge funksjonstap, opprettholde og bevare funksjoner. Gjennom formidlingsprosessen skal brukeren og fagfolkene sammen komme fram til best mulig løsning. Evaulering Tilbakemelding Praktisk problem Utredning av totalsituasjonen Reparasjoner Tekninsk service Oppfølging Veiledning Opplæring Trening Brukeren Tilpasning Spesialtilpasning Målsetting Plan Valg Utprøving Vurdering Søknad Vedtak Anskaffelse Se heftet «Hjelpemiddelformidling - en del av et større system. Informasjonshefte om hjelpemiddelformidling» Revidert 2001 Arbeidet med å finne riktige tiltak er alltid en prosess. Brukeren er hovedpersonen i de ulike prosessene. Formidling av hjelpemidler kan være et aktuelt kompenserende tiltak, og man beveger seg da over i en ny prosess som kan bestå av følgende punkter: oppfange og registrere brukerens praktiske problemer undersøke og kartlegge de praktiske problemene foreta nødvendig funksjonsutredning prøve ut alternative hjelpemidler, og i samarbeid med brukeren velge de som passer best til lavest mulig effektive kostnadsnivå tilpasse hjelpemidlet motivere og instruere i bruken av hjelpemidlet følge opp brukeren over tid for å vurdere nytte, registrere endret behov, yte teknisk service og gi mer opplæring dersom det er nødvendig. side 6

Roller og ansvar Brukeren Hjelpemiddelformidlingen skal skje på brukerens premisser. Det er brukeren som skal ha nytte av hjelpemidlet. Derfor er det også brukeren selv som skal søke om hjelpemidlet, selv om det i de aller fleste tilfeller skjer i samarbeid med hjelpeapparatet. Brukeren har også ansvar for å behandle hjelpemidlet riktig og melde fra til hjelpeapparatet dersom det ikke lenger brukes. I boligsaker er brukeren/ev. pårørende byggherre 1 og ansvarlig for det som gjøres i boligen. Det er derfor viktig at brukeren er informert om ulike løsningsmuligheter og konsekvenser av disse. I alle ledd i prosessen skal brukeren få hjelp fra fagfolk. Kommunen Gjennom Lov om helsetjenester i kommunene og Forskrift om habilitering og rehabilitering har kommunene ansvar for å sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte bruker. Kommunens ansvar er uavhengig av varigheten av behovet. Saker skal løses av færrest mulig personer. Det bør trekkes inn nødvendig fagkompetanse i forhold til kompleksitet. Arbeidet med å bistå brukere ved behov for boligtilrettelegging blir svært varierende ivaretatt rundt i landets kommuner. Dette er et området som krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og byr av den grunn på store utfordringer. Det er opp til den enkelte kommune å organisere dette arbeidet slik at brukere får ivaretatt sine rettigheter etter lovverket. Det er viktig at brukeren og pårørende får informasjon om ulike løsningsmuligheter, både i forhold til eksisterende bolig og eventuelle alternative løsninger, samt muligheter for finansiering av de ulike alternativene. Tradisjonelt er det ergoterapeuter og fysioterapeuter som jobber med formidling av hjelpemidler og tilrettelegging av miljø i kommunen. Det er viktig at de samarbeider med andre instanser i kommunen med kunnskap om bygningsmessige forhold (som teknisk etat, boligkontor, vaktmester som ofte foretar mindre boligendringer som fjerning av terskler etc.) De ulike løsningers bygningstekniske, tilgjengelighetsmessige og økonomiske konsekvenser må sees i sammenheng. Dersom fagfolkene i kommunene ikke har nok kunnskap, kan de trekke inn andre samarbeidspartnere i fylket som hjelpemiddelsentralen, Husbanken/regionkontorene til Husbanken, re-/habiliteringsteam. Bistand fra arkitekt vil være viktig for å se andre løsningsmuligheter. Før kommunen ber hjelpemiddelsentralen om bistand skal en grunnleggende behovskartlegging og vurdering være foretatt på forhånd i kommunen. Veien mot ny bolig, en veileder som er utgitt av Norges Handikapforbund, anbefales som en god huskeliste for både brukeren og kommunens fagpersoner ved boligsaker. 1 Byggherre = Tiltakshaver i Plan- og bygningsloven I Plan- og bygningsloven er byggherre erstattet med tiltakshaver. Tiltakshaver er fellesbetegnelse på den tiltaket utføres på vegne av, og er ansvarlig for at tiltaket blir oppført i samsvar med myndighetskrav. Tiltakshaver er den som eier/leier boligen. side 7

Kommunene har også ansvar for en forsvarlig veiledning, opplæring og trening i å bruke hjelpemidlet. Fagpersonen som har anbefalt hjelpemidlet, skal sørge for oppfølging og sammen med brukeren vurdere om det løser brukerens problem og om det trengs ytterligere opplæring eller tilpasning. Hjelpemiddelsentralen Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler (ved varig behov) i sitt fylke og fungerer som en andrelinjetjeneste (Forskrift om hjelpemiddelsentralens virksomhet og ansvar, Sosial-og helsedepartementet 1997). Personell fra hjelpemiddelsentralen vil kunne bistå brukeren og kommunen med å vurdere om det lar seg gjøre å installere hjelpemidler, hvilke løsninger som er aktuelle og hva som må gjøres med boligen for at det kan la seg gjøre. Utgangspunktet for en henvendelse til hjelpemiddelsentralen er at det har blitt foretatt en god kartlegging av brukerens behov og vurdering av boligen. Relevante opplysninger skal være hjelpemiddelsentralen i hende før sentralen går inn i en konkret sak. Personell fra kommunen skal delta for å bidra til en god løsning på problemet og for å sikre oppfølging. Et hjemmebesøk hos brukeren med deltagelse fra hjelpemiddelsentralen skal ikke føre til at sentralen overtar ansvaret for videre utredning og oppfølging av brukerens behov. (Nasjonal standard om hjelpemiddelsentralens ambulante virksomhet) Hjelpemiddelsentralen velger produkter og løsninger i samarbeid med brukeren og kommunal terapeut. Assistanse fra leverandør i utredningsfasen skal skje etter avtale med hjelpemiddelsentralen. (Avtalen Ansvars- og arbeidsdeling mellom hjelpemiddelsentralene og leverandører av tekniske hjelpemidler). Leverandøren Leverandøren markedsfører og selger hjelpemidler og/eller tjenester knyttet til tekniske tiltak for personer med funksjonsnedsettelse. I forhold til samarbeid mellom hjelpemiddelsentral og leverandør vises det til avtalen Ansvars- og arbeidsdeling mellom hjelpemiddelsentralene og leverandører av tekniske hjelpemidler. I tillegg vises det til Produkt- og prisoversikt for løfteplattformer og trappeheiser og betingelsene i rammeavtalen. side 8

Saksgang Vurdering av brukerens behov Funksjonsvurdering gjøres av ergoterapeut/fysioterapeut i kommunen. Utgangspunktet vil være personens forflytningsproblemer og funksjonsnivå i forhold til boligens omgivelser. Vurder prognose, hvor akutt problemet er og fremtidige behov for tilrettelegging for hele familien (bor personen alene, sammen med ektefelle, barn etc?). Det er viktig at det planlegges slik at boligen vil fungere også fremover i tid. Tilgjengelighet til nærmiljøet og hvilke endringer som er nødvendige må vurderes, likedan plassbehov både i forhold til aktiviteter og eventuelle hjelpemidler som skal inn i boligen. Følgende spørsmål må stilles: - Er det behov for personhjelp, utbedring av bolig eller påbygging? - Er flytting diskutert? - Hvorfor er ikke flytting aktuelt? - Hvilke bygningsmessige forhold er vurdert og forkastet? - Blir brukeren selvhjulpen med heis? Heissaker tar lang tid å planlegge og montere. Tidsperspektivet må vurderes i forhold til brukerens behov. Vurdering av boligen For en person med forflytningsproblemer er det alltid enklest og mest funksjonelt å bo på èn flate. Det er derfor viktig at eventuell heisløsning blir vurdert i forhold til alternative løsninger som for eksempel utbedring, påbygging eller flytting til bedre tilrettelagt bolig. Er det mulig å ominnrede boligen (for eksempel flytte seng), flytting av dør og/eller vegg, eller andre løsninger for å få tilrettelagt boligen med nødvendige funksjoner på ett plan? Er det mindre bygningsmessige arbeider som kan utføres av vaktmester så som fjerning av dørterskler, snu en dør, demontere rekkverk og lignende? Ved installasjon av heis må det vurderes om rommene som ønskes benyttet er/blir tilgjengelige og tilrettelagt for rullestolsbruker (bad, soverom, kjøkken osv). Det er en fordel at kommunalt personell med kunnskap om bygningsmessige forhold, for eksempel teknisk etat eller vaktmester, deltar i utredningen av heissaker. Hjelpemidler er plasskrevende, og det er derfor viktig å vurdere om det er plass nok for montering (se utrednings- og måleskjemaer på side 19 og 21). Ved bygningsmessige endringer er det også viktig at det planlegges løsninger som er realistisk gjennomførbare i forhold til brukerens økonomi. Kommunens økonomiske rådgiver/sosialkontoret kan være en samarbeidspartner i forhold til dette. side 9

Vurdere bruk av rampe og/eller mulighet for oppfylling for å heve bakkenivå som alternativ til løfteplattform. Er terrenget rundt inngangspartiet flatt? Skråner det? Nærhet til mulige hindringer etc. Huskeliste: Adkomst til egen bolig fra bakkeplan Vurdere alternative innganger for plassering av rampe/løfteplattform (for eksempel tilrettelegging av terrasseinngang, bytte ut vindu med dør og lignende) Hvis løfteplattform, vurdér adkomst til løfteplattform med tanke på av-og påstigning (for eksempel om det er manøvreringsplass for rullestol) Skjerming av vær og vind (snø, takrasfare osv) Spesielle krav til betjening av brytere etc. Alternativ rømningsvei ved brann (huseiers ansvar) Er det korrekt strømtilførsel? (en-fase eller tre-fase?). Ved planlegging av løfteplattform i sjakt inne/ute bør det, i tillegg til helsefaglig/teknisk kompetanse fra kommunen og arkitektbistand, søkes bistand fra hjelpemiddelsentralen. Kledning/isolering av sjakt for utendørs bruk og kledning av sjakt for innendørs bruk dekkes ikke gjennom lov om folketrygd og medfører i tillegg en del bygningsmessige endringer som bør avklares for brukeren underveis. Huskeliste: Ved planlegging av trappeheis Er det plass for montering av heis? Heis og skinneføring tar stor plass i trappa. Brukers forflytningsevne i forhold til bruk av trappeheis? Mestrer bruker forflytning fra rullestol til/fra seteheis? Er det for eksempel plass til rullestol ved heisen? Er rommene som ønskes nådd med heisen tilrettelagt for bruker (bad, soverom etc)? Er det hindringer i nærheten av trappen (vinduer, skap, ovn, dør osv)? Er trappeheis en hensiktsmessig løsning i forhold til progresjon av sykdom? Ved behov for trappeheis for rullestol er det spesielt viktig å vurdere trappens bredde og plass for landing av heis og plass for på/ avkjøring for rullestol. Er bruker selvhjulpen på, i, av heis? Er det korrekt strømtilførsel (en-fase eller tre-fase)? side 10

Forslag til løsningsalternativer Arkitektbistand Eldre og funksjonshemmede kan få 15 timer prosjektering for utbedring/nybygg. Det søkes på eget søknadsskjema gjennom husbanken. Presiser kostnadsramme og krav. Kartlegging og forslag til løsningsmuligheter utføres av kommunen i samarbeid med bruker og eventuell familie. Aktuelle samarbeidspartnere er ergoterapeut, fysioterapeut, teknisk etat, vaktmester og eventuelt med bistand fra hjelpemiddelsentral. Arkitekt kan ved behov benyttes her. For at arkitekt skal kunne planlegge realistiske løsninger i forhold til brukerens økonomi, må kostnadsrammer og brukerens funksjonelle behov presiseres. Det er også viktig for arkitekt å få kjennskap til bygningsmessige krav til hjelpemidler som skal inn i boligen. Befaring i eksisterende bolig Vurdere muligheter/begrensninger bolig/tomt. Hva er alternativene: Ominnredning av bolig, utbedring, påbygging, tekniske hjelpemidler, ny bolig? Her kan det være nyttig for førstelinjetjenesten å ha tegninger av huset (planløsning, konstruksjon etc), strømtilførsel i sikringsskap. Hjelpemiddelsentralen kan ved behov nyttes her (jf Henvisningsskjema for hjelp til utredning og utprøving på s. 17). Her bør det også komme frem hvilken kompetanse kommunen trenger, for eksempel om det er i forhold til behovsvurdering eller om det er teknisk kompetanse. Finansiering Ta en vurdering av brukerens økonomi. Hvilke muligheter har brukeren for tilskudd og/eller lån, egenkapital etc.? Bygningsmessige endringer Sjekk mulighetene for egenfinansiering og/eller tilskudd fra Husbanken/ kommune og/eller lån fra Husbanken/kommune/privat bank. Det bør også sjekkes om brukerens forsikringer har ordninger som dekker bygningsmessige endringer. Husbanken har utarbeidet brosjyrer med informasjon om sine låne- og tilskuddsordninger ved tilpasning av eksisterende bolig, kjøp av ny bolig og nybygg. Hjelpemidler Selve hjelpemidlet og montering av dette er folketrygdens ansvar (folketrygdloven 10-6 og 10-7). Byggtekniske tilpasninger som for eksempel fundamentering, flytting av vegg og utvidelse av døråpning dekkes ikke gjennom folketrygden. Bygningsmessige og økonomiske forhold skal avklares før løsning blir valgt. Brukeren skal i tidlig fase bli orientert om hva som dekkes av folketrygden, hva som dekkes av Husbanken/kommune og hva brukeren selv må dekke. Det er viktig at brukeren er innforstått med alternative løsninger, konsekvenser og om eventuelle kostnader som brukeren må påkoste selv. Her kan det være nødvendig å innhente side 11

grovt, ikke bindende kostnadsoverslag fra håndverker for å få en oversikt over mulige kostnader. Her vil det også være viktig for kommunens fagpersoner å vite hvilke konsekvenser ulike type hjelpemidler vil få i forhold til bygningsmessige endringer i boligen. Hvis annen person enn brukeren er eier må tillatelser for bygningsmessige endringer og/eller montering av hjelpemidler innhentes. Valg av løsningsalternativ Oppsummering og konklusjon ut fra kartlagte opplysninger må dokumenteres. Hjelpemiddelsentralen bør kontaktes i kompliserte saker når hjelpemidler er en del av løsningen. Arkitekt bør kobles inn ved store bygningsmessige endringer. Her er det viktig å tenke enklest mulig løsning som løser den enkeltes og familiens behov for en brukbar bolig. Deretter må det utarbeides detaljerte beskrivelser/plantegninger for berørte rom inne, adkomst og uteområde som kan brukes som grunnlag for å innhente pristilbud. Det er viktig å være konkret og presis i beskrivelsen av arbeidet som skal gjennomføres for at det skal danne et godt grunnlag for kravspesifikasjon til leverandører/håndverkere. Standardkontrakter kan være nyttig mal og kan fåes ved henvendelse til Norges Byggstandardiseringsråd eller store bokhandlere. Brukeren er byggherre 1. Dersom brukeren ikke kan ta dette ansvaret må annen person engasjeres. Aktuelle fagpersoner å samarbeide med vil være arkitekt/ergoterapeut/andre. Aksept for løsning Når trappeheis eller vertikalløftende heis er løsning eller del av løsning: - Eierforhold må sjekkes (hvis eier er annen person enn brukeren må tillatelse for montering innhentes) - Eventuell heis og skinneføring tar stor plass. Det er viktig at brukeren, familie og huseier har forstått konsekvensen av å montere heis (bygningsmessige forhold, utseendemessig, fremkommelighet i trapp og sikkerhet mot klemfare for barn). - Montering av heis kan ofte medføre utgifter til forarbeid/grunnarbeid eller ombygging som ikke dekkes gjennom folketrygden. Det er viktig at brukeren/familien har forstått dette og kjenner til de økonomiske konsekvenser. - Det må sjekkes hva som dekkes/ikke dekkes av folketrygden ved demontering av hjelpemidlet. Ulike søknader og hvor de sendes 1 Se fotnote side 7 Husbankens ordninger Alle husbanksøknader sendes kommunens boligkontor/eventuelt teknisk etat ut fra hvilken organisering kommunen har. Kommunen har ansvar for å kanalisere søknader videre til rette instans. Når det søkes side 12

tilskudd via Husbanken bør det følge med en funksjonsvurdering/ anbefaling fra fagperson i kommunen for å belyse nødvendigheten av større boligendringer/nybygg. Privat finansiering Privat bank/forsikringsselskap Tillatelser og varsling Teknisk etat, naboer, huseier, borettslag. - Endringstillatelse (annens eiendom): Sendes kommune/bygårdeier. Godkjenning for montering av hjelpemidler kan legges ved her (se vedlagte eksempel på side 23).Denne godkjenningen skal vedlegges søknad til hjelpemiddelsentralen. - Byggetillatelse: Sendes teknisk etat. - Nabovarsel : Underskrives av gjenboere/naboer. Legges ved søknad om byggetillatelse. Nødvendig ved planlegging av sjaktheis. Tekniske hjelpemidler Det er brukeren som søker om hjelpemidlet. Søknad begrunnes av kommunal formidler (ergoterapeut, fysioterapeut) og sendes hjelpemiddelsentralen som fatter vedtak. Opplysninger som skal være vedlagt søknad om hjelpemidler: Søknad skal begrunnes i forhold til valgt løsning. I tillegg vedlegges: Utredningsskjema og målskjema (se vedlagte eksempler på side 19 og 21) som danner grunnlag for hjelpemiddelsentralen til å velge løsning/leverandør som foretar oppmåling/ utarbeider pristilbud. Skisse med mål av området med adkomstproblemer bør være med. I tillegg er bilder av området med adkomstproblemene en god hjelp for hjelpemiddelsentralen ved vurdering av hvilke hjelpemidler som egner seg best. Godkjenning/tillatelse for montering av hjelpemidlet fra huseier, når brukeren ikke er huseier. Eventuelle bygningsmessige endringer/ kostnader må være avklart med bruker på dette tidspunkt. Byggesaksgebyr Heisleverandøren ordner med søknad om installasjon av heis til kommunen (byggesakskontoret) når det er nødvendig med sjaktheis inne/ ute og heis i fellesareal. Byggesaksgebyr belastes byggherre 1. Samarbeid om utredning før søknad Når det er behov for hjelp i utredningsfasen før søknad, skal hjelpemiddelsentralen kunne bistå kommune og bruker, jmf nasjonal standard for ambulant virksomhet. Forespørsel om faglig bistand skal være skriftlig, eventuelt på eget henvisningsskjema (se vedlagte eksempel på side 19). Behovskartlegging skal være gjennomført på forhånd og problemstillingen skal være spesifisert fra kommunen. 1 Se fotnote side 7 side 13

Når søknaden kommer til hjelpemiddelsentralen De som jobber med vedtak sjekker at alle nødvendige skjema og opplysninger er vedlagt søknaden. Ved manglende dokumentasjon må disse opplysningene innhentes. Søknader der det er behov for ytterligere utredning, bør utredes tverrfaglig før vedtaksbehandling. Slike saker bør først gå til vedtak for avklaring av inngangsvilkår før videre utredning hos formidler og tekniker. Utredning kan eventuelt gjøres pr. telefon eller det kan være aktuelt med hjemmebesøk, jmf nasjonal standard for ambulant virksomhet. På hjemmebesøk avklares i størst mulig grad hvilke løsning/ hjelpemiddel som er aktuelt. Når saken er tilstrekkelig opplyst og ferdig utredet, fattes vedtak. Hjelpemiddelsentralen bør i vedtaket informere om hva som er folketrygdens ansvar og hva som faller utenom, både ved montering og demontering av hjelpemidlet. Innhenting av pristilbud og bestilling av hjelpemidlet Når det er klart hvilken løsning/hjelpemiddel brukeren skal ha, skrives arbeidsordre til innkjøp som innhenter tilbud fra aktuell leverandør (Rosa Katalog kan være til hjelp her). Hjelpemiddelsentralen skal ha rutiner i forhold til å sjekke om det aktuelle hjelpemidlet finnes på lager fra eget eller annet fylke (gjenbruk) eller om det skal bestilles ny heis. Pristilbud og løsningsforslag Heisleverandør foretar nødvendige oppmålinger hos brukeren og utarbeider pristilbud på bestilling fra hjelpemiddelsentralen. Forventet leveringstid bør angis i pristilbudet. Heisleverandør avtaler tidspunkt for oppmåling med brukeren og kommunal formidler (ergoterapeut eller fysioterapeut). Kostnader som brukeren må besørge finansiering av (som ikke dekkes av folketrygden) spesifiseres i eget pristilbud. Bestilling I komplekse boligsaker bør hjelpemiddelsentralen kontakte kommunal formidler for endelig avklaring med brukeren, før bestilling til leverandør iverksettes. Dette må gjøres i saker der for eksempel brukeren har behov for å bearbeide denne type løsning på sine forflytningsproblemer, der prognose tilsier det eller der manglende finansiering av bygningsmessige endringer kan gjøre valgte løsning uaktuell. Ellers gjelder samme innkjøpsrutiner for heis som for andre produktområder. side 14

Montering av hjelpemidler Når det er nødvendig med bygningsmessige tilpasninger for å kunne montere hjelpemidlet, må disse være utført før hjelpemidlet leveres. Byggherre er ansvarlig for å koordinere eventuelle bygningsmessige endringer (snekker) og fremføring av strøm (elektriker) i forbindelse med montering av heis. Når brukeren ikke kan ivareta dette, må det oppnevnes en ansvarlig person som bistår brukeren i forhold til ansvaret som byggherre. Levering av varer Leverandør har ansvar for å levere hjelpemidlet til avtalt tid, kvalitet og pris (jmf. Rammeavtalen/Rosa Katalog). Leverandør skal bekrefte ordren og rapportere til hjelpemiddelsentralen om endringer i forhold til bestilling og bekreftelse. Montering og overlevering til bruker Leverandør skal så raskt som mulig informere brukeren og kommunal formidler (ergoterapeut/fysioterapeut) om forventet leveringstidspunkt. Kommunal formidler skal varsles i god tid før montering, slik at hun/han kan delta på overlevering av heis og få nødvendig opplæring i den aktuelle heisen. Brukeren skal ha instruksjon i bruk av heisen ved overlevering og prøve den før den settes i drift. Ved overlevering er det viktig at det vurderes om hjelpemidlet virkelig løser brukerens problem og om det trengs ytterligere opplæring eller tilpasning. Det skal følge med en bruksanvisning på norsk. Kommunal formidler vil være ansvarlig for opplæring i bruk av heisen utover dette. Ved installering av sjaktheis skal heiskontrollen godkjenne heisen før den settes i drift. Reparasjon og vedlikehold Reparasjon Brukeren skal ha både muntlig og skriftlig informasjon om hvor og til hvem han/hun skal henvende seg dersom det er behov for service eller reparasjoner. Reparasjon på trappeheis og løfteplattform skal skje innen syv dager i henhold til hjelpemiddelsentralens retningslinjer. Lov om helsetjenester gir kommunene et helhetlig ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer. Ansvaret omfatter også en beredskap for bruker når heisen stopper, slik at bruker får nødvendig hjelp i påvente av at reparasjon blir utført. Akutt reparasjon gis i de tilfeller hvor brukeren ikke kan fungere uten dette spesielle hjelpemidlet, og når det fører til urimelig store konsekvenser for brukeren å vente for å få det reparert (jmf. Nasjonal standard for reparasjon av hjelpemidler ved akutt behov). Årskontroll (ettersyn) Garantitiden for trappeheis/løfteplattform er to år (dette gjelder ikke ettersynsavtalen andre året). Det er pålagt å gjennomføre ettersyn (kontroll) med disse produktene én gang i året. Hjelpemiddelsentralen koordinerer dette med leverandørene av de ulike produktene som utfører denne kontrollen. side 15

Demontering og gjenbruk Demontering Når hjelpemiddelsentralen får inn melding om at behov for heis er opphørt, bestilles demontering fra leverandør. Heisen registreres inn fra brukeren til hjelpemiddelsentralen (klargjøring). Når behovet opphører dekker folketrygden demontering av lånt utstyr og montering av tidligere demontert utstyr. Folketrygden dekker også tetting av hull og flikking av sår. Oppussing utover sårsted dekkes ikke. Lagring Heis som egner seg for gjenbruk legges på lager hos leverandør hvis ikke annet er avtalt. Leverandør skal så raskt som mulig gi informasjon om at heisen er demontert og lagret slik at hjelpemiddelsentralen kan registrere den på sitt heislager. Forslag til kassasjon Dersom en heis blir foreslått kassert (alder, skade, mange reparasjoner) av leverandør, skal denne så raskt som mulig skriftlig informere hjelpemiddelsentralen (kassaksjonsutvalget) slik at kassering kan vurderes. Leverandørens anbefaling om kassering skal inneholde heisens identitet og en teknisk begrunnelse på hvorfor utstyret bør utrangeres. Gjenbruk Ved bestilling av heis til ny bruker skal hjelpemiddelsentralen undersøke om det finnes tilgjengelige heiser på heislager fra eget/andre fylker. Leverandøren skal så raskt som mulig gi melding til hjelpemiddelsentralen dersom en heis fra dette fylket brukes i et annet fylke. Heis som gjenbrukes skal registreres som utlånt på bruker i eget fylke eller som overført til annen sentral. Hjelpemiddelsentralen som mottar heisen skal registrere heisen som utlevert til bruker i eget fylke. side 16

Skjema 01 Henvisningsskjema for hjelp til utredning og utprøving Hjelpemiddelsentralen i BRUKER Brukers navn:... F.nr. (11 siffer):... Adresse:... Telefon:... Postnr/sted:... Kommune:... Leveringsadr:... FORMIDLER Formidlers underskrift:... Stilling:... Arbeidssted:... Dato:... Treffes enklest (dag/kl):... Telefon:... Telefax:... OMRÅDE Henvisningen gjelder: Syn Hørsel Forflytning Barn Bolig Arbeid Kommunikasjon Sendes henvisningen sammen med søknadsskjema: Ja Nei HJELPEMIDLER Hjelpemidler som det ønskes hjelp til å vurdere og prøve ut: Hjelpemiddelnr. Beskrivelse Antall Leverandør BRUKERS BEHOV Hvilke behov ønskes løst, aktiviteter, bruksområde og målsetting med hjelpemidlene: BRUKERS FUNKSJON Funksjonsbeskrivelse, diagnose, medisinske opplysninger, progresjon: side 17

Skjema 01 Henvisningsskjema for hjelp til utredning og utprøving - side 2 Dato: Brukers navn: Født: FAGLIG BISTAND Hva ønskes det hjelp til fra Hjelpemiddelsentralen: ANDRE TILTAK Hvilke tiltak er prøvd for å løse problemet, og hvilke andre tiltak er aktuelle: Skjemaet gir en oversikt over iverksatte tiltak og målsetting ved behov for faglig assistanse fra Hjelpemiddelsentralen i en brukersak. Skal brukes i tilfeller der det er ønske om hjelp til vurdering eller utprøving på sentralen og ved hjemmebesøk. Vedlegges ferdig utfylt søknad når det er snakk om utprøving og anskaffelse av nye hjelpemidler. UNDERSKRIFT Ved faglig bistand til utredning og utprøving hos Hjelpemiddelsentralen, samarbeides det ofte med andre offentlige institusjoner som har kunnskaper på det aktuelle området, og firma som leverer hjelpemidler. Jeg bekrefter herved at det som står i henvisningsskjemaet er i tråd med mine ønsker. Brukers underskrift og dato:... FOR HMS: Brukernr:... Hjm.nr:... Merke:... Mottatt dato:... Reg. dato:... Sign:... Kommentarer: side 18

Skjema 02 Utredningsskjema for rampe, løfteplattformer, heiser og takheiser Hjelpemiddelsentralen i BRUKER Brukers navn:... F.nr. (11 siffer):... Adresse:... Telefon:... Postnr/sted:... Kommune:... Leveringsadr:... FORMIDLER Formidlers underskrift:... Stilling:... Arbeidssted:... Dato:... Treffes enklest (dag/kl):... Telefon:... Telefax:... BRUKERS BEHOV Løfteplattform Rampe Høyde fra bakkenivå til inngangsparti:...cm Trappeheis m/sete Trappeheis for rullestol NB! Måleskjema 03 må fylles ut og legges ved Sjaktheis Takheis NB! Legg ved skisse/bilder over rom og heisplassering Hjelpemidler brukeren har som angår valg av utstyr:... Hvilke rom er tilgjengelige i dag:... Hvilke rom ønskes tilgjengelig med heis:... Hvem får ansvar for renhold, vedlikehold (bl.a. snømåking):... BRUKERS FUNKSJON Funksjonsnivå, diagnose, progresjon, medisinske opplysninger, funksjon i armer og ben, sittestilling, stabilitet: Hvilken utredning er gjort?... BOFORHOLD Bor alene Bor sammen med:... Enebolig Rekkehus En boligflate Flere boligflater Leilighet, etg... Eier boligen selv Borettslag/kommunal bolig/sameie Eier boligen sammen med andre. Hvem?... Eier ikke boligen selv. Eier:... Ved bolig i borettslag, kommunal bolig, leie eller sameie må det vedlegges tillatelse fra styret, utleier, medeier. FOR HMS: Brukernr:... Mottatt dato:... Sign:... Reg.dato.:... Sign:... side 19

Skjema 02 Utredningsskjema for rampe, løfteplattformer, heiser og takheiser- side 2 Utredningsskjema Ved behov for sjaktheiser, trappeheiser, løfteplattformer, ramper og takheiser skal skjemaet utfylles og sendes til Hjelpemiddelsentralen sammen med søknad. Dette må gjøres av kommunal formidler med kompetanse på medisinsk funksjonsvurdering, f.eks.ergoterapeut, fysioterapeut eller boligrådgivningsutvalg. Det er en fordel at kommunalt personell med kunnskap om bygningsmessige forhold deltar i utredningen av heis- og løfteplattformsaker. Personell fra Hjelpemiddelsentralen vil kunne bistå kommunen etter nærmere avtale. Vurdering av brukers behov - Ta utgangspunkt i personens funksjonshemming. - Vurder prognose og hvor akutt problemet er. Heis/rampeløsninger tar lang tid. - Vurder kostnad i forhold til nytte. - Andre tiltak skal være vurdert, hvor realistisk er tiltaket i forhold til pleietiltak, ombygging, flytting til annen bolig eller institusjon. Vurdering av boligen For bevegelseshemmede er det alltid enklest med bolig på en flate, vurder flytting eller boligendring før heisløsning. Vurder om rom som skal benyttes blir tilgjengelig og hensiktsmessig for rullestolbruker når det installeres heis, både i første og andre etasje. Vurder om det er plass nok for montering. Informasjon til bruker og eier Sjekk eierforhold. Heis, skinneføringer og ramper tar stor plass. Vær sikker på at søker, huseier og familie har forstått konsekvensen av installasjonene. Benytt bilder, brosjyrer og tegninger. Video kan lånes fra Hjelpemiddelsentralen på noen løsninger. Søknad med vedlegg Bruker og kommunal formidler sender søknad til Hjelpemiddelsentralen sammen med utredningsskjemaet og nødvendige tillatelser. Måleskjema for seteheiser og rullestolheiser i trapp Når det gjelder seteheiser og rullestolheiser i trapp skal måleskjema vedlegges søknaden i tillegg til utredningsskjemaet. Vedtak og innhenting av tilbud Hjelpemiddelsentralen vedtaksbehandler søknaden og innhenter tilbud fra aktuelle heis- og rampeleverandører. Kopi av vedtak og anbefalt løsning sendes til kommunal formidler. Endelig avklaring med bruker I komplekse saker bør den anbefalte løsningen avklares med bruker før den settes i bestilling. Bestilling og montering Når all nødvendig dokumentasjon er skaffet og vedtak er fattet, vil Hjelpemiddelsentralen sette heisen i bestilling. Leverandør vil informere bruker og kommunal formidler om tidspunkt for montering. side 20

Skjema 03 Måleskjema for seteheiser og rullestolheiser i trapp Hjelpemiddelsentralen i BRUKER Brukers navn:... F.nr. (11 siffer):... Adresse:... Telefon:... Postnr/sted:... Kommune:... FORMIDLER Formidlers underskrift:... Stilling:... Arbeidssted:... Dato:... PLASSERING Inne Ute Privat Bolig Utleiebolig Oppgang i blokk Kryss av for type trapp (tilnærmet): Kryss av for ønsket skinneavslutning: Dersom skinnen på nedre plan kommer ut i en passasje eller foran en dør (se illustrasjonen til høyre), kan den leveres med oppsvingbar nedre del, manuell eller motorisert. Er det behov for det? Nei Ja manuell Ja, elektrisk MÅL Skriv inn mål som angitt på illustrasjonen på baksiden av skjemaet: 1 Minste trappebredde... cm 2 Høyde mellom etasjene, gulv til gulv... cm 3 Fri avstand/veggplass oppe... cm 4 Fri avstand/veggplass nede... cm 5 Minste frie høyde fra trappetrinn til etasjeutspring (gesims)... cm 6 Lag egen skisse over trappen på baksiden, og angi ytterløpets (vanligvis veggsidens) lengde... cm Antall trinn i trappa... Tilgjengelig strømuttak i bolig: 1-fas 3-fas På hvilken side bør heisen monteres (sett nedenfra): Langs trappens ytterløp (vanligvis veggside) Langs trappens innerløp (vanligvis rekkverkside) Er det hindringer i nærheten av trappen (sikringsskap, vinduer, ovn o.l.)? Ja Nei Hvis ja, hvilken?... Brukers totalmål i sittende (fra kneskål til bakerst på baken):... Brukers totalmål i sittende (fra sete til hodetopp):... UTSTYR Standardutstyr på heis: Kjøretablå montert på hø. armlen (seteheis) eller på plattform. Hentetablå montert på vegg oppe eller nede. Betjening av heis skjer med knappen påholden. Nødstoppknapp. Ryggstøtte, sete, to oppfellbare armlener, fotbrett og to-punkts sikkerhetsbelte (seteheis). Nødvendig utstyr i tillegg: Fotbelte Tre-punkts sikkerhetsbelte Svingbart sete Ledsagerkontroll Kjøretablå på venstra armlen Jøy-stick (kjørespak) Annet: side 21

Skjema 03 Måleskjema for seteheiser og rullestolheiser i trapp - side 2 Dato: Brukers navn: Født: ILLUSTRASJON Finn målene som er angitt på tegningen, og før dem inn i skjemaet under Mål på første side SKISSE Tegn en egen skisse av trappen, og angi trappens lengde i ytterløp (vanligvis veggside, illustrasjonen pkt 6). Tegn også inn planløsning oppe og nede i forbindelse med trappen med eksakte mål. Legg ved eventuelle bilder side 22

Skjema 04 Godkjenning vedrørende montering av trygdefinansiert utstyr Hjelpemiddelsentralen i Boligform: Kommunal bolig Leieboer Borettslag Sameie Undertegnede godkjenner herved montering hos Navn... Adresse... Huseier... Navn og telefonnr. til vaktmester... Utstyr som skal monteres:............ Hjelpemidlene er folketrygdens eiendom og lånes ut av hjelpemiddelsentralen. Hvis utstyret ikke lenger er i bruk, skal det leveres tilbake til hjelpemiddelsentralen. Montering av hjelpemidler dekkes av folketrygden. Det samme gjelder demontering av vanlig utstyr som hjelpemidlet skal erstatte og helt nødvendige tilpasninger ved oppmontering. Bygningsmessige endringer, som for eksempel utvidelse av dørbredde eller andre større inngrep i tak, vegger og gulv for å sette inn forsterkninger, endre avløp eller innlegging av strøm, dekkes ikke. Når behovet opphører dekker folketrygden demontering av lånt utstyr. Ved demontering av trappeheiser, takløftere og lignende skal hull i vegger og tak, på gulv og i trapper tettes og eventuelt males/tapetseres. Det vil si at tetting av hull/flikking av sår er begrenset til sårsted. Det er en forutsetning at rett maling eller tapet kan skaffes. Folketrygden dekker ikke oppussing av områder eller rommet ut over sårstedet. Etter demontering av hjelpemidler vil folketrygden også dekke tilbakemontering av nødvendig ordinært utstyr i boligen. Det er en forutsetning at bruker/eier tar vare på det ordinære utstyret som skal settes på plass igjen etter demontering av hjelpemidlene. Dette kan være trapper, gelender, biter av vegg til vegg tepper, lister, låsekasser i dører, toalett, vask og lignende. Folketrygden dekker ikke nykjøp av slikt utstyr. Sted og dato......... Huseiers/styrets underskrift Søkers underskrift side 23

Adresser Hjelpemiddelsentralen i Akershus Postboks 34, 2011 Strømmen Telefon: 64 84 11 00 Faks: 64 84 11 01 Teksttelefon: 64 84 11 04 Hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder Postboks 1853 Stoa, 4858 Arendal Telefon: 37 00 43 00 Faks: 37 00 43 01 Teksttelefon: 37 00 43 99 Hjelpemiddelsentralen i Buskerud Postboks 3513, 3007 Drammen Telefon: 32 21 85 00 Faks: 32 21 85 10 Teksttelefon: 32 21 85 11 Hjelpemiddelsentralen i Finnmark 9712 Lakselv Telefon: 78 46 02 00 Faks: 78 46 13 31 Teksttelefon: 78 46 22 07 Hjelpemiddelsentralen i Hedmark Kirkevn. 74, 2418 Elverum Telefon: 62 43 56 00 Faks: 62 43 56 01 Teksttelefon: 62 43 56 02 Hjelpemiddelsentralen i Hordaland Postboks 121 Kokstad, 5863 Bergen Telefon: 55 52 67 00 Faks: 55 52 67 01 Teksttelefon: 55 52 67 02 Hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal Postboks 7055 Spjelkavik, 6022 Ålesund Telefon: 70 17 22 00 Faks: 70 17 22 01 Teksttelefon: 70 17 22 09 Hjelpemiddelsentralen i Nordland Postboks 459, 8041 Bodø Telefon: 75 50 36 00 Faks: 75 50 36 50 Teksttelefon: 75 50 36 60 Billedtelefon: 75 50 36 49 Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag Kirkegata 2C, 7600 Levanger Telefon: 74 08 38 00 Faks: 74 08 38 01 Teksttelefon: 74 08 38 45 Hjelpemiddelsentralen i Oppland Helgerudveien 49, 2816 Gjøvik Telefon: 61 13 08 00 Faks: 61 13 08 40 Teksttelefon: 61 13 08 45 Hjelpemiddelsentralen i Oslo Postboks 324 Alnabru, 0614 Oslo Telefon: 23 40 17 00 Faks: 23 40 17 01 Teksttelefon: 22 09 96 58 Hjelpemiddelsentralen i Rogaland Postboks 260 Forus, 4067 Stavanger Telefon: 51 63 99 00 Faks: 51 63 99 90 Teksttelefon: 51 63 99 99 Hjelpemiddelsentralen i Sogn og Fjordane Steinavegen 12, 6800 Førde Telefon: 57 83 05 00 Faks: 57 83 05 01 Teksttelefon: 57 83 05 02 Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag 7488 Trondheim Telefon: 73 84 86 00 Faks: 73 84 86 01 Teksttelefon: 73 84 86 11 Billedtelefon: 73 84 86 03 Hjelpemiddelsentralen i Telemark Postboks 2861 Kjørbekk, 3702 Skien Telefon: 35 91 31 00 Faks: 35 91 31 01 Teksttelefon: 35 91 31 36 Hjelpemiddelsentralen i Troms Stakkevollvn. 49-51, 9293 Tromsø Telefon: 77 66 33 00 Faks: 77 66 33 01 Teksttelefon: 77 66 33 02 Hjelpemiddelsentralen i Vest-Agder Serviceboks 622, 4606 Kristiansand Telefon: 38 12 18 00 Faks: 38 12 18 01 Teksttelefon: 38 12 18 98 Hjelpemiddelsentralen i Vestfold Heimdalsvingen 1, 3117 Tønsberg Telefon: 33 30 75 00 Faks: 33 30 75 01 Teksttelefon: 33 30 75 03 Hjelpemiddelsentralen i Østfold Postboks 574, 1703 Sarpsborg Telefon: 69 97 10 00 Faks: 69 97 10 01 side 24

Henvisninger Rikstrygdeverket www.trygdeetaten.no Nasjonale standarder for hjelpemiddelsentralene: - Ambulant virksomhet (RTV 2000, revidert 2001) - Utprøving av hjelpemidler (RTV 2000, revidert 2001) - Reparasjon av hjelpemidler ved akutt behov (RTV 2000, revidert 2001) - Sortimentsarbeid ved hjelpemiddelsentralene (RTV 2000, revidert 2001) - Opplæring av førstelinjetjenesten (RTV 2000, revidert 2001) - Kommuneavtalen (RTV 2000) Ansvars-og arbeidsdeling mellom hjelpemiddelsentralene og leverandører av tekniske hjelpemidler. Hjelpemiddelformidling en del av et større system Produkt- og prisoversikter: - Kjøreramper - Løfteplattformer/trappeheiser Norges Handikapforbund www.nhf.no Pb. 9217 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 22 17 02 55 Adkomst til bolig Bolig for barn med funksjonshemning Boligpolitikken mot år 2010 Grunnelementer i planlegging for rullestolsbrukere Inspirasjon. Universell utforming en utfordring Kommunal boligpolitikk. Universell utforming av boliger og uteområder Ny bolig? Livsløpsboligen Tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede Tilgjengelige uteområder kommunal planlegging og fysisk utforming Universell utforming i praksis Unge på boligmarkedet Veien mot ny bolig en veileder for brukere og fagfolk Husbanken www.husbanken.no Informasjonstelefon: 815 33 370 Diverse brosjyrer om låne- og tilskuddsordninger Retningslinjer på boligtilskudd fra Husbanken til tilpasning av bolig Retningslinjer for prosjekteringstilskudd fra Husbanken God bolig God utbedring side 25

Husbanken...forts Gode boligområder Trinnfri adkomst. Gode eksempler på ombygginger Husbankens livsløpsstandard Norges byggforskningsinstitutt www.byggforsk.no Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo, telefon 22 96 55 00 Byggforskserien med planløsningsblad omgivelser/bolig/ hjelpemidler Temahefte bolig og tjenester for funksjonshemmede Norges Byggstandardiseringsråd www.nbr.no Forskningsveien 3, 0314 Oslo, telefon 22 96 59 50 Standardkontrakter ved utbedringer/tilbygg: - Lov om håndverkstjenester. Avtaleformular NBR 3501 og NBR 3502 Statens byggtekniske etat www.be.no Telefon 22 47 56 00 Byggenormserien 14.100 1-1999 Lov 1985-06-14 nr 77: Plan- og bygningslov Sosial og Helsedirektoratet, avd. levekår, DELTA-senteret Postboks 8054 Dep., 0031 Oslo, telefon 24 16 30 00 Besøksadresse: Keysersgt. 13 Trygdefinansierte heisløsninger i private hjem, finnes på www.delta.oslo.no Veileder i smarthusteknologi Tilgjengelighetsmaler Annet Fra bruker til borger. NOU 2001:22 Boligmarkedene og boligpolitikken. NOU 2002:2 Forskrift om habilitering og rehabilitering. Juni 2001 Forskrift om individuelle planer. Juni 2001 Forskrift om hjelpemiddelsentralens virksomhet og ansvar; Sosial- og helsedepartementet 1997 side 26

Vedlegg I 2001 kom Sosial- og helsedepartementet med to nye forskrifter: forskrift om habilitering og rehabilitering, og forskrift om individuelle planer. I forskrift om habilitering og rehabilitering er det verdt å merke seg Kapittel 2: Habilitering og rehabilitering 7: Kommunen skal ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Kommunen skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering, jf forskriftens 1 og 2. Tjenester som inngår i kommunens helsetjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud. 11:Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak på grunnlag av brukerens samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra hjelpemiddelsentralen eller fra andre relevante instanser. Fra forskriften om individuelle planer er det verdt å merke seg 2: Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er å bidra til at pasienten får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har ansvaret for oppfølging av pasienten. 5: Kommunen og spesialisthelsetjenesten har plikt til å sørge for at individuell plan etter 1 utarbeides for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. 6: Denne inneholder mange punkter om hva den individuelle planen skal inneholde, blant annet. en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse. side 27

Notater side 28

Notater side 29

Notater side 30

side 31

Rikstrygdeverket Hjelpemiddelkontoret Drammensveien 60 0271 Oslo Telefon: 22 92 70 00 Telefaks: 22 92 72 75 E-post: hjelpktr@online.no side 32