Gjennomgang av samarbeidsavtaler og utveksling mellom norske og Brasilianske forsking- og høyere utdanningsinstitusjoner Utkast 4.11.2011 NorLARNet v/thomas Conradi Granli og Benedicte Bull Contents 1. Innledning... 2 2. Utvekslings- og samarbeidsavtaler... 2 3. Forskermobilitet... 4 4. Studentmobilitet... 7 4.1 Studentmobilitet til Brasil... 7 4.2 Studentmobilitet fra Brasil... 9 5. Konklusjon og utfordringer i samarbeid/mobilitet mellom Norge og Brasil... 11 1
1. Innledning Det følgende er et utkast til en gjennomgang av eksisterende samarbeid og mobilitet mellom norske og brasilianske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Informasjonen er basert på den som er tilgjengelig via ulike norske institusjoners hjemmesider, og innspill fra forskere. De viktigste kildene til informasjon som har vært brukt her er Statens lånekasse for utdanning, ulike universiteter og høyskoler, Senter for Internasjonalisering av Høyere Utdanning (SIU), Forskningsrådet, og Databasen for Høyere Utdanning (DBH). I seksjon 5 blir mer spesifikk informasjon frå Unviersitetet i Oslo gjengitt blant annet for å eksemplifisere en prosess for økt samarbeid. 2. Utvekslings- og samarbeidsavtaler Tabell 2.1 gir en oversikt over utvekslingsavtaler mellom norske og brasilianske forskingsog undervisningsinstitusjoner. Oversikten er sannsynligvis ikke uttømmende, men er basert på tilgjengelig informasjon. SIU's landrapport for Brasil fra 2009 nevner flere høyskoler som utveksler med Brasil, men på deres respektive hjemmesider er det ikke oppført avtaler med brasilianske institusjoner. På studeriutlandet.no nevnes ex.phil/ex.fac m.m. i Brasil gjennom Høgskolen i Nesna, samt div. andre tilbud av kortere varighet gjennom GOStudy, Active Education, Gateway College, og Scandinavian College of New York. Dette er dog ikke reell utveksling ettersom studentene ikke er tilknyttet institusjoner i Brasil, og studiepoengene genereres ved institusjoner i Norge. Tabell 2.2 gir en oversikt over samarbeidsavtaler mellom brasilianske og norske forskningsinstitusjoner finansierte under Latin-Amerika programmet i Norges Forskningsråd eller midler over Jordbruksavtalen (JA) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Det finnes sannsynligvis en rekke andre samarbeidsavtaler som ikke er finansierte under disse ordningene. For eksempel vil forskningssamarbeid finansiert av EU ikke komme inn her. 2
Tabell 2.1 Utvekslingsavtaler mellom norske og brasilianske universitet, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Institusjon Institutt/Fagområde:Hva gjelder avtalen (year signed) BI Fundacao Getulio Vargas - Rio de Janeiro (EBAPE) Bioforsk Universidade de São Paulo (USP), The Agricultural Miljø /landbruk Faculty (ESALQ) HiOA Universidade Federal da Bahia Pontifica Universidade Catolica do Rio Grande do Sul Utdanning HiØ Universidade Federal do Espírito Santo (UFES) Pontificia Universidade Católica do Rio de Janeiro (PUC-Rio) Sosial/Helsefag NHH Fundacao Getulio Vargas - Sao Paulo NTNU Universidade Federal do Rio de Janeiro Universidade Estadual Paulista "Julio de Mesquita Marine fag Medisin Filho" Pontifica Universidade Catolica do Rio de Janeiro Universidade de Brasilia Universidade Federal da Paraiba Universidade Estadual de Campinas Universidade Federal de Pernambuco Universidade Federal de Santa Catarina Universidade de Sao Paulo Universidade Federal do Rio Grande do Norte NUPI Pontifica Universidade Catolica do Rio de Janeiro Internasjonal politikk UiB Universidade Federal Vale do Sao Francisco Universidade Federal Fluminense Universidade Federal de Santa Catarina Universidae Federal da Grande Dourados, Mato Grosso do Sul. Botany, chemistry Earth sciences, climate Alle Universitetsmuseet UiO UiS UMB Pontifica Universidade Catolica do Rio de Janeiro Universidade de Sao Paulo Universidade do Estado de Santa Catarina Universidade Federal de Minas Gerais Universidade Federal de Ouro Preto Pontifica Universidade Catolica do Rio de Janeiro Universidade de São Paulo, the Agricultural Faculty (USP-ESALQ) 3 Sentralt/alle Sentralt/alle Litteratur, områdestudier, europeiske språk Litteratur, områdestudier, europeiske språk Litteratur, områdestudier, europeiske språk Life Sciences/ Agriculture: 1 Letter of intent (2007) 1 International academic agreement for the purpose of promoting academic cooperation in the form of exchange of students and scholars (2007) Sintef Har egen avdeling i Brasil Åpnet av Trond Giske i 2011. Kilde: Hentet fra de norske institusjonenes websider og input fra enkeltforskere
Tabell 2.1 Samarbeidsavtaler mellom brasilianske forskningsinstitusjoner og norske forskere finansierte under Latin-Amerika programmet i Norges Forskningsråd eller midler over Jordbruksavtalen (JA) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) norsk norsk Start p. leder 2009 Klingen Bioforsk Universidade de São Paulo (USP), The Agricultural Faculty (ESALQ) 2010 Braathen NIBR 2010 Braathen 2010 McNeish UMB 2010 Haugaasen UMB 2010 Linnell NINA 2010 Rønning UiT 2010 Grande NTNU 2010 Svensson SINTEF Marsteintrede 2011 t UiB 2011 Pahle UMB 2011 Pahle inst. partnere i Brasil k-avtale uformell partner 1 0 Bioforsk Plant Protection Center CEBRAP (Centro Brasileiro de Analise e Planejamento), Sao Paulo, B 1 0 Observatorio das Metropoles, PUC- SP 1 0 ISPN (Instituto Sociedade, Populacao e Natureza, Brasilia) /CSS,UnB 1 0 Deni og Kanamari Indians, COMIN, INPA Manaus/USP 0 1 o Jaguar Conservation Fund, B (og Donana Biol. Station, CSIS, Sp) 1 0 UMB Universidade Federal de Sao Paulo (UNIFESP) 1 0 o Universidade Federal de Santa Catarina (UDSC), Florianopolis (koord) 0 1 ERA Federal University of Rio de Janeiro (UFRJ) og EnergiaH, Rio 0 1 m fl E CEPPAC, Universidade de Brasilia (UnB) 0 1 seminar støtte ISPN (Instituto Sociedade, Populacao e Natureza), Brasilia 0 1 utl.stip IEB/USP (Instituto de Estudos Brasileiros), Universidade de Sao Paulo 0 1 utl.stip 2011 Øverland UIO FLACSO, Rio 1 0 (NCHR) 2011 Catellacci (UFRJ, B - Instituto de Economia) 0 0 seminar støtte 2011 Wibe/ Klingen Bioforsk Universidade de São Paulo (USP), The Agricultural Faculty (ESALQ) 1 0 Bioforsk Orgenic and Bioforsk Plant Protection Center 3. Forskermobilitet Det finnes ingen komplett oversikt over forskermobilitet mellom brasilianske og norske forskningsinstitusjoner. Det som finnes er statistikk relatert til doktorgrader avlagt av brasilianere i Norge, og deloversikter over brasilianske forskere på opphold i Norge og samarbeidsavtaler mellom norske og brasilianske forskere. 4
Tabell 3.1 viser antall doktorgrader avlagt i Norge etter doktorandens statsborgerskap ved disputastidspunkt. Den viser at det er få (i gjennomsnitt 2) brasilianere som doktorerer i Norge og det er ingen endring. Tabell 3.2 er basert på en survey utført av SIU, og antyder at av de snaut 9000 personer som var ph.d.-kandidater i 2010 ville om lag 15 gjennomføre et faglig opphold i Brasil i løpet av forskerutdanningen. Det finnes ingen totaloversikt over antall innreisende forskere fra Brasil de siste årene, men det har vært en økning på antallet som har kommet til Norge med Forskningsrådets Yggdrasil stipend, på fra 0 i 2009 til 7 i 2011 (se Fig. 6.1). Det finnes også en rekke andre stipendordninger som kan benyttes av brasilianske forskere ved opphold i Norge. Innreisende forskere i 2011-12 oppholder seg ved følgende institusjoner: NTNU: 3 (1 fysikk, 1 arkeologi, 1 bioenergi) UiO: 1 astrofysikk Sintef: 1 IT NIVA: 1 marine fag Molde University College: 1 matematikk CMI: 1 juss Oslo Universitetssykehus: 1 geriatri Tabell 3.1 Doktorgrader i Norge etter doktorandenes statsborgerskap 2000 2005 2010 Norge 566 675 858 Norden 13 34 45 Vest- og Sør-Europa 20 42 92 Øst-Europa 11 20 41 Utvalgte land: Brasil 2 2 2 India 1 4 10 Kina 4 15 20 Øvrige 30 63 116 Totalt 647 855 1184 Kilde: NIFUs doktorgradsregister. 5
Tabell 3.2 Ph.d.-kandidater ved norske institusjoner med faglig opphold i BRIKS-landene i løpet av forskerutdanningen. Estimat per 2010. Andel av alle ph.d.- Antall kandidater Brasil 15 0,2 % Russland 35 0,4 % India 25 0,3 % Kina 150 1,7 % Sør-Afrika 70 0,8 % Kilde: SIU s undersøkelse av PhD mobilitet, under utgivelse. Fig. 3.1 Innreisende forskere fra Brasil med stipend fra Yggdrasil Kilde: Forskningsrådet (OBS: Trenden er positiv men tallmaterialet svært begrenset.) Tabell 3.3 Mobilitetsstipender for PhD, Postdoktor, Seniorforsker Stipend: EMBO Erasmus Mundus-stipend Ernst Schering Foundation Doctoral Fellowhips HFSP Postdoktorstipend Kvoteordningen for studier i Norge Marie Curie Action: etableringsstipend etter mobilitetsperiode (CIG) Marie Curie Action: nettverk for forskerutdanning (ITN) Marie Curie Action: samfinansierte postdoktorstipend (COFUND) Open Society Fellowship Wenner-Gren Foundation Dissertation Fieldwork Grants Wenner-Gren Foundation International Collaborative Research Grants Wenner-Gren Foundation Post-Ph.D. Research Grants Yggdrasil-stipend til forskningsopphold i Norge Fagområde: Matematikk og naturvitenskap Div. Matematikk og naturvitenskap, medisinske fag Matematikk og naturvitenskap, medisinske fag Div. Div. Div. Div. Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap Div. 6
Kilde: Forskningsrådets stipendbase 4. Studentmobilitet 4.1 Studentmobilitet til Brasil Tabell 3.1 viser en oversikt over studenter som har fått støtte til å ta hele sin utdanning i Brasil, Russland, Kina eller Sør-Afrika (BRIKS) de aktuelle årene. Tabell 3.2 viser oversikt over norske studenter som tar utdanningen i Norge men som har fått støtte fra Statens lånekasse til studieopphold i et BRIKS-land (både kortere og lengre opphold). Disse omtales som delstudenter. Tabell 3.3. viser studenter som har gjennomført studieopphold i utlandet av minst 3 måneders varighet og der studieoppholdet er organisert gjennom utvekslingsavtale mellom norsk og utenlandsk lærested. Krav til oppholdets varighet og avtalefundament gjør at tallene her er lavere enn i tabell 3.2. Tabellene viser at Brasil er det BRIKS landet som mottar totalt sett færrest studenter fra Norge. Det er imidlertid en positiv trend når det gjelder antall norske studenter som tar deler av sin utdanning i Brasil. Når det gjelder norske studenter som tar hele sin utdanning i Brasil er trenden negativ. Av de norske delstudentene i Brasil i 2010 kommer flertallet fra Universitetet i Oslo, Norsk Teknisk og Naturvitenskapelig Universitet og Norges Handels Høyskole. Et flertall av delstudentene kommer fra matematisk/naturvitenskapelige fag (se fig. 3.2). Tabell 3.1 Gradsstudenter fra Norge i BRIKS-landene. Studieårene 2008/09 2010/11 2008/09 2009/10 2010/11 Brasil 6 5 1 Russland 9 9 10 India 4 1 0 Kina 31 20 25 Sør-Afrika 54 66 75 Kilde: Statens lånekasse for utdanning Tabell 3.2 Norske delstudenter i BRIKS-landene, studieårene 2007/08 2010/11 2008/09 2009/10 2010/11 Brasil 64 43 81 Russland 110 134 94 India 156 131 165 Kina 302 181 279 Sør-Afrika 242 278 217 Kilde: Statens lånekasse for utdanning 7
Tabell 3.3 Destinasjonsland for norske utvekslingsstudenter etter avtale og med minst tre måneders varighet. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Brasil 10 16 8 14 21 17 28 31 Russland 7 12 22 26 50 42 78 57 India 5 6 22 11 34 13 16 26 Kina 9 33 82 146 136 120 110 112 Sør-Afrika 43 92 173 182 141 145 169 169 Kilde: Tall hentet fra Databasen for Høyere Utdanning Fig. 3.1 Norske grads- og delstudenter i Brasil, basert på støtte fra lånekassen. Kilde: Lånekassen Fig. 3.2 Delstudenter i BRIKS-landene 2010/11 etter fagområde. Prosent av totalt antall studenter. Forklaring: Viser fagområde for norske delstudenter i utlandet. For Brasil er imidlertid tallene så lave (31) at det ikke skal legges for mye i dette. 8
Kilde: Lånekassen og DBH 4.2 Studentmobilitet fra Brasil Det er en positiv trend når det gjelder antall studenter som kommer fra Brasil til Norge, men det er bare Sør-Afrika som sender færre studenter til Norge enn Brasil av BRIKS landene, og avstanden til Russland og Kina er stor (se tabell 4.1). Når det gjelder utvekslingsstudenter ligger Brasil omtrent på nivå med Kina og India, men her har trenden vært varierende med en viss nedgang i antall studenter i 2011 (se tabell 4.2) Tabell 4.1. Utenlandske studenter i Norge 2003 2011. BRIKS-landene. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Russland 453 492 607 682 701 688 698 1035 1240 Kina 279 365 426 535 582 540 544 601 624 Sør-Afrika 20 30 15 15 25 26 39 35 38 Brasil 21 17 33 33 42 58 56 55 63 India 71 85 89 87 104 106 83 130 176 Forklaring: Studenter ved norske læresteder med statsborgerskap fra andre land. Kilde: Databasen for Høyere Utdanning Tabell 4.2 Utvekslingsstudenter til Norge 2003 2010. 1 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Brasil 2 5 5 6 4 14 18 14 Russland 149 96 162 137 125 143 166 199 India 3 3 0 9 6 18 8 15 Kina 58 125 36 146 99 117 120 113 Sør-Afrika 3 11 12 31 38 12 16 13 Forklaring: Studenter fra utlandet som har gjennomført studieopphold i Norge av minst 3 måneders varighet og der studieoppholdet er organisert gjennom utvekslingsavtale mellom norsk og utenlandsk lærested. Studentene i Norge i 2011 med brasiliansk statsborgerskap oppholder seg ved følgende læresteder (fakultet i parentes): UiO: 23 (HF 13, SV 5, Jus 2, Mat-nat 1, odont 1, utdann.vit 1) NTNU: 14 (Ingeniør-tekn. 6, HF 4, SV/teknologiledelse 2, andre 2) UiS: 4 (HF 3, SV 1) NHH: 4 (Ikke spesifisert) HiO: 3 (Ingerniør 2, SV 1) BI: 2 (ikke spes.) HiVolda: 2 (Hum/lærerutdanning) 11 læresteder har 1 student med brasiliansk statsborgerskap 1 Tall hentet fra DBH. 9
De brasilianske utvekslingsstudentene i 2010 oppholdt seg ved følgende læresteder: UiO: 3 NTNU: 3 NHH: 2 Misjonshøgskolen: 1 Høgskolen i Akershus: 1 UMB/ Bioforsk: 1 Av studenter med brasiliansk statsborgerskap ved norske læresteder er de aller fleste selvfinansierende men noen finansieres også gjennom norsk- eller EU finansierte prosjekter. For brasilianske studenter som vil studere i Norge finnes følgende mulige finansieringskilder: Erasmus Mundus Kvoteordninger for studier i Norge OPEC Fund for International Development Scolarship (OFID) 4.2.1 Eksempel: Utvekslingsstudenter ved UiO ILOS (HF) ved Universitetet i Oslo sendte i 2008 en egen delegasjon til Latin-Amerika. Delegasjonen besøkte flere universiteter i Brasil og opprettet bilaterale avtaler med 3 nye partnere, i tillegg til de eksisterende 2 bilaterale avtalene ved UiO sentralt. Den første gruppen studenter reiste ut i 2009. Fig. 4.1 Utvekslingsstudenter på UiO s bilaterale avtaler. 2 I løpet av 2012 vil UiO ha tatt imot studenter fra alle sine 5 samarbeidsuniversiteter. Det meldes om stor etterspørsel etter finansieringsmuligheter for brasilianske utvekslingsstudenter til Norge ved UiO s 2 Tall hentet fra UiO s egne registre. 10
samarbeidspartnere. Prosess vedrørende oppstart av et kvote/ sandwich program for utvalgte brasilianske universiteter er i gang ved SIS Senter for internasjonalisering av studier ved UiO. Etter planen skal det kunne tas inn 4 studenter fra Brasil som kvotestudenter f.o.m. høsten 2012. Nye kvotestudenter får: En personlig sjekk fra Lånekassen ved ankomst, beløpet er NOK 18.160. Sjekken kan heves enten i bank el. postkontor. Deretter NOK 6 810 direkte inn på kontoen 4 ganger /semester slik at total beløpet de får for et semester er: NOK 45.400. (de får disse mnd. utbetalingene direkte inn på norsk bank konto etter at de har fått norsk personnr./åpnet norsk bank konto fått MinID og til slutt søkt lån på lånekassens nettsider) I tillegg til 45,400 får de reisestøtte utbetalt det første semesteret, dvs. at de får litt mer hver mnd. det første semesteret: De får dekket enveis billett etter lånekassens reise satser. 5. Konklusjon og utfordringer i samarbeid/mobilitet mellom Norge og Brasil Av informasjonen over er det tallene for studentutveksling som er mest komplette. Disse viser at bade studentutveksling og forekomsten av brasilianske studenter som tar hele sin utdannelse i Norge er svært begrenset i omfang. Det er en økende trend for brasilianske studenter som kommer til Norge enten som utvekslingsstudent eller gradsstudent men omfanget er beskjedent. Når det gjelder norske studenter som tar hele sin grad i Brasil er trenden negativ og omfanget er svært beskjedent. Trenden er uklar når det gjelder norske utvekslingsstudenter som drar til Brasil; det har vært en økning det siste året men en nedgang før det. Hvis omfanget skal økes må Norge inn på listen over mulige land som blir omfattet av stipendprogrammet under Brasils Science without borders program. Dette hersker det nå usikkerhet om. En annen utfordring er langsiktig satsning på å bygge opp gode samarbeidsrelasjoner med Brasilianske universitet og forskningsinstitusjoner. Norske institusjoner må bygge opp personlige relasjoner og kan ikke utelukkende satse på formelle kontakter. Når det gjelder forskermobilitet er tallene langt mindre sikre. Her finnes sannsynligvis samarbeid som ikke er fanget opp her. Det kan likevel sies å være relativt begrenset. 11
Blant utfordringene her er å forenkle en langdrektig og komplisert prosess for å få visum for å arbeide som forsker i Brasil utover 30 dager. Det er langt mer komplisert enn å få et visum for å drive næringsvirksomhet i Brasil. Fra flere forskere som har vært konsultert i forbindelse med denne rapporten blir det uttrykt stor undring over at ikke forskningstema som ligger nær opp til Norges klima og miljøsatsning ikke er høyere prioritert også i forskningssamarbeidsøymed. Arbeid for eksempel med biodiversitetskartlegging og bærekraftig jordbruk kunne vært gjenstand for mer omfattende samarbeid enn det er nå, men gjensidig gevinst for begge land. 12